Individuell vurdering - Ny vurderingsforskrift - Utdanningsdirektoratet

Individuell vurdering
Forskriftsendringen høst 2009

Høringen
165 høringsuttalelser på forslag til endringer av forskriften om vurdering
Høringsinstansene var gjennomgående positive til at læringsperspektivet styrkes i Udirs forslag til ny forskrift
Et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en mer rettferdig og likeverdig vurdering

Bakgrunn for endringene
St.meld. nr 16 (2006-2007)
Hevder at ”i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter” (side 77)
Trekker opp 4 hovedutfordringer knyttet til individvurdering. En av disse er knyttet til at regelverket ikke er klart nok
Oppdragsbrev nr. 6-07 ”Tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring”
Ett større oppdragsbrev hvor ett deloppdrag var å forenkle bestemmelsene om individuell vurdering og evt foreslå felles bestemmelser for grunnskolen og videregående opplæring
Vektlegge at individuell vurdering skal bidra til motivasjon og læring

Hovedprinsipper i arbeidet
Klarere, tydeligere og mer brukervennlig regelverk
Tydeliggjøring av elevens, lærlingens og lærekandidatens:
medvirking og medansvar i vurderingsarbeidet
rettssikkerhet
Regelverk som støtter opp om en vurderingskultur som bidrar til læring
Styrking av læringsperspektivet
Kunnskapsbaserte endringer

Direktoratets kunnskapsgrunnlag
Norsk og internasjonal forskning og litteratur om vurderingspraksis, særlig om formativ vurdering
Erfaringer fra og følgeevalueringen til utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i prosjekt Bedre vurderingspraksis
Utdanningsspeilet
Elevundersøkelsen 2007 og 2008
Stabile resultater 2007-2009
Henvendelser fra og kommunikasjon med sektoren

Vurdering og læring Hva lærer elevene av en slik tilbakemelding?

Noen prinsipper
Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier)
Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg
Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Hva er endret?

Strukturelle endringer
Ett felles kapittel for individuell vurdering i grunnskole og i videregående opplæring
Generelle føresegner
Underveisvurdering
Sluttvurdering
Fritak fra vurdering
Eksamen
Dokumentasjon
I grunnskolen
I videregående opplæring
Særskilte regler om fag- og yrkesopplæring
Eget kapittel for grunnopplæring for voksne

Sentrale endringer
Formålet med vurderingen er tydeliggjort
Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål
Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet.
På 1.-7. trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats.
Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår
også i grunnskolen
Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

I Generelle føresegner

Rett til vurdering § 3-1
Fastslår at elever, lærlinger og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag-/svennebrev eller kompetansebevis)
Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse (nytt at dette står eksplisitt)
For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen
Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles

Formålet med vurdering
Er tydeliggjort i en egen ”formålsbestemmelse” - § 3-2
Vurdering har to formål:
Fremme læring
Uttrykke kompetanse
Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten
Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget
Sluttvurdering : gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget

Forts. formålet
Orden og oppførsel : nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal:
Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel

Grunnlaget for vurdering i fag
§ 3-3
De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06
Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget
Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse (§ 3-1 (4))

Mål(kriterie)relatert vurdering For å få 2 i faget kreves kompetanse på flg nivå: Osv. For å få 3 i faget kreves kompetanse på flg nivå: Osv. Osv.
Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige kriterier/standarder
Sier noe om kvaliteten på
kompetansen kreves f eks for
å oppnå de ulike
karakterene

Individrelatert vurdering underveis
Eleven, lærlingen eller lærekandidaten vurderes ift egen fremgang underveis
Egnet i noen tilfeller for å motivere ved å peke på fremgang selv om ikke måloppnåelsen ift kompetansemålene i læreplanverket er spesielt høy
Viktig å ikke miste kompetansemålene av syne, spesielt med tanke på tidlig innsats og for å vurdere om det er behov for ekstra opplæringstiltak

Norm(gruppe)relatert vurdering
Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6’erne er brukt opp….)
Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?
Ikke i tråd med forskriften å benytte dette prinsippet

