TINEs årsmøte 28. april 2011 styreleders tale

1,659 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,659
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
17
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

TINEs årsmøte 28. april 2011 styreleders tale

  1. 1. Årsmøtet i TINE 201128. april 2011Årsmøtetale ved styreleder Trond ReierstadInnledningDet er med ydmykhet, betydelig spenning og ikke minst respekt jeg står her og ser utover denne årsmøteforsamlingen. Jeg har nå vært styreleder i TINE i ett år. Det har værtet aktivt og givende år. Jeg har fått anledning til å møte et bredt spekter av menneskerbåde i næringen og utenfor. Det som gir meg størst glede og påfyll er å møtemelkeprodusenter og tillitsvalgte i TINE. Men jeg skal ikke underslå at det til tider kanvære krevende. Det er mange valg som skal gjøres og det er mye en skal mene noe om.Ikke minst har den senere tiden vært krevende, noe jeg skal komme tilbake til. Men jegvar og er forberedt på at det å være styreleder i TINE innebærer både morsomme ogkrevende oppgaver. Slik vil det også bli framover.Godt driftsår i TINEFredmund Sandvik sa fra denne talerstolen for ett år siden at han var glad og stolt over åstå her når det kunne legges fram det beste regnskap og melding i TINE – gruppashistorie. Jeg er ikke noe mindre glad og stolt over å stå her å kunne si det samme: ” Viskal behandle det beste regnskapet i TINEs historie”. Skulle ønske at jeg og destyreledere som kommer etter meg kunne si det samme hvert år. Det er det vi arbeiderfor å få til, men realisten i meg sier at det nok ikke er mulig. Men vi skal glede oss nårdet skjer, og det gjorde det i 2010.Men slikt skjer ikke av seg selv. Jeg vil benytte denne anledningen til å rette en takk tilalle som har bidratt til dette. Et av særtrekkene ved TINE er den lange verdikjeden – fragrovforet produseres på gården, via fjøset, mottak på meieri, foredling, produktutvikling,og salg/ markedsføring. Takk til dere melkeprodusenter, takk til styret og ledelse og ikkeminst takk til alle ansatte i TINE – gruppa. Uten dere ville dette ikke vært mulig.Gledelig nok har vi i 2010 sett at det globale meierimarkedet har vært i bedring. Etter årmed økt ubalanse og fallende melkepriser til bøndene, viste forrige år en bedremarkedsbalanse og ikke minst en stigning i produsentprisene på melk. Allemelkeprodusenter fortjener og trenger en bedre pris på sin råvare enn det som vartilfellet for vel ett år siden. Fortsatt er nok ikke alle dønninger etter finanskrisen borte,men i svært mange land er situasjonen betydelig bedret, og veksten i etterspørsel avulike varer har tatt seg opp igjen. I Norge har vi sluppet forholdsvis greit unna mye avfinanskrisen. All honnør til det politiske system som har bidratt til dette. Nå er vi igjeninne i en tid med god økonomisk vekst, økt kjøpekraft og økt etterspørsel generelt. Dettebør gi noen muligheter i markedet. Og det bør også komme bonden til gode.Styret har som målsetting at jordbruksavtalens framforhandlede målpris skal tas ut imarkedet så sant det vurderes som markedsmessig mulig. TINE tok ut i markedet heleøkningen i målprisen på 13 øre som kom 1. juli i fjor. I tillegg viser årets resultat ettilfredsstillende resultat fra TINE Industri. Inklusiv styrets innstilling til etterbetaling økteutbetalingsprisen i 2010 med 19 øre mens jordbruksavtaleprisen for kalenderåret 2010økte med 6 øre. TINE har derfor i 2010 levert mer enn det som var forventet. Det er jegglad for. Jeg vet at pengene kommer godt med og at det er behov for