Your SlideShare is downloading. ×
Blogbok
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Saving this for later?

Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime - even offline.

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Blogbok

552
views

Published on


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
552
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. H I S T O R I S M E N
  • 2. H HISTORISMEN 1850- 1900 I Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som S ”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra, for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har T vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun- stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet. O Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av R dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre. Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble I lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene, men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav, S funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle. M E N
  • 3. Senere i århundret ble stilen studert nøye av arkitekter og formgivere, de fikk også H hjelp av historikere og forskere. Bare ting var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor I ble det på denne tiden laget mye ensformige ting. S I hele denne perioden ble det brukt nesten bare mørke farger, frem til 1890-årene, da begynte de og gå over til litt lysere fargesa- T mmensetninger. Mye av arkitektur og kunstindustri fra O denne tiden er godt bevart. Det var stor byg- gevirksomhet og stor produksjon av møbler både i Norge og utenlands. De historiske R Det kongelige slott, Oslo. stilene satte preg på mange storbyer i Eu- ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på I grunn av innflyttingen og den store økningen av befolkningen på denne tiden. Bak det kon- gelige slott ligger det privathus på rekke og S rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes- sanse osv. Kongehuset selv er bygd i M nyklassisk stil. E N
  • 4. VALG AV STIL nyrenessanse ofte brukt. På 1400-tallet var det ofte H Stilarten ble normalt valgt etter hva som skulle byg- finansfolk som bygde renes- sansepalasser. Skulle man I ges, var det en kirke som skulle bygges, kunne det for bygge en opera ble til at man brukte nybarokk, siden barokken lå det nærmest S eksempel bygges i nygotisk stil, siden gotikken var og dette var forbundet med kjent for sine katedraler. teater, pomp og prakt. T Notre Dame de Montréal. Nygotisk interiør. O Det ble også bygd etter hvem det ble bygd for, og R det var vanlig at privatper- soner kunne velge stil etter den stilen som de syntes I passet deres personlighet best. Det var til og med van- S lig å bygge fabrikker som så ut som middelalder slott, med romanske vinduer og M mur med skyteskår. Disse flotte byggene var antage- E lig bygd som en hyllest til arbeiderne. Var det en bank det var N snakk om å bygge, ble Noen eksempler kirker bygd i nyotikk
  • 5. Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes- H sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff. I S T O R I S M Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det feminine og det maskuline i arkitekturen. E N
  • 6. MØBLER FRA HISTORISMEN H Det ble svært populært og importere møbler til Norge under denne perioden, og da særlig I fra Tyskland og England. De norske snek- kerne på den tiden lagde møbler i alle for- S skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige ting laget i utlandet og fulgte utenlandske mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å T signere møbler og vi vet derfor veldig sjel- dent hvem som har laget, eller hvor møbler O fra denne perioden ble laget. En av våre mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre- R nessanse og japansk stil. Utenom møbler lagd i historiske stilarter, I ble det også lagd billige møbler i gran og furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt, og kunne minne litt om biedermeier møbler S fra midten av århundret. En veldig kjent versjon av billig stolen var M pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver av denne stolen helt frem til i dag, og den E er blitt laget i mange land fra gammelt av. N
  • 7. Mye av møblene på denne tiden var lagd av folk ute HISTORISMENS FORBEDRINGER I HJEMMET H på landet som var vant til å bruke høvel og sag, men mange av byene var net- Gjennom historismen var I det mye som ble gjort for topp innflyttet fra landet. Det var derfor mange som å gjøre livet mer behagelig og det ble lagt stor vekt S ikke kjente like godt til de forskjellige stilartene, noe som førte til ganske snodige på komfort. Det ble vanlig med bruk av springfjærer i T madrasser og stoler, noe som hjemmesnekrede møbler, men sammenblanding av stiler var helt nytt i 1830-årene. Det var store tunge stoler, O fra land og by. Dette gjorde at det mange ganger ble vel- dig vanskelig å si nøyaktig og det ble lagd trinser på bena noe som gjorde at de R ble letter å flytte rundt. hvilke stil bygninger, in- teriører og møbler fra denne På 1800-tallet kom det en del nye lamper også, I perioden var. Gammeldags parafinlampe. for eksempel parafin og gasslamper. Det var van- S skelig å tilpasse nye opp- finnelser til gamle stilarter, men de som hadde råd kunne M kjøpe gasslysekroner, ovner og komfyrer i den stilen de E N likte best.
