Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Bergen, 25.05.10 Thomas Nordahl
Arbeidsgruppen: <ul><li>Prosjektleder: </li></ul><ul><ul><li>Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark </li></ul></ul>...
Begrepet læringsmiljø <ul><li>Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best ...
Forståelse av læringsmiljø  Thomas Nordahl
Forståelse av læringsmiljø <ul><li>Med læringsmiljøet forstås  miljømessige faktorer  i skolen som: </li></ul><ul><ul><li>...
Forståelse av læringsmiljø <ul><li>Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: </li></ul><ul><ul><li>en positiv lærin...
Opplevelse av læringsmiljøet <ul><li>Det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike måter av elevene. </li></u...
Sammenhenger mellom sosial og personlig utvikling og faglig læring <ul><li>Forskning viser en sterk sammenheng mellom elev...
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte  (Hattie, J. (2009): Visible learning)  <ul><li>Hattie (2009) bygger på og oppsumm...
Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning Thomas Nordahl Område Effekt-størr...
Læreren og elevenes læringsutbytte Thomas Nordahl Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Lærerens tilbakemelding til ele...
Andre faktorer i læringsmiljøet Thomas Nordahl Område Effekt-størrelse  Effekt-vurdering Læringsmiljø med sosialt gode rel...
Lærerkompetanse og læringsutbytte  (Nordenbo m.fl. 2008)  <ul><li>Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannels...
Problematferd Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Resultater nasjonale prøver  (omregnet til 6-delt skala) Thomas Nordahl Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3...
Andel elever med spesialundervisning (%) Thomas Nordahl A B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9
En forskningsbasert veileder <ul><li>Forskningsbasert kunnskap betyr at den kunnskapen som formidles, er utviklet og/eller...
Oppbygging av ”Helhetlig arbeid med læringsmiljø” <ul><li>Kunnskap om læringsmiljø  </li></ul><ul><ul><li>Forståelse av læ...
Oppbygging forts… <ul><li>Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø: </li></ul><ul><ul><li>Klasseledelse </li><...
Oppbygging forts… <ul><li>Hvert område i arbeidet med læringsmiljøet er bygd opp på  følgende måte:   </li></ul><ul><li>En...
Veiledningsmateriell <ul><li>Nettadresse </li></ul>Thomas Nordahl
Klasseledelse  <ul><li>Kunnskapsgrunnlag  </li></ul><ul><ul><li>Hva er god klasseledelse? </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>l...
Kjennetegn   ved god klasseledelse  <ul><li>Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev, og læreren...
God fremgangsmåte  for effektiv klasseledelse  <ul><li>God og systematisk undervisningsplanlegging </li></ul><ul><li>Kolle...
Ressursbank  klasseledelse  <ul><li>Anbefalt litteratur </li></ul><ul><ul><li>Arnesen, A., Ogden, T. og Sørlie, M.A. (2006...
Ressursbank  klasseledelse <ul><li>Artikler  (forts) </li></ul><ul><ul><li>http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/Stat...
Ressursbank  klasseledelse  <ul><li>Refleksjonsoppgaver </li></ul><ul><ul><li>Drøft hvordan samarbeid mellom lærerne kan <...
Samarbeid hjem-skole  <ul><li>Kunnskapsgrunnlag  </li></ul><ul><li>Gjensidighet i samarbeidsrelasjonen </li></ul><ul><li>F...
Kjennetegn  på et godt skole – hjem samarbeid  <ul><li>Et likeverdig samarbeid – ser foreldre som medspillere og ikke motp...
GOD KOMMUNIKASJON MED FORELDRENE INNEBÆRER  <ul><li>Involver foreldrene så raskt som mulig.   </li></ul><ul><li>Ring og ti...
EKSEMPLER PÅ POSITIV FORELDREMEDVIRKNING OG INVOLVERING I LÆRINGSMILJØET  <ul><li>Familiegrupper </li></ul><ul><li>Hjemmeb...
RESSURSBANK  OM HJEM- SKOLE SAMARBEID  <ul><li>Anbefalt litteratur  </li></ul><ul><li>Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, ...