dem.Når styret gjorde sine vurderinger for disponering av årsresultatet for 2010, var det velvitende om at produsentene både ønsker og har behov for en styrket økonomi. Samtidigmå vi som styre ha med oss at vi trenger et robust og framtidsrettet TINE dersom detskal tjene medlemmene også i framtiden. Den beste måten å gjøre dette på er å ha etselskap med en effektiv anleggsstruktur, solid kapitalsituasjon og høy kompetanse somkan bearbeide og omsette melkeråvaren. Styret ønsker å imøtekomme begge dissebehovene, og med et godt driftsresultat som i år, mener vi å ha oppnådd det. Mange kankanskje mene at vi avsetter for mye til egenkapital i TINE på bekostning av økt 1
  2. 2. melkepris. TINE er nå inne i en periode med tunge investeringer, det fører til både nyelåneopptak og behov for avsetning til egenkapital. Uten investeringer kan vi ikkefortsette. Et utsagn er: Den beste økonomien har vi ”dagen før fjøset detter ned”. Det eren investeringspolitikk man kan bruke hvis målet er avvikling. Det skal ikke TINE. Vi skaldet motsatte.Årsmøtet skal senere behandle regnskap og resultatdisponering for 2010. Etter enforutgående prosess i medlemsorganisasjonen ønsker styret å etablereetterbetalingsfond. Dette fordi medlemmene klart signaliserer at det er ønskelig å finneerstatning for ordningen med forskudd på etterbetalingen som vi ikke lenger kanpraktisere. Samtidig er etterbetalingsfond å anse som egenkapital i TINE. Dersomårsmøtet ikke velger å avsette til etterbetalingsfond, må ordning med kvotelån ogforskudd/ kreditt opphøre, og et tilsvarende beløp avsettes til felleseid kapital. Dette forat vi skal kunne gjøre de nevnte investeringene.Meierivirksomheten er og skal være kjernevirksomheten i TINE. I de siste år har dendelen også vært den som har bidratt til godt driftsresultat. Av andreforretningsaktiviteter som TINE driver med er driftsresultatene noe variable. Noendatterselskaper går godt, mens andre sliter. Her har styret i løpet av året tatt tak.Virksomheten i Diplom – Is i Sverige og Danmark er avsluttet. Selv om det også ble noetap i 2010 har dette bidratt til å bedre resultatet fra Diplom – Is betydelig. Andreselskaper vi har som ikke går så godt har vi et sterkt fokus på for å bedre situasjonen.Det er en krevende og ikke alltid enkel vurdering hvor lenge en skal være i et selskap.Nybrottsforetak trenger tid før de kan gi positivt bidrag. Dette har vi eksempler på vedFjordland og Salmon Brands. Etter år med tap gir de nå positivt bidrag til bunnlinjen ogmelkeprisen.Industriens utfordringerNorge er et høykostnadsland. Kostnader til innsatsfaktorer og arbeidskraft i vår industrier høyere enn tilsvarende i andre land, også i forhold til våre nære naboland som vikonkurrerer med i det norske markedet. I tillegg har vi en geografi og struktur sommedfører ekstrakostnader. Vi må ha en produktivitet i industrien som kompenserer fordette, og tilby produkter hvor betalingsviljen er større enn eventuelle alternativer. SkalTINE være konkurransedyktige i markeder hvor vi har konkurranse fra importertemeieriprodukter, må vi drive effektivt og ha sterk kostnadsfokus. Dette må skjegjennom den løpende driften – hverdagsrasjonalisering – og ved strukturelle tiltak. Åforeta strukturtiltak gjennom å legge ned anlegg er ikke en lystbetont beslutning, menskal vi ha en framtidsrettet virksomhet, fins det ingen andre alternativer. Etter minmening skal det sterke argumenter til for ikke å velge løsninger som gir best muligøkonomisk utslag. Opprettholdelse av brunostproduksjonen i Lom&Sjåk er