§ 3-3 (2)
Hva skal vektlegges (og hva skal ikke vektlegges)?
Særlig om forutsetninger, fravær, orden og oppførsel
Innsats og aktivitet

Lærernes syn på vurdering enig nøytral uenig Sammenlikning mellom elever bør ligge til grunn for vurderingen av den enkelte elev. 9 23 68 Elevenes innsats og aktivitet i klasserommet bør telle med som en viktig del av den faglige vurderingen av eleven. 59 20 20 Et godt vurderingssystem skiller klart mellom elevenes arbeidsprosess og deres faglige kompetanse. 48 36 16 Det er bare elever som har kompetanse på høyt nivå i et fag, som har mestring i faget. 2 6 92 Høy måloppnåelse i et fag kjennetegnes ved at eleven viser stor interesse for faget. 14 27 58

Kroppsøving
Uendret vurderingsgrunnlag
I grunnskolen: kompetansemål + elevens forutsetninger
I vgo: kun kompetansemålene. Det er ikke adgang til å vektlegge elevens forutsetninger!
Veiledning til læreplan i kroppsøving publisert 17.8.2009
www.skolenettet.no/veiledninger
Udir har foreslått en total gjennomgang av faget.

Ansvaret for å skaffe vurderingsgrunnlag?
Lærerens/instruktørens ansvar for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering - § 3-3 (3)
Betydningen av fravær
Forholdet mellom lærerens ansvar og elevens/lærlingens/lærekandidatens ansvar/rett til vurdering, jf. § 3-1 (5)

Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel
§ 3-5
Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn
Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement
Forskjellen på orden og oppførsel
Orden : forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats
Oppførsel : hvordan eleven oppfører seg overfor andre ”i og utenfor opplæringen”
Må holdes adskilt fra vurderingen i fag.

Betydningen av enkelthendelser
Forholdet mellom vurdering i orden/oppførsel og sanksjonering
Unntak fra varslingsregelen i § 3-7 ved grove enkelthendelser som fører til nedsatt karakter
Betydningen av elevens forutsetninger
Det gis ikke fritak fra vurdering med karakter i orden og i oppførsel

II Undervegsvurdering

Underveisvurdering
§§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-11 flg.
Hensikten med underveisvurderingen
Skal gis løpende og systematisk
Kan være skriftlig og/eller muntlig
Forskriftsfestet at underveisvurdering har to elementer
Skal inneholde begrunnet informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse
Skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling
Bruk av kompetansemål, § 3-1 (4)
Skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. oppll. § 5-4
Elever som er fritatt for vurdering med karakter i faget etter §§ 3-20 til 3-24 skal ha vurdering uten karakter i faget, jf. § 3-11 (6)

Forskriftsfestede element i underveisvurderingen
Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige
Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten
Egenvurdering
Halvårsvurdering
(Dialog om anna utvikling)
(Foreldresamtaler i gso)

Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten
§ 3-11 (3)
Samtale med eleven fra 1. årstrinn
Formulert som en rettighet
Nytt for grunnskolen – har eksistert i vgo lenge
Hvert ½ år (er et minimumskrav)
Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret – kan delegeres
Skal drøfte elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling ift. kompetansemålene i fagene
Ingen formkrav
Kan ses i sammenheng med samtalen med foreldrene og halvårsvurderingen

Egenvurdering
§ 3-12
Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling
Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter
Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

Halvårsvurdering
§ 3-13
Begrepet erstatter terminkarakter
Med og uten karakter
Innføres i hele grunnopplæringen
Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn
Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget
ift hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen
Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag.
Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter er skriftlig

Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen i grunnskolen
Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter
Mrk! § 6-26 halvårsvurdering med karakter skal telle med ift inntaket til Vg2 og Vg3.