RESSURSBANK  OM HJEM- SKOLE SAMARBEID <ul><ul><li>Refleksjonsoppgaver </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan kan dere som ansa...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl

27,584 views

Published on

Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl

  1. 1. Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Bergen, 25.05.10 Thomas Nordahl
  2. 2. Arbeidsgruppen: <ul><li>Prosjektleder: </li></ul><ul><ul><li>Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark </li></ul></ul><ul><li>Prosjektmedarbeidere: </li></ul><ul><ul><li>Seniorrådgiver Arne Tveit, Midt-Norsk Kompetansesenter for Atferd </li></ul></ul><ul><ul><li>Førsteamanuensis Sigrun Ertesvåg, Universitetet i Stavanger </li></ul></ul><ul><ul><li>Seniorrådgiver Svein Nergaard, Lillegården Kompetansesenter </li></ul></ul><ul><ul><li>Høgskolelektor Ann Gustavsen, Høgskolen i Hedmark </li></ul></ul><ul><ul><li>Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg, Høgskolen i Hedmark </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  3. 3. Begrepet læringsmiljø <ul><li>Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best læringsresultater hos elevene. </li></ul><ul><li>Denne forskningen viste at det var en rekke faktorer utenom undervisningen som samvarierte med og forklarte elevenes læringsutbytte. </li></ul><ul><li>Særlig framsto de kontekstuelle betingelsene i skolen og det sosiale miljøet som viktig for å kunne forklare elevenes faglige prestasjoner. </li></ul>Thomas Nordahl
  4. 4. Forståelse av læringsmiljø Thomas Nordahl
  5. 5. Forståelse av læringsmiljø <ul><li>Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: </li></ul><ul><ul><li>Vennskap og relasjoner til jevnaldrende </li></ul></ul><ul><ul><li>Relasjoner mellom elev og lærer </li></ul></ul><ul><ul><li>Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp </li></ul></ul><ul><ul><li>Normer og regler </li></ul></ul><ul><ul><li>Elevsyn og forventninger til læring </li></ul></ul><ul><ul><li>Det fysiske miljøet i skolen </li></ul></ul><ul><ul><li>Samarbeid mellom hjem og skole </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  6. 6. Forståelse av læringsmiljø <ul><li>Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: </li></ul><ul><ul><li>en positiv læring og utvikling for den enkelte elev </li></ul></ul><ul><ul><li>en skolehverdag som fremmer helse og trivsel </li></ul></ul><ul><li>Alle ansatte på skolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø! </li></ul>Thomas Nordahl
  7. 7. Opplevelse av læringsmiljøet <ul><li>Det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike måter av elevene. </li></ul><ul><li>Læringsmiljøet i en og samme skole kan være en beskyttelsesfaktor for en elev og en risikofaktor for en annen elev </li></ul><ul><li>Det er elevenes subjektive opplevelse av faktorene i skolens læringsmiljø som er sentral i forhold til å vurdere læringsutbytte og den sosiale situasjonen til elevene i skolen </li></ul><ul><li>Kartlegging og informasjon om elevenes erfaringer og opplevelser vil være avgjørende </li></ul>Thomas Nordahl
  8. 8. Sammenhenger mellom sosial og personlig utvikling og faglig læring <ul><li>Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosial kompetanse og situasjon og deres faglig læringsutbytte i skolen. </li></ul><ul><li>Arbeid for å fremme trivsel og helse i skolen og er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og sosial isolasjon. Det fremmer også faglig læring </li></ul><ul><li>Et godt læringsmiljø gir elevene gode muligheter til å vise god motivasjon og arbeidsinnsats i skolen. </li></ul>Thomas Nordahl
  9. 9. Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) <ul><li>Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever </li></ul><ul><li>Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring </li></ul><ul><ul><li>0.00 – 0,19 ingen effekt </li></ul></ul><ul><ul><li>0.20 – 0.39 liten effekt </li></ul></ul><ul><ul><li>0,40 – 0,59 middels effekt </li></ul></ul><ul><ul><li>> 0,60 stor effekt </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  10. 10. Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning Thomas Nordahl Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen effekt Aldersblanding 0,04 Ingen effekt Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt Skoleledelse 0,36 Liten effekt