også etøkonomisk fundert vedtak, men bygger på markedsmessige vurderinger som er vanskeligå tallfeste i en kalkyle. Struktursaker er krevende saker for styret, ledelse og deansattvalgte. Jeg vil gi en honnør til de ansatte og ansattvalgte for deres konstruktive ogsaklige engasjement og ryddighet i slike saker.En annen vesentlig faktor for å ha god effektivitet i industrien er å ha et tilstrekkeligvolum å bearbeide. Dette gir lavere enhetskostnader. Synkende melkeforbruk, økt importog mer egne merkevarer er forhold som kan gi bekymring. Det er derfor en utfordringhvilke strategier en samlet næring skal velge for å kunne fortsatt ha bearbeidingen av etstort melkevolum. I en slik vurdering kommer også behovet for og omfanget avinvesteringer i meierisektoren. Jeg mener at det er helt nødvendig å gjøre investeringer imeierianlegg slik at vi har en effektiv og rasjonell virksomhet. Det koster, men noealternativ fins ikke. Unnsett – det er helt nødvendig å fatte beslutninger - populære ellerikke. Dere som eiere og administrasjonen som gjennomføringsledd må kunne forvente atstyret har kraft og vilje til å fatte beslutninger. Det er helt nødvendig for å være medframover. 2
  3. 3. Det er imidlertid ikke nok bare å ha fokus på anleggsstruktur og anleggskapasitet. Likeviktig er det å ha en organisasjon som fungerer godt, har tydelige rolle – ogansvarsavklaringer og gode medlemsrelasjoner. I årsmøtet for ett år siden vedtok denneforsamlingen ny konsernstruktur. Den kom formelt på plass litt før årsskiftet. En storinnsats er gjort for å få alt det praktiske rundt dette på plass. Det har gått greit, menennå gjenstår en del. Vi må alle lære oss til et nytt arbeidsmønster og arbeidsmåte.Regionstyrene har fått noe justert mandat. Daglige ledere i regionen har fått en noeannen ramme å forholde seg til. Dette er endringer som tar litt tid før de finner sinendelige og gode form, men den skal vi finne. Jeg føler at vi allerede begynner å segevinsten av det vedtaket vi gjorde for ett år siden - både i sparte kostnader og mereffektiv handling.KonsernstrategiTINEs gjeldende konsernstrategi har hatt et tidsperspektiv fram til 2010. Den har bygdpå følgende hovedelementer - Samordnt effektivisering - Meierivirksomhet og vekst på nye næringsmiddelområder - Merkevarebygging - Produktutvikling og innovasjon basert på gode og sunne produkter.Omgivelser rundt TINE er i endring både nasjonalt og internasjonalt. Konsernstyret sattederfor i fjor i gang et strategiarbeid for å gå gjennom overordende mål og veivalg. I løpetav denne prosessen ble regionstyrene og rådet trukket inn før endelig beslutning ble tatt.Økende konkurranse og endrede forbrukstrender, merkevarestyrke, råvaretilgang,internasjonale utfordringer og matvarepriser og rammebetingelser er drivkrefter sompåvirker TINE.Denne strategien slår også fast det for oss selvfølgelige at ” TINE – gruppa er eid avmelkeprodusenter i samvirke”. Det er ikke og skal ikke kunne reises tvil om at TINE ersamvirkeforetak eid av medlemmene. Vi skal bidra til å sikre konkurransekraften til norskmelkeproduksjon, videreutvikle norsk melkeproduksjon og gjennom samvirke styrkelojaliteten mellom eierne og TINE.Da vi drøftet TINEs overordnede strategi framover, fant vi det rett å legge økt vekt påmeierivirksomhet, merkevarer og merverdiløsninger. Vi skal drive med merkevarer innenmat og drikke, og hovedfokuset er på meieriprodukter. Dette er en bevist justering avstrategien i forhold til nå, uten at det avskjærer oss fra å være med i de områder hvor vinå er.Det å