Your SlideShare is downloading. ×
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Fontene 20121017 009-00_00

1,135

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,135
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO) 09 12 Statsbudsjettet: Rusfeltet protesterer 4 Rotet vekk flinke fagfolk 6 Færre hjelpere, bedre liv 28Trening med mening på Feliz Gym:Slår seg til ro side 22
  • 2. Utgiver: Fellesorganisasjonen (FO) Fontene redigeres etter Redaktørplakaten, innhold Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Synspunkter og holdninger som kommer fram, er derfor ikke nødvendigvis samsvarende med FOs politikk. Ansvarlig redaktør Solfrid Rød AKTUELT 99 46 65 65 solfrid.rod@lomedia.no Rusfeltet sabler ned budsjettet ............................................ 4 TV-serie åpner dører ........................................................ 12 Hogstad vurderer sin stilling ............................................ 20 Ingen fattigdomsplan ..................................................... 33 Redaksjonssekretær Mia Paulsen Voksen i møte med ung seksualitet .................................. 53 23 06 83 76 91 16 26 77 mia.paulsen@lomedia.no FASTE SPALTER Journalist Portrettet ....................................................................... 16 Eirik Dahl Viggen (permisjon) eirik.dahl.viggen@lomedia.no Klubblederen .................................................................. 35 95 97 08 63 På jobben ....................................................................... 28 Vannposten .................................................................... 32 Journalist Bøker ............................................................................. 60 Vibeke Liane 95 92 67 57 vibeke.liane@lomedia.no MENINGER FO-kommentaren ........................................................... 37 Kronikk .......................................................................... 38 Journalist Harald Henmo (vikar) Redaksjonell kommentar ................................................ 40 97 04 41 91 Innspill ........................................................................... 41 harald.henmo@lomedia.no Debatt ........................................................................... 42 Layout Kristin M. Johansen SÅRBAR SUKSESS 99 22 47 97 kristin@lomedia.no Forsidefoto: Abonnement: Erlend Angelo 850 kroner året for 10 utgaver av Fontene Redaksjonen avsluttet og 2 Fontene forskning 10. oktober bente.semb@fo.no Redaksjonsutvalg: Annonsekonsulent: Tor Inge With, Ketil Thu, Bente Semb Catrine Torbjørnsen Telefon: 46 80 93 53 Halås, Telefaks: 94 76 20 18 Sunniva Roumimper, Gyri annonse@fo.no Krog og Bente Væren Produksjon: Trykk: Stiftelsen Fri Fagbevegelse Ålgård Offset – LO Media, Fontene, PÅ JOBBEN: Turnus er mer enn arbeidstid og excel-ark. For Opplag: 27 700 Postboks 8964 Youngstor- get, 0028 Oslo Thomas Bakke Tornes handler det om skole, arbeid og et nytt Ø M E R KE liv. For hjelperne: en sårbar suksessformel. ILJ T M side 28 41 OPPLAGSKONTROLLERT 2 3 Trykkeri 682 FONTENE 9/12
  • 3. LederATTFØREREN Seier med bismak Fontene har en stund fulgt med på kampen om sosialfaglig kompetanse i skolen i Trondheim kommune. I august ble ni miljøterapeuter meldt over- tallige, etter at Åsveien skole og ressurssenter fikk beskjed om å spare 1.5 millioner i avdelingen for autister. Miljøterapeutene ble erstattet av assis- tenter og fagarbeidere i brøkstillinger. Billigere, og åpenbart dårligere, mente foreldrene, som protesterte iherdig. I slutten av september annul- lerte politikerne vedtaket. Fortvilte fagfolk og foreldrene, som har lagt ned arbeidstimer de egentligPORTRETTET:Over 3 000 funk- ikke har, kan altså notere en slags seier. Men slike overilte sparetiltaksjonshemmede førte han inn i kan gjøre stor skade, også når de omgjøres. Som en av foreldrene sier tilarbeidslivet gjennom nesten 30 Fontene: «Dette viser en politisk vilje. Men hva har vi mistet på veien? Pro-år på Gjøvik arbeidskontor. Og sessen har skapt mye usikkerhet.»Willy Røed insisterer fortsatt på atdet er plass til alle – om man bare Det tar tid å bygge opp et godt fagmiljø, men det kan gå fort å rive dettenker litt kreativt. ned. Flere av de ansatte miljøterapeutene og pedagogene på Åsveien side 16 valgte i vår å si opp på grunn av uroen kuttene skapte. Blant annet kom det en oppsigelse fra lederen av autismeenheten, som mente at tilbudet ville bli faglig uforsvarlig. De som ble igjen savner sine gode kolleger, entenET VERKTØY de sa opp eller ble omplassert.FOR BEDRE ALDERDOM «Den dagen du trenger et utrykningsteam, da er det deg det er noe galt med.» I denne utgaven møter du også Therese Fjellheim. Hun er barnevernpe- dagog med 12 års erfaring fra en annen skole i Trondheim, en skole som tid- ligere hadde både barnevernpedagog og psykiatrisk sykepleier, men som nå har kvittet seg med begge. Trondheim kommune mener at de følger retningslinjene for sosialt arbeid i skolen, gjennom sosiallærere og et team som rykker ut ved behov. DenneFAGARTIKKEL: Hva er aldring og måten å anvende sosialfaglig kompetanse i skolen åpner for stigmati-hva er sykdom? Å skille mellom sering og utskilling av enkeltelever som problemer. Det ligger i sakensdem kan være ekstra vanskelig når natur at den dagen du trenger et utrykningsteam, da er det deg det er noedet gjelder mennesker med utvi- galt med. Sosialarbeidere ansatt på skolen kan derimot på mer umerkeligklingshemming. Verktøyet Tidlige vis ta tak i problemene mens de ennå er små. At de kjenner elevene og erTegn kan bidra til god oppfølging. lærerens kolleger i det daglige er selvsagt også en stor fordel. side 46 Historiene fra Trondheim sier noe om synet på den sosialfaglige kom- petansens plass i skolen, som en kostbar luksus som kan leies inn i ved særskilte behov. Denne oppfatningen svekker fagmiljøene, koster mer i lengden, og går, som sparetiltak flest, utover den svakeste part. I dette til- Følg oss på fontene.no fellet barna. og Facebook solfrid.rod@lomedia.no 3
  • 4. KRITISK: Leder Erling Pedersen i Fagrådet for rusfeltet etterlyser en kunnskapsbasert politikk.Sabler ned budsjettetStatsbudsjettet for 2013 satset på rusbehandling gir en avkastning dighet. Helseforetakene mangler penger, på tre kroner, sier han. og rusfeltet blir ansvarlig for pengeman-inneholder tidenes dårligste gelen i somatikken. Ukentlig legges detsatsing på rusfeltet, mener USYNLIG ned behandlingsplasser, sier Pedersen.fagfolk. Erling Pedersen er direktør ved Stiftelsen Han peker spesielt på det store antalletTekst: Mia Paulsen Bergensklinikkene, som har 220 ansatte. nedlegginger i Helse Sør-Øst, som ogsåFoto: Bjørn Erik Larsen Pedersen synes det er spesielt ille at Fontene har skrevet om. dette budsjettet kommer kort tid etter enLeder Erling Pedersen i Fagrådet innen rus- stortingsmelding om ruspolitikken. «KUNNSKAPSLØST»feltet i Norge har nesten ikke ord for hvor – «Se meg», heter meldingen. Men i – Helse Sør-Øst har sagt at de gir tilbud tildårlig det står til. dette budsjettet blir ikke rusfeltet sett, flere ved å legge om fra langtids- til korttidsbe- – Regjeringen sier de skal satse 45 mil- sier Pedersen. handling?lioner på rusfeltet neste år. Det er den Han mener det også var lite nytt i selve – Dette er ikke basert på analyser, og erminste ekstrasatsingen de siste 20 åra, meldingen. kunnskapsløst. Drivkraften er pengene, ogsier han oppgitt. – Tvert om så hevder de at dagens rus- helseforetaket gir en tilpasset forklaring – Og det selv om alle vet at en krone politikk virker. Det har svært lav trover- som ministeren kjøper. Man legger ned fag-4 FONTENE 9/12
  • 5. miljøer og tror det er like lett å skru på som – Det er veldig trist at midler til kom-å skru av. Men hvis man ønsker å satse, må munene ikke lenger skal øremerkes, men Gjør Fontene deg sinna, glad,man ta vare på fagmiljøene, sier Pedersen. inngå i rammebevilgninger. Det vil føre til eller frustrert? Del dine reaksjoner Målgruppene for korttidsbehandling nedprioritering. Vi ser allerede at rusfeltet på Facebook, e-post eller sms!og langtidsbehandling er ikke de samme, bygges ned, sier han.understreker han. – Østfold skal få flere polikliniske – De skyver samhandlingsreformen foran seg og legger ned døgnbehandling. BAROmeteretbehandlingsplasser. Men det betyr bare at Det kan ende med skandale, advarer han.flere dropper ut av poliklinisk behandling, Storaas sier at den ene av institu- «Nydelig og inspirerende bilde-og det tar lang tid å finne dem igjen. Dette sjonene som skal legges ned, Phoenix serie.»lover ikke godt, sier Pedersen. Haga, er den beste i landet. I april neste år Carina Elisabeth Carlsen liker Fontenes bilde- Hans siste håp er at den nye helseminis- er det slutt. serie fra Hiimsmoenkollektivetteren, Jonas Gahr Støre, holder ord om at – Det er naivt å tro at kommunehelse-feltet skal være kunnskapsbasert. tjenesten kan gjøre det samme som insti- «Takk for et godt fagblad med Verken statsråd Jonas Gahr Støre eller tusjonene gjør. Vi har ingen tro på poli- gode faglige innspill som viandre i Helsedepartementet kunne gi noe klinisk behandling. Kommunene nedprio- medlemmer kan ha godt læ-svar på dette innen Fontene gikk i trykken. riterer rusmisbrukere og psykisk syke. Jeg ringsutbytte av. Jeg ønsker fo- tror hele rusfeltet vil ramle sammen, sier kus på demensomsorg og spesi-ØNSKER FLERE RUSFORETAK han. elt yngre demente. (…) Kanskje– Hvordan kan man sikre seg mot at penger til – Vi er veldig skuffet over den sittende finnes det kommuner og fag-rusfeltet går til somatikken? regjeringen. De har sagt at de skal være på folk der ute med erfaring fra – I Midt-Norge har man et eget rusfo- de svakestes side, sier Storaas. gode tilbud til yngre demente?»retak, og det fungerer godt. Vi burde få Grethe Haugen roser og tipseregne rusforetak i alle regioner. UTEN TILTAK «Det er en ære å havne i PFU - og Erling Pedersen er også bekymret over Leder for sosionomene i FO, Anna-Sabinaat øremerkingen av midler til rustiltak i Soggiu, er ikke overrasket over misnøyen. en enda større ære å bli frikjentkommunene nå skal ta slutt. Uten å kjenne de eksakte tallene i bud- der! Gratulerer!» Hilsen fra Fagpressen – Kommunene skal nå selv vurdere hva sjettet, mener hun det er sammenhengpengene skal brukes til. Det betyr at rus- mellom budsjettet og tendenser i stor- «Spennende å jobbe i en bydelfeltet blir en salderingspost. Penger til tingsmeldingen. som tør satse på barnevern ogbarnevern og sykkelstier øremerkes. Ved – Etter vårt syn mangler meldingen til- i en barneverntjeneste som harå slutte med å øremerke penger til rus- takspunkter. Den tar for seg hele feltet,feltet sier regjeringen at den ikke bryr seg og det er bra. Men du mister noe på veien, barna i fokus!» Heidi Ingebrigtsen Bordi reklamerer for sakenom tiltak for rusmiddelmisbrukere. Det nemlig tiltakene. Jeg ser for meg at poli- om hennes arbeidsplass, barneverntjenestenrammer de svakeste. Flere blir helseløse, og tikken i meldingen har blitt klippet bort som satset, snudde og sparteflere dør av overdoser. Og det i Norge, som på sin vei gjennom Finansdepartementet.allerede ligger på overdosetoppen i Europa, Uten tiltak blir det lave kostnader, sier «Redaksjonen bidrar til ensier han. hun. åpenhetskultur vi bør hilse vel- Soggiu mener meldingen er en god kommen.»FRYKTER NEDPRIORITERING situasjonsbeskrivelse. Anne Grønsund og Kristine Hval Blekken vil ha et uavhengig FonteneHeller ikke Jon Storaas i Rusmisbrukernes – Men de klarer ikke helt å satse, sierinteresseorganisasjon (RIO) ser noen hun.grunn til å rope hurra. Han har ikke lest mia.paulsen@lomedia.nobudsjettet, men vet at det blir slutt påøremerking av midler til rusfeltet i kom- Les mer om statsbudsjettet på side 33munene. 5
  • 6. V i forutsetter at det nå blir ro– rundt elevsituasjonen. Disse barna trenger ro og struktur rundt seg. Nå satser vi på en anstendig løsning på per-sonalsituasjonen, sier kommunalråd JohnStene (Ap). Han fikk bystyret med seg på åomgjøre sparevedtaket for Åsveien skoleog ressurssenter. Det betyr sannsynligvis600 000 kroner mer til skolen i høst. Ogmer kommer til våren. Stene mener pengene kan brukes til åsøke etter miljøterapeuter i stedet for assis-tenter. Vedtaket kommer etter at saken harversert i Trondheims politiske organer i ettår. Stene sier at saken tidligere har værtmangelfullt belyst fra administrasjonensside. – Det kom ikke fram tidligere at detfaglige tilbudet ville bli redusert. Dessutenhar det vært dårlig kommunikasjonmellom administrasjonen og foreldrene,sier han. Stene stiller seg dessuten kritisk tilrektors måte å løse situasjonen på. – Å skyte spurv med kanoner, menerStene. I august fikk Åsveien skole og ressurssenter i Trondheim beskjed om å spare 1.5 millionerET SIRKUSRektor Stein Wasmuth er glad for å få mer i avdelingen for autister. Ni miljøterapeuterpenger, men er ikke like sikker på at situa- ble meldt overtallige. I slutten av septembersjonen kan reverseres raskt. Han vil snakkemed oppvekstsjefen og brukerrådet før han annullerte politikerne vedtaket. Men degår ut med konkrete planer. flinke kollegene er borte. – Uansett kan vi ikke bare si til folk at deskal komme tilbake etter å ha blitt meldt Tekst: Mia Paulsen Foto: Geir Otto Johansenovertallige, sier han. Skoleåret begynte med ni overtalligemiljøterapeuter og en ansettelseprosess Snudde ifor å få på plass nye assistenter og fagar-beidere. Hele strukturen på skoledagen blelagt om. Ennå er ikke alle stillingene besatt. – Det blir en utfordring å bruke pengenepå en mest mulig fornuftig måte. Men jegvil forsterke miljøterapeut-sida med dissemidlene, sier han.6 FONTENE 9/12
  • 7. SKVIS: Pappa Terje Skjolden har akkurat innhentet sønnen Einar før han spurtet ut av skolens område. Einar må passes på hele tida.siste liten 7
  • 8. Rektor Wasmuth synes hele saken Måtte slutte etterhar vært et sirkus. Men han håper påpositive konsekvenser for elevene nårskolen nå får mer midler.FORTVILTE FORELDRE OG ANSATTEFortvilelsen blant foreldre og ansattevar stor da politikerne i Trondheimbestemte at Åsveien skole og ressurs-senter skulle fratas 1.5 millioner detteskoleåret. Rektor Stein Wasmuth såingen annen utvei enn å melde ni miljø-terapeuter overtallige. – Jeg måtte velge mellom pedago-gikken og sikkerhetshensynet. Barnavil få de timene som statlige føringerkrever selv om sosialpedagogene erhalvert. Tilbudet er tilfredsstillende iforhold til opplæringsloven og sikker-heten, sa han da. Rektor var imidlertid tydelig på at SLUTTET: Sannsynligvis den mest erfarne av alle sosialarbeiderne i Trondheimsskolen, barne-det faglige tilbudet med redusert bud- vernpedagog Therese Fjellheim.sjett ikke ville bli like godt som før. Deni miljøterapeutene skulle erstattes av Åsheim skole, som også ligger i Trondheim, hadde enassistenter og fagarbeidere, til dels i psykiatrisk sykepleier og en sosialpedagog. Det har desmå stillinger. ikke lenger.«Uansett kan vi ikke bare Barnevernpedagog Therese Fjellheim viktige tema. Elever med mye fravær har måtte slutte ved skolen etter over 12 års fått individuelle samtaler for å kartleggesi til folk at de skal komme tjeneste der. Hun har nå en annen stilling hva som kunne gjøres. Ble noen kastet uttilbake etter å ha blitt i kommunen. fra idrettslaget, kunne hun bistå med åmeldt overtallige.» –Therese Fjellheim må nok ha vært løse konflikten. den sosialpedagogen i Trondheim Tverrfaglig samarbeid, både medJohn Stene med mest erfaring fra å jobbe i skolen, lærere, psykiatri, politi, frivillige orga- sier Heidi Klokkervold, som leder FO nisasjoner og barnevernet, har hatt enTILPASSET SKOLE Sør-Trøndelag. Hun mener det er et viktig plass.De 17 barna ved Åsveien skole er alle skummelt eksperiment å fjerne sosialpe- – Jeg ønsket ikke å bytte jobb før detautister med tilleggsproblemer og har dagogene fra skolen. var noen til å overta. Helhetssynet vien-til-en eller to-til-en-bemanning. De Fjellheim har videreutdanning i tverr- lærer som sosialpedagoger gjør oss godthar hittil hatt et tilbud hvor undervis- faglig psykososialt arbeid og i veiledning, egnet for jobben i skolen, sier Fjellheim.ningen er tilpasset deres funksjonsnivå. og er yrkesfaglig ansvarlig for barne- Det var vanskelig å si adjø til elevene.For noen er det ti minutter med læring, vernpedagogene i Sør-Trøndelag. På Therese Fjellheim vet at enkelte vil sliteså pause, så læring igjen. Åsheim skole har hun jobbet individuelt, mer enn nødvendig. Noen har kommet Etter at ni miljøterapeuter og flere i klasser og i skolegården, i hjem og fritid. seg gjennom skolen ved å møte opp pålærere ble borte, ble skoledagen delt Mobbing og konfliktløsning har vært kontoret hos Therese i stedet for i klas-i skole og skolefritidsordning. De har8 FONTENE 9/12
  • 9. høyskoleutdannede lærere og sosialpe- Han tør ikke å slippe løs den helt store12 år dagoger i skoletida, men skolefritidsord- jubelen før han ser at pengene ligger på ningen bemannes for det meste av assis- bordet. Foreløpig innebærer vedtaket tenter og fagarbeidere. Da er under- at oppvekstsjefen må finne penger til- visning og nyinnlæring slutt. svarende kuttene ved skolen. Nå er han serommet. Angsten har vært for stor til – Men de trenger en konsistent sko- spent på de konkrete resultatene. å ta med inn i klassen. Jobben har delvis ledag fra de kommer til de går, sier FO- gått ut på å ivareta ungdommer som falt tillitsvalgt Elisabeth Nygård. «Dette viser en politisk mellom de forskjellige faglige stolene. Kuttene førte til stor uro og vilje. Men hva har vi mis- bekymring blant foreldre og ansatte mil- OPP TIL REKTOR jøarbeidere. Fontene snakket med for- tet på veien? Prosessen har I juni etterlyste daværende stortings- eldrerepresentant Terje Skjolden, far til skapt mye usikkerhet.» representant Hadia Tajik flere yrkes- tiåringen Einar, som er elev ved skolen. Terje Skjolden grupper, blant annet sosialarbeidere, i Einar var lei seg i sommer, uten at pappa skolen. Kunnskapsminister Kristin Halv- kunne være helt sikker på årsaken. Einar orsen var enig. har ikke språk. Men foreldrene regis- – Dette viser en politisk vilje. Men Men i Trondheim er det ingen kom- trerte økt utagering og frustrasjon blant hva har vi mistet på veien? Prosessen munale føringer for å tilsette sosial- barna sine i forbindelse med uroen rundt har skapt mye usikkerhet, sier Terje arbeidere i skolen. Det er opp til den skolen. Skjolden. enkelte rektor, forteller May Johnsen. Han har stått på i månedsvis for Hun er seniorrådgiver i rådmannens BLE HØRT dette, og takker bakkepersonalet fagstab. Etter at bystyret snudde, er gleden stor. hjemme for at det har gått. Det har vært – Vi er positive til andre yrkesgrupper – Det er positivt å registrere at det vi en slitsom kamp, en i rekken av kamper i skolene i den grad det er økonomi for har sagt lenge har blitt hørt i bystyret, mot innsparingsspøkelset. det, sier Johnsen. sier Terje Skjolden. – Det er synd at vi må bruke så mye Hun legger til at kommunen følger retningslinjene for sosialt arbeid i skolene. Og viser til at sosialrådgiver- stillingene i Trondheimsskolen som regel blir besatt av lærere med sosi- alpedagogisk utdanning, og at kom- munen i tillegg har et team som rykker ut til skolene. De fleste i dette teamet er lærere med tilleggsutdanning. Men det finnes ikke noe utryk- ningsteam som kan erstatte sosi- alarbeidere i skolen, mener Therese Fjellheim. Sosialarbeidere som faktisk er lærernes kolleger er noe helt annet enn en som kommer utenfra av og til, under- streker hun. – Det har vært en stor fordel at jeg var ansatt på skolen og rektor var min sjef, sier hun. mia.paulsen@lomedia.no GARDEROBEN: Skolen bærer preg av å bestå av brakker. Her hjelper pappa Terje Skjolden Einar med å få på klærne. >> 9
  • 10. MISTET KOLLEGER: FO-tillitsvalgt Elisabeth Nygård. En av elevene i bakgrunnen.«Mye er ødelagt for fag- tid på dette. Så mange kvelder. Dette er ett sekund. Endringer skaper ekstra ikke tid og overskudd vi egentlig føler at stress. Einar bor i avlastningsbolig 87miljøet her, og det tar tid vi har, sier han. døgn hvert år for at det skal kunne gåå bygge erfaringskompe- rundt. LØFTERIKTtansen opp igjen. Vi kan – Hvis det blir mer utagering, kan Einar Skjolden begynte på Åsveien i 1. vi komme til å trenge mer avlastning.ikke snu det i løpet av en klasse, rett fra spesialbarnehage. I barne- Enkelte foreldre her balanserer alleredemåned.» hagen hadde han oppfølging fra spesial- på grensen av hva som er greit å takle, pedagog, men lærte likevel svært lite. sier Terje Skjolden.Elisabeth Nygård Da Einar ble elev på Åsveien skole, Foreldrene reagerte sterkt på at en begynte en løfterik tid. Skolen hadde stor gruppe høgskoleutdannede miljøte- stabilt og kompetent personale som rapeuter skulle erstattes av assistenter jobbet systematisk og strukturert. Einar og fagarbeidere. lærte nye ferdigheter og lærte å si fra om – Når mange er ufaglærte og i små visse behov. Han ble mindre frustrert, stillinger er det ikke alltid så lett å se og for mamma og pappa føltes det trygt faget og klare å stå i en tung arbeids- og godt å sende ham til skolen. Andre av hverdag over tid. En felles fagforståelse elevene ved Åsveien har opplevd tilsva- gir trygghet både til ansatte, foreldre og rende endringer, forteller Terje Skjolden. barn, sier Skjolden, som selv er sosionom Alle elevene ved Åsveien skole har og jobber med rusmisbrukere. vært gjennom en siling fra oppvekstkon- torets side, som har vurdert behovet for REDUSERT FAGMILJØ tilbudet. Flere av de ansatte miljøterapeutene Einar bor hjemme hos pappa og og pedagogene valgte i vår å si opp på mamma sammen med småsøsknene. grunn av uroen rundt tilbudet. BlantROMMET: Hver elev har sitt skolerom. Her er Men det er krevende å ha ansvar for et annet kom det en oppsigelse fra lederenEinar på vei inn til seg selv. barn som ikke kan overlates til seg selv av autismeenheten, som mente at til-10 FONTENE 9/12
