Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010

Bakgrunnen for forsøket med arbeidslivsfaget
Forsøk med utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet har sitt utgangspunkt i NOU 18:2008 – Fagopplæring for framtida
Dette ble fulgt opp i St. meld. Nr 44 (2008-2009) – utdanningslinja – kap. 2.3.2: ”Et mer variert og praktisk ungdomstrinn”
Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag ansvaret for å gjennomføre forsøk med arbeidslivsfag (oppdragsbrev nr. 26-09)

Hvorfor arbeidslivsfag?
Økende antall umotiverte elever på ungdomstrinnet
Lærere på ungdomstrinnet rapporterer om ”mentalt frafall” blant enkelte elever
Tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at mange elever opplever alternativene til fremmedspråk på ungdomstrinnet, norsk/samisk og engelsk fordypning, som særlig problematiske
Et praktisk fag på ungdomstrinnet har lenge vært etterspurt

Hva er arbeidslivsfag?
Forsøksordning med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet
Et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning
Faget tar utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på videregående, men undervisningen er tilpasset ungdomstrinnet
”Praktisk arbeid” med utvikling av tjenester og produkter utgjør den sentrale arbeidsformen
Planlegging, utførelse og dokumentasjon av arbeidet og refleksjon knyttet til egne arbeidsprosesser er også sentrale deler i opplæringen

Formålet med arbeidslivsfaget
Faget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere elever
Opplæringen skal stimulere elevenes interesser og gi motivasjon, arbeidsglede og opplevelse av mestring gjennom arbeid med tjenester og produkter

Oppdraget
Utprøving 2009 - 2013
Utarbeide forsøkslæreplan og veiledning for faget
Evaluere forsøk med arbeidslivsfag
Forsøket er godt forankret hos departementet og i direktoratet, hvor flere avdelinger er involvert (læreplan, vurdering, skoleutvikling, juridisk m.m.)

Forsøkets oppstart og utvidelse
Trinn 1 – ”Oppstart” (2009/2010)
5 pilotforsøkskommuner - 16 skoler
Ingen læreplan
Elevene fritatt fra karakterer
Fase 2 – ”Utvidelse” (2010-2013)
80 kommuner – 136 skoler *
Forsøkslæreplan fastsatt
Karakterer teller ved inntak til vgs
(* Enorm interesse for å være med i forsøksordingen)

Arbeidslivsfag versus andre praktiske estetiske fag og utdanningsvalg:
Egne kompetansemål
Utdanningsvalg gir i større grad rom for informasjon i forhold til valg av utdanning/yrke, mens arbeidslivsfag skal gi erfaring med de praktiske ferdighetene som tilhører de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Status i arbeidslivsfag september 2010
Forsøkslæreplanen i faget er klar til skolestart høsten 2010
Veiledningen til læreplanen er klar i september 2010
Evalueringsrapport av de første 16 skolene som deltok i forsøket ble offentliggjort i september 2010

Forsøket med arbeidslivsfaget skal evalueres
Evaluere hvordan arbeidslivsfaget fungerer på forsøksskolene og om tiltaket bidrar til å oppfylle de definerte målsetningene for faget
Resultatene skal brukes som grunnlag for å utvikle og forbedre arbeidslivsfaget
Dersom forsøket gir gode resultater, tar regjeringen sikte på at faget skal innføres som en permanent ordning i skolen

Ekstern evaluering av arbeidslivsfaget i to trinn
Fase 1) Kartlegging av oppstart - våren 2010
Kartlegging av prosessen rundt etablering av arbeidslivsfaget på de 16 første ”pilotforsøksskolene” (Evalueringsmiljø: UniRokkansenteret)
Fase 2) Treårig følgeevaluering (2010 – 2013)
Evalueringen igangsettes når forsøket utvides høsten 2010. Evalueringen skal følge kommuner/ skoler/ elever som er med i forsøket over en periode på tre år (Evalueringsmiljø: NOVA)

