Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010

2,019 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,019
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
6
Actions
Shares
0
Downloads
8
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Presentasjon om arbeidslivsfag fra samlinger for prosjektkommuner og -skoler høsten 2010

  1. 1.
  2. 2. Bakgrunnen for forsøket med arbeidslivsfaget<br />Forsøk med utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet har sitt utgangspunkt i NOU 18:2008 – Fagopplæring for framtida<br />Dette ble fulgt opp i St. meld. Nr 44 (2008-2009) – utdanningslinja – kap. 2.3.2: ”Et mer variert og praktisk ungdomstrinn”<br />Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag ansvaret for å gjennomføre forsøk med arbeidslivsfag (oppdragsbrev nr. 26-09) <br />
  3. 3. Hvorfor arbeidslivsfag?<br />Økende antall umotiverte elever på ungdomstrinnet<br />Lærere på ungdomstrinnet rapporterer om ”mentalt frafall” blant enkelte elever<br />Tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at mange elever opplever alternativene til fremmedspråk på ungdomstrinnet, norsk/samisk og engelsk fordypning, som særlig problematiske<br />Et praktisk fag på ungdomstrinnet har lenge vært etterspurt <br />
  4. 4. Hva er arbeidslivsfag?<br />Forsøksordning med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet<br />Et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning<br />Faget tar utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på videregående, men undervisningen er tilpasset ungdomstrinnet<br />”Praktisk arbeid” med utvikling av tjenester og produkter utgjør den sentrale arbeidsformen<br />Planlegging, utførelse og dokumentasjon av arbeidet og refleksjon knyttet til egne arbeidsprosesser er også sentrale deler i opplæringen<br />
  5. 5. Formålet med arbeidslivsfaget<br />Faget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere elever<br />Opplæringen skal stimulere elevenes interesser og gi motivasjon, arbeidsglede og opplevelse av mestring gjennom arbeid med tjenester og produkter<br />
  6. 6. Oppdraget<br />Utprøving 2009 - 2013<br />Utarbeide forsøkslæreplan og veiledning for faget<br />Evaluere forsøk med arbeidslivsfag<br />Forsøket er godt forankret hos departementet og i direktoratet, hvor flere avdelinger er involvert (læreplan, vurdering, skoleutvikling, juridisk m.m.)<br />
  7. 7. Forsøkets oppstart og utvidelse<br />Trinn 1 – ”Oppstart” (2009/2010)<br />5 pilotforsøkskommuner - 16 skoler<br />Ingen læreplan<br />Elevene fritatt fra karakterer<br />Fase 2 – ”Utvidelse” (2010-2013)<br />80 kommuner – 136 skoler *<br />Forsøkslæreplan fastsatt<br />Karakterer teller ved inntak til vgs<br />(* Enorm interesse for å være med i forsøksordingen)<br />
  8. 8. Arbeidslivsfag versus andre praktiske estetiske fag og utdanningsvalg:<br />Egne kompetansemål<br />Utdanningsvalg gir i større grad rom for informasjon i forhold til valg av utdanning/yrke, mens arbeidslivsfag skal gi erfaring med de praktiske ferdighetene som tilhører de yrkesfaglige utdanningsprogrammene<br />
  9. 9. Status i arbeidslivsfag september 2010<br />Forsøkslæreplanen i faget er klar til skolestart høsten 2010<br />Veiledningen til læreplanen er klar i september 2010<br />Evalueringsrapport av de første 16 skolene som deltok i forsøket ble offentliggjort i september 2010 <br />
  10. 10. Forsøket med arbeidslivsfaget skal evalueres<br />Evaluere hvordan arbeidslivsfaget fungerer på forsøksskolene og om tiltaket bidrar til å oppfylle de definerte målsetningene for faget<br />Resultatene skal brukes som grunnlag for å utvikle og forbedre arbeidslivsfaget<br />Dersom forsøket gir gode resultater, tar regjeringen sikte på at faget skal innføres som en permanent ordning i skolen<br />