  • 11. budet ville bli faglig uforsvarlig. Fagmiljøet flinke og erfarne kollegene som ble over-ble sterkt redusert. tallige og sa opp i vår. Mye er ødelagt for – Det å forstå kompleksiteten i en fagmiljøet her, og det tar tid å bygge erfa-autismediagnose krever høy kompetanse, ringskompetansen opp igjen. Vi kan ikkeforteller Elisabeth Nygård. snu det i løpet av en måned, sier hun. – Det er enorme kommunikasjons- De siste månedene har bestått avvansker og lærevansker. omstillinger og uro. Det har vært slitsomt. Det falt på de erfarne medarbeiderne å En viktig oppgave har vært å lære opphjelpe nyansatte til å bli trygge i arbeidssi- og ta vare på nye medarbeidere, assis-tuasjonen. Å venne seg til å jobbe et sted tentene som representerte den omstil-hvor elevene kan angripe og skade dem. lingen ingen ønsket. – Det krever erfaring og kompetanse – Det er viktig at også de blir behandletå stå i situasjoner med disse sårbare skikkelig. Jeg har en klump i magen forelevene, sier Nygård. dem som har begynt i nye stillinger i løpet Elisabeth Nygård roser foreldrenes av prosessen, sier Elisabeth Nygård.innsats som har ført til at politikerne Hun var ikke på jobb dagen etter bysty-snudde. remøtet. Men hun tviler på at kollegene – Det er selvsagt kjempebra at skolen holdt kakefeiring.får mer ressurser. Men vi får ikke tilbake de mia.paulsen.@lomedia.noSJARMTROLL: Einar på pappas fang. 11
  • 12. TV-serie åpner dørerNesna barnevern har åpnetdørene for hele folket i TV-serien «Barnets beste» - forå åpne dørene inn til tjenes-ten for de som måtte trengeden. Og det virker, ifølgesjefen.Tekst: Harald HenmoFontene snakket først med IngeborgHerset rett før «Barnets beste» hadde pre-miere på NRK 12. september. Da fortalte PÅ TV: Fra venstre: Heidi L. Hansen, Hans Petter Sørensen (bak), Birger Rückstein, Kristian Sivert-barnevernlederen i Nesna at det var de sen (bak), Åshild Hammer Brattli (bak), Ingeborg Herset (leder), Solveig M. Hals (bak), Borghild Walnum (bak), Randi Skog, Magne Lyng Hansen fra barneverntjenesten i Nesna.Foto: Naderselv som hadde kontaktet NRK og tilbudt Izadpanah/NRKseg, med håp om å senke terskelen inn tilbarnevernet. nettopp dette; at vi åpner opp og viser oss – Men vi har fått mest reaksjoner på den De hadde riktignok ikke helt tenkt fram, på godt og vondt. Men det har ikke andre saken vi følger tett, der omsorgengjennom hva det innebar. NRK avviste så mange vært opptatt av, sier hun. står mellom en fosterfamilie og den biolo-blankt tanken om dramatiserte situa- Det folk har vært opptatt av er sakene giske faren. Folk er veldig engasjert i den.sjoner og den slags. De ville se virkelig- og saksbehandlerne selv.heten. Og det fikk de. – Jeg hadde også trodd at de fleste ville STOLT AV DE ANSATTE engasjert seg i saken der vi faktisk har tatt I den saken følger vi barnevernskonsulentPÅ GODT OG VONDT et barn fra dets biologiske mor. Det er jo Randi Skog, som på slutten av program toEt spent barnevern ventet på reaksjonene en type sak som passer inn i gamle for- gråter etter å ha lagt på røret med en for-på denne åpenheten, men akkurat den dommer om barnevernet; at vi «samler tvilet og sint fostermor. Og Herset fortellerhar latt vente på seg, forteller Herset når på barn», som er nettopp den type fore- at det er det andre folk har vært opptattFontene tar kontakt igjen etter program 3: stillinger vi er opptatt av å motvirke, sier av; de ansatte og deres dilemmaer og krys- – Jeg trodde vi kunne få kritikk for Herset. sende krav.12 FONTENE 9/12
  • 13. SØKELYS: I TV-serien følger vi de ansatte i barneverntjenesten i Nesna og kommer tett på noen av barna og familiene de jobber med. Serien kan også sees på nettet. Fra nrk.no. «Barnets beste» Montasje: LO Media TV-serie i fem episoder som gir inn- syn i det kommunale barnevernet på Nesna Følger utviklingen av konkrete saker Barnevernets mandat hvor beslutningene ennå ikke er fat- – Jeg håper «Barnets beste» tet og dilemmaene kjennes på krop- pen kan øke forståelsen for Gir stemme til saksbehandlere, biolo- barnevernets mandat og giske foreldre og fosterforeldre barnevernarbeidernes rolle, Det biologiske prinsipp, barns tidlige sier FOs Ellen Galaasen. tilknytning, fosterfamiliers uforutsig- bare rolle og foreldre på flukt er blant – Den har økt de siste årene, men temaene serien tar opp likevel handler ofte debatten om NRK fulgte barneverntjenesten på å ta side i forskjellige saker, og da Nesna i to år mellom de voksne partene. Barne- vernets helt spesifikke mandat er å ta – Mange sier «for en tøff jobb dere side for barnet, og for barnets beste,har». Og jeg er veldig stolt av hvordan de sier Galaasen, leder for barnevernpe-ansatte står fram. Jeg tror folk får respekt dagogseksjonen i FO og medlem av Ellen Galaasen. Arkivfoto: Mia Paulsenfor den fagligheten som ligger i yrket. arbeidsutvalget. Før premieren sa Herset at hun håpet Hun er imponert over Nesna bar- som uttaler seg. Og når vi holderserien ville senke terskelen inn til barne- nevern som har åpnet seg opp på med den ene eller den andre: Er detvernet, og dermed komme barn til gode. denne måten. fordi vi identifiserer oss med dem?Det er for tidlig å trekke noen klare kon- – Serien viser jo ikke fram noen Eller tenker vi på barnet? Det siste erklusjoner etter tre programmer, men hun idyll. Den viser hvor vanskelig dette barnevernets mandat, og det er dermener å se en tydelig effekt allerede. er, sier Galaasen. vår faglighet kommer inn, sier Gal- – Det har vært flere ungdommer som Og det vanskeligste er nettopp aasen.har tatt kontakt med oss selv de siste det tittelen sier. – Barnevernssaker er vanskelige,ukene. Da har vi alltid en første samtale – I serien ser vi også dette ut fra og det vil ofte være noen som opp-der vi forteller om barnevernet og hva vi et voksenperspektiv, der «barnets lever seg som en tapende part. Mendriver med. Men flere av dem har sagt: beste» avhenger av hvilken voksen taperen skal ikke være barnet.«Jamen, det vet vi. Det har vi sett på TV.» harald.henmo@lomedia.no 13
  • 14. Guttene sliter Skolerer FO-ere Rosa kompetanse har hevet homokompetansen i helse-Foto: Colourbox.com vesenet. Nå står sosialarbeiderne for tur, gjennom FOs tillitsvalgtskolering. empati. Prosjektet drives av LLH (Lands- foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), med finansiering fra Hel- Unge jenter har flere symptomer sedirektoratet. på angst og depresjon enn unge I 2011 ble det gjennomført et testkurs gutter. Men gutter med slike symp- kurs i FO Akershus. Deltakerne mente tomer får større sosiale problemer det var et relevant kurs som bør tilbys alle enn jentene, også på lengre sikt. avdelinger og klubber. Det ble også påpekt Dette kommer fram i Ruth Der- at kurset har overføringsverdi til andre dikman-Eirons doktorgradsarbeid grupper og områder, som inkludering av ved NTNU. Symptomer på angst og personer med funksjonsnedsettelser, reli- depresjon er forbundet med flere giøse, kulturelle og etniske minoriteter. negative effekter hos gutter, blant annet lav selvfølelse, problemer MATNYTTIG med læring og mindre hyppig Rosa kompetanse samarbeider tett med samvær med venner. Jenter med profesjonsorganisasjonene. Metoden er samme symptomer synes i større nettopp å snakke til profesjonene på deres grad å bevare relasjoner. Materialet premisser, samt å bygge ned den enkeltes til studien er hentet fra Helseun- forestilling om seg selv som fordomsfri. dersøkelsen i Nord-Trøndelag, som – Alle sier at de ikke har fordommer. dekker ti år og mer enn 10 000 ung- «Hva du gjør i senga, bryr ikke jeg meg dommer. om», har jeg hørt så mange ganger. Men poenget er at antakelsen om at folk er heterofile er veldig dominerende og veldig Flere med psy- Hanne Børke-Fykse. Arkivfoto: LHL usynlig. Det betyr at mange blir møtt av kiske lidelser FOs avdelinger får nå tilbud om Rosa kom- en antakelse som er helt feil, sa prosjekt- leder Hanne Børke-Fykse da Fontene skrev For første gang er andelen som er petanse-kurs. Halve honoraret dekkes av om testkurset i FO Akershus. uføre på grunn av psykiske lidelser FO sentralt. Arbeidsutvalget (AU) anbe- Hun har reist land og strand rundt høyere enn andelen med muskel- faler avdelinger og klubber å foreslå Rosa siden oppstarten i 2006. Helsesøstre, jord- og skjelettsykdommer. Ny statistikk kompetanse som kompetansehevings- mødre, leger og psykologer har fått hevet fra Nav viser at 62,5 prosent av ufø- tiltak på arbeidsplassene. sin kompetanse på å snakke med barn og repensjonister enten har en psykisk unge. Kursene skal være matnyttige og gi lidelse eller muskel- og skjelettsyk- TESTET I AKERSHUS konkrete tips deltakerne kan ta med seg dommer. Godt over halvparten av Prosjektet Rosa Kompetanse har siden tilbake til arbeidshverdagen. Antakelser uførepensjonistene under 40 år 2006 tilbudt profesjonene i helsevesenet og språk henger nøye sammen, og Børke- har psykiske lidelser, men andelen kunnskaps- og kompetanseøkning som Fykse bruker mye tid på språklig bevisst- synker med stigende alder. Andelen setter dem i stand til å møte homofile gjøring. er høyere for menn enn for kvinner. og lesbiske pasienter med kunnskap og solfrid.rod@lomedia.no 14 FONTENE 9/12
  • 15. Etterlyser kunnskap «Sees i morgen!»Kultur er foranderlig, og den det aktuelle problemet og situasjonen. På snaut tre år har 29 000 arbeids- Det er en tendens blant saksbehandlere tilmå studeres, sier Bente Nes givere, verneombud, tillitsvalgte og å tenke essensialistisk om kultur. Det vil siAadnesen, som har skrevet helsepersonell vært gjennom Navs at den er noe som «er», noe uforanderlig. kurspakke om arbeid og psykiskdoktoravhandling om bar- Dermed kan de si at muslimer har et helse, kalt «Sees i morgen!» Kursenenevernets utfordringer i et bestemt syn på jenter, for eksempel, sier gir aktører i arbeidslivet kunnskap Aadnesen, som ønsker seg mer bevissthetflerkulturelt samfunn. om hvordan de kan møte medar- rundt dette i hele barnevernet, fra utdan- beidere med psykiske helsepro- ningen og framover. blemer. Kurspakken tilbys ved – Mine saksbehandlere etterlyser mer arbeidslivssentrene i alle landets 19 kulturell kunnskap. Men det må ikke bare fylker, og består av både grunn- og bli et individuelt ansvar. Det utvikles på fordypningskurs. systemnivå i barneverntjenesten, og kul- turelle tema må mer inn i grunn og vide- reutdanningene, sier Aadnesen, som selv Venter underviser ved barnevernpedagogutdan- ningen på Universitetet i Stavanger. på bostedAadnesen (bildet) disputerte i sommer for Foto: Tri D. Nguyendoktorgraden med «Jeg kan ikke være den KREVER MER TIDafrikanske mammaen i Norge. Men de må Blant foreldrene har hun funnet godeogså skjønne at min bakgrunn er en del og onde sirkler. Det vil si at de som iav meg». Der studerer utgangspunktet har tiltro til barne-hun samhandlingen vernet også er mestmellom barnevernets fornøyd med kon-saksbehandlere takten med saks-og foreldre behandlerne.med mino- – Kommuni- Nær 3 400 flyktninger med inn-ritetsetnisk kasjonen i vilget opphold i Norge venter iog muslimsk det enkelte asylmottak for å bli bosatt i enbakgrunn. møtet er av kommune. Dette er det høyeste avgjørende antallet siden 1990-tallet. Vente-KULTUR betydning for tiden er i gjennomsnitt 6,5 måneder.SOM UFOR- hvorvidt foreldrene er På grunn av ventetiden kommerANDERLIG fornøyde og har tillit flyktningene seinere i kvalifiseringStudien er kvalitativ, til barnevernet. Det og arbeid, kommunene får en tyngreder ti saksbehandlere handler om sensi- jobb med å integrere dem, og sam- Illustrasjon:og seks foreldre er dyb- Colourbox.com tivitet og kultur- funnet får unødvendige utgifter.deintervjuet. Aadnesen er derfor for- sensitivitet i kom- Kommunene melder at tilgangen påsiktig med å trekke bastante konklusjoner munikasjonen. For å kunne utøve sensiti- boliger er den største utfordringenfor barnevernet i sin alminnelighet, men vitet og kultursensitivitet trengs det mer for å øke bosettingen ytterligere,noen funn er tydelige. tid til rådighet i de enkelte sakene, sier opplyser KS. Ifølge IMDI er det behov – Hvordan man forstår kulturbegrepet Bente Nes Aadnesen. for å bosette nærmere 8 000 flykt-har betydning for hvordan man oppfatter harald.henmo@lomedia.no ninger årlig de tre neste årene. 15
  • 16. portrett Alder: 90 Yrke: Pensjonist, tidligere sosialsjef og konsulent ved arbeidskontoret på Gjøvik. Utdannet sosionom.Willy Røed Sivil status: Gift, en sønn, to barnebarn. Aktuell med: Hyllet med LOs nål og FOs klokke for langt medlemskap. Attføreren Over 3 000 funksjonshemmede førte han inn i arbeidslivet gjennom nesten 30 år på Gjøvik arbeidskontor. Og Willy Røed insis- terer fortsatt på at det er plass til alle – om man bare tenker litt kreativt. Tekst: Harald Henmo Foto: Ingrid Aas I september ble 90-åringen hyllet med både klokke fra FO og nål fra LO, der han har vært medlem siden 1946 (!). Fine greier, – men det er én utmerkelse/et øyeblikk som rager enda høyere for Røed; da han fikk Kongens fortjenesteme- dalje i gull, og forklarte Kong Olav arbeidsfilosofien sin. – Vi diskuterte hva det ville si at noen er funksjonshemmet. Dette var rett etter at Oddvar Brå hadde brukket staven i Ski-VM. Jeg forklarte det for Kongen sånn at det gjorde Brå funksjons- hemmet som skiløper, men ikke generelt i arbeidslivet. Akkurat sånn må vi tenke om andre med funksjonshemming også, sa jeg til Kongen. Og hva sa han til det? – Det var han helt enig i! BLIND MANN PÅ MUSTAD Det er bruk for alle, om man bare går inn for det. Dette var Røeds mantra i 27 år på arbeidskontoret på Gjøvik. Tidligere kolleger tegner et bilde av en ubyråkratisk byråkrat, som kjente alle i byen – og brukte bekjentskapene til sine klienters beste. – Man må ut av kontoret for å få ideer, sier Røed. – Jeg husker jeg var på Mustad en gang. Der så jeg en jente som satt i et hjørne og fulgte meg med øynene, mens hun jobbet. Jeg tok en prat med henne, og hun fortalte at den jobben hun gjorde, den trengte hun ikke se for å utføre. Så der plasserte jeg en blind mann. 16 FONTENE 9/12
  • 17. >> 17
  • 18. portrett Og sånn har han holdt på. En bedrift som var på jakt etter vaskehjelp, hadde så mange sensitive papirer fly- tende rundt at de knapt torde slippe noen inn. – Så der fikk jeg jobb til en som ikke kunne lese og skrive, forteller Røed. Det går alltid an å finne på noe. – Den som er blind på det ene øyet, ser på det andre. Det er legenes oppgave å ta seg av det blinde øyet. Jeg har alltid vært mest opptatt av å bruke det øyet som ser. 90-åringen tar imot Fontene hjemme på Gjøvik. Rød har måttet bytte ut begge knærne, men spretter opp i eninga for å hente illustrasjoner til historien han forteller om et – Vi måtte jo bli noe vi også. Noen foreslo «sosialkan- langt liv; utklipp, diplomer, bilder, medaljer, referater… didater». Men så var det en studietur til sosialskolen i To digre utklippsbøker er gjort klar til barnebarna. Det vil Göteborg i 1951, der de uteksaminerte studentene ble kalt si: de gjøres klar. Willy Røed er fortsatt en aktiv samfunns- «sosionomer». debattant, som senest i august i år hadde to leserinnlegg i Så ble det sånn i Norge også. Sosialsjef Røed ble VG: Ett om boligpolitikk, og et om muligheten for arbeid til sosionom. romfolket. KORT OPPHOLD I NORD FØRSTE KULL – MED SOSIALISTER? I 1960 bestemte han seg for å flytte. Han begynte å søke Willy Røed tilhørte det første kullet på Kommunal- og sosi- jobber, og fikk tilslag i Bodø. alskolen i 1950-51. Da hadde han allerede vært leder for – Men så fikk jeg en telefon om at jeg var innstilt som arbeidskontoret på Rena, der han ble født i 1921, og sosi- sosialsjef på Gjøvik. Så jeg endte med å jobbe åtte dager i alsjef, og vært med å stifte norske sosialsjefers lands- Bodø før jeg sluttet. Det var de jo ikke så begeistret for, for- forbund i 1948. teller han. Så ble han student. – Men det var nok best. Jeg var ganske forvirret der oppe når det var snakk om forskjellen på arbeidstrening på«Den som er blind på det ene øyet, ser på sjark og reketråler og sånt. Hva visste vel jeg om det?det andre. Det er legenes oppgave å ta seg Så da ble det Gjøvik, der han har bodd i 52 år. På grunn av kommunesammenslåing og tilhørende ledelseskabal bleav det blinde øyet. Jeg har alltid vært mest det med to år som sosialsjef, før Willy Røed fant sitt metiér:opptatt av å bruke det øyet som ser.» som arbeidskonsulent for Vest-Oppland. Der han altså skaffet mer enn 3 000 jobb fram til han – Studiene foregikk på Folkets Hus på Grünerløkka, og gikk av i 1988. For det arbeidet er Røed utnevnt til æres- ble litt improvisert underveis. Jeg husker læreren i sosial- medlem av Norsk Attføringsforum. økonomi kom inn en morgen med en artikkel fra dagens Aftenposten. «Dette er pensum,» sa han. Og da ble det det. ATTFØRING OG AVHOLD Det var ikke bare-bare å starte et helt nytt studietilbud – Jeg har alltid sagt det sånn, at attføring består av en i Norge rett etter krigen. Manglende pensum var én ting. tredel helse, en tredel opplæring og en tredel arbeids- Skolenavnet noe annet. marked, sier Røed. – På byen gikk det rykter om at dette var en «sosialist- Helsen lå utenfor arbeidskontorets mandat, så da var skole», forteller Røed. det to tredeler igjen. Derfor engasjerte Røed seg i skolen, Og så var det det med avgangstitler. Den kommunale blant annet Øverby spesialskole. Han fikk lagd spesial- studentdelen var grei; der skulle man bli rådmann. Det var ordninger så enkelte kunne ta teoriprøven til førerkortet mer uklart hva man skulle kalle sosialstudentene. muntlig. 18 FONTENE 9/12
  • 19. MINNER: Avisutklipp, diplomer, bilder og medaljer vitner om et langt liv som aktiv samfunnsdebattant. På fotorunden med Fontene viser han stolt fram Røed ville hatt veldig mye å si om dagens tilstand i sosialtgåstolen han benytter seg av over lengre avstander. Den arbeid og fagbevegelse.står det «Topro» på; en forkortelse for Totenprodukter, en Men der er han beskjeden. Røed vil ikke være noenav flere vernede arbeidsplasser Willy Røed var med på å sjuende far i huset. Han deltar lite i FO-sammenheng ogstarte – når han da ikke var byen rundt for å finne åpninger lar bedriftene han startet få styre seg selv. Og det modernehos etablerte arbeidsgivere. Eller arbeidet for Vernelaget, Nav sier han at han vet for lite om til å uttale seg – selvdet som senere ble til friomsorgen. Eller var på møte i fyl- om forholdet og konfliktene mellom mellom sosial- ogkesnemnda, der han var medlem, eller i Forliksrådet, der arbeidskontor opptok yrkeslivet hans i mange år, og hanhan en periode var formann, eller på møte i bystyret, der allerede på 1950-tallet jobbet for sammenslåing.han en periode representerte Ap, eller på styremøte iHamar Arbeiderblad, eller var utsending til LO-kongressen «Det er mye skjult alkoholreklame.for sosionomforbundet, eller på møte i det samme for- Alkoholen er en sterk kapitalist.»bundets lokallag, der han var formann, eller… Når Fontene er på besøk, beklager 90-åringen at han Han er heller ikke sikker på om holdningene overforbare kan sette av tre timer – for da kommer det nytt besøk. dem som faller utenfor har blitt bedre. Muligens er detDa er det studiesirkel om Aukrust med medlemmer fra mindre fordommer – men til gjengjeld er inntjenings-bevegelsen han har viet mest tid av alle; avholdsbeve- kravene i næringslivet blitt hardere.gelsen, der han begynte i 1937. – Det var litt lettere å snakke til den sosiale samvittig- – Jeg hadde sett hvor mye elendighet fyll kunne skape, heten før, mener han.og det har jeg fått bekreftet i alle årene siden. Blant annet – Men det var mye skam også. I 1947 kom det en mannda jeg jobbet i friomsorgen. på sosialkontoret på Rena for å betale tilbake 30 kroner Blant avisinnleggene i utklippsbøkene er avholdssaken han hadde fått i fattighjelp i 1936. Det sier litt om hvoren gjenganger, og mange av klippene er ferske. Avholds- nedverdigende det var. Og det var på en tid da mange varsaken er mer aktuell enn noen gang, mener han – fordi den fattige. I dag når så mange har det bra, er det kanskje endastår så svakt. verre å falle utenfor. – Det er snart bare pensjonister som tenker avhold. Så oppskriften gjelder fortsatt: Det er plass til alle, bareVi har ikke drevet nok verving. Og så er det så mye skjult man finner den.alkoholreklame. Alkoholen er en sterk kapitalist. – Man får ikke like mye for en bruktbil som en ny, men man får jo noe. Sånn burde det være i arbeidslivet også.NYE TIDER Noen kan kanskje bare yte 60 prosent. Da må de få gjøreMan skulle kanskje tro at en mann med så mye erfaring, så det.vidt interessefelt, og et sånt publiseringstempo som Willy harald.henmo@lomedia.no 19