sette mål og måltall vil være styrende for overordende prioriteringer oginnretningen av TINEs virksomhet. Det gjelder for administrasjonen og det gjelder forstyret. Vi har satt oss som mål å ha en driftsmargin på 10 % på konsernnivå innen 2020ut over at målprisen er tatt ut. Da må vi få til vekst i omsetning og lønnsomhet i hvertledd. Samtidig sier vi at vi skal ta ut den framforhandlede målprisen. Konsekvensen avdette er at utbetalingsprisen gjennom året vil avspeile prisen fra TINE Råvare, mensresultatet fra TINE Industri vil bli benyttet til etterbetaling og sikring av tilstrekkeligegenkapital i TINE. Vi kan ikke sjonglere mellom den løpende utbetalingsprisen ogetterbetaling som vi vil.Et av punktene i den vedtatte strategien fram mot 2015 er ” aktivt benytte allianser for åstyrke konsernets konkurranse- og gjennomslagskraft. Begrunnelsen for dette er at for ålykkes i møte med utfordringene, er det viktig å samarbeide godt med mange ulikeaktører. De vi samarbeider med nå skal vi fortsette å samarbeide med. Vi skal styrke ossved å pleie eksisterende og knytte nye allianser, både forretningsmessig, politisk oginnen samfunnsansvar. Dette skal jeg utdype mer senere, men dette er noe av bakgrunnfor hvorfor spørsmålet om framtidig arbeidsgiverorganisering er kommet på banen nå. 3
  4. 4. TINEs arbeidsgivertilknytningSiden dette er satt opp som egen sak på årsmøtets saksliste skal jeg ikke gå noe inn påsakens realiteter her. Jeg har imidlertid behov for å få sagt at det har vært min og helestyrets hensikt å ha en åpen og ærlig prosess på dette. Så kan det sikkert diskuteres omvi har lykkes med det, men dere skal vite hva som har vært vår hensikt. Det er viderevår vurdering at dette er en sak som konsernstyret skal ta beslutning i, men vi vil medalvor lytte til og vektlegge de signaler som medlemsorganisasjonen gir oss.Dette er en sak som kan vurderes ut fra både prinsipielle og praktiske sider. Saken harogså tidligere skapt engasjement, slik den også har gjort nå, både blant tillitsvalgte ogmedlemmer. Det skal vi være glad for. Jeg har merket meg at det er langt flere ennTINEs egne tillitsvalgte som har engasjert seg i saken. Sentrale tillitsvalgte i andrelandbruksorganisasjoner har hatt klare oppfatninger og til dels trukket våre motiver i tvil. Vi har ett felles mål: Et sterkere TINE til beste for melkeprodusentene på kort og langsikt. Vi må holde fast ved målet når vi diskuterer virkemidlene. Vi må tåle uenighet omvirkemidlene og kjenne at målet som binder oss sammen er sterkere.Melk og medlemmerKartleggingen av framtidig melkeproduksjon som alle rådgiverne i TINE gjorde i fjor viserikke overraskende at vi kan forvente en fortsatt nedgang i antall driftsenheter medmelkeproduksjon. Nedgangen synes i de neste fem årene å følge samme trenden somnå. Når det gjelder volum viser kartleggingen at vi kan forvente å få det samme volumetsom vi har hatt de siste årene. Det betyr at med et markedsbehov for norskemeieriprodukter som nå, vil vi være godt dekket med både ku- og geitemelk. Densamme kartleggingen viser at for en periode ut over de første fem årene, erråstofftilgangen mer usikker. Det synes som at driftsbygningene vil være denbegrensede faktor for å kunne øke produksjonen eller videreføre drifta. Undersøkelsenviser at kun ¼ av de som planlegger å drive videre, har utbyggingsplaner. Etterslepet påfornying av båsplasser er stortHer har næringen, vi i TINE, faglagene og myndighetene en stor utfordring.Forutsetningen for å gå på en større utbygging er å vite at det er