Evaluering av Kunnskapsløftet Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring Spredningskonferanse Onsdag 17. juni 2009 Nils Vibe

To hovedproblemstillinger Presentasjonen bygger på to rapporter fra NIFU STEP: ” Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring” (Nov. 2008) ” Ny struktur – tradisjonelle mønstre?” (Juni 2009). To hovedproblemstillinger: I: Hvordan blir endringene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring implementert på nasjonalt nivå og i fylkene? II: Hvilke konsekvenser ser reformen ut til å ha på søkning, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring? Status når Kunnskapsløftet settes i verk Alle målene for Reform 94 er ikke nådd Videregående opplæring for alle Gjennomføring til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå Som strukturreform er Kunnskapsløftet en videreføring av Reform 94 To hovedutfordringer: For svak gjennomføring i videregående opplæring For store forskjeller mellom elevgrupper i studieprogresjon og kompetanseoppnåelse.

Presentasjonen bygger på to rapporter fra NIFU STEP:

” Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring” (Nov. 2008)

” Ny struktur – tradisjonelle mønstre?” (Juni 2009).

To hovedproblemstillinger:

I: Hvordan blir endringene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring implementert på nasjonalt nivå og i fylkene?

II: Hvilke konsekvenser ser reformen ut til å ha på søkning, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring?

Status når Kunnskapsløftet settes i verk

Alle målene for Reform 94 er ikke nådd

Videregående opplæring for alle

Gjennomføring til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå

Som strukturreform er Kunnskapsløftet en videreføring av Reform 94

To hovedutfordringer:

For svak gjennomføring i videregående opplæring

For store forskjeller mellom elevgrupper i studieprogresjon og kompetanseoppnåelse.

Strukturelle grep i Kunnskapsløftet Forenkling av tilbudet på yrkesfag: Fra 12 yrkesfaglige studieretninger til 9 utdanningsprogrammer Fra 86 yrkesfaglige VKI tilbud til 56 vg2 tilbud Bredere felles programfag på yrkesfagene Prosjekt til fordypning på yrkesfagene 20 % av timetallet på vg1 og 30 % på vg2 Praksisutplassering / opplæring til kompetanse fra høyere nivå eller fra andre utdanningsprogram Strammere struktur i studieforberedende programmer Fire programområder på Studiespesialisering Formgivingsfag (eget programområde fra vg1, erstatter Tegning, form, farge) Realfag fra vg2 Samfunnsfag og økonomi fra vg2 (slått sammen med Språkfag fra 2008) Språkfag fra vg2 (slått sammen med SØ fra 2008) Fellesfagene i programområdene utgjør 2/3 av alle timer To tredjedeler av det resterende velges fra eget programområde Minimum to år matematikk

Forenkling av tilbudet på yrkesfag:

Fra 12 yrkesfaglige studieretninger til 9 utdanningsprogrammer

Fra 86 yrkesfaglige VKI tilbud til 56 vg2 tilbud

Bredere felles programfag på yrkesfagene

Prosjekt til fordypning på yrkesfagene

20 % av timetallet på vg1 og 30 % på vg2

Praksisutplassering / opplæring til kompetanse fra høyere nivå eller fra andre utdanningsprogram

Strammere struktur i studieforberedende programmer

Fire programområder på Studiespesialisering

Formgivingsfag (eget programområde fra vg1, erstatter Tegning, form, farge)

Realfag fra vg2

Samfunnsfag og økonomi fra vg2 (slått sammen med Språkfag fra 2008)

Språkfag fra vg2 (slått sammen med SØ fra 2008)

Fellesfagene i programområdene utgjør 2/3 av alle timer

To tredjedeler av det resterende velges fra eget programområde

Minimum to år matematikk

Strukturendringer. Utdanningsprogrammer R 94 K-løft AØA MDD ID MK FO HS BY HN TB SS TR NA ST MDD ID MK RM HS NA DH BA TFF EL ME KP EL SA TP IKT drift Transport Kulde/varme Maritime

