Your SlideShare is downloading. ×
Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Introducing the official SlideShare app

Stunning, full-screen experience for iPhone and Android

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Lærerutdanning i praksis, Per Ramberg

1,013
views

Published on

Knferansen

Knferansen

Published in: Entertainment & Humor, Travel

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,013
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
8
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Lærerutdanning i praksisPIL – konferanse 31.05.2011
    Per Ramberg
    Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram
  • 2. Hvorfor fant vi det nødvendig å utvikle samarbeid mellom skoleeier(e) og NTNU?
  • 3. Historisk tilbakeblikk
    NTNU og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) har i mange år samarbeidet på flere områder.
    Dette samarbeidet har vært usystematisk, det har til dels bygd på personlige kontakter og har vært uten forankring institusjonelt på skoleeiernivå. Forankringen har vært mellom partnerskoler og NTNUs lærerutdanning.
    Fagnettverkene har vært en god kobling mellom skoler og lærere i videregående opplæring og lærerutdanningen
    Et system med partnerskapsskoler har sikret praksisen i lærerutdanningen
  • 4. En Hovedutfordring
    Å styrke læreryrket som en profesjon!
  • 5. Hva kjennetegner en profesjon – noen fellestrekk
    Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag
    Utdanningen har et eget “fagspråk” om profesjonens arbeid
    Utvikling av profesjonen basert på forskning
    Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen
    Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet
    Autonomi i yrkesutøvelsen
    Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen
    Felles yrkesetikk
    Profesjonen har kontroll med utdanningen
    Forsvarer for “klienten”
  • 6. Hva kjennetegner lærerprofesjonen?
    “Bøker til salgs”
    Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste komponenten i en lærers utdanning
    Kvernbekk (1995): “Praksis- og erfaringstyranni”
    Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert
    NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid
    Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, ingeniører og revisorer
  • 7. Forskning viser
    De mest sentrale kompetanseområder for lærere:
    Faglig kompetanse
    Didaktisk kompetanse
    Relasjonell kompetanse
    Ledelseskompetanse
    Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse)
    (Hattie 2008, Clearinghouse Denmark 2008, stm 11 Læreren, rollen og utdanninga 2009)
  • 8. Autonomi - finske lærere
    ”Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen.
    Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren”
    (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)
  • 9.
  • 10. OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning
    Utsett segregeringen av elever lengst mulig
    Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen
    Systematisk- og helhetlig kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv
  • 11. Seminartradisjonen i norsk (og andre lands) lærerutdanning
    Vekt på utdanning og danning
    Lite FOU-basert
    Ikke så fagorientert
    Vekt på pedagogikk og metodikk
    Muntlig kultur
    Vekt på det sosiale miljøet i utdanningen
    Svak forskningsmetodisk kompetanse blant lærerstudenter og lærerutdannere
    Svak kultur for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeid
    Konsekvenser:
    Svekker utvikling av forskningsbasert utdanning
    Lærerne og skolen får ikke nødvendig FOU-kompetanse
  • 12. Hva kan gjøres?
    Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad teoretiseres, forskningsbaseres, akademiseres og praksisbaseres
    Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad profesjonsforankres
    Lærerutdanneres, læreres og lærerstudenters FOU-kompetanse bør styrkes for å:
    Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis
    Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse – hindre “Kenguruskolen”
    Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne
    Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke “virker”
    Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående
  • 13. Noen sitater
    “Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder.”
    “Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre.”
    “Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom – den skal også gi (…) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap.”
  • 14. ”Kompetanse over streken”
    Lærerutdanning med vekt på ”her og nå – perspektivet”
    Lærerutdanning med vekt på kompetanse i et livslangt perspektiv – ”profesjonell autonomi”
  • 15. Kontroll og autonomi i lærerutdanningen
    Autonomi
    Forskningsbaserte
    teorier
    FOU i egen
    klasse
    Praksis
    Teori
    Egne praksis-
    teorier
    Metodikk
    Kontroll
  • 16. SAFO
    SAFO – en arena for samarbeid mellom NTNU og:
    Sør – Trøndelag
    Nordland, Nord – Trøndelag, Møre / Romsdal
    Trondheim
  • 17.
  • 18. Mål SAFO
    å utvikle varige samarbeidsformer mellom lærerutdanning (NTNU) og skoleeiere preget av likeverd og gjensidig tillit og respekt
    å strukturere, samordne og styrke samarbeidet og utvikle modeller for samarbeid mellom NTNU og skoleeiere på et bredt felt av felles oppgaver
  • 19. Hvordan har vi samarbeidet?
    Styringsdokumenter:
    En partnerskapsavtale (en rammeavtale) som inngår på høgt nivå , som er robust og som ligger fast over tid
    En handlingsplan som endres kontinuerlig ettersom prosjekter avsluttes og nye startes. Handlingsplanen gjennomgår en full revidering en gang i året for å sikre at den ivaretar den kursen som partene ønsker å ha
    Sekretær- og lederfunksjon veksler en gang pr år
  • 20. Hva har vi samarbeidet om?
    Grunnutdanning
    Oppfølging av nyutdannete
    Etterutdanning
    Videreutdanning
    Forskning og utviklingsarbeid
    Evalueringer
    Konsultasjoner / rådgivning
  • 21. Noen resultater
    Utvikling av 3-årig yrkesfaglærerutdanning
    Videreutdanning innen Teknologi og forskningslære
    Videreutdanning innen entreprenørskap og innovasjon
    Opplæring av mentorer som skal følge opp nyutdannete lærere
    Kvalitetssikring av praksisveiledningen
    ”PIL-prosjektet”
    Flere prosjekt knyttet til ”Fra ord til handling”
    DELTA – matematikk på nett
    ”Kompetanse for kvalitet”
    ”Vurdering for læring
    ”Flerkulturelt medborgerskap” – et forskningsprosjekt
    Oppdrag for ”Eksperter i Team”
    Utforming av nye skoler
  • 22. Suksessfaktorer - kontakt, informasjonsutveksling og effektuering
    Starte med å samle og systematisere den aktiviteten som man allerede har i gang
    Må ha regelmessige møter der en betydelig andel av tiden brukes til informasjonssaker fra de samarbeidende partene og der det gis rom for å diskutere frem en felles forståelse av de ulike sakene som bringes opp.
    Representantene i forumet må ha mandat fra sin ledelse til å kunne vedta iverksetting av tiltak knyttet til utviklingen av skole og lærerutdanning.
    De involverte parter må ha organisasjoner som kan sette vedtakene om aksjoner ut i livet.
  • 23. Utfordringer i det videre arbeidet
    SAFO må arbeide videre for å utnytte bedre effekten av de ulike tiltak som gjennomføres for å utvikle skolen og lærerutdanningen.
    Det vil da være nødvendig å bedre spredningen av resultater, samkjøringen av aksjoner og helhetstenkingen i satsningene.
    Et særlig fokus må gis til koblingen mellom skolelederutdanning, studenters og fagansattes FOU-arbeid og utviklingen av skole og lærerutdanning.