Datagrunnlag fra den første rapporten
Skriftlig dokumentasjon fra skolene
Telefonintervjuer med alle skoleledere
Spørreskjemaundersøkelse til alle lærere og elever på arbeidslivsfag
Casestudier i hver av forsøkskommunene i form av skolebesøk og intervju med lærere og elever
Begrensing:
Undersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse av et lite utvalg skoler (totalt 16 skoler har deltatt i forsøket skoleåret 2009/2010)

Spørsmål som belyses i kartleggingen:
Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet?
Hvilken kompetanse har lærerne som underviser i arbeidslivfaget?
Hvilke utdanningsprogram tilbys ved skolene?
Hvilke læremidler tar skolene i bruk i undervisningen?
Har skolene kontakt med fylkeskommune og videregående skoler?
Har skolene kontakt med lokalt næringsliv/arbeidsplasser?
Hvilke erfaringer har elever, lærere og skoleledere med arbeidslivsfaget?
Hva kjennetegner elevene som velger arbeidslivsfaget?

Noen hovedfunn
Organisering
Praktisk arbeid vektlagt (tavleundervisning er lite brukt)
Undervisningsopplegget er ofte en kombinasjon av ulike yrkesfaglige utdanningsprogram
F. eks ”Byggeplassen” en kombinasjon av (BA, EL)
Vanligste undervisningstilbud:
Restaurant og matfag, Bygg og anleggsteknikk og Design og håndverk
Variert organisering av undervisningen:
”Smakebiter” av alle utdanningsprogram vs. fordypning i ett/to fag
Rullerende grupper vs. fast gruppe hele skoleåret

Noen hovedfunn forts.
Alle skolene har hatt kontakt / samarbeid med videregående skoler
Noen har også kontakt med næringslivet/ bedrifter (men dette blir mer aktuelt på 9. og 10. trinn)
Kjennetegn ved elever– hvem velger arbeidslivsfag?
25 prosent av elevene har valgt arbeidslivsfag
Flest gutter (64 %)
Har noe lavere karakterer i teoretiske fag

Erfaringer med arbeidslivsfaget
- Rapporten viser svært tilfredse arbeidslivsfagselever !!
Nesten 70 prosent av elevene svarer at arbeidslivsfaget har gjort skolehverdagen bedre
Et klart flertall av lærerne svarer også at arbeidslivsfaget har hatt positiv innvirkning på elevene

Utfordringer og betingelser
Utfordringer ” et ressurskrevende fag”
Kompetanse - tilstrekkelig kvalifiserte lærere
Gruppestørrelse - små grupper fungerer best
Egnede undervisningslokaler:
økt etterspørsel etter spesialrom
Utgifter til læremidler og utstyr
Timeplanlegging - arbeidslivsfaget forutsetter dobbelttimer for å fungere
Forutsetninger for å lykkes med arbeidslivsfaget
Faget må være prioritert både av ledelsen og av lærerne
Krever vilje og engasjement
Tilstrekkelig med tid til planlegging av undervisningsopplegget (dvs. sette seg inn i læreplanene til yrkesfaglige utdanningsprogram)

Rapporten oppsummert
Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??

Videre evaluering
Treåring følgeevaluering 2010 – 2013 (Nova)
To delrapporter
01.03.11: Første delrapport for arbeidslivsfaget og sluttrapporten for kartleggingen av de språklige fordypningsalternativene norsk/samisk og engelsk (telefonintervjuer med skoleledere + registerdata for elever fra utvalgte skoler)
Delrapport 2 skal foreligge 01.10.2012,
Statusrapport 01.02 2012
Sluttrapport, ca oktober 1.10.2013
Vi trenger deres erfaringer i evalueringen, og håper de som blir forespurt er positive til å delta!

