Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010

on

  • 2,114 views

 

Statistics

Views

Total Views
2,114
Views on SlideShare
2,114
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
6
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010 Presentation Transcript

  • 1.
  • 2. Bakgrunnen for forsøket med arbeidslivsfaget
    Forsøk med utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet har sitt utgangspunkt i NOU 18:2008 – Fagopplæring for framtida
    Dette ble fulgt opp i St. meld. Nr 44 (2008-2009) – utdanningslinja – kap. 2.3.2: ”Et mer variert og praktisk ungdomstrinn”
    Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag ansvaret for å gjennomføre forsøk med arbeidslivsfag (oppdragsbrev nr. 26-09)
  • 3. Hvorfor arbeidslivsfag?
    Økende antall umotiverte elever på ungdomstrinnet
    Lærere på ungdomstrinnet rapporterer om ”mentalt frafall” blant enkelte elever
    Tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at mange elever opplever alternativene til fremmedspråk på ungdomstrinnet, norsk/samisk og engelsk fordypning, som særlig problematiske
    Et praktisk fag på ungdomstrinnet har lenge vært etterspurt
  • 4. Hva er arbeidslivsfag?
    Forsøksordning med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet
    Et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning
    Faget tar utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på videregående, men undervisningen er tilpasset ungdomstrinnet
    ”Praktisk arbeid” med utvikling av tjenester og produkter utgjør den sentrale arbeidsformen
    Planlegging, utførelse og dokumentasjon av arbeidet og refleksjon knyttet til egne arbeidsprosesser er også sentrale deler i opplæringen
  • 5. Formålet med arbeidslivsfaget
    Faget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere elever
    Opplæringen skal stimulere elevenes interesser og gi motivasjon, arbeidsglede og opplevelse av mestring gjennom arbeid med tjenester og produkter
  • 6. Oppdraget
    Utprøving 2009 - 2013
    Utarbeide forsøkslæreplan og veiledning for faget
    Evaluere forsøk med arbeidslivsfag
    Forsøket er godt forankret hos departementet og i direktoratet, hvor flere avdelinger er involvert (læreplan, vurdering, skoleutvikling, juridisk m.m.)
  • 7. Forsøkets oppstart og utvidelse
    Trinn 1 – ”Oppstart” (2009/2010)
    5 pilotforsøkskommuner - 16 skoler
    Ingen læreplan
    Elevene fritatt fra karakterer
    Fase 2 – ”Utvidelse” (2010-2013)
    80 kommuner – 136 skoler *
    Forsøkslæreplan fastsatt
    Karakterer teller ved inntak til vgs
    (* Enorm interesse for å være med i forsøksordingen)
  • 8. Arbeidslivsfag versus andre praktiske estetiske fag og utdanningsvalg:
    Egne kompetansemål
    Utdanningsvalg gir i større grad rom for informasjon i forhold til valg av utdanning/yrke, mens arbeidslivsfag skal gi erfaring med de praktiske ferdighetene som tilhører de yrkesfaglige utdanningsprogrammene
  • 9. Status i arbeidslivsfag september 2010
    Forsøkslæreplanen i faget er klar til skolestart høsten 2010
    Veiledningen til læreplanen er klar i september 2010
    Evalueringsrapport av de første 16 skolene som deltok i forsøket ble offentliggjort i september 2010
  • 10. Forsøket med arbeidslivsfaget skal evalueres
    Evaluere hvordan arbeidslivsfaget fungerer på forsøksskolene og om tiltaket bidrar til å oppfylle de definerte målsetningene for faget
    Resultatene skal brukes som grunnlag for å utvikle og forbedre arbeidslivsfaget
    Dersom forsøket gir gode resultater, tar regjeringen sikte på at faget skal innføres som en permanent ordning i skolen
  • 11. Ekstern evaluering av arbeidslivsfaget i to trinn
    Fase 1) Kartlegging av oppstart - våren 2010
    Kartlegging av prosessen rundt etablering av arbeidslivsfaget på de 16 første ”pilotforsøksskolene” (Evalueringsmiljø: UniRokkansenteret)
    Fase 2) Treårig følgeevaluering (2010 – 2013)
    Evalueringen igangsettes når forsøket utvides høsten 2010. Evalueringen skal følge kommuner/ skoler/ elever som er med i forsøket over en periode på tre år (Evalueringsmiljø: NOVA)
  • 12. Datagrunnlag fra den første rapporten
    Skriftlig dokumentasjon fra skolene
    Telefonintervjuer med alle skoleledere
    Spørreskjemaundersøkelse til alle lærere og elever på arbeidslivsfag
    Casestudier i hver av forsøkskommunene i form av skolebesøk og intervju med lærere og elever
    Begrensing:
    Undersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse av et lite utvalg skoler (totalt 16 skoler har deltatt i forsøket skoleåret 2009/2010)
  • 13. Spørsmål som belyses i kartleggingen:
    Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet?
    Hvilken kompetanse har lærerne som underviser i arbeidslivfaget?
    Hvilke utdanningsprogram tilbys ved skolene?
    Hvilke læremidler tar skolene i bruk i undervisningen?
    Har skolene kontakt med fylkeskommune og videregående skoler?
    Har skolene kontakt med lokalt næringsliv/arbeidsplasser?
    Hvilke erfaringer har elever, lærere og skoleledere med arbeidslivsfaget?
    Hva kjennetegner elevene som velger arbeidslivsfaget?
  • 14. Noen hovedfunn
    • Organisering
    • 15. Praktisk arbeid vektlagt (tavleundervisning er lite brukt)
    • 16. Undervisningsopplegget er ofte en kombinasjon av ulike yrkesfaglige utdanningsprogram
    • 17. F. eks ”Byggeplassen” en kombinasjon av (BA, EL)
    • 18. Vanligste undervisningstilbud:
    • 19. Restaurant og matfag, Bygg og anleggsteknikk og Design og håndverk
    • 20. Variert organisering av undervisningen:
    • 21. ”Smakebiter” av alle utdanningsprogram vs. fordypning i ett/to fag
    • 22. Rullerende grupper vs. fast gruppe hele skoleåret
  • Noen hovedfunn forts.
    • Alle skolene har hatt kontakt / samarbeid med videregående skoler
    • 23. Noen har også kontakt med næringslivet/ bedrifter (men dette blir mer aktuelt på 9. og 10. trinn)
