Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming

on

  • 1,738 views

En hovedfagsavhandling om hvordan forelesere beskriver sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et

En hovedfagsavhandling om hvordan forelesere beskriver sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et
Learning Management System (LMS) i forbindelse med undervisning?

Statistics

Views

Total Views
1,738
Views on SlideShare
1,738
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
10
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

CC Attribution-NonCommercial-ShareAlike LicenseCC Attribution-NonCommercial-ShareAlike LicenseCC Attribution-NonCommercial-ShareAlike License

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærming Document Transcript

    • Learning Management System og jobbytelse: En kvalitativ tilnærmingHvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et Learning Management System (LMS) i forbindelse med undervisning? Hovedfagsavhandling Av: Laila Johansen Matberg Tom Erik Nordfonn Holteng Hovedfagsutdanning i økonomisk administrative fag Høgskolen i Buskerud 2006
    • ForordDette er hovedfagsavhandlingen vår som vi leverer innenfor hovedfagsstudiet i økonomisk-administrative fagområder hvor vi har fagspesialisering i informasjonssystemer.Vi har begge lik faglig bakgrunn som er Allmennlærerutdanning og 2-årig IT-Kandidatstudium vedHøgskolen i Nesna (HiNe). Siden august 2000 har vi vært ansatt ved informatikkseksjonen vedHiNe og hovedfagsstudiet inngår som vårt FOU arbeid og er en del av ansettelsen. Kombinasjonenav metodefag og fagspesialiseringen samt deltidsmodellen gjorde at Høgskolen i Buskerudshovedfagsstudie var en god modell, og vi har studert der siden høsten 2001.Vi ønsker med dette å rette en stor takk til vår veileder Øystein Sørebø ved Høgskolen i Buskerud(HiBu) for grundig, engasjerende og ikke minst motiverende veiledning. Du har gjennom disseårene vi har studert ved HiBu, vist stor interesse for arbeidet vårt og gitt oss viktige teoretiskeinnspill underveis. Dette har vært en viktig faktor både faglig og for framdriften vår. Vi ønsker ogsåå takke det studieadministrative personalet og biblioteket ved HiBu for god hjelp ved vårehenvendelser.En takk også til Høgskolen i Nesna som har stilt ressurser til disposisjon for oss og spesielt vårekolleger ved informatikkseksjonen og 1. amanuensis Jan-Birger Johansen. Vi takker også de 7respondentene som tok seg tid til å bli intervjuet og fortelle om sine opplevelser. Uten et sliktengasjement hadde det vært vanskelig å gjennomføre denne studien.Mo i Rana 07.03.2006Tom Erik N. Holteng Laila Johansen Matberg
    • Innhold1. INNLEDNING................................................................................................................................................................52. TEORIGRUNNLAG......................................................................................................................................................8 2.1 LMS I SKOLEKONTEKSTEN.............................................................................................................................................8 2.2 IS-SUKSESS, IS-AKSEPT OG YTELSE................................................................................................................................11 2.2.1 IS-suksess........................................................................................................................................................11 2.2.2 Brukeraksept – ulike tilnærminger.................................................................................................................23 2.2.3 Ytelse – ulike tilnærminger.............................................................................................................................303. LMS OG FORVENTNING TIL YTELSE BLANT FORELESERE.......................................................................384. FORSKNINGSSPØRSMÅL........................................................................................................................................43 4.1 ANTAGELSER...............................................................................................................................................................435. METODE.......................................................................................................................................................................47 5.1 KVALITATIV METODE ...................................................................................................................................................47 5.2 SETTING.....................................................................................................................................................................50 5.3 DATAINNSAMLING........................................................................................................................................................50 5.3.1 Fortolkende tilnærming ................................................................................................................................51 5.3.2 Intervju som metode og gjennomføring..........................................................................................................52 5.3.3 Spørreskjema..................................................................................................................................................57 5.3.4 Praktisk gjennomføring av dataanalysen.......................................................................................................596. DATAANALYSE...........................................................................................................................................................61 6.1 DRØFTING AV ANTAGELSE 1..........................................................................................................................................61 6.1.1 Nytte................................................................................................................................................................62 6.1.2 Tidsbesparelse.................................................................................................................................................66 6.1.3 Produktivitet....................................................................................................................................................71 6.1.4 Personlig utbytte i form av lønn, anseelse og karriere...................................................................................76 6.1.5 Systemkvalitet.................................................................................................................................................82 6.1.6 Oppsummering av antagelse 1.......................................................................................................................86 6.2 DRØFTING AV ANTAGELSE 1A........................................................................................................................................90 6.2.1 Undervisningsmessig og administrativ ytelse.................................................................................................91 6.2.2 Sosial ytelse....................................................................................................................................................94 6.2.3 Oppsummering antagelse 1a..........................................................................................................................95 6.3 DRØFTING AV ANTAGELSE 1B.........................................................................................................................................97 6.3.1 Oppsummering av antagelse 1b...................................................................................................................104 6.4 AVRUNDING AV DATAANALYSE.....................................................................................................................................1057. VALIDITET................................................................................................................................................................108 7.1 BESKRIVENDE VALIDITET.............................................................................................................................................108 7.2 FORTOLKENDE VALIDITET............................................................................................................................................1098. KONKLUSJON OG IMPLIKASJONER................................................................................................................1139. REFERANSER...........................................................................................................................................................12010. VEDLEGG................................................................................................................................................................125
    • FigurlisteFIGUR 1 IS SUCCESS MODEL (DELONE & MCLEAN -03)...................................................................................14FIGUR 2 ARBEIDSSYSTEM (ALTER -02)..................................................................................................................21FIGUR 2 GRUNNLEGGENDE MODELL FOR BRUKERAKSEPT (VENKATESH ET AL. -03)........................23FIGUR 3 UNIFIED THEORY OF ACCEPTANCE AND USE OF TECHNOLOGY (VENKATESH ET AL. -03)............................................................................................................................................................................................28FIGUR 4 HØGSKOLE SOM ARBEIDSSYSTEM.......................................................................................................40FIGUR 5 UNDERVISNING SOM DELARBEIDSSYSTEM.......................................................................................41FIGUR 6 PLOTTDIAGRAM, SPØRREUNDERSØKELSE.......................................................................................59TabellisteTABELL 1 NYTTE OPPSUMMERT.............................................................................................................................66TABELL 2 TIDSBESPARELSE OPPSUMMERT........................................................................................................71TABELL 3 PRODUKTIVITET OPPSUMMERT.........................................................................................................75TABELL 4 PERSONLIG UTBYTTE OPPSUMMERT...............................................................................................82TABELL 5 SYSTEMKVALITET OPPSUMMERT......................................................................................................86TABELL 6 JOBBRELATERT YTELSE OPPSUMMERT..........................................................................................88TABELL 7 UNDERVISNINGSMESSIG OG ADMINISTRATIV YTELSE OPPSUMMERT................................96TABELL 8 OPPLEVELSE AV FORBEDRET YTELSE FOR HØGSKOLENS ARBEIDSSYSTEM VED BRUKAV LMS I DELARBEIDSSYSTEMET UNDERVISNING........................................................................................105TABELL 9 LMS SOM LÆRINGSSYSTEM OG FORMIDLINGSSYSTEM.........................................................107
    • 1. InnledningDen samfunnsmessige utviklingen har resultert i at Norge har beveget seg fra å være etindustrisamfunn til et kunnskapssamfunn. Den yrkesaktive del av befolkningen er i mindre grad isamme jobb livet ut, og virksomheter har behov for kontinuerlig kompetanseheving av sine ansatte.Regjeringen beskriver i St. meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen, at kunnskap og kompetansevil være den viktigste konkurransefaktoren for norsk arbeids- og næringsliv. For å imøtekommesamfunnets krav til kompetanse, vektlegger regjeringen at det er behov for fleksible studietilbud,økt integrering av IKT, samt at det skal være mulig å gjennomføre kompetanseheving påarbeidsplassen. Utdanningsinstitusjonene innenfor høyere utdanning blir pålagt å ta ansvaret for å giog organisere etter- og videreutdanning.I 2004 kom St. meld 30 Kultur for læring hvor digital kompetanse blir vektlagt som et viktig målfor utdanning av barn og unge slik at de skal være i stand til å være aktive i fremtidens arbeids- ogsamfunnsliv. Gjennom økt vekt på digital kompetanse og digitale ferdigheter i alle fag, vil mankunne åpne for nye arbeidsmetoder og evalueringsformer på alle nivå i norsk utdanning.Høgskoler og universitet har gjort tilpasninger for å møte de samfunnmessige og politiske kravene,og utdanningsinstitusjoner har de senere år satset på e-læring for å kunne gi fleksible ogdesentraliserte utdanningstilbud. E-læring er interaktiv opplæring der den som lærer, får respons påsine handlinger via Internett fra et dataprogram og i noen tilfeller også fra en lærer (Paulsen -01).Formålet med e-læring generelt sett, er at den skal bidra til kostnadsbesparelse som både kan væreøkonomisk, tidsmessig eller arbeidsinnsatsmessig. E-læring kan også bidra til fleksibilitet ilæringssituasjonen og bruksområde, gi læring som er nært knyttet opp til den reelle studie- og/ellerjobbsituasjonen. Ved sin dynamiske oppbygning vil e-læring forbedre samhandling mellomdeltagerne. Det muliggjør desentralisert læring og forenkler opplæring når det er nødvendig pågrunn av endringer i jobbrutiner. E-læring skal motivere og være en medvirkende årsak til atbedriften/institusjonen beholder ansatte/studenter ved at det tilbys etter- og videreutdanning nårbehovet er tilstede. Dessuten er e-læring et verktøy som bidrar til at det skal være enklere å huskedet som er lært (Grant -02). Når e-læring skjer som del av undervisningen er det i dag vanlig åbruke et såkalt Learning Management System (LMS) som verktøy.
    • Erfaringer fra prosjekt som PILOT1 og PLUTO2 peker i retning av at bruk av LMS åpner for nyearbeidsmåter og evalueringsformer og kan skape læringssituasjoner man ikke kan oppnå på andremåter. Samtidig viser det seg at bruken av LMS spesielt i høyere utdanning bærer preg av at LMSbrukes ulikt3.Den tekniske infrastrukturen med Internett og hjemme-pc er godt utbygd i Norge og er en naturligplattform for å distribuere undervisning. Utdanningsinstitusjonene har derfor valgt å investere iLMS, som Blackboard, ClassFronter og ITs Learning. Med et LMS menes et informasjonssystemsom skal støtte undervisningsaktiviteter som å publisere forelesninger, håndtere studentoppgaver,kommunikasjon/veiledning og administrative rutiner som oppmelding i fag, klasselister, oversiktover innleverte oppgaver og studentopplysninger. Et LMS skal støtte undervisningen når den ikkelenger bare foregår i klasserommet, men også via Internett. Et LMS vil dermed kunne utgjøre helelæringsarenaen i de tilfeller der et studium er helt nettbasert, mens det vil kunne være et supplementnår man har en kombinasjon av både nettbasert og klasseromsbasert undervisning.En konsekvens av den samfunnsmessige utvikling, investeringene i LMS, og økt fokus på digitalkompetanse i utdanningen er at utdanningstilbud innenfor høyere utdanning har endret seg og gåttfra hovedsaklig klasseromsbasert undervisning til også å gjelde mer nettbaserte tilbud. I denneforbindelse har foreleserne og studentene blitt brukere av teknologi på en ny måte. Nå er deavhengige av LMS for å utføre store deler av sin undervisningspraksis og denne utviklingen harskjedd på få år. Hvordan foreleseren opplever og beskriver ytelse ved bruk av LMS, er det ikkefokusert så mye på i eksisterende forskning.I andre sammenhenger er det forsket mye på hvordan et informasjonssystem oppleves som nyttig avbrukeren. Mange forhold spiller inn i en slik sammenheng, og at brukeren oppfatter at etinformasjonssystem (IS) fører til økt ytelse i jobben, har så langt vist seg som den viktigste årsak tilat man tar et IS i bruk (Venkatesh et al. -03).1 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), PILOT: Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjonog Teknologi, (http://www.itu.no/Prosjekter/t1001943024_4), prosjekt avsluttet desember 20032 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Program for LærerUtdanning, Teknologi ogOmstilling (PLUTO), (http://www.itu.no/Prosjekter/t1000203716_09/view), pågående prosjekt3 Norgesuniversitetet, Utredning om digital tilstand i høyere utdanning - Om forhold knyttet til bruk av IKT iundervisningssammenheng, (http://www.dep.no/filarkiv/238534/Utredning_om_digital_tilstand_i_UH.pdf), publisertjanuar 2005 6
    • Ytelse blir i denne sammenhengen et begrep som er tillagt stor vekt innenfor ulike modeller somforsøker å forklare årsaksforhold omkring bruk av IT. Opplevelsen av ytelse påvirkes av mangeulike faktorer i forhold til et system og noen eksempler er; hvordan brukeren oppfatter nytteverdientil systemet, i hvilken grad systemet er tilpasset arbeidsoppgavene og hvordan brukeren oppfatter atsystemet er mer hensiktsmessig i forhold til tidligere system.I en nyere studie på aksept og bruk av IT ”User acceptance of information technology: Toward aunified view” av Venkatesh et al. -03, blir begrepet forventninger til ytelse beskrevet som detbegrep som forklarer intensjoner om bruk av IT best. Forventinger til ytelse er et sammensattbegrep som beskriver i hvilken grad en person tror at det å bruke et system vil medføre fordeler ijobbytelsen.Vi vil i vår studie sette fokus på hvordan ytelsen ved bruk av et LMS oppleves og beskrives av densom lærer bort, i vårt tilfelle forelesere ved en høgskole. Videre vil vi undersøke om deytelsesbegrep som fagfeltet bruker i dag er gjeldende innenfor vår setting. I tillegg håper vi å kunnefinne nye perspektiv på ytelse som kan berike disse beskrivelsene.Dette leder oss fram til følgende interesseområde for denne studien:Hvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LearningManagement System (LMS) i forbindelse med undervisning?Vi vil videre i kapittel 2, Teorigrunnlag, gjøre rede for LMS i skolekonteksten, deriblant funksjoneri et LMS og konsekvenser ved bruk av LMS for undervisning og administrasjon av studier.Dessuten tar vi opp IS-suksess, IS-aksept og ytelse, og gir en forklaring på IS-suksess ut fra ulikeperspektiv samt et kritisk blikk på IS-suksessforskningen, og vi går også nærmere inn på uliketilnærminger til brukeraksept- og ytelsesbegrepet. I kapittel 3 tar vi for oss LMS og opplevelse avytelse blant forelesere. Kapittel 4 er en redegjørelse av vårt forskningsspørsmål og de antagelser vihar gjort i forhold til dette. Kapittel 5 omhandler metode, der vi blant annet tar opp kvalitativmetode med styrker og svakheter, vi gjør rede for settingen for vår studie, og vi gir en beskrivelseav intervju og spørreskjema som datainnsamlingsmetoder. I kapittel 6 tar vi for ossgjennomføringen av dataanalysen, mens kapittel 7 dreier seg om validitet. Avhandlingen avsluttesmed konklusjon og implikasjoner i kapittel 8, samt referanser i kapittel 9 og vedlegg i kapittel 10. 7