fornuftig og økonomiskmulig. Virkemidler som stimulerer til investeringer i melkesektoren er ett tiltak, men detmå også være en økonomi i næringen som gir grunnlag for framtidstro.I de siste jordbruksoppgjørene har det vært uttrykt behov for å styrke økonomien imelkeproduksjonen bl.a. ut fra behovet for investeringer. I siste jordbruksoppgjør er deti en protokoll uttykt at ” partene har prioritert melkesektoren i årets jordbruksoppgjørgjennom å styrke tilskuddsordningene”. Dette må fortsette.For alle melkeprodusenter, både de etablerte og de som nylig har investert, er detsummen av pris ganger volum som er avgjørende. Det hjelper lite å få en høyeremelkepris hvis kvotene blir mindre og mindre. Og omvendt – det hjelper lite å kunne fåprodusere mye melk hvis en taper på hver liter. Det er en forutsetning som må ligge ibunn for at utsagnet ” det er mengden som drar” skal ha noen fornuftig mening. I vårevurderinger både industrielt og av hensyn til økonomi på gården, er det derfor pris xvolum som står i fokus.God balanse mellom tilførsel av melk og markedets behov, er helt avgjørende for åoppnå den melkeprisen som er forutsatt. Kvoteordningen har bidratt til å sikre en godbalanse i melkemarkedet og derigjennom en forutsigbar melkepris. Gitt atproduksjonskapasiteten er større enn behovet, har vi behov for kvoteordningen. Til nå,og jeg tror også i den nære framtid, er vi i den situasjon, og derfor må beholdeordningen. Men kvoteordningen skaper en kostnad for næringen. Det å sikre seg øktekvoter er kostnads – og kapitalkrevende for melkeprodusentene. Tiltak bør vurderes for åredusere kvotekostnaden. 4
  5. 5. Styret har som målsetting å ta ut den målprisen som avtalepartene til enhver tidframforhandler. Dette har vi gjort med kun ett unntak – våren 2009. Forutsetningen forat vi skal klare det er at vi har en god dialog med faglag og myndigheter om hva som ermarkedsmessig mulig, og at vi har virkemidler som trygger en god balanse mellommarkedsbehov og tilførsler av melk. For tiden har vi begge deler – heldigvis.Før økologisk melk og geitmelk er vi for tiden i en situasjon hvor det er ubalanse. Forgeitmelk har vi fram til de siste 2 årene hatt god markedsbalanse og også muligheter forlitt økning. På grunn av noe svikt i salget har situasjonen forandret seg noe. Jeg trorimidlertid at det om litt skal være mulig å få en bedring i dette ved å øke salget.Geitmelka er noe unikt, og jeg tror det skal være mulig å få til en lønnsommelkeanvendelse av et volum på det nivå vi har nå. For økologisk er situasjonen merkrevende. Her er tilførslene i fortsatt økning selv om bremseklosser er satt på, mensetterspørselen har sunket. Samtidig vet vi at myndighetene har satt seg mål og hariverksatt noen tiltak for å stimulere til økt produksjon. Det er min mening at TINE som enstor meieriaktør og fullsortimentsleverandør av meieriprodukter, må tilby markedet etvisst omfang også av økologiske meieriprodukter. Men ”forbrukerne er ballets dronning”som det heter, og det er de som avgjør omfanget, ikke myndighetene. Så må vi ogsåvise et ansvar overfor de produsenter som har lagt om og inngått avtaler med TINE. Dehar krav på forutsigbarhet.Med basis i TINEs konsernstrategi, er det nå utarbeidet et forslag til strategi for TINERådgiving og Medlem (TRM). Etter sommeren vil styret fatte vedtak. Det ligger etgrundig arbeid bak rapporten, og styret mener den gir et godt grunnlag for enorganisasjonsmessig behandling. Jeg ser fram til gode diskusjoner og viktige innspill.Vi har nettopp gjennomført årssamlingene