  • 20. Hogstad vurderersin stillingRigmor Hogstad har gitt seg selv fire uker på å vurdere om oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen, ansvarsavklaringer, budsjett, kommuni-hun er den rette til å lede FO videre, etter å ha fått sterk kasjonsstrategi og rapportering til FOskritikk fra resten av forbundsledelsen. landsstyre på disse punktene.Tekst: Mia Paulsen og Solfrid Rød LYSER UT STILLINGERI forbundsleder Rigmor Hogstads fravær Forpliktelsen blir desto sterkere fordi vi Et annet vedtak fra samme møte tar forhar arbeidsutvalget i FO fattet vedtak der sier høyt hva vi vil gjøre, sier nestleder seg den alvorlige personellsituasjonen påde kommer med sterk kritikk av forbunds- Mimmi Kvisvik. forbundskontoret med mange ledige stil-lederen. Hogstad beskyldes blant annet – Vedtakene kan tolkes som at det er en dyp linger. Her går de fire imot sitt eget forslagfor ikke å følge opp de problemene en kløft mellom forbundsleder Rigmor Hogstad og til vedtak etter å ha mottatt sterke reak-arbeidsmiljøundersøkelse nylig avdekket dere fire andre i AU? sjoner fra de tillitsvalgte på forbundskon-på forbundskontoret. – Vi vil ikke bygge motsetninger, men toret. – Gjennom saksframstillingen og i ønsker å ta ansvar som er helt nødvendig Klubbene beskriver det opprinneligemøte med AU i etterkant har jeg fått for å gjøre den jobben vi har påtatt oss, forslaget til vedtak som en kilde til ytter-veldig tydelige tilbakemeldinger på min sier Kvisvik. ligere forverring av arbeidsmiljøet, og kri-måte å lede forbundet på. Jeg har også – Mange vil nok si at det virker illojalt å tiserer ledelsen for manglende demokra-fått klare forventninger om hvordan FO komme med disse vedtakene i forbundsleders tiske prosesser knyttet til personellsitua-bør ledes. Dette tar jeg veldig på alvor, og fravær? sjonen, omgjøring av stillinger og nyan-jeg vil nå bruke tida fram til neste lands- – Vi hadde gjort det klart at vi ønsket settelser.styremøte til å tenke på om jeg er i stand å legge opp til en sak om arbeidsmiljøun- De fire AU-medlemmene tok kritikkentil å lede FO videre, sier Hogstad. dersøkelsen i AU den dagen, og det ville til følge og omgjorde sitt eget forslag til Det var på et AU-møte i midten av sep- ha skjedd uansett om hun hadde vært til vedtak. Som følge av dette vedtok de åtember at de fire andre i forbundsledelsen stede eller ei. Det var i utgangspunktet et utlyse en rekke stillinger snarest mulig.behandlet sine bekymringer knyttet til initiativ fra oss fire.hvordan FO ledes. Hogstad var fraværende – I KRISEpå grunn av sykdom, men ble kort ori- IKKE STYRING – Har dere fire mistillit til forbundslederentert på telefon kvelden før om at saken Vedtaket omtaler også avklaring av roller Rigmor Hogstad?ville bli fremmet. og ansvar i FOs ledelse. AU-medlemmene – Nei. Det er en snakk om en forplik- savner inkluderende prosesser som leder telse fra vår side. Arbeidsmiljøundersø-NYE GREP fram til god ledelse. «Resultatet er at det kelsen krever handling, og vi som AU erDe fire som har fattet vedtakene er nest- tilsynelatende er konflikter mellom med- forpliktet til å iverksette vedtakene vi harleder Mimmi Kvisvik og AU-medlemmene lemmer i forbundsledelsen, mens reali- gjort. Men selvfølgelig, en leder har alltidEllen Galaasen, Anna-Sabina Soggiu og teten er at prosessene ikke styres,» skriver et særskilt ansvar, sier Kvisvik.Tone Faugli. de i saksfremstillingen. Forbundslederen selv mener imid- – Vedtakene kan tolkes som kritikk mot De fire konkluderer med sju vedtak som lertid det er vanskelig å oppfatte møte-forbundsleder, men vedtaket er også selv- i sum legger opp til en rekke tiltak når det protokollen på annen måte enn som sterkkritisk. Vi forplikter oss på å ta nye grep. gjelder tilsetting av administrativ leder, misnøye med hennes måte å lede FO på.20 FONTENE 9/12
  • 21. BEDRE DAGER: Tilliten fra en enstemmig FO-kongress veier tungt når Rigmor Hogstad nå vurderer om hun er i stand til å lede FO videre. Hardkritikk fra resten av forbundsledelsen trekker i motsatt retning. Arkivfoto: Geir Otto Johansen I en orientering til organisasjonen uvanlig organisasjonspraksis. Vil det være – Det har tatt mye mer tid enn jegskriver Hogstad 18. september at hun mulig for deg å samarbeide med de fire andre i hadde trodd å drive med intern rydding imener saksframstillingen ikke er dekkende, AU etter dette? stedet for å drive med politikk, som er detverken for oppfølgingen av arbeidsmiljø- – Hvis jeg visste svaret på det spørs- jeg egentlig skal holde på med.undersøkelsen eller for andre områder. Sin målet, hadde jeg ikke trengt tida fram Hogstad har vurdert behovet for etegen versjon vil hun komme tilbake til i til 16. oktober på å tenke meg om. Det er ekstraordinært landsstyre for å håndterelandsstyremøtet, som avholdes i Oslo 16. og klart at det inngår i hva jeg skal tenke og situasjonen, men har, sammen med17. oktober. tro; hvordan gå videre etter dette? resten av AU, bestemt å la det være. Hogstad understreker at det er en svært Et annet vektig moment er mandatet Begrunnelsen er at neste ordinære lands-alvorlig situasjon FO nå har kommet opp i. fra FO-kongressen i 2010, der Hogstad ble styremøte kun lå fire uker fram i tid, at det – Dette tydeliggjør at vi er en organi- valgt. er høstferie i uke 40 og 41, og at det varsasjon i krise, sier Hogstad til Fontene. – Tilliten har jeg fått fra en enstemmig ønskelig med et fulltallig landsstyre når en Hun presiserer at hun er enig i de ved- kongress. Det blir et vektig argument i så alvorlig sak står på dagsorden.takene som er fattet. mine vurderinger, fastslår Hogstad. Landsstyret møtes i Oslo 16. og 17. oktober. Følg saken på fontene.noKONGRESSENS TILLIT LITE POLITIKK mia.paulsen@lomedia.no– Å fatte omfattende vedtak om hvordan for- – Du kjente FO godt fra før. Er det tøffere enn solfrid.rod@lomedia.nobundet ledes uten at lederen er til stede er du hadde trodd å sitte i ledelsen? 21
  • 22. 22 FONTENE 9/12
  • 23. Feliz Gym En idrettsklubb på Flatåsen i Trondheim, som driver med boksing og kickboksing. Startet i 2004 av Farhad Amaru, tidligere norgesmester i boksing, i dag advokat- fullmektig og trener. Klubben har også sosialpolitiske mål. På nettsiden står det blant annet: «Klubbens ideologi er å bekjempe kriminalitet ved hjelp av idrett.» Man kan ikke snakke seg ut av alle problemer. Noen må man slå fra seg. Bokstavelig talt. TEKST: Harald Henmo FOTO: Erlend AngeloBoks meg bort fra min bristende barndom Leander Hovde moser til en sandsekk så kan skje er at de får en liten tap på beinet, smellet får Fontenes trommehinner til å eller en hanske i ansiktet med full kontroll, danse. Så sparker han til den. Og igjen. Og så det er bare å komme igjen – «Bra!» sier igjen. Tor-Øystein når noen får inn en treffer på Rundt ham er onsdagstreningen i ham. «Kom igjen! Minsk avstanden!», så gang i Feliz Gym, med tøying, småjogging tapper han litt til, og så får han seg en smell og teknisk terping, ledet av trener Frank tilbake som han skryter av, og så er det Rimolsrønning. Og lett sparring, eller altså pause. kamptrening. Det siste tar trener Tor- Øystein Solberg seg av. En etter en klyver HELT VANLIG – OG UVANLIG elevene inn i «ringen», der de oppmuntres Feliz Gym ble startet på Flatåsen i 2004 av til å komme nærmere den hardtslående tre- Farhad Amaru. Den doble norgesmesteren i neren, det er ikke så farlig, det verste som boksing ville gi et tilbud til ungdom i Trond- heims sørlige forsteder, der fristelsene er KONSENTRASJON: Trener Tor-Øystein Solberg mange og mulighetene ujevnt fordelt. tar imot slag og spark, fra stadig sikrere elever. Blir de for ville, får de fort merke at det ikke I statuttene står det at klubbens lønner seg. ambisjon er «å rekruttere flest mulig barn og >> 23
  • 24. unge, samt å utvide våre tilbud til utsatte men-nesker – særlig de yngre i den såkalte faresoneni lokalsamfunnet.» De fleste som trener i Feliz Gym er heltalminnelige barn, ungdom og voksne somhar lyst til å lære en idrett, eller komme iform. Klubben har godt rykte i området,forteller foreldrene som har fulgt til barne-kurset. Det er en vanlig idrettsklubb – ogdet er derfor den også kan være så bra forde som kanskje trenger noe litt utenomdet vanlige. Det vet både Tor-Øystein,Frank og Leander alt om.TEMPERAMENT– For å si det litt stygt: Hvis en 14-16-åringer fristet av nasking og dop, så blir han MOTIVASJON: Leander Hovde har bokse- EKSTREMT: Frank Rimolsrønning liker ekstreme ting. Før var det stoff – nå er det kickboksing, historien i ryggen når han gjør seg klar til som han lærer bort til andre. dagens trening.24 FONTENE 9/12
  • 25. ikke fristet av skolekorps og speideren, sierSelvtillit og personlighet Tor-Øystein Solberg. Det var han ikke selv heller. 24-åringen innrømmer å ha vært borti «mye tull»Farhad Amaru startet Feliz Gym med et tomt lokale og noen under ungdomstiden på Hønefoss.hjemmelagde sekker fylt med klær i 2004. – Jeg hadde et vederstyggelig tempe- rament som liten. Seinere ble det mye slåssing. Håpløst. Helt idiotiske ting, der jeg bare burde gått. Så traff han en kampsporttrener som banket ham opp. Det er jo en spesiell pedagogikk, men Tor-Øystein insisterer på at det virket. – Du kan ikke snakke om følelser med en sint tenåring. Da må du bruke et annet språk. Treneren skallet til meg og fiket meg opp, men så tok han en lang prat med meg etterpå. «Sånn er det å bli slått», sa han. Han reddet meg. Tor-Øystein har sluttet som aktiv utøver, for å vie seg trenergjerningen i Feliz – ved siden av økonomistudier. Han vil at flere skal oppleve det han har opplevd: Selvkontroll og selvrespekt. DetSJEF: Farhad Amaru gjør klar til barnekurset, der man begynner med fotarbeid. begynner med respekt for motstanderen.I dag har klubben 60 medlemmer, tennis. Man blir testet på en helt spe- – Vi har det moro her, men vi driver josekker og punchingballer og hansker siell måte, sier Amaru. en idrett som går ut på å slå og sparke.og trenere og alt som hører med. Men det har tatt litt tid å over- Det kan vi ikke gjøre uten å ha en sinnssykMen filosofien bak har ligget fast hele bevise folk om at kickboksing er respekt for det andre mennesket, sier han.tiden: det som skal til for å dempe uro og – Det er noen som kommer inn her – Vi er ikke så opptatt av å trene slåsslyst. med en attitude. Den er gjerne borte iutøvere til å gå kamper. Jeg er opptatt – Kickboksing er en ny idrett her. løpet av ti minutter. Det er kult å se for-av å bygge personligheter. Å gi Men det er en idrett, og ikke slagsmål. andringen på en som kommer inn døraungdom selvtillit, sier Amaru. Det er et slags sjakkspill med bruk av som en drittunge – og tre måneder seinere 32-åringen kom til Norge fra Iran fysikken. Det er veldig disiplinerende. er en hyggelig ung mann.som 16-åring. Noen år senere begynte Klubben samarbeider medhan å bokse. Trondheim kommune, og har etter EKSTREME TING – Det reddet meg, sier han. hvert fått offentlig støtte. Frank Rimolsrønning tar seg av den Treningen førte til to NM-gull, før – Dette virker, sier Amaru. roligere, tekniske delen av treningen.han la opp og begynte som trener – – Jeg ser tydelige personlighets- Sparring og kamper er ikke noe forfor å redde flere, eller bare for at folk endringer hos mange som begynner 29-åringen.skal ha det moro og få drevet idrett. her. Det skjer noe både fysisk og – Jeg liker ikke å få vondt, innrømmer – Det er veldig utfordrende å drive psykisk. De får trygghet, og blir han.med boksing. Du føler deg liten. roligere. Det han liker er å finne ut av ting.Det er mer personlig enn fotball og Utvikle seg selv. Og bli sliten. Ta den helt ut. >> 25
  • 26. BANG: Leander Hovde trener teknikk, Klubbens langsiktige og styrke, og selvtillit. målsetninger: 1. Skape retningslinjer og et system som søker å beskytte menneske- – Jeg dras mot ekstreme ting. Og dette verdet, respekt for hverandre, lik- er like ekstremt som å ødelegge kroppen, het i samfunnet, sosial tilhø- sier han. righet og livsforhold; herunder Det siste har han lang erfaring med. arbeid mot mobbing, trakasse- – Jeg rusa meg i mange år. Fra jeg var ring og rasisme. 2. Integrering av svakstilte og sånn 15-16 til jeg var 22. Det var amfetamin tilsidesatte barn og ung- og partydop. Alt mulig. Jeg var hekta, for- dommer. teller han. 3. Integrering av ungdommer Så begynte han med kickboksing. med innvandrerbakgrunn. – Egentlig begynte jeg for å bli tøff, for 4. Integrering av utenland- ske jenter spesielt fra å lære å slåss. Men jo mer jeg holdt på her, Midtøsten. jo mer kontroll fikk jeg på hodet. Jeg lærte 5. Å være lett tilgjengelig i nærmil- meg selv å kjenne. jøet. Nå fungerer Frank som en slags alt- 6. En inspirerende kilde og en given- muligmann og ambassadør for klubben, i de base for vanskeligstilte barn og tillegg til å være trener. ungdommer i byen. 7. Et helserelatert tilbud til overvekti- – Jeg ser jo at noen som kommer hit ge barn og ungdommer. har en vanskelig hverdag. Vi kjenner hver- 8. Et godt etablert system og en res- andre igjen. For meg handler dette om surssterk base/klubb som et lys- å gi et tilbud jeg ikke hadde da jeg var punkt i barns og ungdommers tenåring. Grunnsteinen her er at alle er hverdag. 9. Skape bredere pålitelighet og tillit akseptert. At vi har det hyggelig sammen til vårt arbeid i Trondheim, og ska- og tar vare på hverandre. Og at det kan pe et godt rykte og pålitelighets- gå bra selv om man gjør dumme ting, sier forhold til borgerne. han. 10. Rekruttere flere medlemmer. – Og så gjør man jo færre dumme ting når man trener. Da jeg hadde trent var jeg jo helt utslitt, og orket ikke å gå ut og stjele en bil eller hva for noe dumt man nå hadde tenkt. ALT BLIR KLART OG UBETYDELIG Leander Hovde liker også å bli sliten. Det er godt. – Treningen er to timer med avslapping oppi hodet. Man får ut energi og orker ikke tenke på de dårlige tingene. Og så sovner jeg med en gang etterpå, sier han. Leander har hatt sitt å tenke på i sine VISDOMSORD: Veggene i Feliz Gym er fylt av boksesitater HØYT SPARK: Lov i kickboksing, men reglene er strenge – og krever selvkontroll.26 FONTENE 9/12
  • 27. 18 år. Han har ikke noen dårlig familie, for- jeg var på folkehøyskole, og det var van- – Jeg har alltid hatt litt problemer iteller han, men det har vært vanskelige skelig. Det er jo ikke bare treningen sosiale sammenhenger. Når jeg treffer folktider, og han har bodd på barneverninsti- som trekker her. Vi prøver å skape noe blir jeg stressa og tenker sånn «hva skaltusjon en del år. Skolegangen fikk lide. Ett sammen. Det er et veldig godt samhold jeg si?». I ringen vet jeg hva jeg skal gjøre,år på folkehøyskole gikk sånn passe. Nå her. sier Leander, og gjør seg klar til kveldensgår han på snekkerlinja, har egen leilighet Samhold, fellesskap, trening – og sparring.og har det bra. klarhet. Boksing og kickboksing er skjer- – Alt blir enkelt. Det har kickboksingen hjulpet til med. pende. Det krever enorm konsentrasjon. harald.henmo@lomedia.no – Jeg var borte fra treningen det året Det er ingen rom for tvil. 27
  • 28. på jobben Turnus er mer enn arbeidstid og excel-ark. For Thomas Bakke Tornes handler det om skole, arbeid og et nytt liv. For hjelperne: en sårbar suksessformel. Tekst: Solfrid Rød Foto: Kjell Langmyren Sårbar suksess – Nina er syk i dag, så jeg får prøve meg oppskriften, forklarer Heidi Kvammen. guttens humor. De vektla klare grenser. Og i lærerstolen jeg da. Du får hjelpe meg Hun har jobbet med Thomas i ni og et halvt sakte men sikkert ble det slutt på skader du, Thomas, sier vernepleier Siv-Tone år. I fjor ved juletider syntes hun det gikk så og høy turnover. Johansen. bra med ham at hun våget å ta et års per- – Før var det veldig ustabilt. Det var – Hjelpe ja, gjentar Thomas Bakke misjon og overlate ansvaret til Siv-Tone ingen som orket å være sammen med Tornes. Johansen. Thomas lenge. Jeg vil ikke si at han var van- Han sitter i klasserommet på Fræna skelig, men han hadde det veldig vanskelig. videregående og er klar for samlingsstund. Samarbeidstiltaket Nå har han det mye bedre, sier Kvammen. i Fræna kommune Siv-Tone forklarer at Fontene skal være med hele dagen. Samarbeidsavtaler mellom sko- LÆRER TÅLMODIGHET – Det blir vel artig, sier hun. le, avlastning og hjem for barn som Morgensamlingen er overstått, det står – Artig ja, sier Thomas. trenger mye bistand og tett opp- norsk og matematikk på Thomas sin Siv-Tone finner fram pappkrusene med følging timeplan. Siv-Tone finner fram en bærbar datoer, årstall, måneder og værtyper. En Ett team rundt hver person, samme pc. Thomas googler bilder av kjøretøy, personale hjemme og på skolen og en kommer elevene fram og velger den kopierer og limer inn i et word-dokument. Teamene består av to til seks perso- lappen de tror er riktig. Etter litt korri- Etter timen er det tid for dagens første ner, avhengig av behov for bistand gering er gruppa enig om at det er en over- arbeidstreningsøkt. Hver onsdag klokka Store stillinger gjør det lettere å skyet onsdag 19. september 2012. ti makulerer Thomas papir på Fræna vide- rekruttere høgskoleutdannet per- sonale regående. Det skjer i bygningen ved siden FRA 35 TIL SEKS av klasserommet, et sceneskifte som Teamleder er familiens kontaktper- Thomas er 19 år og har atypisk autisme. son inn til alle kommunale tjenester krever mye av Thomas, og noen ganger Tidligere tilbrakte han gjerne hele skole- av Siv-Tone og hennes kolleger. Å bidra dagen utenfor klasserommet. Thomas Samtidig som kommunen la om tur- til smidige overganger er en viktig del av lugget og gikk løs på ansatte, som måtte nusen, sørget Kvammen for en ny måte å jobben. bruke mye tvang. Men det var før Fræna tenke på. – Det gjelder å være i forkant. Ser jeg kommune knakk koden og kom opp med – Det var veldig sterkt fokus på alt som en åpen dør, stiller jeg meg opp der, så det som på offentlig-dokument-språk var feil, og det var mye. Vi skrev, registrerte unngår vi smelling med dører. Ser jeg en heter samarbeidstiltaket (se faktaboks). og krysset av. Men så begynte vi i stedet bryter, stiller jeg meg foran den, sånn at vi Mens Thomas tidligere hadde rundt å registrere det som var bra. Selv om det ikke stopper opp, sier Siv-Tone. 35 ansatte å forholde seg til, går nå seks bare var en eneste liten ting, så tok vi det personer i turnus. Lavt antall ansatte med oss gjennom hele dagen, forklarer ARBEID: Frænafolket drikker en del og samme personale på alle hverdagens Kvammen. brus. Thomas Bakke Thornes sorterer og får tomgodset på riktig brett. arenaer er hovedingrediensen i suksess- Personalet oppdaget, og brukte, 28 FONTENE 9/12
  • 29. >>29
  • 30. MATEMATIKK: Siv-Tone Johansen har funnet fram det blå pengeskrinet. Det er klart for å telle og sortere mynter og sedler. skal etter lunsj, er ordnet av Fræna vide- Siv-Tone går så nære at han må sette regående skole, som arbeidstrening for seg ned på stolen bak seg. 19-åringen. Til våren er han ferdig med – Sånn kan du ikke gjøre. Hun dama på videregående, og da er det usikkert hvilket kontoret ble kjemperedd når du smalt med tilbud han får. døra. Det der er ikke greit, forklarer hun. Den usikkerheten har ikke satt seg Det neste kvarteret sitter de to i hver MAKULERER: Hverdagen er ennå hos Thomas ennå. Han tenker på mor- sin stol. Siv-Tone stiller «skal vi det eller ikke papirløs på Fræna videregående. Makulering er en av Thomas sine faste gendagen. For mens vi spiser lunsj for- det»-spørsmål. oppgaver. teller Siv-Tone at Grete, som skulle hatt – Jeg er opptatt av å gi han valg. Jeg for- dagvakt, har byttet. Dermed er det Siv- teller ikke hva vi skal, men spør om han vil Tone selv som jobber dagen på torsdag. Et det eller det, forklarer hun etterpå. Hun legger til at Thomas er veldig godt alternativ, men ikke etter planen. – Jeg er alltid usikker på hva jeg skalopptatt av knapper og brytere. Og telling. – For Thomas er det helt klart bra at vi gjøre når det skjærer seg ute blant folk. JegPå vei til nabobygget teller han kum- er så få, men for oss er det sårbart. Det blir kunne jo gått bort til jenta med håret oglokkene og ventilene på veggen. Alle tre noen doble vakter, det er både pluss og bedt om unnskyldning, men jeg velger åkumlokk må telles før Thomas kan gå inn. minus med en sånn turnus. tenke at de er voksne nok til å forstå, for-Det må ta den tiden det tar. – Det blir ikke optimalt i morgen, men teller vernepleieren. Men innrømmer at – Jeg er egentlig ikke så veldig tålmodig det kommer til å gå greit, fastslår Siv- hun ofte synes voksne, både på skolen ogav meg, men i denne jobben må jeg være Tone. Og må formidle nok et avvik; hun i lokalsamfunnet ellers, har liten toleransedet, sier Siv-Tone. har glemt Thomas sin lommebok, men for annerledeshet. han kan selvsagt låne 15 kroner av henneSÅRBAR TURNUS til å kjøpe svele. EN, TO TRE, FIRENeste arbeidstreningsøkt er på den Det som til slutt løser opp en fastslåst situ-lokale Prix-butikken. En blid butikkansatt FOR MANGE FORANDRINGER asjon denne formiddagen er Siv-Tonesslipper oss inn bak flaskepanten. Thomas Thomas vil ikke forlate kantina. Siv-Tone forslag om å telle åpne bildører.kaster jakken og går løs på ukas pant. En står i døra og venter. Hun aner at det har – I dag er det jo ikke bare oss to. Når vicontainer full av flasker og bokser skal blitt for mange forandringer. Ved et bord skal ut i bilen etterpå kan vi åpne tre ellertømmes, og innholdet skal sorteres og sitter fire jenter. Thomas går bort og drar fire dører, foreslår hun.settes på riktig brett. hånda gjennom håret til den ene. – Ja, utbryter Thomas. Han smiler og – Vi hadde ikke klart oss uten deg, – Du kan ikke gjøre det med jenter du slår hendene sammen.roper damen, ikke kjenner, sier Siv-Tone. Han teller dører og riller i ventilene på – Uten meg, gjentar Thomas. Thomas smeller igjen døra til et inn- og utsiden av superbilen, som kan Både Prix-jobben og oppgavene på møterom, slår av lyset i gangen og river kaller Siv-Tones Jeep. Når han er ferdigTorabu arbeidstreningssenter, dit Thomas ned et bilde fra veggen. med å telle, tar superbilen oss med til30 FONTENE 9/12
  • 31. på jobben NORSK: Thomas har stavet seg gjennom ulike kjøretøy han fant på nettet, og er ferdig med dagens norskundervis- ning.Torabu, der Thomas i dag får i oppgave å startet sin vakt i leiligheten hans klokka Oftest er det Thomas som foreslår hvasette sammen plastdeler til ledninger. sju i morges, skal hjem etter en kort prat det to skal finne på, men Grete er også på Han liker bedre å lage pigger til med kveldsvakt Grete Kvadsheim. tilbudssida. Nylig var de to på fotballpub ibrodder, og ser fram til at det begynner å Grete kan mye om autisme, men per- Molde og så på kamp.bli glatt ute. sonkjemi og relasjoner er minst like viktig – Det er utrolig viktig å oppleve ting hvis man skal oppnå resultater, mener sammen. Da bygger vi relasjoner som viBYGGER RELASJONER hun. Thomas kom inn i hennes verneplei- har med oss når hverdagen blir tøff.Arbeidsdagen er over. Thomas bruker litt erliv for omtrent ti år siden. Hun har blitt solfrid.rod@lomedia.notid på å si ha det til superbilen utenfor lei- godt kjent med han, og med nye sider vedligheten sin på Haukås. Siv-Tone, som seg selv. VANSKELIGE OVERGANGER: Å forflytte seg fra et sted til et annet krever mye av Thomas. Siv- Tone kjenner han godt, og har sine strategier.