    • 2. TeorigrunnlagDette kapittelet inneholder det teoretiske rammeverket for denne studien. Siden studien ser på etLMS brukt av forelesere i undervisningssammenheng og deres forventninger til jobbrelatert ytelse,er det naturlig at vi gjør rede for hva et LMS er og hva det betyr for foreleserrollen. I tillegg vil vi senærmere på fagfeltet informasjonssystemer med fokus på begrepet IS-suksess som beskriver hvilkefaktorer som spiller inn, for at man skal lykkes med innføring av en ny teknologi i en virksomhet.Ut fra IS-suksess forskningen vil vi gå dypere inn i teorier rundt brukeraksept og til slutt se påytelsesbegrepet.2.1 LMS i skolekontekstenFormålet med dette kapittelet er å avklare begrepet LMS satt inn i skolekonteksten. Kapittelet tarfor seg LMS som et hjelpemiddel i forhold til tilrettelegging av undervisning, og det gis en oversiktover funksjoner i et LMS og hvilke konsekvenser det kan ha for undervisning og administrasjon.Som en konsekvens av samfunnsmessig utvikling og endring har man de senere år sett et behov foralternative studietilbud til den tradisjonelle undervisningen. Det gjelder både innenfor offentlig ogprivat utdanning. I St. meld 36 (1998-99)4 legges det opp til at universitet og høgskoler skaltilrettelegge ordinære studier for nye grupper gjennom bruk av ny teknologi og fjernundervisning.En av årsakene er at søkertallet på tradisjonelle grunnutdanninger synker, samtidig som at behovetfor etter- og videreutdanning øker.I tillegg legger St. meld 42 (1997-98)5 Kompetansereformen opp til et livslangt perspektiv på læringsom også vil være med på å skape et behov for mer etter- og videreutdanning. Ønsket er et tilbudom etter- og videreutdanning som er mer fleksibelt. Studier som tradisjonelt har vært gjennomførtsom klasseromsundervisning er overført til nettbasert utdanning og på denne måten har man forsøktå tilfredsstille de nye krav og behov.Samtidig som utdanningstilbudet har endret seg, har Internett vokst frem til å bli en stadig vanligereteknologi for allmennheten. Internett gir i så måte en teknologisk infrastruktur som kan benyttes i4 Utdannings – og forskningsdepartementet, St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgreutdanning, (http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040025/dok-bn.html), publisert 07.05 19995 Utdannings – og forskningsdepartementet, St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen,(http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040017/dok-bn.html), publisert 28.05 1998 8
    • mange sammenhenger, både privat og offentlig. I forbindelse med utviklingen av fleksiblestudietilbud har bruk av Internett dermed blitt naturlig. Tilgangen til Internett har vokst jevnt heltsiden 1997 i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå6. I 2003 brukte hele 42 % av befolkningen Internetten gjennomsnittsdag. Det var de i aldersgruppene 16-24 og 25-44 år som brukte Internett mest, medhenholdsvis 58 og 54 prosent. Det har vært en jevn økning i bruk av Internett siden 1997 da kun7 % av befolkningen brukte det. Ser man nærmere på hvem som bruker Internett mest er det de medhøy utdanning som markerer seg.Når man endrer miljøet undervisningen skal foregå i, vil det føre til konsekvenser forstudieadministrasjon, undervisningspersonale og studentene. Dagens studietilbud er i stor gradklasseromsbasert, nettbasert eller en kombinasjon av de to. Den geografiske nærhet man tidligerehar hatt mellom læringsinstitusjonen og studentene vil i noen tilfeller falle bort. En konsekvens er atutdanningsinstitusjon og student trenger nye kommunikasjonsformer.Som et resultat har det over de senere år blitt utviklet informasjonssystem som skal støtte nye måterå tilrettelegge undervisningen på. Med et samlebegrep kalles dette informasjonssystemet forLearning Management System, forkortet LMS. I dag benytter de fleste høgskoler og universitet etslikt system. Et mål med et LMS er at det skal forenkle administrasjon og gjennomføring av studier.Et LMS er et verktøy for forelesere, studieadministrasjonen og studentene. Systemet hjelper til medå formidle foreleserens undervisningsstoff, som kan være i form av tekstdokumenter,presentasjoner, video, animasjoner, lydfiler og html-dokumenter, for å nevne noen. En foreleser harsom oftest rettigheter til og ansvaret for å administrere sitt eget kurs som er tilbudt gjennom LMSet.Det finnes ulike systemer på markedet og funksjonaliteten vil variere noe mellom disse. Likeveltilbyr de fleste muligheter for publisering av undervisningsstoff, håndtering av studentoppgavermed tilbakemelding fra foreleser, støtte for digitale mapper, klasselister, og ulike former forkommunikasjon mot studenter. Kommunikasjonen kan foregå i form av forum (en - til – mange),chat og e-post (som begge kan være en – til – en og en – til – mange). At det kommuniseres bådesynkront og asynkront vil være viktig for å legge til rette for samarbeid både i nåtid og over lengretid. Det vil også finnes funksjoner som gjør det mulig for gruppesamarbeid mellom studenter oghvor foreleseren kan delta som veileder. I de fleste tilfeller vil det også være mulighet for kollegialtsamarbeid i form av egne forum som kun forelesere har tilgang til.Etter som studiene har flyttet seg fra klasserommet og over på nettet har foreleserrollen endret seg.6 Statistisk Sentralbyrå, Norsk Mediebarometer 2003 - Internettbruken øker,(http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/arkiv/sa63/art-2004-03-26-01.html), publisert 26.03 2004 9
    • Mange forelesere har forandret stil og gått fra å være ”the sage on the stage to the guide on the side”(Coppola et al. -02). I tradisjonell undervisning i klasserommet har ofte foreleseren hatt rollen sommidtpunktet og vært den som har sittet inne med kunnskapen og formidlet den gjennomforelesninger. Det har ført til at studenten har vært den passive mottaker av informasjon som haneller hun senere har gjort til sin egen kunnskap. Dagens foreleser stiller seg mer på sidelinjen ogfungerer som en veileder for studenten. Ved å guide studenten gjennom en studie og sørge for riktigprogresjon, ønsker man å sette studenten i sentrum og la den være den aktive part ilæringsprosessen.En naturlig konsekvens av denne endringen er at tidsbruken til foreleseren blir annerledes. Tidligereville mye tid gått til forberedelser av forelesninger og gjennomføring av disse. Nå vil man hellerbruke tiden på å svare på henvendelser fra studenter som trenger hjelp og støtte under sin egenlæringsprosess. I studier som er helt eller delvis nettbaserte vil denne veiledningen i stor grad foregåskriftlig, noe som er ganske tidkrevende. Det å gå fra tale til skriftlig kommunikasjon medstudentene, gjør at foreleseren blir mer opptatt av detaljene i det som skrives slik at feiltolkningerikke skal oppstå. Ved å miste informasjonsrikheten, altså mulighet for øyekontakt, kroppsspråk,stemmevariasjon, ansiktsuttrykk, som man kan utnytte i klasseromssituasjonen, vil den skriftligekommunikasjon bli preget av saklighet for å begrense mulighetene for misforståelser. I tillegg kanman se at bruk av ironi eller humor lett er noe som kan misforstås, og derfor bærer nokkommunikasjonen mellom foreleser og student ofte preg av å være mer formell.Det er en tendens til at studier som er nettbaserte i større grad har en mer detaljert struktur og erplanlagt i god tid. Dette skyldes at disse studiene har mindre rom for spontanitet ennklasseromsbaserte studier (Coppola et al. -02).Nettbasert undervisning krever andre metoder fra foreleserens side med tanke på å få i gangstudentaktiviteter. For en del studenter er møtet med nettbaserte studier en overgang som det tar tidå bli fortrolig med. Kommunikasjonen mellom foreleser og medstudenter blir mer eller mindreskriftlig, og studenten må selv ta ansvar for egen læringsprogresjon. Dette er en ny situasjon somkrever innsats både fra foreleser og student.Konsekvenser av foreleserens endrede tidsbruk gjør foreleseren til mer ”herre” over egen tid. Detblir frihet og muligheter til å kunne disponere tiden i forhold til når man besvarerstudenthenvendelser, utarbeider lærestoff, opparbeider egen faglig kompetanse og andre oppgaveren foreleser har. Nettbaserte studier er ofte planlagt i god tid, og foreleseren har ikke et absolutt 10
    • krav til å være tilgjengelig for studentene i arbeidstiden. Det gir derfor mulighet til å kunne jobbemed prosjekter ved siden av undervisningen.Studenter som søker på nettbaserte studier ønsker gjerne en annen organiseringen av studiene sineenn den klasseromsbaserte, som ofte krever tilstedeværelse og gjerne foregår på dagtid. Studenterpå nettbaserte studier er gjerne i en annen livssituasjon enn heltidsstudenter, det kan være at de taren etterutdanning mens de er i jobb, er hjemme med små barn og/eller geografisk befinner seg langtunna skolen.For studieadministrasjonen vil et LMS bety en forenkling av deres rutiner i forbindelse medstudent- og foreleserkontakt. Systemet brukes til informasjonsspredning, fungerer somoppslagstavle og gir mulighet til å kontakte studenter som gruppe eller enkeltvis. Videre er detvanlig at systemet brukes av studieadministrasjonen til rutiner i forbindelse medsemesterregistrering, som betaling av studieavgift og gjennomføring og oppmelding/avmelding tileksamen, formidling av eksamensresultater og lignende. Det vil også, i forbindelse med bruk avLMS, være tilgjengelig støttefunksjoner som opplæring og brukerstøtte.Høgskolene bruker nå ganske omfattende informasjonssystem utover de lønns- og personaladministrative systemer som de tidligere har hatt. Innføring av et informasjonssystem i envirksomhet er en omfattende prosess, og det er forsket mye på hvilke forhold som det er viktig å tahensyn til når et nytt system innføres. Videre vil vi gjøre rede for noen sentrale teorier innenforfagfeltet informasjonssystemer.2.2 IS-suksess, IS-aksept og ytelseFormålet med dette kapittelet er en gjennomgang av fagfeltet informasjonssystemer. For å få enhelhetlig forståelse av den teoretiske tradisjonen hvor ytelsesbegrepet inngår, vil vi starte med åredegjøre for IS-suksess i kapittel 2.2.1 og brukeraksept i kapittel 2.2.2. Fokuset i disse kapitlene vilvære på ulike modeller, teorier og faglige debatter. Med basis i gjennomgangen av dette, vil vi ikapittel 2.2.3 redegjøre for ulike tilnærminger til ytelsesbegrepet.2.2.1 IS-suksessSpørsmålet er ikke om IT bidrar til verdiskapning i virksomheter, men heller om når, hvorfor og 11
    • hvordan IT bidrar til økt organisatorisk ytelse (Soh & Markus -95).Soh & Markus beskriver forholdet mellom IT-investeringer og økt organisatorisk ytelse ved å se påprosessen man går igjennom fra man investerer i IT til man oppnår det man ønsker. De delerprosessen opp i tre delprosesser (omdannelses-, bruks og konkurranseprosess), og det ultimateresultatet er forbedret organisatorisk ytelse gjennom for eksempel bedre måloppnåelse, øktkundetilfredshet, økt produktivitet og/eller økt markedsandel.Når man bruker penger på IT, må disse omdannes til aktiva som teknologisk infrastruktur,brukskompetanse osv. Det er viktig at dette er behovsprøvde aktiva og ikke ”kjekt å ha ting”. Itillegg må all bruk av teknologi være målrettet sett ut fra de oppgaver som skal løses. For å oppnådette må man legge inn ressurser i en god IT-strategi, en god opplæring som er behovstilpasset ogman må blant annet organisere IT-avdelingen med gode brukerstøttetjenester. Det er mange forholdsom vil spille inn her, og det vil være forhold som er forskjellige fra virksomhet til virksomhet.IT-effektene som er resultat av ”korrekt” bruk av IT-aktiva kan man oppnå på flere måter. Det kanvære gjennom at IT blir innarbeidet i nye produkt og tjenester som igjen kan føre til øktkundetilfredshet og mer effektive virksomhetsprosesser. Man kan også oppnå gode effekter ved atman redesigner forretningsprosessene som igjen kan føre til økt produktivitet og økt tilfredshetblant de ansatte, og man kan bruke IT til å gjøre beslutningsprosessene enklere og bedre slik atprodukt og tjenester blir av en høyere kvalitet.I tillegg vil IT gjøre det mulig med mer fleksible og tilpasningsdyktige organisatoriske strukturerblant ansatte, kunder og leverandører som igjen kan føre til økt markedsandel.Ingen av delprosessene i Soh & Markus sin modell er tilstrekkelige i seg selv, men man må tenkehelhetlig når man skal se informasjonssystemenes plass i en organisasjon. I tillegg vil det alltid væreforhold utenfor virksomhetens kontroll som kan være med å påvirke utviklingen. Forkonkurranseutsatte virksomheter vil konkurrentenes satsing på IT kunne være med på å påvirke ihvor stor grad man for eksempel oppnår fortrinn ved egen satsing.Et fellestrekk ved mye av den forskningen som er gjort på informasjonssystemenes rolle ivirksomheter, konkluderer med at brukerperspektivet er sentralt dersom man skal lykkes ved 12
    • innføringen av informasjonsteknologi. Det er tross alt brukeren som skal benytteinformasjonssystemet i utførelsen av sin jobb. Det er brukeren som skal bli mer effektiv og fåhøyere kvalitet på arbeidet sitt. Det betyr at et informasjonssystem alltid må sees i den sammenhengdet er tenkt brukt ut fra brukeren sitt perspektiv. Opplever brukeren at systemet er godt tilpassetarbeidsoppgavene? Vil et nytt informasjonssystem oppleves som nyttigere enn forgjengeren? Og vilbruk av et nytt informasjonssystem kunne bidra til at man kan gjøre raskere karriere og eventuelt fåhøyere lønn? Alle disse forholdene og mange flere, er med på å påvirke brukeren når han eller hunvurderer om et nytt informasjonssystem er så nyttig at det vil være interessant å bruke i fremtiden.Dersom brukeren ikke vurderer systemet som nyttig eller at det ikke gir noen verdi i utførelsen avjobben, hjelper det lite at ledelsen er engasjert i at de ansatte tar i bruk systemet. Det hjelper ogsålite at brukergrensesnittet er intuitivt bygd opp eller at alle andre mener at du bør bruke systemet.Mange forhold påvirker vår beslutning om vi tar i bruk et nytt informasjonssystem eller ikke. Det erforsket mye på temaet for å få mer klarhet i hvilke faktorer som en må ta hensyn til ved innføringenav et informasjonssystem i en virksomhet. Når det hvert år investeres enorme beløp iinformasjonsteknologi, medfører dette ofte store utgifter for virksomheten. Det vil i en sliksammenheng være ønskelig å se om man oppnår de effektene man forventet av investeringen. Å fåde ansatte til å bruke de system og den teknologi de har tilgjengelig korrekt, vil være svært viktigmed tanke på effektiv gevinstrealisering.Videre vil vi gjøre rede for noen sentrale teorier og forskningsmodeller som har forsøkt å gi svar påhvilke faktorer som spiller inn ved innføringen av nye informasjonssystem i virksomheter. Etfellesstrekk er at de alle har et sterkt fokus på brukeren. 13
    • En generell modell for forklaring av IS-suksessDet er av interesse for både forskningen og praksisfeltet at man undersøker om innføring og bruk avinformasjonsteknologi og informasjonssystem i ulike virksomheter, har vært vellykket. Forskningenså langt preges i stor grad av DeLone & McLean (-92) sitt arbeid.I 2003 lanserte DeLone & McLean en bearbeidet IS-suksessmodell som bygger på mye av detarbeidet som har vært gjort rundt den opprinnelige modellen fra 1992. Vi vil ta utgangspunkt i dennye modellen når vi skal gjøre rede for IS-suksessbegrepet. Modellen skal kunne brukes som etforskningsrammeverk som bedre skal kunne måle IS-suksess. Modellen består av seks faktorer somtil sammen skal fange begrepet IS-suksess.Figur 1 IS success Model (DeLone & McLean -03)Systemkvalitet skal beskrive egenskaper ved teknologien. Det vil si om systemet eller applikasjonendet er snakk om er fri for feil og fungerer som den skal. Store og omfattende system vil alltid væresårbare for feil ved at de baserer seg på komplekse algoritmer og avansert teknologi. Brukeren vilnaturligvis være preget av hvordan systemet påvirker jobbsituasjonen, og dersom systemet du eravhengig av for å utføre arbeid ditt stadig ”krasjer”, vil det prege hvor tilfreds du er. Dette vil hasterk påvirkning på hvor mye du vil ønske å bruke systemet i fremtiden.Til daglig vil den som bruker systemet kontinuerlig evaluere resultatene som systemet bidrar med.De fleste system som brukes i en virksomhet har en form for output som brukeren benytter seg av. 14
    • Brukeren vil vurdere informasjonskvaliteten ut fra kriterier som kompletthet, som betyr atinformasjonen må inneholde tilstrekkelig med data til at den er brukbar, at informasjonen errelevant i forhold til konteksten den skal brukes i og hvor enkelt systemet er å bruke. Vi kommer dainn på forhold som hvor intuitivt og selvforklarende systemet er bygd opp, og dette vises oftegjennom oppbygningen av brukergrensesnittet.Informasjon som hentes ut fra et system må også tilfredsstille krav om at de er korrekte. Brukerenmå kunne stole på at en spørring mot en database gir et korrekt svar og at det ikke er feil iprogramkoden som produserer inkonsistente data. Kvaliteten på denne output vil prege brukerenstilfredshet og hans/hennes intensjoner om fremtidig bruk av systemet.I forbindelse med at datasystem introduseres i virksomheter stilles det krav til den service som ytesav IT-avdelingen. Tidligere ble IT-avdelingen sett på som en produktleverandør som avsluttet sinjobb i det et system ble levert kunden. I dag forventes det at IT-avdelingen følger opp kunden, omden er intern eller ekstern, med opplæring, brukerstøtte og lignende. Det betyr at for brukeren vildet være viktig at IT-avdelingens servicetjenester er av en slik kvalitet at de bidrar til at brukeren ermer tilfreds og at bruken av systemet er høy. Sluttbrukeren vurderer kvaliteten på servicen ut fraforhold som hvor raskt hjelpen kommer, påliteligheten til de som leverer tjenesten og at personelletsom leverer servicen er til stede og at de har empati overfor brukeren. Disse forholdene er alle medpå å skape et miljø der sluttbrukeren føler seg trygg og komfortabel.Sammen vil informasjons-, system-, og servicekvalitet prege brukerens oppfatning av tilfredshetmed systemet. Tilfredshet er det som Seddon (-97) beskriver som den subjektive evaluering av deindividuelle, organisatoriske og sosiale konsekvenser bruk av et IS har. Det betyr at ulikebrukergrupper (alt fra sluttbrukeren til ledelsen) vil vurdere hva bruk av informasjonssystemetbidrar til og på det grunnlag avgjøre om de liker det eller ikke.I IS-suksess modellen er bruk meget sentralt. At brukeren benytter systemet på en slik måte at detforbedrer kvalitet og kvantitet på jobben vil i første omgang føre til en del individuellekonsekvenser. Som ansatt i virksomheten kan disse konsekvensene være forhold som at ”jeg er mertilfreds med arbeidssituasjonen generelt” og at ”jeg kan yte mer som ansatt”. For en ansatt vil det åyte mer kunne bidra til bedre selvtillit og en følelse av mestring, noe man kan si gir en mer fornøydansatt. Videre vil de individuelle effektene i sum bidra til at virksomheten oppnår bedre resultat.Slike resultat kan være økt fortjeneste, økt markedsandel og mer fornøyde kunder. 15
    • At et system eller applikasjon brukes er meget sentralt for hvor vellykket implementeringen harvært. I en slik sammenheng er det sentralt at man ser på den totale bruken. Det vil si at ikke bare tidbrukt på systemet blir et mål. Blir for eksempel systemet brukt korrekt slik det ble tenkt brukt?Dette vil ha sammenheng med den opplæring den ansatte har fått i forkant og den brukerstøtte somgis etter at systemet er introdusert på arbeidsplassen. Dersom brukeren kun benytter mindre deler avfunksjonaliteten eller bare de mest grunnleggende funksjonene, vil det kunne være en pekepinn påat mer opplæring er nødvendig for at brukens natur blir mer i tråd med hvordan man så for seg atsystemet skulle bidra til økt ytelse for virksomheten.At opplæringen differensieres vil også være viktig for at den skal bli mest mulig tilpasset denenkelte og hans/hennes arbeidsoppgaver. Det er mulig at det totale systems funksjonalitet ikke ernødvendig kjennskap for hele virksomheten og at noen trenger særskilt opplæring på enkelte ting.Om man sitter i en stilling med strategisk ansvar, vil opplæringsbehovet skille seg fra en som har enoperativ stilling (Sein et al. -98).I en virksomhet er ingen bruk fullt ut frivillig. På et eller annet nivå i virksomheten har noenbestemt at et system skal innføres og krevd at de ansatte skal bruke det. Det vil være noen somdermed har hatt til hensikt å løse et problem eller forbedre rutiner på en slik måte at det skal føre tilbåde individuelle og organisatoriske effekter. Bruk er dermed ikke nødvendigvis rent frivillig, mendet kan bære preg av å være påtvunget. I første omgang kan bruk være obligatorisk slik at man fårbrukerne til å ta systemet i bruk. På sikt vil kanskje ledelsen løse mer opp og la bruk bli merfrivillig. Dersom et system ikke tilfredsstiller de krav som de ansatte stiller for at jobbutførelsenskal bli bedre enn tidligere, vil nok en ledelse avvikle et system fremfor å tvinge de ansatte til åfortsette å bruke det.I dag sier forskningen at resultatet av bruk i sammenheng med IS-suksess best gjenspeiles ibegrepet net benefits (Seddon -97, DeLone & McLean -03). Gjennom dette begrepet forsøker man åfange summen av alle nåværende og framtidige fordeler av systembruk, minus alle nåværende ogframtidige kostnader. Enhver bruk av ressurser i form av å lage systemet, lære seg å bruke detog/eller bruke systemet er en kostnad. For å beskrive dette begrepet må man innta en eller anneninteressent sitt perspektiv. Som sluttbruker har du dine preferanser for hva som er bra eller dårligmed et system. En driftsansvarlig har sine tolkninger, mens ledelse eller eiere har sine syn. 16