  11. 11. Ekstern evaluering av arbeidslivsfaget i to trinn<br />Fase 1) Kartlegging av oppstart - våren 2010<br />Kartlegging av prosessen rundt etablering av arbeidslivsfaget på de 16 første ”pilotforsøksskolene” (Evalueringsmiljø: UniRokkansenteret)<br />Fase 2) Treårig følgeevaluering (2010 – 2013)<br />Evalueringen igangsettes når forsøket utvides høsten 2010. Evalueringen skal følge kommuner/ skoler/ elever som er med i forsøket over en periode på tre år (Evalueringsmiljø: NOVA)<br />
  12. 12. Datagrunnlag fra den første rapporten<br />Skriftlig dokumentasjon fra skolene<br />Telefonintervjuer med alle skoleledere<br />Spørreskjemaundersøkelse til alle lærere og elever på arbeidslivsfag<br />Casestudier i hver av forsøkskommunene i form av skolebesøk og intervju med lærere og elever<br />Begrensing: <br />Undersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse av et lite utvalg skoler (totalt 16 skoler har deltatt i forsøket skoleåret 2009/2010)<br />
  13. 13. Spørsmål som belyses i kartleggingen:<br />Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet?<br />Hvilken kompetanse har lærerne som underviser i arbeidslivfaget?<br />Hvilke utdanningsprogram tilbys ved skolene?<br />Hvilke læremidler tar skolene i bruk i undervisningen?<br />Har skolene kontakt med fylkeskommune og videregående skoler?<br />Har skolene kontakt med lokalt næringsliv/arbeidsplasser? <br />Hvilke erfaringer har elever, lærere og skoleledere med arbeidslivsfaget?<br />Hva kjennetegner elevene som velger arbeidslivsfaget?<br />
  14. 14. Noen hovedfunn<br /><ul><li>Organisering
  15. 15. Praktisk arbeid vektlagt (tavleundervisning er lite brukt)
  16. 16. Undervisningsopplegget er ofte en kombinasjon av ulike yrkesfaglige utdanningsprogram
  17. 17. F. eks ”Byggeplassen” en kombinasjon av (BA, EL)
  18. 18. Vanligste undervisningstilbud:
  19. 19. Restaurant og matfag, Bygg og anleggsteknikk og Design og håndverk
  20. 20. Variert organisering av undervisningen:
  21. 21. ”Smakebiter” av alle utdanningsprogram vs. fordypning i ett/to fag
  22. 22. Rullerende grupper vs. fast gruppe hele skoleåret</li></li></ul><li>Noen hovedfunn forts.<br /><ul><li>Alle skolene har hatt kontakt / samarbeid med videregående skoler
  23. 23. Noen har også kontakt med næringslivet/ bedrifter (men dette blir mer aktuelt på 9. og 10. trinn)</li></ul>Kjennetegn ved elever– hvem velger arbeidslivsfag?<br /><ul><li>25 prosent av elevene har valgt arbeidslivsfag
  24. 24. Flest gutter (64 %)
  25. 25. Har noe lavere karakterer i teoretiske fag</li></li></ul><li>Erfaringer med arbeidslivsfaget<br />- Rapporten viser svært tilfredse arbeidslivsfagselever !!<br /><ul><li>Nesten 70 prosent av elevene svarer at arbeidslivsfaget har gjort skolehverdagen bedre
  26. 26. Et klart flertall av lærerne svarer også at arbeidslivsfaget har hatt positiv innvirkning på elevene</li></li></ul><li>Utfordringer og betingelser<br />Utfordringer ” et ressurskrevende fag”<br />Kompetanse - tilstrekkelig kvalifiserte lærere<br />Gruppestørrelse - små grupper fungerer best<br />Egnede undervisningslokaler:<br />økt etterspørsel etter spesialrom<br />Utgifter til læremidler og utstyr<br />Timeplanlegging - arbeidslivsfaget forutsetter dobbelttimer for å fungere<br />Forutsetninger for å lykkes med arbeidslivsfaget<br />Faget må være prioritert både av ledelsen og av lærerne<br />Krever vilje og engasjement<br />Tilstrekkelig med tid til planlegging av undervisningsopplegget (dvs. sette seg inn i læreplanene til yrkesfaglige utdanningsprogram)<br />
  27. 27. Rapporten oppsummert<br />Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??<br />
  28. 28.
