Your SlideShare is downloading. ×
Learning Management System og jobbytelse:                   En kvalitativ tilnærmingHvordan beskriver forelesere sine forv...
ForordDette er hovedfagsavhandlingen vår som vi leverer innenfor hovedfagsstudiet i økonomisk-administrative fagområder hv...
Innhold1. INNLEDNING.........................................................................................................
FigurlisteFIGUR 1 IS SUCCESS MODEL (DELONE & MCLEAN -03).....................................................................
1. InnledningDen samfunnsmessige utviklingen har resultert i at Norge har beveget seg fra å være etindustrisamfunn til et ...
Erfaringer fra prosjekt som PILOT1 og PLUTO2 peker i retning av at bruk av LMS åpner for nyearbeidsmåter og evalueringsfor...
Ytelse blir i denne sammenhengen et begrep som er tillagt stor vekt innenfor ulike modeller somforsøker å forklare årsaksf...
2. TeorigrunnlagDette kapittelet inneholder det teoretiske rammeverket for denne studien. Siden studien ser på etLMS brukt...
mange sammenhenger, både privat og offentlig. I forbindelse med utviklingen av fleksiblestudietilbud har bruk av Internett...
Mange forelesere har forandret stil og gått fra å være ”the sage on the stage to the guide on the side”(Coppola et al. -02...
krav til å være tilgjengelig for studentene i arbeidstiden. Det gir derfor mulighet til å kunne jobbemed prosjekter ved si...
hvordan IT bidrar til økt organisatorisk ytelse (Soh & Markus -95).Soh & Markus beskriver forholdet mellom IT-investeringe...
innføringen av informasjonsteknologi. Det er tross alt brukeren som skal benytteinformasjonssystemet i utførelsen av sin j...
En generell modell for forklaring av IS-suksessDet er av interesse for både forskningen og praksisfeltet at man undersøker...
Brukeren vil vurdere informasjonskvaliteten ut fra kriterier som kompletthet, som betyr atinformasjonen må inneholde tilst...
At et system eller applikasjon brukes er meget sentralt for hvor vellykket implementeringen harvært. I en slik sammenheng ...
Systemet i seg, vil også kunne sees fra ulike perspektiv, alt fra hvordan en algoritme påvirkerhurtigheten til applikasjon...
IS-suksess i et arbeidssystemperspektivSteven Alter benytter, i artiklene ”A General, Yet Useful Theory of Information Sys...
Forskjellene mellom informasjonssystem og arbeidssystem er viktige fordi det er mange muligesammenhenger og overlappingsmu...
vil bli feil dersom man ønsker å se informasjonssystemet i et større perspektiv. En studie vil ikkekunne avdekke vesentlig...
lignende system og av noenlunde like erfarne brukere, kan IS-bruk (som for eksempel antall timerbruk og frekvensen av bruk...
krav sett fra arbeidssystemet? Eller er det kvalitet på informasjon uavhengig av om informasjonener nødvendig eller brukt ...
2.2.2 Brukeraksept – ulike tilnærmingerDe som utvikler informasjonssystem har som mål å utvikle vellykkede systemer som bl...
gjennom det at man øker produktiviteten og sparer inn tid, eller at man forenkler utførelse avoppgaver slik at man oppleve...
man gjennom holdninger, som i TAM, og subjektiv norm. TRA er kontekstspesifikk, altså at deresultater man ser i en sammenh...
oppfatning (tiltro til egen mestring og forventninger om utbytte) og atferd.Tiltro til egen mestring vil si den tiltroen e...
Indre motivasjon betyr at man bruker en teknologi for ingen andre åpenbare grunner enn at manfinner glede i det. Det kan s...
Ved å samle 8 teorier i en felles modell ønsker man å kunne bidra til å forenkle forskningsfeltet iforhold til teknologiak...
Social influence, sosial påvirkning, handler om hvordan en person tar i bruk et system fordi hun trorat andre synes at hun...
For det første blir mange studier gjort på studenter. Det har sin begrensning ved at man ikke fårbredde i funnene. Ved å v...
stand til å brukes fordelaktig (Davis -89).Forskning, der nytteverdibegrepet har blitt brukt, har hatt den hensikt å bedre...
som er utledet fra Triandis (-80) sin teori om menneskelig atferd. Thompson et al. (-91) harbearbeidet denne teorien til å...
Et eksempel på ytre motivasjon er oppfattet nytteverdi (perceived usefulness), og et eksempel påindre motivasjon er glede ...
(enkelhet ved bruk eller læring), prøvbarhet (muligheten til å prøve en innovasjon før manbestemmer seg for å bruke den pe...
gjøre (Seddon -97).Systemkvalitet beskrives gjennom hvordan bruker opplever enkelhet ved bruk, funksjonalitet,pålitelighet...
For å måle brukertilfredshet deler Doll & Torkzadeh (-88) i artikkelen End-User computingsatisfaction, inn i innhold (ved ...
informasjonssystemets rolle i en organisasjon. Informasjonssystemet sees i et systemperspektiv ogikke ut fra den enkelte b...
3. LMS og forventning til ytelse blant forelesereBehovet for etter- og videreutdanning har økt de senere år etter som krav...
Forventninger til teknologiens ytelse beskrives som hvordan en person tror at det å ta i bruk etsystem vil medføre fordele...
en del av et helhetlig arbeidssystem. Vi ser et hull mellom Alter sitt fokus på ytelse sett gjennomarbeidssystemet og den ...
Figur 5 Undervisning som delarbeidssystemSom vi tok opp i kapittel 2.2.1 under kritikk av IS-suksessforskningen, så beskri...
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming

1,611

Published on

En hovedfagsavhandling om hvordan forelesere beskriver sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et
Learning Management System (LMS) i forbindelse med undervisning?

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,611
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
11
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Transcript of "Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming"

  1. 1. Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærmingHvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et Learning Management System (LMS) i forbindelse med undervisning? Hovedfagsavhandling Av: Laila Johansen Matberg Tom Erik Nordfonn Holteng Hovedfagsutdanning i økonomisk administrative fag Høgskolen i Buskerud 2006
  2. 2. ForordDette er hovedfagsavhandlingen vår som vi leverer innenfor hovedfagsstudiet i økonomisk-administrative fagområder hvor vi har fagspesialisering i informasjonssystemer.Vi har begge lik faglig bakgrunn som er Allmennlærerutdanning og 2-årig IT-Kandidatstudium vedHøgskolen i Nesna (HiNe). Siden august 2000 har vi vært ansatt ved informatikkseksjonen vedHiNe og hovedfagsstudiet inngår som vårt FOU arbeid og er en del av ansettelsen. Kombinasjonenav metodefag og fagspesialiseringen samt deltidsmodellen gjorde at Høgskolen i Buskerudshovedfagsstudie var en god modell, og vi har studert der siden høsten 2001.Vi ønsker med dette å rette en stor takk til vår veileder Øystein Sørebø ved Høgskolen i Buskerud(HiBu) for grundig, engasjerende og ikke minst motiverende veiledning. Du har gjennom disseårene vi har studert ved HiBu, vist stor interesse for arbeidet vårt og gitt oss viktige teoretiskeinnspill underveis. Dette har vært en viktig faktor både faglig og for framdriften vår. Vi ønsker ogsåå takke det studieadministrative personalet og biblioteket ved HiBu for god hjelp ved vårehenvendelser.En takk også til Høgskolen i Nesna som har stilt ressurser til disposisjon for oss og spesielt vårekolleger ved informatikkseksjonen og 1. amanuensis Jan-Birger Johansen. Vi takker også de 7respondentene som tok seg tid til å bli intervjuet og fortelle om sine opplevelser. Uten et sliktengasjement hadde det vært vanskelig å gjennomføre denne studien.Mo i Rana 07.03.2006Tom Erik N. Holteng Laila Johansen Matberg
  3. 3. Innhold1. INNLEDNING................................................................................................................................................................52. TEORIGRUNNLAG......................................................................................................................................................8 2.1 LMS I SKOLEKONTEKSTEN.............................................................................................................................................8 2.2 IS-SUKSESS, IS-AKSEPT OG YTELSE................................................................................................................................11 2.2.1 IS-suksess........................................................................................................................................................11 2.2.2 Brukeraksept – ulike tilnærminger.................................................................................................................23 2.2.3 Ytelse – ulike tilnærminger.............................................................................................................................303. LMS OG FORVENTNING TIL YTELSE BLANT FORELESERE.......................................................................384. FORSKNINGSSPØRSMÅL........................................................................................................................................43 4.1 ANTAGELSER...............................................................................................................................................................435. METODE.......................................................................................................................................................................47 5.1 KVALITATIV METODE ...................................................................................................................................................47 5.2 SETTING.....................................................................................................................................................................50 5.3 DATAINNSAMLING........................................................................................................................................................50 5.3.1 Fortolkende tilnærming ................................................................................................................................51 5.3.2 Intervju som metode og gjennomføring..........................................................................................................52 5.3.3 Spørreskjema..................................................................................................................................................57 5.3.4 Praktisk gjennomføring av dataanalysen.......................................................................................................596. DATAANALYSE...........................................................................................................................................................61 6.1 DRØFTING AV ANTAGELSE 1..........................................................................................................................................61 6.1.1 Nytte................................................................................................................................................................62 6.1.2 Tidsbesparelse.................................................................................................................................................66 6.1.3 Produktivitet....................................................................................................................................................71 6.1.4 Personlig utbytte i form av lønn, anseelse og karriere...................................................................................76 6.1.5 Systemkvalitet.................................................................................................................................................82 6.1.6 Oppsummering av antagelse 1.......................................................................................................................86 6.2 DRØFTING AV ANTAGELSE 1A........................................................................................................................................90 6.2.1 Undervisningsmessig og administrativ ytelse.................................................................................................91 6.2.2 Sosial ytelse....................................................................................................................................................94 6.2.3 Oppsummering antagelse 1a..........................................................................................................................95 6.3 DRØFTING AV ANTAGELSE 1B.........................................................................................................................................97 6.3.1 Oppsummering av antagelse 1b...................................................................................................................104 6.4 AVRUNDING AV DATAANALYSE.....................................................................................................................................1057. VALIDITET................................................................................................................................................................108 7.1 BESKRIVENDE VALIDITET.............................................................................................................................................108 7.2 FORTOLKENDE VALIDITET............................................................................................................................................1098. KONKLUSJON OG IMPLIKASJONER................................................................................................................1139. REFERANSER...........................................................................................................................................................12010. VEDLEGG................................................................................................................................................................125
  4. 4. FigurlisteFIGUR 1 IS SUCCESS MODEL (DELONE & MCLEAN -03)...................................................................................14FIGUR 2 ARBEIDSSYSTEM (ALTER -02)..................................................................................................................21FIGUR 2 GRUNNLEGGENDE MODELL FOR BRUKERAKSEPT (VENKATESH ET AL. -03)........................23FIGUR 3 UNIFIED THEORY OF ACCEPTANCE AND USE OF TECHNOLOGY (VENKATESH ET AL. -03)............................................................................................................................................................................................28FIGUR 4 HØGSKOLE SOM ARBEIDSSYSTEM.......................................................................................................40FIGUR 5 UNDERVISNING SOM DELARBEIDSSYSTEM.......................................................................................41FIGUR 6 PLOTTDIAGRAM, SPØRREUNDERSØKELSE.......................................................................................59TabellisteTABELL 1 NYTTE OPPSUMMERT.............................................................................................................................66TABELL 2 TIDSBESPARELSE OPPSUMMERT........................................................................................................71TABELL 3 PRODUKTIVITET OPPSUMMERT.........................................................................................................75TABELL 4 PERSONLIG UTBYTTE OPPSUMMERT...............................................................................................82TABELL 5 SYSTEMKVALITET OPPSUMMERT......................................................................................................86TABELL 6 JOBBRELATERT YTELSE OPPSUMMERT..........................................................................................88TABELL 7 UNDERVISNINGSMESSIG OG ADMINISTRATIV YTELSE OPPSUMMERT................................96TABELL 8 OPPLEVELSE AV FORBEDRET YTELSE FOR HØGSKOLENS ARBEIDSSYSTEM VED BRUKAV LMS I DELARBEIDSSYSTEMET UNDERVISNING........................................................................................105TABELL 9 LMS SOM LÆRINGSSYSTEM OG FORMIDLINGSSYSTEM.........................................................107
  5. 5. 1. InnledningDen samfunnsmessige utviklingen har resultert i at Norge har beveget seg fra å være etindustrisamfunn til et kunnskapssamfunn. Den yrkesaktive del av befolkningen er i mindre grad isamme jobb livet ut, og virksomheter har behov for kontinuerlig kompetanseheving av sine ansatte.Regjeringen beskriver i St. meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen, at kunnskap og kompetansevil være den viktigste konkurransefaktoren for norsk arbeids- og næringsliv. For å imøtekommesamfunnets krav til kompetanse, vektlegger regjeringen at det er behov for fleksible studietilbud,økt integrering av IKT, samt at det skal være mulig å gjennomføre kompetanseheving påarbeidsplassen. Utdanningsinstitusjonene innenfor høyere utdanning blir pålagt å ta ansvaret for å giog organisere etter- og videreutdanning.I 2004 kom St. meld 30 Kultur for læring hvor digital kompetanse blir vektlagt som et viktig målfor utdanning av barn og unge slik at de skal være i stand til å være aktive i fremtidens arbeids- ogsamfunnsliv. Gjennom økt vekt på digital kompetanse og digitale ferdigheter i alle fag, vil mankunne åpne for nye arbeidsmetoder og evalueringsformer på alle nivå i norsk utdanning.Høgskoler og universitet har gjort tilpasninger for å møte de samfunnmessige og politiske kravene,og utdanningsinstitusjoner har de senere år satset på e-læring for å kunne gi fleksible ogdesentraliserte utdanningstilbud. E-læring er interaktiv opplæring der den som lærer, får respons påsine handlinger via Internett fra et dataprogram og i noen tilfeller også fra en lærer (Paulsen -01).Formålet med e-læring generelt sett, er at den skal bidra til kostnadsbesparelse som både kan væreøkonomisk, tidsmessig eller arbeidsinnsatsmessig. E-læring kan også bidra til fleksibilitet ilæringssituasjonen og bruksområde, gi læring som er nært knyttet opp til den reelle studie- og/ellerjobbsituasjonen. Ved sin dynamiske oppbygning vil e-læring forbedre samhandling mellomdeltagerne. Det muliggjør desentralisert læring og forenkler opplæring når det er nødvendig pågrunn av endringer i jobbrutiner. E-læring skal motivere og være en medvirkende årsak til atbedriften/institusjonen beholder ansatte/studenter ved at det tilbys etter- og videreutdanning nårbehovet er tilstede. Dessuten er e-læring et verktøy som bidrar til at det skal være enklere å huskedet som er lært (Grant -02). Når e-læring skjer som del av undervisningen er det i dag vanlig åbruke et såkalt Learning Management System (LMS) som verktøy.