Dialog om anna utvikling
§ 3-8
Gjelder for elever i hele grunnopplæringen og lærlinger/lærekandidater
Jevnlig dialog
Utvikling i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i LK06
Ikke en del av vurderingen i fag eller en del av vurderingen i orden og i oppførsel

Faglig og ikke-faglig utvikling Vurdere faglig kompetanse Vurdere orden og oppførsel Ha dialog om annen utvikling

Kontakten med hjemmet
§ 3-9
Forskriftsfestet kontakt med hjemmet gjennom hele året
Halvårlige foreldresamtaler
Planlagt og strukturert samtale om:
hvordan eleven arbeider daglig
elevens kompetanse i faget
elevens utvikling i lys av oppl. § 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06
Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling
Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta.

Særlig om underveisvurdering for lærlinger og lærekandidater
Lærlinger/lærekandidater skal ha:
Løpende og systematisk underveisvurdering, jf. § 3-11
Minst en samtale i halvåret med instruktøren, jf. § 3-11 (3)
Egenvurdering, jf. § 3-12
Halvårsvurdering uten karakter, jf. § 3-14
Jevnlig dialog om ”anna utvikling”
Kravet til dokumentering av at underveisvurderingen er gitt gjelder også for opplæring i bedrift, jf. § 3-16

Dokumentering av underveisvurdering
Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering
Som før: det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt
Skriftlig?
Form, innhold og omfang?
Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer.
Hvem har ansvaret?

III Sluttvurdering

Standpunktkarakter
§ 3-18, men se også § 3-17
Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget.
Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt
Skal baseres på et bredt grunnlag
Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter
Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer.
Klarere kobling til vitnemålet
Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter
Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf. § 3-18 (6) if.

Relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering
Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng (§ 3-2)
Bidra til å forbedre opplæringen
Kunnskap som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter
Automatisk gjennomsnitt?
Prøver ved årets slutt?
Periodisering og bolkorganisering?

Voksne – kap. 4
Realkompetansevurdering og voksne
§ 4-13 (1) if regulerer realkompetansevurdering som sluttvurdering
Ikke adgang til å realkompetansevurdere som sluttvurdering på Vg3
Realkompetansevurdering og ”restopplæring”

IV Fritak frå vurdering

Fritak fra vurdering med karakter
Uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24
Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter
Skoleeiers veiledningsplikt er understreket i §§ 3-20 (2) og 3-21 (2)
§ 3-22 – skriftlig sidemål
Knyttet til læreplanen for grunnleggende norsk
” anna morsmål” som fritaksgrunn er borte
Skoleeier skal stryke sluttvurdering i skriftlig sidemål dersom en elev som er innvilget fritak etter § 3-22, likevel har fått vurdering med karakter.

Videregående opplæring og fritak fra vurdering med karakter
I videregående er det kun fritak fra vurdering med karakter i
Skriftlig sidemål, jf. § 3-22
Den praktiske delen av KRØ, jf. § 3-23
Evt. fritak fra eksamen dersom eleven har vært fritatt fra VMK jf. over
Det er ikke fritak fra VMK pga IOP!

V Eksamen

Eksamen
§ 3-25 flg.
Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen i faget, jf. § 3-25
Karakteren fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetanse slik denne fremkommer på eksamen
Om gruppeeksamen

Lokalt gitt eksamen
§§ 3-29 og 3-30
Tidspunktet for kunngjøring av eksamenskarakteren ved lokaltgitt muntlig eksamen
Om forberedelsesdelen
Eksamineringen skal ”gi elevane høve til å å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg”
Ved uenighet er det ekstern sensor som avgjør hva kandidaten skal prøves i

Særskilt tilrettelegging av eksamen, jf. § 3-32
Hvor langt strekker denne adgangen seg?
Elever med behov for særskilt tilrettelegging skal få lagt forholdene til rette slik at de kan få vist kompetansen sin ift kompetansemålene. Tilpasset så langt råd er.
Tiltaket må ikke føre til at eleven for fordeler fremfor andre elever
Må se på læreplanen – ikke så omfattende at elevene ikke blir prøvd i kompetansemålene
Skriftlige, muntlig og praktiske ferdigheter ift eksamensformen
Enkeltvedtak – kan påklages til fylkesmannen