  • 32. vannposten Skjebnens sverd G rekerne slåss mot armoden. Jeg minnes temmelig synd på meg, både når det gjaldt lykke og en samtale med ukrainske Lena i Odessa. penger. Fattigdommen ventet alltid i dørsprekken Men Lena klarte med ett hevet øyebryn over sitt brune, hennes. tårevåte øye å korrigere min misoppfatning. Bare det å tro Lena gråt. Faren hennes var innlagt på at noe var viktigere enn penger! sykehus. Hun ante ikke hvordan hun skulle skaffe penger Hva skjedde da min mor ble syk? Inn på sykehuset, gode til behandlingen. Som alenemor og universitetslærer med leger, bløte dyner, medisiner og fire måltider om dagen. to jobber klarte hun seg så vidt. Og mine økonomiske utlegg begrenset seg til blomstene Barnets far? En verdiløs drittsekk som for lengst hadde på nattbordet. blitt borte på historiens skraphaug. – Men hun døde likevel, innvendte jeg. Sykehuset var selvsagt gratis. Men i det gjennom kor- – Pøh. Å dø er da langt bedre enn å leve med skjebnens rupte systemet kostet det penger hvis du ville at legen sverd hengende over hodet! skulle gjøre noe, hvis du ville at sykehuset skulle Lena lot meg forstå at servere mat, hvis laben skulle gjøre jobben sin, også i denne saken hvis du ville ha en resept, hvis du skulle hadde lykken – som få utlevert noe medisin, hvis assistentene vanlig – stått meg bi. skulle vaske på rommet. Ikke at hun ønsket sin Alle måtte smøres. Fullt ut far død. Dette var forståelig for Lena, mer et spørsmål som selv hadde om den evige opplevd å stå uten globale urettfer- lønn i månedsvis digheten. og levd av tusk- Jeg kunne handel med varer ikke vinne. hun skaffet seg i Enten ville Lenas nabolandet Tyrkia. far overleve, og Illustrasjon: Lena hadde hatt et fargerikt liv. Nå var Katrine Nordbø da ville Lena hun deprimert og på tiggersti. Vi diskuterte livet. Hva er ha kjem- det viktigste i livet? pegjeld og – Lykke og helse, sa jeg. En innlysende sak. bekymringer – Penger, sa Lena. Det hørtes kynisk ut. om farens neste sykehusinnleggelse. Det var en selvfølgelig del av Lenas dagsprogram å Eller så ville han dø, og da ville hun i tillegg til kjempe- finne seg en riking å smiske for. I dag var det meg. Hun gjelden ha en død far, som hun ville savne og sørge over. hadde utviklet smiskingen til en kunst. Den innbefattet Hun vant. også solide angrep på min gode samvittighet. Alt selvsagt Premien: 1000 ukrainske griven i en konvolutt. Nok i full åpenhet. til en god lege, medisiner og golvvask på rommet. Og Selv syntes jeg lykkeguden hadde vært nokså forbe- brukbar samvittighet en stakket stund. holden overfor meg. I grunnen var det på mange måter Mia 32 FONTENE 9/12
  • 33. statsbudsjettet 2013Ingen fattigdomsplanRIKMANN: FO etterlyser politikk mot fattigdom i finansminister Sigbjørn Johnsens statsbudsjett. Foto: Bjørn A. GrimstadRegjeringen tilfører barne- 8. oktober la regjeringen fram statsbud- Økningen i antall barn som trenger sjettet for 2013. Som vanlig hadde den bistand fra barnevernet er større ennvernet nye midler. Det er på forhånd lekket ut en del gladsaker til økningen i midler. Disse 205 millioneneMimmi Kvisvik glad for, men mediene. Blant dem var 205 millioner øre- skal fordeles på 429 kommuner. Dessutenhun og FO savner tiltak mot merket det kommunale barnevernet, noe er det statlige barnevernet under tilsva-fattigdom og ulikhet i stats- som skal gi 270 nye stillinger. rende økt press, og det blir ikke kom- – Det er vi glade for. Men det er en pensert, sier hun.budsjettet for neste år. glede med bismak, sier nestleder i FO – Men vi er uansett glade for økningen,Tekst: Harald Henmo Mimmi Kvisvik. som ikke bare handler om stillinger, men >> 4,2 milliarder mer i frie midler 735,5 millioner til IKT- 33 millioner til arbeids- og utdanningsreiser for til kommunene modernisering i Arbeids- funksjonshemmede, som blir en permanent ordning 1,6 milliarder til sosialhjelp. og velferdsetaten 6 millioner for at flere kan sone med fotlenke 800 millioner til fylkeskom- 4 millioner til universell 36,9 milliarder til arbeidsavklaringspenger, en munene utforming av IKT reduksjon på 1,7 milliarder TALLENES TALE 33
  • 34. statsbudsjettet 2013kompetanse, samhandling og tilsyn, ningen. Hva som er denne regje-sier Kvisvik til Fontene. ringens definisjon vet vi ikke, siden det ikke er nevnt. De første åreneINGEN FATTIGDOMSPLAN hadde den rødgrønne regjeringenOm reaksjonen på barnevernsat- en konkret handlingsplan mot fat-singen er forbeholdent positiv, er tigdom. Det skulle vi gjerne sett atKvisvik svært bekymret for det hun den fortsatt hadde, sier Kvisvik.ser som en skrikende taushet i bud-sjettet. 100 000 BARN – Det fins ingen spesifikke tiltak Uklare definisjoner til tross: Det ermot fattigdom og ulikhet. Så vidt ifølge Kvisvik rundt 100 000 barnvi kan se er ikke fattigdom engang som lever i fattigdom i Norge i dag.nevnt i budsjettet, sier hun. – Regjeringen vil kanskje si at – Det er forskjellige definisjoner dette er et problem man tar for segav hva som er fattigdom, i Europa gjennom budsjettet som helhet,veksler den gjerne mellom 50 og 60 men vi savner uansett en eksplisittprosent av medianinntekten i befolk- plan, sier hun. Nestleder i FO, Mimmi Kvisvik. Arkivfoto: Eirik Dahl Viggen– Tannløst og usosialtIngen reell vilje til å ansen dreier Regjeringens forslag om resten av Europa, og at det erbekjempe fattigdom i det seg om støtte til tannlege for alle over åtte år siden den første Soria gjennom- 75 år har høstet lovord. Engen Moria-erklæringen, der regje-dette statsbudsjettet, snittlig ler oppgitt. ringen satte seg ambisiøse mållyder dommen fra 800 kroner – Jeg kjenner mange fattige for fattigdomsbekjempelse.Johanna Engen (innfelt), i året per som er i en slik alder at de – I mange andre land er fat-styreleder i Velferdsal- pers0n. Det kunne ha jobbet, men de er tigdom en privatsak. Jeg spørliansen. kan høres lite ut, men er mye sjanseløse på arbeidsmar- om det er det også for den rød- penger når du lever på mar- kedet, fordi de ikke har tenner. grønne regjeringen, at hvisEngen er særlig opprørt over at ginen, fastslår Engen. Samtidig som alle liksom skal du er så dum at du går hen ogregjeringen foreslår å redusere – Det er usosialt. At dette i arbeid, sier en oppgitt styre- blir fattig, da får du skylde degbostøtten samtidig som kon- kommer fra en rødgrønn leder. selv.trollen med denne og andre regjering, det er rett og slett Hun minner om at det blir solfrid.rod@lomedia.noytelser øker. I følge Velferdsalli- utidig, sier hun. flere fattige både i Norge og 45 millioner ekstra til forebyg- 5, 5 milliarder til statlig forvaltning av barnevernet, en økning på 4,4 prosent gingstiltak mot rus, reduksjon av 197 millioner til barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsø- overdoser, kunnskapsformidling og kere, en nedgang på 18,7 prosent innsats overfor barn og pårørende 162 millioner til fylkesnemdene, en økning på 18,2 prosent TALLENES TALE34 FONTENE 9/12
  • 35. – Regjeringens viktigste tiltak er KLUBBLEDERENarbeidslinjen; at alle skal jobbe. Det er Hvem: Kenneth Myhre, klub-bra, men det vil uansett være noen som bleder ved Jarlsberg ungdoms- ogfaller utenfor arbeidslivet i perioder. Da familiesenter, avdeling Gokstadmå de ha et grunnlag for å utøve foreldre- siden 2008.ansvaret sitt. Og dette kan de bare gjøre Utdanning: Barnevernpedagogved at vi får høyere satser for støtteord- Jobb: Miljøterapeutningene enn det vi har i dag, sier Kvisvik. Lønn: Ca. 380 000 uten tillegg, rundt 400 000 med. – Vi har ment, og mener fortsatt, atminstesatsene for sosialhjelp til livs-opphold må følge satsene til SIFO (StatensInstitutt for Forbruksforskning, red. anm). Hva er du mest stolt over å ha fått til? Hva ville du gjort hvis du ble FO-Det er også viktig for å få folk tilbake i – Det må vel være at vi fikk på plass en leder for en dag?jobb. Det er vanskelig å skaffe seg arbeid lovlig turnus. Slik var det ikke da jeg ble – He he, det var et godt spørsmål. Jeghvis man sliter med å få endene til å tillitsvalgt i 2008. Da jobbet vi 30 og hadde kanskje begynt med profesjons-møtes. Og i verdens rikeste land bør alle 24 timers vakter. Men vi fikk ny ledelse kampen mellom barnevernpedagogerha rimelige levekår. samtidig, og de innså at vi ikke kunne og sosionomer, som var mye diskutert drive med ulovlig turnus, så det gikk i debatten om lengden på utdan-GODT BUDSJETTGREP ganske raskt. ningene. Det ville jeg prøvd å gjøre noeEllers er nestlederen forbeholdent positiv med. Det må jo være slik at hver pro-til flere poster i budsjettet. Hva er det vanskeligste med å være fesjon har rett til å utvikle seg selv. – Vi er glad for økningen i foreldreper- hovedtillitsvalgt?misjon til 49 uker. Ungdomsgarantisat- – Personalsaker. Dette er en liten Hva leser du helst i Fontene?singen, der man skal bruke 30 millioner på arbeidsplass, vi er 10-11 FO-ere her. Jeg – Jeg jobber selv på barneverninsti-å få unge ut i arbeid, er også positiv, sier er ikke frikjøpt, jeg jobber sammen tusjon, og liker å lese reportasjer frahun. med dem. Så når det dukker opp per- det feltet. Fagstoff leser jeg nøye. Jeg – Dessuten øker varig tilrettelagt sonalsaker som blir vanskelige, kjenner skummer gjennom andre ting også,arbeid med hundre plasser. Og dette jeg at det er små forhold. men er nok litt selektiv og leser mestligger som en særskilt budsjettpost, og fra mitt eget arbeidsfelt.ikke under de generelle arbeidsmarkeds- Hvordan opplever du konkurransentiltakene. Det er et godt budsjettgrep. Vi med andre forbund? Hva hører du på for tiden?håper det betyr en styrking av jobbmu- – Hos oss er det stort sett sånn at – Ikke noe spesielt for tiden. Jeg hørerlighetene særlig for psykisk utviklings- ansatte med høgskoleutdanning er på Radio Norge, den beste musikkenhemmede. De man ikke ser for seg skal medlem i FO, mens resten er med i fra de fire siste tiårene, er det ikke detvende tilbake til det allmenne arbeidsmar- Fagforbundet. Men en stund merket vi de reklamere med?kedet, sier Mimmi Kvisvik. at Fagforbundet hadde en kampanje solfrid.rod@lomedia.no harald.henmo@lomedia.no særlig rettet mot vernepleierne. Går det greit å få folk til å ta på seg verv? 1,7 milliarder til tiltak i barne- og – Nei, de er ikke veldig aktive. Folk er ungdomsvernet, en økning på nes- ten 80 prosent stort sett bare interessert i lønn, ikke 464 millioner til nye stillinger i det i tillitsverv. Jeg er fornøyd bare jeg har kommunale barnevernet. en vara. Men nå er det en ny her som er litt mer interessert. >> 35
  • 36. Ja til rusmestringsenheter Vernepleieren fyller 50 år 5. og 6. desember arrangerer FOIllustrasjonsfoto: Yngvil Mortensen jubileumskonferanse i anledning vernepleierutdanningens 50-årsdag. Bjørn Horndalen, en av fagets pionérer, skal snakke om historien. Anine Terland tar for seg vernepleieren mellom for- og nåtid. Jarle Eknes holder innlegg om utviklingshemmede og psykisk helse, mens Hilde Lunde spør hvordan ansatte i tjenestene for- FO vil skjerpe kravene til sosial- en særegen kompetanse til å jobbe med holder seg til seksualitet. Det faglig kompetanse i kriminalom- sammensatte problemer, endrings- og blir innblikk i internasjonale pro- påvirkningsarbeid. sorgens rusmestringsenheter. sjekter med vernepleierfaglig per- I departementets utkast til rundskriv spektiv ved Liv Meisingset og Bjørg Etablering av rusmestringsenheter ønskes foreslås det at ansatte ved rusmestrings- Neset, Anna Margareth Kittelsaa velkommen av FO, og forbundet er positiv enhetene skal følge de forskningsbaserte oppsummerer utviklingshem- til at Justis- og politidepartementet utar- metodene som KRUS (Kriminalutdan- medes boligsituasjon, og Oddrun beider et rundskriv om rammebetin- ningens utdanningssenter) til enhver tid Remvik snakker om vernepleiere i gelsene og innholdet i disse. Men FO synes anbefaler og gir opplæring i. Dette er en rusomsorgen. Blant annet. ikke det holder når departementet skriver uheldig begrensning, mener FO. De viser Jubileet vil også markeres i at ansatte i rusmestringsenhetene «bør til stortingsmeldingen om ruspolitikk, Fontene nr. 10, som kommer i ha sosialfaglig eller kriminalomsorgsfaglig som understreker behovet for riktig kom- forkant av konferansen. Har du kompetanse». Det må stå «skal», skriver petanse. «FO mener at det finnes både en historie å fortelle, ta gjerne forbundet i sitt høringssvar. Og under- flere metoder og andre vel så gode fors- kontakt med redaksjonen på streker at barnevernpedagoger, sosio- kningsbaserte program for rusavhengige e-post: fontene@lomedia.no nomer, vernepleiere og velferdsvitere har enn det KRUS pr i dag tilbyr», skriver FO. Bloggende sosialarbeidere Blogger om sosialt arbeid og sosialpolitikk, opprettet av sosialarbeidere, er i vinden. Blant de mest delte på sosiale medier nevner vi Sosionomen av FOs Anna-Sabina Soggiu, Villroser av Anne Grønsund og Hanne M. Nøding og Vernepleieren av Cato B. Ellingsen. Med sin kunnskap om og sine erfaringer fra tjenester mange vet lite om, bidrar de til innsyn, debatt og et kritisk blikk på egen profesjonsutøvelse. Gjestebloggere byr på andre perspektiver. På vernepleierbloggen tok en psykiatrisk pasient nylig et oppgjør med velmenende fagfolks tendens til å glemme å spørre hovedpersonen selv, pasienten, når de lager sine planer. 36 FONTENE 9/12
  • 37. Ellen Galaasen AU-medlem fo-kommentar Jakten på kjærlighetenJ eg er så heldig å få lede FOs organisasjonsutvalg. i møtet med omverdenen er så høy at noen forskere me- Der sitter det ulike tillitsvalgte fra ulike deler og ni- ner dette utløser psykiske lidelser og utfordringer knyttet våer i organisasjonen vår. Organisasjonsutvalget ser til deltagelse og inkludering i samfunnet. Fellesskapet blir på oss selv med et kritisk og utviklende blikk, med skjørere, og fokus på den individuelle «leveransen» overgår utgangspunkt i de utfordringer og ressurser organi- fellesskapsprosjektene. Det gjør at syndebukkulturer kan sasjonen har. I organisasjonsutvalget er vi fullstendig blomstre, samtidig som rausheten i forhold til at enkelt-klar over at den viktigste ressursen FO har, er de tillitsvalg- mennesker gjør godt er økt. Hvem vil ikke ta æren for noete, og i særdeleshet de lokale. De som hver dag i møte med som er bra? Hvem vil ikke helst slippe å ta skylda for noemedlemmer, arbeidsgivere, beslutningstagere og politi- som går galt?kere bidrar til å realisere FOs politikk. Min påstand er at tillitsvalgte hver dag jakter på kjær- Sannheten er, som forfatterinnen Toni Morrison sier det:ligheten for sine medlemmer og for menneskene vi jobber ingen blir seg selv alene. Denne forståelsen ligger også imed. Og ja, assosiasjonen kom- fagene våre, vi vet at individ og sam-mer fra TV2s serie der bønder og «Ingen blir seg selv alene. funn henger uløselig sammen ogwannabe-bønder jakter etter kjær- Denne forståelsen ligger påvirker hverandre i en kontinuerligligheten. Dette kan ses på som god prosess.landbrukspolitikk, et bidrag for å også i fagene våre.» Hvorfor trekker jeg frem dette?sikre ettervekst i norsk landbruk og Jo, fordi jeg lurer på om disse guttanorske bygder, men i denne sammenhengen dreier det seg som kom til bondinnen med brev som andre hadde laget,altså om fagforeningspolitikk. fortjener honnør, og ikke latterliggjøring. Kanskje har de forstått noe viktig, ved å være ærlige om at de behøvdeDet som fascinerer meg som seer, kanskje fordi jeg er so- hjelp for å nå frem til bondinnen? Og, det viktigste somsialarbeider, er møtet mellom bøndene og deres friere. Jeg tillitsvalgt er det nettopp egenskapen å kunne lytte til oglot meg overraske når minst to av frierne til den kvinnelige handle ut fra medlemmenes interesser som gjør oss kvalifi-bonden uten blygsel innrømmet at både brev og innhold serte som tillitsvalgte. Vi skal ikke nå inn til våre arbeidsgi-som lokket bondinnen til å invitere dem, var utformet av en veres hjerter ved å synliggjøre våre egne individuelle forsermor og en søster. Neppe et effektivt triks hvis målet var å og kunnskaper, vi skal nettopp nå inn til arbeidsgiverneskomme med videre i hennes drømmer. I personlige relasjo- hjerter og drømmer ved at medlemmene får komme framner lar vi oss sjelden imponere hvis det noen har å komme med sin stemme. Drar vi det lenger, så handler ofte vårtmed er andres tanker og vurderinger, og de ikke fremkom- faglige arbeid også om det, at menneskene vi arbeider medmer som ens egne. I våre personlige liv kreves en høy grad får komme fram med sine stemmer, og er med og innvirkerav troverdighet i måten vi fremstår knyttet til våre tanker på hvordan vi skal forstå og handle.og handlinger, og de skal være forankret i oss selv. Dette FOlkens, er jakten på kjærligheten. Lykke til med høstens tillitsvalgtarbeid!I dagens samfunn er det faktisk veldig høye krav til denpersonlige integriteten. Forventningen til å skape seg selv 37
  • 38. Tommy Thompsonkronikk Potensialforløser m/brobyggerkompetanse, leder Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold Sosiale medier kan åpne barne En fornuftig bruk av sosiale medier kan bidra til et åpnere og mer kunnskapsbasert barnevern. Til barnets beste. U ndertegnede var i sin tid kanskje den første barnevernleder i Nor- ge på twitter. I ettertid sitter jeg igjen med positive tilbakemel- dinger fra brukere, samarbeids- partnere og kolleger. Senere har jeg fortsatt å kvitre. Flere barne- vernledere har kommet til. Ansatte i kommunalt og statlig barnevern har sammen med brukere og andre interessenter bygd nettverk, lyttet, delt informasjon og debattert barnevern på twitter. For en tid tilbake la jeg ut følgende spørsmål på twitter: Illustrasjon: Colourbox.com Kan sosiale medier åpne barnevernet? Det var flere som svarte. Felles for alle var et rungende ja! Sosiale medier er en samlebetegnelse på digitale platt- former som facebook, youtube, twitter, linkedIn og blogg som noen av de mest kjente. Men teknologien er i rask ut- vikling, og det etableres stadig nye kanaler for digital om- gang med andre. Samtidig går utviklingen i retning av at forbrukere sikres umiddelbar tilgang til plattformene via smarttelefoner og andre duppedingser. Vi kan samhandle med andre, konsumere eller publisere informasjon ved åpne digitale rom som sosiale medier gir anledning til. hjelp av få tastetrykk. Informasjon som tidligere var vanskelig tilgjengelig kan Det norske folk er storforbrukere av sosiale medier. I gjennom slike plattformer gjøres enklere tilgjengelig for følge Statistisk sentralbyrå økte andelen av det norske alle interessenter. Informasjon formidles og deles raskt folk som opptrer i sosiale medier fra 59 til 63 prosent andre gjennom sosiale medier, og de egner seg godt til menings- kvartal 2012. utveksling og nettverksbygging. 98 prosent av alle unge mellom 16 og 26 år i Norge er på Facebook. Ansatte i barnevernet kan benytte sosiale medier til å lyt- te, dele informasjon og kommunisere direkte med andre. Kravet til åpenhet i forvaltningen har økt i takt med sam- Gjennom twitter kan man lytte til offentlige instanser som tidens fokus på etikk, etterrettelighet og medvirkning. @Barneombudet, @Barnevernet_no, @Bufdir eller andre. Åpenhet i barnevernet ser jeg i sammenheng med deling Politikere som @IngaMarte eller @jensstoltenberg. Bruker- av informasjon - eller direkte dialog mellom aktører - i det organisasjoner som @Unicef, @voksneforbarn eller barne- 38 FONTENE 9/12
