Bedre læringsmiljø Langesund - Grete Haug - Fysisk aktivitet i skolen

571 views
496 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
571
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Til grunn for alt arbeid med et godt læringsmiljø ligger opplæringsloven som understreker elevens rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
    Ett av Helsedirektoratets kriterier for helse i denne sammenheng er at barn og unge har mulighet til å være i fysisk aktivitet minst en time hver dag. Utdanningsmyndighetene er her helt på linje med helsemyndighetene, og en av grunnene til dette er bla alarmerende meldinger fra verdens helseorganisasjon
  • Om at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli et av de store helseproblemene i fremtiden. Verdens helseorganisasjon snakker også om en fedmeepedemi blant barn og unge.
  • En annen viktig faktor for å legge til rette for fysisk aktivitet er de seneste forskningsrapportene som viser sammenhengen mellom helse og utdanning. Vi ser at det er de samme gruppene som har lav utdanning som også har dårlig helse, og skolen er en arena som når alle, og en arena for arbeid for sosial utjevning.
    Vi ser også i senere forskningsrapporter at det er sammenheng mellom et godt læringsmiljø og læringsresultater, og erfaringer fra ulike prosjekter i regi av Utdanningsdirektoratet viser at daglig fysisk aktivitet ser ut til å ha positiv betydning på miljøet, og det er helt klare resultater på at det å sette av tid til daglig fysisk aktivitet ikke går ut over læring.
  • Utdanningsdirektoratet har i løpet av noen år gjennomført to større prosjekter som har gått ut på å stimulere til og legge til rette for økt fysisk aktivitet. Prosjektet fysisk aktivitet og måltider i skolen var et 3-årig prosjekt i regi av både utdanningsdirektoratet og helsedirektoratet. Ca 400 skoler fra hele landet deltok, og med prosjektskoler i alle fylker. Fylkesmennenes to avdelinger for helse og utdanning samarbeidet og var direktoratenes koordinator overfor skolene. HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen evaluerte prosjektet. I skoleåret 2007/2008 gjennomførte Utdanningsdirektoratet et forsøk med utvidet skoledag hvor 11 kommuner deltok.
  • Her opplevde vi at skolene la til rette for en ny organisering av skoledagen, hvor vi opplevde at til grunn for denne helhetlige skoledagen lå en En forståelse av barnet som kommer til skolen med både hode og kropp og hvor hode og kropp ikke er motsetninger men begge en del av det å lære.
    Måltidet bidrar til å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndanning
    Fysisk aktivitet en del av det å lære
    En helhetlig skoledag hvor de ulike elementene bygger opp om hverandre i stedet for å konkurrere om tid
  • Ved gjennomføringen av daglig fysisk aktivitet i en utvidet skoledag opplevde vi det som evaluator kaller kroppsnære og kroppsfjerne skoler. De kroppsfjerne skoler ser på fysisk aktivitet som en påheng til skoledagen, noe som skal gjennomføres for sin egen del og som kommer i tillegg til det faglige. De kroppsnære skolene makter å integrere fysisk aktivitet i læring og opplever et positivt resultat av det. Stadig flere skoler benytter uteskole, i variert frekvens, og så langt vi har fått tilbakemeldinger oppleves dette svært positivt for læring og læringsmiljø.
  • Som et resultat av det vellykkede forsøket med utvidet skoledag som inkluderte fysisk aktivitet, skolemåltid og leksehjelp, har også Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre en 3-årig modellutvikling av en helhetlig skoledag og bedre sammenheng mellom skole og SFO.
    .
  • Det økte fokus på betydningen av daglig fysisk aktivitet fikk også departementet i 2009 til å utvide skoleuken med 2 klokketimer fordelt over 5. til 7. trinn. Timene skal brukes til obligatorisk fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene, og det skal legges til rette for at alle skal inkluderes i ulike tilbud. Utdanningsdirektoratet har laget og sendt skolene en forskrift for gjennomføringen av disse timene. Det er ikke lagt opp til at det nødvendigvis er kroppsøvingslærere som leder timene, men et rådgivende utvalg for fysisk aktivitet, det såkalte ”breivik-utvalget” konkluderte blant annet med at det trengs kompetanse også for å veilede i daglig fysisk aktivitet
  • . Statsrådens rådgivende gruppe for fysisk aktivitet var ledet av Marit Breivik, derav navnet, og leverte sin innstilling våren 2009.
    Et annet tiltak som kom på plass i 2009 var utdanningsdirektoratets ide- og ressursbank for fysisk aktivitet
  • Ide- og ressursbanken ligger tilgjengelig på Skolenettet, og inneholder ved siden av en omfattende aktivitetsbank, også mye nyttig bakgrunnsstoff for skoler som ønsker å til rettelegge for og gjennomføre daglig fysisk aktivitet.
    i dages ene work-shop, om fysisk aktivitet vil vi bruke mer tid på denne ide- og ressursbanken.
  • Jeg vil gå litt tilbake til dette med kompetanse og kompetanseheving av personell som skal lede i daglig fysisk aktivitet. I forsøk med utvidet skoledag så vi blant annet hvordan skolene utnyttet andre enn pedagogisk personale i gjennomføringen av fysisk aktivitet. Dette opplevdes som en vinn-vinn situasjon, hvor pedagogisk personale opplevde å få frigitt tid til fag. Det som var viktig var at skolen brukte fagekspertisen i planleggingsfasen og ga kompetanseheving til de som skulle veilede i gjennomføringen. Utdanningsdirektoratet har et nettverk av ca. 25 høgskoler og universitet som sammen har utviklet og tilbyr nettopp kompetanseheving for daglig fysisk aktivitet. Dette i form av kursing, men også veiledning over tid.
    Informasjon om dette finnes på blant hjemmesiden til Norges idrettshøgskole.
    Samtidig arrangerer Landslaget Fysisk Fostring, i samarbeid med nettverket og Utdanningsdirektoratet flere regionale samlinger i løpet av 2010.
    Nytt av året er også et kompetansegivende kurs for lærere og SFO-ansatte på Høgskolen i Hedmark, avdeling Elverum.
  • Det er altså mange gode grunner for at barn og unge bør være i fysisk aktivitet, både for helse og læring.
  • Av de vesenligste elementene som må være på plass for at en slik satsning skal lykkes, er blant annet at satsningen er
    Forankret i ledelsen, at det er gjort et godt forarbeid med å kartlegge behov og muligheter
    At man bruker fagekspertisen på skolen i planleggingen, at de som skal gjennomføre opplegget får kompetanseheving, at det selvsagt gjennomføres på en god måte, at det blir evaluert og at det er en plan for vedlikehold og for å opprettholde et godt tilbud på lang sikt.
  • Og da, kan dere få en opplevelse lik rektor på Svinndal skole i østfold
  • Bedre læringsmiljø Langesund - Grete Haug - Fysisk aktivitet i skolen