Implementeringen av ny tilbudsstruktur Alle fylker tilbyr alle utdanningsprogram på vg1-nivå Det kan bli vanskelig å opprettholde vg1 Studiespesialisering/Formgiving som eget tilbud i alle fylker En utfordring å fange opp etterspørsel og dimensjonere tilbud i språkfagene når det ikke er eget programområde i Studiespesialisering Fylkene tilbyr mellom 25 og 50 av drøyt 60 vg2-tilbud 21 vg2 tilbys i samtlige fylker høsten 2007 For tidlig å si noe om konsekvenser av ny struktur for læreplasser og vg3-tilbud Vi savner data fortsatt data fra søkning og elev- og lærlingopptak høsten 2008 Vi har foretatt et dybdedykk i tre fylker våren 2009 for å se nærmere på dimensjoneringsprosessen

Alle fylker tilbyr alle utdanningsprogram på vg1-nivå

Det kan bli vanskelig å opprettholde vg1 Studiespesialisering/Formgiving som eget tilbud i alle fylker

En utfordring å fange opp etterspørsel og dimensjonere tilbud i språkfagene når det ikke er eget programområde i Studiespesialisering

Fylkene tilbyr mellom 25 og 50 av drøyt 60 vg2-tilbud

21 vg2 tilbys i samtlige fylker høsten 2007

For tidlig å si noe om konsekvenser av ny struktur for læreplasser og vg3-tilbud

Vi savner data fortsatt data fra søkning og elev- og lærlingopptak høsten 2008

Vi har foretatt et dybdedykk i tre fylker våren 2009 for å se nærmere på dimensjoneringsprosessen

To uforutsette effekter av ny tilbudsstruktur Sterk reduksjon i søker- og elevtall på Formgivingsfag Høsten 2005: 2497 fra grunnskolekullet 2004 er på VKI FO/TFF Høsten 2006: 2318 fra grunnskolekullet 2005 er på VKI FO/TFF Høsten 2007: 1123 fra grunnskolekullet 2006 er på vg2 ST/Form Ikke alle TFF-elever gikk videre til TFF VKII mot studiekompetanse Likevel innebærer Kunnskapsløftet en kraftig reduksjon i elevtall for dette opplæringstilbudet Antall skoler som gir det nye tilbudet ble redusert fra ca 125 under gammel ordning til ca 85 etter Kunnskapsløftet Tendens til at de minst skoleflinke elevene i mindre grad finner det nye tilbudet attraktivt Språkfag som eget programområde var ingen suksess Bare ca 1200 primærsøkere og ca 950 elever på vg2 ST/Språkfag i 2007 (gjelder søkere og elever fra grunnskolekullet 2006) Tilbudet ble trukket allerede fra skoleåret 2008 – 2009 og slått sammen med Samfunnsfag og økonomi I hvilken grad ble elevene tatt med på råd?

Sterk reduksjon i søker- og elevtall på Formgivingsfag

Høsten 2005: 2497 fra grunnskolekullet 2004 er på VKI FO/TFF

Høsten 2006: 2318 fra grunnskolekullet 2005 er på VKI FO/TFF

Høsten 2007: 1123 fra grunnskolekullet 2006 er på vg2 ST/Form

Ikke alle TFF-elever gikk videre til TFF VKII mot studiekompetanse

Likevel innebærer Kunnskapsløftet en kraftig reduksjon i elevtall for dette opplæringstilbudet

Antall skoler som gir det nye tilbudet ble redusert fra ca 125 under gammel ordning til ca 85 etter Kunnskapsløftet

Tendens til at de minst skoleflinke elevene i mindre grad finner det nye tilbudet attraktivt

Språkfag som eget programområde var ingen suksess

Bare ca 1200 primærsøkere og ca 950 elever på vg2 ST/Språkfag i 2007 (gjelder søkere og elever fra grunnskolekullet 2006)

Tilbudet ble trukket allerede fra skoleåret 2008 – 2009 og slått sammen med Samfunnsfag og økonomi

I hvilken grad ble elevene tatt med på råd?

