Loading…

Flash Player 9 (or above) is needed to view presentations.
We have detected that you do not have it on your computer. To install it, go here.

Like this presentation? Why not share!

Like this? Share it with your network

Share

Bedre læringsmiljø - Kjersti Botnan Larsen Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø

on

  • 1,096 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,096
Views on SlideShare
1,096
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
22
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Bedre læringsmiljø - Kjersti Botnan Larsen Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø Presentation Transcript

  • 1. Skoleeier, skoleleder og skoleansattesansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a
    Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
    1
  • 2. Oversikt over rettigheter/plikter i kapittel 9a
    Alle elever har rett til et godt psykososiale miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1
    Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2)
    Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3).
    Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet . Krav til internkontroll, jf. § 9a-4
    Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf.§§ 9a-5 og 9a-6
    Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf. § 13-10 (2)
    2
  • 3. Om kapittel 9a
    Formålet med §kapittel 9a
    § 9a-1 er den overordnende normen
    Øvrige bestemmelser må ses i lys av § 9a-1
    Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen
    Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende
    Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a.
    Når gjelder kapittel 9a?
    3
  • 4. I. elevens individuelle rett
    ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialtmiljø som fremjar helse, trivsel og læring.”
    4
  • 5. Begrepsavklaring psykososialt miljø
    Psykososialt miljø defineres i Udir-2-2010 som
    ”de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen”.
    Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen.
    Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing
    5
  • 6. Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg
    Men hva når:
    læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever?
    læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende?
    bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse?
    6
  • 7. Individuell rett basert på subjektiv opplevelse
    Vurderingstemaet: hvordan opplever eleven miljøet?
    Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger
    To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn
    Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer
    Konsekvenser av dette for skolens arbeid?
    7
  • 8. Fremmer helse, trivsel og læring
    Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring
    Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse
    Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være
    Læring: gode læringsbetingelser
    Men: retten går lenger: ”fremje”
    Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring
    Hvor går grensen?
    Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet
    8
  • 9. Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi
    Individuelle rettigheter går alltid foran skoleeiers økonomi når det skal vurderes hvilke tiltak som må settes inn for at elevens rett skal oppfylles
    Hva om skolen har andre tiltak de mener er mer egnede enn de foreldrene/eleven krever?
    Forholdsmessighet
  • 10. Når foreligger et lovbrudd etter 9a-1?
    Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring
    ja – nei?
    Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i §§ 9a-3 og 9a-4.
    Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak
    10
  • 11. Virkemidler
    Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid
    Vurdering i orden og oppførsel
    §§ 3-2 (4) og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel
    Ordensreglementet
    I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett
    OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av reglementsbrudd
    Et redskap som brukes i for liten grad i dette arbeidet – et redskap for mer enn avstraffelse!
    Sosialpedagogisk rådgivning
    11
  • 12. II. Individrettet arbeid
    Skolens handlingsplikt
    Elevens/foreldrenes henstillingsrett
    12
  • 13. Skolens handlingsplikt
    § 9a-3 (2)
    13
  • 14. § 9a-3 (2)
    ”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarastundersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.”
    14
  • 15. Når inntrer plikten?
    ”Kunnskap om”
    Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger
    Kunnskap oppnås på mange måter
    ”Mistanke om”
    Den ansatte får ”en følelse/antagelse” om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger
    Hvordan? Ytre tegn etc
    Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes.
    Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres
    15
  • 16. Nærmere om handlingsplikten
    Innholdet i handlingsplikten
    Undersøke
    Varsle
    Gripe inn
    Hvem omfattes?
    Alle ansatte
    Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc.
    Kontaktlærers særlige ansvar
    § 8-2 - sosialpedagogiske gjøremål
    Hva med innleid personale?
    16
  • 17. Skolens saksbehandling dersom krenkende atferd oppdages
    Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn – hva da?
    Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet.
    § 9a-1 – vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett
    Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot
    Videre saksgang?
    17
  • 18. Elevens/foreldrenes henstillingsrett(Skolens vedtaksplikt)
    § 9a-3 (3)
    18
  • 19. § 9a-3 (3)
    ”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolensnarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”
    19
  • 20. Faser
    Fase 1:Henstilling om tiltak
    Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak
    Fase 3: Eventuell klage
    Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen
    Fase 5: Gjennomføring og evaluering
    20
  • 21. Fase 1: Henstilling om tiltak
    Hvem kan henstille?
    Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene
    Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg
    Krav til henstillingen?
    Ingen formkrav i § 9a-3 (3)
    Tilstrekkelig å be om muntlig
    Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon
    Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. § 17
    Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares
    Terskelen for at noe er en henstilling er lav
    21
  • 22. Hvem rettes henstillingen til?
    Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav.
    Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc
    Viktig med rutiner som er innarbeidet
    Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes
    Hvorfor? Vedtaksmyndighet
    Rektor er ansvarlig
    22
  • 23. Hva kan henstillingen gjelde?
    Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet.
    Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd
    Både generelle og mer konkrete forhold
    Kan gjelder:
    Skolens systemrettede arbeid
    Gruppers psykososiale miljø
    Enkeltelevers psykososiale miljø
    Ikke:
    Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget
    Men hvor trekkes grensen?
    23
  • 24. Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak
    Ved henstillinger etter § 9a-3 (3) SKAL skolen fatte enkeltvedtak
    Konsekvens: løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3)
    Dersom skolen er i tvil?
    Utredningsplikten
    Handlingsplikten
    Hvem skal treffe vedtak?
    Hovedregel: rektor eller rektors stedfortreder
    24
  • 25. Krav til skolens saksbehandling
    Saksbehandlingstid
    ”snarest mogleg”
    Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn
    Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres.
    Skolens utredningsplikt
    Om utredning som trekker uuuuuuut.
    Bruk av PP-tjenesten
    I samsvar med forvaltningsloven
    Krav til begrunnelse
    Krav til skriftlighet
    Underretning
    Enkeltvedtaket skal være individualisert
    25
  • 26. Vedtakets innhold
    Skolen må i vedtaket ta stilling til:
    Er retten etter § 9a-1 oppfylt?
    Hvilke tiltak skal iverksettes?
    Særlige spørsmål:
    Ulike typer tiltak:
    Forholdsmessighet
    Tiltakene må være innenfor grensene som lovverket trekker opp
    Hvem er part?
    Hvem inneholder vedtaket tiltak i forhold til?
    Særlig om tiltak rettet mot andre elever
    26
  • 27. Fase 3: eventuell klage
    Hva kan det klages på?
    Vedtakets innhold
    Avslag
    Ikke tilfreds med tiltakene
    Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid
    Tar ikke henstillingen på alvor
    Lang saksbehandlingstid
    Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket
    Andre saksbehandlingsfeil
  • 28. III Systematisk skolemiljøarbeid
    28
  • 29. § 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)
    Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
    29
  • 30. Nærmere om § 9a-4
    § 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet
    En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a.
    Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig
    Er en mobbeplan tilstrekkelig?
    30
  • 31. Kravet til internkontroll:
    Internkontroll innebærer at skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt.
    Innebærer:
    Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet
    Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer
    Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder
    ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt.
    Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen
    31
  • 32. Krav til dokumentasjon av internkontrollen
    Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll
    Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter § 9a-1
    Det viktigste er at den viser:
    hva som skal gjøres,
    hvordan det skal gjøres,
    hvem som skal gjøre de,
    når det skal gjøres
    hva som faktisk blir gjort.
    32
  • 33. Kontrollpunkt – krav til skriftleg dokumentasjon
    • Konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf § 9a–1 og § 9a–3 første ledd
    • 34. Organisering og ansvarsfordeling
    • 35. Planer og tiltak for å sikre et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og trygghet
    • 36. Vurdering av særlege utfordringer (kartlegginger)
    • 37. Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik
    • 38. Evaluering av skolemiljøarbeidet
    33
  • 39. Kontrollpunkt forts:
    De tilsatte skal kjenne regelverket om skolemiljøet
    Mål, planer og rutiner skal være kjent og forstått i organisasjonen
    De tilsatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og handtering av skolemiljøproblem og hendelser
    Skolen skal sikre at de tilsatte og elevene medvirker i skolemiljøarbeidet
    34
  • 40. Mer om psykososialt miljø
    Se rundskriv Udir-2-2010
    Instruks for felles nasjonalt tilsyn 2010
    35