    1. 1. Fysisk aktivitet i skolen • §9a: Et godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring • Helsedirektoratets retningslinjer for fysisk aktivitet • Sosial utjevning i helse og utdanning • Inaktivitet og endret livsstil • WHO: fedmeepedemi blant barn og unge
    2. 2. ””Fysisk inaktivitet er i ferdFysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens storemed å bli framtidens store helseproblem”helseproblem” (World Health Report 2002)(World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minstFysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor somlike viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høytrøyking, overvekt, høyt kolesterol og høyt blodtrykkkolesterol og høyt blodtrykk (A Report of Surgeon General, 1996(A Report of Surgeon General, 1996)) FYSISK INAKTIVITET
    3. 3. Fysisk aktivitet i skolen – vinn/vinn Felles forståelse hos helse- og utdanningsmyndigheter: Sosiale ulikheter i helse henger sammen med sosiale ulikheter i utdanning • Skolen er en arena som når alle sosiale lag • Sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater Felles mål: • Alle må være fysisk aktive minst en time i løpet av skoledagen • ha et ernæringsmessig godt skolemåltid med frukt og grønnsaker
    4. 4. Forskningsbaserte erfaringer fra prosjektene: • Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003 – 2006 - Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet - Evaluert av HEMIL-senteret • Forsøk med utvidet skoledag 2007/2008 - Utdanningsdirektoratet - Evaluert av Sintef
    5. 5. Resultater fra utprøvingen av forsøk med utvidet skoledag • En forståelse av barnet som kommer til skolen med både hode og kropp og hvor hode og kropp ikke er motsetninger men begge en del av det å lære. • Måltidet bidrar til å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndanning • Fysisk aktivitet en del av det å lære • En helhetlig skoledag hvor de ulike elementene bygger opp om hverandre i stedet for å konkurrere om tid
    6. 6. Daglig fysisk aktivitet • ”Kroppsfjerne og ”Kroppsnære” Skoler • Alle skoler tilrettela for daglig fysisk aktivitet • Uteskole – ramme for grunnleggende ferdigheter • Fysisk aktivitet som metode for kompetansemål i fag • Hdirs anbefaling om 1 time hver dag • Forskning viser at å benytte fysisk aktivitet i undervisningen ikke går utover elevenes skoleprestasjoner. ( Trudeau & Shepard 2005 ) ( Hemilsenteret 2008)
    7. 7. Satsning på fysisk aktivitet 2009/2010 • Modellutvikling av en helhetlig skoledag med bedre sammenheng mellom SFO og skole og med fysisk aktivitet, skolemat, leksehjelp, kultur og styrking av fag. 2009-2012
    8. 8. Satsning på fysisk aktivitet 2009/2010 • Obligatorisk fysisk aktivitet • 2 timer ekstra fordelt over 5.-7. trinn -inkludert i ordinær, men utvidet skoledag -daglig fysisk aktivitet- ikke kroppsøving -medvirkning og deltakelse
    9. 9. Satsning på fysisk aktivitet 2009/2010 • Rådgivende arbeidsgruppe /Breivik- utvalget - Viktigheten av å være fysisk aktiv - Nødvendig å ”øremerke” tid og ressurser - Kompetanse • Ide- og ressursbank på Skolenettet
    10. 10. Ide- og ressursbank for fysisk aktivitet • http://Skolenettet.no/fysiskaktivitet • Daglig fysisk aktivitet • Mye bakgrunnsmateriale • Aktivitetsbank ( pr.idag 156 aktiviteter) • Kroppsøvingsfaget
    11. 11. Kompetanse Nettverk for fysisk aktivitet • Utdanningsdirektoratets nettverk av 25 høgskoler og universitet • Norges idrettshøgskole og Høgskolen i Telemark • Kompetansetilbud og veiledning over tid Http://nih.no • LFF /NIH /Udir : Regionale samlinger/kurs vår/ høst 2010 • HiH/Elverum: Kompetansegivende kurs 2010
    12. 12. | Hvorfor skal barn være fysisk aktive? • Viktig for normal vekst og for utvikling av funksjonelle kvaliteter • Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsen også senere i livet • Aktive barn har mindre psykiske problemer. • Fysisk aktivitet har betydning for et godt læringsmiljø og bedre læring
    13. 13. Hvordan komme i gang med daglig fysisk aktivitet i skolen? • Forankring • Kartlegging • Planlegging • Kompetanseheving • Gjennomføring • Evaluering • Vedlikehold
    14. 14. Sånn kan det gå • Hilsen fra rektor Lasse Edelsten på Svinndal skole FysiskFilm.wmv

    ×