  11. 11. Læreren og elevenes læringsutbytte Thomas Nordahl Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv) 0,73 Stor effekt Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen 0,71 Stor effekt En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,72 Stor effekt Kognitive strategier; dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering 0,74 Stor effekt
  12. 12. Andre faktorer i læringsmiljøet Thomas Nordahl Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring 0,53 Middels effekt Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang 0,51 Middels effekt
  13. 13. Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) <ul><li>Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet </li></ul><ul><li>Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? </li></ul><ul><li>Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: </li></ul><ul><li>Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev </li></ul><ul><li>Læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp </li></ul><ul><li>Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper </li></ul>Thomas Nordahl
  14. 14. Problematferd Thomas Nordahl
  15. 15. Thomas Nordahl
  16. 16. Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) Thomas Nordahl Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3,51 Lesing 4,05 3,89 Matematikk 3,86 3,53 Gjennomsnitt 3,93 3,63
  17. 17. Andel elever med spesialundervisning (%) Thomas Nordahl A B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9
  18. 18. En forskningsbasert veileder <ul><li>Forskningsbasert kunnskap betyr at den kunnskapen som formidles, er utviklet og/eller basert på forskning, og at den relatert til pedagogiskpraksis, øker sannsynligheten for ønskede resultater. </li></ul><ul><li>I dette materiellet for ”helhetlig arbeid med læringsmiljøet i skolen betyr forskningsbasert kunnskap om læringsmiljø at: </li></ul><ul><ul><li>Den skal ha et teoretisk og empirisk kunnskapsmessig grunnlag </li></ul></ul><ul><ul><li>Den skal bygge på kjente prinsipper for implementering </li></ul></ul><ul><ul><li>Den bør ha dokumentert gode resultater gjennom kvalitativt gode evalueringer. </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  19. 19. Oppbygging av ”Helhetlig arbeid med læringsmiljø” <ul><li>Kunnskap om læringsmiljø </li></ul><ul><ul><li>Forståelse av læringsmiljøet relatert til elevenes arbeidsmiljølov </li></ul></ul><ul><ul><li>Læringsmiljøet og læreplanverket </li></ul></ul><ul><ul><li>Betydningen av et godt læringsmiljø </li></ul></ul><ul><ul><li>Avgrensninger og betingelser i læringsmiljøet </li></ul></ul><ul><ul><li>Inkludering og skolens læringsmiljø </li></ul></ul><ul><ul><li>Ledelse og endringsarbeid </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  20. 20. Oppbygging forts… <ul><li>Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø: </li></ul><ul><ul><li>Klasseledelse </li></ul></ul><ul><ul><li>Relasjoner lærer-elev </li></ul></ul><ul><ul><li>Relasjoner elev-elev </li></ul></ul><ul><ul><li>Mobbing </li></ul></ul><ul><ul><li>Forventninger til elever </li></ul></ul><ul><ul><li>Sosial kompetanse </li></ul></ul><ul><ul><li>Involvering av elever </li></ul></ul><ul><ul><li>Bruk av regler og konsekvenser </li></ul></ul><ul><ul><li>Samarbeid hjem-skole </li></ul></ul><ul><ul><li>Fysisk miljø </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  21. 21. Oppbygging forts… <ul><li>Hvert område i arbeidet med læringsmiljøet er bygd opp på følgende måte: </li></ul><ul><li>En kort tekst –kunnskapsgrunnlag </li></ul><ul><li>Kjennetegn ved / gode eksempler </li></ul><ul><li>Råd / anbefalte framgangsmåter </li></ul><ul><li>Ressursbank </li></ul><ul><ul><li>Aktuell litteratur </li></ul></ul><ul><ul><li>Artikler (pdf-filer) </li></ul></ul><ul><ul><li>Lenker til nettressurser, powerpoint, video </li></ul></ul><ul><ul><li>Spørreskjema </li></ul></ul><ul><ul><li>Refleksjonsoppgaver </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  22. 22. Veiledningsmateriell <ul><li>Nettadresse </li></ul>Thomas Nordahl