  6. 6. Erfaringer fra prosjekt som PILOT1 og PLUTO2 peker i retning av at bruk av LMS åpner for nyearbeidsmåter og evalueringsformer og kan skape læringssituasjoner man ikke kan oppnå på andremåter. Samtidig viser det seg at bruken av LMS spesielt i høyere utdanning bærer preg av at LMSbrukes ulikt3.Den tekniske infrastrukturen med Internett og hjemme-pc er godt utbygd i Norge og er en naturligplattform for å distribuere undervisning. Utdanningsinstitusjonene har derfor valgt å investere iLMS, som Blackboard, ClassFronter og ITs Learning. Med et LMS menes et informasjonssystemsom skal støtte undervisningsaktiviteter som å publisere forelesninger, håndtere studentoppgaver,kommunikasjon/veiledning og administrative rutiner som oppmelding i fag, klasselister, oversiktover innleverte oppgaver og studentopplysninger. Et LMS skal støtte undervisningen når den ikkelenger bare foregår i klasserommet, men også via Internett. Et LMS vil dermed kunne utgjøre helelæringsarenaen i de tilfeller der et studium er helt nettbasert, mens det vil kunne være et supplementnår man har en kombinasjon av både nettbasert og klasseromsbasert undervisning.En konsekvens av den samfunnsmessige utvikling, investeringene i LMS, og økt fokus på digitalkompetanse i utdanningen er at utdanningstilbud innenfor høyere utdanning har endret seg og gåttfra hovedsaklig klasseromsbasert undervisning til også å gjelde mer nettbaserte tilbud. I denneforbindelse har foreleserne og studentene blitt brukere av teknologi på en ny måte. Nå er deavhengige av LMS for å utføre store deler av sin undervisningspraksis og denne utviklingen harskjedd på få år. Hvordan foreleseren opplever og beskriver ytelse ved bruk av LMS, er det ikkefokusert så mye på i eksisterende forskning.I andre sammenhenger er det forsket mye på hvordan et informasjonssystem oppleves som nyttig avbrukeren. Mange forhold spiller inn i en slik sammenheng, og at brukeren oppfatter at etinformasjonssystem (IS) fører til økt ytelse i jobben, har så langt vist seg som den viktigste årsak tilat man tar et IS i bruk (Venkatesh et al. -03).1 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), PILOT: Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjonog Teknologi, (http://www.itu.no/Prosjekter/t1001943024_4), prosjekt avsluttet desember 20032 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Program for LærerUtdanning, Teknologi ogOmstilling (PLUTO), (http://www.itu.no/Prosjekter/t1000203716_09/view), pågående prosjekt3 Norgesuniversitetet, Utredning om digital tilstand i høyere utdanning - Om forhold knyttet til bruk av IKT iundervisningssammenheng, (http://www.dep.no/filarkiv/238534/Utredning_om_digital_tilstand_i_UH.pdf), publisertjanuar 2005 6
  7. 7. Ytelse blir i denne sammenhengen et begrep som er tillagt stor vekt innenfor ulike modeller somforsøker å forklare årsaksforhold omkring bruk av IT. Opplevelsen av ytelse påvirkes av mangeulike faktorer i forhold til et system og noen eksempler er; hvordan brukeren oppfatter nytteverdientil systemet, i hvilken grad systemet er tilpasset arbeidsoppgavene og hvordan brukeren oppfatter atsystemet er mer hensiktsmessig i forhold til tidligere system.I en nyere studie på aksept og bruk av IT ”User acceptance of information technology: Toward aunified view” av Venkatesh et al. -03, blir begrepet forventninger til ytelse beskrevet som detbegrep som forklarer intensjoner om bruk av IT best. Forventinger til ytelse er et sammensattbegrep som beskriver i hvilken grad en person tror at det å bruke et system vil medføre fordeler ijobbytelsen.Vi vil i vår studie sette fokus på hvordan ytelsen ved bruk av et LMS oppleves og beskrives av densom lærer bort, i vårt tilfelle forelesere ved en høgskole. Videre vil vi undersøke om deytelsesbegrep som fagfeltet bruker i dag er gjeldende innenfor vår setting. I tillegg håper vi å kunnefinne nye perspektiv på ytelse som kan berike disse beskrivelsene.Dette leder oss fram til følgende interesseområde for denne studien:Hvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LearningManagement System (LMS) i forbindelse med undervisning?Vi vil videre i kapittel 2, Teorigrunnlag, gjøre rede for LMS i skolekonteksten, deriblant funksjoneri et LMS og konsekvenser ved bruk av LMS for undervisning og administrasjon av studier.Dessuten tar vi opp IS-suksess, IS-aksept og ytelse, og gir en forklaring på IS-suksess ut fra ulikeperspektiv samt et kritisk blikk på IS-suksessforskningen, og vi går også nærmere inn på uliketilnærminger til brukeraksept- og ytelsesbegrepet. I kapittel 3 tar vi for oss LMS og opplevelse avytelse blant forelesere. Kapittel 4 er en redegjørelse av vårt forskningsspørsmål og de antagelser vihar gjort i forhold til dette. Kapittel 5 omhandler metode, der vi blant annet tar opp kvalitativmetode med styrker og svakheter, vi gjør rede for settingen for vår studie, og vi gir en beskrivelseav intervju og spørreskjema som datainnsamlingsmetoder. I kapittel 6 tar vi for ossgjennomføringen av dataanalysen, mens kapittel 7 dreier seg om validitet. Avhandlingen avsluttesmed konklusjon og implikasjoner i kapittel 8, samt referanser i kapittel 9 og vedlegg i kapittel 10. 7
  8. 8. 2. TeorigrunnlagDette kapittelet inneholder det teoretiske rammeverket for denne studien. Siden studien ser på etLMS brukt av forelesere i undervisningssammenheng og deres forventninger til jobbrelatert ytelse,er det naturlig at vi gjør rede for hva et LMS er og hva det betyr for foreleserrollen. I tillegg vil vi senærmere på fagfeltet informasjonssystemer med fokus på begrepet IS-suksess som beskriver hvilkefaktorer som spiller inn, for at man skal lykkes med innføring av en ny teknologi i en virksomhet.Ut fra IS-suksess forskningen vil vi gå dypere inn i teorier rundt brukeraksept og til slutt se påytelsesbegrepet.2.1 LMS i skolekontekstenFormålet med dette kapittelet er å avklare begrepet LMS satt inn i skolekonteksten. Kapittelet tarfor seg LMS som et hjelpemiddel i forhold til tilrettelegging av undervisning, og det gis en oversiktover funksjoner i et LMS og hvilke konsekvenser det kan ha for undervisning og administrasjon.Som en konsekvens av samfunnsmessig utvikling og endring har man de senere år sett et behov foralternative studietilbud til den tradisjonelle undervisningen. Det gjelder både innenfor offentlig ogprivat utdanning. I St. meld 36 (1998-99)4 legges det opp til at universitet og høgskoler skaltilrettelegge ordinære studier for nye grupper gjennom bruk av ny teknologi og fjernundervisning.En av årsakene er at søkertallet på tradisjonelle grunnutdanninger synker, samtidig som at behovetfor etter- og videreutdanning øker.I tillegg legger St. meld 42 (1997-98)5 Kompetansereformen opp til et livslangt perspektiv på læringsom også vil være med på å skape et behov for mer etter- og videreutdanning. Ønsket er et tilbudom etter- og videreutdanning som er mer fleksibelt. Studier som tradisjonelt har vært gjennomførtsom klasseromsundervisning er overført til nettbasert utdanning og på denne måten har man forsøktå tilfredsstille de nye krav og behov.Samtidig som utdanningstilbudet har endret seg, har Internett vokst frem til å bli en stadig vanligereteknologi for allmennheten. Internett gir i så måte en teknologisk infrastruktur som kan benyttes i4 Utdannings – og forskningsdepartementet, St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgreutdanning, (http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040025/dok-bn.html), publisert 07.05 19995 Utdannings – og forskningsdepartementet, St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen,(http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040017/dok-bn.html), publisert 28.05 1998 8
  9. 9. mange sammenhenger, både privat og offentlig. I forbindelse med utviklingen av fleksiblestudietilbud har bruk av Internett dermed blitt naturlig. Tilgangen til Internett har vokst jevnt heltsiden 1997 i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå6. I 2003 brukte hele 42 % av befolkningen Internetten gjennomsnittsdag. Det var de i aldersgruppene 16-24 og 25-44 år som brukte Internett mest, medhenholdsvis 58 og 54 prosent. Det har vært en jevn økning i bruk av Internett siden 1997 da kun7 % av befolkningen brukte det. Ser man nærmere på hvem som bruker Internett mest er det de medhøy utdanning som markerer seg.Når man endrer miljøet undervisningen skal foregå i, vil det føre til konsekvenser forstudieadministrasjon, undervisningspersonale og studentene. Dagens studietilbud er i stor gradklasseromsbasert, nettbasert eller en kombinasjon av de to. Den geografiske nærhet man tidligerehar hatt mellom læringsinstitusjonen og studentene vil i noen tilfeller falle bort. En konsekvens er atutdanningsinstitusjon og student trenger nye kommunikasjonsformer.Som et resultat har det over de senere år blitt utviklet informasjonssystem som skal støtte nye måterå tilrettelegge undervisningen på. Med et samlebegrep kalles dette informasjonssystemet forLearning Management System, forkortet LMS. I dag benytter de fleste høgskoler og universitet etslikt system. Et mål med et LMS er at det skal forenkle administrasjon og gjennomføring av studier.Et LMS er et verktøy for forelesere, studieadministrasjonen og studentene. Systemet hjelper til medå formidle foreleserens undervisningsstoff, som kan være i form av tekstdokumenter,presentasjoner, video, animasjoner, lydfiler og html-dokumenter, for å nevne noen. En foreleser harsom oftest rettigheter til og ansvaret for å administrere sitt eget kurs som er tilbudt gjennom LMSet.Det finnes ulike systemer på markedet og funksjonaliteten vil variere noe mellom disse. Likeveltilbyr de fleste muligheter for publisering av undervisningsstoff, håndtering av studentoppgavermed tilbakemelding fra foreleser, støtte for digitale mapper, klasselister, og ulike former forkommunikasjon mot studenter. Kommunikasjonen kan foregå i form av forum (en - til – mange),chat og e-post (som begge kan være en – til – en og en – til – mange). At det kommuniseres bådesynkront og asynkront vil være viktig for å legge til rette for samarbeid både i nåtid og over lengretid. Det vil også finnes funksjoner som gjør det mulig for gruppesamarbeid mellom studenter oghvor foreleseren kan delta som veileder. I de fleste tilfeller vil det også være mulighet for kollegialtsamarbeid i form av egne forum som kun forelesere har tilgang til.Etter som studiene har flyttet seg fra klasserommet og over på nettet har foreleserrollen endret seg.6 Statistisk Sentralbyrå, Norsk Mediebarometer 2003 - Internettbruken øker,(http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/arkiv/sa63/art-2004-03-26-01.html), publisert 26.03 2004 9
