Inkludert eller segregert?
   Om spesialundervisning i videregående opplæring
      like etter innføringen av Kunnskapsløf...
Inkludert eller segregert – hva er
       best for elevene?
• Noen viktige resultater fra evalueringen av
  Reform 94
• Li...
1:Noen resultater fra
evalueringen av Reform 94
• Innestenging, utestenging eller inkludering?
  (Kvalsund og Myklebust 1998)
• Spesialundervisning i videregående opplæri...
Spesialundervisning i videregående opplæring – hjelper det?
                    (Markussen 2000)




               Omfang...
!""!#

• Elever med spesialundervisning tjener mye på å gå i klasse
  med ”ordinære” elever
• De ”ordinære” elevene i klas...
$ %
              &            ' '!""(#

• Noen må gå i egne klasser, men det kunne vært
  annerledes
• Noen ungdommer med...
2: Litt om undersøkelsen og viktige begreper

a: Spesialundervisning eller ekstra hjelp og
   støtte
b: Inkludering/segreg...
Respondenter
-   1804 elever i vg1 (74 prosent svar) + registerdata
-   132 vg1-klasser (30 ”allmennfagklasser”)
-   4 fyl...
Inndeling av elevene – spesialundervisning eller
                  ekstra hjelp og støtte

- Spesialundervisning i egne kl...
• “inclusion should mean much more than mere physical
  presence of pupils with special education needs in
  mainstream sc...
Inkludert – segregert – bruker likevel en
             ”formalistisk” klassifisering
- Organisatorisk inkludert
     - All...
3: Vår evaluering av
spesialundervisning i
 ”Kunnskapsløftet” –
noen viktige resultater
Utvalgte seleksjonskriterier:
    Hvor forskjellige (like) er elevene som får
 spesialundervisning eller ekstra hjelp og s...
Fordeling av registrerte vansker blant elever som får spesialundervisning
           eller ekstra hjelp og støtte. Egne kl...
Fordeling av opptakskarakterer (ungdomsskole) blant elever som får
     spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte. ...
)                                *




Karakterer     Ordinære klasser   Egne klasser

Ungdomsskole   3,68 (1459)        1...
Hvilken organisatorisk
         innretning på
spesialundervisningen gir best
 resultater for elever som har
    tilrettele...
Beregnet gjennomsnittlig prestasjonsnivå blant elever som får
        spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte ett...
Anne
• Sammensatte lærevansker
• Mye spesialundervisning etter enkeltvedtak i barneskolen
• Lærte å skrive i sjuende klass...
Vurdering
• Samme resultat som i Reform 94 evalueringen =>
  Omfanget av organisatorisk segregering er fortsatt for
  stor...
Andre forhold som påvirker vg1-
 karakterene til elever som får
spesialundervisning eller ekstra
         hjelp og støtte
*

                  Ungdomsskolekarakterer (+)

                                    Yrkesfag (+)

                       ...
Hvilket karakterutbytte får de
   andre elevene i de ordinære
skoleklassene når de eksponeres
  for spesialundervisning el...
Litt mer presist.....



• Hva har det å si for de andre elevene å gå i klasser med
  elever med spesialundervisning ? ink...
God-klasse-effekten:
    Beregnet gjennomsnittlig karakter vg1 etter opptakskarakterer og
         klassekameratenes prest...
Inkluderingseffekten:
          Beregnet gjennomsnittlig karaktereffekt av eksponering for
       spesialundervisning elle...
Oppsummering og konsekvens for handling
• Elever med spesialundervisning tjener på å gå i ordinære klasser i forhold
  til...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Spesialundervisn

666 views
596 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
666
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
19
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Spesialundervisn