  • 39. vernet vernsbarna ved @mariareklev og @ruzzelabueg. De har i løpet av kort tid evnet å få en posisjon gjen- Ved å lytte vil man få kunnskap om hva ulike menings- nom bruk av sosiale medier hvor brukere av barnevernet, bærere er opptatt av. fagfolk og myndighetspersoner følger deres blogginnlegg Neste steg kan være å dele informasjon. Min erfaring er med interesse. Forandringsfabrikken, @forandringsfab, at twitter egner seg godt som kanal for å dele informasjon er en annen brukeraktør som benytter sosiale medier for eller legge ut kortlenker til hjemmesider og blogger hvor å formidle sine budskap til barnevernet og myndighetene. det er anledning til å skrive et utfyllende innlegg om et gitt emne. Et overordnet mål i alt barnevernfaglig arbeid er prinsip- For barnevernets del kan publisering av kortlenker via pet om barnets beste. Dette må også gjelde for offentlige twitter benyttes for å vise lesere videre til forskning som instanser og ansatte som opptrer i sosiale medier. er relevant for å utvikle et kunnskapsbasert barnevern. Le- I Fontene nr. 3/2011 fremgår det at yrkesfaglig utvalg i sere kan da ved få tastetrykk få direkte tilgang til ny kunn- FO holder på å utarbeide retningslinjer for bruk av sosiale skap uten å måtte bruke mye tid på å lete. medier. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Andre yrkesgrupper har fått utarbeidet føringer og ret- Sosiale medier gir en ny og unik anledning til å gå i dia- ningslinjer for opptreden i sosiale medier. Posisjoneringen log med myndigheter, politikere, barnevernets brukere varierer noe. Det gjenstår å se hvilke anbefalinger som blir og andre interessenter. Et mulig bruksområde kan være gitt fra FO. crowdsourching, en spesiell form for dugnad, hvor en ude- finerbar gruppe gjør en felles oppgave basert på fellesskap, «Lesere kan ved få tastetrykk få direkte til- medvirkning og selvorganisering istedenfor kontroll og hierarki. Slik kan barnevernet legge ut en problemstilling gang til ny kunnskap uten å måtte bruke til åpen høring i et digitalt rom, der hvem som helst kan gi mye tid på å lete.» sine betraktninger. Eksempler på dette kan være @Barne- ombudet som ber om innspill til et møte. Her kan det være Når vi som ansatte i ulike tjenester opptrer i sosiale en utfordring i offentlig forvaltning at arkivloven setter medier, står vi overfor mange dilemmaer. Et av disse er strenge vilkår for arkivverdighet. rollekonflikt. Hvor går grensen mellom privat, person- Et annet bruksområde kan være en digital form for lig, fagperson og ansatt? Et annet kan være knyttet til fokusgrupper hvor man inviterer til deltakelse i en fors- ytringsfrihet: hva kan jeg ytre av politiske meninger som kningsbasert metodikk for å undersøke aktuelle pro- privatperson samtidig som jeg har et ansettelsesforhold blemstillinger. Det er for meg ukjent om dette har vært i barnevernet? Et tredje dilemma er faren for å avsløre gjennomført som forskningsprosjekt i Norge. En mulig klientrelasjoner når man deltar i nettverk. Ansvaret for ikke utprøving må avklare problemstillinger knyttet til person- å gjøre det ligger alltid hos den profesjonelle part. vern, taushetsplikt og sikkerhet. Tilbake til spørsmålet mitt: Kan sosiale medier åpne bar- Sosiale medier omtales ofte som brukernes medier. I som- nevernet? Min konklusjon er ja. En fornuftig bruk av sosiale mer dukket det opp et nytt spennende konsept i Norge. medier vil kunne gi brukere, samarbeidspartnere og be- Ungeduer.com driftes blant annet av unge mennesker folkningen for øvrig verdifull innsikt i barnevernets dilem- med egen erfaring fra barnevern. Deres hovedmål er å bi- maer, tenkemåter, holdninger og arbeid, noe som igjen dra til bedre etterlevelse av barns rettigheter på alle sam- sannsynligvis vil gi økt tillit i befolkningen. Da kan det også funnsområder. hende at det blir bedre å være barn i barnevernet. 39
  • 40. Mia Paulsenkommentar redaksjonssekretær i Fontene Bakstreverske Norge Mer stipend til de som velger utradisjonelt er tingen. Og gjerne en trepartsavtale. Særlig hvis det virker. D ette er egentlig en hurra-kommentar. Hurra for likestillingsutvalget! Men utgangspunktet er i grunnen be- kymringsfullt, for det handler om hvor bakstreverske vi egentlig er, og hvor lang tid det skal ta før Norge blir det likestillingsparadiset en- kelte janpanske delegasjoner får inntrykk av at vi er. Tema Norge og likestilling byr på en rekke paradokser. For eksempel: Menns vold mot kvinner er et økende problem, og det er utrolig vanskelig å få en mann dømt for voldtekt. Vanligvis blir også den voldtattes forhold til sin kropp, sine klær og sine elskere et sentralt tema i rettssaken – uvisst av hvilken grunn. Par hvor husarbeidet er delt relativt likt er mer utsatt for skilsmisse. Langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Blant de som jobber heltid, tjener kvinner 85 prosent av det mannen tjener sånn rundt regnet, til tross for mange runder med «likelønnsoppgjør». Men flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Vi har utrolig gode permisjonsordninger ved fødsel, men svært få menn benytter sine permisjonsmuligheter fullt ut. BEKYMRET: Leder for Likestillingsutvalget, professor Hege Skjeie, vil ha mer fart i likestillingen. Foto: Scanpix«Norge ligger på linje med Spania blant deverste i Europa når det gjelder partnerdrap.» Hva er dette? På den ene siden tar vi gjerne imot de ja- panske delegasjonene, og vi forsvarer rettighetene til afg- hanske jenter som vil bokse. Vi tenker gjerne på oss selv Og så har vi et virkelig kjønnsdelt arbeidsmarked. Visstnok som framskrittsvennlige. er vi blant de mest konservative i Europa når det gjelder yr- På den annen side er vi ufattelig avhengige av å gjøre kesvalg. I dag er bare hver tiende barnehageansatt mann, som før: Vi velger samme utdanning og yrke som mor og og bare hver femte lærer i barnetrinnet i grunnskolen er far — jentene som mor, guttene som far. Og arbeidsgiverne mann. Generasjoner av barn treffer nesten ikke en mann følger opp og ansetter helst folk som er akkurat som dem før de kommer i ungdomsskolen. Og hvor mange kvinne- selv. Gjerne samme kjønn, samme navn, samme bakgrunn lige bilmekanikere, politi og rørleggere kjenner du? og samme dialekt. 40 FONTENE 9/12
  • 41. Inger Lise Skog Hansen innspill forsker Fafo Utfordrer integreringen Siste uka i september lanserte vi på Fafo en rapport som viser at kommunene i økende grad etablerer boli-Guttene er visstnok mer konservative enn jentene, for det ger for personer med tjenestebehov som store bofelles-er guttene regjeringens likestillingsutvalg særlig vil ha tak skap eller samlokaliserte boliger.i når de nå foreslår en ny stipendordning. Gutter og jenter Tidligere var personer med behov for omfattende tje-skal få ekstra stipend hvis de velger utradisjonelle studier, nester henvist til å bo i institusjoner. På 60-tallet startetdet vil si studier som kvalifiserer til yrker hvor det er under det politiske oppgjøret med denne omsorgsideologien,20 prosent av samme kjønn som dem. Utvalget vil ha med og det er nå brei politisk enighet om at alle skal ha etseg etnisk bakgrunn inn i stipendordningen. bolig- og tjenestetilbud i kommunen de bor i. Bekym- Dette ser både spennende og tilforlatelig ut. Få guttene ringen er om målene om normalisering og integreringinn i helse og omsorg! Vi trenger det. Vi trenger det for bru- reverseres. Interesseorganisasjonene har ropt varskokerne, vi trenger drahjelp til å få opp lønna, og vi trenger og advart mot mini-institusjoner.det for arbeidsmiljøet. Dessverre har det hittil vært en tydelig og sterk tendens Mangel på boliger og utfordringer med å kunne tilbyat menn i kvinnedominerte yrker får andre typer karrierer tilstrekkelige tjenester viser seg å være den viktigsteenn sine kvinnelige kolleger. De blir mye oftere og raskere drivkraften for at kommunene. Bofellesskap og sam-sjefer og forsvinner fra pleie og omsorg oppover i systemet lokaliserte boliger for personer med tjenestebehov erhvor de gjør seg gjeldende i administrative stillinger. Derfor krevende boformer. Det er ikke et tilbud til alle. Det siergjelder det å pøse på slik at noen av dem må bli værende informantene i undersøkelsen vår. Å kunne velge hvorfordi det ikke er nok sjefsstillinger til alle. en skal bo er viktig for om en erfarer et boligtilbud som godt, men mange får ikke et reelt valg. Press i boligmar-Utvalget vil også sette fart i arbeidet for likestilling i ar- kedet fører til mindre valgfrihet.beidslivet ved å forplikte partene i en treparts-avtale. At stort er det samme som institusjon er en feilslut- «Partene i arbeidslivet har førstehåndskjennskap til ning. Stort kan gi institusjonslignende trekk, men be-hvordan arbeidslivet fungerer, nasjonalt, regionalt, og på høver ikke gjøre det. En avgjørende faktor er i hvor storvirksomhetsnivå. Og myndighetene har ambisiøse målset- grad den enkelte er sjef i eget hjem. Har de som utø-tinger for likestillingsarbeidet,» skriver likestillingsutval- ver tjenester bevissthet om det å jobbe i andres hjem?get. Mange steder er det refleksjon og bevissthet om nett- De vil ha en egen selvstendig avtale som ikke blander opp det, noen steder ikke. Et tilstrekkelig tjenestetilbudinn alle andre hensyn, og et Likestillingsdirektorat som er like viktig. Det oppnås ikke integrering og normali-skal drifte avtalen. Så kan virksomhetene slutte seg til av- sering dersom ikke brukere som har behov for bistandtalen. Dette skal gi tilbake ekstra økonomiske fordeler og for å delta i arbeids- og samfunnsliv får tilstrekkeligfaglig veiledning og oppfølging. Forslaget er laget etter hjelp til å gjøre nettopp det. Men bolig er viktig. Skillermodell av strukturen i avtalen om et inkluderende arbeids- boligtilbudene seg ut, ligger de avsondret fra ordinæreliv (IA-avtalen). bomiljøer, eller er det del av et ordinært boligområde? Vi kan selvsagt være litt livstrette og kyniske og nevne Disse faktorene er avgjørende for hvordan boligtilbudetat resultatene av IA-avtalen har vært til dels overraskende erfares.små. Men akkurat i dag velger vi å tro at det kan gå an. Atpartene kan være villige til å forplikte seg og følge opp. Statsråd Navarsete sier at hun vil gi kommunene tyde-Fordi vi alle ønsker likestilling. ligere føringer for etablering av samlokaliserte boliger Gjør vi ikke det, da? og store bofellesskap. Kanskje like viktig er det at det mia.paulsen@lomedia.no følges opp med føringer for tjenesteapparatet. 41
  • 42. Debatt Feilslått kritikk av Fontene Fontene Kristine Hval Blekken, avdelingssekretær Østfold og landsstyrerepresentant og Anne Grønsund, landsstyrerepresentant ADVARER: Oppslag om pengevansker og ar- beidsmiljøproblemer skader FO og bør ikke trykkes i Fonte- ne, skrev Eldar Lior i forrige nummer. I dette innleg- get advarer to landsstyrere- presentanter mot sensur. Avdelingssekretær i Aust Agder, Eldar Lior, skriver i siste gavene. Når kritikkverdige forhold belyses kan det gi dårlig nummer av Fontene; «hva skal FO med konkurrenter og omdømme dersom organisasjonen ikke håndterer de kri- uvenner når vi har Fontene?» Hans oppfatning av Fontene tikkverdige forholdene tillitsvekkende. Det er ikke Fon- er svært lite flatterende. Han indikerer både direkte og tenes feil eller ansvar. Det vil fort framstå som sensur om indirekte at Fontene ikke skal styres etter redaktørpla- ikke Fontene skulle få belyse kritikkverdige forhold, ikke katen og at redaktøren bør fjernes fra sin stilling. slippe til FO-tillitsvalgte som vil belyse politiske valg, eller Det er en hårfin balansegang for et fagtidsskrift og ikke slippe til de hovedtillitsvalgte for FOs egne ansatte når medlemsblad å skulle være både kanalen som skaper godt de vil snakke om sine arbeidsforhold. En slik type sensur vil omdømme for organisasjonen, og å skulle være kanalen radbrekke vårt eget demokrati og prinsippet om åpenhet. som opplyser medlemmene om hvordan deres kapital, i form av penger og resurser, forvaltes og ledes i organisa- Som FO-tillitsvalgte er det vondt å lese at våre ansatte sjonen. Noen ganger er det ikke mulig å forene de to opp- ikke har det arbeidsmiljøet de skal ha, og det er pinlig å42 Fontene 9/12
  • 43. lese om at vår daglige politiske ledelse ikke har håndtert Vi mener at det å kreve ansattes oppsigelser på facebookdette eksemplarisk. Det er opprørende å lese om dårlig eller i annen offentlighet ikke er å anse som en riktig, iva-økonomistyring og uenighet om ledelse mellom ansatte retagnede og god framgangsmåte. Vi mener at Lior someksperter og valgte FO-politikere. Det er sårt når sentrale erfaren tillitsvalgt vet at det finnes andre kanaler for åtillitsvalgte ikke ser noe annet valg enn å trekke seg fordi be om at det vurderes om en ansatt utfører sine plikter.den frie dialogen har for trange kår. Vi forstår godt at Lior Kanaler som ivaretar hans intensjon og samtidig er ivare-blir opprørt. Men vi er ikke enige med Lior i at svaret på at tagende overfor våre ansatte. Vi mener at FOs topptillits-dette er at Fontene skal slutte å trykke kritiske kommen- valgte bør gå foran som gode eksempler og benytte sliketarer om eieren sin fordi det ikke er god reklame for eieren, kanaler dersom de mener det er nødvendig å kreve noenFO. Vi tror på pressefrihet som en grunnstein i vårt demo- oppsagt. Fontenes redaktør er ikke en tillitsvalgt politiker,krati og på åpenhet i prosesser hvor man er uenige om men en ansatt, selv om hun er redaktør.hvilke veivalg som skal tas. Fontenes redaktørplakat og måten redaktøren for- «Fontenes redaktørplakat og måten redaktørenvalter denne på, er en av flere garantister for åpenhet i forvalter denne på, er en av flere garantister forFO-demokratiet. Åpenheten åpner for at medlemmergjennom sine organisasjonstillitsvalgte i landsstyret kan åpenhet i FO-demokratiet.»stille krav til sine valgte daglige ledere. FO er medlemmenevåre, det er derfor viktig at vi som er tillitsvalgte kan sees i Det er selvsagt greit at Lior ikke liker det Fontenekortene og korrigeres av våre oppdragsgivere. Vi har gjen- skriver om når det er kritikk av forbundets daglige ledelse,tatte ganger sett at Fontene har balansert sitt ansvar for men i dette tilfellet er Fontene budbringeren. Vi menerå framstille de ulike synspunkter og konfliktlinjer i organi- at dersom man ikke liker den dårlige omtalen FO får nårsasjoner på en god måte. Redaksjonen bidrar til en åpen- FO opptrer kritikkverdig, bør man heller ta grep for å for-hetskultur vi bør hilse velkommen. Vi mener det er stor for- sikre seg om at FO ledes på en måte som ikke er kritikk-skjell på å debattere hva som vil være en god redaksjonell verdig, og slik unngå negativ omtale, heller enn å forsøke åprofil i Fontene, og å sensurere Fontene på en slik måte at stoppe omtalen. Det er ikke Fontene som er problemet nårde fratas pressefriheten, slik Lior mener er riktig. de videreformidler et negativt budskap om FOs opptreden, det er sannsynligvis FOs opptreden.Vi er ikke enige med Lior når han hevder Fontene gjennomensidig framstilling tegner et skjevt bilde av FO. Vi leser om Vi er fornøyde med fagtidsskriftet vårt. Det er også med-att og om att i Fontene om medlemmer og tillitsvalgte som lemmene som gjennom to undersøkelser har gitt sin ufor-står på for sine medlemmer og gjør en helstøpt innsats for beholdne applaus til bladet. Vi minner også om at gratu-utsatte grupper i vårt samfunn. Vi er uenige i kritikken han lantene stod i kø i da Eirik Viggen i Fonteneredaksjonenframfører om at Fontene ikke viser fram det flotte arbeidet vant journalistprisen, og da Fontene fikk hederlig omtalemange av våre medlemmer og tillitsvalgte gjør. i intet mindre en tre kategorier, deriblant den gjeve fag- Vi reagerer også når Lior oppfordrer gjennom media til presseprisen. Det er ingen andre forbund som kan være såat Fontenes redaktør må finne seg en annen jobb. Det er en stolte av fagtidsskriftet sitt som FO. Derfor synes vi ogsåframgangsmåte overfor ansatte vi finner uriktig. Vi mener at de siste måneders diskusjon om Fontene og Fontenesat det er stor forskjell på å si at man er uenig i de valg redak- redaktør har vært svært lite nyansert.tøren gjør og å si at redaktøren enten må gjøre som Lior vil,eller slutte i jobben sin. >> 43
  • 44. Debatt Bli kjent med Council of International Faglig utveksling Signe Skare, styreleder i CIF-Norge The Council of International Fellowship (CIF) organi- Det profesjonelle programmet: Hvert land styrer serer faglig/kulturelt utvekslingsprogram i 20 land. Vi er detaljene og organiseringen av sitt program innenfor et en privat, frivillig, non-profit, politisk og religiøst uav- felles rammeverk. Noen land samarbeider med univer- hengig organisasjon. Det startet i 1956 som et program for siteter og andre undervisningsinstitusjoner, noen orga- tyske ungdomsarbeidere i Cleveland, USA. Ideen hadde niserer utplasseringer i institusjoner og organisasjoner, Henry B. Ollendorf, en jødisk jurist og sosialarbeider som andre organiserer forelesninger kombinert med institu- flyktet fra Nazi-Tyskland i 1938. Hans visjon var at sosialar- sjonsbesøk. Programmet skal gi en teoretisk innføring beidere i USA og Tyskland kunne klare å bedre i vertslandets sosiale velferdssystemer og relasjonene mellom landene etter 2. landets økonomi og kultur. Profesjonell verdenskrig. Ideen spredte seg til erfaring får deltakerne gjennom mange land, og i 1960 ble CIF- forelesninger, praksis og/eller International stiftet. Visjonen besøk i institusjoner og orga- var å skape fred gjennom nisasjoner. Programmene «person to person- varer i to og en halv til respect», samt interna- fem uker, CIP-USA opptil sjonal profesjonell og 18 mnd. Deltakerne kulturell utveksling sosi- må forstå og snakke alarbeidere imellom. I engelsk. Argentinas dag er organisasjonen OVER GRENSENE: Ideen høyst levende med 33 bak CIF stammer fra Hen- medlemsland og kon- ry B. Ollendorf, en jødisk taktpersoner i ytterligere jurist og sosialarbeider som flyktet fra Nazi-Tyskland i 20 land. 1938. Hans visjon var at sosi- alarbeidere i USA og Tyskland Mange norske sosialarbeidere kunne klare å bedre relasjonene har i løpet av organisasjonens mellom landene etter 2. verdenskrig, skriver Signe Skare i dette innlegget. 50-årige historie deltatt i et utveks- Illustrasjon: Colourbox.com lingsprogram. CIF-Norge ønsker nye søkere velkommen. program går på spansk, Frankrikes på fransk og CIFs hovedmålsettinger er å skape kontakt og gi lære- Tyskland organiserer program for ungdomsarbeidere på muligheter gjennom utveksling av arbeids- og kulturer- tysk. faringer, blant deltakere og medlemmer, vertsfamilier og andre som aktivt deltar i gjennomføringen av pro- Deltakergruppe: Faglig, sosial og kulturell utveksling grammene. Målgruppa er sosialarbeidere, ungdomsar- mellom deltakerne er en viktig del av programmet. Hver beidere og andre i såkalt «human services». deltaker må presentere sitt eget lands sosiale strukturer, CIF har følgende tre pilarer: Det profesjonelle pro- politkk, og velferdssystem, og sitt arbeidssted og arbeids- grammet, deltakergruppa og vertsfamiliene. metoder.44 Fontene 9/12
  • 45. Fellowship (CIF) Vertsfamilier: Deltakerne bor gratis i vertsfamilier. Slik kerne til sitt program. Dersom du blir akseptert, kan du erfarer de en annen kultur gjennom å leve sitt hverdagsliv søke CIF-Norge om tilskudd til reise. sammen med vertsfamilien, de er ikke observatører med base på et hotell. «Programmet skal gi en teoretisk innføring CIF-programmet gir deg anledning til å observere, dis- kutere og om mulig delta i praktisk sosialt arbeid. Du får til vertslandets sosiale velferdssystemer og dele ideer, holdninger og erfaringer med kolleger i en mul- landets økonomi og kultur.» tinasjonal setting. Det jeg lærte i løpet av fire måneder i samvær med 30 deltakere fra 30 land i en CIP-gruppe i CIF-Norge ønsker også velkommen norske familier som Minneapolis, og i praksis på barnevernkontor og indianer- vertsfamilier i to uker i april/mai. CIF dekker lokale reiseut- kontor, har preget mine yrkesvalg, metodevalg og hold- gifter, familiene gir rom og måltider. Vertsfamiliene får til ninger seinere. Oppholdet gjorde meg nysgjerrig på andre gjengjeld venner i mange land og blir kjent med andre kul- kulturer og andre språk. Mange gode vennskap består, turer på en nær og interessant måte. internasjonale kollegiale nettverk har vært nyttige. Mer info finner du på cifinternational.com. Velkommen til kolleger som ønsker å søke seg til et Søkere blir innkalt til et intervju med to styremedlemmer. program – og til vertsfamilier som vil åpne hjemmet for en Kvalifiserte søkeres søknader oversendes med en anbe- person fra et annet land! faling til det aktuelle lands CIF-styre som velger ut delta- Annonse Store oppgaver i Små Enheter Kognitiv svikt hos de unge er store oppgaver i Små Enheter. Vi arbeider for å skape en trygg, tydelig og forutsigbar bosituasjon, med en miljøterapi som hensyntar og tilpasser utfordring og mestring til klientens kognitive nivå. Vi sikrer en nødvendig nevropsykologisk utredning for å kunne tilrettelegge for gode, miljøterapeutiske rammebetingelser. En nevropsykologisk utredning skaper også grunnlag for en tilpasset individualterapeutisk (BUP) og medisinsk behandling. Vi samarbeider med skolen for å bidra til et tilrettelagt opplæringstilbud. Vi søker å tilpasse fritidsaktiviteter ut fra klientens kognitive forutsetninger. www.behandlingssenteret.no hovedkontor@behandlingssenteret.no «Gitt opp - oppgitt» Tlf: 66 77 45 00 45