  10. 10. Mange forelesere har forandret stil og gått fra å være ”the sage on the stage to the guide on the side”(Coppola et al. -02). I tradisjonell undervisning i klasserommet har ofte foreleseren hatt rollen sommidtpunktet og vært den som har sittet inne med kunnskapen og formidlet den gjennomforelesninger. Det har ført til at studenten har vært den passive mottaker av informasjon som haneller hun senere har gjort til sin egen kunnskap. Dagens foreleser stiller seg mer på sidelinjen ogfungerer som en veileder for studenten. Ved å guide studenten gjennom en studie og sørge for riktigprogresjon, ønsker man å sette studenten i sentrum og la den være den aktive part ilæringsprosessen.En naturlig konsekvens av denne endringen er at tidsbruken til foreleseren blir annerledes. Tidligereville mye tid gått til forberedelser av forelesninger og gjennomføring av disse. Nå vil man hellerbruke tiden på å svare på henvendelser fra studenter som trenger hjelp og støtte under sin egenlæringsprosess. I studier som er helt eller delvis nettbaserte vil denne veiledningen i stor grad foregåskriftlig, noe som er ganske tidkrevende. Det å gå fra tale til skriftlig kommunikasjon medstudentene, gjør at foreleseren blir mer opptatt av detaljene i det som skrives slik at feiltolkningerikke skal oppstå. Ved å miste informasjonsrikheten, altså mulighet for øyekontakt, kroppsspråk,stemmevariasjon, ansiktsuttrykk, som man kan utnytte i klasseromssituasjonen, vil den skriftligekommunikasjon bli preget av saklighet for å begrense mulighetene for misforståelser. I tillegg kanman se at bruk av ironi eller humor lett er noe som kan misforstås, og derfor bærer nokkommunikasjonen mellom foreleser og student ofte preg av å være mer formell.Det er en tendens til at studier som er nettbaserte i større grad har en mer detaljert struktur og erplanlagt i god tid. Dette skyldes at disse studiene har mindre rom for spontanitet ennklasseromsbaserte studier (Coppola et al. -02).Nettbasert undervisning krever andre metoder fra foreleserens side med tanke på å få i gangstudentaktiviteter. For en del studenter er møtet med nettbaserte studier en overgang som det tar tidå bli fortrolig med. Kommunikasjonen mellom foreleser og medstudenter blir mer eller mindreskriftlig, og studenten må selv ta ansvar for egen læringsprogresjon. Dette er en ny situasjon somkrever innsats både fra foreleser og student.Konsekvenser av foreleserens endrede tidsbruk gjør foreleseren til mer ”herre” over egen tid. Detblir frihet og muligheter til å kunne disponere tiden i forhold til når man besvarerstudenthenvendelser, utarbeider lærestoff, opparbeider egen faglig kompetanse og andre oppgaveren foreleser har. Nettbaserte studier er ofte planlagt i god tid, og foreleseren har ikke et absolutt 10
  11. 11. krav til å være tilgjengelig for studentene i arbeidstiden. Det gir derfor mulighet til å kunne jobbemed prosjekter ved siden av undervisningen.Studenter som søker på nettbaserte studier ønsker gjerne en annen organiseringen av studiene sineenn den klasseromsbaserte, som ofte krever tilstedeværelse og gjerne foregår på dagtid. Studenterpå nettbaserte studier er gjerne i en annen livssituasjon enn heltidsstudenter, det kan være at de taren etterutdanning mens de er i jobb, er hjemme med små barn og/eller geografisk befinner seg langtunna skolen.For studieadministrasjonen vil et LMS bety en forenkling av deres rutiner i forbindelse medstudent- og foreleserkontakt. Systemet brukes til informasjonsspredning, fungerer somoppslagstavle og gir mulighet til å kontakte studenter som gruppe eller enkeltvis. Videre er detvanlig at systemet brukes av studieadministrasjonen til rutiner i forbindelse medsemesterregistrering, som betaling av studieavgift og gjennomføring og oppmelding/avmelding tileksamen, formidling av eksamensresultater og lignende. Det vil også, i forbindelse med bruk avLMS, være tilgjengelig støttefunksjoner som opplæring og brukerstøtte.Høgskolene bruker nå ganske omfattende informasjonssystem utover de lønns- og personaladministrative systemer som de tidligere har hatt. Innføring av et informasjonssystem i envirksomhet er en omfattende prosess, og det er forsket mye på hvilke forhold som det er viktig å tahensyn til når et nytt system innføres. Videre vil vi gjøre rede for noen sentrale teorier innenforfagfeltet informasjonssystemer.2.2 IS-suksess, IS-aksept og ytelseFormålet med dette kapittelet er en gjennomgang av fagfeltet informasjonssystemer. For å få enhelhetlig forståelse av den teoretiske tradisjonen hvor ytelsesbegrepet inngår, vil vi starte med åredegjøre for IS-suksess i kapittel 2.2.1 og brukeraksept i kapittel 2.2.2. Fokuset i disse kapitlene vilvære på ulike modeller, teorier og faglige debatter. Med basis i gjennomgangen av dette, vil vi ikapittel 2.2.3 redegjøre for ulike tilnærminger til ytelsesbegrepet.2.2.1 IS-suksessSpørsmålet er ikke om IT bidrar til verdiskapning i virksomheter, men heller om når, hvorfor og 11
  12. 12. hvordan IT bidrar til økt organisatorisk ytelse (Soh & Markus -95).Soh & Markus beskriver forholdet mellom IT-investeringer og økt organisatorisk ytelse ved å se påprosessen man går igjennom fra man investerer i IT til man oppnår det man ønsker. De delerprosessen opp i tre delprosesser (omdannelses-, bruks og konkurranseprosess), og det ultimateresultatet er forbedret organisatorisk ytelse gjennom for eksempel bedre måloppnåelse, øktkundetilfredshet, økt produktivitet og/eller økt markedsandel.Når man bruker penger på IT, må disse omdannes til aktiva som teknologisk infrastruktur,brukskompetanse osv. Det er viktig at dette er behovsprøvde aktiva og ikke ”kjekt å ha ting”. Itillegg må all bruk av teknologi være målrettet sett ut fra de oppgaver som skal løses. For å oppnådette må man legge inn ressurser i en god IT-strategi, en god opplæring som er behovstilpasset ogman må blant annet organisere IT-avdelingen med gode brukerstøttetjenester. Det er mange forholdsom vil spille inn her, og det vil være forhold som er forskjellige fra virksomhet til virksomhet.IT-effektene som er resultat av ”korrekt” bruk av IT-aktiva kan man oppnå på flere måter. Det kanvære gjennom at IT blir innarbeidet i nye produkt og tjenester som igjen kan føre til øktkundetilfredshet og mer effektive virksomhetsprosesser. Man kan også oppnå gode effekter ved atman redesigner forretningsprosessene som igjen kan føre til økt produktivitet og økt tilfredshetblant de ansatte, og man kan bruke IT til å gjøre beslutningsprosessene enklere og bedre slik atprodukt og tjenester blir av en høyere kvalitet.I tillegg vil IT gjøre det mulig med mer fleksible og tilpasningsdyktige organisatoriske strukturerblant ansatte, kunder og leverandører som igjen kan føre til økt markedsandel.Ingen av delprosessene i Soh & Markus sin modell er tilstrekkelige i seg selv, men man må tenkehelhetlig når man skal se informasjonssystemenes plass i en organisasjon. I tillegg vil det alltid væreforhold utenfor virksomhetens kontroll som kan være med å påvirke utviklingen. Forkonkurranseutsatte virksomheter vil konkurrentenes satsing på IT kunne være med på å påvirke ihvor stor grad man for eksempel oppnår fortrinn ved egen satsing.Et fellestrekk ved mye av den forskningen som er gjort på informasjonssystemenes rolle ivirksomheter, konkluderer med at brukerperspektivet er sentralt dersom man skal lykkes ved 12
  13. 13. innføringen av informasjonsteknologi. Det er tross alt brukeren som skal benytteinformasjonssystemet i utførelsen av sin jobb. Det er brukeren som skal bli mer effektiv og fåhøyere kvalitet på arbeidet sitt. Det betyr at et informasjonssystem alltid må sees i den sammenhengdet er tenkt brukt ut fra brukeren sitt perspektiv. Opplever brukeren at systemet er godt tilpassetarbeidsoppgavene? Vil et nytt informasjonssystem oppleves som nyttigere enn forgjengeren? Og vilbruk av et nytt informasjonssystem kunne bidra til at man kan gjøre raskere karriere og eventuelt fåhøyere lønn? Alle disse forholdene og mange flere, er med på å påvirke brukeren når han eller hunvurderer om et nytt informasjonssystem er så nyttig at det vil være interessant å bruke i fremtiden.Dersom brukeren ikke vurderer systemet som nyttig eller at det ikke gir noen verdi i utførelsen avjobben, hjelper det lite at ledelsen er engasjert i at de ansatte tar i bruk systemet. Det hjelper ogsålite at brukergrensesnittet er intuitivt bygd opp eller at alle andre mener at du bør bruke systemet.Mange forhold påvirker vår beslutning om vi tar i bruk et nytt informasjonssystem eller ikke. Det erforsket mye på temaet for å få mer klarhet i hvilke faktorer som en må ta hensyn til ved innføringenav et informasjonssystem i en virksomhet. Når det hvert år investeres enorme beløp iinformasjonsteknologi, medfører dette ofte store utgifter for virksomheten. Det vil i en sliksammenheng være ønskelig å se om man oppnår de effektene man forventet av investeringen. Å fåde ansatte til å bruke de system og den teknologi de har tilgjengelig korrekt, vil være svært viktigmed tanke på effektiv gevinstrealisering.Videre vil vi gjøre rede for noen sentrale teorier og forskningsmodeller som har forsøkt å gi svar påhvilke faktorer som spiller inn ved innføringen av nye informasjonssystem i virksomheter. Etfellesstrekk er at de alle har et sterkt fokus på brukeren. 13
  14. 14. En generell modell for forklaring av IS-suksessDet er av interesse for både forskningen og praksisfeltet at man undersøker om innføring og bruk avinformasjonsteknologi og informasjonssystem i ulike virksomheter, har vært vellykket. Forskningenså langt preges i stor grad av DeLone & McLean (-92) sitt arbeid.I 2003 lanserte DeLone & McLean en bearbeidet IS-suksessmodell som bygger på mye av detarbeidet som har vært gjort rundt den opprinnelige modellen fra 1992. Vi vil ta utgangspunkt i dennye modellen når vi skal gjøre rede for IS-suksessbegrepet. Modellen skal kunne brukes som etforskningsrammeverk som bedre skal kunne måle IS-suksess. Modellen består av seks faktorer somtil sammen skal fange begrepet IS-suksess.Figur 1 IS success Model (DeLone & McLean -03)Systemkvalitet skal beskrive egenskaper ved teknologien. Det vil si om systemet eller applikasjonendet er snakk om er fri for feil og fungerer som den skal. Store og omfattende system vil alltid væresårbare for feil ved at de baserer seg på komplekse algoritmer og avansert teknologi. Brukeren vilnaturligvis være preget av hvordan systemet påvirker jobbsituasjonen, og dersom systemet du eravhengig av for å utføre arbeid ditt stadig ”krasjer”, vil det prege hvor tilfreds du er. Dette vil hasterk påvirkning på hvor mye du vil ønske å bruke systemet i fremtiden.Til daglig vil den som bruker systemet kontinuerlig evaluere resultatene som systemet bidrar med.De fleste system som brukes i en virksomhet har en form for output som brukeren benytter seg av. 14
  15. 15. Brukeren vil vurdere informasjonskvaliteten ut fra kriterier som kompletthet, som betyr atinformasjonen må inneholde tilstrekkelig med data til at den er brukbar, at informasjonen errelevant i forhold til konteksten den skal brukes i og hvor enkelt systemet er å bruke. Vi kommer dainn på forhold som hvor intuitivt og selvforklarende systemet er bygd opp, og dette vises oftegjennom oppbygningen av brukergrensesnittet.Informasjon som hentes ut fra et system må også tilfredsstille krav om at de er korrekte. Brukerenmå kunne stole på at en spørring mot en database gir et korrekt svar og at det ikke er feil iprogramkoden som produserer inkonsistente data. Kvaliteten på denne output vil prege brukerenstilfredshet og hans/hennes intensjoner om fremtidig bruk av systemet.I forbindelse med at datasystem introduseres i virksomheter stilles det krav til den service som ytesav IT-avdelingen. Tidligere ble IT-avdelingen sett på som en produktleverandør som avsluttet sinjobb i det et system ble levert kunden. I dag forventes det at IT-avdelingen følger opp kunden, omden er intern eller ekstern, med opplæring, brukerstøtte og lignende. Det betyr at for brukeren vildet være viktig at IT-avdelingens servicetjenester er av en slik kvalitet at de bidrar til at brukeren ermer tilfreds og at bruken av systemet er høy. Sluttbrukeren vurderer kvaliteten på servicen ut fraforhold som hvor raskt hjelpen kommer, påliteligheten til de som leverer tjenesten og at personelletsom leverer servicen er til stede og at de har empati overfor brukeren. Disse forholdene er alle medpå å skape et miljø der sluttbrukeren føler seg trygg og komfortabel.Sammen vil informasjons-, system-, og servicekvalitet prege brukerens oppfatning av tilfredshetmed systemet. Tilfredshet er det som Seddon (-97) beskriver som den subjektive evaluering av deindividuelle, organisatoriske og sosiale konsekvenser bruk av et IS har. Det betyr at ulikebrukergrupper (alt fra sluttbrukeren til ledelsen) vil vurdere hva bruk av informasjonssystemetbidrar til og på det grunnlag avgjøre om de liker det eller ikke.I IS-suksess modellen er bruk meget sentralt. At brukeren benytter systemet på en slik måte at detforbedrer kvalitet og kvantitet på jobben vil i første omgang føre til en del individuellekonsekvenser. Som ansatt i virksomheten kan disse konsekvensene være forhold som at ”jeg er mertilfreds med arbeidssituasjonen generelt” og at ”jeg kan yte mer som ansatt”. For en ansatt vil det åyte mer kunne bidra til bedre selvtillit og en følelse av mestring, noe man kan si gir en mer fornøydansatt. Videre vil de individuelle effektene i sum bidra til at virksomheten oppnår bedre resultat.Slike resultat kan være økt fortjeneste, økt markedsandel og mer fornøyde kunder. 15
