• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Arbeidslivsfag: Rokkansenteret
 

Arbeidslivsfag: Rokkansenteret

on

  • 1,628 views

Fra samling om arbeidslivsfag 5. mai 2010.

Fra samling om arbeidslivsfag 5. mai 2010.

Statistics

Views

Total Views
1,628
Views on SlideShare
1,606
Embed Views
22

Actions

Likes
0
Downloads
14
Comments
0

2 Embeds 22

http://www.udir.no 15
http://www.slideshare.net 7

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Arbeidslivsfag: Rokkansenteret Arbeidslivsfag: Rokkansenteret Presentation Transcript

    • Forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Kartlegging av forsøkets første år. Foreløpige hovedfunn Dag Arne Christensen, Anne Homme og Tor Midtbø
    • Sentrale problemstillinger • Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet? • Hva kjennetegner lærerne som underviser i faget? • Har lærerne stor frihet til å forme undervisningsopplegget på egen skole? • Har skolene kontakt med fylkeskommune og videregående skoler? • Har skolene kontakt med lokalt næringsliv/arbeidsplasser? • Hva kjennetegner elevene som har valgt arbeidslivsfag, og hva er deres erfaringer? • Hva var motivasjonen for å velge faget, og hva er elevenes opplevde utbytte?
    • Presentasjon av hovedfunn • Rammene for gjennomføring av forsøket ved den enkelte skolen • Arbeidslivsfagets utforming • Internt samarbeid • Eksternt samarbeid • Elevenes trivsel, interesse og læringsutbytte
    • Datagrunnlag • Tre hovedfaser i datainnsamlingen – Fase 1: • Innsamling av dokumentasjon fra skolene • Intervjuer med skoleledere – Fase 2: • Spørreskjema til lærerne på arbeidslivsfag • Spørreskjema til og elevene på arbeidslivsfag – Fase 3: • Besøk ved forsøksskoler • Intervjuer med lærere og elever – 15 av 16 skoler er med i kartleggingen.
    • Oppstarten • Skoler med ulike forutsetninger for å gå i gang – Skoler med fokus på praktisk undervisning • Eks: Fjell ungdomsskule søkt om forsøk med praktisk fag – Skoler som ikke var spesielt forberedt • Organisering og informasjon til elever/foreldre på ulike tidspunkt • Timeplan og lærere på plass før sommerferien i fjor eller etter skolestart • Første informasjon til elever/foreldre på våren eller høsten 2009. • Markedsføringen betydning for rekrutteringen (antall elever som har valgt faget)
    • Organisatoriske rammer • Gruppeinndeling: • Elevene har valgt blant ulike fagretninger innenfor arbeidslivsfaget • Skolen har satt sammen elevgruppene • Undervisningslokaler • Velegnede undervisningslokaler et knapt gode. • Undervisningen foregår i stor grad i skolens spesialrom: formingssal, skolekjøkken og kantine • 14 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med tilgangen på undervisningsrom, mens 11 er litt eller ikke særlig fornøyd. • Færre lærere er fornøyd med kvaliteten på undervisningsrommene. 12 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd. • Mangel på tilfredsstillende undervisningsrom?
    • • Læremidler: lærebøker, materiell og utstyr til arbeidslivsfag • Ulike tilnærminger til læremidler i faget: – Bruke det man har – Hente inn billig utstyr utenfra – Satse og bruke midler fra andre fag • 12 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med læremidlene i arbeidslivsfag, 5 er ikke særlig fornøyd • Skolelederne: faget er svært kostbart, behov for økte rammebevilgninger til kommunene. • Timeplan • Timetall: 227 årstimer over 3 år – Skolene kjører faget parallelt med annet fremmedspråk/fordypning norsk/engelsk – Elevene har alt fra 67,5 (+) minutter til 140 minutter i uka – Mest vanlig: 2 x 45 minutter, samlet eller fordelt på to dager – Doble timer: inntil storfriminutt eller ytterkant av skoledag – Fleksibilitet ved dobbelttimer eller praksis/arrangementer i faget utenom skoletid: » tar igjen andre fag i studietime » ”avspasering”