    Kjennetegn ved elever– hvem velger arbeidslivsfag?
    • 25 prosent av elevene har valgt arbeidslivsfag
    • 24. Flest gutter (64 %)
    • 25. Har noe lavere karakterer i teoretiske fag
  • Erfaringer med arbeidslivsfaget
    - Rapporten viser svært tilfredse arbeidslivsfagselever !!
    • Nesten 70 prosent av elevene svarer at arbeidslivsfaget har gjort skolehverdagen bedre
    • 26. Et klart flertall av lærerne svarer også at arbeidslivsfaget har hatt positiv innvirkning på elevene
  • Utfordringer og betingelser
    Utfordringer ” et ressurskrevende fag”
    Kompetanse - tilstrekkelig kvalifiserte lærere
    Gruppestørrelse - små grupper fungerer best
    Egnede undervisningslokaler:
    økt etterspørsel etter spesialrom
    Utgifter til læremidler og utstyr
    Timeplanlegging - arbeidslivsfaget forutsetter dobbelttimer for å fungere
    Forutsetninger for å lykkes med arbeidslivsfaget
    Faget må være prioritert både av ledelsen og av lærerne
    Krever vilje og engasjement
    Tilstrekkelig med tid til planlegging av undervisningsopplegget (dvs. sette seg inn i læreplanene til yrkesfaglige utdanningsprogram)
  • 27. Rapporten oppsummert
    Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
  • 28.
  • 29. Videre evaluering
    Treåring følgeevaluering 2010 – 2013 (Nova)
    To delrapporter
    01.03.11: Første delrapport for arbeidslivsfaget og sluttrapporten for kartleggingen av de språklige fordypningsalternativene norsk/samisk og engelsk (telefonintervjuer med skoleledere + registerdata for elever fra utvalgte skoler)
    Delrapport 2 skal foreligge 01.10.2012,
    Statusrapport 01.02 2012
    Sluttrapport, ca oktober 1.10.2013
    Vi trenger deres erfaringer i evalueringen, og håper de som blir forespurt er positive til å delta!
  • 30. Forsøkslæreplanen i arbeidslivsfaget
    Faget henter oppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole, tilpasset ungdomsskolens premisser og nivå
    Faget skal være av praktisk art
    Elevene skal få mulighet til å se et produkt eller en tjeneste utvikle seg fra planleggingsstadiet til ferdig produkt eller tjeneste
  • 31. Læreplanen
    Målene er få, men dekker et stort område/arbeid
    De grunnleggende ferdighetene skal integreres i
    kompetansemålene
    To hovedområder:
    Tjenester og produkter
    Yrkesetikk og arbeidsmiljø
  • 32. Målene i læreplanen
    Etter 10. årstrinn
    Tjenester og produkter
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
    Planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav
    Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester
    Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte
    Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr
    Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt
    Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene
    Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet
    Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy
  • 33. Målene i læreplanen, forts.
    Yrkesetikk og arbeidsmiljø
    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
    Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer
    Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler
    Holde orden på arbeidsplassen
    Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet
    Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon
  • 34. Hovedområdene i arbeidslivsfag
    Tjenester og produkter:
    Planlegging – forarbeid
    Gjennomføring
    Dokumentasjon – etterarbeid
    Yrkesetikk og arbeidsmiljø:
    Omhandler rettigheter og plikter i arbeidslivet
  • 35. Grunnleggende ferdigheter i faget
    Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
    de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I arbeidslivsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:
    Å kunne uttrykke seg muntlig i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere, begrunne og forklare eget arbeid.
    Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeidslivsfag innebærer å planlegge, presentere og beskrive eget arbeid.
    Å kunne lese i arbeidslivsfag innebærer å lese og forstå tegninger, tabeller, bruksanvisninger produkt- og arbeidsbeskrivelser
    Å kunne regne i arbeidslivsfag innebærer å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta enkle kostnads- og mengdeberegninger.
    Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere og dokumentere, å finne, velge ut og bearbeide informasjon.
  • 36. Vurdering:
    Underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag
    Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag
    Karakteren teller ved inntak til videregående skole
  • 37. Mal for planlegging av undervisningsopplegg – eks. fra en skole
    Gjør et utvalg av kompetansemålene fra læreplanen.
    Beskriv undervisningsopplegg (aktivitet/utstyr/lokaler)
    Formuler vurderingskriterier som hører til aktiviteten (Vurderingskriterier = beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid/oppgave)
    Formuler kjennetegn på måloppnåelse (Kjennetegn på måloppnåelse = beskrivelse av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetanse)
    Evaluering av undervisningsopplegger
  • 38. ”Verksted for SFO og barnehage – 8. trinn”
    Kompetansemål fra læreplanen
    Beskrivelse av opplegget
    Lærerne i arbeidslivsfag tar kontakt med SFO og/eller barnehager i nærområdet og tilbyr de et praktisk opplegg for barna, ledet av elevene på design og handverk og bygg og anlegg. Gjestene vil også få enkel servering fra restaurant og matfagsgruppa.
    Gjestene blir invitert til å komme to ganger: på høsten og vinteren. Barna blir delt i to grupper der den ene gruppa får leke med trespill som elevene har laget på bygg og anlegg, mens den andre får lage bokomslag på skrivebøker på design og handverk. Ved andre besøk bytter gruppene aktivitet.
     