  16. 16. At et system eller applikasjon brukes er meget sentralt for hvor vellykket implementeringen harvært. I en slik sammenheng er det sentralt at man ser på den totale bruken. Det vil si at ikke bare tidbrukt på systemet blir et mål. Blir for eksempel systemet brukt korrekt slik det ble tenkt brukt?Dette vil ha sammenheng med den opplæring den ansatte har fått i forkant og den brukerstøtte somgis etter at systemet er introdusert på arbeidsplassen. Dersom brukeren kun benytter mindre deler avfunksjonaliteten eller bare de mest grunnleggende funksjonene, vil det kunne være en pekepinn påat mer opplæring er nødvendig for at brukens natur blir mer i tråd med hvordan man så for seg atsystemet skulle bidra til økt ytelse for virksomheten.At opplæringen differensieres vil også være viktig for at den skal bli mest mulig tilpasset denenkelte og hans/hennes arbeidsoppgaver. Det er mulig at det totale systems funksjonalitet ikke ernødvendig kjennskap for hele virksomheten og at noen trenger særskilt opplæring på enkelte ting.Om man sitter i en stilling med strategisk ansvar, vil opplæringsbehovet skille seg fra en som har enoperativ stilling (Sein et al. -98).I en virksomhet er ingen bruk fullt ut frivillig. På et eller annet nivå i virksomheten har noenbestemt at et system skal innføres og krevd at de ansatte skal bruke det. Det vil være noen somdermed har hatt til hensikt å løse et problem eller forbedre rutiner på en slik måte at det skal føre tilbåde individuelle og organisatoriske effekter. Bruk er dermed ikke nødvendigvis rent frivillig, mendet kan bære preg av å være påtvunget. I første omgang kan bruk være obligatorisk slik at man fårbrukerne til å ta systemet i bruk. På sikt vil kanskje ledelsen løse mer opp og la bruk bli merfrivillig. Dersom et system ikke tilfredsstiller de krav som de ansatte stiller for at jobbutførelsenskal bli bedre enn tidligere, vil nok en ledelse avvikle et system fremfor å tvinge de ansatte til åfortsette å bruke det.I dag sier forskningen at resultatet av bruk i sammenheng med IS-suksess best gjenspeiles ibegrepet net benefits (Seddon -97, DeLone & McLean -03). Gjennom dette begrepet forsøker man åfange summen av alle nåværende og framtidige fordeler av systembruk, minus alle nåværende ogframtidige kostnader. Enhver bruk av ressurser i form av å lage systemet, lære seg å bruke detog/eller bruke systemet er en kostnad. For å beskrive dette begrepet må man innta en eller anneninteressent sitt perspektiv. Som sluttbruker har du dine preferanser for hva som er bra eller dårligmed et system. En driftsansvarlig har sine tolkninger, mens ledelse eller eiere har sine syn. 16
  17. 17. Systemet i seg, vil også kunne sees fra ulike perspektiv, alt fra hvordan en algoritme påvirkerhurtigheten til applikasjonen, til servicekvaliteten til IT-funksjonen i en organisasjon. Hvordan manser på systemet er avhengig av hvem sitt perspektiv man ser det fra. Seddon (-97) beskriver atinteressenten kan være alt fra den objektive observatør, sluttbrukeren, en gruppe, ledelsen, eiere avvirksomheten eller et helt samfunn.Som sluttbruker kan fokus for eksempel være på hvordan et nytt systems brukergrensesnitt erforbedret sammenlignet med forgjengeren, mens en ledelse kanskje vil se på hvordan det totalesystem fører til at virksomheten får økt konkurransefortrinn. Begge disse perspektivene brukes for åbeskrive begrepet IS-suksess.Summen av hele modellen skal være med på å beskrive begrepet IS-suksessIS-suksess fra et interessent- og systemperspektivUlike interessenter har ulike behov og interesser i et system. Både Seddon (-97) og DeLone &McLean (-03) gir uttrykk for at det er viktig å trekke inn ulike perspektiv ved beskrivelser av hvilkefordeler et informasjonssystem kan gi, når man skal studere IS-suksess.Med en interessent menes hvem sitt perspektiv man skal innta i forbindelse med å undersøke IS-suksess. Det kan være en enkeltperson eller gruppe. En leder i en virksomhet ønsker gjerne at etsystem skal gi økt effektivitet og profitt på organisatorisk nivå, mens en ansatt, ønsker at det sammesystemet skal føre til at hans/hennes jobb blir enklere (for eksempel lettere tilgjengelig oversikt overalle ansatte), mer oversiktlig (informasjon kan publiseres på ett sted) og på den måten gi følelse avøkt effektivitet (Seddon -97).Med tanke på et informasjonssystem som inngår i en undersøkelse, må dette spesifiseres nærmere.Med system kan man se det som et aspekt av bruk (en enkelt algoritme eller brukergrensesnittet), enenkelt applikasjon (regneark, tekstbehandling og lignende), en type teknologi eller applikasjon(datavarehus, TCP/IP), et aspekt ved en systemutviklingsmetode eller en IT-funksjon i enorganisasjon eller en del av en organisasjon.Det betyr at konteksten og brukergruppen som en studie skal bygge på, må defineres før man går igang og gjennomfører undersøkelser rundt IS-suksess. 17
  18. 18. IS-suksess i et arbeidssystemperspektivSteven Alter benytter, i artiklene ”A General, Yet Useful Theory of Information Systems” (Alter-99, og i ”The Work System Method for Understanding Information Systems and InformationSystem Research” (Alter -02), arbeidssystemteori som rammeverk for å studere ulike typerinformasjonssystem. Et viktig poeng Alter trekker fram i denne teorien, er at et informasjonssystemsom brukes i en virksomhet må sees i sammenheng med den kontekst det brukes i (Alter -99). Altersetter fokus på at et informasjonssystem inngår i en større arbeidsprosess, og at det derfor er etskille mellom arbeidssystem og informasjonssystem. Vi vil her gå litt nærmere inn på IS-suksess i etarbeidssystemperspektiv.Alter skiller altså mellom det han kaller arbeidssystem og informasjonssystem, hvor etarbeidssystem er et system hvor menneskelige deltagere og/eller maskiner utfører en arbeidsprosessved å bruke informasjon, teknologi og andre ressurser for å produsere produkt og tjenester forinterne eller eksterne kunder.For å forstå et arbeidssystem må man ha kjennskap til miljøet det befinner seg i, med dette menesen forståelse for bedriftens forretningsprosess, deltakere, informasjon, teknologi, produkt,kundekrets, forretningsmiljø, infrastruktur og forretningsstrategi.Et informasjonssystem er et arbeidssystem der funksjonene er begrenset til å bearbeide informasjongjennom å utføre 6 operasjoner. Disse er å innhente, overføre, lagre, gjenopprette, behandle ogframvise informasjon.Et informasjonssystem vil, i følge Alter, produsere informasjon og/eller støtte eller automatiserearbeidet som utføres av andre arbeidssystem. Informasjonssystem kan yte tjenester til andrearbeidssystem gjennom ulike typer roller. I forhold til et enkeltstående arbeidssystem kaninformasjonssystemets rolle være å innhente informasjon til beslutningstaking, strukturere og/ellerkontrollere arbeidet, eller automatisere deler av arbeidet.I forhold til grupperelaterte arbeidssystem kan informasjonssystemet støtte informasjonsdeling,koordinere og integrere arbeidet. Denne integrasjonen kan ta ulike former og informasjonssystemetkan være en ekstern kilde for informasjon, det kan være et interaktivt verktøy og det kan være enmer eller mindre integrert del av arbeidssystemet. 18
  19. 19. Forskjellene mellom informasjonssystem og arbeidssystem er viktige fordi det er mange muligesammenhenger og overlappingsmuligheter mellom et informasjonssystem og et arbeidssystem.Noen eksempler på dette er; tilfeller der et mindre informasjonssystem skaffer informasjon til etarbeidssystem, men ikke selv er en del av det (for eksempel informasjonssystemet samlerproduksjonsdata og lagrer fil over produksjonsdataene som senere blir brukt avregnskapsavdelingen); der informasjonssystemet er en viktig del av et arbeidssystem (for eksempelet styringssystem som hjelper fabrikkarbeidere til å bestemme hva som skal produseres i nesteomgang i fabrikken); i tilfeller der arbeidssystemets hovedoppgave er å bearbeide informasjon ogdermed gjør at informasjonssystemet og arbeidssystemet blir tilnærmet identiske (for eksempel etfakturasystem, lønningssystem); der et informasjonssystem overlapper med flere andre separatearbeidssystem (for eksempel et informasjonssystem for telefonsalg kan bli brukt av salgsavdelingenfor å kartlegge salgsprogresjon og av regnskapsavdelingen for å beregne regnskapsoversikten); elleret større informasjonssystem som støtter flere andre arbeidssystem (for eksempel etflyreserveringssystem for oversikt over flyavganger, bookingsystem, system for håndtering avoverbooking og analysesystemer i forhold til overflyginger) (Alter -99, -02).Et informasjonssystem, som i stor grad er integrert med et arbeidssystem, blir vanskelig å evaluereog avgjøre dets betydning av. Dette på grunn av at viktige deler av arbeidssystemet ikke kan operereuten informasjonssystemet. Et arbeidssystem kan omfatte beslutningstaking, kommunikasjon,forhandlinger, fysiske aktiviteter og flere andre aktiviteter som er utenfor informasjonssystemet,selv om disse blir påvirket av informasjonssystemet. Det er derfor vanskelig å studere suksessenved et informasjonssystem uten å samtidig evaluere suksessen til arbeidssystemet (Alter -99, -02).Steven Alter kritiserer studier der man ikke i utgangspunktet har avklart hvilket forhold det ermellom informasjonssystemet og arbeidsprosessen. Betydningen av å skille mellom arbeidssystemog informasjonssystem er viktig i forskning i forhold til hva resultatene i en studie i virkelighetenrapporterer. Det bør for eksempel avklares hvilken rolle man ønsker resultatene skal presentere i enundersøkelse. Et eksempel på en slik rolleavklaring kan være i forhold til en studie som omhandlerbeslutningsstøttesystemer. I en slik studie må man avgjøre om resultatet skal presenteres i forhold tilarbeidssystemet som blir støttet, i forhold til informasjonssystemet, eller i forhold til teknologieninnenfor informasjonssystemet (Alter -99)Det er viktig å poengtere at det å se på et informasjonssystem uten å ta hensyn til arbeidsprosessene 19