    • Systemet i seg, vil også kunne sees fra ulike perspektiv, alt fra hvordan en algoritme påvirkerhurtigheten til applikasjonen, til servicekvaliteten til IT-funksjonen i en organisasjon. Hvordan manser på systemet er avhengig av hvem sitt perspektiv man ser det fra. Seddon (-97) beskriver atinteressenten kan være alt fra den objektive observatør, sluttbrukeren, en gruppe, ledelsen, eiere avvirksomheten eller et helt samfunn.Som sluttbruker kan fokus for eksempel være på hvordan et nytt systems brukergrensesnitt erforbedret sammenlignet med forgjengeren, mens en ledelse kanskje vil se på hvordan det totalesystem fører til at virksomheten får økt konkurransefortrinn. Begge disse perspektivene brukes for åbeskrive begrepet IS-suksess.Summen av hele modellen skal være med på å beskrive begrepet IS-suksessIS-suksess fra et interessent- og systemperspektivUlike interessenter har ulike behov og interesser i et system. Både Seddon (-97) og DeLone &McLean (-03) gir uttrykk for at det er viktig å trekke inn ulike perspektiv ved beskrivelser av hvilkefordeler et informasjonssystem kan gi, når man skal studere IS-suksess.Med en interessent menes hvem sitt perspektiv man skal innta i forbindelse med å undersøke IS-suksess. Det kan være en enkeltperson eller gruppe. En leder i en virksomhet ønsker gjerne at etsystem skal gi økt effektivitet og profitt på organisatorisk nivå, mens en ansatt, ønsker at det sammesystemet skal føre til at hans/hennes jobb blir enklere (for eksempel lettere tilgjengelig oversikt overalle ansatte), mer oversiktlig (informasjon kan publiseres på ett sted) og på den måten gi følelse avøkt effektivitet (Seddon -97).Med tanke på et informasjonssystem som inngår i en undersøkelse, må dette spesifiseres nærmere.Med system kan man se det som et aspekt av bruk (en enkelt algoritme eller brukergrensesnittet), enenkelt applikasjon (regneark, tekstbehandling og lignende), en type teknologi eller applikasjon(datavarehus, TCP/IP), et aspekt ved en systemutviklingsmetode eller en IT-funksjon i enorganisasjon eller en del av en organisasjon.Det betyr at konteksten og brukergruppen som en studie skal bygge på, må defineres før man går igang og gjennomfører undersøkelser rundt IS-suksess. 17
    • IS-suksess i et arbeidssystemperspektivSteven Alter benytter, i artiklene ”A General, Yet Useful Theory of Information Systems” (Alter-99, og i ”The Work System Method for Understanding Information Systems and InformationSystem Research” (Alter -02), arbeidssystemteori som rammeverk for å studere ulike typerinformasjonssystem. Et viktig poeng Alter trekker fram i denne teorien, er at et informasjonssystemsom brukes i en virksomhet må sees i sammenheng med den kontekst det brukes i (Alter -99). Altersetter fokus på at et informasjonssystem inngår i en større arbeidsprosess, og at det derfor er etskille mellom arbeidssystem og informasjonssystem. Vi vil her gå litt nærmere inn på IS-suksess i etarbeidssystemperspektiv.Alter skiller altså mellom det han kaller arbeidssystem og informasjonssystem, hvor etarbeidssystem er et system hvor menneskelige deltagere og/eller maskiner utfører en arbeidsprosessved å bruke informasjon, teknologi og andre ressurser for å produsere produkt og tjenester forinterne eller eksterne kunder.For å forstå et arbeidssystem må man ha kjennskap til miljøet det befinner seg i, med dette menesen forståelse for bedriftens forretningsprosess, deltakere, informasjon, teknologi, produkt,kundekrets, forretningsmiljø, infrastruktur og forretningsstrategi.Et informasjonssystem er et arbeidssystem der funksjonene er begrenset til å bearbeide informasjongjennom å utføre 6 operasjoner. Disse er å innhente, overføre, lagre, gjenopprette, behandle ogframvise informasjon.Et informasjonssystem vil, i følge Alter, produsere informasjon og/eller støtte eller automatiserearbeidet som utføres av andre arbeidssystem. Informasjonssystem kan yte tjenester til andrearbeidssystem gjennom ulike typer roller. I forhold til et enkeltstående arbeidssystem kaninformasjonssystemets rolle være å innhente informasjon til beslutningstaking, strukturere og/ellerkontrollere arbeidet, eller automatisere deler av arbeidet.I forhold til grupperelaterte arbeidssystem kan informasjonssystemet støtte informasjonsdeling,koordinere og integrere arbeidet. Denne integrasjonen kan ta ulike former og informasjonssystemetkan være en ekstern kilde for informasjon, det kan være et interaktivt verktøy og det kan være enmer eller mindre integrert del av arbeidssystemet. 18
    • Forskjellene mellom informasjonssystem og arbeidssystem er viktige fordi det er mange muligesammenhenger og overlappingsmuligheter mellom et informasjonssystem og et arbeidssystem.Noen eksempler på dette er; tilfeller der et mindre informasjonssystem skaffer informasjon til etarbeidssystem, men ikke selv er en del av det (for eksempel informasjonssystemet samlerproduksjonsdata og lagrer fil over produksjonsdataene som senere blir brukt avregnskapsavdelingen); der informasjonssystemet er en viktig del av et arbeidssystem (for eksempelet styringssystem som hjelper fabrikkarbeidere til å bestemme hva som skal produseres i nesteomgang i fabrikken); i tilfeller der arbeidssystemets hovedoppgave er å bearbeide informasjon ogdermed gjør at informasjonssystemet og arbeidssystemet blir tilnærmet identiske (for eksempel etfakturasystem, lønningssystem); der et informasjonssystem overlapper med flere andre separatearbeidssystem (for eksempel et informasjonssystem for telefonsalg kan bli brukt av salgsavdelingenfor å kartlegge salgsprogresjon og av regnskapsavdelingen for å beregne regnskapsoversikten); elleret større informasjonssystem som støtter flere andre arbeidssystem (for eksempel etflyreserveringssystem for oversikt over flyavganger, bookingsystem, system for håndtering avoverbooking og analysesystemer i forhold til overflyginger) (Alter -99, -02).Et informasjonssystem, som i stor grad er integrert med et arbeidssystem, blir vanskelig å evaluereog avgjøre dets betydning av. Dette på grunn av at viktige deler av arbeidssystemet ikke kan operereuten informasjonssystemet. Et arbeidssystem kan omfatte beslutningstaking, kommunikasjon,forhandlinger, fysiske aktiviteter og flere andre aktiviteter som er utenfor informasjonssystemet,selv om disse blir påvirket av informasjonssystemet. Det er derfor vanskelig å studere suksessenved et informasjonssystem uten å samtidig evaluere suksessen til arbeidssystemet (Alter -99, -02).Steven Alter kritiserer studier der man ikke i utgangspunktet har avklart hvilket forhold det ermellom informasjonssystemet og arbeidsprosessen. Betydningen av å skille mellom arbeidssystemog informasjonssystem er viktig i forskning i forhold til hva resultatene i en studie i virkelighetenrapporterer. Det bør for eksempel avklares hvilken rolle man ønsker resultatene skal presentere i enundersøkelse. Et eksempel på en slik rolleavklaring kan være i forhold til en studie som omhandlerbeslutningsstøttesystemer. I en slik studie må man avgjøre om resultatet skal presenteres i forhold tilarbeidssystemet som blir støttet, i forhold til informasjonssystemet, eller i forhold til teknologieninnenfor informasjonssystemet (Alter -99)Det er viktig å poengtere at det å se på et informasjonssystem uten å ta hensyn til arbeidsprosessene 19
    • vil bli feil dersom man ønsker å se informasjonssystemet i et større perspektiv. En studie vil ikkekunne avdekke vesentlige forhold rundt ytelse og informasjonssystem dersom man ikke serinformasjonssystemet som en del av et helhetlig arbeidssystem.Kritikk av IS-suksessforskningenPeter Seddon har gjennom en analyse og kritikk av DeLone & McLeans IS-suksess modell,videreutviklet og laget en noe utvidet versjon av deres modell, samt presisert betydningen avbegrepet IS-bruk. Dette med bakgrunn i at DeLone & McLean oppfordrer til videreutvikling ogvalidering av deres modell, og fordi Seddon mener at den originale modellen har potensiale forforvirrende betydninger (Seddon -97).Seddon mener at den originale modellen blir vanskelig å forstå, da DeLone & McLean prøver åkombinere både prosess og kausale forklaringer på IS-suksess i deres modell. Det å kombinere envariansmodell, som under gitte forutsetninger kan si noe om hvordan en uavhengig variabelpåvirker en avhengig variabel, med en prosessmodell, som gjennom kombinasjoner av hendelser ien viss sekvens, kan føre til et visst utbytte. Der hver hendelse i prosessmodellen er nødvendig, menikke tilstrekkelig for å gi utbytte, kan føre til en forvirrende forståelse av begrepet når det er sattbåde i en varians- og prosessmodellbetydning. Det blir derfor vanskelig for leseren å få forståelsefor hvilke deler av modellen som skal forstås som en variansmodell og hvilken etter prosessmodell.Seddon mener videre at dette fører til en inkonsekvent forståelse av begrepet IS-bruk. Seddonredegjør at man blant annet kan ha 3 ulike forståelser for begrepet IS-bruk i den originale modellen.Seddon er kritisk til at begrepet brukes som en forklaring på framtidig bruk av IT, altså som envariabel som beskriver atferd og ikke som et mål på IS-suksess. En slik forståelse av IS-bruk kanikke benyttes i en modell som har som intensjon å måle IS-suksess. Videre er han kritisk til enforståelse, der begrep som er konsekvenser av bruk (brukertilfredshet, individuell innvirkningog/eller organisasjonsinnvirkning), benyttes for å avgjøre om systemet er suksessfullt eller ikke.Med en slik forståelse blir igjen ikke IS-bruk brukt som et mål på IS-suksess.Seddon konkluderer etter en analyse av begrepet IS-bruk, at begrepet må forstås slik, at man medIS-bruk mener de fordeler man oppnår ved bruk. Det betyr at et suksessfullt system vil medførefordeler, som å hjelpe brukeren til å gjøre mer eller bedre arbeid, på samme tid, eller ved å brukemindre tid på å utføre like mye arbeid av samme kvalitet som før. Derfor, ved frivillig bruk, ved 20
    • lignende system og av noenlunde like erfarne brukere, kan IS-bruk (som for eksempel antall timerbruk og frekvensen av bruk) forutsi fordeler ved bruk. Med denne forståelsen kan IS-bruk benyttessom et målebegrep på IS-suksess.I sitt arbeid med arbeidssystemteori utfordrer Steven Alter (Alter -02) den etablerte IS-forskningenog dets syn på informasjonssystemets plass i en virksomhet. Dette gjelder også i synet på IS-suksesseller hvordan man kan si om en investering i et IS har vært vellykket eller ikke.Alter beskriver et arbeidssystem og et informasjonssystem som to så integrerte deler i hverandre atde vanskelig kan skilles. Det vil bety at det vil være svært vanskelig å evaluereinformasjonssystemet sin effekt på arbeidssystemet isolert sett. Fjerner du informasjonssystemet, vilikke arbeidssystemet fungere, og dersom du fjerner arbeidssystemet, vil informasjonssystemet væremeningsløst (Alter -02).Dette har konsekvenser for den forskningen som blant annet DeLone og McLean har utviklet. Alterstiller seg kritisk og spørrende til en del av kvalitetsbegrepene som inngår i deres IS-suksessmodellog hva de betyr.Figur 2 Arbeidssystem (Alter -02)For det første spør han seg om systemkvaliteten. Er det her snakk om informasjons- ellerarbeidssystemets kvalitet? Hvis systemene overlapper hverandre, kan det ene være av høy kvalitetmens det er andre er av lav kvalitet, og motsatt?Han stiller tilsvarende spørsmål til informasjonskvaliteten. Måler man informasjonskvaliteten ut fra 21
    • krav sett fra arbeidssystemet? Eller er det kvalitet på informasjon uavhengig av om informasjonener nødvendig eller brukt av arbeidssystemet? Antas bruk å være frivillig? Eller innenforustrukturerte eller semistrukturerte ordninger? Eller er det påtvunget bruk innenfor en sterktstrukturert forretningsprosess som krever at alle deltagerne arbeider på samme måte?Er tilfredshet relatert til arbeidssystemet eller informasjonssystemet? Dette gjelder spesielt hvis deto overlapper hverandre. Individuelle effekter. Er de relatert til informasjons- eller arbeidssystemet?Til slutt tar han opp organisatoriske effekter. Når et informasjonssystem er en integrert del av etarbeidssystem, er det da meningsfylt å snakke om organisatoriske effekter av en integrert del avarbeidssystemet?I den tradisjonelle IS-forskningen er det en underliggende antagelse om at suksess handler omoppfattelse, bruk og effektiviteten av et IT-artefakt. Skal man se suksess ut fra perspektivet medarbeidssystemteori, så må man skifte fokus.Innenfor fagfeltet informasjonssystemer, handler mye av forskningen om virksomheters bruk avinformasjonssystemer. Ønsket er å undersøke hvilke forhold ved innføring og bruk avinformasjonssystemer som bidrar til at en virksomhet blant annet kan oppnå konkurransefortrinn. Åha suksess med bruk av IS kan sees på flere måter. Det finnes mange teorier og modeller somforsøker å gi et bilde av hvilke faktorer som må være tilstede for at man skal lykkes med deinvesteringer man gjør. På et overordnet nivå vil man se på virksomhetene og dens organisering,mens man også kan gå mer i dybden og fokusere på brukeren, selve informasjonssystemet ellerulike støttefunksjoner som for eksempel brukerstøtte. Både Soh & Markus (-95) og DeLone &McLean (-03) viser med deres teorier, er at hvordan man oppnår bruk av IT, er nøkkelen til suksess.Rundt temaet brukerens aksept av informasjonsteknologi er det gjort mye interessant forskning desenere årene. En stor del av denne forskningen er preget av Fred Davis (-89) sitt arbeid medTechnology Accept Model. Han fokuserer på hvordan brukerens opplevelse av nytteverdi påvirkerbruk av informasjonssystemet i en jobbsituasjon. Å fokusere på brukeren har mange ansett for åvære meget sentralt i det å lykkes med innføring av et IS. 22
    • 2.2.2 Brukeraksept – ulike tilnærmingerDe som utvikler informasjonssystem har som mål å utvikle vellykkede systemer som blir tatt i brukfordi de skal bidra positivt i den sammenhengen hvor de anvendes. Et sentralt tema innenforskningen på fagfeltet informasjonssystemer blir derfor brukerens aksept avinformasjonssystemer. I løpet av en periode på snart 30 år har det blitt forsket på dette, og felles forall denne forskningen har vært å beskrive og forklare hva som får brukeren til å ta i bruk teknologi.Det er flere faktorer som påvirker brukernes intensjoner om å ta i bruk et informasjonssystem.Forskning på dette har til i dag funnet at forventninger til ytelse er den sterkeste forklaringsfaktor påintensjoner om bruk (Venkatesh et al. -03).Figur 2 er et grunnleggende konseptuelt rammeverk som gir et bilde av hvordan brukerens akseptav informasjonsteknologi påvirkes. Dette rammeverket ligger til grunn for de fleste teorier påbrukeraksept som er utarbeidet til nå.Figur 2 Grunnleggende modell for brukeraksept (Venkatesh et al. -03)Videre vil vi se nærmere på noen av de teoriene som bygger på dette rammeverket..Technology Acceptance ModelEn av de mest sentrale teoriene innenfor brukeraksept er Technology Acceptance Model (TAM)(Davis -89, Davis et al. -89). Denne teorien ønsker å gi en forklaring på brukeraksept generelt settpå tvers av teknologier og brukergrupper.Det vil være to faktorer som påvirker våre intensjoner om fremtidig bruk; oppfattet nytteverdi ogholdninger. Forut for bruk vil man ha intensjoner om bruk, fordi man ønsker å beskrive bruk sombevisst og tilsiktet, og ikke som en spontan handling.Et sentralt begrep innenfor denne teorien er oppfattet nytteverdi. Det beskriver hvordan brukerenopplever økt ytelse i jobben ved å bruke et informasjonssystem. Det kan for eksempel være 23
    • gjennom det at man øker produktiviteten og sparer inn tid, eller at man forenkler utførelse avoppgaver slik at man opplever en økt ytelse. Sammen med opplevd nytteverdi vil holdninger tilinformasjonssystemet være med på å påvirke brukerens intensjoner om fremtidig bruk. Det erbrukerens positive eller negative følelser til å bruke systemet, samt en evaluering av disse følelsenesom er med på å avgjøre ens holdninger. Det vil si at en bruker gjennom å vurdere hva bruken av nyteknologi vil føre til, vil avgjøre fremtidig bruk. Dersom gevinsten av bruk synes som åpenbar vildet prege brukerens holdninger i positiv retning, mens et system som ikke ser ut til å føre til noepositivt vil sees som noe negativt. På bakgrunn av en slik evaluering vil brukeren avgjøre om haneller hun ønsker å bruke systemet eller ikke.Oppfattet nytteverdi og holdninger blir også påvirket av opplevd brukervennlighet, altså i hvilkengrad brukeren oppfatter systemet som enkelt å bruke. Dette har blant annet med utforming avbrukergrensesnitt og gjøre. Hvor godt et system er tilrettelagt for brukeren, vil påvirke opplevelsenav nytte og holdning. Det er derfor viktig at utvikling av nye informasjonssystem har et sterkt fokuspå brukeren.TAM er en IS-spesifikk modell. Den er spesielt konstruert for å brukes i sammenheng medforskning på informasjonssystemer. Modellen har bidratt til at forskningsfeltet har utviklet seg, oghar også hatt stor betydning i forhold til praksis.Det å kunne forstå brukeraksept vil være av stor betydning for de som ønsker å innføre et nyttinformasjonssystem i en virksomhet. Ved å ha kunnskap om hva som påvirker brukeren til å ta ibruk teknologi, gjør at man kan planlegge IT-prosjekt mer målrettet.Theory of Reasoned ActionEn teori som har vært av betydning under utviklingen av TAM er Theory of Reasoned Action(TRA) (Fishbein & Azjen -75). Denne modellen har opprinnelse innenfor sosialpsykologi og harvært grunnlag for forskning innenfor en rekke fagfelt. Som en generell modell ønsker den å forklareårsakene til bevisste tilsiktede handlinger (som for eksempel bruk av informasjonssystemer).Fokuset er på å identifisere hva som påvirker våre intensjoner om å utføre en viss atferd. Det gjør 24