  • 39.
  • 40. Veiledningen til læreplanen
    Gir en innføring i hvordan læreplanen i arbeidslivsfag kan tolkes
    Erfaringsdeling:
    Forsøksskolene gir tips og råd gjennom praktiske eksempler i forhold til organisering av opplæringen, arbeidet med lokale planer, vurdering og undervisningsopplegg
    Eksemplene er foreløpig for 8. trinn
    Veilederen vil oppdateres framover med nye gode, lokale ideer til organisering og praktiske oppgaver etter hvert som man skaffer oss flere erfaringer
  • 41. Tilskudd til kommunene
    Fast tilskudd til kommunene per år uavhengig av størrelse + elevfaktor - tilskudd per elev
    25.000,- per skole som fast tilskudd + ca 2500,- per elev per år (maks 20% av elevene)
    Utbetales etter innrapporterte tall
    Medio september 2010, etter innrapporterte tall
    Medio Januar 2011, 2012, 2013
  • 42. Veien videre
    Utprøving i praksis på alle de 136 skolene
    Videreutvikling av veilederen
    To samlinger for forsøksskolene i året:
    En nasjonal - og en fylkesvissamling per år
    Følgeforskning: Evaluering av prosjektet
    Første landssamling for skoleeiere/skoleledere
    31. mars 2011
    www.udir.no/arbeidslivsfag
  • 43. Lykke til med gjennomføringen av arbeidslivsfaget!
    Bildet er fra nettsiden ”vurdering for læring”, Udir