i alle 237 produsentlag. Totalt møtte 45 % avalle leverandørene. Vi kan være stolte av det frammøte og det engasjement som vi har iTINE. En takk til dere som er her. Jeg vet at dere er svært viktige bidragsytere for atvåre medlemmer finner det interessant å gå på årssamlingene. En særlig ”blomst” tilregion Sør som hadde hele 54 % frammøte. Region Nord var den regionen hvor flestkvinner deltok i årssamlingene. Det er en utfordring å få nok kvinnelige tillitsvalgte. Vihar som målsetting at begge kjønn skal være med i arbeidsutvalgene. Dette er viktig forå sikre god kjønnsrekruttering i råd og konsernstyret.RammevilkårNorge er et grasland, og et land med liten andel dyrkbart areal. Melkeproduksjonen er ogvil være en bærebjelke i norsk landbruk i kraft av sysselsetting, arealbruk, lokaliseringover hele landet og ikke minst som produsent av melk og meieriprodukter til landetsbefolkning. Fordi melkeproduksjonen ivaretar mange oppgaver – både matvareforsyningog andre samfunnsoppgaver, blir næringen avhengig av politiske rammebetingelser. Detgjelder i primærproduksjonen og i industrileddet. Vi lever i et høykostland. Det vil derfor alltid være mulig å produsere meieriprodukterrimeligere i mange andre land enn i Norge. Det er helt nødvendig at det norskelandbruket har en viss beskyttelse for at vi skal kunne ha et aktivt landbruk som ivaretardet å produsere mat og andre samfunnsoppgaver. Hvis det føres en politikk hvorbeskyttelsen svekkes, så svekkes også landbrukets evne til å gjøre disse oppgavene.Derfor - vi trenger en politikk som gjør det interessant å være melkebonde og som girTINE konkurransekraft inn i en framtid preget av økt konkurranse.Vi registrerer at importen sakte, men sikkert øker. Den øker som en følge avmyndighetenes lemping av kvoteregulert ost. Den øker som følge av stadig dårligeretollbeskyttelse. Importen av utenlandske meieriprodukter utgjør nå ca. 100 mill liter. Dettilsvarer leveransen fra i underkant av 1000 melkeprodusenter. Dette må naturligvis fåbetydning for behovet av norsk melk, noe det også gjorde i vurderingene avkvoteregelverket for 2011. 5
  6. 6. Jeg er glad for at vi i fjor fikk prosent - toll på ”hvit” melk.For ost har vi som en konsekvens av EØS – avtalen fra 1. juli i år en tollfri importkvotefra EU på 7200 t. Det tilsvarer ca. 10 % av samlet norsk forbruk av ost. Noe ost blirogså importert til full toll. Det er behov for bedre tollbeskyttelse for innenlandsk ost.Dette er fullt mulig og legalt hvis myndighetene vil og våger. Gjeldende WTO – avtaleåpner for at Norge, for ost på samme måte som for ”hvit” melk, kan innføre prosenttoll.Det vil gi en solid beskyttelse for import av annen ost enn den kvoteregulerteosteimporten. Dette har vi spilt inntil faglagene i forkant av årets forhandlinger, og vi harforhåpninger til dette i årets jordbruksforhandlinger.Men økt tollbeskyttelse på ost til det norske dagligvaremarkedet løser ikke alt. Over 1/3av landets melkemengde brukes til RÅK – produkter og eksport. Disse vil ikke nyte godtav en bedret tollbeskyttelse. Dette sammen med tollfri importkvote av ost fra EU ogkonkurranse fra substitutter, gjør at styret har signalisert begrensede muligheter for øktprisuttak av melk og dermed tilsvarende reservasjon i økt målpris på melk. Skulle vi fågjennomslag for prosenttoll for ost i det norske dagligvaremarkedet, vilprisuttaksmuligheten være noe bedre. Styret vil alltid i sine vurderinger om innspill tiljordbruksforhandlingene vurdere dilemmaet om hva økt målpris vil bety forsalgsutviklingen. Slik