  1. 1. Inkludert eller segregert? Om spesialundervisning i videregående opplæring like etter innføringen av Kunnskapsløftet Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth og Jens B. Grøgaard (NIFU STEP Rapport 17/2009) Jens B. Grøgaard Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU STEP/ Høgskolen i Vestfold Lillestrøm 17.juni 2009
  2. 2. Inkludert eller segregert – hva er best for elevene? • Noen viktige resultater fra evalueringen av Reform 94 • Litt om undersøkelsen og en kort begrepsavklaring – inkluderings- og segregeringsbegrepet • Endres resultatene med innføringen av Kunnskapsløftet?
  3. 3. 1:Noen resultater fra evalueringen av Reform 94
  4. 4. • Innestenging, utestenging eller inkludering? (Kvalsund og Myklebust 1998) • Spesialundervisning i videregående opplæring – hjelper det? (Markussen 2000) • Integrert eller segregert – hva er best? (Grøgaard 2002) • Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging? (Markussen m.fl. 2003)
  5. 5. Spesialundervisning i videregående opplæring – hjelper det? (Markussen 2000) Omfang Enetimer Egne ekstra - klasser hjelp grupper ÷ ÷ vanske / karakterer/famile Kompetanse
  6. 6. !""!# • Elever med spesialundervisning tjener mye på å gå i klasse med ”ordinære” elever • De ”ordinære” elevene i klassene tjener litt på å ha elever med spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte i klassene sine (svak, men signifikant effekt) - inkluderingseffekten • I gjennomsnitt tjener alle grupper elever på å ha prestasjonssterke klassekamerater – god-klasse-effekten • Det må ikke være for mange, da synker det gjennomsnittlige nivået, og alle grupper taper på dette – fordi god-klasse- effekten er mye sterkere enn inkluderingseffekten
  7. 7. $ % & ' '!""(# • Noen må gå i egne klasser, men det kunne vært annerledes • Noen ungdommer med store vansker klarte seg veldig bra i ordinære klasser • Noen ungdommer med store vansker klarte seg veldig bra i egne klasser • Hovedkonklusjon: Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging!
  8. 8. 2: Litt om undersøkelsen og viktige begreper a: Spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte b: Inkludering/segregering – substansiell versus formell inndeling
  9. 9. Respondenter - 1804 elever i vg1 (74 prosent svar) + registerdata - 132 vg1-klasser (30 ”allmennfagklasser”) - 4 fylkeskommuner (Oslo, Telemark, Hordaland, Troms) - 4 utdanningsprogrammer (Restaurant og matfag, Helse- og sosialfag, Teknologi og industriell produksjon, Studiespesialisering) - 336 kontaktlærere (svarprosent 74 og 38) - 85 skoleledere (svarprosent 83) - 7 fylkesopplæringssjefer (svarprosent 100) - 15 elever - Foresatte, lærere, skolen, fylket - I alt: 83 intervjuer
  10. 10. Inndeling av elevene – spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte - Spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall (n=146) - Spesialundervisning i ordinære klasser (n=130) Når lærer har sagt at eleven har enkeltvedtak og/eller iop - Ekstra hjelp og støtte i ordinære klasser (n=201) Når lærer og/eller elev har sagt at eleven har ekstra hjelp og støtte - Ordinære elever i ordinære klasser (n=1327)
  11. 11. • “inclusion should mean much more than mere physical presence of pupils with special education needs in mainstream schools” (Topping & Maloney 2005) • ”increasing the participation of all students in the broad social and academic life of regular schools” (Dyson, Howes & Roberts 2003) • Inkludering handler i første rekke om miljøet. Det er et program for utvikling av skolen med det formål at den skal passe hele den menneskelige variasjon. Det er i dette lyset at kravet om tilpasset opplæring må sees (NOU 2003:16: 84).
  12. 12. Inkludert – segregert – bruker likevel en ”formalistisk” klassifisering - Organisatorisk inkludert - All spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte inne i klassen - Organisatorisk segregert - Spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall - Elever med tilhørighet til ordinære klasser som får spesialundervisning utenfor klassen i grupper eller enetimer? - Underliggende problemstilling: Organisatorisk segregert hele tiden versus organisatorisk inkluderende og kombinerte løsninger?
  13. 13. 3: Vår evaluering av spesialundervisning i ”Kunnskapsløftet” – noen viktige resultater
  14. 14. Utvalgte seleksjonskriterier: Hvor forskjellige (like) er elevene som får spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte? Egne klasser med redusert elevtall versus ordinære skoleklasser • Fordeling og omfang av vansker • Opptaksgrunnlaget (ungdomsskolekarakter) • Klassekameratenes opptaksgrunnlag og prestasjonsnivå
  15. 15. Fordeling av registrerte vansker blant elever som får spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte. Egne klasser og ordinære klasser Segregert spesialundervisning (egne klasser) Inkluderende spesialundervisning (ordinære klasser) 16 Ingen registrerte vansker 41 25 Samensatte lærevansker 20 Sosiale og emosjonelle 8 vansker 3 33 Generelle lærevansker 12 16 Spesifikke fagvansker 18 2 Kommunikasjonsvansker 6 0 10 20 30 40 50
