Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef

on

  • 834 views

Konferanse 31. 05.

Konferanse 31. 05.

Statistics

Views

Total Views
834
Views on SlideShare
834
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  •  

Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef Presentation Transcript

  • Lærerutdanning i praksis, Oslo, 31. mai 2011
    1
    Forskningsleder Håkon Finne
    SINTEF
    Hvordan oppfattes studiekvalitetav de som er involvert i lærerutdanning?
    studiekvalitets-
    undersøkelse
  • Rapport tilgjengelig på gnistweb.no
    Håkon Finne
    Heidi Jensberg
    Bjørg Eva Aaslid
    Halvdan Haugsbakken
    Ida Holth Mathiesen
    Siri Mordal
  • Disposisjon
    3
    Om prosjektet
    Oppfatningeravselveutdanningenskvalitet
    Oppfatningeravresultatkvaliteten
    Prioriterteforbedringstiltak
    Konklusjon
  • 1. Om prosjektet”Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen”
    4
    • Bakgrunn
    • Tidligereforskning
    • Begrepsfesting
    • Problemstillinger
    • Metode
    • Data
  • Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet innenfor rammen av GNIST-samarbeidet
    Kartlegge fire gruppers oppfatning av kvalitet i lærerutdanningen
    Lærerutdannere
    Lærerstudenter
    Øvingslærere
    Rektorer i grunnopplæringen
    Inngår som grunnlag for oppfølging av GNIST-tiltakene
    5
    Bakgrunn
  • Undervisningen ved utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen ved øvingsskolene går i to forskjellige kretsløp (NOKUT-utvalget 2006)
    Økende krav drar profesjonsutdanningen i begge retninger: mer praksisorientering, mer forskningsorientering
    ”Utdanninga skal vere profesjonsretta, praksisorientert, handverksorientert, fagorientert, globalisert, internasjonalisert, framtidsretta, dagsaktuell, og alt med høg kvalitet. Lærarutdanninga har vanskar med å leve opp til desse ideala” (Haug, 2006 s. 153)
    6
    Tidligere forskning og forventninger
  • 7
    s
    tudiekvalitet≈ strukturkvalitet + prosesskvalitet + resultatkvalitet
    lærerutdannere
    Krav:
    forskningsbasert

