S M U L  17609  Rønning,  N F
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

S M U L 17609 Rønning, N F

on

  • 1,413 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,413
Views on SlideShare
1,413
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
8
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

S M U L 17609 Rønning, N F Presentation Transcript

  • 1. Sammenhengen mellom undervisning og læring (SMUL) – presentasjon av Delrapport 1 Wenche Rønning Nordlandsforskning
  • 2. SMUL – kort presentasjon • Prosjektets fokus er å studere: – hvordan lærere forstår, fortolker og omsetter i praksis læreplanens mål og intensjoner for fagene norsk, samfunnsfag og naturfag, – og hvilke utslag lærernes tenkning og fortolkning gir i forhold til elevenes opplæringstilbud og deres læring • Hvordan? – Følge lærere og elevgrupper innenfor hvert hovedtrinn gjennom tre år. – Videoopptak av undervisningsøkter i naturfag, norsk og samfunnsfag – Intervju med lærer – Intervju med elever etter undervisningsøkt – Dokumentstudier – læreplan, veiledninger, lærebøker – Deltakelse i felles spørreskjemaundersøkelse
  • 3. Delrapport 1 – Analyse av læreplan og læreverk • Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring. Analyse av læreplan og et utvalg læreverk i naturfag, norsk og samfunnsfag – Wenche Rønning (red.), Toril Fiva, Espen Henriksen, Marit Krogtoft, Nils Ole Nilsen, Anne Sofie Skogvold og Anne Grete Solstad • Læreplananalyse – utvalgte fag - alle trinn • Analyse av læreverk – utvalgte fag – 2., 5., 8. og vg1 • NB! Begrenset antall læreverk – kan ikke generalisere, men reiser problemstillinger/spørsmål til drøfting på grunnlag av funnene.
  • 4. LK06 – nye utfordringer • L97/R94: innholdsorienterte læreplaner; angivelse av arbeidsmåter (temaarbeid, prosjektarbeid). • LK06: fokus på utvikling av elevens kompetanse – hva elevene skal kunne mestre på gitte stadier i opplæringen. • Gjennomgående læreplaner – for å skape god sammenheng i grunnopplæringen. • Kompetansemål definert etter mer enn ett årstrinn for alle fag i grunnskolen og for en del fag i videregående opplæring. • Forutsetning i LK06: lokalt læreplanarbeid - valg av innhold, organisering av opplæringen, valg av arbeidsmåter, læremidler og vurderingsmåter skjer lokalt. • Metodefrihet. • Fokus på grunnleggende ferdigheter – i alle fag – integrert i kompetansemålene. • Fokus på ’lære-å-lære’ ferdigheter (metakognitiv bevissthet, bruk av læringsstrategier).
  • 5. LK06 – en utfordrende læreplan • Eksempel: samfunnsfag (geografi) – Etter 4. trinn: • Setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar • Samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk – Etter 7. trinn • Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar • Komplekse målformuleringer - Lærer må fatte beslutninger om: – Fordeling av arbeid på årstrinnene – Innhold – Ferdigheter – delferdigheter – Progresjon i innhold og ferdigheter gjennom årene – Arbeidsmåter – Læremidler – Vurderingsformer
  • 6. Læremidler • LK06: mål om et variert utvalg av læremidler (St. meld. Nr 30), men forskning viser at Læreboka har en dominerende rolle, målt etter tidsbruk. • Læreboka i sterk endring som følge av teknologisk utvikling; læreverk der store deler presenteres elektronisk. • Hva vet vi fra forskning om bruk av lærebøker? – Brukes på ulike måter: • Som kilde til det meste av innlæringen, • Som utgangspunkt for øvelser og oppgaver, og • Som referanse- og fortolkningsgrunnlag. – Første bombepunkt mest vanlig. – Viktig støtte, spesielt for uerfarne eller lærere med begrenset kompetanse i et fag. – Viktig planleggingsverktøy for lærerne. – En ’stemme’ ved siden av læreren; gir anvisninger til eleven om hvordan det skal jobbes. – Oppgaver har en dominerende plass; i stor grad oppsummerende oppgaver til kontroll – lite bruk av mer utdypende oppgaver. Der de finnes: lærerne tar dem ikke i bruk i særlig grad – bruker boka mer tradisjonelt enn tenkt. – Individuell oppgaveløsning mest hyppig. – Lite støtte til bruk av mer elevaktive arbeidsmåter.