    • Utdanningsprogram i arbeidslivsfag • Restaurant og matfag: 15 skoler (av 15 som har rapportert) • Bygg og anleggsteknikk : 13 skoler • Design og håndverksfag: 13 skoler • Helse- og sosialfag: 7 skoler • Elektrofag: 6 skoler • Service og samferdsel: 6 skoler • Teknikk og industriell produksjon: 5 (6?) skoler • Naturbruk 4 skoler (nytt vår 2010) • 4 skoler har 1 gruppe i arbeidslivsfag • 7 skoler har 2 grupper: – Ved 5 skoler faste gruppe – Ved 2 skoler roterer gruppene mellom tema/utdanningsprogrammer. • 4 skoler har 3 grupper – 3 skoler faste grupper – Ved 1 skole roterer gruppene på ulike programmer
    • Undervisningen • Planlegging – Skoler/kommuner med lokale læreplaner: • Flertallet av lærerne (17 av 28) har utviklet lokal læreplan som et samarbeid mellom lærerne på skolen • Et mindretall (4 av 28) lærere har utviklet lokal læreplan som samarbeid med lærere på andre skoler – Skoler som planlegger undervisningen etter hvert: • 5 av 28 lærere bruker ingen bestemte læreplaner – Undervisningsopplegg/lokale læreplaner endres underveis – Planlegging for niende og tiende trinn i liten grad kommet i gang • Undervisningsmetoder – Periodevise undervisningsopplegg brukes mest – Praktisk arbeid er den viktigste arbeidsmetoden. – Elevene jobber i grupper eller to og to, men også aleine – Prosjektarbeid brukes i mindre grad – Samtale mellom lærer og elev er viktig, tavleundervisning brukes sjelden – ¼ av lærerne svarer at de må bruke mye tid på å få ro i klassen
    • Arbeidsfaglærerne • 45 lærere i arbeidslivsfag: 26 kvinner og 19 menn • Lærererfaring: 0 til 33 år • Rekruttert fra skolens eget personale: Kunst- og håndverklærere og lærere i mat- og helse • 29 lærere (som har svart på spørreundersøkelsen) – 9 faglærerutdanning – 2 har yrkesfaglærerutdanning – 11 har fagbrev/-mesterbrev/annen yrkesfaglig utdanning – 3 lektorer – 13 adjunkter (noen med tilleggsutdanning) – 5 allmennlærere • 4 av 10 har yrkesfaglig bakgrunn på ulike nivåer i tillegg til yrkesfaglærerne • Overlapp i lærernes kvalifikasjoner: mange av adjunktene har tilleggsutdanning eller bakgrunn fra andre yrker • Usikkerhet knyttet til videre rekruttering av lærere med kompetanse i arbeidslivsfag – lærerkrefter fra videregående skole: lærere og elever til konkrete emner arbeidslivsfag. – lærerkrefter i skolens ”randsone” (for eksempel vaktmester, skolehelsetjeneste)
    • Internt samarbeid • Skolenivå – Ledelse – lærere: • Rådgiver mest involvert i forsøket (også rektor, inspektør, avdelingsleder/trinnleder) • 6 av 10 lærere fornøyd eller svært fornøyd med hvordan skolen legger til rette for undervisningen i arbeidslivsfag • Halvparten av lærerne er fornøyd eller svært fornøyd med samarbeidet med skoleledelsen • Vel halvparten er fornøyd med samarbeidet med andre lærere på skolen (2 har ingen a-fagkolleger) – Betydning for opplevelse av samarbeid: • tid til felles planlegging • diskusjonspartnere