    Struktur:
    profesjonsrettet

    ressurser

    rammeverk

    teoriundervisning
    Resultat:
    læringsutbytte

    studenter
    nye studenter
    nyutdannede lærere
    andre resultater

    rektorer
    praksisopplæring
    Prosess:
    veiledning

    Krav:
    undervisningsmetoder

    integrert

    teori/praksis
    Ø
    øvingslærere
    fag/didaktikk
    Ø
    mellom fagene
    Ø
  • Hvilke kvaliteter står sterkt og svakt i lærerutdanningen?
    Er det systematiske forskjeller mellom oppfatningene …
    … til de fire målgruppene?
    … til de som er knyttet til ulike lærerutdanninger? (allmennlærer, PPU, lektor, faglærer)
    … til de som soner til ulike utdanningsregioner? (Oslofjord, Oslo Nord, Sør-Vest, Vest, Midt, Nord)
    Hvordan utvikler forholdet mellom de to kretsløpene (teoriundervisningen og praksisopplæringen) seg?
    Utvikling fra 2010 til 2013 i lys av endringene i lærerutdanningen for grunnskolen
    8
    Problemstillinger
  • Tre faser i prosjektet
    Fase I:
    Fokusgruppeintervjuer med målgruppene (vinter 2010)
    Ca. 60 deltakere i
    • Trondheim
    • Tromsø
    • Sogndal
    • Oslo
    Ett spørsmål:
    • ”Hva er viktig for å sikre god kvalitet i lærerutdanningen?”
    Fase II:
    Nettbasert spørreundersøkelse til målgruppene (vår 2010)
    Målgruppe Svarprosent N
    Studenter 43,3 3.775
    Lærerutdannere 53,5 720
    Øvingslærere 36,6 1.078
    Rektorer 37,7 1.242
    Fase III:
    Gjenta spørreundersøkelsen (vår 2013)
    9
  • Fokusgruppeintervjuene:
    Særdeles vidtfavnende, åpent og nyansert
    Mest interesse for praksisopplæringen og sammenhengen med undervisningen ved lærestedene
    Spørreskjemaet:
    Resultater som er viktige for utøvelse av læreryrket
    Undervisningen: fag, didaktikk, metoder, undervisningspersonalet, læringsmiljø, …
    Praksisopplæringen: innhold, organisering, øvingslærerne, veiledning, …
    Samspillet mellom undervisning og praksisopplæring
    Fem viktigste tiltak for å øke kvaliteten
    Bakgrunnsvariabler
    10
    Fokusområder i undersøkelsen
  • 11
    Presentasjon og tolkning av spørreskjemaresultater
    uenigverken/ellerenig
    (eksempel)
  • 2. Oppfatninger av selve utdanningens kvaliteteller: Er det en god utdanning å gå gjennom?
    12
    • Hovedinntrykk
    • Teoriundervisningen og lærerutdannerne
    • Praksisopplæringen og øvingslærerne
    • Sammenhengteori/praksis
  • Studenter vurderer praksisdelen høyere enn undervisningsdelen
    Lærerutdannere og øvingslærere vurderer hverandres domener relativt sett lavere enn sine egne
    Rektorene er enda mer kritisk enn øvingslærerne
    Er dette negativt?
    Naturlig at studentene anser praktiske aktiviteter som mer motiverende og relevante?
    Teori og praksis innebærer to ulike kunnskapsformer som begge må læres om de skal kunne mestres?
    Utfordringen blir ikke å sørge for at de to delene i lærerutdanningen skal ha de samme kvaliteter, men at de utfyller hverandre og at utdanningen som helhet oppleves som relevant?
    13
    Hvilket bilde sitter vi igjen med?
  • 14
    Figur 23 ”Lærerutdanningen har god kvalitet”
  • 15
    Figur 24 ”Lærerutdanningen fremstår som helhetlig og integrert”
  • Studentene vurderer kvaliteten på praksisopplæringen høyere enn kvaliteten på undervisningen som foregår ved institusjonen. Samtidig etterlyses mer praksis. Studentene skårer den pedagogiske kompetansen til de som underviser ved universitetet/​høgskolen relativt lavt, og de etterlyser mer oppdatert kjennskap til praksisfeltet. Det er noe variasjon mellom studentgruppene fra de ulike lærerutdanningene i vurderingen av undervisningen og praksisopplæringen, men forskjellene er ikke så store.
    Lærerutdannerne er for de fleste indikatorers tilfelle den mest positive målgruppen når det er snakk om innhold i undervisningen på institusjonen, samtidig som de er minst positive i vurderingen av øvingslærerne og praksisopplæringen.
    Øvingslærere og rektorer er minst positive til kvaliteter knyttet til lærerutdannerne og til kvaliteten på opplæringen ved institusjonen.