styret har vurdert situasjonen i år, ser en dessverremarkedsmessige begrensinger hvis målprisøkningen skulle bli for stor.Matkjedeutvalget la nylig fram en omfattende, grundig og balansert utredning ommaktforholdene i matkjeden, og fremmet flere tiltak i den forbindelse. Jeg registrerer atutvalget har fått betydelig medieoppmerksomhet, og fikk det også lenge før innstillingenforelå. Utredningen påpeker at dagligvarekjedene over år gradvis har økt sin makt påbekostning av andre ledd lengre bak i verdikjeden. TINE stiller seg bak forslagene fraflertallet i utvalget om en ny lov om forhandlinger og god handelsskikk og forslaget om etombud på området. For TINE handler matkjedeutvalgets arbeid først og fremst omforbrukerhensyn, hensynet til større åpenhet og et bedre avtale – og forhandlingsregimemellom leverandører og dagligvare kjeder.Utvalgets innstilling skal nå ut på en høring. Her vil TINE og de organisasjoner vi ermedlem i engasjere seg. Jeg håper regjeringen velger å fremme de tiltak som ligger iinnstillingen. Det er viktig at utredningen følges opp med konkrete vedtak, og ikke leggesi skuffen.Landbrukspolitisk går vi en spennende tid i møte. I disse dager har åretsjordbruksforhandlinger startet opp. Det har jeg kommentert tidligere. Men i løpet av denærmeste måneder legger regjeringen også fram en stortingsmelding omlandbrukspolitikken. Hva som står der blir svært viktig for oss. Jeg håper de tar med segdet beste i gjeldende landbrukspolitikk, og forsterker det som bøndene daglig er mestopptatt av, nemlig bedre økonomi. Jeg forventer at regjeringen er villig til å giforpliktelser til ønsket om å øke den norske landbruksproduksjonen i tråd med økning ifolketallet, og en inntekstutvikling som gjør at vi reduserer inntektsgapet i forhold tillønnsmottakerne.Som jeg har nevnt tidligere er det begrenset hvor mye som kan tas i markedet. Da mådet være vilje til at samfunnet via budsjettmidler godtgjør for den oppgaven det norskelandbruket gjør. Budsjettoverføringene til landbruket har relativt sett blitt redusert overtid. Budsjettrammen i jordbruksoppgjøret har vært tilnærmet konstant i absolutte kroneri flere år, mens totalrammen har økt. Ikke minst har budsjettdelen i jordbruksoppgjøret iprosent av statsbudsjettet blitt markert mindre. Statens overføringer til jordbruket harsunket fra ca. 7 % på 80 - tallet til 1,5 % siste år. Det er derfor gode grunner til atstatens andel bør økes. 6
  7. 7. FramtidMed en økende nasjonal og global befolkning vil behovet for mat øke. Med økendelevestandard i befolkningsrike land vil behovet for mer foredlet mat øke. Dette sammenmed tilstrekkelig tilgang på vann er virkelig av de store utfordringer verdenssamfunnetstår overfor. Hvorledes dette skal løses er ikke gitt å si. Vi ser allerede nå hvor labiltmatvaremarkedet kan være avhengig av uår og katastrofer.Dette vil være argumenter for at de fleste land vil ha en politikk som bidrar til å tryggematvareforsyningen av egen befolkning i stor grad. Det vil være å spille ” russisk rullet”med sin egen befolkning å nedprioritere egen matproduksjon.Den norske befolkningen er i rask økning, og det er sagt at vi her i landet vil bli 1 millflere innbyggere om 25 år. Disse skal ha mat. Dette tilsier i et lengre perspektiv at det vilbli rom for økt norsk matproduksjon - også av melk og meieriprodukter gitt en politikksom ivaretar dette. Å produsere mat, bruke arealet og ha et tiltalende kulturlandskap ernoe av det mest givende og meningsfylte en kan drive med. Når en så også får stelle dyrog se det