VI Dokumentasjon

Dokumentasjon
§ 3-39 – forsvarlig system for føring av karakterer og fravær
Hva med protokollene?
Rektor kan ikke omgjøre standpunktkarakterer som er ført inn i systemet. Klage. § 3-39.
Fravær i grunnskolen, jf. § 3-40
Alt fravær skal føres
Eleven/foreldrene kan kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet. Må dokumenteres
Inntil 14 skoledager kan kreves ikke ført på vitnemålet
Dokumentert fravær pga helsegrunner
Innvilget permisjon etter opplæringsloven § 2-11
innføringstakt

Særlig om elever med IOP

Elever med IOP
Grunnlaget for vurdering?
§ 3-3 er utgangspunktet.
Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget.
Fastsetting av standpunktkarakterer
§ 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP er presisert.
Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av målene i IOP’en!
Underveisvurdering
§ 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering.
§ 3-13 (6) if – halvårsvurdering med karakter

Føring av dokumentasjon for elever med IOP
Gso:
Elever i grunnskolen har rett til vitnemål.
Dersom eleven ikke er fritatt fra vurdering med karakter og det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter, skal det ikke føres standpunktkarakter i faget på vitnemålet, jf. § 3-40 (5)
§ 3-40 – Dersom eleven/foreldrene ønsker det, skal det føres på vitnemålet av eleven har hatt en IOP
Vgo:
Dersom eleven ikke oppfyller kravene til vitnemål, jf. § 3-42, har eleven rett til kompetansebevis.
§3-46 (7) - Dersom det ikke er grunnlag for å fastsette en standpunktkarakter for en elev med IOP skal elevens kompetanse dokumenteres på kompetansebeviset

Hva er viktig?
” For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til å skape en god og enhetlig vurderingskultur, siden et slikt dokument alltid vil være gjenstand for ulik fortolkning og ulike subkulturer. Bare gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap”
(Throndsen, Hopfenbeck, Lie og Dale 2009: 114)

Den videre satsingen på vurdering

Viktige elementer i satsingen
En forskrift som tydeligere vektlegger læringsaspektet i underveisvurderingen
Tiltak for at intensjonene i forskriften realiseres
Rundskriv
Informasjon og opplæring hos FM høst 2009
Informasjonsbrosjyrer, idébank, materiellpakke
Udir har foreslått en fireårig satsing på kompetansebygging i vurdering og læring
Udir har foreslått å forsterke en målrelatert vurderingspraksis gjennom å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag
Udir har foreslått forskning på vurdering og læring

Kompetansebygging i vurdering
Udir foreslår en bred nasjonal satsing på vurdering og læring
I løpet av en fireårsperiode deltar skoleeiere, skoler, voksenopplæringssentre, lærebedrifter, lærere og instruktører i et opplegg for praksisutvikling i 14-16 mnd i samarbeid med universitet og høyskoler
Skal bidra til en styrket vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål

Kompetansebygging forts
Etterutdanning 2009
150 mill til fylkesmennene for fordeling til skoleeiere etter søknad i 2009
Fem prioriterte områder; lesing, regning, elevvurdering, rådgiving og IKT
10 universitet – og høgskoleinstitusjoner har fått i oppdrag fra staten å utvikle etterutdanningstilbud for lærere i elevvurdering med oppstart høst 2009
Mer info på www.skolenettet.no/kompetanseutvikling

Kompetansebygging forts
Styrke vurdering som tema i UH-sektoren slik at institusjonene kan
bidra i den fireårige satsingen
utdanne lærere med kompetanse i vurderingsarbeid
tilby etter- og videreutdanning i elev- og lærlingvurdering også etter 2009

Her finner dere mer informasjon om Udirs sluttrapport 2009 med vedlegg Endringsforlag i forskriften om vurdering udir.no Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse www.skolenettet.no/vurdering Etterutdanning i elev- og lærlingvurdering www.skolenettet.no/kompetanseutvikling

Har dere spørsmål, ta kontakt med Fylkesmannen

Individuell vurdering - Ny vurderingsforskrift - Utdanningsdirektoratet

by Utdanningsdirektoratet

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

1 Embed 42

Statistics

Individuell vurdering - Ny vurderingsforskrift - Utdanningsdirektoratet Presentation Transcript