  20. 20. vil bli feil dersom man ønsker å se informasjonssystemet i et større perspektiv. En studie vil ikkekunne avdekke vesentlige forhold rundt ytelse og informasjonssystem dersom man ikke serinformasjonssystemet som en del av et helhetlig arbeidssystem.Kritikk av IS-suksessforskningenPeter Seddon har gjennom en analyse og kritikk av DeLone & McLeans IS-suksess modell,videreutviklet og laget en noe utvidet versjon av deres modell, samt presisert betydningen avbegrepet IS-bruk. Dette med bakgrunn i at DeLone & McLean oppfordrer til videreutvikling ogvalidering av deres modell, og fordi Seddon mener at den originale modellen har potensiale forforvirrende betydninger (Seddon -97).Seddon mener at den originale modellen blir vanskelig å forstå, da DeLone & McLean prøver åkombinere både prosess og kausale forklaringer på IS-suksess i deres modell. Det å kombinere envariansmodell, som under gitte forutsetninger kan si noe om hvordan en uavhengig variabelpåvirker en avhengig variabel, med en prosessmodell, som gjennom kombinasjoner av hendelser ien viss sekvens, kan føre til et visst utbytte. Der hver hendelse i prosessmodellen er nødvendig, menikke tilstrekkelig for å gi utbytte, kan føre til en forvirrende forståelse av begrepet når det er sattbåde i en varians- og prosessmodellbetydning. Det blir derfor vanskelig for leseren å få forståelsefor hvilke deler av modellen som skal forstås som en variansmodell og hvilken etter prosessmodell.Seddon mener videre at dette fører til en inkonsekvent forståelse av begrepet IS-bruk. Seddonredegjør at man blant annet kan ha 3 ulike forståelser for begrepet IS-bruk i den originale modellen.Seddon er kritisk til at begrepet brukes som en forklaring på framtidig bruk av IT, altså som envariabel som beskriver atferd og ikke som et mål på IS-suksess. En slik forståelse av IS-bruk kanikke benyttes i en modell som har som intensjon å måle IS-suksess. Videre er han kritisk til enforståelse, der begrep som er konsekvenser av bruk (brukertilfredshet, individuell innvirkningog/eller organisasjonsinnvirkning), benyttes for å avgjøre om systemet er suksessfullt eller ikke.Med en slik forståelse blir igjen ikke IS-bruk brukt som et mål på IS-suksess.Seddon konkluderer etter en analyse av begrepet IS-bruk, at begrepet må forstås slik, at man medIS-bruk mener de fordeler man oppnår ved bruk. Det betyr at et suksessfullt system vil medførefordeler, som å hjelpe brukeren til å gjøre mer eller bedre arbeid, på samme tid, eller ved å brukemindre tid på å utføre like mye arbeid av samme kvalitet som før. Derfor, ved frivillig bruk, ved 20
  21. 21. lignende system og av noenlunde like erfarne brukere, kan IS-bruk (som for eksempel antall timerbruk og frekvensen av bruk) forutsi fordeler ved bruk. Med denne forståelsen kan IS-bruk benyttessom et målebegrep på IS-suksess.I sitt arbeid med arbeidssystemteori utfordrer Steven Alter (Alter -02) den etablerte IS-forskningenog dets syn på informasjonssystemets plass i en virksomhet. Dette gjelder også i synet på IS-suksesseller hvordan man kan si om en investering i et IS har vært vellykket eller ikke.Alter beskriver et arbeidssystem og et informasjonssystem som to så integrerte deler i hverandre atde vanskelig kan skilles. Det vil bety at det vil være svært vanskelig å evaluereinformasjonssystemet sin effekt på arbeidssystemet isolert sett. Fjerner du informasjonssystemet, vilikke arbeidssystemet fungere, og dersom du fjerner arbeidssystemet, vil informasjonssystemet væremeningsløst (Alter -02).Dette har konsekvenser for den forskningen som blant annet DeLone og McLean har utviklet. Alterstiller seg kritisk og spørrende til en del av kvalitetsbegrepene som inngår i deres IS-suksessmodellog hva de betyr.Figur 2 Arbeidssystem (Alter -02)For det første spør han seg om systemkvaliteten. Er det her snakk om informasjons- ellerarbeidssystemets kvalitet? Hvis systemene overlapper hverandre, kan det ene være av høy kvalitetmens det er andre er av lav kvalitet, og motsatt?Han stiller tilsvarende spørsmål til informasjonskvaliteten. Måler man informasjonskvaliteten ut fra 21
  22. 22. krav sett fra arbeidssystemet? Eller er det kvalitet på informasjon uavhengig av om informasjonener nødvendig eller brukt av arbeidssystemet? Antas bruk å være frivillig? Eller innenforustrukturerte eller semistrukturerte ordninger? Eller er det påtvunget bruk innenfor en sterktstrukturert forretningsprosess som krever at alle deltagerne arbeider på samme måte?Er tilfredshet relatert til arbeidssystemet eller informasjonssystemet? Dette gjelder spesielt hvis deto overlapper hverandre. Individuelle effekter. Er de relatert til informasjons- eller arbeidssystemet?Til slutt tar han opp organisatoriske effekter. Når et informasjonssystem er en integrert del av etarbeidssystem, er det da meningsfylt å snakke om organisatoriske effekter av en integrert del avarbeidssystemet?I den tradisjonelle IS-forskningen er det en underliggende antagelse om at suksess handler omoppfattelse, bruk og effektiviteten av et IT-artefakt. Skal man se suksess ut fra perspektivet medarbeidssystemteori, så må man skifte fokus.Innenfor fagfeltet informasjonssystemer, handler mye av forskningen om virksomheters bruk avinformasjonssystemer. Ønsket er å undersøke hvilke forhold ved innføring og bruk avinformasjonssystemer som bidrar til at en virksomhet blant annet kan oppnå konkurransefortrinn. Åha suksess med bruk av IS kan sees på flere måter. Det finnes mange teorier og modeller somforsøker å gi et bilde av hvilke faktorer som må være tilstede for at man skal lykkes med deinvesteringer man gjør. På et overordnet nivå vil man se på virksomhetene og dens organisering,mens man også kan gå mer i dybden og fokusere på brukeren, selve informasjonssystemet ellerulike støttefunksjoner som for eksempel brukerstøtte. Både Soh & Markus (-95) og DeLone &McLean (-03) viser med deres teorier, er at hvordan man oppnår bruk av IT, er nøkkelen til suksess.Rundt temaet brukerens aksept av informasjonsteknologi er det gjort mye interessant forskning desenere årene. En stor del av denne forskningen er preget av Fred Davis (-89) sitt arbeid medTechnology Accept Model. Han fokuserer på hvordan brukerens opplevelse av nytteverdi påvirkerbruk av informasjonssystemet i en jobbsituasjon. Å fokusere på brukeren har mange ansett for åvære meget sentralt i det å lykkes med innføring av et IS. 22
  23. 23. 2.2.2 Brukeraksept – ulike tilnærmingerDe som utvikler informasjonssystem har som mål å utvikle vellykkede systemer som blir tatt i brukfordi de skal bidra positivt i den sammenhengen hvor de anvendes. Et sentralt tema innenforskningen på fagfeltet informasjonssystemer blir derfor brukerens aksept avinformasjonssystemer. I løpet av en periode på snart 30 år har det blitt forsket på dette, og felles forall denne forskningen har vært å beskrive og forklare hva som får brukeren til å ta i bruk teknologi.Det er flere faktorer som påvirker brukernes intensjoner om å ta i bruk et informasjonssystem.Forskning på dette har til i dag funnet at forventninger til ytelse er den sterkeste forklaringsfaktor påintensjoner om bruk (Venkatesh et al. -03).Figur 2 er et grunnleggende konseptuelt rammeverk som gir et bilde av hvordan brukerens akseptav informasjonsteknologi påvirkes. Dette rammeverket ligger til grunn for de fleste teorier påbrukeraksept som er utarbeidet til nå.Figur 2 Grunnleggende modell for brukeraksept (Venkatesh et al. -03)Videre vil vi se nærmere på noen av de teoriene som bygger på dette rammeverket..Technology Acceptance ModelEn av de mest sentrale teoriene innenfor brukeraksept er Technology Acceptance Model (TAM)(Davis -89, Davis et al. -89). Denne teorien ønsker å gi en forklaring på brukeraksept generelt settpå tvers av teknologier og brukergrupper.Det vil være to faktorer som påvirker våre intensjoner om fremtidig bruk; oppfattet nytteverdi ogholdninger. Forut for bruk vil man ha intensjoner om bruk, fordi man ønsker å beskrive bruk sombevisst og tilsiktet, og ikke som en spontan handling.Et sentralt begrep innenfor denne teorien er oppfattet nytteverdi. Det beskriver hvordan brukerenopplever økt ytelse i jobben ved å bruke et informasjonssystem. Det kan for eksempel være 23
  24. 24. gjennom det at man øker produktiviteten og sparer inn tid, eller at man forenkler utførelse avoppgaver slik at man opplever en økt ytelse. Sammen med opplevd nytteverdi vil holdninger tilinformasjonssystemet være med på å påvirke brukerens intensjoner om fremtidig bruk. Det erbrukerens positive eller negative følelser til å bruke systemet, samt en evaluering av disse følelsenesom er med på å avgjøre ens holdninger. Det vil si at en bruker gjennom å vurdere hva bruken av nyteknologi vil føre til, vil avgjøre fremtidig bruk. Dersom gevinsten av bruk synes som åpenbar vildet prege brukerens holdninger i positiv retning, mens et system som ikke ser ut til å føre til noepositivt vil sees som noe negativt. På bakgrunn av en slik evaluering vil brukeren avgjøre om haneller hun ønsker å bruke systemet eller ikke.Oppfattet nytteverdi og holdninger blir også påvirket av opplevd brukervennlighet, altså i hvilkengrad brukeren oppfatter systemet som enkelt å bruke. Dette har blant annet med utforming avbrukergrensesnitt og gjøre. Hvor godt et system er tilrettelagt for brukeren, vil påvirke opplevelsenav nytte og holdning. Det er derfor viktig at utvikling av nye informasjonssystem har et sterkt fokuspå brukeren.TAM er en IS-spesifikk modell. Den er spesielt konstruert for å brukes i sammenheng medforskning på informasjonssystemer. Modellen har bidratt til at forskningsfeltet har utviklet seg, oghar også hatt stor betydning i forhold til praksis.Det å kunne forstå brukeraksept vil være av stor betydning for de som ønsker å innføre et nyttinformasjonssystem i en virksomhet. Ved å ha kunnskap om hva som påvirker brukeren til å ta ibruk teknologi, gjør at man kan planlegge IT-prosjekt mer målrettet.Theory of Reasoned ActionEn teori som har vært av betydning under utviklingen av TAM er Theory of Reasoned Action(TRA) (Fishbein & Azjen -75). Denne modellen har opprinnelse innenfor sosialpsykologi og harvært grunnlag for forskning innenfor en rekke fagfelt. Som en generell modell ønsker den å forklareårsakene til bevisste tilsiktede handlinger (som for eksempel bruk av informasjonssystemer).Fokuset er på å identifisere hva som påvirker våre intensjoner om å utføre en viss atferd. Det gjør 24
  25. 25. man gjennom holdninger, som i TAM, og subjektiv norm. TRA er kontekstspesifikk, altså at deresultater man ser i en sammenheng ikke kan generaliseres til å gjelde innenfor andresammenhenger. Det man finner som årsaksforklaringer for bruk av et spesifikt system innenfor ensetting, kan endre seg ved å bytte kontekst. Mye av grunnen til dette henger sammen med subjektivnorm. Det vil si at kolleger som betyr noe for deg, har innvirkning på dine valg i forhold til akseptav et system.Våre handlinger styres av våre indre følelser kombinert med ytre påvirkning. Det betyr at kollegersholdninger og de normer og regler som gjelder i samspillet med omgivelsene er viktige faktorersom påvirker oss. Denne modellen skiller seg derfor litt fra TAM ved at den trekker frem subjektivnorm som en sentral faktor. I utvidelsen av TAM, TAM2 (Legris et al. -03), tar man inn blant annetsubjektiv norm som en av forklaringene til intensjoner om bruk og oppfattet nytteverdi. Grunnen erat man ser at samspillet i et kollegium er sentralt i forholdt til å forklare aksepten av ny teknologi.Model of PC UtilizationForskning på brukeraksept bygger i stor grad på andre forskningsfelt som sosialpsykologi ogsosiologi. TAM som bygger på TRA er et eksempel på slik forskning. Thompson (-91) lanserte i1991 Model of PC Utilization (MPCU). Denne teorien bygger også på atferdsforskning, men har enlitt annen vinkling enn den vi finner i TAM. MPCU tar utgangspunkt i Triandis (-71, -80) sittarbeid. Mange av de samme begrepene går igjen i denne teorien som i TAM, men Triandis harredefinert og modifisert noen av dem. Mens Fishbein og Azjen ser på alle antagelser en person harom en handling eller atferd, skiller Triandis mellom antagelser som kobler følelser til en handlingsom skjer nå, med antagelser som kobler en handling til fremtidige konsekvenser av den. Triandisargumenterer med at intensjoner om atferd avgjøres av følelser folk har til en atferd, hva de tror debør gjøre (sosiale faktorer) og til forventede konsekvensene av denne atferden. Atferd på sin sidepåvirkes av hva folk vanligvis gjør (vaner), deres intensjoner om atferd og omliggende forhold.Social Cognitive TheoryI Social Cognitive Theory (SCT) (Compeau & Higgins -95b) vektlegger man sosial kognisjon, somen forklaring på brukeraksept, mer enn det blir gjort i TAM eller TRA. SCT legger vekt på dengjensidige samhandlingen mellom det miljøet brukeren befinner seg i, hans/hennes kognitive 25