gror, ja da føler jeg at det å være bonde er givende. TINE har ikke klart åvokse volummessig i takt med den økende befolkningsveksten som har skjedd. Vi harforventinger til den nye matmeldingen om en ambisjon og en politikk som vil gjøre detmulig å øke den norske landbruksproduksjonen.Hele grunntanken med at bøndene organiserte seg i samvirkeselskaper er at de sammenvar for små til å ha kraft og muligheter for omsetning av sin råvare. Gjennomsalgssamvirket som TINE har melkeprodusentene delaktighet i en lang verdikjede – frafjøset til butikkrampa. Gjennom en slik organisering har vi som bønder en trygghet for atvåre råvarer kommer ut i markedet, og at vi får del i den verdiskapingen som skjer idenne verdikjeden. Samtidig viser det at vi er helt avhengig av de ansatte for å kunne fådet til. Det er nettopp derfor samspillet mellom oss som råvareprodusenter og de ansatteer så avgjørende. Vi har felles interesse av at etterspørselen og foredlingen av norskmelk er stor.AvslutningMedieekspertene er opptatt av ”etterlatt inntrykk”; hva folk sitter igjen med etter talen erframført. I en årsmøtetale er det mange temaer en skal nevne og det ”etterlatteinntrykket” blir fort utydelig. Jeg skal snart gå inn for landing, men vil først gjenta trebegrep jeg som styreleder mener er avgjørende for oss framoverDet første er kontinuerlig fornying. TINE har i år brukt begrepet ” Vår tradisjon er åfornye oss.”. Det syntes jeg er et godt og dekkende begrep for hvorledes vi tenker ogarbeider i TINE. Jeg tror mer på den jevne og beviste plan i fornyelse og utvikling enndet å gripe til skippertak og store omveltninger. Dette gjelder enten vi snakker om driftav organisasjonen, investeringer og kapitalforhold eller strategi og selskapsutvikling. Deter derfor mitt motto at det er etter den linjen vi skal videreutvikle TINE framover.Det andre er beslutningskraft. For å kunne fornye oss må vi ha evne og vilje til tabeslutninger og ha kraft til å gjennomføre dem. Det betyr at vi må våge å ta opp sakersom er krevende og har dilemmaer i seg. Det ikke å ta valg og beslutninger er også enstrategi, men ikke en strategi som fører til framgang. Det er imidlertid heltgrunnleggende at for å ta krevende beslutninger må en ha god forankring imedlemsorganisasjonen. Det vil ikke være mulig å ha åpne medlemsprosesser på allesaker og problemstillinger, men dersom det er et godt tillitsforhold mellom medlemmeneog de som medlemmene har vagt til å være tillitsvalgte, har en et godt grunnlag for å tade valg som må og bør gjøres. Det krevet åpenhet og god kommunikasjon i alle ledd.Det tredje er VOLUM. Vi må passe på volumet. Uten et tilstrekkelig volum å fordelefaste kostnader og kostnader til innovasjon og utvikling vil vi fort komme inn i ennedadgående spiral. Et svakt synkende volum er svært krevende å gjøre 7
  8. 8. kostnadstilpassing til. Dette gjelder både på gården og i industrien. At vi klarer åopprettholde et høyt melkevolum har betydning for hele landbruket. Det gir økte tilførslerav storfekjøtt, økt arealbruk og økt fôr-forbruk.Etter min oppfatning står vi nå foran året flotteste tid. Hva er vel ett flotterelandskapsbilde enn nysådd åker, kua i grønn eng og nyutsprungen bjørk. Det førsteverset i ”No livnar det i lundar” sier mye om gleden ved å være bonde: ”Det er vel fagrestunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror.” Det ervirkelig et under å se ”nytt liv av daude gror.” Gled dere – det gjør jeg.Og jeg gleder meg til den debatt, de beslutninger og det samvær vi skal ha her.Godt møte. 8

×