  16. 16. Fordeling av opptakskarakterer (ungdomsskole) blant elever som får spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte. Egne klasser og ordinære klasser Inkluderende spesialundervisning (ordinære klasser) Segregert spesialundervisning (egne klasser) 70 60 60 50 40 30 20 19 18 17 15 14 10 11 11 8 7 6 2 1 1 3 5 1 1 0 0=laveste 1 2 3 4 5 6 7 8 9=høyeste decil decil
  17. 17. ) * Karakterer Ordinære klasser Egne klasser Ungdomsskole 3,68 (1459) 1,73 (128) Vg1 3,41 (1475) 0,72 (135)
  18. 18. Hvilken organisatorisk innretning på spesialundervisningen gir best resultater for elever som har tilretteleggingsbehov?
  19. 19. Beregnet gjennomsnittlig prestasjonsnivå blant elever som får spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte etter elevenes opptakskarakterer og organisatorisk innretning på undervisningen. Inkluderende spesialundervisning Segregert spesialundervisning 6 5 4,91 4,58 4 4,25 3,92 3,59 3 3,26 2,93 2,6 2 2,27 1,94 1,64 1,37 1,31 1 1,05 1,04 0,98 0 0=laveste 1 2 3 4 5 6 7 8 9=høyeste decil decil
  20. 20. Anne • Sammensatte lærevansker • Mye spesialundervisning etter enkeltvedtak i barneskolen • Lærte å skrive i sjuende klasse • Ordinær ungdomsskole – forsterket enhet = alene eller en til • Individuell opplæringsplan, ikke vurdering • Vg1 over to år, vg2 over et år, små klasser 8-9 elever, mye ute av klassen, to tredjedeler i vg2. Syntes det var ok • Går ut av vg2 med 4’ere og 5’ere • ”Hun klarer seg veldig godt i yrkesfagene og de praktiske fagene. Hun går vanlig løp i programfagene. Hun har søkt læreplass, og den tror jeg hun får”.
  21. 21. Vurdering • Samme resultat som i Reform 94 evalueringen => Omfanget av organisatorisk segregering er fortsatt for stort – selv i den laveste tiprosent-gruppen for opptakskarakterer (ungdomsskolekarakterer) • Det finnes enkeltelever som får gode resultater i segregerte opplegg – det er behov for det også! • Kombinerte opplegg – fleksible løsninger? – gir like gode resultater for elevene i gjennomsnitt som rendyrkede organisatorisk inkluderende undervisningsopplegg – også samme resultat som i R94.
  22. 22. Andre forhold som påvirker vg1- karakterene til elever som får spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte
  23. 23. * Ungdomsskolekarakterer (+) Yrkesfag (+) Segregert (-) Elevkjennetegn: Følger strømmen (-) Karakterer Skolekomplementær (+) fra vg1 Skolekonkurrerende (-) Ikke flinkere enn andre (-) Lærerkjennetegn: profesjonsutdannet (+) Undervisning: mannlig lærer – mannlig elev (+) Foreldrestøtte: Skjemme bort materielt (+) Elevstøtte: Trivsel (+) Ikke sign: Kjønn, foreldres utdanning, bosituasjon, minoritet, vanske
  24. 24. Hvilket karakterutbytte får de andre elevene i de ordinære skoleklassene når de eksponeres for spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte?
  25. 25. Litt mer presist..... • Hva har det å si for de andre elevene å gå i klasser med elever med spesialundervisning ? inkluderingseffekten • Hva har prestasjonsnivået i klassene å si for prestasjonsnivået til den enkelte elev? god-klasse effekten
  26. 26. God-klasse-effekten: Beregnet gjennomsnittlig karakter vg1 etter opptakskarakterer og klassekameratenes prestasjonsnivå vg1 (+1 karakter på klassegjennomsnitt). Studiespesialisering og yrkesfag. 6 5 54,9 Studiespesialisering 4,3 4,3 4 3,8 3,6 3,6 Studiespesialisering, god klasse +1,0 3 2,9 2,9 2,7 2,2 2,2 Yrkesfag 2 1,5 1,6 1 Yrkesfag, god klasse 0,5 +1,0 0 1 2 3 4 5
  27. 27. Inkluderingseffekten: Beregnet gjennomsnittlig karaktereffekt av eksponering for spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte (% org. inkluderte elever i klassen). Yrkesfag og studiespesialisering 0,5 Yrkesfag, 0,42 spesialundervisning 0,4 lineær effekt 0,3 0,29 0,28 Yrkesfag, 0,22 spesialundervisning 0,2 kurvelineær effekt 0,14 (ikke signifikant) 0,1 Yrkesfag, ekstra 0 0 hjelp og støtte lineær effekt (ikke signifikant) -0,1 Studiespesialisering -0,2 , ekstra hjelp og støtte, lineær effekt -0,3 (ikke signifikant) Ingen 10 % 20 % 30 %
  28. 28. Oppsummering og konsekvens for handling • Elever med spesialundervisning tjener på å gå i ordinære klasser i forhold til spesialklasser => Fortsatt: Reduser omfanget av organisatorisk segregering • Det spiller ingen rolle om elever med spesialundervisning i ordinære klasser får deler av undervisningen utenfor klassen, det viktige er å ha en fot innenfor • De ordinære elevene på yrkesfag tjener litt på å gå i klasse med elever med spesialundervisning, elever i studiespesialisering taper antagelig ikke.. • Når det faglige nivået i klassen blir for lavt taper alle eleven i klassen på det en klasse kan ikke ha for mange elever med spesialundervisning før det går ut over alle elevene, og grensen for en normal yrkesfagklasse på 15 elever er 2-3 elever, kanskje 4 elever. I studiespesialisering ser elevene primært ut til å være avhengig av sine egne ressurser, ikke andres ressurser • Grunnskolen svikter og videregående prøver ofte å reparere, med og uten hell, og både segregerende og inkluderende løsninger virker og virker ikke • Et gjennomgående, grundig reflektert pedagogisk grunnsyn på hvordan spesialundervisning skal gjennomføres på skolene er lite utbredt • Spesialundervisning i videregående opplæring er uendret like etter innføringen av Kunnskapsløftet.

×