    • Eksternt samarbeid • Kommunen/skoleeier – Systematisk samarbeid etablert i alle kommuner - (ledelsesnivå/lærernivå) – 1/3 av lærerne er svært fornøyd eller fornøyd med samarbeidet med lærere på andre skoler (Tønsberg: koordinator for forsøket i kommunen på skolenivå) • Fylkeskommunen/videregående skole: • Alle kommunene har etablert kontakt/samarbeid med videregående skole • Samarbeid på systemnivå: Tønsberg, Fjell, Ullensaker arbeider med etablering av samarbeid om arbeidslivsfaget på systemnivå, mellom skoleeier og videregående skole/fylkeskommunen • Fylkeskommunen representert i prosjektgruppe • Konkret samarbeid om undervisning • Halvparten av lærerne (15 av 29) svarer at samarbeid eller kontakt med videregående skoler ikke er aktuelt. • Skoleledere: samarbeid med videregående skole først blir aktuelt for niende og tiende trinn på arbeidslivsfag.
    • Eksternt samarbeid (forts.) • Bedrifter – Tønsberg: kommunal prosjektgruppe arbeider for samarbeid med NIS, Næringsliv i skolen (NHO) - systemnivå – Andre skoler har etablert direkte kontakt med bedrifter/arbeidsplasser • Arbeidspraksis etablert for konkrete prosjekter • Mål å videreutvikle samarbeid som er etablert for Utdanningsvalg – 15 av 29 lærere har svart at samarbeid/kontakt med bedrift ikke er aktuelt – Skoleledere: • kontakt med bedrifter mest aktuelt for 9. og 10. trinn • problem med tilgang pga overforbruk/konkurranse med Utdanningsvalg og videregående skole
    • Hovedspørsmål • Hvem er arbeidslivsfagelevene? • Læringsutbytte – arbeidslivsfagselever vs. andre elever • Trivsel og interesse for læring blant arbeidslivsfagelevene • Skolenes betydning for elevtilfredshet
    • Datakilder • To datakilder: 1. Korte spørreskjemaer til elever og lærere - Svarprosent elever 82 (13 skoler) - Svarandel lærere 29 av 45 2. Læringsutbytte for arbeidslivsfagselevene relativt til andre elever - To skoler individdata, noe som tillater grundigere analyser. - Resterende sprikende rapportering. I hovedsak gjennomsnittstall for nasjonale prøver (skala/poengsum/snitt for de tre prøvene). - Noen rapporterer snitt for alle elever vs. arbeidslivsfagselevene, mens andre rapporterer tall for henholdsvis gutter og jenter. - For å sammenligne elever med og uten arbeidslivsfag har vi justert de rapporterte gjennomsnittstallene slik at det er blitt mulig å skille arbeidslivsfagelevene fra den totale elevmassen
    • Skolene: Elevantall og kjønnsfordeling Elever Gutter Jenter AF Gutter Jenter Skole Rothaugen 165 87 78 19 13 6 Rådalslien 142 61 81 23 13 10 Marikollen 92 46 46 23 14 9 Ågotnes 105 55 50 24 14 10 Ulveset 73 33 40 15 10 5 Fjell 162 84 78 42 33 9 Kvaløysletta 115 52 63 43 23 20 Grønnåsen 110 55 55 23 14 9 Byskogen 63 34 29 13 Sem 58 35 23 28 16 12 Kongseik 91 40 51 37 19 18 Presterød 146 72 74 18 11 7 Ringshaug 89 50 39 11 7 4 Vesong 102 62 40 29 22 7 Allergot 139 64 75 37 26 11 Nordby 132 76 56 33 23 10 Total snitt 112 57 55 26 17 10
    • Fordeling av elevene mellom arbeidslivsfagene Prosent N Bygg- og anleggsteknikk 52.9 154 Design og håndverksfag 56 163 Elektrofag 24.7 72 Helse- og sosialfag 20.9 61 Naturbruk 4.1 12 Restaurant- og matfag 57.4 167 Service og samferdsel 10.3 30 Teknikk og industriell produksjon 8.2 24