    Det er små forskjeller mellom målgruppene når de vurderer sammenhengen mellom innhold i undervisning og praksisopplæring, og vurderingene ligger rundt 3,5 i snitt, noe som antyder at sammenhengen ikke er særlig god med tanke på formålet om en helhetlig profesjonsutdanning. Dette gjelder også påstander om samarbeid mellom høgskolene/​universitetene og øvingsskolene.
    16
    Hvordan oppfattes kvaliteten i selve lærerutdanningen
  • 17
    Figur 4 ”Det blir stilt store nok krav til studentenes innsats på studiet”
  • Når lærerstudiet krever for lite, mister det verdighet; det skal mye til for ikke å komme igjennom med dagens evalueringssystem”, lærerutdanner
    ”Dessverre er jeg av den oppfatning at det faglige personalet på min utdanningsinstitusjon har for få ambisjoner på studentenes vegne og setter for få krav. Dette er et tap for yrkesstoltheten og gjør at det er nærmest mulig å sove seg gjennom det fireårige allmennlærerstudiet”, student
    ”I første klasse så hadde jeg en praksis, nei en øvingslærer som stilte litt større krav da, og «pusha» kanskje knappen veldig mye og man ble utrolig sliten. Men i tillegg så følte man at man ga sitt, og at man gjorde virkelig sitt beste. Men nå i andreklasse så har det ikke blitt stilt like mye krav, og det merker jeg jo. Og da «pusher» jeg ikke meg selv så mye, for det er jo skikkelig slitsomt... Praksisperioden er en veldig intens periode, det er da du liksom skal lære alt om det som skjer i praksis. Så jeg er enig, det å stille krav, det er veldig viktig for kvaliteten”., student
    18
    Sitater fra fokusgruppene
  • 19
    Figur 11 ”De vitenskapelig ansatte har oppdatert erfaring fra praksisfeltet”
  • ”Alt for mange høgskolelærere har aldri jobbet ute i skolen... dette burde bli obligatorisk... la de se hvordan hverdagen/virkeligheten er. Slik at de kan relatere noe av den teorien de kan, til den praktiske virkeligheten vi skal ut i,” sier en student.
    20
  • 21
    Figur 8 Oppfatninger om pedagogikkfaget, studenter og lærerutdannere
  • 22
    Figur 9 ”De vitenskapelig ansatte er gode rollemodeller for studentene”
    Figur 15 ”Øvingslærerne er gode rollemodeller for studentene”
    Rollemodeller
  • 23
    Figur 12 ”Alt i alt er jeg fornøyd med undervisningen ved studiet mitt”
    Figur 17 ”Alt i alt er jeg fornøyd med praksisopplæringen som tilbys ved studiet”
    Alt i alt fornøyd
  • 24
    Figur 19 ”Det er god sammenheng mellom innholdet i undervisningen og praksisopplæringen”
  • 25
    Figur 21 ”Rekkefølgen og progresjonen i undervisningen og praksisperiodene er godt tilpasset hverandre”
  • 26
    Figur 22 ”Universitetet/høgskolen og øvingsskolene har et godt faglig samarbeid”
  • 3. Oppfatninger av resultatkvaliteteneller: Blir det gode lærere av det?
    27
    • 24 resultatvariabler
    • Sammenslåingtil 6 indekser
    • Kontrollvariabler
    • Resultater
  • 28
    uenigverken/ellerenig
  • Profesjonsidentitet
    ... bygger opp under læreres yrkesstolthet
    ... formidler viktigheten av lærerutdanningen på en god måte
    ... fremmer studentenes yrkesetiske holdninger
    Jobbrelevans
    ... forbereder studenten godt til sin første jobb som lærer
    ... gir studentene nødvendig kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å bli en god lærer
    ... gir studentene gode ferdigheter i praktisk utøvelse av læreryrket
    ... skaper lærere som er trygge i lærerrollen
    29
    Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (1)
  • Utviklingskompetanse
    ... fremmer studentenes evne til refleksjon over egen og andres praksis
    ... vekker studentenes interesse for kontinuerlig faglig oppdatering
    ... vekker studentenes interesse for forskning og utviklingsarbeid
    ... gir studentene god endrings- og utviklingskompetanse
    Vurderingskompetanse
    ... utvikler studentenes evner til å kommunisere tydelige mål for elevenes opplæring
    ... utvikler studentenes evner til å vurdere elevenes læringsutbytte
    30
    Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (2)
  • Sosial kompetanse
    ... gir studentene god sosial kompetanse
    ... utvikler studentenes samarbeidsevner
    Undervisningskompetanse
    ... gir studentene god kompetanse i tilpasset opplæring
    ... gir studentene god kompetanse om barn og unges læring og utvikling
    ... gir studentene god faglig kompetanse