    • man gjennom holdninger, som i TAM, og subjektiv norm. TRA er kontekstspesifikk, altså at deresultater man ser i en sammenheng ikke kan generaliseres til å gjelde innenfor andresammenhenger. Det man finner som årsaksforklaringer for bruk av et spesifikt system innenfor ensetting, kan endre seg ved å bytte kontekst. Mye av grunnen til dette henger sammen med subjektivnorm. Det vil si at kolleger som betyr noe for deg, har innvirkning på dine valg i forhold til akseptav et system.Våre handlinger styres av våre indre følelser kombinert med ytre påvirkning. Det betyr at kollegersholdninger og de normer og regler som gjelder i samspillet med omgivelsene er viktige faktorersom påvirker oss. Denne modellen skiller seg derfor litt fra TAM ved at den trekker frem subjektivnorm som en sentral faktor. I utvidelsen av TAM, TAM2 (Legris et al. -03), tar man inn blant annetsubjektiv norm som en av forklaringene til intensjoner om bruk og oppfattet nytteverdi. Grunnen erat man ser at samspillet i et kollegium er sentralt i forholdt til å forklare aksepten av ny teknologi.Model of PC UtilizationForskning på brukeraksept bygger i stor grad på andre forskningsfelt som sosialpsykologi ogsosiologi. TAM som bygger på TRA er et eksempel på slik forskning. Thompson (-91) lanserte i1991 Model of PC Utilization (MPCU). Denne teorien bygger også på atferdsforskning, men har enlitt annen vinkling enn den vi finner i TAM. MPCU tar utgangspunkt i Triandis (-71, -80) sittarbeid. Mange av de samme begrepene går igjen i denne teorien som i TAM, men Triandis harredefinert og modifisert noen av dem. Mens Fishbein og Azjen ser på alle antagelser en person harom en handling eller atferd, skiller Triandis mellom antagelser som kobler følelser til en handlingsom skjer nå, med antagelser som kobler en handling til fremtidige konsekvenser av den. Triandisargumenterer med at intensjoner om atferd avgjøres av følelser folk har til en atferd, hva de tror debør gjøre (sosiale faktorer) og til forventede konsekvensene av denne atferden. Atferd på sin sidepåvirkes av hva folk vanligvis gjør (vaner), deres intensjoner om atferd og omliggende forhold.Social Cognitive TheoryI Social Cognitive Theory (SCT) (Compeau & Higgins -95b) vektlegger man sosial kognisjon, somen forklaring på brukeraksept, mer enn det blir gjort i TAM eller TRA. SCT legger vekt på dengjensidige samhandlingen mellom det miljøet brukeren befinner seg i, hans/hennes kognitive 25
    • oppfatning (tiltro til egen mestring og forventninger om utbytte) og atferd.Tiltro til egen mestring vil si den tiltroen en bruker har til sin evne til å utføre en handling, foreksempel tiltro til at han/hun mestrer å bruke datasystemet i jobben. Forventninger om utbytte vil siat en bruker foretrekker å bruke et system om den ser at det å benytte systemet gir fordelaktigekonsekvenser.Viktige faktorer her i forhold til det at en bruker skal ta i bruk og bruke ny teknologi, er både deopplyste fordelene med teknologien, men også opplæring i forhold til å oppnå nødvendigeferdigheter, samt oppmuntring og forsikringer om at brukeren har de riktige ferdighetene til å bruketeknologien.Det betyr at den enkeltes opplevelse av bruken av et informasjonssystem er med på å påvirke ikkebare ens egen intensjoner om fremtidig bruk, men også kollegenes.Motivational ModelYtre og indre motivasjon ble brukt for å forklare bruk av datamaskiner på arbeidsplassen i Davis etal. sin studie fra 1992. I denne sammenheng brukes ytre motivasjon for å beskrive det at manutfører en aktivitet, fordi det kan gi resultater utover det aktiviteten i seg selv bidrar til. Det vil si atman ved å bruke et informasjonssystem kan oppnå andre effekter enn å løse jobbrelaterte oppgaver.Det kan for eksempel være å oppnå høyere lønn, forfremmelse eller bedre anseelse blant kolleger.Ytre motivasjon vil i denne sammenhengen være veldig lik begrepet oppfattet nytteverdi. Oppfattetnytteverdi er en av de forklaringsfaktorer som veldig ofte brukes for å forklare brukerens aksept avny teknologi. Dette begrepet har vist seg å være en sterk forklaringsfaktor gjennom empiriskeundersøkelser. Ved at man bruker et informasjonssystem der man sparer tid på å utføre oppgaver,kan man vise til en økt produktivitet. I en jobbsituasjon vil det kunne oppfattes som et argument derman ønsker å forhandle mer lønn. En dyktig medarbeider med høy effektivitet og kvalitet påarbeidet vil kanskje også ha gode utsikter for forfremmelse. 26
    • Indre motivasjon betyr at man bruker en teknologi for ingen andre åpenbare grunner enn at manfinner glede i det. Det kan sees ved at man er nysgjerrig og ønsker å prøve ut nye ting. Mange har etforhold til teknologi og nye informasjonssystemer ved at de har en form for lekenhet. De prøver utfunksjonaliteten fordi det er spennende og morsomt. Dette gir nødvendigvis ikke en gevinst slik detbeskrives ut fra ytre motivasjon, men man har ganske enkelt andre grunner for å prøve ut et nyttsystem og de er ikke begrunnet i karrieremessige forhold.Innovation Diffusion TheoryNår en helt ny teknologi introduseres i et brukermiljø, vil en del egenskaper ved teknologien bidratil at den spres fra å være en nyvinning til at den kommer i utstrakt bruk. Dette perspektivet har mani Innovation Diffusion Theory (IDT) (Moore & Benbasat -91). Her har man igjen tatt utgangspunkti en teori som er generell, og tilrettelagt den for fagfeltet informasjonssystemer. IDT beskriver endel egenskaper en teknologi bør ha, for at den skal spres og bli tatt i bruk. I en slik sammenhengflyttes derfor fokuset fra brukeren over på teknologien når det gjelder brukeraksept. Det vil derforikke være tilstrekkelig at man gir oppmerksomhet til personrelaterte forhold, dersom teknologienikke har det som trengs av egenskaper som gjør at den blir brukt. Teknologien må bidra med noesom brukeren opplever som nyttig og positivt. Det må være godt synlig og åpenbare fordeler somden nye teknologien har å by på, sammenlignet med forgjengeren. Å ta i bruk noe nytt må samtidigvære såpass enkelt og ikke virke kompliserende. Når man har et sett med oppgaver som skal utførespå jobben, må ikke verktøyet man har til rådighet være forstyrrende og skape problemer. Fordelenemå være synlige, og det må være mulig å få prøve ut ny teknologi før man tar det helt i bruk. På denmåten kan brukeren få en bekreftelse på at fremtidig bruk vil føre til positive endringer ogforbedringer. Således bør bruk være frivillig, fordi brukeren selv har avgjort at dette er et fremskritt.Unified Theory of Acceptance and Use of TechnologyVenkatesh et al. (-03) har i artikkelen ”User acceptance of information technology: Toward a unifiedview” foretatt en gjennomgang av eksisterende forskning innenfor feltet brukeraksept. Formålet varå se hvilken kunnskap som finnes på det å forstå individuell aksept av IT. På grunnlag av detforskningen har kommet fram til så langt, ble det lagt fram en samleteori som bygger påhovedtrekkene fra de 8 teoriene som er mest aktuelle i dag. 27
    • Ved å samle 8 teorier i en felles modell ønsker man å kunne bidra til å forenkle forskningsfeltet iforhold til teknologiaksept. Det kan også kanskje bidra til, at man bedre skal kunne vurderesannsynligheten av suksess når ny teknologi introduseres, samt hjelpe til med å forstå drivkreftenebak aksept. Slik kan man være i forkant med å legge til rette for opplæring, brukerstøtte,markedsføring og lignende, rettet mot brukergrupper som kan være motvillige til å ta i bruk et nyttinformasjonssystem.Figur 3 Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (Venkatesh et al. -03)Resultatet av dette arbeidet er Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (UTAUT) sombestår av 4 faktorer som skal forklare brukeraksept og brukeratferd. Disse er performanceexpectancy, effort expectancy, social influence og facilitating conditions.Effort expectancy, forventninger til anstrengelse, beskriver hvor mye anstrengelse en person trorman må legge i det å bruke et informasjonssystem. Viktige forhold som spiller inn er hvor mye tidog ressurser man opplever må legges i det å lære seg å kunne bruke systemet, hvordan manopplever samhandlingen med systemet, og i hvilken grad man opplever at å bruke systemet stjelertid fra andre arbeidsoppgaver. 28
    • Social influence, sosial påvirkning, handler om hvordan en person tar i bruk et system fordi hun trorat andre synes at hun skal bruke systemet. Viktige momenter her kan være det at de fleste kollegerbruker systemet, ledelsen støtter en i forhold til det å bruke systemet, og at det gir status i bedriftenå bruke systemet.Facilitating conditions, omliggende forhold, defineres som i hvilken grad en person tror atorganisatorisk og teknisk infrastruktur er til stede for å støtte bruk av systemet. Forhold sombeskriver begrepet er hvordan man oppfatter at man har de ressurser tilgjengelig som kreves iforhold til det å benytte systemet, her innbefattet personlig kunnskap, kontroll og tilgjenglighet tilsystemet. Videre at man har blitt gitt veiledning i forholdt til valg av system, tilgang til instruksjonerog støttefunksjoner (personlig support), og dessuten at systemet oppleves som kompatibelt medarbeidsrutiner, individuell jobbutførelse og personlig arbeidsstil.Performance expectancy, forventinger til ytelse, er definert som i hvilken grad en person tror at detå bruke systemet vil medføre fordeler i jobbytelsen. Faktoren beskrives gjennom forhold somhvordan man opplever at det å bruke systemet gjør at man får gjort unna arbeidsoppgaver raskere, atproduktiviteten og effektiviteten på jobben øker, og at systemet gjør det enklere å utføre jobben.Begrepet, moderert av alder og kjønn, blir forklart som den sterkeste forklaring på intensjon ombruk. Dette gjelder for både frivillig og påtvunget bruk, og er i samsvar med tidligere testing avakseptteorier.Det er i dag en forståelse for at bruk og aksept av IT er viktige forhold for å oppnå suksess medbruk av informasjonssystemer. I denne sammenheng vil det være interessant å forstå og finneforklaringer på brukeraksept. Det er flere faktorer som påvirker brukernes intensjoner om å ta i bruket informasjonssystem. Forskning på dette har, som nevnt ovenfor, i dag funnet at forventninger tilytelse er den sterkeste forklaringsfaktor på intensjoner om bruk (Venkatesh et al. -03).Noen begrensninger ved studier gjort på brukerakseptMed litt ulikt perspektiv har forskere over de siste tre tiårene utviklet teorier og testet dem empirisk.Målet har vært å gi bedre forklaringer på hva som får brukeren til å akseptere bruk av ny teknologi.Det er funnet en del begrensninger ved disse studiene. Legris et al. (-03) undersøkte 22 studier somvar basert på TAM og fant noen begrensninger ved disse. Det var tre svakheter som utmerket seg. 29
    • For det første blir mange studier gjort på studenter. Det har sin begrensning ved at man ikke fårbredde i funnene. Ved å vinkle en studie over på andre brukergrupper kan man kanskje få andre ognye erfaringer.Det andre forholdet som trekkes fram er at stor del av studiene baserer seg på applikasjoner frakontorpakker som tekstbehandlere, regneark og lignende. Legris et al. (-03) anbefaler atundersøkelser også gjøres på større informasjonssystem som utgjør en vesentlig del avvirksomheten. Dette mener de kan gi andre eller nye resultat.Det tredje forholdet som trekkes frem er at studiene i stor grad måler selvrapportert bruk og ikkereell bruk.2.2.3 Ytelse – ulike tilnærmingerI vår gjennomgang av UTAUT (jamfør 2.2.2), viste vi til at performance expectancy, forventningertil ytelse, er en sentral forklaringsfaktor innenfor det å forklare intensjoner om bruk. Begrepetperformance expectancy er satt sammen av begrep fra forskjellige brukeraksept teorier, disse erperceived usefulness, job-fit, extrinsic motivation, outcome expectations og relative advantage.Disse fem begrepene vil vi nå se nærmere på. I tillegg vil vi se på ytelsesbegrepeneinformasjonskvalitet, systemkvalitet, servicekvalitet, tilfredshet og net benefits fra IS-suksessforskningen.Perceived usefulnessI gjennomgangen av TAM (jamfør kapittel 2.2.2), nevnte vi at begrepet perceived usefulness, elleroppfattet nytteverdi, er sentral i denne teorien. Davis (-89) definerer begrepet som ”the degree towhich a person believes that using a particular system would enhance his or her job performance.”Intensjoner om bruk eller ikke bruk, påvirkes av hvilke oppfatninger folk har til det å ta i bruk etsystem. I hvilken grad det oppleves som nyttig eller ikke i forhold til for eksempel jobbsituasjonen.Det vil si at folk viser en tendens til å bruke eller ikke bruke et informasjonssystem alt etter som omde tror det vil hjelpe dem til å gjøre jobben bedre. Useful, nytte, defineres som hvordan noe er i 30
    • stand til å brukes fordelaktig (Davis -89).Forskning, der nytteverdibegrepet har blitt brukt, har hatt den hensikt å bedre kunne forutsi ogforklare bruk av informasjonsteknologi. I denne sammenheng har nytteverdi blitt benyttet som endirekte forklaringsfaktor for bruk sammen med holdning.Holdninger bestemmes av en persons antagelser om hvilke konsekvenser en atferd kan ha og enfølelsesmessig evaluering av disse. Antagelsene er subjektive og preges av ensannsynlighetsvurdering om at det å utøve en gitt atferd vil resultere i en gitt konsekvens.Å begynne å bruke et nytt informasjonssystem vil bety endring av atferd. Gamle vaner må endresog noe nytt må læres.Skal man begynne å bruke et nytt informasjonssystem, vil en ha en oppfatning om hvilke følgerbruken av systemet har på jobbsituasjonen. Man vil for eksempel vurdere; om det er sannsynlig atdet å bruke et nytt informasjonssystem vil øke jobbytelsen, om man sparer tid på å bruke et nyttsystem sammenlignet med før, om produktiviteten øker, om utførelsen av oppgaver forenkles, ogsist men ikke minst bør en vurdere om et nytt system oppleves som nyttig.Job-fitBegrepet job-fit blir definert av Thompson et al. (-91) som ”the extent to which an individualbelieves that using [a technology] can enhance the performance of his or her job”. Begrepet sier noeom hvordan et informasjonssystem oppleves som å gi økt ytelse i en jobb.Job-fit forklares gjennom å undersøke hvordan en person kan si noe om; at et system påvirker ensytelse i jobben, at systemet kan redusere tiden det tar å utføre viktige jobbforpliktelser, hvordansystemet kan øke kvaliteten på resultatet, hvordan systemet kan øke effektiviteten i utførelsen avarbeidsoppgaver, at bruk av systemet kan øke kvantiteten av utbyttet for samme mengdeanstrengelse, og om at systemet er tilpasset de fleste oppgavene en jobb innebærer.Begrepet kommer, som tidligere nevnt, fra teorien Model of PC Utilization (Thompson et al. -91) 31
    • som er utledet fra Triandis (-80) sin teori om menneskelig atferd. Thompson et al. (-91) harbearbeidet denne teorien til å gjelde i en sammenheng der man bruker informasjonssystem. Triandis(-80) sin teori er konkurrerende med Fishbein og Azjen sin Theory of Reasoned Action (TRA)(Fishbein og Azjen -75). TRA har vært en av de mest grunnleggende og innflytelsesrike teoriene påå forklare menneskelig atferd. Den har vært brukt til å forklare atferd innenfor et bredt spekter. Medutgangspunkt i TRA utviklet Davis et al. (-89) Technology Acceptance Model (TAM). Dennemodellen er en tilpasning av TRA mer spesifikt mot bruk og aksept av informasjonsteknologi.Sentralt i TAM er perceived usefulness og Thompson et al. (-91) beskriver job-fit som et sidestiltbegrep med dette. Begrepene job-fit og perceived usefulness er dermed to begrep med relativt liktopphav og lik betydning.Extrinsic motivationSom vi nevnte tidligere i vår redegjørelse av Motivational Model (jamfør kapittel 2.2.2), så erbegrepene ytre motivasjon (extrinsic motivation) og indre motivasjon (intrinsic motivation) sentralei forhold til å forklare bruk av datamaskiner på arbeidsplassen.Davis et al. (-92) definerer begrepet extrinsic motivation, eller ytre motivasjon, som ”the perceptionthat users will want to perform an activity because it is perceived to be instrumental in achievingvalued outcomes that are distinct from the activity itself, such as improved job performance, pay orpromotions.”Innenfor psykologiforskning er motivasjonsteorier og Motivational Model benyttet som forklaringpå atferd. Denne forskningen har dannet grunnlag for videre forskning innenfor spesifikke områdersom for eksempel bruk av IT. Davis et al. (-92) anvendte motivasjonsteori for å forstå tilegning avny teknologi og bruk av denne.Ser man extrinsic motivation i sammenheng med bruk av et informasjonssystem, så betyr det atman benytter et system fordi man ser en positiv effekt som følge av bruk. Denne effekten kan væreøkt jobbytelse, høyere lønn eller forfremmelse, og er atskilt fra bruk som oppstår på grunn av indremotivasjon. Det å benytte et system på bakgrunn av indre motivasjon, betyr at man tar i bruksystemet for ingen andre tilsynelatende grunner enn gleden ved å bruke systemet. 32
    • Et eksempel på ytre motivasjon er oppfattet nytteverdi (perceived usefulness), og et eksempel påindre motivasjon er glede (enjoyment) (Davis et al. -92). Extrinsic motivation forklares gjennom åundersøke de samme aspektene som ved perceived usefulness.Outcome expectationsVi var så vidt innom begrepet outcome expectations da vi omtalte Social Cognitive Theory (jamførkapittel 2.2.2). Compeau, Higgins & Huff (-99) definerer begrepet outcome expectations,forventninger om utbytte, som ”the perceived likely consequences of using computers.” Begrepetbestår av to dimensjoner, ytelsesrelatert utbytte (outcome expectations performance) og personligutbytte (outcome expectations personal).Ytelsesdimensjonen kobles til det at man forventer å oppnå forbedringer i jobbytelse ved å ta i bruket informasjonssystem. Det kan sees gjennom tidsbesparing, kvalitetsøkning og effektivisering.Den personlige dimensjonen dreier seg om forventninger til endring av status i kollegiet,muligheten til forfremmelse, økt lønn eller rosende ord fra ledelse.Relative advantageRelative advantage, eller relativ fordel, defineres av Moore & Benbasat (-91) ”the degree to wichusing an innovation is perceived as being better than using its precursor.” Eller som Dillon &Morris (-96) definerer det ”the extent to which a technology offers improvements over currentlyavailable tools”.Begrepet er hentet fra Innovation Diffusion Theory. Denne teorien er brukt på både individ- ogorganisasjonsnivå. Hensikten med teorien er å forklare hva som får en oppfinnelse til å bli brukt(eller ikke brukt) i stor utstrekning. Innfører man for eksempel en ny teknologi i en organisasjon, såønsker man at denne teknologien skal brukes i et slikt omfang at den svarer til forventningene. Detbetyr at bruk av en nyvinning må spres blant brukerne.Rogers (-95) beskriver 5 karakteristikker ved en nyvinning som påvirker dens spredning. Det er:relativ fordel (i hvilken grad en teknologi gir fordeler sammenlignet med forgjengeren),kompatibilitet (dets konsistens med sosial praksis og normer blant brukerne), kompleksitet 33
    • (enkelhet ved bruk eller læring), prøvbarhet (muligheten til å prøve en innovasjon før manbestemmer seg for å bruke den permanent) og observerbarhet (i hvilken grad teknologiens utbytteog fordeler er klare).Videre har Moore og Benbasat (-91) utviklet denne teorien til å bli gjelde innenfor en IT-kontekst.Deres teori inneholder en del andre variabler i tillegg til Rogers sine fem opprinnelige. De finneruansett at relativ fordel er et sentralt begrep som forklarer brukerens oppfatninger av nyvinningerinnenfor IT (Moore og Benbasat -91).Begrepet forklares gjennom å undersøke hvordan personer opplever; at det å bruke systemet førertil at man kan utføre oppgaver raskere, at systemet forbedrer kvaliteten, at systemet gjør det enklereå utføre jobboppgaver, at systemet øker effektiviteten på utførelse av arbeidsoppgaver og at manøker produktiviteten.InformasjonskvalitetInformasjonskvaliteten omhandler forhold som relevans, tidsriktighet og nøyaktighet vedrørendeinformasjon som et informasjonssystem tilbyr. Ikke alle IT-applikasjoner produserer en form forinformasjon som skal benyttes til beslutningstaking eller lignende (som for eksempeltekstbehandlere). Det betyr at informasjonskvalitet ikke er et mål som kan benyttes på alle system(Seddon -97). I de sammenhenger der informasjonssystemet er av en slik art at det bidrar med viktiginformasjon for at det skal kunne tas gode beslutninger, vil derimot informasjonskvaliteten kunnevære av stor betydning. Informasjonskvaliteten er vist å ha en effekt på ytelse vedbeslutningstaking, jobbeffektivitet og kvalitet på arbeidet man utfører (DeLone & McLean -03).Informasjonskvaliteten vil derfor i noen sammenhenger være med å påvirke hvordan vi oppfatternytteverdien og ytelsen systemet gir. Det kan igjen påvirke fremtidig bruk av informasjonssystemet.SystemkvalitetSystemkvalitet omhandler ”bugs” eller feil i programmet/informasjonssystemet. Altså om det erkonsistens i brukergrensesnittet, om systemet er enkelt i bruk, om det er god kvalitet påbrukerdokumentasjonen, og det kan ha med kvalitet og vedlikeholdsmuligheter av programkoden å 34