  • 46. Lisa Ingebrethsen Berit Lienfagartikkel er vernepleier med mastergrad i læring i er vernepleier med diverse videreutdanninger komplekse systemer. Hun jobber ved Vestre innenfor pedagogikk, habilitering og Utviklings- Viken HF, Habiliteringssenteret. Enhet aldring. Hun jobber ved Vestre Viken HF,hemming og for ungdom-voksen og har blant annet Habiliteringssenteret. Enhet for ungdom- aldring erfaring fra barne- og ungdomspsykiatrisk voksen og har lang erfaring fra arbeid med behandlingssenter. utviklingshemmede. Et verktøy for bedre alderdom Hva er aldring og hva er sykdom? Å skille mellom dem kan være ekstra vanskelig når det gjelder mennesker med utviklingshemming. Verktøyet Tidlige Tegn kan bidra til god oppfølging i alderdommen. Illustrasjon: Monica Hilsen P ersoner med utviklingshemming lever lengre, grunn av manglende kunnskap og kom- og flere blir gamle. Aldring er en normal del av petanse blant tjenesteytere og livsløpet, og innebærer irreversible biologiske helsepersonell (Meijer m. fl. 2004, prosesser som svekker organismen og til slutt NAKU 2007, POMONA 2008). Det fører til død. er dokumentert man- Aldringsprosessen gir fysiske, psykologiske og sosiale glende faste rutiner konsekvenser for den enkelte. Økende alder gir økt risiko for helsesjekk hos for sykdom. Det er ofte glidende overganger mellom fastlege, samt andre aldersbetinget funksjonsreduksjon og aldersbetinget helseundersøkelser sykdom. Aldersrelaterte endringer i kognitive funksjoner for denne gruppen, skjer sakte. Det vil være glidende overgang til patologisk til tross for økt endring, som ved demenssykdommer (Edland 2009). forekomst av Det kan være en utfordring å oppdage og skille end- somatiske og ringer som skyldes normal aldring, sykdom generelt og psykiatriske demens spesielt. s y k d o m m e r, Aldring arter seg ulikt hos personer med utviklings- sammenlignet hemming. Det er lite kunnskap om hvordan normal aldring med normalbe- arter seg hos denne gruppen. Mennesker med utviklings- folkningen (Edland, hemming har ofte vansker med selv å utrykke smerte og Eknes og Skorpen ubehag. 2009). Personer med Tidlige tegn på funksjonsfall og sykdom hos voksne og Down syndrom har eldre personer med utviklingshemming overses ofte på økt forekomst av 46 FONTENE 9/12
  • 47. >> 47
  • 48. hjerneorganiske forandringer og Alzheimer sykdom (Mann personen selv, nærpersoner som arbeider direkte og daglig 1988). De har også økt risiko for syns-sykdommer, tidligere med personen, pårørende, fastlege og spesialisthelsetje- syns- og hørselsreduksjon samt epilepsi (Edland 2009). nesten (NAKU 2007). Utfordrende atferd, endring av døgnrytme og søvn- Utredning av demens hos mennesker med utviklings- mønster og økende bistandsbehov, er en del av demens- hemming er en oppgave for spesialisthelsetjenesten symptomene. (Helse Øst, veileder 2006). Internasjonale retningslinjer Endring i daglige helsefaktorer, atferd, kognisjon og økt for diagnostisering av demens hos personer med utvi- bistandsbehov, kan være tidlige tegn på sykdom. klingshemming vektlegger behov for etablering av base- Ved atferdsendringer eller fall i funksjonsnivå må soma- linemåling, altså en første måling som etablerer utgangs- tiske forhold alltid vurderes (Engedal og Haugen 2004). punkt for seinere målinger. Det er dessuten viktig å foreta Det er viktig at tjenesteytere oppdager endring tidlig. målinger med de samme instrumentene over tid (Burt & Det finnes få strukturerte kartleggingsverktøy som Aylward 2000). Videre anbefales samtidig bruk av flere fanger opp fysisk og psykisk sykdom tidlig hos denne undersøkelsesmetoder, fordi det har vist seg at isolert bruk gruppen, og få utredningsverktøy ved demens hos denne av en type verktøy ikke fanger opp alle (Janicki & Dalton gruppen er verifisert i Norge (Ingebrethsen 2008, Larsen 2000). 2011, Solberg 2006). I tillegg til observasjon og testing kan man foreta kart- legging basert på informasjon fra personen det gjelder. «Det er ofte glidende overganger mellom Tjenesteytere som arbeider med personer med utvi- klingshemming vil i likhet med andre vurdere egne obser- aldersbetinget funksjonsreduksjon og vasjoner subjektivt. Ulike tjenesteytere vurderer ulike situ- aldersbetinget sykdom.» asjoner forskjellig. «Det ligger i persepsjonens natur at den farges av tidligere kunnskap, tidligere erfaringer og nåvæ- rende oppfatning.» (Wigaard, s 177 2009). SYSTEMATISK OPPFØLGING I turnusarbeid er det lite tid til overlapping og doku- Personer med utviklingshemming må ha regelmessige mentasjon, og endringer kan overses. Endringer kan mas- standardiserte helseundersøkelser. Det må være gode keres, slik at man gir gradvis mer bistand til klienten uten rutiner mellom 1. og 2. linjetjenesten (NAKU 2007). Man- nødvendigvis å være oppmerksom på endringer (Engedal glende helseoppfølging kan gi konsekvenser som uopp- 2004, Larsen 2009). Faste rutiner kan vanskeliggjøre opp- daget sykdom og risiko for tidlig død. dagelse av faktiske endringer (Wigaard 2009). Endring i Det kan være vanskelig å formidle informasjon innad i daglige helsefaktorer, atferd, kognisjon og økt bistands- personalgruppen i boligen og til fastlegen om hvordan per- behov kan være tidlige tegn på sykdom. sonen har det. Det er en risiko for å overse enkelte symp- tomer og for at eventuelle symptomer ikke blir rapportert NYTTIG VERKTØY videre eller ikke beskrives tydelig nok. Kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn Funksjonsfall og Utskiftning i personalgruppen, ledelse og endringer i Sykdom (Tidlig Tegn) og veilederen (Ingebrethsen & Larsen den kommunale organiseringen kan også påvirke kvali- 2008) er ikke diagnoseverktøy, men kan være er et nyttig teten på informasjon. Mangelfulle rutiner for oppbevaring hjelpemiddel i en tverrfaglig utrednings- og diagnostise- av dokumentasjon lokalt, og det at informasjon lagres sen- ringsprosess. tralt i kommunen, kan føre til at viktig informasjon ikke er Kartleggingsverktøyet kan brukes av tjenesteytere i samlet og tilgjengelig for de personene som faktisk yter den kommunale boligtjenesten og i spesialisthelsetje- kommunale boligtjenester i dag. nesten. Tidlige Tegn påminner personalet om at det må Kvalitativt gode helsetjenester og kvalitetssikring av gjøres regelmessige helseundersøkelser, og kan dermed helseoppfølging av mennesker med utviklingshemming bidra til at tjenesteyterne følger opp helseundersøkelsene krever kunnskap og kompetanse i alle ledd. Dette gjelder og sørger for medisinsk behandling ved behov.48 FONTENE 9/12
  • 49. fagartikkel Tidlige Tegn kan benyttes i en tverrfaglig utredning; Første registrering betegnes som baseline for per-med nevropsykologisk testbatteri og nevromedisinsk sonens helse og fungeringsevne. Påfølgende kartleg-undersøkelse utført flere ganger over tid. En demensdi- ginger, fem totalt, vurderes opp mot første registrering.agnose kan være viktig for langsiktig målplanlegging i I veilederen anbefales førstegangs kartlegging nårforhold til prognose, nedtrapping av arbeid og vurdering personen er i en stabil fase av voksenlivet. Dette vil ofteav boform. være mellom 35 og 50 år, avhengig av grad av utviklings- Regelmessig bruk av Tidlige Tegn kan bidra til mer mål- hemming, syndrom og utviklingsforstyrrelse. Ved Downrettet arbeid, felles forståelse og fokus. Individuell tilret- syndrom anbefales det å starte kartlegging når personentelegging og kvalitetssikrede helse- og miljøarbeider- er mellom 35 og 40 år, ettersom denne gruppa eldes tid-tjenester kan gjøre hverdagen enklere, og personen kan ligere og har høyere forekomst av demens enn andre.oppleve mestring, livsglede og en verdig alderdom. Tidlige Tegn fanger opp endringer over tid. Det er «Personer med utviklingshemming må ha regel-basert på internasjonal teori og forskning, ulike diagno-sesystemer og kriterier samt internasjonale kartleggings- messige standardiserte helseundersøkelser.»verktøy ved utredning av demens hos personer med utvi-klingshemming. Tidlige Tegn skal kunne brukes ved alle grader av utvi- Tidlige Tegn er utviklet i samarbeid mellom Nasjonalt klingshemming (Ingebrethsen & Larsen 2008).Kompetansesenter for Aldring og Helse og Vestre Viken HF, Tidlige Tegn bør innføres som en årlig rutine og utføresHabiliteringssenteret. Kartleggingsverktøyet er utviklet før IPLOS-registrering samt ved evaluering av enkelt-og prøvd ut gjennom en pilotstudie i samarbeid med vedtak og individuell plan. IPLOS er et verktøy for doku-Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse (UA), et mentasjon, rapportering og statistikktverrfaglig forskningsprosjekt ved Habiliteringssenteret som brukes av kommunale og statlige(Wigaard 2010), masteroppgave i forbindelse med myndigheter. Dersom det oppdagesmasterstudiet ved HIAK (Ingebrethsen 2008), større endringer, bør ny kartleggingsamt artikkelforfatternes kliniske erfaring utføres tidligere enn opprinneligmed bruk av Tidlige Tegn ved Habiliterings- planlagt.senteret Vestre Viken HF. Alle deler av kartleggingen bør gjennomføres samlet.FEM OMRÅDER Tidlige Tegn har informasjons-Tidlige Tegn består av fem bokser med konkretisering avområder for registrering av end- hvilke hensyn man skal taringer: generelle opplysninger, ved skåring.sjekkliste for helse, endring i ferdig- I Del A, generelle opplys-heter, kognisjon og atferd og bak- ninger, beskrives nåvæ-grunnshendelser i miljø og sosialt rende diagnoser, hjel-nettverk. Avslutningsvis foretas en pemidler, og spe-oppsummering, vurdering og plan siell tilrettelegging.for videre undersøkelser og tiltak. Dessuten inneholder Kartleggingen bør utføres av den tidligere histo-minst to tjenesteytere i boligen som riske opplysninger vedrø-har god kjennskap til personen over tid. rende helse, psykiske ogFaglig ansvarlig og primærkontakt bør delta, sosiale aspekter. Gjeldendeog det er naturlig å invitere pårørende, alter- medisinoversikt vedleggesnativt arbeidsleder. hver kartlegging. Ved første >> 49
  • 50. kartlegging er det en fordel å bruke god tid, samle inn Ved utfylling av sjekklisten for kognisjon og atferd, har relevant informasjon og gjennomgå tidligere utredninger. vi flere ganger måttet presisere at vi spør om hvor ofte kate- Del B: Sjekkliste for helse er delt i to kategorier: helse- goriene forekommer den siste måneden og ikke bruker tid undersøkelser og tjenesteyternes oppfatning av helse. på å diskutere hvorfor de forekommer (årsaksforklaringer). Her føres dato for utførte helseundersøkelser, samt Vi har erfart at denne sjekklisten kan være vanskelig å antall dager personen har vært sykmeldt eller innlagt ved skåre når personen har lite verbalt språk (alvorlig til dyp sykehus. Body Mass Index (BMI) beregnes. grad av utviklingshemming) og der personen har autisme- Del C dokumenterer kartlegging av endring i ferdig- spekterforstyrrelse. heter. Hvor stort er bistandsbehovet, slik det vurderes i Ved høy forekomst av utfordrende atferd i sjekklisten dag? Dette registreres i en rangert koding fra 1-5. Det er for kognisjon og atferd, kan personalet vurdere ytterligere utarbeidet hovedstikkord for hver enkelt kode. observasjon. Bistandskodene er operasjonalisert og beskriver hva Del E er sjekkliste for bakgrunnshendelser i miljø og personen selv sosialt nettverk. Første gang registreres endringer for det gjør og hvilken siste året, deretter endringer siden forrige registrering. type bistand Sjekklisten har plass for korte kommentarer. tjenesteyteren Del F gir en oppsummering, vurdering og plan for videre gir. Kartleg- undersøkelser og tiltak. Registreringene gjennomgås. gingen er utarbeidet Endringer registreres og vurderes, videre oppfølging og med utgangspunkt i tiltak beskrives og oppgaver fordeles og tidfestes. en normal døgnrytme Det er utarbeidet en egen veileder med enkelt språk og og ukentlige gjøremål. konkrete eksempler, med generelle råd. Vurdering og opp- Det er satt av tre åpne linjer følging er beskrevet under hver enkelt del i veilederen. der spesielle vaner og gjø- remål for denne personen HELHETLIG KARTLEGGINGSVERKTØY kan skrives inn. Dette er Tidlige Tegn er et omfattende verktøy. Vi utviklet verktøyet gjort for å sikre individu- med tanke på å lage et enkelt verktøy, helst kun ett ark aliteten. med få kategorier. Men aldring og helse er et komplekst Gjennomsnittlig bi- felt for personer med utviklingshemming. Dette må verk- standsbehov beregnes tøyet gjenspeile. og fremstilles grafisk. Det tar gjennomsnittlig 1,5 time å gjennomføre kartleg- Grafene kan med ett blikk vise gingen. Dette er god bruk av ressurser. om ferdighetene eller bistands- Vi anbefaler ikke at personen selv deltar under kartleg- behovet er stabilt, synkende gingen. Mange spørsmål er negativt fokusert, og de kan eller økende. oppleves som ubehagelige og vanskelige. Unntaket er Del D er sjekkliste den siste sjekklisten som gjelder endring i miljø og sosialt for endring i kognisjon nettverk. Her kan det være positivt for personen å delta. (hukommelse, kommunikasjon og Brukermedvirkning og involvering for personen skal først konsentrasjon) og atferd. Perso- og fremst sikres gjennom egen samtale med en tjenes- nalet registrerer hvor ofte teyter (alternativt sammen med pårørende). I samtalen «Tidlige Tegn atferden har forekommet tas de viktigste funnene og forslag til videre oppfølging og fanger opp i løpet av siste måned. Det tiltak opp. er utarbeidet tallkoder fra 0 Ved å bruke kartleggingsverktøyet utvikler personalet, endringer til 4. Skårene beregnes og frem- arbeidsleder og pårørende en felles forståelse og et felles over tid.» stilles grafisk. fokus. Det er alltid viktig å arbeide sammen med personen50 FONTENE 9/12
  • 51. fagartikkelselv og de pårørende for å finne individuelle løsninger ogtilrettelegging. Gjentatt bruk av Tidlige Tegn over tid kan gi nyttigdokumentasjon. Grafisk fremstilling av bistands-behov samt endring i kognisjon og atferd kan brukesved evaluering av enkeltvedtak. Slik dokumentasjonkan være et godt hjelpemiddel ved budsjettplan-legging og diskusjon om alternative boformer og tje-nester til eldre personer med utviklingshemming. Vi har dessuten brukt grafisk fremstilling etter atpersonen har fått en demensdiagnose, for å synliggjøreøkt behov for ressurser. Tidlige Tegn kan danne et grunnlag for anvendtatferdsanalyse. Bruk av funksjonell analyse (Durand1997), Motivation Assessment Scale (MAS), (Cooperm.fl.1987, Løkke 2001) og Funksjonelt Analyse Intervju Det bør vurderes om flytting kan medføre et dårligere(FAI) (ONeill m.fl.1997, Løkke 2003) kan legge grunnlag for tjenestetilbud med lavere bemanningsfaktor og kompe-vurdering av mulige effektive tiltak. tanse hos tjenesteyterne. Døgnskjema (Engedal og Haugen 2006, Ingebrethsen Vi har erfaring med å utarbeide individuelle skriftlige2009) kan innføres for å få mer spesifikk oversikt der det er prosedyrer ved livsavslutning. Det handler om å være iusikkerhet om søvn, vandring, skrik osv. forkant og å få fram personens og pårørendes ønsker og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, behov. Både for leder, fagansvarlig, tjenesteytere i boligenkapitel 9 og Pasient og brukerrettighetsloven, kapitel 4A og pårørende er det viktig å ha individuelle skriftlige pro-kan komme til anvendelse når endringer knyttet til aldring sedyrer og sjekkliste for praktisk oppfølging med en klargjør det nødvendig å anvende tvang eller makt. Andre løs- ansvarsfordeling.ninger skal prøves ut før vedtak om bruk av tvang fattes. Når tjenesteytere og pårørende har deltatt i kartleg- gingen Tidlige Tegn, ser vi en økende oppmerksomhet forSISTE LIVSFASE endringer. Personalet foretar oftere målrettede observa-Ved alvorlig sykdom eller demens har vi ulike erfaringer sjoner og kartlegginger før de velger tiltak og gjennom-med å kvalitetssikre nødvendig kompetanse rundt den fører de tiltakene som er valgt.enkelte person i siste fase av livet: Noen kommuner tilret-telegger konsekvent for at personen skal kunne fortsette «Brukermedvirkning og involvering forå bo i eget hjem og kan hente kompetanse fra andre fag- personen skal først og fremst sikres gjen-grupper inn i boligen (lindrende enhet, hjemmesykepleie,hjelpemiddelsentral osv). Andre kommuner flytter per- nom egen samtale med en tjenesteyter. »sonen til vanlig sykehjem, mens enkelte kommuner eta-blerer egen enhet for personer med utviklingshemming Vi får ofte forespørsel om opplæring om aldring, helseder utviklingshemmede har enkeltvedtak som hjemme- og demens fra personale og pårørende. Ny og oppdatertboende. kunnskap om dette temaet kan føre til at personalet og I noen tilfeller tilrettelegges det for korttidsopphold i pårørende er mer åpne for tilrettelegging, og fremtidigesykehjem, rehabiliteringsavdeling eller egen enhet. Flytter valg kan gjøres mer kvalifisert i samarbeid med personenpersonen fra boligen, kan man flytte over tjenesteytere selv.som vedkommende kjenner slik at de kan følge henne opp Brukermedvirkning og opplæring til de utviklings-for en periode. hemmede selv kan raskt bli glemt. Som nevnt anbefaler >> 51