    ... gir studentene god didaktisk kompetanse
    ... gir studentene god kompetanse i klasseledelse
    ... gir studentene kompetanse i hvordan man arbeider med grunnleggende ferdigheter
    31
    Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (3)
  • 32
    Figur 26 Gjennomsnittskår på resultatindikatorer etter målgruppe i lærerutdanningen
  • Lærerutdannerne er den målgruppen som skårer resultatkvaliteten i lærerutdanningen høyest, mens rektorene skårer resultatkvaliteten relativt mye lavere enn noen av de andre målgruppene. Dette er et gjennomgående funn som er tydelig uansett hvilke resultatkvaliteter vi fokuserer på. Og selv om rektorer ved øvingsskoler er noe mer positive, er også de langt mindre positive i sine oppfatninger enn de andre målgruppene.
    Blant studentene slår region og type lærerutdanning ut, men utslagene varierer mellom hvilken resultatindikator det gjelder, og utslagene er små når vi kontrollerer for andre forhold.
    Studentenes vurdering av samlet kvalitet og relevans i den utdanningen de selv går gjennom, har stor betydning for deres vurdering av resultatkvalitetene generelt.
    Blant lærerutdannerne fant vi at type lærerutdanning og region ikke har særlig betydning for oppfatning av resultatkvalitet i lærerutdanningen. Det å være fornøyd med eget arbeid og det å ha erfaring med praksisopplæringen, har sterkest effekt i denne målgruppen.
    33
  • 34
    Tabell 20 Rektorenes fornøydhet med sist ansatte nyutdannede lærer
  • Blant øvingslærerne er de som er tilknyttet lektorutdanningen generelt mer positive, mens øvingslærerne tilknyttet allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen er generelt minst positive i sin vurdering av resultatkvalitet.
    Uavhengig av hvilken målgruppe man tilhører, fremstår de som er hjemmehørende i utdanningsregion Midt som mer positive til resultatkvaliteten enn noen av de andre utdanningsregionene.
    De resultatkvalitetene som målgruppene vurderer mest forskjellig, handler i stor grad om hvor godt lærerutdanningen evner å forberede studentene til å mestre jobb som lærer (jobbrelevans, undervisningskompetanse og vurderingskompetanse).
    35
  • 4. Prioriterte forbedringstiltak
    eller: Hva er det viktigst å gjøre noe med?
    36
  • Heve inntakskravene for lærerutdanningen
    Styrke samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole, øvingsskoler, etc.)
    Heve den faglige kompetansen til de vitenskapelig ansatte
    Heve den pedagogiske kompetansen til de vitenskapelig ansatte
    Heve den faglige kompetanse til øvingslærerne
    Heve den pedagogiske kompetansen til øvingslærerne
    Heve forsknings- og utviklingskompetansen til de vitenskapelig ansatte
    Heve statusen på læreryrket
    Mer praksis
    Samkjøre lærerutdanningen bedre på tvers av institusjoner
    Bedre arbeidsvilkårene for øvingslærere
    Forlenge studiet
    Styrke det faglige samarbeidet mellom lærerutdannerne
    Redusere frafallet underveis i studiet
    Øke de økonomiske ressursene til lærerutdanningen
    Bedre mulighet for å veilede studenter som ikke er skikket til lærerrollen ut av studiet
    Styrke relevansen av praksisopplæringen for yrkesutøvelsen
    Styrke relevansen av undervisningen for yrkesutøvelsen
    Klarere retningslinjer for kompetansemål i praksisperioden
    Å oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag
    37
    Tiltak for å heve kvaliteten i lærerutdanningen
  • 38
    Tabell 25 De viktigste tiltakene for å øke kvaliteten i lærerutdanningen etter målgruppe
  • 5. Konklusjon
    eller: Lærerutdanning i praksis?
    39
  • Svært mange spørsmål skårer midt på treet – verken bra eller dårlig
    Betydelige forskjeller i vurdering mellom gruppene: posisjon eller interesse?
    Praksisopplæringen får høyere skår enn teoriundervisningen
    Lavere interesse for mer forskningsorientering enn for mer praksisorientering?
    Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og øvingsskolene skårer heller ikke høyt
    Uventet høyt samsvar i målgruppenes vurdering av hva som vil være de viktigste tiltakene
    ”Styrke samarbeidet mellom aktørene” kan være en ryggrad i mange av de andre tiltakene
    40
    Teori og praksis