  23. 23. Klasseledelse <ul><li>Kunnskapsgrunnlag </li></ul><ul><ul><li>Hva er god klasseledelse? </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>læreren som en tydelig og trygg voksenperson som </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>bidrar til at elevene er motiverte for læring </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Legge til rette for et rolig og godt arbeidsmiljø. </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Strategisk klasseledelse vektlegger at læreren må bygge sin praksis på mest mulig sikker viten. Den viktigste kilden til slik kunnskap er resultater av forskning om viktige forhold knyttet til læring og atferd i klasserommet. </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Situasjonsbestemt klasseledelse viser til lærerens direkte møte med elevene i undervisningssituasjonen. I denne situasjonen må læreren som voksen og profesjonell leder hele tiden foreta valg som vil ha betydning for elevenes læring. </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Klasseledelse som en del av skolekulturen </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Klasseledelse blir ofte betraktet som, og er først og fremst avhengig av lærernes individuelle kompetanse. Men det er samtidig viktig å understreke at skolekulturen også legger viktige føringer for lærernes muligheter til å utvikle seg som kompetente ledere i opplæringen. </li></ul></ul></ul>Thomas Nordahl
  24. 24. Kjennetegn ved god klasseledelse <ul><li>Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev, og læreren tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. </li></ul><ul><li>Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. </li></ul><ul><li>Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. </li></ul><ul><li>Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. </li></ul><ul><li>Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. </li></ul><ul><li>Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier.  </li></ul><ul><li>Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning. </li></ul>Thomas Nordahl
  25. 25. God fremgangsmåte for effektiv klasseledelse <ul><li>God og systematisk undervisningsplanlegging </li></ul><ul><li>Kollektiv formidling i starten av timen </li></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>Entydige faglige mål som formidles til elevene </li></ul><ul><li>Tydelig tilbakemelding til elevene </li></ul><ul><li>Positiv tilbakemelding på effektive læringsaktiviteter </li></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>Klar avslutning og oppsummering </li></ul>Thomas Nordahl
  26. 26. Ressursbank klasseledelse <ul><li>Anbefalt litteratur </li></ul><ul><ul><li>Arnesen, A., Ogden, T. og Sørlie, M.A. (2006): Positiv atferd og støttende læringsmiljø . Oslo: </li></ul></ul><ul><ul><li>Bergkastet, Inger mfl. (2009): Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter . Oslo 2009. </li></ul></ul><ul><ul><li>Halland Geir O. (2005): Læreren som leder . Fagbokforlaget </li></ul></ul><ul><ul><li>Imsen, Gunn (2006): Lærerens verden . Universitetsforlaget, Oslo </li></ul></ul><ul><ul><li>Nordahl, Thomas (2000): En skole, to verdener. Oslo, NOVA (NOVA-rapport nr 11/2000) </li></ul></ul><ul><ul><li>Samuelsen, A.S.(2004) Kartlegging av håndsopprekning og elevkommunikasjon. Spesialpedagogikk , nr. 7. </li></ul></ul><ul><li>Artikler </li></ul><ul><ul><li>http://udir.no/upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/Forebyggende_innsatser_larer_som_leder.pdf </li></ul></ul><ul><ul><li>http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Utdanningsakademiet/Bedre%20Skole/nr%204-05/Klette-Bedre-Skole-4-05.pdf </li></ul></ul><ul><ul><li>http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Lillegården/Dokumenter/klasseledelse_Samuelsen.pdf </li></ul></ul><ul><ul><li>http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Lillegården/Dokumenter/forstaaelse_og_handling_Tinnesand.pdf </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  27. 27. Ressursbank klasseledelse <ul><li>Artikler (forts) </li></ul><ul><ul><li>http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Lillegården/Dokumenter/motivasjon_Marschhauser.pdf </li></ul></ul><ul><ul><li>http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Utdanningsakademiet/Spesialpedagogikk/skaalvik_skaalvik2_0207.pdf </li></ul></ul><ul><li>Spørre- og vurderingsskjemaer </li></ul><ul><ul><li>Klasse- og undervisningsledelse. Egenvurdering </li></ul></ul><ul><ul><li>Klasseledelse. Definere rutiner, og strategier for å anerkjenne ønsket atferd. </li></ul></ul><ul><ul><li>  </li></ul></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>Powerpoint presentasjon </li></ul><ul><ul><li>Undervisningsledelse. </li></ul></ul><ul><ul><li>Forebyggende strategier i undervisningsrommet (Atferdssenteret) </li></ul></ul>Thomas Nordahl
  28. 28. Ressursbank klasseledelse <ul><li>Refleksjonsoppgaver </li></ul><ul><ul><li>Drøft hvordan samarbeid mellom lærerne kan </li></ul></ul><ul><li>utvikle og styrke klasseledelse på egen </li></ul><ul><li>skole. </li></ul><ul><ul><li>På hvilken måte kan dette bli ivaretatt i </li></ul></ul><ul><li>skolens planer for utvikling? </li></ul>Thomas Nordahl