Om elevkullene før og etter reformen Vi studerer avgangskullene fra grunnskolen 21 prosent vekst i årskullene fra 2000 til 2006 98 prosent av et avgangskull tilhører samme årsskull 2 prosent er et år eldre, praktisk talt ingen er yngre 10 prosent av guttene og 6 prosent av jentene søker på særskilt grunnlag. Ingen endring over tid 7 prosent av søkerne har ikke norskspråklig bakgrunn. Økende

Vi studerer avgangskullene fra grunnskolen

21 prosent vekst i årskullene fra 2000 til 2006

98 prosent av et avgangskull tilhører samme årsskull

2 prosent er et år eldre, praktisk talt ingen er yngre

10 prosent av guttene og 6 prosent av jentene søker på særskilt grunnlag. Ingen endring over tid

7 prosent av søkerne har ikke norskspråklig bakgrunn. Økende

Det faglige utgangspunktet fra grunnskolen 4 prosent mangler vurdering i et eller flere fag. 5 prosent har karakteren 1 i et eller flere fag. 8 prosent mangler vurdering og/eller har karakteren 1. 2/3 av de som har karakteren 1 og/eller mangler vurdering søker om ordinært opptak. Dette er konstant over tid. Ingen endring etter K-løftet Stor variasjon i gjennomsnittskarakter.

4 prosent mangler vurdering i et eller flere fag.

5 prosent har karakteren 1 i et eller flere fag.

8 prosent mangler vurdering og/eller har karakteren 1.

2/3 av de som har karakteren 1 og/eller mangler vurdering søker om ordinært opptak.

Dette er konstant over tid. Ingen endring etter K-løftet

Stor variasjon i gjennomsnittskarakter.

Betydelig variasjon i karakterer mellom fylkene Størst kjønnsforskjell: Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Finnmark: ca 0,45 Minst kjønnsforskjell: Oslo: 0,27 Jenter Gutter

Alder har selvstendig effekt på karakterer

Endring i søkemønster før og etter Kunnskapsløftet Trend over mot studieforberedende tilbud fra 2004 til 2006. 6 prosentpoeng forskyvning fra 2004 til 2007 Hvis vi inkluderer Medier og kommunikasjon er tendensen sterkere: Studiespesialisering: + 2,5 prosentpoeng Idrettsfag: + 2,2 prosentpoeng Musikk/dans/drama: + 1,3 prosentpoeng Medier og kommunikasjon + 3,4 prosentpoeng I alt + 9,4 prosentpoeng Design og håndverk og Restaurant og matfag er taperne Landsomfattende tendens, mens særlig sterk i Oslo og på Østlandet Tendensen er mye sterkere for jentene (+12,2) enn for guttene (+6,8) Mot trenden: Økning i søkning til Elektrofag for gutter fra 2006 til 2007

Trend over mot studieforberedende tilbud fra 2004 til 2006. 6 prosentpoeng forskyvning fra 2004 til 2007

Hvis vi inkluderer Medier og kommunikasjon er tendensen sterkere:

Studiespesialisering: + 2,5 prosentpoeng

Idrettsfag: + 2,2 prosentpoeng

Musikk/dans/drama: + 1,3 prosentpoeng

Medier og kommunikasjon + 3,4 prosentpoeng

I alt + 9,4 prosentpoeng

Design og håndverk og Restaurant og matfag er taperne

Landsomfattende tendens, mens særlig sterk i Oslo og på Østlandet

Tendensen er mye sterkere for jentene (+12,2) enn for guttene (+6,8)

Mot trenden: Økning i søkning til Elektrofag for gutter fra 2006 til 2007

Tilbud ved førsteinntak Samme andel over tid som får innfridd første kursønske: 83 prosent Litt færre får innfridd både kurs- og skoleønske: Fra 74,5 til 72,3 prosent Litt flere får innfridd kursønske, men ikke skoleønske: Fra 8,5 til 10,4 prosent Andelen på venteliste etter førsteinntak er konstant : 3,5 prosent Lettest å komme inn på (77 % – 84 % både kurs- og skoleønske): Restaurant og mat; Studiespesialisering; Helse- og sosial; Naturbruk Vanskeligst å komme inn på: Medier og kommunikasjon (46 %); MDD (61 %); Idrett (66 %) Flest kommer inn på førsteønske (kurs og skole): Troms, Vest-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag Færrest kommer inn på førsteønske (kurs og skole): Oslo, Akershus og Buskerud. 29 % får innfridd kursønske, men ikke skoleønske i Oslo.