  26. 26. oppfatning (tiltro til egen mestring og forventninger om utbytte) og atferd.Tiltro til egen mestring vil si den tiltroen en bruker har til sin evne til å utføre en handling, foreksempel tiltro til at han/hun mestrer å bruke datasystemet i jobben. Forventninger om utbytte vil siat en bruker foretrekker å bruke et system om den ser at det å benytte systemet gir fordelaktigekonsekvenser.Viktige faktorer her i forhold til det at en bruker skal ta i bruk og bruke ny teknologi, er både deopplyste fordelene med teknologien, men også opplæring i forhold til å oppnå nødvendigeferdigheter, samt oppmuntring og forsikringer om at brukeren har de riktige ferdighetene til å bruketeknologien.Det betyr at den enkeltes opplevelse av bruken av et informasjonssystem er med på å påvirke ikkebare ens egen intensjoner om fremtidig bruk, men også kollegenes.Motivational ModelYtre og indre motivasjon ble brukt for å forklare bruk av datamaskiner på arbeidsplassen i Davis etal. sin studie fra 1992. I denne sammenheng brukes ytre motivasjon for å beskrive det at manutfører en aktivitet, fordi det kan gi resultater utover det aktiviteten i seg selv bidrar til. Det vil si atman ved å bruke et informasjonssystem kan oppnå andre effekter enn å løse jobbrelaterte oppgaver.Det kan for eksempel være å oppnå høyere lønn, forfremmelse eller bedre anseelse blant kolleger.Ytre motivasjon vil i denne sammenhengen være veldig lik begrepet oppfattet nytteverdi. Oppfattetnytteverdi er en av de forklaringsfaktorer som veldig ofte brukes for å forklare brukerens aksept avny teknologi. Dette begrepet har vist seg å være en sterk forklaringsfaktor gjennom empiriskeundersøkelser. Ved at man bruker et informasjonssystem der man sparer tid på å utføre oppgaver,kan man vise til en økt produktivitet. I en jobbsituasjon vil det kunne oppfattes som et argument derman ønsker å forhandle mer lønn. En dyktig medarbeider med høy effektivitet og kvalitet påarbeidet vil kanskje også ha gode utsikter for forfremmelse. 26
  27. 27. Indre motivasjon betyr at man bruker en teknologi for ingen andre åpenbare grunner enn at manfinner glede i det. Det kan sees ved at man er nysgjerrig og ønsker å prøve ut nye ting. Mange har etforhold til teknologi og nye informasjonssystemer ved at de har en form for lekenhet. De prøver utfunksjonaliteten fordi det er spennende og morsomt. Dette gir nødvendigvis ikke en gevinst slik detbeskrives ut fra ytre motivasjon, men man har ganske enkelt andre grunner for å prøve ut et nyttsystem og de er ikke begrunnet i karrieremessige forhold.Innovation Diffusion TheoryNår en helt ny teknologi introduseres i et brukermiljø, vil en del egenskaper ved teknologien bidratil at den spres fra å være en nyvinning til at den kommer i utstrakt bruk. Dette perspektivet har mani Innovation Diffusion Theory (IDT) (Moore & Benbasat -91). Her har man igjen tatt utgangspunkti en teori som er generell, og tilrettelagt den for fagfeltet informasjonssystemer. IDT beskriver endel egenskaper en teknologi bør ha, for at den skal spres og bli tatt i bruk. I en slik sammenhengflyttes derfor fokuset fra brukeren over på teknologien når det gjelder brukeraksept. Det vil derforikke være tilstrekkelig at man gir oppmerksomhet til personrelaterte forhold, dersom teknologienikke har det som trengs av egenskaper som gjør at den blir brukt. Teknologien må bidra med noesom brukeren opplever som nyttig og positivt. Det må være godt synlig og åpenbare fordeler somden nye teknologien har å by på, sammenlignet med forgjengeren. Å ta i bruk noe nytt må samtidigvære såpass enkelt og ikke virke kompliserende. Når man har et sett med oppgaver som skal utførespå jobben, må ikke verktøyet man har til rådighet være forstyrrende og skape problemer. Fordelenemå være synlige, og det må være mulig å få prøve ut ny teknologi før man tar det helt i bruk. På denmåten kan brukeren få en bekreftelse på at fremtidig bruk vil føre til positive endringer ogforbedringer. Således bør bruk være frivillig, fordi brukeren selv har avgjort at dette er et fremskritt.Unified Theory of Acceptance and Use of TechnologyVenkatesh et al. (-03) har i artikkelen ”User acceptance of information technology: Toward a unifiedview” foretatt en gjennomgang av eksisterende forskning innenfor feltet brukeraksept. Formålet varå se hvilken kunnskap som finnes på det å forstå individuell aksept av IT. På grunnlag av detforskningen har kommet fram til så langt, ble det lagt fram en samleteori som bygger påhovedtrekkene fra de 8 teoriene som er mest aktuelle i dag. 27
  28. 28. Ved å samle 8 teorier i en felles modell ønsker man å kunne bidra til å forenkle forskningsfeltet iforhold til teknologiaksept. Det kan også kanskje bidra til, at man bedre skal kunne vurderesannsynligheten av suksess når ny teknologi introduseres, samt hjelpe til med å forstå drivkreftenebak aksept. Slik kan man være i forkant med å legge til rette for opplæring, brukerstøtte,markedsføring og lignende, rettet mot brukergrupper som kan være motvillige til å ta i bruk et nyttinformasjonssystem.Figur 3 Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (Venkatesh et al. -03)Resultatet av dette arbeidet er Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (UTAUT) sombestår av 4 faktorer som skal forklare brukeraksept og brukeratferd. Disse er performanceexpectancy, effort expectancy, social influence og facilitating conditions.Effort expectancy, forventninger til anstrengelse, beskriver hvor mye anstrengelse en person trorman må legge i det å bruke et informasjonssystem. Viktige forhold som spiller inn er hvor mye tidog ressurser man opplever må legges i det å lære seg å kunne bruke systemet, hvordan manopplever samhandlingen med systemet, og i hvilken grad man opplever at å bruke systemet stjelertid fra andre arbeidsoppgaver. 28
  29. 29. Social influence, sosial påvirkning, handler om hvordan en person tar i bruk et system fordi hun trorat andre synes at hun skal bruke systemet. Viktige momenter her kan være det at de fleste kollegerbruker systemet, ledelsen støtter en i forhold til det å bruke systemet, og at det gir status i bedriftenå bruke systemet.Facilitating conditions, omliggende forhold, defineres som i hvilken grad en person tror atorganisatorisk og teknisk infrastruktur er til stede for å støtte bruk av systemet. Forhold sombeskriver begrepet er hvordan man oppfatter at man har de ressurser tilgjengelig som kreves iforhold til det å benytte systemet, her innbefattet personlig kunnskap, kontroll og tilgjenglighet tilsystemet. Videre at man har blitt gitt veiledning i forholdt til valg av system, tilgang til instruksjonerog støttefunksjoner (personlig support), og dessuten at systemet oppleves som kompatibelt medarbeidsrutiner, individuell jobbutførelse og personlig arbeidsstil.Performance expectancy, forventinger til ytelse, er definert som i hvilken grad en person tror at detå bruke systemet vil medføre fordeler i jobbytelsen. Faktoren beskrives gjennom forhold somhvordan man opplever at det å bruke systemet gjør at man får gjort unna arbeidsoppgaver raskere, atproduktiviteten og effektiviteten på jobben øker, og at systemet gjør det enklere å utføre jobben.Begrepet, moderert av alder og kjønn, blir forklart som den sterkeste forklaring på intensjon ombruk. Dette gjelder for både frivillig og påtvunget bruk, og er i samsvar med tidligere testing avakseptteorier.Det er i dag en forståelse for at bruk og aksept av IT er viktige forhold for å oppnå suksess medbruk av informasjonssystemer. I denne sammenheng vil det være interessant å forstå og finneforklaringer på brukeraksept. Det er flere faktorer som påvirker brukernes intensjoner om å ta i bruket informasjonssystem. Forskning på dette har, som nevnt ovenfor, i dag funnet at forventninger tilytelse er den sterkeste forklaringsfaktor på intensjoner om bruk (Venkatesh et al. -03).Noen begrensninger ved studier gjort på brukerakseptMed litt ulikt perspektiv har forskere over de siste tre tiårene utviklet teorier og testet dem empirisk.Målet har vært å gi bedre forklaringer på hva som får brukeren til å akseptere bruk av ny teknologi.Det er funnet en del begrensninger ved disse studiene. Legris et al. (-03) undersøkte 22 studier somvar basert på TAM og fant noen begrensninger ved disse. Det var tre svakheter som utmerket seg. 29
  30. 30. For det første blir mange studier gjort på studenter. Det har sin begrensning ved at man ikke fårbredde i funnene. Ved å vinkle en studie over på andre brukergrupper kan man kanskje få andre ognye erfaringer.Det andre forholdet som trekkes fram er at stor del av studiene baserer seg på applikasjoner frakontorpakker som tekstbehandlere, regneark og lignende. Legris et al. (-03) anbefaler atundersøkelser også gjøres på større informasjonssystem som utgjør en vesentlig del avvirksomheten. Dette mener de kan gi andre eller nye resultat.Det tredje forholdet som trekkes frem er at studiene i stor grad måler selvrapportert bruk og ikkereell bruk.2.2.3 Ytelse – ulike tilnærmingerI vår gjennomgang av UTAUT (jamfør 2.2.2), viste vi til at performance expectancy, forventningertil ytelse, er en sentral forklaringsfaktor innenfor det å forklare intensjoner om bruk. Begrepetperformance expectancy er satt sammen av begrep fra forskjellige brukeraksept teorier, disse erperceived usefulness, job-fit, extrinsic motivation, outcome expectations og relative advantage.Disse fem begrepene vil vi nå se nærmere på. I tillegg vil vi se på ytelsesbegrepeneinformasjonskvalitet, systemkvalitet, servicekvalitet, tilfredshet og net benefits fra IS-suksessforskningen.Perceived usefulnessI gjennomgangen av TAM (jamfør kapittel 2.2.2), nevnte vi at begrepet perceived usefulness, elleroppfattet nytteverdi, er sentral i denne teorien. Davis (-89) definerer begrepet som ”the degree towhich a person believes that using a particular system would enhance his or her job performance.”Intensjoner om bruk eller ikke bruk, påvirkes av hvilke oppfatninger folk har til det å ta i bruk etsystem. I hvilken grad det oppleves som nyttig eller ikke i forhold til for eksempel jobbsituasjonen.Det vil si at folk viser en tendens til å bruke eller ikke bruke et informasjonssystem alt etter som omde tror det vil hjelpe dem til å gjøre jobben bedre. Useful, nytte, defineres som hvordan noe er i 30