    • gjøre (Seddon -97).Systemkvalitet beskrives gjennom hvordan bruker opplever enkelhet ved bruk, funksjonalitet,pålitelighet, fleksibilitet, datakvalitet, plattformuavhengighet, integreringsmuligheter og viktighet.Alle disse faktorene påvirker brukerens opplevelse av kvalitet på arbeidet samt jobbytelse (DeLone& McLean -03).ServicekvalitetEn IT-avdeling har tradisjonelt sett blitt målt ut fra kvaliteten på de produkt de leverer og da gjerneved informasjons- og systemkvaliteten på disse. Fra midten av 80-tallet ble PC-en et stadig merutbredt verktøy for nye brukergrupper. Samtidig så man behovet for å sette fokus på nye sider vedIT-avdelingen. Pitt et al. (-95) så i tillegg at man ved IS-suksess målinger fokuserte mest påproduktet som IT-avdelingen leverte, men ikke vektla servicen som også er en vesentlig del avtjenestene som en slik avdeling ofte har ansvaret for. Det har derfor blitt argumentert sterkt for atservicekvalitet må inngå som en del av målingen ved studier av IS-suksess.Nå har det gått diskusjoner på hvordan servicekvaliteten skal måles, men det man stort sett er blittenige i, er at dette er et viktig forhold som er med på å påvirke fremtidig bruk og hvordan brukerenopplever nytteverdi og økt ytelse ved bruk av et informasjonssystem.Servicekvalitet er ikke kun knyttet til bruk av et spesifikt informasjonssystem, men påvirker imange tilfeller brukerens tilfredshet med IKT generelt sett, som igjen kan påvirke bruk (Pitt et al.-95).TilfredshetTilfredshet er den enkelte brukers subjektive evaluering av de forskjellige konsekvenser det er avbruk. Det vil være en vurdering av et informasjonssystem som behagelig (pleasant) eller ubehagelig(unpleasant) i bruk (Seddon -97). 35
    • For å måle brukertilfredshet deler Doll & Torkzadeh (-88) i artikkelen End-User computingsatisfaction, inn i innhold (ved at informasjonen systemet gir brukeren er presis, dekkende, nøyaktigog tilstrekkelig), nøyaktighet (ved at systemet er nøyaktig), format (ved at output fra systemetpresenteres på en brukbar måte og at informasjonen er klar), enkelhet ved bruk (ved at systemet erbrukervennlig og enkelt å bruke) og hurtighet (ved at systemet er raskt nok og gir oppdatertinformasjon).For brukeren vil dermed tilfredshet med systemet være en medvirkende faktor til at de velger å tadet i bruk i fremtiden.Net benefitsNet benefits er hva Seddon kaller et ideelt og omfattende mål på summen av alle tidligere ogforventede fremtidige fordeler, minus alle tidligere og forventede fremtidige kostnader forbundetmed bruk av en applikasjon. Enhver bruk av ressurser (inkludert tid) i å lage, lære seg å brukeog/eller å bruke systemet er en kostnad. For å måle Net benefits må man innta en interessent sittståsted for å vite hva som er viktig og ikke (Seddon -97).Vi kan med dette kunne si, at for brukeren sin del vil det være viktig at et informasjonssystem måføre til såpass mange fordeler at det alt i alt blir positivt utbytte å ta det i bruk. Dersomanstrengelsene for å ta i bruk et informasjonssystem blir større enn gevinstene, er det ikke sikkert atsystemet vil føre til noen opplevelse av økt ytelse i jobben.Informasjonssystemets ytelse og effekt på arbeidssystemetI kapittel 2.2.1 under delen om IS-suksess i et arbeidssystemperspektiv var vi innom Steven Alters(-99, -02) arbeid innenfor arbeidssystemteori. Der redegjorde vi for Alters skille mellomarbeidssystem og informasjonssystem, spesielt i forhold arbeidssystemperspektiv og IS-suksess. Idenne delen tar vi for oss Alters skille, og ser litt nærmer på informasjonssystemets ytelse og effektpå arbeidssystemet.I forhold til arbeidssystemteori blir det i utgangspunktet et annet perspektiv på 36
    • informasjonssystemets rolle i en organisasjon. Informasjonssystemet sees i et systemperspektiv ogikke ut fra den enkelte brukers ståsted. Det vil i så måte også gjelde for hvordan man vurdererinformasjonssystemets ytelse.Et informasjonssystem vil kunne påvirke arbeidssystemets sin ytelse ved at informasjonssystemetsegenskaper og kapasiteter gir informasjon til arbeidssystemet eller spiller en aktiv rolle iforretningsprosessen i arbeidssystemet (Alter -99).Det er imidlertid begrensninger i hva et informasjonssystem kan bidra til av økt effektivitet. ITbidrar ofte i stor grad til arbeidssystemets effektivitet (efficiency) og kvalitet (effectiveness), mendet er uklart hvorfor man vil anta eller argumentere for at kun en av komponentene (for eksempelIT) i et arbeidssystem avgjør organisasjonens suksess.I de fleste tilfellene, når et informasjonssystems forbedringer gir en større virkning, så er disseforbedringene fulgt opp med andre tilsvarende viktige forbedringer ellers i arbeidssystemet (Alter-99).Vi har nå vært igjennom teorigrunnlaget for avhandlingen vår og sett på bruk av LMS iskolekontekst, hvilke konsekvenser det gir for undervisning og administrasjon. Siden innføring avLMS nokså nylig er tatt i bruk ved utdanningsinstitusjoner, finnes det foreløpig nokså lite forskningpå dette, og vi har derfor sett på ulike IS-suksess faktorer som spiller inn for å kunne si atinnføringen av et system har vært suksessfullt eller ikke, vi har sett på IS-suksess ut fra ulikeperspektiv, og vi har gjort rede for kritikk av IS-suksessforskningen. Et mål for de som utviklerdatasystem er at disse skal bli tatt i bruk av brukerne. Vi har derfor tatt opp ulike tilnærminger tilbrukeraksept. Kapittelet avsluttet med en redegjørelse av ytelsesbegrepet og ulike tilnærminger tildette begrepet.Vi vil i neste kapittel benytte oss av teorigrunnlaget og nærme oss vårt fokus med studien, og se påforelesernes forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LMS i forbindelse medundervisning. 37
    • 3. LMS og forventning til ytelse blant forelesereBehovet for etter- og videreutdanning har økt de senere år etter som kravet til livslang læring harblitt gjeldende. Studietilbudet innenfor høyere utdanning har derfor vært nødt til å utvikle seg i trådmed dette, og den klasseromsbaserte undervisningen har i større grad blitt nettbasert. Dette fører tilat studenten kan følge et studium uavhengig av at de må være tilstede på skolen på dagtid. Det harvært et mål at utdanning skal kunne kombineres med jobb eller familieliv slik at man kan studerenår det passer ut fra den livssituasjon man befinner seg i. Som vi gikk igjennom under LMS iskolekonteksten (jamfør kapittel 2.1) så har den samfunnsmessige utviklingen medført atforeleseren har blitt en bruker av informasjonsteknologi. Dette har skjedd på få år og er et resultatetav at man blant annet har sett behov for å utvikle universitetene og høgskolenes studietilbud motnye grupper av studenter.For studentene er det utviklet et studietilbud som skal være tilpasset den situasjonen de er i, og deLMS høgskolene og universitetene har tatt i bruk skal være godt tilrettelagt for at studenten skalkunne delta i nettbasert undervisning.Siden situasjonen for foreleseren er relativt ny ved at de har blitt stadig mer avhengig av IKT iutførelse av jobboppgaver, og ved at studietilbudet i større grad enn tidligere er tilrettelagt somsamlingsbasert eller nettbasert, vil det være interessant å fokusere på hvordan forelesere beskriverforventninger til jobbrelatert ytelse ved bruk av et LMS i forbindelse med undervisning.Det er gjennomført mye forskning på hvordan brukere av andre informasjonssystemer oppleverbåde økt nytteverdi og høyere ytelse i jobben. Om forelesere beskriver forventninger til ytelse vedbruk av et LMS på tilsvarende måte som man ser at andre brukergrupper beskriver mer tradisjonelleinformasjonssystem, finnes det lite forskning på. Til nå er det forsket mye på hva man må ta hensyntil dersom man skal oppnå suksess ved innføring av informasjonssystem i ulike virksomheter. Detforskningen har konkludert med så langt, er at brukerens forventninger til teknologiens ytelse er denviktigste forklaringsfaktoren på bruk.Vi har tidligere vært innom, at Venkatesh et al. i sin studie fra 2003 (jamfør kapittel 2.2.2 og kapittel2.2.3) har forklart forventninger til ytelse som et begrep satt sammen av percieved usefulness(Davis -89), job-fit (Thompson et al. -91), extrinsic motivation (Davis et al. -92), outcomeexpectations (Compeau, Higgins & Huff -99) og relative advantage (Moore & Benbasat -92). 38
    • Forventninger til teknologiens ytelse beskrives som hvordan en person tror at det å ta i bruk etsystem vil medføre fordeler i jobbytelsen. Dette kan sees gjennom at man kan utførearbeidsoppgaver raskere, at produktiviteten øker eller at det blir enklere å utføre jobben.I vår studie ønsker vi å avdekke forhold omkring foreleserens forventning til jobbrelatert ytelse7 iforhold til et LMS og undervisning. Det blir da viktig for oss i studien å få fram de aspekt somomhandler akkurat denne avgrensningen i forhold til informasjonssystemet og det omliggendearbeidssystemet. Det betyr at de foreleserne vi ønsker å intervjue om temaet forventninger til ytelsei forhold til bruk av et LMS i forbindelse med undervisning, må beskrive begrepet ut fra denjobbsituasjon de befinner seg i og ut fra de arbeidsprosesser de benytter systemet. Dette vil kunne giverdifull informasjon som er dekkende og som beskriver forventninger til ytelse sett i sammenhengmed deres jobb som forelesere.Vi vil i vår studie prøve å ta hensyn til noen av begrensingene som er funnet ved studier gjort påbrukeraksept (jamfør kapittel 2.2.2). Disse vil være i forhold til brukergruppe og valg av system istudien. Den første begrensningen som vi trakk fram tidligere, er omkring brukergruppene i deteksisterende forskningsmaterialet. De brukergruppene som dagens forskning har basert seg på, er istor grad studenter (Legris et al. -03). Ved å vinkle en undersøkelse mot andre brukergrupper vilman oppnå større bredde i funnene og kanskje gi ytterligere støtte til eksisterende forskning. Det viluansett være av stor interesse dersom en undersøkelse på nye brukergrupper kommer med nye funn.Ved at vi ser på forelesere vil vi kanskje oppnå akkurat det.Den andre begrensningen vi trakk fram var i forhold til valg av system i studier. Vi vil i vårundersøkelse, sammenlignet med andre studier, gjennomføre en studie på et større system.Foreleserne i vår studie er brukere av et relativt omfattende LMS. Et LMS utgjør i enkelte studierhele læringsarenaen og vil dermed være av større betydning for brukeren enn det en tekstbehandlereller et regnearkprogram har for andre brukergrupper (Legris et al. -03). Vi mener derfor at det kanvære interessant å gjøre en undersøkelse på et system som er en vesentlig del av foreleserensarbeidssystem.I denne undersøkelsen tar vi også hensyn til Steven Alter (-99, -02) sin kritikk av IS-forskningen,altså at betydningen av informasjonssystemet ikke ligger i systemet selv, men i den sammenhengendet blir brukt i. Alter setter fokus på at et informasjonssystem inngår i en større arbeidsprosess og er7 Vi bruker formuleringen jobbrelatert ytelse for å presisere at det er forventninger til ytelse i forhold til bruk avdatasystem i jobb som vi er interessert i. Begrepet baserer seg på begrepet performance expectancy, forventinger tilytelse, fra UTAUT (jamfør kapittel 2.2.2 og 2.2.3). 39
    • en del av et helhetlig arbeidssystem. Vi ser et hull mellom Alter sitt fokus på ytelse sett gjennomarbeidssystemet og den tradisjonelle definisjonen. Tradisjonelt sett er synet på ytelseindividfokusert, altså brukeren ser fordeler med å bruke systemet. Vi ser at Alter sitt syn på ytelse ermer systemfokusert. Dette fordi han ser på hvordan informasjonssystemet påvirker et arbeidssystemsin ytelse, ved at informasjonssystemets egenskaper og kapasiteter gir informasjon tilarbeidssystemet eller at det spiller en aktiv rolle i forretningsprosessen i arbeidssystemet.Høgskoler og universitet er store arbeidssystem i seg selv. Det vil si at vi må seinformasjonssystemet, som i dette tilfellet er et LMS som heter Moodle, i sammenheng med denvirksomhet som foregår ved skolene. Går vi nærmere inn og ser på alle de prosesser som foregår,kan man nok si at det ved en så stor institusjon eksisterer flere delarbeidssystem. I figuren 4skisserer vi opp ulike delarbeidssystem som kan finnes ved en høgskole, men det kan være flere ennde vi har tatt med. Alle delarbeidssystemene bidrar til å danne en funksjonell høgskole som etarbeidssystem.Figur 4 Høgskole som arbeidssystemFor oss vil det være aktuelt å se nærmere på delarbeidssystemet undervisning (figur 5). Det er herfaglige aktiviteter foregår, og vi vil se på hvilke forventninger til jobbrelatert ytelse forelesere har tilbruk av et LMS i forbindelse med undervisning. Det vil si samhandlingen mellom foreleser ogstudent. Prosesser som inngår her vil være formidling av forelesninger, veiledning av studenter,formidling av beskjeder og annen informasjon, innlevering og tilbakemelding på oppgaver og såvidere. 40
    • Figur 5 Undervisning som delarbeidssystemSom vi tok opp i kapittel 2.2.1 under kritikk av IS-suksessforskningen, så beskriver Alter (-02)informasjonssystemet og arbeidssystemet som så integrerte deler i hverandre at det vil være sværtvanskelig å evaluere informasjonssystemet sin effekt på arbeidssystemet isolert sett, altså fjerner duinformasjonssystemet så vil ikke arbeidssystemet fungere og fjerner du arbeidssystemet så vilinformasjonssystemet være meningsløst. Dette betyr i vår studie at fjernes Moodle sominformasjonssystem, så vil høgskolen som arbeidssystem på kort sikt få store problemer særlig iforhold til gjennomføring av nettstudier, samlingsbaserte studier og studieadministrasjonensoppgaver. I studien vår tar vi hensyn til informasjonssystemets rolle i høgskolen som arbeidssystem,og vi ser på bruk av informasjonssystemet Moodle i delarbeidssystemet undervisning og hvordandette påvirker høgskolen som arbeidssystem.I dette kapittelet har vi vært innom den samfunnmessige utviklingen som har gitt flere nettbasertestudietilbud. Dette har igjen skapt behov for investeringer i LMS innenfor universitet og høgskoler.Disse LMS sørger for at utdanningsinstitusjonene enkelt skal kunne nå studenter som ikkenødvendigvis oppholder seg på campus. Mye av forskningen som er gjort på bruk av datasystemerhar hatt fokus på studenten, men vi har i dette kapittelet gjort rede for hvorfor vi gjennom vår studieønsker å sette fokus på foreleserens forventninger til ytelse ved bruk av LMS. Vår studie tar hensyntil Steven Alters (-99, -02) kritikk av IS-forskningen, altså det at betydningen i etinformasjonssystem ikke ligger i systemet selv, men i den sammenheng det blir brukt i.Informasjonssystemet Moodle, som er det systemet vi undersøker i vår studie, er en del avhøgskolens arbeidssystem. For å gjøre studien mer konkret har vi delt opp høgskolen somarbeidssystem i flere delarbeidssystem, der vi i vår studie vil se nærmere på forventninger tiljobbrelatert ytelse i forhold til bruk av LMS i delarbeidssystemet undervisning. Videre om 41
    • forelesere som bruker LMS i delarbeidssystemet undervisning kan beskrive forventninger til ytelsefor høgskolen som et arbeidssystem.I neste kapittel tar vi opp forskningsspørsmålet vårt og de antagelser vi har gjort oss for vår studie. 42
    • 4. ForskningsspørsmålFormålet med dette kapittelet er å gjøre rede for vårt forskningsspørsmål og våre antagelser for vårstudie. Dette har vi kommet fram til gjennom arbeidet med kapittel 2 Teorigrunnlaget somomhandlet emnene LMS i skolekonteksten, IS-suksess, brukeraksept og brukerens forventninger tilteknologiens ytelse og kapittel 3 LMS og forventning til ytelse blant forelesere, der vi gjorde redefor valg og forutsetninger for vår studie. Dette arbeidet har ledet oss fram til et forskningsspørsmålog noen antagelser som omhandler det vi ønsker å forstå, og det vi synes er interessant å finne utmer om i forhold til forventninger til jobbrelatert ytelse.Ut fra utfordringer som skisseres i teorigrunnlaget ønsker vi å finne ut mer om:Hvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LearningManagement System (LMS) i forbindelse med undervisning?4.1 AntagelserPå grunnlag av forskningsspørsmålet har vi har gjort oss noen antagelser omkring hvilkeforventninger til ytelse forelesere har i forbindelse med bruk av LMS.Antagelse 1: ”Foreleseres beskrivelse av egne forventninger til jobbrelatert ytelse, er avhengig avhvordan de utnytter mulighetene (tilgjengelige funksjoner) i et LMS.”Denne antagelsen beskriver et tradisjonelt syn på ytelse, der vi tror at forelesere kan beskriveforventninger til jobbrelatert ytelse i forbindelse med bruk av LMS i utførelse av jobben.Tradisjonelt sett er denne formen for ytelse sett ved hvordan informasjonssystemet påvirkerjobbsituasjonen.Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (Venkatesh et al. -03) konkluderer med atbegrepet performance expectancy, forventninger til ytelse, er den sterkeste forklaringsfaktoren påintensjoner om bruk (jamfør kapittel 2.2.2). Begrepet forventninger til ytelse er satt sammen av 5begreper fra ulike brukeraksept tilnærminger, altså satt sammen av begrepene perceived usefulness, 43
    • job-fit, extrinsic motivation, outcome expectations og relative advantage (jamfør kapittel 2.3.3).Vi antar derfor gjennom denne antagelsen at de foreleserne som vi intervjuer vil beskriveforventinger til ytelse i samsvar med de begrep som er beskrevet i den eksisterende brukerakseptforskningen. I tillegg til disse tror vi at foreleserne vil gi beskrivelser som er hentet fra IS-suksessforskningen, altså beskrivelser i forhold til begrepene informasjons-, system- og servicekvalitetsamt tilfredshet og net benefits.Beskrivelser som vi tror vil komme fram her, er at foreleserne har forventninger til jobbrelatertytelse gjennom at bruk av LMS gjør at dem kan utføre arbeidsoppgaver raskere, at de opplever økteffektivitet i jobben, at økt effektivitet igjen frigjør mer tid til forskning og utvikling som igjen kanføre til personlige ytelsesforhold som stillingsopprykk, økt lønn og anseelse, at de beskriver atsystemet oppleves som nyttig i jobben, og at det er tilpasset de arbeidsoppgaver som hører til det åvære foreleser ved en høgskole og lignende.Vi anser denne antagelsen som den mest inngripende i vår studie og derfor må sees på som enhovedantagelse. I tillegg har vi to delantagelser i tilknytning til denne hovedantagelsen, antagelse 1aog 1b.Antagelse 1a: ”Forelesere som utnytter mulighetene (tilgjengelige funksjoner) i et LMS, beskriversine forventninger til ytelse som en form for undervisningsmessig og administrativ ytelse.”Vi antar at forelesere som bruker et LMS kan beskrive forventninger til teknologiens ytelse ut fra todimensjoner. Dette antar vi med bakgrunn i LMS’ets funksjonalitet og de arbeidsoppgaver enforeleser har ved gjennomføring av et fag. Vi tror derfor at forelesere vil kunne beskriveforventninger til teknologiens ytelse i forhold til undervisningsrelaterte oppgaver ogstudieadministrative oppgaver.Med undervisningsrelaterte oppgaver mener vi oppgaver som formidling av fagstoff,innleveringsoppgaver, håndtering av innleveringsoppgaver for eksempel gi tilbakemelding, svare på 44
