• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Bedre læringsmiljø Regelverk Skolemiljø Kjersti Botnan Larsen og Hjalmar Olseth
 

Bedre læringsmiljø Regelverk Skolemiljø Kjersti Botnan Larsen og Hjalmar Olseth

on

  • 1,894 views

 

Statistics

Views

Total Views
1,894
Views on SlideShare
1,876
Embed Views
18

Actions

Likes
0
Downloads
27
Comments
0

1 Embed 18

http://www.slideshare.net 18

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

CC Attribution License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Bedre læringsmiljø Regelverk Skolemiljø Kjersti Botnan Larsen og Hjalmar Olseth Bedre læringsmiljø Regelverk Skolemiljø Kjersti Botnan Larsen og Hjalmar Olseth Presentation Transcript

    • Skoleeiers, skoleleders og skoleansattes ansvar for et godt psykososialt miljø - Opplæringsloven kapittel 9a Hjalmar Olseth, Fylkesmannen i Hordaland Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
    • Litt om ”landskapet”
      • Elevundersøkelsen 2010:
      • 23,6 % oppgir at de har blitt mobbet en sjelden gang
      • 8,4 % av elevene oppgir at de har blitt mobbet minst to eller tre ganger den siste måneden.
      • I elevundersøkelsen 2009 oppgir elevene som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer at følgende mobber:
        • 32 % - medelever i klassen
        • 28,5% - andre elever ved skolen
        • 25,3% - en eller flere lærere
        • 23,4% - andre voksne på skolen
    • Ansvar
      • Alle skal sikre oppfyllelsen av elevens rett etter § 9a-1
      • Skolens individrettede arbeid
        • Handlingsplikten etter § 9a-3 annet ledd
        • Vedtaksplikten etter § 9a-3 tredje ledd
      • Skolens systemrettede arbeid
        • Kravet til internkontroll etter §§ 9a-3 (1) og 9a-4
        • Kravet til involvering av elever og brukerorganer etter §§ 9a-5 og 9a-6
      • Skoleeier skal ha et forsvarlig system etter § 13-10 (2)
    • I. elevens individuelle rett ” Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring .”
    • § 9a-1 inneholder den overordnede normen
      • Formålet med § 9a-1
      • § 9a-1 er den overordnende normen
        • Øvrige bestemmelser må ses i lys av § 9a-1
      • Individuell rett
      • Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen
      • Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende
      • Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a.
    • Begrepsavklaring psykososialt miljø
      • Psykososialt miljø defineres som i veilederen
        • ” de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen ”.
      • Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen.
      • Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing
      • Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg
        • Men hva når:
          • læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever?
          • læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende?
          • bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse?
    • Individuell rett basert på subjektiv opplevelse
      • Vurderingstemaet: hvordan opplever eleven miljøet?
        • Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger
      • To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn
        • Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer
        • Konsekvenser av dette for skolens arbeid?
    • Fremmer helse, trivsel og læring
      • Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring
        • Helse : ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse
        • Trivsel : elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være
        • Læring : gode læringsbetingelser
      • Men: retten går lenger: ”fremje”
        • Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring
          • Hvor går grensen?
      • Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet
    • Når foreligger et lovbrudd etter 9a-1?
      • Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring
          • ja – nei?
        • Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i §§ 9a-3 og 9a-4.
          • Ikke et spørsmål om saksbehandling, men krav til resultat
          • Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak
    • Virkemidler
      • Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid
      • Vurdering i orden og oppførsel
        • §§ 3-2 (4) og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel
      • Ordensreglementet
        • I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett
        • OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke samt konsekvensene av reglementsbrudd
        • Et redskap som brukes i for liten grad i dette arbeidet – et redskap for mer enn avstraffelse!
      • Sosialpedagogisk rådgivning
    • II. Individrettet arbeid Skolens handlingsplikt Rett til tiltak og klagerett
    • Skolens handlingsplikt § 9a-3 (2)
    • § 9a-3 (2)
      • ” Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn .”
    • Faser
      • Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger
      • Fase 2: skolens handlingsplikt
      • Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen
    • Når inntrer plikten?
      • ” Kunnskap om”
        • Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger
        • Kunnskap oppnås på mange måter
      • ” Mistanke om”
        • Den ansatte får ”en følelse/antagelse” om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger
          • Hvordan? Ytre tegn etc
          • Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes.
            • Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres
    • Nærmere om handlingsplikten
      • Innholdet i handlingsplikten
        • Undersøke
        • Varsle
        • Gripe inn
      • Hvem omfattes?
        • Alle ansatte
          • Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc.