Samme andel over tid som får innfridd første kursønske: 83 prosent

Litt færre får innfridd både kurs- og skoleønske: Fra 74,5 til 72,3 prosent

Litt flere får innfridd kursønske, men ikke skoleønske: Fra 8,5 til 10,4 prosent

Andelen på venteliste etter førsteinntak er konstant : 3,5 prosent

Lettest å komme inn på (77 % – 84 % både kurs- og skoleønske):

Restaurant og mat; Studiespesialisering; Helse- og sosial; Naturbruk

Vanskeligst å komme inn på:

Medier og kommunikasjon (46 %); MDD (61 %); Idrett (66 %)

Flest kommer inn på førsteønske (kurs og skole):

Troms, Vest-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag

Færrest kommer inn på førsteønske (kurs og skole):

Oslo, Akershus og Buskerud.

29 % får innfridd kursønske, men ikke skoleønske i Oslo.

Status etter skolestart, høsten etter 10. trinn Færre starter opp i samsvar med førsteønsket om kurs og skole Flere må ta til takke med enten kurs eller skole En klar trend over flere år Kan neppe forklares med Kunnskapsløftet Større årskull kan være en forklaring Større mismatch mellom tilbud og etterspørsel

Færre starter opp i samsvar med førsteønsket om kurs og skole

Flere må ta til takke med enten kurs eller skole

En klar trend over flere år

Kan neppe forklares med Kunnskapsløftet

Større årskull kan være en forklaring

Større mismatch mellom tilbud og etterspørsel

Status etter skolestart Stadig færre ender opp som elever på et kurs og en skole som samsvarer med førsteønskene. 75,8 % i 2004; 69,4 % i 2007 Flere får innfridd kursønsket, men ikke skoleønsket Flere får innfridd skoleønsket, men ikke kursønsket Noen kan også ha endret preferanser underveis og ender i realiteten opp med det de ønsker Kapasitetsbegrensninger ser ut til å ha gjort det vanskeligere å innfri ønskene på tre utdanningsprogram: Søkere Søkere Endr Elever Elever Endr 2004 2007 2004 2007 Med/kom 3,4 % 6,8 % +3,4 3,0 % 4,7 % +1,7 Idrett 5,6 % 7,8 % +2,2 5,4 % 6,4 % +1,0 Mu/Da/Dra 3,5 % 4,7 % +1,2 3,3 % 3,3 % 0,0 Alle tre 12,5 % 19,3 % +6,8 11,7 % 14,4 % +2,7

Stadig færre ender opp som elever på et kurs og en skole som samsvarer med førsteønskene. 75,8 % i 2004; 69,4 % i 2007

Flere får innfridd kursønsket, men ikke skoleønsket

Flere får innfridd skoleønsket, men ikke kursønsket

Noen kan også ha endret preferanser underveis og ender i realiteten opp med det de ønsker

Kapasitetsbegrensninger ser ut til å ha gjort det vanskeligere å innfri ønskene på tre utdanningsprogram:

Store forskjeller etter utdanningsprogram

Karakterer har stor betydning for utfall av søkning Av de som ikke er elever høsten etter grunnskolen har 26 – 32 % manglende vurdering eller karakteren 1. Det samme gjelder for bare 6 – 7 % av de som har startet opp som elever på et kurs og en skole som de hadde som førsteønske.

Av de som ikke er elever høsten etter grunnskolen har 26 – 32 % manglende vurdering eller karakteren 1.

Det samme gjelder for bare 6 – 7 % av de som har startet opp som elever på et kurs og en skole som de hadde som førsteønske.

Det andre året Flere betydelige strukturendringer på yrkesfaglige vg2. Vi ser på elevtall høsten 2007 blant de som gikk ut av fra grunnskolen våren 2006. Samme antall lærefag fra tredje år = Spesialiseringen kommer et år seinere. Omsorgsarbeider (bedrift) og Hjelpepleier (skole) slås sammen til Helsearbeider (bedrift). Søker- og elevtall uendret fra 2005 til 2007 (1681) Interiør- og utstillingsdesign er nytt på vg2, tidligere tilbud på VKII som bygde på TFF (441) Kokkfag og servitørfag er slått sammen til Restaurantfag på vg2 (1222) Skade- og lakk samler flere mindre bilfag (193) Produksjon- og industriteknikk samler bl.a Plate- og sveis og Elektromekaniske fag (1196). Heste- og hovslagerfag (279) Mot strømmen: Fire nye vg2 på Service og samferdsel: IKT servicefag (565); Reiseliv (365); Transport og logistikk (280). Tidligere spesialisering først fra tredje år. Byggteknikk: Felles for bl.a Tømrer, Murer og Betongfag (2535) Klima, miljø og energiteknikk (473) Anleggsteknikk (328)

Flere betydelige strukturendringer på yrkesfaglige vg2. Vi ser på elevtall høsten 2007 blant de som gikk ut av fra grunnskolen våren 2006.