  • 8. Det var på denne tiden van- og planter, som ble satt i HISTORISMENS lig å stappe huset fult av pyntepotter lagd av enten FORSKJELLIGE STILER H møbler og gjenstander. Veg- gene var ofte dekket med kobber eller porselen. Folk ville heller ikke ha inn Det var mange faktorer bilder av alle slag, malerier, så mye sol lys, det ble brukt I tegninger og trykk. Det fantes også mange forskjel- tynne gardiner som man trakk helt igjen, og i tillegg som førte frem til den his- toriske stilarten, og noen av de viktigste var sansen S lige rammer i de forskjellige stilartene. Mellom veggdeko- tykke, forede gardiner som man kunne bruke til å for nasjonalisme, den store interessen for historien og rasjoner og bilder var det stenge helt igjen eller lukke T hengt opp store lamper og lampetter, og midt i taket kulden ute. beundringen av fortiden. Industrialiseringen gjorde det også mulig å produsere O hadde de store lysekroner. Alle lampene hadde skjermer, et stort utvalg av de for- skjellige varene og møblene og gult var en populær farge R til dette, dette ga en slags ”månebelysning”. Det ble tilpasset alle folkegrupper, og etter forskjellige ønsker. I også brukt mye mer tek- stiler som i for eksempel gardiner, tepper (særlig S persiske), puter, duker og brikker. Det var satt inn M pyntegjenstander over- alt hvor det var plass til det. Porselensfigurer, små E sølvgjenstander, vifter og vaser var noe av det som var N vanlig. Det var også inn og meget moderne med palmer
  • 9. NYGOTIKK H Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i I konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora- tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer, S fletteverk, smale ribber og kalligrafi. T O R I S To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet M til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel, Dette er et av og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av Bayern bygde i 1860-årene. E eventyrslottene bygd i gotisk stil i England, N Fonthill Abbey. Men dette hadde et så høyt tårn at det ganske fort raste sammen.
  • 10. H I NYROKOKKO Denne nystilen stammer fra Frankrike omkring 1840 og S ble en hovedstil der allerede fra 1850. Populariteten T spredte seg raskt til alle steder i Europa og USA, og ble brukt mye frem til slut- Et eksempel på denne stilen er interiøret i O ten av århundret. Dette var nok den av stilene under Nationaltheatret i Oslo. R historismen som ble brukt mest. Typisk for stilen var elegante former og myke I behaglige sittemøbler. Kjen- netegn kunne være svungne En dypheftig S linjer, c-former, skjell og blomster. Dette var da først og fremst en interiørstil. stol og en kaminstol i nyrokko. M Mye av interiøret i restau- ranter og teatre ble laget i E nettopp denne stilen. N
  • 11. H I NYRENESSANSE S Denne stilen er bygd på antikken i Hellas og Romerrikets idealer. I T denne stilen er det lagt vekt på rolige harmoniske proporsjoner. O R Likte du ikke nyrokokko, kunne kanskje nyrenessanse heller være Staslig villa i italiensk nyrenessanse. stilen for deg. Stilen ble veldig populær i Tyskland, kanskje mest fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike, I S landet de var i krig mot på denne tiden. Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk. M E Stoler laget i nyrenessanse N
  • 12. NYBAROKK H Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se- nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus- I dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om S noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende. T O R I S M E N Her er et eksempel på nordisk nybarokk. Skute kirke i Randsfjorden, moderne nybarokk
  • 13. H I S T O R I S Stol laget i nybarokk. Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og M veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med utsmykninger og marmorsøyler. E N
  • 14. H ANDRE NYSTILER Av de andre nystilene var I nyromansk ganske populært. Hus som ble tegnet av arki- S tekter i den romanske stilen hadde kjennetegn som rund- buede vinduer og hvelv båret T av korte, kraftige søyler. Det var en solid og tung stil, som O passet seg best til banker, fabrikker og fengsler. Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo. Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en Mange så på stilen som svært R elegant, med sin dekor og klassiske border. Fargene av norges fremste og mest produktive arkitekter i førsten av 1800-årene. I kunne gjerne være pastell, hvitt, grått, ofte pyntet opp med litt gullmal- S ing. Denne stilen ble ofte kombinert med drakestilen. M E Inne i en kirke med N nyromansk preg.
  • 15. H I S T O R I S M E Over kan du se et renovert hotell i Telemark og mønster i dragestil. N Til høyre er det også laget en ramme i denne stilen.
  • 16. Dette var de mest brukte og kjente stilene gjennom historismen. Men H under denne perioden kan vi også se litt av drakestil og orientalsk stil med litt I japansk påvirkning. Disse skal vi ikke gå nærmere inn på, men her er noen S bilder som viser litt av interiøret og arkitekturen til også disse stilene. T O R Her kan vi se den orientalske stilen fra moderne tid, med japansk påvirkning. I S M E N
  • 17. STOLEN VÅR H I Designer: Ukjent. Hvor stolen kommer fra: Ukjent. S Når den ble laget : Ukjent. Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den T mest. Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt O hvite linjer og utskjæringer i ryggen. Treslag: Uvisst i og med at den er malt. R I S M E N
  • 18. H I S T O R I S M E N
  • 19. H Kilder: Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde. I S T O R I S M E N