  • 7. Fokus for analysen • Forskningsspørsmål: – I hvilken grad og på hvilken måte gir læreplan og læreverk støtte til lærerne når det gjelder å ha fokus på og tilrettelegge for: • Elevenes interne prosesser og utvikling av bevissthet om egen læring (metakognisjon) • Læringsarbeidets innhold – kompetansemål og grunnleggende ferdigheter • Valg av arbeidsmåter • Måloppnåelse og vurdering
  • 8. Interne prosesser og metakognisjon • Får lærer støtte i læreplan og lærebok når det gjelder: – fokus på elevenes interne prosesser (den usynlige aktiviteten), – utvikling av elevenes bevissthet om egen læring (metakognisjon) og – deres ferdigheter i å kunne ivareta egen læring (lære-å- lære ferdigheter)? – LK06: • Lite/ingen eksplitt støtte, men implisitt ser LK06 dette som viktig • Lite praktisk støtte til lærer når det gjelder fokus på og praktisk arbeid med utvikling av elevenes metakognisjon og lære-å-lære ferdigheter • Manglende fokus på progresjon - hvordan støtte og utvikle dette over tid.
  • 9. Interne prosesser og metakognisjon – Læreverk: • Lærer får noe støtte i lærerveiledning, spes. i naturfagverk – om læring i naturfag. • Men: varierer mye fra læreverk til læreverk. • Elevene får lite støtte i enkelte læreverk; varierer i hvor stor grad det skjer bevisstgjøring om mål. • Varierer i hvor stor grad læreverkene tar utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og benytter konkretiseringer fra elevenes hverdag • Tilpasset opplæring gjennom differensiering (tekster, oppgaver) – men: fungerer differensieringen ift elever med ulike behov? • Varierende, men generelt sett lite direkte fokus på utvikling av bevissthet om egen læring og progresjon i utvikling av ferdigheter til å kunne ivareta eget læringsarbeid; ligger implisitt i enkelte læreverk – presentasjon av læringsstrategier – potensial for utvikling av lære-å-lære ferdigheter.
  • 10. Grunnleggende ferdigheter • LK06: – Midler for å nå kompetansemålene og en integrert del av målene – Med unntak av digitale ferdigheter har de andre et ’hjem’, dvs. et fag som har et særlig ansvar for ferdigheten. – Men: er definert for hvert enkelt fag; eksempel på utfordring: hvordan er lesing forskjellig fra fag til fag? Lesing i norsk og lesing i samfunnsfag? – Kan implisitt si noe om arbeidsmåter i fagene – Ferdighetene vektlegges ulikt i kompetansemålene. – Uttrykke seg muntlig og skriftlig har mye fokus, mens regne og bruke digitale verktøy er lite fokusert i enkelte fag (Eks. samfunnsfag)
  • 11. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdighet i Antall målformuler- Samfunnsfag inger av totalt 132 Å kunne uttrykke seg muntlig og 119 skriftlig Å kunne lese 30 Å kunne regne 6 Å kunne bruke digitale verktøy 14
  • 12. Grunnleggende ferdigheter • Læreverk: – Stor variasjon mellom læreverkene ift vektlegging av grunnleggende ferdigheter – Å kunne regne og bruke digitale verktøy forholdsvis mindre vektlagt enn de andre • Både LK06 og læreverk: – Savner systematikk ift utvikling av og progresjon i grunnleggende ferdigheter – spesielt ift digitale ferdigheter, men også mer generelt