Samme antall lærefag fra tredje år = Spesialiseringen kommer et år seinere.

Omsorgsarbeider (bedrift) og Hjelpepleier (skole) slås sammen til Helsearbeider (bedrift). Søker- og elevtall uendret fra 2005 til 2007 (1681)

Interiør- og utstillingsdesign er nytt på vg2, tidligere tilbud på VKII som bygde på TFF (441)

Kokkfag og servitørfag er slått sammen til Restaurantfag på vg2 (1222)

Skade- og lakk samler flere mindre bilfag (193)

Produksjon- og industriteknikk samler bl.a Plate- og sveis og Elektromekaniske fag (1196).

Heste- og hovslagerfag (279)

Mot strømmen: Fire nye vg2 på Service og samferdsel: IKT servicefag (565); Reiseliv (365); Transport og logistikk (280). Tidligere spesialisering først fra tredje år.

Byggteknikk: Felles for bl.a Tømrer, Murer og Betongfag (2535)

Klima, miljø og energiteknikk (473)

Anleggsteknikk (328)

Gjennomføring fra første til andre år for grunnskolekullene Søkning til andre år: Andel som er elev første høst etter 10. trinn er konstant Andel som søker Til VKI øker fra 2004 til 2005 kullet Andel som ønsker nytt førsteår avtar Vanskelig overgang til ny struktur?

Søkning til andre år:

Oppstart andre opplæringsår for grunnskolekullene Ingen klare effekter av reformen Tendens til at færre har tidstap, mens flere slutter?

Ingen klare effekter av reformen

Tendens til at færre har tidstap, mens flere slutter?

Oppstart annet år, etter hovedretning Marginale endringer i gjennomføring Tendens til bedre gjennomføring på yrkesfag Vanskelig å forklare økt andel sluttere for 2006-kullet

Marginale endringer i gjennomføring

Tendens til bedre gjennomføring på yrkesfag

Vanskelig å forklare økt andel sluttere for 2006-kullet

Gjennomføring til tredje år før Kunnskapsløftet Dobbelt så høy andel med normert tidsbruk og samme retning på studieforberedende som på yrkesfag Skifte av retning og forsinkelse er mest aktuelt på yrkesfag Fem ganger så mange sluttere på yrkesfag som på studiespesialisering

Dobbelt så høy andel med normert tidsbruk og samme retning på studieforberedende som på yrkesfag

Skifte av retning og forsinkelse er mest aktuelt på yrkesfag

Fem ganger så mange sluttere på yrkesfag som på studiespesialisering

Gjennomføring til tredje år før Kunnskapsløftet Nesten 90 % av elevene på studieforberedende er på VKII 20 % av yrkesfagelevene på VKII Nesten 30 % av yrkesfagelevene i lære 15 % av yrkesfagelevene tar allmennfaglig påbygning Nesten 20 % av yrkesfagelevene har sluttet

Nesten 90 % av elevene på studieforberedende er på VKII

20 % av yrkesfagelevene på VKII

Nesten 30 % av yrkesfagelevene i lære

15 % av yrkesfagelevene tar allmennfaglig påbygning

Nesten 20 % av yrkesfagelevene har sluttet

Andel som har brukt normert tid ved starten av tredje år før Kunnskapsløftet

Karakterer fra grunnskolen og gjennomføringsmuligheter. Starten av tredje år. Før Kunnskapsløftet

Tre strategier 6 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, ”stryk”, eller ikke vurdering: 43 % av dem er utenfor opplæring etter to år 13 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, men 2 eller bedre i alle fag. 29 % av dem er utenfor opplæring etter to år Forkunnskapene må styrkes gjennom økt satsing på basisferdigheter i grunnskolen Målrettede tiltak for å heve de svakeste ved start i videregående opplæring Tilbud med begrensede kompetansemål som er tilpasset de som ikke har faglige forutsetninger for å nå studie- eller yrkeskompetanse.