  • 52. vi ikke at personen selv er med på utfyllingen av Tidlige Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom bør forsknings- Tegn. Derfor må man sikre brukermedvirkning gjennom messig evalueres ytterligere i nær fremtid. andre metoder. Seniorkurs og tema som aldring og helse Vi får nå oftere inn henvisninger der Tidlige Tegn er fylt i husmøte i boligen har vært gjennomført. Vi har brukt ut av tjenesteytere i boligen i forkant. Sakene henvises lettlesthefter (aldringoghelse.no) beregnet for denne raskere til spesialisthelsetjenesten, er bedre dokumentert gruppen med ulike tema som er knyttet til direkte klient- og vurdert av fastlege. Tverrfaglig utredning, veiledning arbeid. Selvbestemmelse i eget liv skal sikre at individuelle og tilrettelegging i spesialisthelsetjenesten kan dermed løsninger ivaretas. Vi må huske på å ta oss tid til å starte på et tidligere tidspunkt. snakke direkte med personen selv, og flere alterna- Tjenesteytere i 1. og 2. linjetjenesten kan få tiver kan benyttes: Min plan for eldre dager (Wes- en spennende og stolt arbeidshverdag, tergaard 2008), Min historie eller livshistorie mens eldre personer med utvi- samt nettverkskartlegging og fotoalbum med klingshemming kan få en verdig korte kommentarer med historikk og navn alderdom og livsavslutning. (Westergaard 2009). LITTERATUR Burt, D. B. & Aylward, E.H. (2000): Test begrepsvaliditet, prediktiv validitet og Meijer M. M., Carpenter C. & Scholte F. battery for the diagnosis of dementia in reliabilitet. Høyskolen i Akershus. Artikkel A. (2004): Euopean Manifesto on Basic individuals with intellectual disability. 1: Master i Læring i komplekse Systemer, Standards of Health Care for People with Journal and Intellectual Disability Research, fordypning i atferdsanalyse. Intellectual Disabilities. J Policy Pract 44, 2, 175-180. Ingebrethsen L. (2008): Utvikling, Intellect Disabil 1, 10-15. Cooper J. O., Heron T. E. & Herward W. utprøving og kvalitetssikring av NAKU (2007) Rapport: Helseoppfølging L. (1987): Applied behavior analysis. Merrill kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn av personer med utviklingshemning. Pub. Co. Columbus. Funksjonsfall og Sykdom (Tidlige Tegn) Trondheim, Nasjonalt kompetansemiljø Durand V. M. (1997): Funksjonell hos eldre personer med utviklingshemning. om utviklingshemning. kommunikasjonstrening. Haugtussa forlag. Reliabilitet, begrepsvaliditet og prediktiv ONeill mfl (1987): Funksjonelt Analyse Nærbø. Oversatt og bearbeidet av Jon A. validitet. Høyskolen i Akershus. Artikkel Intervju (FAI). Bearbeidet av J. Løkke Løkke (2001) fra Durand, M. (1986). I M. 2: Master i Læring i komplekse Systemer, (2001/2004) etter O’Neill, R., Horner, R Durand (1990), Severe behavior problems. A fordypning i atferdsanalyse. .H., Albin, R. W., Sprague, J. R., Storey, functional communication training approach Janicki M. P. & Dalton A. J. (2000): K. & Newton, J.S. (1997). Functional (ss. 176-178). New York/London: The Prevalence of dementia and impact on assessment and program development for Guildford Press. intellectual disability services. Mental problem behavior. A practical handbook. Engedal K. & Haugen P. K. (2004): Retardation 38, 276-288. APPENDIX B, C & G. Pacific Grove: Lærebok demens. Fakta og utfordringer. Larsen F. K. & Wigaard E. (red) (2009): Brooks/Cole Publishing Company. Nasjonalt kompetansesenter for Lærebok utviklingshemning og aldring. Versjon 7/2004. aldersdemens. Forlaget Aldring og helse. POMONA (2008): Health Indicators for Ingebrethsen L. & Larsen F. K.(2008): Larsen F. K. (2011): Miljøbehandling ved People with Intellectual Disabilities. (www. Tidlige Tegn, Funksjonsfall og Sykdom. demens. I Bakken T.L. (2011): Samhandling pomonaproject.org) Kartleggingsverktøy og Veileder. Forlaget med og uten ord. Miljøbehandling for Solberg K. O., Davidsen E. M., Lybæk Aldring og helse. mennesker med utviklingshemning og psykisk K. A., Vikin G., Berger H. & Werner S. B. Ingebrethsen L. (2008): Analyse av lidelse. Hertevik Forlag. (2006): Diagnostisering og behandling av kartleggingsverktøyet «Tidlige Tegn – Mann D. M. A. (1988): The pathological personer med utviklingshemning og demens. Funksjonsfall og Sykdom» ved demens hos association between Down syndrome Helse Øst. personer med utviklingshemning. Utvikling, and Alzheimer disease. Mech Ageing Dev. Westergaard B. E. (2008): Min plan for utprøving og kvalitetssikring av testens 43:99-136. eldre dager. Aldring og helse52 FONTENE 9/12
  • 53. Anne Marie Pile fagartikkel er utdannet barnevernpedagog, sexologisk rådgiver fra UiA og journalist. Hun arbeider i Bufetat og driver Pile Seksualitet Rådgivning i Grimstad.  ampile64@gmail.comHvordan møter vi ungdommersom vil snakke om sex?Hvordan kan vi hjelpedem til å styreunna muligeovergrepsamtidigsom deaksepterersin egenseksualitet? Voksen i møte med ung seksualitetUTFORSKE: Puberteten er tid for å utforske seksualiteten og jakte på kjærligheten. Ill. foto: Scanpix. >> 53
  • 54. M ange voksne tror at de har kunnskap SEKSUELL HELSE om seksualitet fordi de selv er sek- Kulturen i hjemmet er den første kulturen mennesket suelle vesen (Almås 2004). Mangel på møter. Det er her vi legger grunnlaget for hvordan barn kunnskap om seksualitet, manglende tenker og føler. Foreldrenes kultur og religion påvirker refleksjon omkring profesjonalitet, barnas moral, menneskesyn og forståelse av kjønn. Det etikk og moral, gjør at man tar utgangspunkt i egen sek- som skjer i hjemmet og måten familien lever på blir det sualitet og gjør den til det normale. Når en da møter men- barna opplever som det normale, det blir barnets referan- nesker med en annen orientering, andre oppfatninger av serammer. kjønn eller en annerledes seksualitet, blir det nærliggende Disse erfaringene preger både seksualiteten og karak- å stemple dem som syke, syndige eller unaturlige. teren, og måten man forvalter sin seksualitet på er derfor For noen fagpersoner blir et bilde av disse erfaringene. møtet med det seksuelle mang- «Ungdom som er under Malin Lindroth, ved høg- foldet så overveldende at etikken barnevernets omsorg har skolen i Malmø, forsker på sek- glemmes og de overveldes av dårligere seksuell helse enn suell helse hos ungdom som er egne følelser. tvangsplassert på barnevernin- Det viser seg også at per- andre ungdommer.» stitusjon. Hennes funn viser at soner som arbeider med barn disse ungdommene i gjennom- som har vært utsatt for seksuelle snitt har sin seksuelle debut når overgrep oftere karakteriserer de er omkring 13 år. De er i bety- seksuell atferd som negativ og delig høyere grad påvirket av rus- problematisk enn andre grupper midler når de har sex, og de er (Heiman et al., 1998). oftere utsatt for seksuelle hand- Barnevernsarbeidere er en linger mot sin vilje. De har mer av yrkesgruppene som arbeider erfaring med å kjøpe og selge med overgrep. Derfor trenger sex, de har oftere enn andre ung- barnevernet fagpersoner som dommer vært gravide eller gjort kan forholde seg til dette temaet noen gravide. Siden tvangs- på en profesjonell og kunnskaps- plassert ungdom sjelden deltar i basert måte. undersøkelser om seksuell helse, I Bufetat sine rutiner pålegges har Lindroth besøkt ca. tyve bar- lederne ved institusjoner og neverninstitusjoner og bedt ungdomssentre å sørge for at undommene om å delta i fors- en snakker om seksuelle aktivi- kningsprosjektet. Resultatet er teter, uttrykksformer, seksuell ikke publisert enda, men så orientering, grenser og kren- langt tyder hennes forskning på kelser med jevne mellomrom. at ungdom som er under barne- Det er bra, men det står ingenting om hvilken kompe- vernets omsorg har dårligere seksuell helse enn andre ung- tanse de som skal snakke med ungdommene skal ha. Når dommer. det lyses ut ledige stillinger etterspørres heller ikke sexo- I en amerikansk studie fant forskerne at barn som var logisk kompetanse, på tross av at den finnes. Vi har blant seksuelt misbrukt (Friedrich, Grambsch, Damon et al., annet en videreutdanning ved Universitetet i Agder som 1992) langt oftere viste en seksualisert atferd enn barn har eksistert i ti år, og flere sosialarbeidere har tatt denne som ikke hadde vært misbrukt. Derfor er det viktig å skille videreutdanningen. mellom det som er vanlig, sunn seksuell lek og utforskning,54 FONTENE 9/12
  • 55. og seksuell atferd barn kan vise etter å ha vært utsatt for masjon i allerede eksisterende kunnskap. Denne integre-krenkelser. Klinisk erfaring viser også at det er stor mangel ringen vil for de fleste medføre at de må endre de av sinepå kunnskap om barns normale seksuelle utvikling, både holdninger og verdier som er basert på fordommer og feil-blant fagfolk og foreldre (Zeuthen, 2009). På en barnevern- informasjon.sintitusjon vil en treffe ungdommer mellom 13 og 18 år. Etter hvert som en tilegner seg kunnskap og erfaring, De som jobber i institusjonene må forutsettes å kjenne og erfarer egne følelser i møte med seksuelle og kjønnsi-til hva som er normal seksuell utvikling fra barn til voksen. dentitetsmessige situasjoner, vil man merke at det skjer en Tenåringer kan være veldig usikre på det som skjer med endring. Man utvikler nye og mer nyanserte holdninger. Påkroppen deres og er opptatt av om det som skjer med dem samme vis som en har endret seg når en har utdannet seger normalt. De sammenligner seg stadig med sine jevnal- til barnevernpedagog, sosionom eller vernepleier.drende. Etter hvert blir de mer selvstendige og er ikke lenger så MEDIENEknyttet til sine foreldre. De er tryggere på om de er hetero, Unge mennesker forbruker mange mediekanaler. Medie-bifile eller homofile og har eksperimentert med parforhold. virkeligheten påvirker tanker og følelser, den former vårt Når en ser på hva som regnes for vanlig seksuell begjær, våre fantasier og seksuelle tenningsmønstere.utvikling hos ungdom, og funnene til Malin Lindroth, så ser Grensene utfordres, mellom det offentlige og det private,en at det er all grunn til bekymring for barn som er tvangs- mellom kropp og teknologi, og mellom kropp og samfunn.plassert på institusjon. Vi eksponeres stadig for nye kroppsgallerier. Disse hentes i økende grad fra positurer, estetikk og mentali-PROFESJONALITET teter fra pornografien. Pornoen renner over i populær-For å arbeide profesjonelt med seksualitet kreves det at en kulturen på stadig nye og fiksere måter, og elementer frahar gjennomgått en prosess i forhold til egne fordommer. porno blir i økende grad identitetsrekvisitter for folk flest.Ifølge Almås og Benestad (2006) består denne prosessen Porno er blitt brukskunst for folket med et stadig bredereav følgende stadier: tilbud, den er trendskapende og fungerer som barometer Desensitivering hvilket på tidsånden. Madonna gavbetyr at en må venne seg ut boken Sex i 1992, og bokentil situasjoner som generer «Om de definerer seg som offer var i lang tid inspirasjon forfrykt. Derfor må man eller overlever, vil få stor betyd- seksualiseringen av masse-oppsøke områder hvor det ning for videre livskvalitet.» kulturen (Kolnar, 2011).selges sex, se live show og I rap-artisten Snoopbesøke klubber i ulike sub- Doggs videoer presenteres vikulturer. Slik blir man mer for en slags hermetisert mas-komfortabel med ulike seksuelle emner, variasjoner og kulinitet gjennom «male bonding» og ritualer hvor kvinneruttrykksformer. Det er helt nødvendig å utfordre sine er erotiske rekvisitter. En subkultur hvor menn vil ha sek-egne fordommer og egne tabuforestillinger. En må kunne suelle tjenester og hvor kvinnen forventer at mannen skalforholde seg til porno uten å bli overveldet av personlige gi dem penger for det.følelser. Dette er et hallikregime, og artisten uttalte i et intervju Sensitivering betyr at en har fokus på egne følelser og at alle menn er halliker, det som skiller dem er utøvelsen avholdninger til seksuelle emner: Hvordan tenker jeg? Hva rollen. I Huztlaz – Diary of a pimp, introduserer også artistenføler jeg? Det er enkelt å tro at man aksepterer alt, fra et seg som «the pimpfather». Artisten er også kjent for hasj-intellektuelt ståsted. Derfor må en eksponere seg for kon- røyking på scenen, kriminalitet og pågripelser med våpen.krete situasjoner. Han leverer både livsstil og identitetsrekvisitter, videoene Inkorporering er en prosess hvor en integrerer ny infor- hans er bare et tastetrykk unna, på Youtube. >> 55
  • 56. Ungdom generelt henter ofte sin kunnskap fra inter- ATFERD SOM FORSTYRRER nettporno og venner. Mange kan føle seg presset til å Noen ungdommer har en seksualisert atferd som kan eksperimentere med alle slags former for sex, kompliserte virke svært forstyrrende på omgivelsene. Det kan handle stillinger og til å prestere langt over evne. om onani, det kan handle om blotting eller et seksualisert Mange har sett mye nettporno, mens de som er tvangs- språk. Det hjelper ikke å si at det ikke er lov, de trenger en plassert oftere har sett såkalt «hard porn». Dette medfører forklaring på hvorfor det er slik og de trenger å bli speilet at de har et svært feilaktig bilde av den menneskelige sek- på sin atferd. sualfunksjonen. Dersom dette dreier seg om onani, så kan en lage Derfor er det viktig å gi dem kunnskap, blant annet for å avtaler om hvor det er greit å onanere. Onani er en intim forebygge at de blir overgripere. Ungdom på barnevernin- og privat handling, og noe de kan gjøre når de er alene, stitusjon har ofte lite skolegang og derfor har de også gått enten på badet eller på rommet sitt. På samme tid kan glipp av samlivsundervisning. man signalisere at det er fint at de onanerer, slik at de blir På akuttinstitusjonen der jeg jobber spør jeg ofte ung- kjent med egen kropp og seksualitet. Hvis det er snakk om dommene hvor de har hentet sin kunnskap. Når de da hyperonani trenger de sexologisk rådgivning. svarer internett, er det en god anledning til å informere om Ved blotting er det viktig å ta dette opp på en skikkelig pornoindustrien og samtidig gi måte, da det kan dreie seg om et seksualopplysning. seksuelt tenningsmønster som på «Det er enkelt å tro at sikt kan gjøre dem til lovbrytere. SEXOLOGI I PRAKSIS man aksepterer alt, fra Seksuelle tenningsmønstre sitter I mitt arbeid som teamleder ved et intellektuelt ståsted.» dypt i oss, men det er fullt mulig akuttinstitusjonen har jeg jevnlige å kultivere alternativer ved sexo- samtaler med ungdommene. Jeg logisk rådgivning. opplyser alltid om at jeg er utdannet sexologisk rådgiver Det samme gjelder for de ungdommene som deler de og at jeg derfor kan en del om seksualitet. mest intime betroelser helt uten filter og de som stadig Det er naturlig å spørre ungdom om de har kjæreste, kommenterer andres utseende med et seksualisert språk. jeg spør i samme slengen om de har en gutt eller jente som Enkelte ungdommer kler seg svært utfordrende, og kjæreste. Mange spør om jeg tror de er homo. Jeg svarer deres klesvalg kan virke svært forstyrrende på ansatte. at jeg spør alle ungdommene om det, fordi jeg vet at det Mange ser ut som prostituerte, og byr seg gjerne fram til kan være utfordringer knyttet til det å være skeiv. Har de personalet. Dette gjør oss usikre og redde. Vi må våge å ikke kjæreste spør jeg om de ønsker seg en gutt eller en snakke om temaet, og vi må se på dagens kontekst. jente som kjæreste. Jeg spør dem også om kjønnsidentitet, det gjør jeg ganske enkelt ved å spørre om hvordan de har SKAMMEN det med kroppen sin, om de føler seg som gutt, jente eller Tidligere var det mye angst og skam knyttet til selve sek- begge deler. sualiteten. I dag er skammen mer knyttet til kroppens Jeg spør om seksuell orientering fordi unge homofile utseende, det er for eksempel skambelagt å være over- ofte har tanker knyttet til selvmord og oftere er utsatt for vektig (Fogth Mikkelsen 2008). vold, ifølge en NOVA-rapport. Vi lever i en ekshibisjonistisk kultur som hyller fraværet Når det gjelder transseksuelle, så hevder de som av sjenanse. Via media eksponeres vi daglig for glamour- arbeider klinisk med denne gruppen at det også for dem er modeller og for reality-deltakere som har samleie foran høy selvmordsfare. Når jeg spør dem om dette, så forklarer kamera, i håp om stjernestatus i kjendisuniverset. Disse jeg også hvorfor jeg spør. setter standard for utseende og kropp. Når jeg finner det nødvendig har jeg også med en del Idrettsstjerner, popstjerner og politikere har også om seksuell helse i utskrivningsrapporten. begynt å kle av seg foran kamera, de stiller seg ut med lavt56 FONTENE 9/12
  • 57. fagartikkelblikk og retusjert solbrun hud. Måten de kler seg på blir penger til mat og klær fra og hva må du gjøre for å få det?»derfor en måte å iscenesette seg selv på, de designer sin Kanskje svarer ungdommen med følgende replikk: «Troregen identitet. du at jeg er hore?» Ungdom søker spenning, og seksualitet er spennende. Du kan for eksempel svare at vi vet at ingenting erUngdommen påvirkes også av at høyt konsum gir status. gratis, og vi vet at mange ungdommer må utføre seksuelleSeksualiteten presenteres som et stort erotisk lunsjbord, handlinger for å få tak i ting.hvor man stadig må forsøke nye retter. Vi må også snakke med ungdommene om internett og Samtidig drømmer mange hvordan voksne som ønskerunge om eksklusiv kjær- å utnytte unge tilnærmerlighet og romantikk. Dette seg dem via nettet, såkalter vanskelige motsetninger, grooming. Det kan være sværtog derfor trenger ungdom lærerikt for voksne å lage enmer enn noensinne erotisk falsk profil på et nettsted forkompass. ungdom, for å få en realitets- Vi ser også at en del orientering.ungdom har en seksuellatferd som bærer preg av OVERGREPselvskading. Ofte foregår Seksuelle overgrep mot barndette i miljøer hvor det også arter seg annerledes ennbrukes mye rusmidler. Disse voldtekt av en voksen person.ungdommene spiller russisk Overgrep mot barn er ofte enrulett med egen helse når de blanding av emosjonelt ogeksponerer seg for smitte. seksuelt misbruk som strekkerDe får gjerne dop i bytte for seg over lang tid.seksuelle handlinger, ung- Det skjer ofte også gradvis,dommene selv opplever det fra beføling til forsøk påikke som prostitusjon. samleie og til slutt samleie. Ungdommer kan forstå De alvorligste overgrepenedette som om de har gjort en mot barn skjer innenforgod «deal», når de får røyk, «Mange kan føle seg presset til familien og i deres nærmestealkohol eller andre rusmidler i å eksperimentere med alle slags nettverk. Det er derfor sjeldenbytte mot seksuelle tjenester. at barnet kommer til undersø-Andre kan utføre seksuelle former for sex…» kelse umiddelbart etter over-handlinger i bytte for omsorg, grepet. Derfor er det særligmaterielle ting som dyre merkeklær, transport, mat, bolig senskadene som er beskrevet i litteraturen.osv. Barn kan vise samme symptomer som voksne umid- Fagfolk vil gjerne definere det som overgrep eller pro- delbart etter overgrepet, det vil si fortrengning, angst,stitusjon, men ungdommene vil ikke stemples som offer sinne, skam og sorg. En har også sett trivselsproblemereller hore (Pedersen 2005). Det er selvsagt åpenbart at de som tristhet, søvnproblemer, engstelse og dårlig appetitt.utnyttes, men fagfolk må tilnærme seg dette med klokhet. Disse symptomene er tydeligst når barnet selv vurderer Vi må unngå «mønstergjenkjennelse», bagatellisering det som overgrep.og unødvendig drama. Men vi må også våge å spørre: Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep«Hvordan klarer du deg når du er på rømmen? Hvor får du i barndommen er mer seksuelt aktive i ungdommen enn >> 57
  • 58. sine jevnaldrende. De debuterer ofte tidlig, har mange er offer, både for å få gjerningspersonen dømt og for å få partnere og skifter ofte partner (Graugaard, Møhl, Hertoft, erstatning, mens fokuset i det terapeutiske rom bør være 2006). på å bli en overlever. Derfor bør en spørre ungdom som Å være offer eller overlever er et har et «utagerende» seksualliv om de tema vi bør snakke mer åpent om noen gang har opplevd grenseover- utenfor terapirommet, og vi bør reflek- skridelser. Om de ikke vil si noe om teres mer over hva som er overgrep og det, bør en i det minste snakke med hvem som har definisjonsmakten. dem om grenser. En sexologisk råd- Videre lever vi i en kultur hvor giver vil også kunne hjelpe dem med å overgrep ofte beskrives som verre enn lære å sette grenser. Det finnes enkle å dø eller at man er ødelagt for livet. øvelser for dette, som ungdom også Det å definere seksuelle overgrep på kan oppleve som spennende og som denne måten kan gjøre at mange derfor er mer pedagogisk tilgjengelig. tror at det de selv har opplevd ikke er Dette handler om helt enkle ting som overgrep, fordi de ikke ønsker de var å observere seksualiteten i kulturen, døde, eller ikke opplever seg selv som og sanseøvelser som kan hjelpe dem ødelagt for livet. til å bli bevisste på seksualiteten. Mange fagfolk er så utrygge på I litteraturen beskrives ofte offer- «Mange ser ut som overgrep-temaet at de ikke klarer å gjøring på tre nivåer. Det første er prostituerte, og byr seg snakke om det. Dette medfører at selve traumet, det andre er hvordan temaet blir tabubelagt og offeret kan gjerne fram til perso- det blir håndtert og det tredje handler oppleve at det de har vært utsatt for om hvordan offeret integrerer nale. Dette gjør oss er så grusomt at det ikke engang kan traumet i selvoppfattelsen. Om de usikre og redde.» snakkes om. En kan da komme til å definerer seg som offer eller overlever, kjeppjage ungdommer inn i offer- vil få stor betydning for videre livskvalitet (Graugaard, rollen, en fremtid som Nav-avhengig og en selvopple- Møhl, Hertoft, 2006). velse som «taper». Dette er dårlig butikk både for individ Det er store motsetninger mellom jussen og psyko- og samfunn. logien. I juridisk sammenheng skal man bevise at man LITTERATUR Almås/Benestad: Sexologi i praksis, Hertoft, Preben, Red: Krop, sygdom og similarities in sexual behaviour among Universitetsforlaget, 2 utgave.2006. seksualitet, Hans Reitzels Forlag, 2006. pre-schoolers in Sweden and USA. Nordic Almås, Elsa: Sex og sexologi, Kolnar, Knut: Pornutopia: glamour, Journal of Psychiatry, 54(4), 251-257. Universitetsforlaget, 2004. kjendiskult, porno-chic, lisstilssex, konsum Pedersen, Willy: Nye seksualiteter, Fogth Mikkelsen, Jan: Etikk og Moral, og begjær. Tapir akademisk forlag, Universitetsforlaget, 2005. Tiderne skifter forlag, 2008. Trondheim, 2011. World Health Organization: Standards Friedrich, W. N., Grambsch, P., Heiman, M. L., Leiblum, S., Cohen for Sexuality Education in Europe, Federal Damon, L., Hewitt, S. K., Lang, R. A., Esquilin, S., & Melendez Pallitto, L. Centre for Health Education. 2010. & Broughton, D. (1992). Child Sexual (1998). A Comparative Survey of Beliefs Zeuthen, Katrine: Kærlighed og Behavior Inventory: Normative and About «Normal» Childhood Sexual overlevelse, barneseksualitet og seksuelle clinical comparisons. Psychological Behaviors. Child Abuse & Neglect, 22(4), traumer. Akademisk Forlag, 2009. assessment, 4(3), 303-311. 289-304. Graugaard,Christian, Møhl,Bo, Larsson, I. (2000). Differences and58 FONTENE 9/12
