H
                                     HISTORISMEN
                                       1850- 1900
                     ...
Senere i århundret ble stilen studert nøye

H   av arkitekter og formgivere, de fikk også
    hjelp av historikere og fors...
VALG AV STIL
                                                                                                  H
         ...
Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de

H   Pompadour, en venninne av Kong...
MØBLER FRA HISTORISMEN
                                                   H
Det ble svært populært og importere møbler
til...
Mye av møblene på denne             HISTORISMENS
H   tiden var lagd av folk ute
    på landet som var vant til
           ...
Det var på denne tiden van-      og planter, som ble satt i            HISTORISMENS

                                     ...
NYGOTIKK

H   Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske
    stilarten. Dette var mest bruk...
NYROKOKKO
Denne nystilen stammer fra
Frankrike omkring 1840 og
                                                           ...
H
I   NYRENESSANSE
S
T   Denne stilen er bygd på antikken
    i Hellas og Romerrikets idealer. I
    denne stilen er det l...
NYBAROKK

Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se-     H
nere bruker til...
H
I
S
T
O
R
I
S                                                                Stol laget i nybarokk.

M
    Et bra eksemp...
ANDRE NYSTILER

Av de andre nystilene var
                                                                                ...
H
I
S
T
O
R
I
S
M
E
    Over kan du se et renovert hotell i
N   Telemark og mønster i dragestil.
    Til høyre er det også...
Dette var de mest brukte og kjente
stilene gjennom historismen. Men
under denne perioden kan vi også se                   ...
STOLEN VÅR
H
I   Designer: Ukjent.

S   Hvor stolen kommer fra: Ukjent.
    Når den ble laget : Ukjent.
    Spesielle ting...
H
I
S
T
O
R
I
S
M
E
N
H   Kilder:
    Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde.
I
S
T
O
R
I
S
M
E
N
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Bokjanrogerannika

437

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
437
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Bokjanrogerannika