  29. 29. Videre evaluering<br />Treåring følgeevaluering 2010 – 2013 (Nova) <br />To delrapporter<br />01.03.11: Første delrapport for arbeidslivsfaget og sluttrapporten for kartleggingen av de språklige fordypningsalternativene norsk/samisk og engelsk (telefonintervjuer med skoleledere + registerdata for elever fra utvalgte skoler)<br />Delrapport 2 skal foreligge 01.10.2012, <br />Statusrapport 01.02 2012<br />Sluttrapport, ca oktober 1.10.2013<br />Vi trenger deres erfaringer i evalueringen, og håper de som blir forespurt er positive til å delta!<br />
  30. 30. Forsøkslæreplanen i arbeidslivsfaget<br />Faget henter oppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole, tilpasset ungdomsskolens premisser og nivå<br />Faget skal være av praktisk art<br />Elevene skal få mulighet til å se et produkt eller en tjeneste utvikle seg fra planleggingsstadiet til ferdig produkt eller tjeneste<br />
  31. 31. Læreplanen<br />Målene er få, men dekker et stort område/arbeid<br />De grunnleggende ferdighetene skal integreres i<br />kompetansemålene<br />To hovedområder:<br />Tjenester og produkter<br />Yrkesetikk og arbeidsmiljø<br />
  32. 32. Målene i læreplanen<br />Etter 10. årstrinn<br />Tjenester og produkter<br />Mål for opplæringen er at eleven skal kunne<br />Planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav<br />Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester<br />Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte<br />Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr <br />Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt<br />Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene <br />Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet<br />Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy<br />
  33. 33. Målene i læreplanen, forts.<br />Yrkesetikk og arbeidsmiljø <br />Mål for opplæringen er at eleven skal kunne<br />Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer<br />Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler <br />Holde orden på arbeidsplassen<br />Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet <br />Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon<br />
  34. 34. Hovedområdene i arbeidslivsfag <br />Tjenester og produkter:<br />Planlegging – forarbeid<br />Gjennomføring<br />Dokumentasjon – etterarbeid<br />Yrkesetikk og arbeidsmiljø:<br />Omhandler rettigheter og plikter i arbeidslivet<br />
  35. 35. Grunnleggende ferdigheter i faget<br />Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der<br />de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I arbeidslivsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:<br />Å kunne uttrykke seg muntlig i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere, begrunne og forklare eget arbeid. <br />Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeidslivsfag innebærer å planlegge, presentere og beskrive eget arbeid. <br />Å kunne lese i arbeidslivsfag innebærer å lese og forstå tegninger, tabeller, bruksanvisninger produkt- og arbeidsbeskrivelser <br />Å kunne regne i arbeidslivsfag innebærer å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta enkle kostnads- og mengdeberegninger.<br />Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere og dokumentere, å finne, velge ut og bearbeide informasjon. <br />
  36. 36. Vurdering:<br />Underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag<br />Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag<br />Karakteren teller ved inntak til videregående skole<br />
  37. 37. Mal for planlegging av undervisningsopplegg – eks. fra en skole <br />Gjør et utvalg av kompetansemålene fra læreplanen.<br />Beskriv undervisningsopplegg (aktivitet/utstyr/lokaler)<br />Formuler vurderingskriterier som hører til aktiviteten (Vurderingskriterier = beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid/oppgave)<br />Formuler kjennetegn på måloppnåelse (Kjennetegn på måloppnåelse = beskrivelse av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetanse)<br />Evaluering av undervisningsopplegger<br />
  38. 38. ”Verksted for SFO og barnehage – 8. trinn”<br />Kompetansemål fra læreplanen <br />Beskrivelse av opplegget<br />Lærerne i arbeidslivsfag tar kontakt med SFO og/eller barnehager i nærområdet og tilbyr de et praktisk opplegg for barna, ledet av elevene på design og handverk og bygg og anlegg. Gjestene vil også få enkel servering fra restaurant og matfagsgruppa.<br />Gjestene blir invitert til å komme to ganger: på høsten og vinteren. Barna blir delt i to grupper der den ene gruppa får leke med trespill som elevene har laget på bygg og anlegg, mens den andre får lage bokomslag på skrivebøker på design og handverk. Ved andre besøk bytter gruppene aktivitet.<br /> <br />
  39. 39.
  40. 40. Veiledningen til læreplanen<br />Gir en innføring i hvordan læreplanen i arbeidslivsfag kan tolkes<br />Erfaringsdeling: <br />Forsøksskolene gir tips og råd gjennom praktiske eksempler i forhold til organisering av opplæringen, arbeidet med lokale planer, vurdering og undervisningsopplegg<br />Eksemplene er foreløpig for 8. trinn<br />Veilederen vil oppdateres framover med nye gode, lokale ideer til organisering og praktiske oppgaver etter hvert som man skaffer oss flere erfaringer<br />
  41. 41. Tilskudd til kommunene<br />Fast tilskudd til kommunene per år uavhengig av størrelse + elevfaktor - tilskudd per elev<br />25.000,- per skole som fast tilskudd + ca 2500,- per elev per år (maks 20% av elevene)<br />Utbetales etter innrapporterte tall<br />Medio september 2010, etter innrapporterte tall<br />Medio Januar 2011, 2012, 2013<br />
  42. 42. Veien videre<br />Utprøving i praksis på alle de 136 skolene<br />Videreutvikling av veilederen<br />To samlinger for forsøksskolene i året:<br />En nasjonal - og en fylkesvissamling per år<br />Følgeforskning: Evaluering av prosjektet<br />Første landssamling for skoleeiere/skoleledere <br />31. mars 2011<br />www.udir.no/arbeidslivsfag<br />
  43. 43. Lykke til med gjennomføringen av arbeidslivsfaget!<br />Bildet er fra nettsiden ”vurdering for læring”, Udir<br />

×