  • 59. fagartikkel Nye fagartikler på fontene.noI september utløp høringsfristen om Raundalen-utvalgets utredning.I utredningen diskuterer utvalget hvilken vekt som skal legges på det biologiskeprinsipp i barnevernet. fontene.no publiserer i disse dager en artikkel som stillerspørsmål ved grunnlaget for Raundalen-utvalgets konklusjoner.Ikke grunnlag i forskningen?Det biologiske prinsipp er ett av flere derte med at utviklingsstøttende til- og ERIC. Han kritiserer blant annetjuridiske prinsipper som barnevern- knytning bør være et viktig element i at utvalget søkte etter artikler omloven har vært basert på. Tanken er at vurderingen av omsorgssituasjonen. misbruk og barnevern i stedet for åbarn i utgangspunktet skal vokse opp Førsteamanuensis Sturla Fossum, søke etter litteratur som ser på om dethos sine foreldre og at det også etter som er psykolog, er blant annet spør- er et bånd mellom biologiske foreldreen eventuell omsorgsovertakelse bør rende til de litteratursøkene som ble og deres barn som man ikke finnerlegges vekt på samvær med biologiske gjort av Raundalen-utvalget. Han mellom andre voksne og barn.foreldre på grunn av den egenverdien hevder at utvalget konkluderer med Fossum skriver også at de mestdette har. at det ikke har en egenverdi for barn å anerkjente metodene for å kartlegge Barnevernet har vært kritisert for vokse opp hos sine foreldre. tilknytning er vitenskapelig utvikledeå legge for stor vekt på det biologiske Ifølge Fossum er konklusjonene fra prosedyrer for forskning på store ellerprinsippet slik at forholdet til biolo- utvalget basert på mangelfulle littera- relativt store grupper av individer, oggiske foreldre kommer foran andre tursøk. Han mener utvalget burde ha man vet ikke hvordan disse er egnet ihensyn, i verste fall også foran barnets søkt i flere utenlandske baser, blant kliniske prosedyrer i forhold til enkelt-beste. Raundalen-utvalget konklu- annet Pubmed, medline, psychINFO kasus. FO HAR GODE ORDNINGER for skrivestipend, og Fontene får tilsendt mange gode fagartikler. Dessverre har vi et begrenset antall sider i hvert nummer, og det kan gå lang tid fra vi får inn en artikkel til den kommer på trykk. Vi vil nå legge ut flere fagartikler på www.fontene.no. En del av disse kommer ikke på trykk i bladet. Men alle har vært gjennom en siling og kvalitetsvurdering. De er bearbeidet redaksjonelt og grafisk, og det er ikke kvalitets- messige vurderinger som avgjør hvilke fagartikler som kun legges ut på nettsidene. Noe du mener vi bør skrive om? TIPS oss! fontene@lomedia.no 99 46 65 65 59
  • 60. anmeldelse Skriveerfaring som praksiserfaring Kate Mevik og Erik Larsen (red.): Miljøterapeutisk praksis. Fortellinger fra arbeidet med utsatte barn og unge Universitetsforlaget 2012 Anmeldt av Pål Chr. Brevig, barnevernpedagog og høgskolelektor Boka er et godt bidrag til utvikling krenket og uten moralisering. av kunnskap om praksis som er Vi treffer miljøterapeuten som opplever vold og opp- basert på erfaring. Samtidig vil lever at det å fortelle om det er ubehagelig – og at nok en redaktørene vende oppmerk- gang var organiseringen utilstrekkelig. Lærdommen ble somhet mot «miljøterapeutisk alltid å være to på jobb heretter. forskning, og begrepsmessige og teoretiske perspektiver De to siste kapitlene er det redaktørene som skriver. Jeg og synspunkter på miljøterapeutisk arbeid» (s.101). I inn- skal her bare nevne et moment fra hver av dem: ledningen redegjør Kate Mevik for bokas tilblivelse; et Erik Larsen presiserer at det ikke finnes noen ver- biprodukt av konferansen «Trenger vi miljøterapi?» som ble dinøytral miljøterapi. Enhver organisasjon funderes på avholdt i mars 2011, en konferanse om miljøterapi med mil- noen grunnleggende antakelser som avspeiles i organi- jøterapeuter for miljøterapeuter. Her er blant annet bud- sasjonskulturen, og som nye medlemmer sosialiseres inn skapet at å skrive er å reflektere, og en form for praksis som i. Larsen setter søkelyset på to verdier som sjelden fram- belyser en annen form for praksis. Samtidig bidrar beret- heves, nemlig nysgjerrighet og sjenerøsitet. ningene fra praksis til å gi «praksisfeltet miljøterapi en pro- Kate Mevik skriver om relasjonens betydning og om lag- fesjonell troverdighet». arbeid. Samarbeidsklimaet på en institusjon vil være avgjø- Hoveddelen av boka er viet historier fra praksis, fortalt rende for kvaliteten på arbeidet som gjøres. Hun trekker av praktikere som gir oss fengslende innblikk i en for mange fram begrepet dannelse for å understreke at relasjonelle ukjent verden. Vi møter Martin, en funksjonshemmet gutt forhold angår alle og at profesjonelle miljøterapeuter også på 19 år med diagnosen infantil autist, som i løpet av seks arbeider med sin egen dannelsesprosess. måneder utvikler «grunnleggende ferdigheter i livet sitt» ved hjelp av miljøterapeutiske tiltak. Ikke minst viser for- Denne boka anbefales for alle som ønsker kunnskap om tellingen hvor viktig lagarbeid er for god miljøterapi. og innblikk i den miljøterapeutiske hverdagen. Den passer for både studenter, praktikere og utdannete fagfolk. Hvis Vi treffer hjemmekonsulenten som jobber alene i en jeg kan komme med et fromt ønske for mer dannelses- familie. Hun som blir avvist av mor og føler at hun svikter arbeid, skulle poenget med manglende sjenerøsitet kunne sjuåringen, men som ved å fortelle om det mange år utvikles. Med dagens måte å organisere offentlige virk- seinere blir klar over at det var en rekke utenforliggende somheter på, med målstyringsideologi som rådende og forhold som spilte inn, som fikk avgjørende betydning for styrende, med «evidensbasert praksis» som mål, virker utfallet av arbeidet, – og ikke minst at selve nedskrivingen organisasjonene bare mer og mer gjerrige. Programfor- av historien bidro til en konstruktiv ordning av tanker og ankret terapi krever lydighet mot manualer i stedet for følelser for henne selv. lojalitet til ungdommene. Flere gode og konkrete praksisfortellinger følger. Vi leser om miljøterapeutens ambivalens og prestasjons- angst underveis i arbeidet for å bli en reflekterte praktiker. Hun lærer å «ta imot» ungdommens atferd uten å føle seg 60 FONTENE 9/12
  • 61. Skuffer Inge Kvaran og Jan Holm: Barnevernsfaglig miljøterapi Høyskoleforlaget 2012 Anmeldt av Ingvild Fauske, sosionom, Bufetat Denne boka er skrevet som en Noen av drøftingene de presenterer er høyst aktuelle i lærebok i miljøterapi for barn og en tid med omstillinger i Bufetat. I det hele tatt bærer boka unge på institusjon, blant annet mye interessant lesning og spennende måter å se ting på. for studenter. Boka starter med å beskrive barnevernets rammeverk Jeg oppfatter forfatternes budskap som det at vi må sei form av lovverk, historikk, og dagens oppbygging fordelt barnet som aktør i eget liv, ikke bare som resultat av uten-på kommune og stat. Deretter går den over til å beskrive forliggende årsaker. Det er et viktig perspektiv i institu-hvem barnevernsbarna er og hvilken hjelp de får, basert på sjonsarbeid som kan danne grunnlag for reell brukermed-statistikk. virkning. Resten av boka er i hovedsak drøftinger. Først drøftes Men boka er tung å lese og står dessverre ikke til for-ulike teorier om tilknytning og barneperspektiv, med fokus ventningene mine. Med utgangspunkt i bokas tittel ogpå barnet som aktør, deretter drøftes begreper som «barne- formål, fikk jeg en forventning om at den skulle beskrivevernsfag» og «miljøterapi». Ut fra dette springer drøftinger miljøterapi i praksis. Jeg så for meg eksempler fra feltet,om begrepene «omsorg», «dannelse» og «behandling». som deretter ble drøftet opp mot teori. Jeg tenkte videre at boka skulle beskrive kvaliteter man bør ha som miljø-Mot slutten av boka blir vi presentert for fire institu- terapeut, og hvilke utfordringer miljøterapeuten vil møtesjonsplaner fra fire ulike institusjoner, og forfatterne ser i sitt arbeid.på fellestrekk og ulikheter ved disse, før vi avslutningsvisblir presentert for hvordan man utarbeider individuelle For en student som lurer på om miljøterapi er veien å gå, erplaner rundt en ungdom, med brukermedvirkning som ikke dette boka å lese. Det er først når man har jobbet noenperspektiv. Til slutt beskriver forfatterne hva som kjenne- år som miljøterapeut på institusjon at man klarer å ta inntegner en god miljøterapeut. over seg alt av institusjonsplaner, lovgrunnlag, drøftelser Boka er svært teoretisk. Forfatterne drøfter psyko- av teorier opp mot andre teorier m.m. I første omganglogiske teorier, sosiologiske teorier, sosialpedagogiske har man nok med å bli kjent med seg selv i relasjon medteorier, vitenskapsteorier og sosialøkologisk tenkning, vist ungdom som har det vanskelig, og det ivaretar ikke dennegjennom figurer og modeller. Dette er viktige teorier som boka.ligger til grunn for miljøterapeutisk tenkning, teorier somtrengs å drøftes med jevne mellomrom. Noe du mener vi bør skrive om? TIPS oss! fontene@lomedia.no 99 46 65 65 >> 61
  • 62. bøker God behandling er politikk Thomas Owren og Sølvi Linde: Vernepleiefaglig teori og praksis Universitetsforlaget 2011 Anmeldt av vernepleier Bjørn Roar Vagle Forfatterne beskriver på en god handling, og lanserer begrepet «inviterende og insisterende måte vernepleiernes arbeidssitu- praksis.» De drøfter hvordan dette kan resultere i «inngrep i asjon. personens autonomi og selvbestemmelse». Men den største styrken ved Læring problematiseres i litt for stor grad med varsku denne boka er den klare og tydelige og formaninger. I denne sammenhengen trekkes atferdsa- formidlingen av at planlagte atferdsendringer er vel så nalysen inn. Noen bekymringer er viktige å ha med, mens mye et spørsmål om brukerrettigheter og sosialpolitiske andre blir litt vel dogmatiske, for eksempel når de hevder føringer som valg av målsetninger og mulighetene for at hensikten med ros må være avklart med den som mottar tiltak. for ikke å kunne oppleves både som et tillitsbrudd og forsøk Forfatterne mener at faglig forsvarlighet må innebære på manipulering. Tiltak for å endre atferd blir av og til fram- en gransking av om de omgivelsesskapte hindringene kan stilt noe suspekt. endres for bedre funksjon, mestring og deltakelse. I tillegg til å kunne fungere som pensumbok vil denne De presenterer en faglig modell for strukturering boka gi en flott mulighet for pårørende og andre som har av faglig skjønnsutøvelse. Den kan være et glimrende interesse av å få et innblikk i vernepleierens kompetanse og utgangspunkt for diskusjon i personalgrupper. arbeidsfelt. Boka inneholder dessuten en modell for analyse av sam- Les intervju med forfatterne i Fontene nr 11/11 Ringsaker kommune Rådmann Jørn Strand vil legge ned ungdomskontakten i Ringsaker kommune, som per i dag gir et tilbud til 119 ungdommer. Utekontakten byr på individuell oppfølging, gruppetiltak, familiesamtaler med mer. Hensikten med å legge ned er å frigjøre 2,6 millioner kroner til å styrke barnevernet. Mer penger til barnevernet er vel og bra, men her har rådmannen helt glemt at alt henger sammen med alt. Å svekke kommunens totale tilbud til barn og unge vil alltid straffe seg på sikt, både økonomisk og på annet vis.62 FONTENE 9/12
  • 63. kontor @fo.no www.fo.no POLITISK LEDELSE (ARBEIDSUTVALGET): AVDELINGER: Forbundsleder Rigmor Hogstad 99 29 31 13 Østfold FO: Farmannsgt. 1607 Fredrikstad 1, Hordaland FO: Nestleder Mimmi Kvisvik 97 97 00 20 Leder Bjørn Tore Utne, 958 31 811 Håkonsgt. 3, 5015 Bergen AU-medlem bvp Ellen Galaasen 98 61 98 28 Fylkessekretær Kristine Hval Blekken, Leder Grethe Kvist, 55 30 91 35 AU-medlem sos Anna-Sabina Soggiu 97 77 34 12 69 31 99 01 Fylkessekretær Kenneth Larsen, 55 30 91 35 AU-medlem vpl Tone Faugli 90 10 35 39 e-post: fofbo@online.no e-post: kontor@fo-hordaland.no Akershus FO: Sogn og Fjordane FO: ADMINISTRATIV LEDER + STAB: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo Boks 208, 6801 Førde Kst. Administrativ leder Margrethe Lied 91 51 96 34 Leder Ingunn Strand Johansen, 92 84 69 44 Leder Ann Kristin Nygård, 958 66 852 Adm.sekretær May-Britt J. Markussen 90 96 12 79 Fylkessekretær Odd Ravn, 23 08 07 50 Fylkessekretær Sølvi Solvang, 57 82 87 09 e-post: post@akershus.fo.no e-post:sognogfjordane@fo.no INFORMASJON OG ORGANISASJON: Oslo FO: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo Møre og Romsdal FO: Leder Tore Kristiansen, 23 08 07 50 LO-sentret, Kanalveien 18, 6010 Ålesund Kst. Avdelingsleder Anny Skarstein 41 61 38 42 Fagkonsulent Hilde Martine Hernes 93 89 19 91 Fylkessekretær Hege Kristin Traagstad, Leder Marit Selfors Isaksen, Fagkonsulent informasjon/ 23 08 07 50, e-post: post@oslo.fo.no 70 17 85 41/941 37 997 web + internasjonalt arbeid Rune Soma 90 99 01 03 Hedmark FO: Postboks 60, 2301 Hamar Fylkessekretær Norunn Hagen, Fagkonsulent, FO-Studentene Martin Skogrand 97 14 36 36 Folkets Hus, Grønnegt. 112, 2326 Hamar 70 17 85 40/95 94 07 06 Leder Olav Neerland, 928 03 264 e-post: avd@fo-moreogromsdal.no HELSE- OG SOSIALPOLITIKK OG YRKESFAG: Fylkessekretær Randi Kjøs,950 83 035 Sør-Trøndelag FO: e-post: post@hedmark.fo.no Kjøpmannsgt. 61, 7011 Trondheim Avdelingsleder Anny Skarstein 41 61 38 42 Oppland FO: c/o Fellesforbundet avd. 670 Leder Heidi I. Klokkervold, Fagkonsulent, bvp Inger Karseth 48 06 12 61 Fåberggata 126, 2615 Lillehammer 73 52 47 78/468 44 644 Fagkonsulent, sos Sølvi Slørdahl 90 94 52 13 Leder Tine Jørgenstuen Nygård, 957 77 390 Fylkessekretær Nils Karlsholm, Fagkonsulent, vpl Beate Basing 45 02 27 56 Fylkessekretær Geir Innset Lien, 957 7 7 390 73 52 47 78/905 81 372 Fagkonsulent Allis Aresdatter 91 00 81 07 Fagkonsulent, hesos Tonje Wejden (vikar) 91 24 84 32 e-post: post@oppland.fo.no e-post: kontor@fo-sortrondelag.no Adm.sekretær Heidi Elisabeth Brekke 94 86 91 17 Buskerud FO: N. Storgt. 9, 3015 Drammen Nord-Trøndelag FO: Leder Rita C. Skinstad-Bermingrud, 468 24 180 Samfunnshuset, Kongensgt. 26, 7713 Steinkjer FORHANDLINGsavdelingen: Fylkessekretær Bjarne Gilje, 32 83 00 20 Leder Jorunn Kjerkol, 957 88 877 e-post: kontor@fobuskerud.no Fylkessekretær Berit Trana Jensen, 913 11 362 Kst. Avdelingsleder Svein Woldsund 95 99 20 26 Vestfold FO: Farmannsveien 3, e-post: nordtrondelag@fo.no Fagkonsulent Tove Rydning 90 94 52 11 3111 Tønsberg Nordland FO: Fagkonsulent Ingrid Myran 90 05 57 25 Fylkessekretær Vidar Byholt, 33 31 42 21 Boks 376, 8001 Bodø Fagkonsulent Svein Woldsund 95 99 20 26 e-post: kontor@fo-vestfold.no Folkets Hus, Prinsensgt. 115, 8005 Bodø Fagkonsulent Irmelin Stødle 99 35 28 10 Telemark FO: Boks 1103, 3901 Porsgrunn Leder Mona Nilsen 976 50 4 52 Fagkonsulent Helga Melsom 90 58 46 99 Leder Oddvar Gran, 907 28 1 77 Fylkessekretær Hildegunn Jensen, SERVICEavdelingen: Fylkessekretær Ragnar Sande, 913 77 443 75 50 41 71 / 951 26 562 e-post: btelemar@online.no e-post: kontor@fo-nordland.no Avdelingsleder Tone Nordberg 97 06 63 14 Aust-Agder FO: Troms FO: Kontorsekretær Carl-Richard Hollekim 46 83 75 41 Boks 381, 4664 Kristiansand Boks 479, 9485 Harstad Kontorsekretær Karin Skjønberg 46 84 02 87 Fylkessekretær Eldar Lior, 38 04 25 47 Leder Gøril Madsen, 991 14 733 Kontorsekretær Ann-Karin Olsen 94 87 26 86 e-post: austagder@fo.no Fylkessekretær Mona Olafsen, 922 82 231 Kontorsekretær Nam Nguyen 46 83 22 74 Vest-Agder FO: e-post: fotroms@online.no Kontorsekretær Laila Aslaksen 46 81 92 68 Boks 381, 4664 Kristiansand Finnmark FO: Kontorsekretær Bente Semb 46 80 93 53 Fylkessekretær Egil Lunde, 38 02 94 49 Postboks 1020, 9503 Alta e-post: vestagder@fo.no Leder Heidi Elisabeth Pedersen, 958 13 430 ØKONOMIavdelingen: Rogaland FO: Fylkessekretær Siv Opdahl, 78 46 47 07/958 22 261 Avdelingsleder (vikar) Petter J. Holth 95 75 05 21 Folkets Hus, Løkkeveien 22, 4008 Stavanger e-post: kontor@fofinnmark.no Kontorsekretær regnskap Wenche K. Rossing 46 81 52 46 Fylkessekretær Ivar Kvadsheim, 51 50 02 45 FO Studentene: fostudentene@fo.no Konsulent Stanley Johannessen 46 82 72 97 e-post: kontor@forogaland.no Kontorsekretær Monica Berg 91 10 51 54 Kontorsekretær Solfrid Alfredsen 94 82 85 07 Regnskapsfører Zejna Selimovic Cehajic 94 86 97 02 Annonser: Regnskapsfører Abdul Khaliq 94 78 07 95 Bente Semb 46 80 93 53 annonse@fo.no Faks 94 76 20 18ENDRING I ARBEIDSFORHOLDET: (For innmelding, vennligst kontakt FO for skjema. Utmelding må skje skriftlig.)S KRI V T YD E L I GMedlemsnr: | | | | | | | | E-post: ___________________________________Navn: _____________________________________________________________ Personnr: | | | | | | | | | | | |Ny adresse: ________________________________________________ Postnr./sted: __________________ Tlf: _____________________ Ny stilling: _____________________________________________________________ Begynner/begynte år: _____________________ Årslønn/ltr: _____________________________ Stillingsandel i % _________ Stillingskode: ________ Lønnsrammekode: ______ Fellesorganisasjonen (FO) Nytt arbeidssted/adresse: ________________________________________________________________________________________ Arbeidsgiver/lønningskontor: __________________________________________ Organisasjonsnr: __________________________ SVARSENDING 3193 Adresse ____________________________________________________ Postnr./sted: _________________ Tlf: ___________________ 0092 OSLO b) Permisjon m/lønn (u/videreutd. o.a.): i % ____________________ Fom. dato: ___________________ tom: __________________ c) Permisjon u/lønn: _____________________ IKKE yrkesaktiv (ikke i arbeid): i % _____________ Fom. dato:_________________ d) Stønadsmottaker: _____________________ 63 FO oppretter kontingenttrekk hos din nye arbeidsgiver når vi har mottatt denne slippen. Hvilken måned hadde du sist kontingenttrekk i lønn?_____________________________________
  • 64. Aktørnr.: 3896560 Returadresse: FO 0506 OsloSEIER: Tilhengere av Hugo Chávez feirer i Caracas, etter at 59-åringen vant sin fjerde periode som president i Venezuelai valget 7. oktober. Chávez er kontroversiell i USA og Europa for sin sterke statsstyring av økonomien og alternativehandelsallianser i Latin-Amerika. Men hans «bolivarianske revolusjon» har fortsatt oppslutning i det venezuelanskefolket, selv om den har falt etter 14 år ved makten. Ved presidentvalget fikk Chávez 55,14 prosent av stemmene,9,9 prosent mer enn opposisjonskandidaten Henrique Capriles. Valgdeltakelsen var på over 80 prosent. Harald Henmo Foto: Scanpix

×