  1. 1. H HISTORISMEN 1850- 1900 I Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som S ”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra, for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding T av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun- stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet. O Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre. R Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble I lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene, men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav, funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste S overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle. M E N
  2. 2. Senere i århundret ble stilen studert nøye H av arkitekter og formgivere, de fikk også hjelp av historikere og forskere. Bare ting var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke I alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor ble det på denne tiden laget mye ensformige S ting. I hele denne perioden ble det brukt nesten bare mørke farger, frem til 1890-årene, da T begynte de og gå over til litt lysere fargesa- mmensetninger. O Mye av arkitektur og kunstindustri fra denne tiden er godt bevart. Det var stor byg- gevirksomhet og stor produksjon av møbler R både i Norge og utenlands. De historiske stilene satte preg på mange storbyer i Eu- Det kongelige slott, Oslo. I ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på grunn av innflyttingen og den store økningen av befolkningen på denne tiden. Bak det kon- S gelige slott ligger det privathus på rekke og rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes- M sanse osv. Kongehuset selv er bygd i nyklassisk stil. E N
  3. 3. VALG AV STIL H nyrenessanse ofte brukt. På 1400-tallet var det ofte Stilarten ble normalt valgt finansfolk som bygde renes- etter hva som skulle byg- ges, var det en kirke som sansepalasser. Skulle man bygge en opera ble til at I S skulle bygges, kunne det for man brukte nybarokk, siden eksempel bygges i nygotisk barokken lå det nærmest stil, siden gotikken var og dette var forbundet med kjent for sine katedraler. Notre Dame de Montréal. teater, pomp og prakt. T O Nygotisk interiør. Det ble også bygd etter hvem det ble bygd for, og det var vanlig at privatper- R soner kunne velge stil etter den stilen som de syntes passet deres personlighet I best. Det var til og med van- lig å bygge fabrikker som S så ut som middelalder slott, med romanske vinduer og mur med skyteskår. Disse M flotte byggene var antage- lig bygd som en hyllest til E arbeiderne. Var det en bank det var snakk om å bygge, ble N Noen eksempler kirker bygd i nyotikk
  4. 4. Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de H Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes- sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff. I S T O R I S M Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det E feminine og det maskuline i arkitekturen. N
  5. 5. MØBLER FRA HISTORISMEN H Det ble svært populært og importere møbler til Norge under denne perioden, og da særlig fra Tyskland og England. De norske snek- I kerne på den tiden lagde møbler i alle for- skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige S ting laget i utlandet og fulgte utenlandske mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å signere møbler og vi vet derfor veldig sjel- T dent hvem som har laget, eller hvor møbler fra denne perioden ble laget. En av våre O mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre- nessanse og japansk stil. R Utenom møbler lagd i historiske stilarter, ble det også lagd billige møbler i gran og I furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt, og kunne minne litt om biedermeier møbler fra midten av århundret. S En veldig kjent versjon av billig stolen var pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler M og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver av denne stolen helt frem til i dag, og den er blitt laget i mange land fra gammelt av. E N
  6. 6. Mye av møblene på denne HISTORISMENS H tiden var lagd av folk ute på landet som var vant til FORBEDRINGER I HJEMMET å bruke høvel og sag, men I mange av byene var net- topp innflyttet fra landet. Gjennom historismen var det mye som ble gjort for å gjøre livet mer behagelig S Det var derfor mange som ikke kjente like godt til de og det ble lagt stor vekt på komfort. Det ble vanlig forskjellige stilartene, noe T som førte til ganske snodige hjemmesnekrede møbler, men med bruk av springfjærer i madrasser og stoler, noe som var helt nytt i 1830-årene. O sammenblanding av stiler fra land og by. Dette gjorde Det var store tunge stoler, og det ble lagd trinser på at det mange ganger ble vel- R dig vanskelig å si nøyaktig hvilke stil bygninger, in- bena noe som gjorde at de ble letter å flytte rundt. På 1800-tallet kom det I teriører og møbler fra denne perioden var. en del nye lamper også, for eksempel parafin og Gammeldags parafinlampe. S gasslamper. Det var van- skelig å tilpasse nye opp- finnelser til gamle stilarter, M men de som hadde råd kunne kjøpe gasslysekroner, ovner E og komfyrer i den stilen de likte best. N
  7. 7. Det var på denne tiden van- og planter, som ble satt i HISTORISMENS H lig å stappe huset fult av pyntepotter lagd av enten FORSKJELLIGE STILER møbler og gjenstander. Veg- kobber eller porselen. gene var ofte dekket med Folk ville heller ikke ha inn I Det var mange faktorer bilder av alle slag, malerier, så mye sol lys, det ble brukt som førte frem til den his- tegninger og trykk. Det tynne gardiner som man toriske stilarten, og noen S fantes også mange forskjel- trakk helt igjen, og i tillegg av de viktigste var sansen lige rammer i de forskjellige tykke, forede gardiner for nasjonalisme, den store stilartene. Mellom veggdeko- som man kunne bruke til å T interessen for historien og rasjoner og bilder var det stenge helt igjen eller lukke beundringen av fortiden. hengt opp store lamper og kulden ute. Industrialiseringen gjorde O lampetter, og midt i taket det også mulig å produsere hadde de store lysekroner. et stort utvalg av de for- Alle lampene hadde skjermer, R skjellige varene og møblene og gult var en populær farge tilpasset alle folkegrupper, til dette, dette ga en slags og etter forskjellige ønsker. I ”månebelysning”. Det ble også brukt mye mer tek- stiler som i for eksempel gardiner, tepper (særlig persiske), puter, duker og S M brikker. Det var satt inn pyntegjenstander over- alt hvor det var plass til det. Porselensfigurer, små sølvgjenstander, vifter og E N vaser var noe av det som var vanlig. Det var også inn og meget moderne med palmer
  8. 8. NYGOTIKK H Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor I innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora- S tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer, fletteverk, smale ribber og kalligrafi. T O R I S M To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel, og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av E Dette er et av eventyrslottene bygd Bayern bygde i 1860-årene. N i gotisk stil i England, Fonthill Abbey. Men dette hadde et så høyt tårn at det ganske fort raste sammen.
  9. 9. NYROKOKKO Denne nystilen stammer fra Frankrike omkring 1840 og H ble en hovedstil der allerede fra 1850. Populariteten I spredte seg raskt til alle steder i Europa og USA, og ble brukt mye frem til slut- S ten av århundret. Dette var nok den av stilene under T historismen som ble brukt mest. Typisk for stilen var elegante former og myke Et eksempel på denne stilen er interiøret i Nationaltheatret i Oslo. O behaglige sittemøbler. Kjen- netegn kunne være svungne R linjer, c-former, skjell og blomster. Dette var da først og fremst en interiørstil. En I Mye av interiøret i restau- ranter og teatre ble laget i dypheftig stol og en S M nettopp denne stilen. kaminstol i nyrokko. E N
  10. 10. H I NYRENESSANSE S T Denne stilen er bygd på antikken i Hellas og Romerrikets idealer. I denne stilen er det lagt vekt på O rolige harmoniske proporsjoner. Likte du ikke nyrokokko, kunne R kanskje nyrenessanse heller være stilen for deg. Stilen ble veldig populær i Tyskland, kanskje mest Staslig villa i italiensk nyrenessanse. I fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike, landet de var i krig mot på denne tiden. S Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk. M E N Stoler laget i nyrenessanse
  11. 11. NYBAROKK Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se- H nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus- dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig I som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende. S T O R I S M E Her er et eksempel på nordisk nybarokk. Skute kirke i Randsfjorden, N moderne nybarokk
  12. 12. H I S T O R I S Stol laget i nybarokk. M Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og E veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med utsmykninger og marmorsøyler. N
  13. 13. ANDRE NYSTILER Av de andre nystilene var H nyromansk ganske populært. Hus som ble tegnet av arki- I tekter i den romanske stilen hadde kjennetegn som rund- buede vinduer og hvelv båret S av korte, kraftige søyler. Det var en solid og tung stil, som T passet seg best til banker, fabrikker og fengsler. Mange så på stilen som svært Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo. O elegant, med sin dekor og klassiske border. Fargene Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en av norges fremste og mest produktive arkitekter i R kunne gjerne være pastell, hvitt, grått, ofte pyntet opp med litt gullmal- førsten av 1800-årene. I ing. Denne stilen ble ofte kombinert med drakestilen. S M Inne i en E kirke med nyromansk N preg.
  14. 14. H I S T O R I S M E Over kan du se et renovert hotell i N Telemark og mønster i dragestil. Til høyre er det også laget en ramme i denne stilen.
  15. 15. Dette var de mest brukte og kjente stilene gjennom historismen. Men under denne perioden kan vi også se H litt av drakestil og orientalsk stil med litt japansk påvirkning. Disse skal vi ikke I gå nærmere inn på, men her er noen bilder som viser litt av interiøret og S arkitekturen til også disse stilene. T O R Her kan vi se den orientalske stilen fra moderne tid, med japansk påvirkning. I S M E N
  16. 16. STOLEN VÅR H I Designer: Ukjent. S Hvor stolen kommer fra: Ukjent. Når den ble laget : Ukjent. Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen T er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den mest. O Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt hvite linjer og utskjæringer i ryggen. Treslag: Uvisst i og med at den er malt. R I S M E N
  17. 17. H I S T O R I S M E N
  18. 18. H Kilder: Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde. I S T O R I S M E N
  1. A particular slide catching your eye?

    Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

×