Forsøkslæreplanen i arbeidslivsfaget
Faget henter oppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole, tilpasset ungdomsskolens premisser og nivå
Faget skal være av praktisk art
Elevene skal få mulighet til å se et produkt eller en tjeneste utvikle seg fra planleggingsstadiet til ferdig produkt eller tjeneste

Læreplanen
Målene er få, men dekker et stort område/arbeid
De grunnleggende ferdighetene skal integreres i
kompetansemålene
To hovedområder:
Tjenester og produkter
Yrkesetikk og arbeidsmiljø

Målene i læreplanen
Etter 10. årstrinn
Tjenester og produkter
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav
Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester
Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte
Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr
Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt
Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene
Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet
Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy

Målene i læreplanen, forts.
Yrkesetikk og arbeidsmiljø
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer
Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler
Holde orden på arbeidsplassen
Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet
Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon

Hovedområdene i arbeidslivsfag
Tjenester og produkter:
Planlegging – forarbeid
Gjennomføring
Dokumentasjon – etterarbeid
Yrkesetikk og arbeidsmiljø:
Omhandler rettigheter og plikter i arbeidslivet

Grunnleggende ferdigheter i faget
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I arbeidslivsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere, begrunne og forklare eget arbeid.
Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeidslivsfag innebærer å planlegge, presentere og beskrive eget arbeid.
Å kunne lese i arbeidslivsfag innebærer å lese og forstå tegninger, tabeller, bruksanvisninger produkt- og arbeidsbeskrivelser
Å kunne regne i arbeidslivsfag innebærer å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta enkle kostnads- og mengdeberegninger.
Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere og dokumentere, å finne, velge ut og bearbeide informasjon.

Vurdering:
Underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag
Karakteren teller ved inntak til videregående skole

Mal for planlegging av undervisningsopplegg – eks. fra en skole
Gjør et utvalg av kompetansemålene fra læreplanen.
Beskriv undervisningsopplegg (aktivitet/utstyr/lokaler)
Formuler vurderingskriterier som hører til aktiviteten (Vurderingskriterier = beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid/oppgave)
Formuler kjennetegn på måloppnåelse (Kjennetegn på måloppnåelse = beskrivelse av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetanse)
Evaluering av undervisningsopplegger

”Verksted for SFO og barnehage – 8. trinn”
Kompetansemål fra læreplanen
Beskrivelse av opplegget
Lærerne i arbeidslivsfag tar kontakt med SFO og/eller barnehager i nærområdet og tilbyr de et praktisk opplegg for barna, ledet av elevene på design og handverk og bygg og anlegg. Gjestene vil også få enkel servering fra restaurant og matfagsgruppa.
Gjestene blir invitert til å komme to ganger: på høsten og vinteren. Barna blir delt i to grupper der den ene gruppa får leke med trespill som elevene har laget på bygg og anlegg, mens den andre får lage bokomslag på skrivebøker på design og handverk. Ved andre besøk bytter gruppene aktivitet.

Veiledningen til læreplanen
Gir en innføring i hvordan læreplanen i arbeidslivsfag kan tolkes
Erfaringsdeling:
Forsøksskolene gir tips og råd gjennom praktiske eksempler i forhold til organisering av opplæringen, arbeidet med lokale planer, vurdering og undervisningsopplegg
Eksemplene er foreløpig for 8. trinn
Veilederen vil oppdateres framover med nye gode, lokale ideer til organisering og praktiske oppgaver etter hvert som man skaffer oss flere erfaringer

Tilskudd til kommunene
Fast tilskudd til kommunene per år uavhengig av størrelse + elevfaktor - tilskudd per elev
25.000,- per skole som fast tilskudd + ca 2500,- per elev per år (maks 20% av elevene)
Utbetales etter innrapporterte tall
Medio september 2010, etter innrapporterte tall
Medio Januar 2011, 2012, 2013

Veien videre
Utprøving i praksis på alle de 136 skolene
Videreutvikling av veilederen
To samlinger for forsøksskolene i året:
En nasjonal - og en fylkesvissamling per år
Følgeforskning: Evaluering av prosjektet
Første landssamling for skoleeiere/skoleledere
31. mars 2011
www.udir.no/arbeidslivsfag

Lykke til med gjennomføringen av arbeidslivsfaget!
Bildet er fra nettsiden ”vurdering for læring”, Udir

Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010

by Utdanningsdirektoratet

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

Statistics

Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010 Presentation Transcript