    • faglige henvendelser fra studenter, sette i gang gruppearbeid, veiledning av enkeltstudenter eller engruppe studenter, gjennomføre prøver som skal kartlegger faglig nivå blant studentene og lignende.Med studieadministrative oppgaver mener vi oppgaver som formidling av administrativinformasjon som for eksempel oppmøtetidspunkt og sted for klasseromsundervisning, foreleserstilstedeværelse eller tilgjengelighet på kontor eller online i chat, og generelleinformasjonsopplysninger som frister om oppmelding til eksamen, møteinnkallinger av tillitsvalgteog andre generelle informasjonsopplysninger. Videre å gjennomføre evaluering av studier,fagmoduler, bruke systemet til å hente ut karakterutskrifter, holde oversikt over aktive studenter(mulighet til å melde av og på studenter), gjennomføre backuprutiner på fagstoff som ligger ute isystemet, gjenbruk av fagstoff og lignende.Vi mener derfor at en foreleser i sin beskrivelse av de forventningene til ytelse som den har iforhold til å bruke et LMS i utførelsen av jobben, vil skille mellom forventninger til jobbrelatertytelse i forhold til undervisningsrelaterte oppgaver og administrative oppgaver. I antagelsen blirdette beskrevet som to dimensjoner av forventinger til ytelse.Antagelse 1b: ”Forelesere som utnytter mulighetene (funksjonene) i et LMS iundervisningssammenheng beskriver sine forventninger til ytelse som forbedret ytelse for høgskolensom ett helhetlig arbeidssystem.”Som vi tok opp i kapittel 2.2.1 under IS-suksess i et arbeidssystemperspektiv, definerer Alter etarbeidssystem som et system der personer og/eller maskiner utfører en forretningsprosess gjennomå benytte informasjon, teknologi og andre ressurser for å produsere produkter og/eller service tilinterne eller eksterne kunder (Alter -99). Generelt sett kan man si at en høgskole i seg selv er etarbeidssystem, der man, enkelt forklart, ved hjelp av forelesere, teknologi og administrativt ansatteproduserer kunnskapsrike studenter og yter service internt mot studenter og ansatte, og eksternt motpotensielle studenter og samarbeidspartnere. En slik forenklet beskrivelse av høgskolensarbeidssystem blir noe generell, og vi velger derfor å si at en høgskole består av mangedelarbeidssystem og at disse kan sees på som høgskolens byggeklosser (jamfør figur 5). Som vibeskrev i kapittel 3 så kan et delarbeidssystem eller byggekloss for eksempel værestudieadministrasjonens oppgaver i forhold til administrativ tilrettelegging forstudiegjennomføringen (for eksempel gjennomføring av eksamensrutiner, studentinnbetalinger, 45
    • studieinformasjon og lignende), et annet kan være ledelsen med sin strategiske planlegging ogbeslutningstaking, et tredje IT-drift med sine støttefunksjoner omkring bruk av pc utstyr og driftingav høgskolens teknologiske utstyr (servere, arbeidsstasjoner, nettverksløsninger og lignende), etfjerde forskning og utvikling (FoU) altså foreleseres arbeid med å bidra til forskning og utviklingfor høgskolen og et femte kan være undervisning altså foreleserens faglige oppgaver i forhold tilstudiegjennomføring og lignende.I vår studie ser vi på det delarbeidssystemet som forholder seg til foreleserens faglige oppgaver,altså undervisning, og antagelse 1b tar høyde for Alter sitt syn på ytelse (Alter -02), der foreleserenser på LMSet som en del av høgskolens arbeidssystem, og at han ved å benytte LMSet kan bidra tilat høgskolen oppnår en høyere ytelse for sitt arbeidssystem. Dette kan beskrives gjennom atforeleseren tror, at ved at ansatte benytter LMSet, så bidrar det til at høgskolen oppnår en bedrekvalitet på sine fag, formidling av fag, bedre informasjonsflyt i forhold til studenter og andreinteressenter og totalt sett oppnår høgskolen ytelse i form av fornøyde studenter, ansatte,samarbeidspartnere og kanskje økt anseelse nasjonalt og internasjonalt.Vi antar i denne antagelsen at forelesere vil ha forventninger til ytelse i forhold til bruk av LMS ideres delarbeidssystem, og at denne ytelsen de ser i forbindelse med delarbeidssystemetundervisning igjen vil gi ytelsesfordeler for høgskolen som et helhetlig arbeidssystem.Vi har gjort en avgrensing i vår studie til å bare gjelde faglige ansatte som gjennomførerundervisning, derav fokus omkring forelesere. LMSet vi henspeiler til heter, som tidligere nevnt,Moodle, og er det systemet som benyttes ved den høgskolen vi gjennomfører vår studie i.Vi begynte denne studien med en fornemmelse for hva vi ønsket å undersøke nærmere. Gjennomdet arbeidet vi har gjennomført i forhold til teorigrunnlaget (jamfør kapittel 2) og de avgrensningervi har gjort til å gjelde foreleserrollen (jamfør kapittel 3), ble forskningsspørsmålet mer og mertydelig. Vi har nå beskrevet vårt konkrete forskningsspørsmål og de antagelsene vi har gjort oss iforhold til forskningsspørsmålet og til en undersøkelse på dette temaet.Vi vil i neste kapittel ta for oss hvordan undersøkelsen har blitt gjennomført metodemessig. 46
    • 5. MetodePå bakgrunn av forskningsspørsmålet, teorigrunnlaget og den tilgangen vi har til data og datakilder,vil det være naturlig å velge en kvalitativ tilnærming til studien. Vi ønsker nærhet til respondentene,slik at vi får rike beskrivelser av deres forventninger til jobbrelatert ytelse ved bruk av LMS’etMoodle i forbindelse med undervisning. Vi vil få frem respondentenes perspektiver gjennom å tolkederes beskrivelser. I tillegg er vi bevisste på at våre egne erfaringer og kunnskaper om temaet ermed på å prege undersøkelsen. Vår samhandling med respondentene vil være med på å prege bådedem og oss med tanke på hvordan vi oppfatter temaet som undersøkes. De funnene vi vil fågjennom undersøkelsen vår kan være verdifulle i å forklare og gi støtte til tidligere studier, men devil ikke være klare prediksjoner på fremtidige situasjoner. Våre funn er mer en antydning omtendenser som kan være gjenstand for videre undersøkelser.I dette kapittelet vil vi redegjøre for metodevalg i vår studie. Vi vil her ta for oss vårt valg avsetting, datainnsamling, deriblant intervju og spørreskjema og utvalg av respondenter til intervju,samt gi en oversikt over vår dataanalyse. Vi innleder ved å gi en beskrivelse av kvalitativ metode.5.1 Kvalitativ metodeKvalitativ metode kjennetegnes ved nærhet til forskningsobjektet og særkjennes ved et jeg/duforhold mellom forsker og respondenten. Kvalitativ metode har som utgangspunkt samme mål somkvantitativ metode, nemlig det å bidra til en bedre forståelse av det samfunnet vi lever i, og hvordanenkeltmennesker, grupper, og institusjoner handler og samhandler innenfor dette. Forskjellenmellom de to metodene er at man innenfor kvantitativ metode omformer data til tall ogmengdestørrelser og ut fra det gjennomfører statistiske analyser. Innenfor kvalitative metoder er detforskerens forståelse eller tolkning av informasjon som står i fokus, for eksempel tolkning avmeningsrammer, motiver, sosiale prosesser eller sammenhenger. Alt dette med den fellesnevneren atforståelsen ikke kan eller bør tallfestes (Holme & Solvang -96).Det er ulike forhold som er avgjørende for valg av hvilken metode man velger for en studie. Hvisman gjennom studien har som ønske ut fra utvalget å si noe om gruppa utvalget er hentet fra, ønskeret tverrsnitt av fenomenet en studerer, sikre at en kan gjøre sammenligninger eller man ønsker å sihvor sterke visse sammenhenger er og hvor stort omfang et fenomen har, så kan en kvantitativtilnærming være naturlig å velge. 47
    • Derimot ønsker man gjennom studien å forsøke å oppnå et totalperspektiv eller totalforståelse for etfenomen, ønsker å danne hypoteser, nyansere tolkninger, danne teori, forstå meninger og sosialeprosesser, da vil en kvalitativ studie være riktig å velge (Holme & Solvang -96).Styrker og svakheter ved kvalitativ metodeKvalitative metoder har sin styrke i å gi oversikt over totalsituasjonen, og åpner for økt forståelsefor sosiale prosesser, sammenhenger og for en bedre forståelse av den enkeltes livssituasjon.Kvalitative undersøkelser er preget av fleksibilitet, og det betyr at i kvalitative undersøkelser vil enkunne endre undersøkelsesopplegget under selve gjennomføringen av undersøkelsen. Det girfleksibilitet i forhold til hvilke erfaringer en gjør i selve undersøkelses- og datainnsamlingsfasen.Hvis man i løpet av undersøkelsen finner at visse problemstillinger er glemt eller feil, kan en rettepå dette. Undersøkelsen er også fleksibel i forhold til hvilken måte en nærmer seg undersøkelsen på,for eksempel i forhold til spørsmål som blir tatt opp og i hvilken rekkefølge disse blir tatt opp(Miles & Huberman -94).Kvalitative metoder har som tidligere nevnt, mål om å fange opp det spesielle ved den enkelterespondent og vedkommendes situasjon. Hvilke data som blir sentrale i studien, avhenger dermedmye av respondenten. I kvalitative studier forsøker en å samle inn data under forhold som ligger sånær hverdagssamtalen som mulig. Respondenten har derfor stor frihet til å forme sin egenforståelse, og datainnsamlingen er dermed også tilpasset respondentens egen situasjon. Dette gjørdataene troverdige, men svakheten kan være at disse dataene er lite gyldige for andresammenhenger (Holme & Solvang -96).Kvalitative undersøkelser med stor grad av fleksibilitet kan føre til sprikende og lite troverdig data.Er man nødt til å endre mye i opplegget i løpet av undersøkelsen for å oppnå pålitelig informasjonfra respondenten, så er det stor fare er det for at en sitter igjen med mye ulik informasjon fra deulike respondentene. Dette kan gi problemer i forhold til å oppnå troverdige tolkninger (Holme &Solvang -96).Kvantitativ metode avhjelper disse svakhetene ved å standardisere opplegget. Det betyr atkvantitative undersøkelser skiller klart mellom teoriutvikling og problemstillingsfase og denpraktiske datainnsamlingen. Når problemstillingsfasen er avsluttet, er også opplegget for den videre 48
    • undersøkelsen klar. Standardiseringen innebærer at alle respondentene blir stilt ovenfor de sammespørsmålene og svarene (for eksempel gjennom spørreskjema), og forskeren styrerdatainnsamlingen. En styrke ved en kvantitativ undersøkelse er at data samles inn på en måte somåpner for generalisering, altså at dataene kan sies å være gjeldende i flere sammenhenger.En svakhet med denne gjennomføringen, er at en ikke har noen garanti for at den informasjonen ensamler inn, i særlig grad er relevant for ens problemstilling. I tilfeller dette blir klargjort idatainnsamlingsfasen, er det for seint å gjøre noe med det. En mulig løsning for å minske faren forat dette oppstår, er å gjennomføre en fortest av spørreskjemaet, men dette krever at man harressurser til dette (Holme & Solvang -96).Kvantitative data kan ut fra den måten de er innsamlet på, ofte ha en mer presis form.Analyseteknikkene som er blitt benyttet for å tolke svarene, kan si noe om hvor presise dataene er.Men man kan derimot oppdage et annet problem i forhold til relevansen av disse presisetolkningene. Kvantitative metoder gir lite rom for individuelle tilpasninger. Disse må stort settavgrenses til de spørsmål eller kategorier som passer for alle enhetene i undersøkelse. Resultatetkan da bli et måleinstrument som blir minste felles multiplum for et stort antall innbyrdes sværtulike enheter. Vi kan stå igjen med et presist, men overfladisk datamateriale. Dette kan føre til attolkningene ikke bare blir eksakte, men også for eksakte (Holme & Solvang -96, Miles &Huberman -94).Kvalitativ metode kan kort oppsummeres som en multimetode som involverer en tolkendeframgangsmåte til det som studeres. En kvalitativ studie bygger på studier i deres naturlige settingog prøver å forstå eller tolke et fenomen ut fra de meninger respondentene uttrykker. Kvalitativestudier bygger på ulike typer empiriske data, alt fra casestudier, personlige erfaringer, intervju,observasjoner og andre typer datainnsamlingsmetoder som gir en beskrivelse av respondentenesforståelse av det som studeres (Denzin & Lincoln -94). Det er og lov å bruke metoder som manoftest forbinder med kvantitative studier, som for eksempel spørreundersøkelser, men disse skal datolkes kvalitativt (Strauss & Corbin -90, Denzin & Lincoln -94). Dette begrunnes med, at det ikvalitative studier kan være strategisk riktig å benytte flere datainnsamlingsmetoder, såkalttriangulering, for å gi strenghet, bredde og dybde i undersøkelsen som utføres (Denzin & Lincoln-94). Det er dermed mulig at troverdigheten i tolkningen forskeren gjør gjennom en kvalitativundersøkelse, kan styrkes ved å supplere dataene med et spørreskjema gjennomført på sammesetting. På denne måten kan en kvalitativ studie øke sin troverdighet ved å utnytte styrker ved 49
    • datainnsamlingsmetoder som oftest regnes inn under kvantitative undersøkelser, som for eksempelspørreundersøkelser.5.2 SettingSamtidig som vi tok fagfordypningen i informasjonssystemer ved hovedfagstudiet, oppstod det ensituasjon der det skulle innføres et LMS ved den høgskolen vi er ansatt. Vi fikk dermed tilgang tilen setting der ansatte ved en høgskole skulle ta i bruk et LMS. Denne situasjonen syntes vi varinteressant i forhold til tema i fagfordypningen, og vi ønsket å utforske mulighetene for å finne etinteressant emne for vår avhandling.Gjennom arbeid med teorigrunnlaget for avhandlingen har vi snevret oss inn til et konkretforskningsspørsmål som representerer det vi ønsker å finne ut mer om i vår studie (jamfør kapittel4). Forskningsspørsmålet angir både setting og populasjonen for vår studie. Valg av setting ble itillegg til interessant tema, også gjort på bakgrunn av at vi, som del av den faglige virksomhetenved høgskolen, har enkel tilgang til settingen. Vi representerer også samme gruppe i organisasjonenog mener derfor at vi har store muligheter for å få personer til å stille opp som respondenter.Settingen ble derfor valgt til å være Høgskolen i Nesna og populasjonen faglige ansatte vedhøgskolen.LMS’et som ble tatt i bruk heter Moodle. Moodle er et akronym for Modular Object-OrientedDynamic Learning Environment, og er en Open Source programvare. Det betyr at den er gratis ålaste ned, bruke, endre og distribuere etter forutsetninger i GNU General Public License. Moodleinneholder i hovedsak de samme funksjoner som andre LMS, men har ikke en kobling til detstudieadministrative systemet som omfatter registrering av eksamenskarakterer ogsemesterregistrering.5.3 DatainnsamlingI gjennomgangen av forskningsspørsmålet vårt (jamfør kapittel 4), kom vi fram til at det vi ønsker åfinne mer ut om gjennom vår studie, er hvordan forelesere, som bruker LMS i forbindelse medundervisning, beskriver forventninger til jobbrelatert ytelse.Forskningsspørsmålet åpner opp for en kvalitativ studie og med dette fokuset ble intervju ennaturlig metode å benytte. Dette fordi man gjennom intervju har rom for spontanitet og utdyping av 50
    • forhold som beskriver våre respondenters forventninger til ytelse.Da intervju ble valgt som vår viktigste datainnsamlingskilde, ble det behov for å finne kandidater tilintervju blant de faglige ansatte ved høgskolen. Vi gjennomførte derfor tidlig i studien enspørreundersøkelse på alle faglige ansatte (beskrives nærmere i kapittel 5.3.3). Spørreundersøkelsenomhandlet bruk av LMSet Moodle, og på bakgrunn av denne gjorde vi et utvalg av kandidater tilintervju.Forskningsspørsmålet, valg av kvalitativ studie med intervju og spørreundersøkelse somdatainnsamlingsmetoder, vil i følge Khazanchi & Munkvold (-03) være en slik studie som kommerinn under det som kalles interpretive research eller fortolkende tilnærming innenfor IS-forskningen.Vi vil nå først under kapittel 5.3.1 gi et innblikk i fortolkende tilnærming, deretter under kapittel5.3.2 redegjøre for intervju som metode og i kapittel 5.3.3 tar vi for oss spørreskjemaet vårt ogutvalg av kandidater til intervju. Vi avslutter med kapittel 5.3.4 der vi beskriver den praktiskegjennomføringen av dataanalysen.5.3.1 Fortolkende tilnærmingForskningsspørsmålet vårt la opp til at det ville være naturlig for oss å velge en kvalitativ studie forå undersøke det vi er interessert i å finne ut mer om. Vi ønsker, som vi tok opp i kapittel 4 underforskningsspørsmålet, å finne ut hvordan forelesere som bruker et LMS i forbindelse medundervisning beskriver forventninger til jobbrelatert ytelse. For å finne ut av dette har vi valgthovedsaklig å bruke intervju som datakilde, men også å supplere med en spørreundersøkelse.Vi ønsker dermed å finne ut hvordan forelesere kan beskrive sine forventninger til jobbrelatertytelse, og vårt mål blir å beskrive dette ut fra disse forelesernes ståsted. Som vi nevnteinnledningsvis i dette kapittelet, så vil en slik studie komme inn under det som kalles en fortolkendetilnærming.Via en fortolkende tilnærming tolker man verden og omgivelsene ut fra erfaringer som er gjort, 51
    • gjennom tro, ervervet kunnskap og antagelser. Dette betyr at samme ting, samme institusjon ellersamme menneskelig reaksjon, kan ha ulik betydning for enkeltindivider (Denzin & Lincoln -94). Enforsker som ønsker å få mer innsikt i et fenomen, må tolke virkeligheten ut fra verdenen til den manintervjuer eller observerer. Forskeren må samle både de objektive dataene og de subjektivemeningene dette har for den man studerer. En forsker må derfor sette seg inn i respondentens verdenog prøve å forstå respondentens mening ut fra slik den opplever verden (Lee -94).Vi som forskere i denne studien, er en del av samme setting som den vi undersøker. Vi er fagansatteog kolleger med våre respondenter i undersøkelsen. Vi har vært igjennom samme prosess medinnføringen av dette LMS’et ved høgskolen. Vi har vært nødt til å avgjøre hvordan vi skal forholdeoss til dette systemet, gjøre valg i forhold til det å ta det i bruk, gjennomføre opplæring og til sistgjøre bruken av systemet til en del av våre daglige arbeidsoppgaver. Til tross for at prosessen harvært tilnærmet lik for oss faglige ansatte, så må vi anta at opplevelsen og erfaringene av denneprosessen er ulik i settingen. Det blir derfor en oppgave for oss, som forskere i denneundersøkelsen, å forsøke å tolke våre respondenters svar, opplevelser og erfaringer ut fra deresståsted, uten å farge dette for mye av våre livsverdener. Vi må innta en fortolkende tilnærming tilvåre respondenters svar og deres livsverden for å få innsikt i hvordan disse foreleserne kan hjelpeoss med å få bedre innsikt i det vi er interessert i, som vi belyser gjennom forskningsspørsmålet ogantagelsene (jamfør kapittel 4).5.3.2 Intervju som metode og gjennomføringRespondentene til intervjuene ble valgt ut for å belyse forventninger til jobbrelatert ytelse, og detdreide seg om forelesere som brukte et LMS i forbindelse med undervisning. Respondentene ble(utvalget forklares i kapittel 5.3.3 Utvalg av respondenter til intervju) valgt ut gjennom enkategorisering innenfor variablene bruk og tilfredshet.Gjennom kvalitativt intervju ville vi få respondentene våre til å belyse de tema vi ønsket svar på iforhold til forskningsspørsmålet vårt. Vi ønsket derfor at ulike aspekt ved begrepet ytelse blefokusert, og så dette i sammenheng med hvilke forventninger til jobbrelatert ytelse forelesere sombrukte LMS i forbindelse med undervisning satt inne med.Kvalitativt intervju, som viktigste datainnsamlingsmetode, ble valgt framfor en kvantitativ 52