    • Tabell 4. Halvårsvurdering i matematikk, norsk og engelsk i forhold til kjønn og arbeidslivsfag. Regresjonsanalyse. Konstantledd ikke oppgitt. Absolutte t-verdier i parentes. Allergot skole Matematikk Norsk Engelsk Fravær i dager Jente* -0.12 (0.72) 0.31 (2.09) 0.11(0.69) Arbeidslivsfag** -0.50 (2.61) -0.19 (1.15) -0.54 (2.99) Forklart varians 0.05 0.06 0.08 Antall elever totalt 131 131 133 Antall Arbeidslivsfag 37 37 37 Var. *** A.fag. vs andre 27.4 vs 26.8 25.8 vs 22.0 27.3 vs 22.1 Rådalslien skole Jente* -0.06 (0.36) 0.24 (3.38) 0.39 (2.36) -1.15 (1.42) Arbeidslivsfag** -1.30 (5.97) - 1.05 (5.32) -1.21 (5.24) 0.96 (0.88) Forklart varians 0.21 0.25 0.21 0.02 Antall elever totalt 140 139 139 141 Antall Arbeidslivsfag 23 23 23 23 Var. *** A.fag. vs andre 37.0 vs 23.8 29.6 vs 19.8 21.1 vs 24.1 77.2 vs 78.7 * Jenter=1, gutter=0 ** Elever på arbeidsfag =1, andre elever =0 *** Variasjonskoeffisient: Standardavvik /Gjennomsnitt * 100
    • Tabell 7. Fagvurdering i regning AF Andre AF - gutter Andre - gutter AF - jenter Andre - jenter Skole Rothaugen* - - 17.9 36.1 15.3 32.2 Marikollen** 2.3 3.4 2.2 3.8 2.4 3.0 Ågotnes - - - - - - Ulveset ** - - 2.1 3.7 3.0 3.0 Fjell - - - - - - Kvaløysletta** 2.7 3.3 - - - - Grønnåsen - - - - - - Byskogen - - - - - - Sem - - - - - - Kongseik** 2.4 3.1 - - - - Presterød ** 2.4 3.5 2.9 3.6 2.4 3.3 Ringshaug - - - - - - Vesong * - - 21.1 30.1 18.4 28.0 Nordby ** - - 2.2 3.2 2.0 3.2 * Nasjonale prøver, poengsum ** Nasjonale prøver, skala 1-5
    • Figur 1. Trivsel på skolen og med arbeidslivsfag Trives ikke i det hele tatt Tr ives ikke noe særlig Trivsel på skolen Trives litt Trives godt Trives svært godt 0 20 40 60 80 100 Prosent Trives ikke i det hele tatt Tr ives ikke noe særlig Trivsel med arbeidslivsfag Trives litt Trives godt Trives svært godt 0 20 40 60 80 100 Prosent
    • Fig ur 2 . Intere sse for læ ring på skolen og in teresse fo r læ rin g i a rbe id slivsfag Vet ikk e/ingen oppfatning Svært lite interes sert Interess ert i å lære på s kolen N ok så lite inter es sert Nok så inter es sert s vært interessert 0 20 40 60 80 100 Pros ent Vet ikk e/ingen oppfatning Svært lite interes sert Interessert i å lære i arbeidsliv sfagene N ok så lite inter es sert Nok så inter es sert s vært interessert 0 20 40 60 80 100 Pros ent
    • Figur 3. Fornøyd med arbeidsmåten på skolen og i arbeidslivsfag Svært misfornøyd For nøyd med ar beidsmåten på skolen? Misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Fornøyd svært for nøyd 0 20 40 60 80 100 Percent Svært misfornøyd Fornøyd med arbeidsmåten i arbeidslivsfag? Misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Fornøyd svært for nøyd 0 20 40 60 80 100 Percent
    • Figur 4. Har arbeidslivsfaget gjort skolehverdagen bedre eller dårligere? Vet ikke Ikke hatt be tyd ning Dår liger e Bed re 0 20 40 60 80 100 Percent
    • Figur 5. Hvordan ville karakterene vært om skolen ikke hadde gitt anledning til å velge arbeidslivsfag Ville hatt bedre karakterer i teoretiske fag Ingen forskjell Ville hatt dårligere karakterer i teoretiske fag 0 20 40 60 80 100 Percent
    • De fem mest populære fagene for arbeidslivsfagselevene 1. Arbeidslivsfag – 67.5% 2. Kroppsøving – 61.2% 3. Musikk – 35% 4. Kunst og håndverk – 34% 5. Mat og helse – 27.3%
    • Tabell 9. Tentative flernivåmodeller: Liker arbeidslivsfag og arbeidsmåten på disse fagene. Z-verdier i parentes. Fornøyd med arbeidsmåten Liker arbeidslivsfag (Regresjon) (Logistisk regresjon) Modell I Modell II Modell I Modell II Konstantledd 1.871 1.911 0.775 0.943 Gutt - 0.132(-1.29) -0.850(-2.81) Faste grupper 0.340(2.46) 0.883 (2.90) Elever 8. trinn 0.000(0.14) -0.007(-1.44) Intraklassekorrelasjon 8.5 3.5 9.6 0.4 N elever 287 265 289 267 N skoler 13 13 13 13