        • Kontaktlærers særlige ansvar
          • § 8-2 - sosialpedagogiske gjøremål
        • Hva med innleid personale?
    • Skolens saksbehandling dersom krenkende atferd oppdages
      • Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn – hva da?
        • Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet.
          • § 9a-1 – vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett
          • Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot
        • Videre saksgang?
    • Skolens vedtaksplikt § 9a-3 (3)
    • § 9a-3 (3)
      • ” Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet , deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”
    • Faser
      • Fase 1:Henstilling om tiltak
      • Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak
      • Fase 3: Eventuell klage
      • Fase 4: FM behandler klagen
      • Fase 5: Gjennomføring og evaluering
    • Fase 1: Henstilling om tiltak
      • Hvem kan henstille?
        • Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene
        • Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg
      • Krav til henstillingen?
        • Ingen formkrav i § 9a-3 (3)
        • Tilstrekkelig å be om muntlig
          • Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon
            • Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. § 17
        • Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares
          • Terskelen for at noe er en henstilling er lav
    • Hvem rettes henstillingen til?
        • Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav.
        • Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc
        • Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes
          • Hvorfor? Vedtakskompetanse
          • Rektor er ansvarlig
    • Hva kan henstillingen gjelde?
      • Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet.
        • Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd
        • Både generelle og mer konkrete forhold
      • Kan gjelder:
        • Skolens systemrettede arbeid
        • Gruppers psykososiale miljø
        • Enkeltelevers psykososiale miljø
      • Ikke:
        • Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget
          • Men hvor trekkes grensen?
    • Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak
      • Ved henstillinger etter § 9a-3 (3) SKAL skolen fatte enkeltvedtak
        • Konsekvens: løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3)
        • Dersom skolen er i tvil?
          • Utredningsplikten
          • Handlingsplikten
      • Hvem skal treffe vedtak?
          • Hovedregel: rektor eller rektors stedfortreder
    • Krav til skolens saksbehandling
        • Saksbehandlingstid
          • ” snarest mogleg”
            • Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn
            • Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres.
        • Skolens utredningsplikt
          • Om utredning som trekker uuuuuuut.
          • Bruk av PPT
        • I samsvar med forvaltningsloven
          • Krav til begrunnelse
          • Krav til skriftlighet
          • Underretning
        • Enkeltvedtaket skal være individualisert
    • Vedtakets innhold
      • Skolen må i vedtaket ta stilling til:
        • Er retten etter § 9a-1 oppfylt?
        • Hvilke tiltak skal iverksettes?
      • Særlige spørsmål:
        • Ulike typer tiltak:
          • Individrettede – systemrettede
          • Målgruppen for tiltaket
          • Krenker – offer
          • Pedagogiske tiltak – organisatoriske tiltak – ”juridiske” tiltak
        • Forholdsmessighet
        • LEGALITETSPRINSIPPET
        • Særskilt formkrav?
        • Hvem er part?
          • Hvem inneholder vedtaket tiltak i forhold til?
          • Særlig om tiltak rettet mot andre elever
    • III Systematisk skolemiljøarbeid
    • § 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
    • Nærmere om § 9a-4
      • § 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet
      • En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a.
      • Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig
    • Kravet til internkontroll:
      • Internkontroll innebærer at skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt.
      • Innebærer:
        • Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet
        • Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer
        • Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder
          • ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt.
        • Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen
    • Krav til dokumentasjon av internkontrollen
      • Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll
      • Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter § 9a-1
      • Det viktigste er at den viser:
        • hva som skal gjøres,
        • hvordan det skal gjøres,
        • hvem som skal gjøre de,
        • når det skal gjøres
        • hva som faktisk blir gjort.
    • Kontrollpunkt – krav til skriftleg dokumentasjon
        • Konkrete mål for skulemiljøet og skulemiljøarbeidet, jf § 9a–1 og § 9a–3 første ledd
        • Organisering og ansvarsfordeling
        • Planar og tiltak for å sikre eit godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og tryggleik
        • Vurdering av særlege utfordringar (kartleggingar)
        • Rutinar for å avdekke, rette opp og førebygge avvik
        • Evaluering av skulemiljøarbeidet
    • Kontrollpunkt forts:
      • Dei tilsette skal kjenne regelverket om skulemiljøet
      • Mål, planar og rutinar skal vere kjent og forstått i organisasjonen
      • Dei tilsette skal ha tilstrekkeleg kompetanse om skulemiljø og handtering av skulemiljøproblem og hendingar
      • Skulen skal sikre at dei tilsette og elevane medverkar i skulemiljøarbeidet