    • spørreundersøkelse, fordi vi ønsket å oppnå en utdypende forklaring på, innsikt i og bedre forståelsefor hva våre respondenter la i begrepet forventninger til jobbrelatert ytelse.Intervju går mer i dybden og kan si mer om hvordan og hvorfor, og ikke bare hva og i hvilken gradforhold er som de er. Derfor ville vi gjennom intervjuene fange de opplevelsene, erfaringene,vurderingene og oppfatningene respondentene hadde til det begrep vi undersøkte, og på den måtenbelyse forskningsspørsmålet.Intervjuet kobler studiens tema nærmere til den setting og kontekst som respondenten befinner segi. Det gjorde at vi kunne få en rikere beskrivelse av forventninger til jobbrelatert ytelse slikrespondenten oppfattet det i forhold til Moodle, og oppnå forståelse for hvordan våre respondenterforholdt seg til LMSet. I en spørreundersøkelse vil mye av denne informasjonen være vanskelig åfange opp på grunn av dens behov for standardisering.Sammenlignet med et spørreskjema gir intervju større fleksibilitet. I intervjusituasjonen vil det væremulig å endre rekkefølgen på spørsmålene og spørsmålsform dersom situasjonen krever det.Dessuten åpner intervju for spontanitet i forhold til at nye perspektiv på forventninger til ytelse kandukke opp. I en slik situasjon ville det være viktig for oss å kunne gripe fatt i de nyebegrepsforklaringene.I tillegg vil det være mulig å foreta flere intervju dersom man finner "hull" i dataene. Det kan væreforhold som avdekkes i analysen av et intervju, og som man ønsker at respondenten skal gi enytterligere forklaring på. Intervjuet er også en fleksibel datainnsamlingsmetode på den måten at detforenkler gjennomføring av nye intervju. Dersom man i analysefasen ser at viktige data ikke blesamlet inn i de originale intervjuene, men er vesentlige for vårt forskningsspørsmål, er det barenoen få respondenter å henvende seg til. Det forenkler både organisering og gjennomføring av nyrunde med intervju (Kvale -02).Det var viktig for oss at studiens tema ble dekket i intervjuet, og vi utarbeidet derfor forslag tilspørsmål som vi organiserte i en viss rekkefølge. Denne intervjuguiden (vedlegg 1) besto avkonkrete spørsmål som skulle lede respondenten inn på de tema som det er gjort rede for iteoridelen av denne avhandlingen. Dersom en respondent i løpet av intervjuet ble usikker på temaetvi ønsket å snakke om, eller kommer inn på tema vi ikke anså som relevante, måtte vi kunne takontroll og styre samtalen tilbake inn på studiens tema. Vi hadde også mulighet til å dra nytte avspørreundersøkelsen under intervjuet slik at vi kunne be respondentene utdype svar fra den. 53
    • Det var første gang vi gjennomførte intervju og vi hadde derfor liten erfaring med å analyserekvalitative data. Kvale (-02) mener, at gjennom å strukturere intervjusituasjonen, vil man i ettertid,enklere kunne strukturere og analysere intervjuet. Dette er lærdom vi dro nytte av, og vi følte detderfor betryggende for vår undersøkelse, at vi hadde en intervjuguide å støtte oss til. Men vi ønsketå gjennomføre intervjuene uten å være låst til denne. Det betydde at vi under intervjuet kunne beom utdypelse av svar og stille umiddelbare spørsmål etter hvert som de eventuelt dukket opp.Studien vår skal se sammenhenger mellom eksisterende teori og intervjuene. For å kunne sesammenhenger må respondentenes svar i intervjuene kategoriseres. I løpet av et intervju måtte vidermed kontinuerlig klargjøre svarenes betydning med henblikk på de kategoriene som skullebrukes senere.Designet på våre intervju vil komme under det som Kvale (-02) klassifiserer som et halvstrukturertintervju. Et halvstrukturert intervju defineres som et intervju som har som mål å innhentebeskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk på fortolkning av de beskrevnefenomenene (Kvale -02).Siden vi plukket ut våre intervjuobjekt gjennom en spørreundersøkelse, vissteintervjurespondentene fokuset for vår undersøkelse og var kjent med temaet som intervjuetomhandlet.På bakgrunn av spørreundersøkelsen satte vi opp en liste med mulige kandidater til intervju, og vibrukte denne listen til å sende ut brev til de vi først og fremst ønsket å intervjue. Dette brevetforklarte vår undersøkelse, hvorfor vi ønsket å intervjue nettopp han/hun og hvordan vi ville sikredenne personens anonymitet i vår avhandling. Vi ba så personen tenke over om han/hun kunnetenke seg å bli intervjuet og orienterte om at vi ville ta kontakt om noen dager.Vi fulgte opp prosessen ved å ringe opp de personene vi hadde sendt brev til, og avtalte tid og stedfor intervju. Dette gjentok vi til vi hadde fått ordnet 6 – 8 intervjuavtaler.Vi var fleksible i forhold til tid og sted for intervjuene. Det ble innhentet tillatelse fra ledelsen vedhøgskolen til å gjennomføre intervjuene i arbeidstiden, og vi baserte oss på at intervjuene kunneforegå i det tidsrommet. Da dette passet best for alle intervjuobjektene, ble alle intervjuene 54
    • gjennomført i arbeidstiden.Vi ønsket at intervjuet skulle foregå et sted som var lett tilgjengelig for intervjuobjektet, og vibenyttet derfor rom som lå innenfor høgskolen. Rommene var også valgt med omhu slik at vi kunnegjennomføre intervjuet uten å bli forstyrret av andre personer eller telefoner. Intervjuet vil bli tattopp på bånd hvis intervjuobjektet samtykte. Hvis han/hun ikke ønsket dette, var vi forberedt på ånotere intervjuet underveis. Respondentens svar i forhold til opptak ble tatt opp på lydbånd og blepå den måten dokumentert. Personene kunne selvsagt velge å ikke svare på spørsmål som denneikke ønsket.I forkant av intervjuet gjennomførte vi en samtale der vi avklarte for intervjuobjektet hvorfor viønsket å intervjue han/henne, i hvilken sammenheng intervjuet skulle benyttes og at intervjuet villebli behandlet konfidensielt (vedlegg 2).Av hensyn til at intervjuene skulle transkriberes til tekstformat, ville vi prøve å gjennomføreintervjuene på mellom 30 – 45 minutter. Vi ville heller ikke holde for lenge på intervjuobjektet dadenne sikkert hadde andre arbeidsoppgaver han/hun ønsket å fortsette med. Vi tilbød objektet enutskrift av intervjuet når denne var klar, og informerte om at han/hun kunne reservere seg mot atenkelte sitat ikke skulle bli benyttet i studien.Før vi begynte den virkelige runden med å intervjue de respondenter vi hadde plukket ut,gjennomførte vi et testintervju. Dette for å sjekke om samtalen i forkant inneholdt tilstrekkeliginformasjon, at intervjuguiden fungerte som mal i forhold til begrep og prosedyre, for å kunne anslåintervjuets tidsmessige varighet og for at vi skulle få trene på det å gjennomføre et intervju. Vibenyttet også testintervjuet til å trene på transkripsjon, samt til trening i forhold til dataanalyse.Da vi begynte intervjurunden med våre respondenter, oppsto den situasjon at den ene respondenten,av personlige årsaker, ikke var tilgjengelig. På grunn av tidsmessig press i forhold til å få samlet inndata besluttet vi å nøye oss med de 7 intervju vi hadde fått gjennomført. 55
    • Transkripsjon av intervjuVi benyttet en mp3-spiller med diktafon til å ta opp intervjuene. Vi fikk dermed lydopptak av godkvalitet som ga oss et godt utgangspunkt i forhold til transkripsjonen.Vi valgte å gjennomføre transkripsjonen av intervjuene selv. Dette fordi vi anså det som nyttiglærdom og ønsket å få innsikt i teknikken, men og for å få nærhet til det datamaterialet vi etter hvertskulle analysere.I forkant av transkripsjonen avklarte vi våre regler for hvordan intervjuene skulle nedskrives tiltekst. Vi valgte å ta med noen av de personlige uttrykkene, som for eksempel hmmm, kremt oglatter, for å gi intervjuteksten et mer personlig preg. Men disse uttrykkene ble og noe avgrenset for åikke gjøre teksten for vanskelig å lese i etterkant.Av samme årsak som over og for å få et virkelighetsnært forhold til teksten, valgte vi også åtranskribere så godt som vi kunne etter dialekt. Men der vi betraktet det som vanskelig å forstårespondentens mening, valgte vi å sitere etter bokmålsstilen. Det viktigste med det transkribertematerialet var først og fremst å oppnå forståelse for respondentens svar og mening om de tema vitok opp i intervjuet.Vi gjennomførte, som nevnt under kapittel 5.3.2 Intervju som metode, et testintervju. Dette bruktevi til å trene på transkripsjon og blant annet avgjøre ovenfor nevnte regler for transkripsjon.Når transkripsjonen av intervjuene var ferdig, lyttet vi gjennom lydopptakene en gang til medteksten foran oss, for å avdekke eventuelle feil.De respondenter som ønsket utskrift av transkripsjonen fikk det tilsendt med mulighet til å gitilføyelser til sine svar, samt gi beskjed om det var sitat de ikke ønsket skulle trykkes i avhandlingenvår. 56
    • Alle respondentene ble gitt fiktive navn i det transkriberte materialet, og der sitat blir benyttet iavhandlingen, sørget vi for å fjerne kjennetegn som kunne avsløre respondentens identitet. Dette blegjort med omhu slik at vi ikke endret meningen i sitatet.5.3.3 SpørreskjemaVi utviklet et spørreskjema med det formål at det skulle være mulig å plukke ut aktuellerespondenter for videre intervju, men spørreundersøkelsen kartla også generelle trekk vedrørendebruk av Moodle blant faglige ansatte ved Høgskolen i Nesna.Spørreskjemaet (Vedlegg 3) var åpent og besto av en forside der vi beskrev prosjektet og hvorfordet var viktig at skjemaet ble besvart. Vi valgte å lage en undersøkelse med forholdsvis få spørsmålfor å øke muligheten for at så mange som mulig tok seg tid til å svare. Spørreskjemaet besto avspørsmål som belyste de faglige ansattes bruk, tilfredshet og innfridde forventninger av LMS’etMoodle, samt bakgrunnsinformasjon om alder, kjønn, fagseksjon og tidligere erfaring med bruk avPC. Måleinstrumentet for bruk og tidligere erfaring var delvis basert på spørreundersøkelsen ”PCbruk på arbeidsplassen” gjennomført av Øystein Sørebø og Sven-O. Snørteland. Dennespørreundersøkelsen var et forskningsprosjekt vedrørende bruk av PC i jobbsammenheng, og blegjennomført i samarbeid med Norges Handelshøgskole og Statoil IT. Måleinstrumentet fortilfredshet var delvis basert på måleinstrumentet til Doll & Torkzadeh (-88) og innfriddeforventninger var løselig bygd opp rundt begrepet outcome expectations fra Compeau & Higgins(-95b). Spørsmålene ble målt gjennom en Likert skala på 7, bortsett fra spørsmålene omkringtidligere erfaringer. Disse ble målt gjennom en standard frekvensskala.For å teste skjemaet ble det brukt en nøkkelinformant. Det var høgskolens IKT-koordinator. Han harblant annet ansvaret for opplæring i Moodle for både forelesere og studenter. Tilbakemeldingenegikk på både formulering av spørsmål samt om funksjonaliteten i systemet var godt nok dekketgjennom spørsmålene.Vi kunne ha gjennomført spørreundersøkelsen anonymt og bedt de som ønsket å bli intervjuet om åskrive navnet sitt. Imidlertid tror vi at dette ville medført at de fleste ville latt være å oppføre navn,og at vi dermed ville fått problemer med å velge ut intervjuobjekter med tanke på variasjon. Viforsikret våre respondenter anonymitet ved at alle skjema skulle legges i en vedlagt svarkonvolutt.Denne var merket med at undersøkelsen skulle leveres inn i ekspedisjonen ved Høgskolen i Nesna 57
    • og at konvolutten måtte limes igjen. Det var også poengtert at bare vi som er ansvarlige forundersøkelsen, skulle ha innsyn i svarene. Undersøkelsen ble klarert med høgskolens ledelse, mende ville ikke få tilgang til data som kunne spores tilbake til enkeltpersoner eller grupperinger vedhøgskolen.Vi anonymiserte dataene etter at de ble samlet inn ved å lage en kode på hvert skjema. Denne kodenble lagret i en egen liste sammen med navnet til respondenten. Dette dokumentet ble ikke lagretsammen med skjemaene og heller ikke på noen datamaskin.Spørreskjemaene ble lagt i posthylla til den enkelte faglig ansatte. Vi sørget for at skjema ble sendtmed post eller som vedlegg til e-post til de som ikke var på campus i det aktuelle tidsrommet.Fra vi distribuerte spørreskjemaet til leveringsfrist var det tre uker. Etter to uker sendte vi ut e-postmed påminnelse, det ble også lagt ved et spørreskjema til e-posten.Utvalg av respondenter til intervjuBåde tilfredshet og bruk er anerkjente mål på IS-suksess (DeLone & McLean -03). Disse variablenekan si noe om hvor vellykket innføringen av et LMS har vært i virksomheten. Vi benyttet derforbruk og tilfredshet for å kategorisere respondentene som leverte spørreskjemaene, for å sikre atutvalg av kandidater til intervju, representerte ulike grupper av brukere.Det var ønskelig å kunne se fordelingen av respondentene i kategoriene høy bruk - høy tilfredshet,høy bruk - lav tilfredshet, lav bruk - høy tilfredshet og lav bruk - lav tilfredshet. Ut fra dissekategoriene ville vi plukke ut respondenter for intervju. Vi var avhengige av å kunne rangererespondentene før vi kunne kategorisere dem. Det gjorde vi ved å summere svarene til den enkelterespondent for spørsmålene om bruk og tilfredshet. På grunnlag av poengsum rangerte vi deretterrespondentene. Maksimum oppnåelig poengsum på spørsmålene om bruk var 84 og 63 fortilfredshet. Skjæringspunktet mellom kategoriene er gitt ved gjennomsnittlig poengsum forspørsmålene (bruk gjennomsnitt = 39,64, tilfredshet gjennomsnitt = 43,7).I alt ble det delt ut 80 skjema og vi fikk inn 36 det vil si en responsrate på 45 %. Av de skjema somble levert inn var andelen kvinner 33 % og menn 66 %. Ved høgskolen er de ansatte fordelt på 15fagseksjoner. Alle unntatt en seksjon var representert. Ved gjennomgang av innleverte skjema vistedet seg at tre respondenter svarte så ufullstendig at de ble tatt ut av den videre analysen. 58
    • Resultatet er presentert i figur 6 ved et plottdiagram som viser fordelingen: 60 55 50 45 40 Tilfredshet 35 30 25 20 15 10 5 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 BrukFigur 6 Plottdiagram, spørreundersøkelseI den videre prosessen med å velge ut kandidater for intervju så vi etter kontraster blantrespondentene. Vi valgte å plukke ut to kandidater fra hver kategori, det vil si 8 respondenter. Detgjorde vi for å sikre variasjon. Det var et poeng at alle ulikheter i gruppa måtte dekkes.Våre respondenter ble derfor bestående av 5 menn og 3 kvinner. Aldersmessig var de fordelt ved 1 ialdersgruppen 21-30 år, 4 i aldersgruppen 31-40 år, 2 i aldersgruppen 41-50 og 1 i aldersgruppen51-60 år. Deres erfaring med bruk av pc strakk seg fra 10 til 20 år.Som nevnt i kapittel 5.3.2 Intervju som metode, så ble antall respondenter redusert til 7, darespondent 8 ble forhindret til å stille opp på grunn av personlige forhold.5.3.4 Praktisk gjennomføring av dataanalysenGjennom dataanalysen satte vi de transkriberte intervjudataene inn i en struktur for å finnemeningen med de dataene vi hadde samlet inn. Dette gjorde vi gjennom først å organisere dataene,altså dannet oss en oversikt over tilgjenglig datamateriale. I vårt tilfelle 7 transkriberte intervju. Vibenyttet Miles & Huberman (-94) som rammeverk i forhold til dataanalysen og dem anbefalte at vi 59
    • først skulle lete igjennom dataene og se etter temaer, mønstre i meningene som kobletrespondentene sammen. På bakgrunn av dette dannet vi kategorier som kunne samles i egne letttilgjengelige segmenter, og vi fikk summert dataene i en mer håndterlig mengde. Videre benyttet videt som Miles & Huberman (-94) kaller pattern-coding. Det innebærer at vi lager forklarende kodersom identifiserer de temaene som vi finner i intervjuet. Vi oppnådde dermed et bedre utgangspunktfor analyse, da vi hadde oppnådd å få dataene i mindre mengde, der vi hadde identifisert sentraletemaer og sammenhenger.Vi testet så antagelsene vi på forhånd hadde gjort oss (jamfør kapittel 4.1) mot datamaterialet ogbegynte å danne oss en formening om at vi hadde oppnådd en utdypende forståelse for våreantagelser ut fra dataene. Datamaterialet ble gjennom hver gjennomlesing redusert i mindresegmenter som ga forklaringer på de antagelsene vi hadde gjort oss. Dataene ble dermed analysertog tolket etter teorigrunnlaget, og vi gjennomførte en fortolkning av respondentenes svar (Marshall& Rossman -99).I neste kapittel vil vi gå nærmere inn på dataanalysen i forhold til antagelsene og de funn vi hargjort. 60
    • 6. DataanalyseI dette kapittelet vil vil drøfte antagelsene våre i forhold til analysen av dataene vi samlet inngjennom intervju.6.1 Drøfting av antagelse 1Vi vil nå drøfte antagelse 1 i forhold til dataene vi fikk igjennom intervjuene vi gjennomførte.Antagelse 1 er som følger:”Foreleseres beskrivelse av egne forventninger til jobbrelatert ytelse, er avhengig av hvordan deutnytter mulighetene (tilgjengelige funksjoner) i et LMS.”I antagelse 1 er vi interessert i å undersøke hvordan våre respondenter beskriver forventninger tiljobbrelatert ytelse. I IS-forskningen blir ytelse beskrevet gjennom begrepet performanceexpectancy, forventninger til ytelse, hentet fra Unified Theory of Acceptance and Use ofTechnology (UTAUT) (Venkatesh et. al -03).Definisjonen på performance expectancy er: ”The degree to which an individual believes that usingthe system will help him or her to attain gains in job performance”.Vi har benyttet UTAUT som vårt basisredskap i vår undersøkelse og vi har utledet våre kategorierut fra de itemene som er empirisk testet i UTAUT. På bakgrunn av denne testingen blir begrepetperformance expectancy operasjonalisert gjennom 4 item, som er; ”I would find the system usefulin my job”, ”Using the system enables me to accomplish tasks more quickly”, ”Using the systemincreases my productivity” og ” If I use the system, I will increase my chances of getting a raise”.Disse fant vi litt for spesifikke til å bruke i våre intervju, så vi har brukt essensen av disse itemenetil å lage en intervjuguide som fokuserer på mer generelle ytelsesformer. Disse ytelsesformene er;nytte, tidsbesparing, produktivitet og personlig utbytte i form av økt lønn, anseelse og karriere8.Gjennom spørsmål som omhandler disse ytelsesformene skal våre respondenter få mulighet til åbeskrive sine forventninger til ytelse. For oss er det interessant å undersøke om de beskriverforventinger til ytelse på samme måte som man gjør det i tradisjonell IS-litteratur.8 Itemet ”If I use the system, I will increase my chances of getting a raise” brukes i estimeringen av UTAUT. Dettespesifikke itemet kaller vi mer generelt for personlig utbytte i vår undersøkelse. Vi setter personlig utbytte isammenheng med jobbrelatert ytelse på den måten at brukeren kan se fordeler i forhold til personlig utbytte til det åbruke systemet. Dette mener vi igjen kan påvirke brukerens bruk av systemet og dermed føre til jobbrelatert ytelse. 61
    • I den videre teksten følger en gjennomgang av hvordan vi fortolker respondentenes beskrivelse avytelse relatert til nytte, tidsbesparing, produktivitet og personlig utbytte.6.1.1 NytteGjennom begrepet nytte ønsker man å måle i hvilken grad en bruker av et system opplever systemetsom nyttig i utførelse av en jobb. Et item som er brukt for å måle opplevelse av nytte i forskningener: ”I would find the system useful in my job” hentet fra Technology Acceptance Model for å målebegrepet perceived usefulness (Davis et al. -89). Vi omarbeidet dette spesifikke itemet til å spørremer generelt om nytte i vår intervjuguide. Etter å ha kategorisert svarene etter innhold som kanknyttes til begrepet nytte deler respondentene seg i to grupper; de som opplever Moodle som nyttigog de som ikke opplever konkrete nytteeffekter.Opplever nytteDen første gruppen som består av respondentene Are, Anders, Ole, Gard og Ellen beskriver deresopplevelse av nytte knyttet til det at de bruker et utvalg av funksjoner. Disse funksjonene er;oppgave, forum og laste opp fil.Disse respondentene beskriver at de benytter systemet for å strukturere framdrift i et fag,kommunisere med studenter, publisere skriftlig materiell, lenke opp ressurser, spre informasjon oglignende. Beskrivelsene de kommer med er at Moodle er ”godt tilpassa” og at det ”fungerer greit”slik de bruker det. Dette utdraget fra intervjuet med Ole illustrerer dette synet på nytte:1. ”Laila: Korsn kan du beskriv korsn du bruk Moodle i jobben din?”2. Ole: ”Bruk det mye tel kommunikasjon me studentan, legg ut alt i fra notat forelesningsnotata,fagstoff, bruka oppslagstavla mye, informasjon av meir praktisk karakter knytta tel samlinge ogsånt. Det e i hovedsak det eg bruk, ja.” (..)5. Tom Erik: ”Mmm. Syns du det er godt tilpassa (..)”6. Ole: ”Ja.”7. Tom Erik: ”(..) på den måten du bruker det?” 62