  29. 29. Samarbeid hjem-skole <ul><li>Kunnskapsgrunnlag </li></ul><ul><li>Gjensidighet i samarbeidsrelasjonen </li></ul><ul><li>Foreldrene er en viktig ressurs </li></ul><ul><li>Det vanskelige samarbeidet </li></ul><ul><li>Godt samarbeid styrker elevens læringsmuligheter </li></ul>Thomas Nordahl
  30. 30. Kjennetegn på et godt skole – hjem samarbeid <ul><li>Et likeverdig samarbeid – ser foreldre som medspillere og ikke motpart. </li></ul><ul><li>Foreldrene møtes med en åpen og imøtekommende holdning. </li></ul><ul><li>Foreldreinvolvering/støtte er viktig for barn og unges faglige og sosiale utvikling. </li></ul><ul><li>Ser foreldre som en positiv ressurs for skolen. </li></ul><ul><li>Skolen må anerkjenne at foreldre er eksperter på egne barn og unge – foreldre må samtidig anerkjenne skolens ansvar i den sosiale og faglige læringsprosessen. </li></ul><ul><li>Skolen må vektlegge det positive i sine tilbakemeldinger til hjemmet. </li></ul>Thomas Nordahl
  31. 31. GOD KOMMUNIKASJON MED FORELDRENE INNEBÆRER <ul><li>Involver foreldrene så raskt som mulig.   </li></ul><ul><li>Ring og tilby alternative møtetider og eventuelt møtesteder. </li></ul><ul><li>Ydmykhet i møtet med foreldrene er særdeles viktig – det er viktig å si at man bryr seg om barnet/ungdommen, og at det er utgangspunktet for samtalen og samarbeidet. </li></ul><ul><li>Bruk ”jeg”-budskap istedenfor ”du”-budskap. </li></ul><ul><li>Fokuser på det du ønsker, ikke på det du ikke ønsker. </li></ul><ul><li>Unngå vage beskrivelser. </li></ul><ul><li>Vær sikker på at foreldrene skjønner ditt syn – spør om feedback. </li></ul><ul><li>Sikre felles ståsted om utfordring og inviter til samarbeid. </li></ul><ul><li>Aktiv lytting. </li></ul><ul><li>Si hva du kan gjøre, og ikke hva du ikke kan gjøre.  </li></ul><ul><li>Unngå skyttergraver og klandring av foreldre. </li></ul><ul><li>Fokuser på realistiske endringer.  </li></ul><ul><li>Uttrykk tro på endring. </li></ul><ul><li>Avtal oppfølgingstid, kontaktpunkter og type og omfang i videre kontakt. </li></ul>Thomas Nordahl
  32. 32. EKSEMPLER PÅ POSITIV FORELDREMEDVIRKNING OG INVOLVERING I LÆRINGSMILJØET <ul><li>Familiegrupper </li></ul><ul><li>Hjemmebesøk </li></ul><ul><li>Foreldrenettverk </li></ul><ul><li>Foreldrebesøk i klasserommet </li></ul><ul><li>Foredrag/aktivitet fra foreldre i klasserommet </li></ul><ul><li>Besøk på foreldres arbeidsplass </li></ul><ul><li>Besteforeldres foredrag/bidrag/aktivitet i klasserommet </li></ul><ul><li>Felles utflukter foreldre, elever og lærere/assistenter </li></ul><ul><li>Foreldre organiserer felles (overnattings)turer </li></ul><ul><li>Turkomité med foreldre, lærer og elevrepresentanter </li></ul><ul><li>Felles tilstelninger og arrangementer på skolen og utenfor skolen </li></ul><ul><li>Faste ettermiddagsaktiviteter med foreldreinvolvering </li></ul>Thomas Nordahl
  33. 33. RESSURSBANK OM HJEM- SKOLE SAMARBEID <ul><li>Anbefalt litteratur </li></ul><ul><li>Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, K.A. (2009): Elevens læringsmiljø og lærernes muligheter. </li></ul><ul><li>En praktisk håndbok i relasjonorientert klasseledelse. Universitetsforlaget (kapittel 10) </li></ul><ul><li>Ogden, T. (2002): Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Kompetanseutviklende og </li></ul><ul><li>problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademiske. </li></ul><ul><li>Nordahl, T. (2007): Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget </li></ul><ul><li>Webster-Stratton, C.(2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. </li></ul><ul><li>Gyldendal Akademiske forlag (kapittel 1) </li></ul><ul><li>Nettressurser </li></ul><ul><li>http://foreldrenettet.no/ </li></ul><ul><li>www.fug.no </li></ul><ul><li>http://www.udir.no/Tema/Laringsmiljo/Samarbeid-hjem-skole/ </li></ul><ul><li>  </li></ul>Thomas Nordahl
  34. 34. RESSURSBANK OM HJEM- SKOLE SAMARBEID <ul><ul><li>Refleksjonsoppgaver </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan kan dere som ansatte i skolen være gode medspillere og lagspillere i samarbeid med foreldrene? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvilke faktorer bidrar til å fremme et godt samarbeid og hvilke hindrer et godt samarbeid? </li></ul></ul><ul><ul><li>Tenk ut konkrete forslag til samarbeidsaktiviteter mellom klassen/trinnet og foreldrene. </li></ul></ul><ul><li>  </li></ul>Thomas Nordahl

×