Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen

1,504 views
1,323 views

Published on

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
1,504
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
14
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Bedre læringsmiljø Trondheim - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen

  1. 1. Videreføring Den vanskelige videreføringen
  2. 2. Systematisk arbeid mot mobbing <ul><li>Program </li></ul><ul><li>Skippertak </li></ul><ul><li>Vansker med bærekraftig effekt </li></ul><ul><li>Mange skoler har vansker med implementering av program (Greenberg et al 2005, Domitrowich et al 2008)) </li></ul><ul><li>” Svake skoler” trenger dette arbeidet mest. Disse får det i liten grad til. </li></ul>
  3. 3. Sustainability – opprettholde, bærekraftig forlenge, videreføre. <ul><li>” Change in education is easy to propose, hard to implement, and extraordinarily difficult to sustain” </li></ul><ul><li>Hargreaves og Fink, 2006 </li></ul><ul><li>Odda skolen –Zero - meget gode resultater- programmet godt implementert – eierforhold – rektornettverk som framstår kollektivt- en kommune som fronter – foreldregrupper involvert. Har gode forutsetninger for videreføring. </li></ul><ul><li>Skien skolen- fronter endringen sentralt, tydelige mål, dyktige på implementeringen, kompetanseheving. </li></ul>
  4. 4. En modell som kontekst (Fullan, 2007) <ul><li>Clarity </li></ul><ul><li>Need </li></ul><ul><li>Complexity </li></ul><ul><li>Practicaly </li></ul><ul><li>God videreføring er avhengig av god implementering. </li></ul>
  5. 5. Et suksess case (Ertesvåg et al 2009) <ul><li>Respektprogrammet </li></ul><ul><li>Følger implementeringsprosessen to år etter programtiden er ferdig. </li></ul><ul><li>Tre skoler har enten bevisst avsluttet programarbeidet, eller arbeidet har gradvis avtatt. </li></ul><ul><li>En skole er preget av balkanisering. </li></ul><ul><li>En skole vedtatt å avslutte programmet. </li></ul><ul><li>En skole opprettholder arbeidet. </li></ul>
  6. 6. Karakteristikk 1 <ul><li>Arbeidet frontes høyt i ledergruppa </li></ul><ul><li>” Sustainable improvement depends on sustainable leadership” Hargreaves and Fink, 2006. </li></ul><ul><li>De har opplevd en mestring </li></ul><ul><li>Stor grad av kollektiv lojalitet- hvordan bygge slike kulturer? </li></ul><ul><li>” Det sitter i ryggmargen” </li></ul><ul><li>” Det sitter i veggene” </li></ul><ul><li>Nyansatte får systematisk opplæring </li></ul>
  7. 7. Karakteristikk 2 <ul><li>Holdning: Hvordan kan vi utvikle videre det vi har lært i programarbeidet? </li></ul><ul><li>Holdningen er innovativ </li></ul><ul><li>Skolen har arbeidet mye med implementeringsprosessen </li></ul><ul><li>Prinsippene i programmet er tatt inn i skolens kjernevirksomhet </li></ul><ul><li>God kollektiv ”self efficacy” Jfr Leithwood og Beatty 2008) </li></ul>
  8. 8. Organisasjonsutvikling <ul><li>Skolene må utvikle egen organisasjon for å kunne forbedre programarbeidet (Ertesvåg og Roland, 2007) </li></ul><ul><li>Et annet kunnskapsbehov: håndtering av endringsprosesser. </li></ul><ul><li>Lærere er sentrale endringsagenter i skolen. De har liten kunnskap om endring. (Fullan, 2003) </li></ul>
  9. 9. Revitalisere og forbedre antimobbeprogram <ul><li>Problemløsingsmetoden – hvordan øke ”påtrykket”. Sakene må ikke dra ut i tid. Mer forskning på problemløsingsmetoden.. </li></ul><ul><li>Saker som rapporteres må registreres hos skoleeier. </li></ul><ul><li>Skoleeier tettere på skolene – etterspør. </li></ul><ul><li>Mer forskning på oppfølging av mobbeoffer og mobber i et langsiktig perspektiv. Hva skjer etter problemløsingsmetoden? </li></ul>
  10. 10. Mer forskning på nyere former for mobbing <ul><li>Digital mobbing </li></ul><ul><li>Mer skjult – fjernt fra voksnes kontroll </li></ul><ul><li>” Aronson, 2005” Begrepet ”Overkill” </li></ul><ul><li>Mobbeprogrammene må fornyes. </li></ul>
  11. 11. Mobber og mobbeoffer <ul><li>Hva må de lære i et langt perspektiv? </li></ul><ul><li>K Dodge (1991) sier at barn og unge med en proaktiv aggresjonsproblematikk kan tenkes å ”kanaliseres” over til positiv lederstil? ”Outcome” når de gjør positive ting.. </li></ul><ul><li>Tremblay et al 2010 aggresjon må avlæres tidlig. </li></ul><ul><li>Kopling mellom antimobbearbeid og tidlig intervensjon. </li></ul>
  12. 12. Mobbeoffer <ul><li>Fokus på selvhevdelse </li></ul><ul><li>Utestengt over tid – hvordan koples til jevnaldersosialiseringen. Det å vokse inn i et fellesskap. </li></ul>
  13. 13. Suksessfaktoren <ul><li>En sentral drivkraft bak mobbing ser ut til å være </li></ul><ul><li>opplevd belønning, sosial gevinst, et utbytte. </li></ul><ul><li>Proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe, 2001,Vitaro og Brendgen 2005) </li></ul><ul><li>Hvordan øke kompetansen på proaktiv aggresjon i skolen </li></ul><ul><li>Et viktig spørsmål blir hvordan vi ødelegger denne suksessfaktoren??? </li></ul>
  14. 14. Generell og spesifikk kapasitet <ul><li>Flashpooler et al (2008) </li></ul><ul><li>Generell kapasitet i en organisasjon </li></ul><ul><li>Innovasjonsspesifikk kapasitet </li></ul>

×