  31. 31. stand til å brukes fordelaktig (Davis -89).Forskning, der nytteverdibegrepet har blitt brukt, har hatt den hensikt å bedre kunne forutsi ogforklare bruk av informasjonsteknologi. I denne sammenheng har nytteverdi blitt benyttet som endirekte forklaringsfaktor for bruk sammen med holdning.Holdninger bestemmes av en persons antagelser om hvilke konsekvenser en atferd kan ha og enfølelsesmessig evaluering av disse. Antagelsene er subjektive og preges av ensannsynlighetsvurdering om at det å utøve en gitt atferd vil resultere i en gitt konsekvens.Å begynne å bruke et nytt informasjonssystem vil bety endring av atferd. Gamle vaner må endresog noe nytt må læres.Skal man begynne å bruke et nytt informasjonssystem, vil en ha en oppfatning om hvilke følgerbruken av systemet har på jobbsituasjonen. Man vil for eksempel vurdere; om det er sannsynlig atdet å bruke et nytt informasjonssystem vil øke jobbytelsen, om man sparer tid på å bruke et nyttsystem sammenlignet med før, om produktiviteten øker, om utførelsen av oppgaver forenkles, ogsist men ikke minst bør en vurdere om et nytt system oppleves som nyttig.Job-fitBegrepet job-fit blir definert av Thompson et al. (-91) som ”the extent to which an individualbelieves that using [a technology] can enhance the performance of his or her job”. Begrepet sier noeom hvordan et informasjonssystem oppleves som å gi økt ytelse i en jobb.Job-fit forklares gjennom å undersøke hvordan en person kan si noe om; at et system påvirker ensytelse i jobben, at systemet kan redusere tiden det tar å utføre viktige jobbforpliktelser, hvordansystemet kan øke kvaliteten på resultatet, hvordan systemet kan øke effektiviteten i utførelsen avarbeidsoppgaver, at bruk av systemet kan øke kvantiteten av utbyttet for samme mengdeanstrengelse, og om at systemet er tilpasset de fleste oppgavene en jobb innebærer.Begrepet kommer, som tidligere nevnt, fra teorien Model of PC Utilization (Thompson et al. -91) 31
  32. 32. som er utledet fra Triandis (-80) sin teori om menneskelig atferd. Thompson et al. (-91) harbearbeidet denne teorien til å gjelde i en sammenheng der man bruker informasjonssystem. Triandis(-80) sin teori er konkurrerende med Fishbein og Azjen sin Theory of Reasoned Action (TRA)(Fishbein og Azjen -75). TRA har vært en av de mest grunnleggende og innflytelsesrike teoriene påå forklare menneskelig atferd. Den har vært brukt til å forklare atferd innenfor et bredt spekter. Medutgangspunkt i TRA utviklet Davis et al. (-89) Technology Acceptance Model (TAM). Dennemodellen er en tilpasning av TRA mer spesifikt mot bruk og aksept av informasjonsteknologi.Sentralt i TAM er perceived usefulness og Thompson et al. (-91) beskriver job-fit som et sidestiltbegrep med dette. Begrepene job-fit og perceived usefulness er dermed to begrep med relativt liktopphav og lik betydning.Extrinsic motivationSom vi nevnte tidligere i vår redegjørelse av Motivational Model (jamfør kapittel 2.2.2), så erbegrepene ytre motivasjon (extrinsic motivation) og indre motivasjon (intrinsic motivation) sentralei forhold til å forklare bruk av datamaskiner på arbeidsplassen.Davis et al. (-92) definerer begrepet extrinsic motivation, eller ytre motivasjon, som ”the perceptionthat users will want to perform an activity because it is perceived to be instrumental in achievingvalued outcomes that are distinct from the activity itself, such as improved job performance, pay orpromotions.”Innenfor psykologiforskning er motivasjonsteorier og Motivational Model benyttet som forklaringpå atferd. Denne forskningen har dannet grunnlag for videre forskning innenfor spesifikke områdersom for eksempel bruk av IT. Davis et al. (-92) anvendte motivasjonsteori for å forstå tilegning avny teknologi og bruk av denne.Ser man extrinsic motivation i sammenheng med bruk av et informasjonssystem, så betyr det atman benytter et system fordi man ser en positiv effekt som følge av bruk. Denne effekten kan væreøkt jobbytelse, høyere lønn eller forfremmelse, og er atskilt fra bruk som oppstår på grunn av indremotivasjon. Det å benytte et system på bakgrunn av indre motivasjon, betyr at man tar i bruksystemet for ingen andre tilsynelatende grunner enn gleden ved å bruke systemet. 32
  33. 33. Et eksempel på ytre motivasjon er oppfattet nytteverdi (perceived usefulness), og et eksempel påindre motivasjon er glede (enjoyment) (Davis et al. -92). Extrinsic motivation forklares gjennom åundersøke de samme aspektene som ved perceived usefulness.Outcome expectationsVi var så vidt innom begrepet outcome expectations da vi omtalte Social Cognitive Theory (jamførkapittel 2.2.2). Compeau, Higgins & Huff (-99) definerer begrepet outcome expectations,forventninger om utbytte, som ”the perceived likely consequences of using computers.” Begrepetbestår av to dimensjoner, ytelsesrelatert utbytte (outcome expectations performance) og personligutbytte (outcome expectations personal).Ytelsesdimensjonen kobles til det at man forventer å oppnå forbedringer i jobbytelse ved å ta i bruket informasjonssystem. Det kan sees gjennom tidsbesparing, kvalitetsøkning og effektivisering.Den personlige dimensjonen dreier seg om forventninger til endring av status i kollegiet,muligheten til forfremmelse, økt lønn eller rosende ord fra ledelse.Relative advantageRelative advantage, eller relativ fordel, defineres av Moore & Benbasat (-91) ”the degree to wichusing an innovation is perceived as being better than using its precursor.” Eller som Dillon &Morris (-96) definerer det ”the extent to which a technology offers improvements over currentlyavailable tools”.Begrepet er hentet fra Innovation Diffusion Theory. Denne teorien er brukt på både individ- ogorganisasjonsnivå. Hensikten med teorien er å forklare hva som får en oppfinnelse til å bli brukt(eller ikke brukt) i stor utstrekning. Innfører man for eksempel en ny teknologi i en organisasjon, såønsker man at denne teknologien skal brukes i et slikt omfang at den svarer til forventningene. Detbetyr at bruk av en nyvinning må spres blant brukerne.Rogers (-95) beskriver 5 karakteristikker ved en nyvinning som påvirker dens spredning. Det er:relativ fordel (i hvilken grad en teknologi gir fordeler sammenlignet med forgjengeren),kompatibilitet (dets konsistens med sosial praksis og normer blant brukerne), kompleksitet 33
  34. 34. (enkelhet ved bruk eller læring), prøvbarhet (muligheten til å prøve en innovasjon før manbestemmer seg for å bruke den permanent) og observerbarhet (i hvilken grad teknologiens utbytteog fordeler er klare).Videre har Moore og Benbasat (-91) utviklet denne teorien til å bli gjelde innenfor en IT-kontekst.Deres teori inneholder en del andre variabler i tillegg til Rogers sine fem opprinnelige. De finneruansett at relativ fordel er et sentralt begrep som forklarer brukerens oppfatninger av nyvinningerinnenfor IT (Moore og Benbasat -91).Begrepet forklares gjennom å undersøke hvordan personer opplever; at det å bruke systemet førertil at man kan utføre oppgaver raskere, at systemet forbedrer kvaliteten, at systemet gjør det enklereå utføre jobboppgaver, at systemet øker effektiviteten på utførelse av arbeidsoppgaver og at manøker produktiviteten.InformasjonskvalitetInformasjonskvaliteten omhandler forhold som relevans, tidsriktighet og nøyaktighet vedrørendeinformasjon som et informasjonssystem tilbyr. Ikke alle IT-applikasjoner produserer en form forinformasjon som skal benyttes til beslutningstaking eller lignende (som for eksempeltekstbehandlere). Det betyr at informasjonskvalitet ikke er et mål som kan benyttes på alle system(Seddon -97). I de sammenhenger der informasjonssystemet er av en slik art at det bidrar med viktiginformasjon for at det skal kunne tas gode beslutninger, vil derimot informasjonskvaliteten kunnevære av stor betydning. Informasjonskvaliteten er vist å ha en effekt på ytelse vedbeslutningstaking, jobbeffektivitet og kvalitet på arbeidet man utfører (DeLone & McLean -03).Informasjonskvaliteten vil derfor i noen sammenhenger være med å påvirke hvordan vi oppfatternytteverdien og ytelsen systemet gir. Det kan igjen påvirke fremtidig bruk av informasjonssystemet.SystemkvalitetSystemkvalitet omhandler ”bugs” eller feil i programmet/informasjonssystemet. Altså om det erkonsistens i brukergrensesnittet, om systemet er enkelt i bruk, om det er god kvalitet påbrukerdokumentasjonen, og det kan ha med kvalitet og vedlikeholdsmuligheter av programkoden å 34
  35. 35. gjøre (Seddon -97).Systemkvalitet beskrives gjennom hvordan bruker opplever enkelhet ved bruk, funksjonalitet,pålitelighet, fleksibilitet, datakvalitet, plattformuavhengighet, integreringsmuligheter og viktighet.Alle disse faktorene påvirker brukerens opplevelse av kvalitet på arbeidet samt jobbytelse (DeLone& McLean -03).ServicekvalitetEn IT-avdeling har tradisjonelt sett blitt målt ut fra kvaliteten på de produkt de leverer og da gjerneved informasjons- og systemkvaliteten på disse. Fra midten av 80-tallet ble PC-en et stadig merutbredt verktøy for nye brukergrupper. Samtidig så man behovet for å sette fokus på nye sider vedIT-avdelingen. Pitt et al. (-95) så i tillegg at man ved IS-suksess målinger fokuserte mest påproduktet som IT-avdelingen leverte, men ikke vektla servicen som også er en vesentlig del avtjenestene som en slik avdeling ofte har ansvaret for. Det har derfor blitt argumentert sterkt for atservicekvalitet må inngå som en del av målingen ved studier av IS-suksess.Nå har det gått diskusjoner på hvordan servicekvaliteten skal måles, men det man stort sett er blittenige i, er at dette er et viktig forhold som er med på å påvirke fremtidig bruk og hvordan brukerenopplever nytteverdi og økt ytelse ved bruk av et informasjonssystem.Servicekvalitet er ikke kun knyttet til bruk av et spesifikt informasjonssystem, men påvirker imange tilfeller brukerens tilfredshet med IKT generelt sett, som igjen kan påvirke bruk (Pitt et al.-95).TilfredshetTilfredshet er den enkelte brukers subjektive evaluering av de forskjellige konsekvenser det er avbruk. Det vil være en vurdering av et informasjonssystem som behagelig (pleasant) eller ubehagelig(unpleasant) i bruk (Seddon -97). 35
  36. 36. For å måle brukertilfredshet deler Doll & Torkzadeh (-88) i artikkelen End-User computingsatisfaction, inn i innhold (ved at informasjonen systemet gir brukeren er presis, dekkende, nøyaktigog tilstrekkelig), nøyaktighet (ved at systemet er nøyaktig), format (ved at output fra systemetpresenteres på en brukbar måte og at informasjonen er klar), enkelhet ved bruk (ved at systemet erbrukervennlig og enkelt å bruke) og hurtighet (ved at systemet er raskt nok og gir oppdatertinformasjon).For brukeren vil dermed tilfredshet med systemet være en medvirkende faktor til at de velger å tadet i bruk i fremtiden.Net benefitsNet benefits er hva Seddon kaller et ideelt og omfattende mål på summen av alle tidligere ogforventede fremtidige fordeler, minus alle tidligere og forventede fremtidige kostnader forbundetmed bruk av en applikasjon. Enhver bruk av ressurser (inkludert tid) i å lage, lære seg å brukeog/eller å bruke systemet er en kostnad. For å måle Net benefits må man innta en interessent sittståsted for å vite hva som er viktig og ikke (Seddon -97).Vi kan med dette kunne si, at for brukeren sin del vil det være viktig at et informasjonssystem måføre til såpass mange fordeler at det alt i alt blir positivt utbytte å ta det i bruk. Dersomanstrengelsene for å ta i bruk et informasjonssystem blir større enn gevinstene, er det ikke sikkert atsystemet vil føre til noen opplevelse av økt ytelse i jobben.Informasjonssystemets ytelse og effekt på arbeidssystemetI kapittel 2.2.1 under delen om IS-suksess i et arbeidssystemperspektiv var vi innom Steven Alters(-99, -02) arbeid innenfor arbeidssystemteori. Der redegjorde vi for Alters skille mellomarbeidssystem og informasjonssystem, spesielt i forhold arbeidssystemperspektiv og IS-suksess. Idenne delen tar vi for oss Alters skille, og ser litt nærmer på informasjonssystemets ytelse og effektpå arbeidssystemet.I forhold til arbeidssystemteori blir det i utgangspunktet et annet perspektiv på 36