6 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, ”stryk”, eller ikke vurdering: 43 % av dem er utenfor opplæring etter to år

13 prosent av et kull har under 3,3 i karaktersnitt, men 2 eller bedre i alle fag. 29 % av dem er utenfor opplæring etter to år

Forkunnskapene må styrkes gjennom økt satsing på basisferdigheter i grunnskolen

Målrettede tiltak for å heve de svakeste ved start i videregående opplæring

Tilbud med begrensede kompetansemål som er tilpasset de som ikke har faglige forutsetninger for å nå studie- eller yrkeskompetanse.

Konklusjoner Få effekter av Kunnskapsløftet på søkning og gjennomføring så langt. Endringer som kan påvises er mer utrykk for trender enn effekter av strukturendringer De to mest påtakelige konsekvensene kan ses på som uintenderte konsekvenser: Redusert elevtall på TFF/Formgivingsfag og inndragning av eget tilbud for Språkfag Den nye tilbudsstrukturen er på plass Klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og sannsynlighet for å gjennomføre fordrer tiltak

Få effekter av Kunnskapsløftet på søkning og gjennomføring så langt.

Endringer som kan påvises er mer utrykk for trender enn effekter av strukturendringer

De to mest påtakelige konsekvensene kan ses på som uintenderte konsekvenser: Redusert elevtall på TFF/Formgivingsfag og inndragning av eget tilbud for Språkfag

Den nye tilbudsstrukturen er på plass

Klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og sannsynlighet for å gjennomføre fordrer tiltak

Ny struktur-tradisjonelle mønstre? Om Kunnskapsløftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet og utforming av tilbud og dimensjonering i fylkeskommunene

Intensjoner bak strukturendringene i Kunnskapsløftet Fylkeskommunene skal kunne ha mulighet til å tilby de aller fleste programområder Ungdommene selv skal ha mulighet til å utsette valget om hvilket lærefag de ønsker å etterfølge Tilbudsstrukturen må også bidra til at arbeidslivet får den kompetansen det har behov for Endringene kan også sees på som et ledd i en langvarig rasjonaliseringsprosess med færre og bredere yrkesfaglige kurs

Fylkeskommunene skal kunne ha mulighet til å tilby de aller fleste programområder

Ungdommene selv skal ha mulighet til å utsette valget om hvilket lærefag de ønsker å etterfølge

Tilbudsstrukturen må også bidra til at arbeidslivet får den kompetansen det har behov for

Endringene kan også sees på som et ledd i en langvarig rasjonaliseringsprosess med færre og bredere yrkesfaglige kurs

Hvordan undersøke dette? Strukturendringer og dimensjonering i tre fylkeskommuner Hva synes fylkene og skolene om strukturendringene? Innfrielse av førstevalg Strukturendringens konsekvenser: en nærmere studie av fire fagområder ( matfag, bygg-og anleggsteknikk, klima-, energi-, og miljø og helsearbeiderfag)

Strukturendringer og dimensjonering i tre fylkeskommuner

Hva synes fylkene og skolene om strukturendringene?

Innfrielse av førstevalg

Strukturendringens konsekvenser: en nærmere studie av fire fagområder ( matfag, bygg-og anleggsteknikk, klima-, energi-, og miljø og helsearbeiderfag)

Metode En blanding av kvalitative og kvantitative data spørreskjema til fylkeskommuner og rektorer ved videregående skoler tre case: intervjuer i Akershus, Hordaland og Rogaland statistikk over søkere, elevtall og lærekontrakter (foreløpige)

En blanding av kvalitative og kvantitative data

spørreskjema til fylkeskommuner og rektorer ved videregående skoler

tre case: intervjuer i Akershus, Hordaland og Rogaland

statistikk over søkere, elevtall og lærekontrakter (foreløpige)