  • 13. Læring av ferdigheter • Foregår i ulike faser; fra novise til ekspert – fra avhengighet av handlingsregler til mer og mer ubevisst og intuitiv handling. • De fleste ferdigheter må øves om og om igjen – en kompleks og langvarig oppgave. • Muligheten for automatisering avhenger av ferdighetens karakter; mer åpne ferdigheter vil aldri bli helt automatisert. • Overføring (transferability) begrenset – kontekstavhengig. – Eks. Long (1988); 11-12 åringers bruk av reference skills (søk og bruk av informasjon, notatskriving, skumlesning, bibliotekbruk…)
  • 14. Arbeidsmåter • LK06: – I prinsippet metodefri, men det gis føringer gjennom verbbruken i kompetansemålene + i generell del/prinsippdel – gjelder alle de tre fagene – Mye fokus på kunnskaps- og begrepsbygging – Lite støtte ift bruk av frie arbeidsmåter og oppøving av og progresjon i lære-å-lære ferdigheter – Naturfag: flest målformuleringer rettet mot bruk av erfaringer fra dagliglivet og gjennomføring av praktisk arbeid/utforsking - forsøk – Færre føringer ift utforskning/undersøkende arbeidsmåter i samfunnsfag sammenlignet med naturfag – Forskerspiren kun i naturfag; Forskning = naturvitenskapelig forskning?
  • 15. Arbeidsmåter • Læreverk: – Følger opp læreplanens fokus på kunnskaps- og begrepsbygging. – Sosial læring gjennom diskusjon/debatt også sentralt. – Mindre fokus på problemløsningsoppgaver, utforsking, læring gjennom personlig erfaring osv., men variasjon fra fag til fag. – Generelt: Mest forslag til praktiske oppgaver på lavere trinn. – Naturfag vs samfunnsfag: • Naturfag: flest oppgaver som tar utgangspunkt i elevenes ståsted (følger opp læreplanens fokus på erfaringer fra dagliglivet og praktisk arbeid) • Lite fokus på problemløsende metoder i samfunnsfag – mer i naturfag.
  • 16. Måloppnåelse og vurdering • LK06: – Sier lite eksplisitt om vurdering og gir få føringer, – Lite hjelp til progresjon i oppbygging av grunnleggende ferdigheter generelt og innenfor fagene spesielt. – Kompetansemålenes konkretiseringsnivå varierer – gir ulikt grunnlag for vurdering; mye ansvar til læreren.
  • 17. Måloppnåelse og vurdering • Læreverk: – Varierer ift hvor stor grad de synliggjør kompetansemål og konkretiserer læringsmål. – Lite hjelp til lærer mht vurdering generelt og valg av vurderingsformer spesielt. – Mye fokus på testing av faktakunnskap i samfunnsfag; naturfag har noe fokus på elevenes egenvurdering og oppøving av bevissthet om egen læring. – Det største forbedringspotensialet finnes her!
  • 18. Oppsummering • Både læreplan og læreverk gir lite eksplisitt støtte til: – Lærers fokus på elevenes interne prosesser. – Progresjon i utvikling av grunnleggende ferdigheter og lære-å-lære ferdigheter. – Valg og tilpasning av varierte arbeidsmåter. – Tilnærming til vurdering og valg av vurderingsmåter. • Mye ansvar til den enkelte skole og lærer forutsetter et godt lokalt læreplanarbeid og gode, kontinuerlige utviklingsprosesser lokalt.
  • 19. Videre arbeid • Datainnsamling (dybdestudier) i tråd med planen; avsluttes våren 2010. • Ny delrapport høsten 2009 og vår/sommer 2010; sluttrapport vår 2011. • Nye utviklingsprosesser i gang – Bedre vurderingspraksis – konsekvenser av nasjonalt prosjekt for praksis lokalt. – Ny vurderingsforskrift fra høsten 2009. – Veiledninger i lokalt læreplanarbeid og arbeid med de enkelte fagene. – Hvordan vil dette påvirke læreres fokus, og deres begrunnelser for og praktiske gjennomføring av undervisningen?