  37. 37. informasjonssystemets rolle i en organisasjon. Informasjonssystemet sees i et systemperspektiv ogikke ut fra den enkelte brukers ståsted. Det vil i så måte også gjelde for hvordan man vurdererinformasjonssystemets ytelse.Et informasjonssystem vil kunne påvirke arbeidssystemets sin ytelse ved at informasjonssystemetsegenskaper og kapasiteter gir informasjon til arbeidssystemet eller spiller en aktiv rolle iforretningsprosessen i arbeidssystemet (Alter -99).Det er imidlertid begrensninger i hva et informasjonssystem kan bidra til av økt effektivitet. ITbidrar ofte i stor grad til arbeidssystemets effektivitet (efficiency) og kvalitet (effectiveness), mendet er uklart hvorfor man vil anta eller argumentere for at kun en av komponentene (for eksempelIT) i et arbeidssystem avgjør organisasjonens suksess.I de fleste tilfellene, når et informasjonssystems forbedringer gir en større virkning, så er disseforbedringene fulgt opp med andre tilsvarende viktige forbedringer ellers i arbeidssystemet (Alter-99).Vi har nå vært igjennom teorigrunnlaget for avhandlingen vår og sett på bruk av LMS iskolekontekst, hvilke konsekvenser det gir for undervisning og administrasjon. Siden innføring avLMS nokså nylig er tatt i bruk ved utdanningsinstitusjoner, finnes det foreløpig nokså lite forskningpå dette, og vi har derfor sett på ulike IS-suksess faktorer som spiller inn for å kunne si atinnføringen av et system har vært suksessfullt eller ikke, vi har sett på IS-suksess ut fra ulikeperspektiv, og vi har gjort rede for kritikk av IS-suksessforskningen. Et mål for de som utviklerdatasystem er at disse skal bli tatt i bruk av brukerne. Vi har derfor tatt opp ulike tilnærminger tilbrukeraksept. Kapittelet avsluttet med en redegjørelse av ytelsesbegrepet og ulike tilnærminger tildette begrepet.Vi vil i neste kapittel benytte oss av teorigrunnlaget og nærme oss vårt fokus med studien, og se påforelesernes forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LMS i forbindelse medundervisning. 37
  38. 38. 3. LMS og forventning til ytelse blant forelesereBehovet for etter- og videreutdanning har økt de senere år etter som kravet til livslang læring harblitt gjeldende. Studietilbudet innenfor høyere utdanning har derfor vært nødt til å utvikle seg i trådmed dette, og den klasseromsbaserte undervisningen har i større grad blitt nettbasert. Dette fører tilat studenten kan følge et studium uavhengig av at de må være tilstede på skolen på dagtid. Det harvært et mål at utdanning skal kunne kombineres med jobb eller familieliv slik at man kan studerenår det passer ut fra den livssituasjon man befinner seg i. Som vi gikk igjennom under LMS iskolekonteksten (jamfør kapittel 2.1) så har den samfunnsmessige utviklingen medført atforeleseren har blitt en bruker av informasjonsteknologi. Dette har skjedd på få år og er et resultatetav at man blant annet har sett behov for å utvikle universitetene og høgskolenes studietilbud motnye grupper av studenter.For studentene er det utviklet et studietilbud som skal være tilpasset den situasjonen de er i, og deLMS høgskolene og universitetene har tatt i bruk skal være godt tilrettelagt for at studenten skalkunne delta i nettbasert undervisning.Siden situasjonen for foreleseren er relativt ny ved at de har blitt stadig mer avhengig av IKT iutførelse av jobboppgaver, og ved at studietilbudet i større grad enn tidligere er tilrettelagt somsamlingsbasert eller nettbasert, vil det være interessant å fokusere på hvordan forelesere beskriverforventninger til jobbrelatert ytelse ved bruk av et LMS i forbindelse med undervisning.Det er gjennomført mye forskning på hvordan brukere av andre informasjonssystemer oppleverbåde økt nytteverdi og høyere ytelse i jobben. Om forelesere beskriver forventninger til ytelse vedbruk av et LMS på tilsvarende måte som man ser at andre brukergrupper beskriver mer tradisjonelleinformasjonssystem, finnes det lite forskning på. Til nå er det forsket mye på hva man må ta hensyntil dersom man skal oppnå suksess ved innføring av informasjonssystem i ulike virksomheter. Detforskningen har konkludert med så langt, er at brukerens forventninger til teknologiens ytelse er denviktigste forklaringsfaktoren på bruk.Vi har tidligere vært innom, at Venkatesh et al. i sin studie fra 2003 (jamfør kapittel 2.2.2 og kapittel2.2.3) har forklart forventninger til ytelse som et begrep satt sammen av percieved usefulness(Davis -89), job-fit (Thompson et al. -91), extrinsic motivation (Davis et al. -92), outcomeexpectations (Compeau, Higgins & Huff -99) og relative advantage (Moore & Benbasat -92). 38
  39. 39. Forventninger til teknologiens ytelse beskrives som hvordan en person tror at det å ta i bruk etsystem vil medføre fordeler i jobbytelsen. Dette kan sees gjennom at man kan utførearbeidsoppgaver raskere, at produktiviteten øker eller at det blir enklere å utføre jobben.I vår studie ønsker vi å avdekke forhold omkring foreleserens forventning til jobbrelatert ytelse7 iforhold til et LMS og undervisning. Det blir da viktig for oss i studien å få fram de aspekt somomhandler akkurat denne avgrensningen i forhold til informasjonssystemet og det omliggendearbeidssystemet. Det betyr at de foreleserne vi ønsker å intervjue om temaet forventninger til ytelsei forhold til bruk av et LMS i forbindelse med undervisning, må beskrive begrepet ut fra denjobbsituasjon de befinner seg i og ut fra de arbeidsprosesser de benytter systemet. Dette vil kunne giverdifull informasjon som er dekkende og som beskriver forventninger til ytelse sett i sammenhengmed deres jobb som forelesere.Vi vil i vår studie prøve å ta hensyn til noen av begrensingene som er funnet ved studier gjort påbrukeraksept (jamfør kapittel 2.2.2). Disse vil være i forhold til brukergruppe og valg av system istudien. Den første begrensningen som vi trakk fram tidligere, er omkring brukergruppene i deteksisterende forskningsmaterialet. De brukergruppene som dagens forskning har basert seg på, er istor grad studenter (Legris et al. -03). Ved å vinkle en undersøkelse mot andre brukergrupper vilman oppnå større bredde i funnene og kanskje gi ytterligere støtte til eksisterende forskning. Det viluansett være av stor interesse dersom en undersøkelse på nye brukergrupper kommer med nye funn.Ved at vi ser på forelesere vil vi kanskje oppnå akkurat det.Den andre begrensningen vi trakk fram var i forhold til valg av system i studier. Vi vil i vårundersøkelse, sammenlignet med andre studier, gjennomføre en studie på et større system.Foreleserne i vår studie er brukere av et relativt omfattende LMS. Et LMS utgjør i enkelte studierhele læringsarenaen og vil dermed være av større betydning for brukeren enn det en tekstbehandlereller et regnearkprogram har for andre brukergrupper (Legris et al. -03). Vi mener derfor at det kanvære interessant å gjøre en undersøkelse på et system som er en vesentlig del av foreleserensarbeidssystem.I denne undersøkelsen tar vi også hensyn til Steven Alter (-99, -02) sin kritikk av IS-forskningen,altså at betydningen av informasjonssystemet ikke ligger i systemet selv, men i den sammenhengendet blir brukt i. Alter setter fokus på at et informasjonssystem inngår i en større arbeidsprosess og er7 Vi bruker formuleringen jobbrelatert ytelse for å presisere at det er forventninger til ytelse i forhold til bruk avdatasystem i jobb som vi er interessert i. Begrepet baserer seg på begrepet performance expectancy, forventinger tilytelse, fra UTAUT (jamfør kapittel 2.2.2 og 2.2.3). 39
  40. 40. en del av et helhetlig arbeidssystem. Vi ser et hull mellom Alter sitt fokus på ytelse sett gjennomarbeidssystemet og den tradisjonelle definisjonen. Tradisjonelt sett er synet på ytelseindividfokusert, altså brukeren ser fordeler med å bruke systemet. Vi ser at Alter sitt syn på ytelse ermer systemfokusert. Dette fordi han ser på hvordan informasjonssystemet påvirker et arbeidssystemsin ytelse, ved at informasjonssystemets egenskaper og kapasiteter gir informasjon tilarbeidssystemet eller at det spiller en aktiv rolle i forretningsprosessen i arbeidssystemet.Høgskoler og universitet er store arbeidssystem i seg selv. Det vil si at vi må seinformasjonssystemet, som i dette tilfellet er et LMS som heter Moodle, i sammenheng med denvirksomhet som foregår ved skolene. Går vi nærmere inn og ser på alle de prosesser som foregår,kan man nok si at det ved en så stor institusjon eksisterer flere delarbeidssystem. I figuren 4skisserer vi opp ulike delarbeidssystem som kan finnes ved en høgskole, men det kan være flere ennde vi har tatt med. Alle delarbeidssystemene bidrar til å danne en funksjonell høgskole som etarbeidssystem.Figur 4 Høgskole som arbeidssystemFor oss vil det være aktuelt å se nærmere på delarbeidssystemet undervisning (figur 5). Det er herfaglige aktiviteter foregår, og vi vil se på hvilke forventninger til jobbrelatert ytelse forelesere har tilbruk av et LMS i forbindelse med undervisning. Det vil si samhandlingen mellom foreleser ogstudent. Prosesser som inngår her vil være formidling av forelesninger, veiledning av studenter,formidling av beskjeder og annen informasjon, innlevering og tilbakemelding på oppgaver og såvidere. 40
  41. 41. Figur 5 Undervisning som delarbeidssystemSom vi tok opp i kapittel 2.2.1 under kritikk av IS-suksessforskningen, så beskriver Alter (-02)informasjonssystemet og arbeidssystemet som så integrerte deler i hverandre at det vil være sværtvanskelig å evaluere informasjonssystemet sin effekt på arbeidssystemet isolert sett, altså fjerner duinformasjonssystemet så vil ikke arbeidssystemet fungere og fjerner du arbeidssystemet så vilinformasjonssystemet være meningsløst. Dette betyr i vår studie at fjernes Moodle sominformasjonssystem, så vil høgskolen som arbeidssystem på kort sikt få store problemer særlig iforhold til gjennomføring av nettstudier, samlingsbaserte studier og studieadministrasjonensoppgaver. I studien vår tar vi hensyn til informasjonssystemets rolle i høgskolen som arbeidssystem,og vi ser på bruk av informasjonssystemet Moodle i delarbeidssystemet undervisning og hvordandette påvirker høgskolen som arbeidssystem.I dette kapittelet har vi vært innom den samfunnmessige utviklingen som har gitt flere nettbasertestudietilbud. Dette har igjen skapt behov for investeringer i LMS innenfor universitet og høgskoler.Disse LMS sørger for at utdanningsinstitusjonene enkelt skal kunne nå studenter som ikkenødvendigvis oppholder seg på campus. Mye av forskningen som er gjort på bruk av datasystemerhar hatt fokus på studenten, men vi har i dette kapittelet gjort rede for hvorfor vi gjennom vår studieønsker å sette fokus på foreleserens forventninger til ytelse ved bruk av LMS. Vår studie tar hensyntil Steven Alters (-99, -02) kritikk av IS-forskningen, altså det at betydningen i etinformasjonssystem ikke ligger i systemet selv, men i den sammenheng det blir brukt i.Informasjonssystemet Moodle, som er det systemet vi undersøker i vår studie, er en del avhøgskolens arbeidssystem. For å gjøre studien mer konkret har vi delt opp høgskolen somarbeidssystem i flere delarbeidssystem, der vi i vår studie vil se nærmere på forventninger tiljobbrelatert ytelse i forhold til bruk av LMS i delarbeidssystemet undervisning. Videre om 41

×