Resultater Situasjonen i tre fylker: Fellestrekk Representanter fra fylkeskommunen er positive til strukturendringene på Vg2, men det er fortsatt elevene som bestemmer… bekymret for at mange elever velger påbygging istedenfor læretid kritiske til delingen av Formgivningsfag Deler av arbeidslivet er skeptiske til bredere kurs fordi det fagspesifikke svekkes

Situasjonen i tre fylker: Fellestrekk

Representanter fra fylkeskommunen er

positive til strukturendringene på Vg2, men det er fortsatt elevene som bestemmer…

bekymret for at mange elever velger påbygging istedenfor læretid

kritiske til delingen av Formgivningsfag

Deler av arbeidslivet er

skeptiske til bredere kurs fordi det fagspesifikke svekkes

Resultater fra fellessurvey Strukturendringene har ikke hatt stor betydning for dimensjoneringen Det å opprettholde tidligere tilbud betyr mye Ellers en avventende holdning fra fylkeskommunene og skolene til hvilken effekt Kunnskapsløftet vil ha både på struktur og innholdssiden

Strukturendringene har ikke hatt stor betydning for dimensjoneringen

Det å opprettholde tidligere tilbud betyr mye

Ellers en avventende holdning fra fylkeskommunene og skolene til hvilken effekt Kunnskapsløftet vil ha både på struktur og innholdssiden

Innfrielse av førsteønske på Vg2 Ingen økning i førstevalgsinnfrielse verken på utdanningsprogram nivå eller på fylkesnivå Mulige forklaringer: en del vg2 kurs er fortsatt betydelig oversøkt noen fylkeskommuner styrer søkningen i større grad enn andre

Ingen økning i førstevalgsinnfrielse verken på utdanningsprogram nivå eller på fylkesnivå

Mulige forklaringer:

en del vg2 kurs er fortsatt betydelig oversøkt

noen fylkeskommuner styrer søkningen i større grad enn andre

Ny kursstruktur for fire fagområder Generelt ser det ut til at det gis brede vg2 kurs på de skolene det tidligere var ett eller flere fagspesifikk kurs på området Det er allikevel små endringer i søkertall, dvs. at flere brede tilbud ikke nødvendigvis har gitt flere elever Elevene følger tradisjonelle fagønsker, dvs. at fag som tidligere har hatt lav søkning ikke får særlig drahjelp av reformen Det er også svært ulik praktisering av hvordan man underviser i de brede vg2 kursene. Lærekrefter og utstyrssituasjon er bestemmende

Generelt ser det ut til at det gis brede vg2 kurs på de skolene det tidligere var ett eller flere fagspesifikk kurs på området

Det er allikevel små endringer i søkertall, dvs. at flere brede tilbud ikke nødvendigvis har gitt flere elever

Elevene følger tradisjonelle fagønsker, dvs. at fag som tidligere har hatt lav søkning ikke får særlig drahjelp av reformen

Det er også svært ulik praktisering av hvordan man underviser i de brede vg2 kursene. Lærekrefter og utstyrssituasjon er bestemmende

Konklusjon Ny struktur –tradisjonelle mønstre? Reformen ha gjort det enklere å dimensjonere, men ellers ser det ut til at både elever, bedrifter og til dels skoler fortsetter i tradisjonelle spor på tross av ny struktur (foreløpig) Andre forhold virker sterkere inn på elevens valg enn det tilbudsstrukturen gjør

Ny struktur –tradisjonelle mønstre?

Reformen ha gjort det enklere å dimensjonere, men ellers ser det ut til at både elever, bedrifter og til dels skoler fortsetter i tradisjonelle spor på tross av ny struktur (foreløpig)

Andre forhold virker sterkere inn på elevens valg enn det tilbudsstrukturen gjør

Videre i evalueringen Hvordan virker de bredere vg2 kursene i forhold til overgangen fra opplæring i skole til bedrift for gjennomføring og fagfordeling? I sluttrapporten vil hovedspørsmålet være om det har vært endringer i gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet og om eventuelle endringer kan forklares med endringer i tilbudsstrukturen

Hvordan virker de bredere vg2 kursene i forhold til overgangen fra opplæring i skole til bedrift for gjennomføring og fagfordeling?

I sluttrapporten vil hovedspørsmålet være om det har vært endringer i gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet og om eventuelle endringer kan forklares med endringer i tilbudsstrukturen