    • 8. Ole: ”Ja.”9. Tom Erik: ”Ja!?”10. Ole: ”Ja, i hvertfall til det eg bruk det tel syns eg det funka greit, ja.”Vi ser her at Ole bruker verktøyet som et støtteverktøy til tradisjonell undervisning og utnytter ettbegrenset sett av funksjoner for å løse enkeltoppgaver. Nytte i denne sammenhengen handler om atOle ser verktøyet som ”godt tilpassa” oppgaver som i hovedsak handler om å legge ut informasjontil studenter.Opplever ikke nytteI den neste gruppen er synet på Moodle i forhold til egen undervisningsvirksomhet en noe annen.Her blir blant annet Moodle brukt for å realisere fagplanen i ett tilfelle, og det er et klart mål om åbruke Moodle som støtteverktøy for å gjennomføre en fenomenografisk didaktikk. Synet påstudentens læring trekkes også fram.Da vi intervjuet Heidi beskrev hun at hun opplevde nytte på denne måten:12. Tom Erik: ”Ja, hvor godt er det her verktøyet tilpassa undervisningen sånn som du ønsker ådrive undervisningspraksisen din?”13. Heidi: ”Ja da har jeg på en måte egentlig svart på det, det var i utgangspunktet så var det ikkegodt nok tilpasset, sånn at, sånn at jeg måtte jeg måtte be om hjelp til å få det videreutvikla, fordijeg ikke kan noenting om data, så har ikke jeg noen mulighet til å vurdere andre, ClassFronter ellerandre interaktive klasserom. Men fordi at jeg gjennomfører mappevurdering og fordi at jeg erveldig opptatt av fenomenografisk didaktikk, så blir det på en måte de fenomenene som studentenetar opp, altså den minste lille flis som jeg ser studentene presentere blir viktig for meg å få til ogkommunisere med studentene om. Så...derfor tror jeg at hvis det skal oppfylle mine visjoner forholdtil et interaktivt klasserom så burde det nok vært videreutviklet mer, …”.Heidi fortsetter å beskrive nytten av Moodle i forhold til det å gjennomføre undervisningen. Hun 63
    • gjør det til et poeng at man ved høgskolen er pålagt å bruke Moodle av ledelsen, men at verktøyetikke er godt nok for at hun skal kunne gjennomføre sin undervisning. Hun forklarer at det å leggeinn bilder i dokument kan føre til at filene blir for store til at de kan lastes opp i Moodle. I tilleggkan det bli problemer med at Word-dokument får endringer i formateringer etter at de er lastet opp iMoodle.31. Heidi: ”Også spesielt siden vi er pålagt å bruke det, så blir det et paradoks, ikke bare at det bliret paradoks, altså høyskolen her har bestemt at vi skal bruke det, men vi kan ikke bruke det, fordidet fyller, det oppfyller ikke kravene våre. Og så er det en annen sak også, og det er at det, ihvertfall sier studentene at, jeg har ikke datakunnskaper nok til at jeg kan svare på det, men de sierat margene flytter seg, at overskriftene flytter seg og at rent strukturmessigsett så flytter det seg, nårdet blir tatt ut og inn mange ganger, og hos oss blir det tatt ut og inn mange ganger.”32. Tom Erik: ”Du tenker på at dokumentene som de legger inn?”33. Heidi: ”Ja. Både at dokument, overskrifter forandrer seg, marger forandrer seg, mellomromforandrer seg, bilder blir borte, ehh og at det da blir for tungt til å levere.”Her ser vi at Heidi benytter en spesiell didaktikk i sin undervisning og at hun bruker Moodle somstøtteverktøy for å gjennomføre undervisningen slik hun ønsker. Hun utnytter funksjonaliteten tilverktøyet, men opplever at funksjonene ikke strekker til i forhold til den undervisningspraksis hunønsker. Hun ønsker at Moodle skal fungere som et interaktivt klasserom. I forhold til dette beskrivesverktøyet som ”ikke godt nok tilpasset” og vi tolker det slik, at for at hun skal oppleve verktøyetsom nyttig, så må det videreutvikles slik at det er mulig å gjennomføre ønsket undervisning. Heidier inne på det Goodhue & Thompson (-95) kaller task-technology fit. Dette handler om i hvilkengrad en teknologi støtter den enkelte i utførelsen av hans eller hennes arbeidsoppgaver. Task-technology fit er litt mer nøyaktig, samsvaret mellom egenskapene ved en oppgave, den enkeltesevner og funksjonaliteten til teknologien. I tilfellet til Heidi kan det se ut til at dette samsvaret ikkeer godt nok siden hun må bruke andre verktøy i tillegg til Moodle for at hun skal kunne realisere sinundervisning slik hun vil. Dette er også i samsvar med konklusjoner i fra PILOT-prosjektet9. Herkommer det frem at ”(..) LMS synes å være for lite tilpasset pedagogiske behov (..)”, samtidig somdet konkluderes med at bruk av LMS og digitale mapper skaper nye muligheter. Ved enkelte skoler9 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), PILOT: Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjonog Teknologi, (http://www.itu.no/Prosjekter/t1001943024_4), prosjekt avsluttet desember 2003 64
    • rapporterer lærere at den skriftlige aktiviteten hos elevene har økt markant, blant annet ved bruk avLMS og digitale mapper. Elevenes tekstproduksjon har økt, noe som medfører økt skriftligkompetanse, argumentasjons- og refleksjonsevne (Erstad -04).Skal vi koble forskning fra PILOT-prosjektet med Goodhue & Thompson (-95) sin forskning, kandet bety at man må se bruken av LMS i sammenheng med den undervisning som læreren ønsker ågjennomføre, den enkelte lærers evner og LMS’et sin funksjonalitet hvis vi skal få det fulle og helebildet.Odd har også meninger omkring nytte ved bruk av Moodle, og han beskriver verktøyet slik:6. ”(..) på mange måter så blir Moodle en enten en form for enetale eller det blir en diskusjonbasert på skriftlige, det betyr at de studenter som lærer på den måten ved å skrive og lese skrift såkan det nok fungere bra som læringssystem.”Han følger det opp med å gi enda tydeligere uttrykk for sine meninger på denne måten:Forst. sitat 6. ”(..) men hvis det fantes studenter der som, som forholder seg til læring i form avmuntlig interaksjon, så e eg ikke sikker på at det vil ha vært et læringssystem for de. Så det blir etlæringss...det blir en, for meg så blir det først og fremst et formidlingssystem selv om eg kandiskutere med studentene, men da når eg bare de som kan lære på den måten (..)”Vi mener at Odd beskriver begrensninger til verktøyet i forhold til hvilke studenter systemet egnerseg best for. Han mener at de studenter som lærer best skriftlig (ikke muntlig) vil ha klare fordeler iforhold til bruk av Moodle, siden det i stor grad er lagt til rette for det tekstlige. Kommunikasjonmed tale finnes det ikke mulighet for. Odd velger derfor ikke å se Moodle som et læringssystem,men som et formidlingssystem. Odd beskriver nytte i sammenhenger der systemet benyttes som etformidlingssystem, men som et læringssystem beskrives Moodle som ikke nyttig.Konklusjon: To ulike syn på nytteVi har her to ulike syn på nytte i forhold til bruken av Moodle. Den første gruppen anser nytten somgod, og de bruker et utvalg av funksjoner i Moodle som de beskriver som godt tilpasset deres bruk.Den andre gruppen beskriver ikke nytte av Moodle som læringssystem. For det første vil det å 65
    • gjennomføre en konkret og bevisst didaktikk ikke nødvendigvis passe med hensyn til denfunksjonalitet som er tilgjengelig i Moodle. For det andre kan foreleserens syn på elevens læringvære med på å avgjøre om en ser det som mulig å drive en god undervisning i Moodle, med tankepå den funksjonaliteten som er tilgjengelig. I denne sammenhengen beskrives nytte av Moodle somformidlingssystem, ikke som læringssystem.Konklusjonen (oppsummert i tabell 1) er dermed at opplevelsen av nytte er avhengig av hvordanman ser for seg at man skal bruke Moodle. Er det et læringssystem eventuelt interaktivt klasserom?Da beskrives ikke Moodle som nyttig. Er det et formidlingssystem? Da beskrives Moodle somnyttig.Opplevelse av nytte Mulig forklaring på foreleserens opplevelse av LMS i undervisningssammenhengOpplever nytte Siden bruken er avgrenset til informasjonsformidling, samt at Moodle har velutviklet funksjonalitet i denne sammenhengen, kan det virke som om nytteaspektet fremtrer som klart og konkret for brukerne.Opplever ikke nytte Bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk. Siden foreleser har ide om bruk som ikke nødvendigvis kan realiseres gjennom den funksjonalitet Moodle tilbyr, så oppleves ikke verktøyet som nyttig.Tabell 1 Nytte oppsummert6.1.2 TidsbesparelseNår man begynner å bruke et informasjonssystem, vil en danne seg en oppfatning om hvilke følgerbruken har på arbeidssituasjonen. En av vurderingene man gjerne gjør seg, er å se om det å ta i brukdet nye systemet vil gi tidsbesparelse på oppgaver i forhold til det tidligere systemet. Altså kan manredusere tiden det tar å utføre viktige arbeidsoppgaver, kan man utføre oppgaver raskere? Item sombrukes for å måle tidsbesparelser i forskningen er blant annet ”Use of the system can decrease thetime needed for my important job responsibilities” hentet fra Model of PC Utilization for å målebegrepet job-fit (Thompson et al. -91) eller itemet ”I will spend less time on routine job tasks”hentet fra Social Cognitive Theory for å måle begrepet outcome expectations performance(Compeau & Higgins -95b, Compeau, Higgins & Huff -99). I artikkelen User Acceptance ofInformation Technology: Toward a Unified View (Venkatesh et al. -03), målte man tidsbesparelsegjennom item’et ”Using the system enables me to accomplish tasks more quickly” hentet fraInnovation Diffusion Theory for å måle begrepet relative advantage definert av Moore & Benbasat(-91). Vi har omarbeidet dette itemet til generelt å spørre om tidsbesparelse i vår intervjuguide. 66
    • Dette for å få våre respondenter til å beskrive hvordan de opplever tidsbesparelse i forhold til brukav Moodle.Etter å ha kategorisert svarene etter innhold som kan knyttes til begrepet tidsbesparelse delerrespondentene seg i tre grupper.Beskriver tidsbesparelserOdd, Ellen, Anders, Are og Ole beskriver at de bruker Moodle til formidling av informasjon, til åorganisere innholdet i faget og gjennomføring. De bruker også Moodle til å publisereundervisningsstoff og ressurser i faget.Eksempler på utsagn som beskriver tidsbesparelse er for eksempel Are som uttrykker i sitat 11:” Jasannsynligvis før det at det før, det før tel at eg håll oversikt over ting altså. Av og tel så jobb egheimanifrå og av og tel så jobb eg fra kontore og av og tel så gjør eg teng i klasseromme, og da veiteg at tingan ligg på ein plass, det ligg ikke konsentrert rundt i informasjonssystemet og det har egtilgang tel kor eg e hen, så det gjør i hvertfall jobben, jo det gjør jobben raskar og før at eg ikkebehøv å sett, tidligar så brukt eg bære vanlig flat html og det e enklar å publiser teng i det her ogdet e enklar å kommuniser me studentan gjennom det at de e nødt tel å meld seg på, slik at de, altsådet ligg et ansvar hos studentan om å håll seg orientert om det som foregår, og når eg da send ut enbeskjed på det her på forumet så kommer det tel alle. Så, ja deg gjør nok det.”Eller Ole som sier i sitat 4: ” Ehhh, tja...altså når det e snakk om fjernundervisning, kor studentanikke e her, så e det jo en rask og grei måte å nå alle på, å ha kommunikasjon me fleire sånn enkeltog greit.”Og Anders i sitat 16: ”Ja det heilt klart, altså beskjeda og sånn det syns eg det e veldi greit, så, såden sia den e, det e ikke nå, eg har ikke nå ambisjona eller motforestillinge tel å bruk det, så detgår ikke på det, før eg syns det e kjempegreit og ganske kjapt også, så den si, då va det verre meFrontPage som hengt seg opp og ditten og datten altså.”Vi ser her at disse respondentene beskriver Moodle som et verktøy som forenkler arbeidsprosesser iforbindelse med gjennomføring av et kurs og at de dermed opplever at systemet gjør at de ”gjørjobben raskar” eller at det man gjør går ”ganske kjapt”. Dette beskriver de gjennom å sammenlignemed hvordan de løste arbeidsoppgaver i et tidligere system. De bruker enkelte funksjoner i Moodle 67
    • gjerne med den årsak at disse funksjonene gjør at de sparer tid på enkelte oppgaver, som tidligerekunne ta mer tid. Are beskriver også at det å kunne nå systemet uavhengig av hvor man befinner segoppleves som tidsbesparende.Kanskje tidsbesparelse?Odd er litt usikker på om Moodle medfører tidsbesparelse, men hvis han bare ser på bruk avsystemet til å kunne organisere innholdet, så kan han kanskje si at det gir tidsbesparelse. Men hanpoengterer at det er like tidkrevende å produsere innholdet i faget uavhengig av Moodle.4. Odd: ”Det kommer an på ka du legg i ordet jobboppgava...ehhh...siden eg lage forelesningeneallerede i web, altså eg ser ikke noe måte å lage, skrive en hel forelesning i Moodle, altså det måskrives på en eller annen måte likevel. Ehh, så lettar e eg litt usikker på, det kjem an på korsn dudefinere lettare, men organisasjonsmessig, altså det å ha det ordna kan du godt si at gjør detlettare, et prosjektet for eksempel er mye lettare å organisere etter hvert som det utvider seg medmedier, filer også å gjøre det tilgjengelig som oversikt for andre ved å bruke Moodle...men det gårkanskje litt lengre tid da hvis at alt skulle vært lagt inn i web, at hele tiden gå inn og forandrewebside og laste over på serveren enn det e å bare lenke det rett inn i Moodle, men det blir sånnkanskje. Eg har ikke tatt tiden på det, eg e usikker på om det e noe, om det e reell tidsbesparelseeller om det bare ser mye ryddigere ut og dermed gir en følelse av at det tar kortere tid.”Odd har tidligere uttalt under nytte, at han ikke ser på Moodle som et læringssystem, men som etformidlingssystem. Han synliggjør derfor at han har reflektert over bruk av systemet i en didaktisksammenheng. Han viser også under dette begrepet at han har reflektert, han ser tidsbesparendefordeler ved at du kan publisere innhold strukturert, gjøre det enkelt tilgjenglig for andre gjennomMoodle, og Moodle gjør det lettere å organisere etter hvert som et fag blir mer omfangsrikt. Menhan er usikker på om den opplevelsen av tidsbesparelse er reell eller om det bare er fordi detoppleves som ryddigere og dermed oppleves som tidsbesparende.Beskriver ikke tidsbesparelseHeidi har et bevisst forhold til pedagogikk og didaktisk gjennomføring av et fag, men å forsøke ågjennomføre denne i Moodle har ført til ubehagligheter. Hun kobler disse ubehaglighetene ogproblemene til manglende brukskompetanse i Moodle både hos student og foreleser. Nedenfor er 68
    • noen sitater fra Heidi som beskriver hvordan hun bruker Moodle i undervisningen og hennesfrustrasjon i forhold til bruk av Moodle.Sitat 38. Heidi: ”Studentene er, nå legger jeg armene i kors, men studentene har altså værtkjempeprovosert over at det blir såpass mye datateknisk kluss, og de var fem studenter på engruppe og det fungerer ikke, det fungerer best når de er to eller tre. Hos oss jobber vi etter noe somheter Kasslermetoden og da jobber vi med en metodikk hvor det skal være fire i hver gruppe og dabegynner det å bli for mange til at det fungerer i forhold til Moodle når alle fire skal ut og inn åhente oppgaven. Så i en gruppe ble det full krig bokstavlig talt, krig, gruppa måtte brytes opp og degikk til dekanen og vi har veldig mye ubehagligheter som jeg har måttet ta på grunn av Moodle.”42. Heidi: ”Ja som jeg sa så blir studentene frustrerte over at materialet deres blir ødelagt og at deikke får lagt det inn, at de tror at de har lagt det inn og så har de ikke datateknisk kunnskap nok tilå se at det ikke er lagt inn også forlater de Moodle og så tror de fordi de har lagt det inn at detligger der inne eller at når de da løfter det, når de da skal løfte det ut og så har de ikke datatekniskkunnskap nok til å legge det et eller annet etterettlig sted i sine egne papirer når de skalkommentere det og så legger de det tilbake og så har de ikke datateknisk kunnskap nok til å foreksempel så kaller de det siste versjon, siste versjon, siste versjon og så er det versjon av søttende itredje klokken 10.30 og så er det versjon av søttende i tredje klokken 10.45 og så er det versjon av..,så det kan jo være seks versjoner i løpet av en dag og hvis det her skal fungere optimalt for også athver student skal kunne gå inn og kommentere og kunne rette opp sine ting, så skal jeg også gå innog kommentere, og jeg kan og så pass lite datateknikk men jeg har i hvertfall ut i fra min fattigelille evne prøvd å bidra til studentene, til å si at det her er ikke deres greie, så jeg har brukt myesom på en måte slukke brann som studentene har hørt på, si at dere må gå til IT-drift eller dere mågå til biblioteket, dere må gå et eller annet, dere må gå til nabo, til en eller annen som kandatateknikk for dette kan ikke jeg svare på, det er ikke min greie, så blir en jo irritert, så blir deirritert på faglæreren ikke sant, selv om det egentlig er en systemsak.”44. Heidi: ”Så jeg har hatt, i hvertfall på dette kullet her, så har jeg hatt veldig mye ubehag pågrunn av at Moodle ikke har fungert. Men det kan skyldes meg og det kan skyldes studentene at vier, jeg sier at jeg er steinalder, jeg sier ”hands up” at jeg kan ikke det her og sånn, og da er det påen måte at studentene, det er ikke alltid at de vil innrømme at de ikke kan da...men det heter kanskjebrukerterskel? Jeg er ikke sikker på om det er riktige ordet?” 69
    • Heidi beskriver at hun bruker 3 verktøy (Moodle, webside, e-post) som utfyller hverandre for ågjennomføre undervisningen slik hun vil. Dette, i tillegg til ønske om å gjennomføreundervisningen etter den metodikk hun ønsker gjennom Moodle (beskrevet ovenfor), gjør at hunopplever dette som at ”det krever kollosalt mye tid”.116. Heidi: ”Det syns jeg at de gjør, men det krever kollosalt mye tid og hadde ikke jeg vært såarbeidssom så, hadde vært villig til både jobbe julaften formiddag og første nyttårsdag (..).”125. Heidi: ”(..)så egentlig er det bare tull og målløs virksomhet å holde på med både hjemmesideog holde på med ehh, på med Moodle...129. Heidi: ”For å holde på med å tøve, bruke tid på å utvikle det interaktive klasserommet når dukan skrive artikler, faglige gode artikler, og du kan si jeg kunne sikkert ha skrevet 10 artikler på dentida jeg, gode faglige artikler, på den tida jeg har brukt på å utvikle dette til studentene <kremt> daer det spørsmål, skal man prioritere forsknings- og utviklingsarbeid eller skal man prioritere, ellerskal man ehh...prioritere ehhh virksomheten med studentene. (..).”136. Heidi: ”(..)det kan være en dokumentasjon, det kan være som en logg, som en dokumentasjonpå min aktivitet, så det kan være som et stemplingsur for meg, at det faktisk dokumenterer hvor myetid jeg faktisk bruker på virksomhet og som kanskje blir underkjent av systemet fordi at de ser ikke,ehh om jeg sitter i helger og så videre og svarer på ting som studentene jobber med så syns jo ikkedet at jeg sitter på kontoret mitt her, så sånnsett kan det være en fordel at jeg har dokumentasjon(..).”Utsagnene til Heidi beskriver først hvordan hun forsøker å innarbeide systemet Moodle inn i sinundervisningsvirksomhet, deretter hvor frustrerende det er for både student og foreleser nårsystemet ikke enkelt kan innrettes etter pedagogikken. Det gir et godt bilde av de tekniskeproblemene og bruksproblemene studentene og hun opplever ved bruk. Dette, sett i lys av dekonklusjonene hun drar i forhold til tiden hun bruker for å kunne gjennomføre undervisningen slikhun ønsker gjennom bruk av Moodle, gjør at hun ikke beskriver tidsbesparelse i forhold til bruk avMoodle. Tvert i mot opplever hun det motsatte, at hun mister tid hun heller kunne benyttet tilforsknings- og utviklingsarbeid. 70
    • Konklusjon: Opplevelse av tidsbesparelse er et spørsmål om bruksomfangUt i fra disse tre beskrivelsene på tidsbesparelse kan vi konkludere (oppsummert i tabell 2) med atde som bruker Moodle som formidlingssystem, kan oppleve systemet som tidsbesparende. Det blirmer at man bruker visse funksjoner og ser tidsbesparelse i forhold til hvordan de løste sammeoppgaver tidligere med et annet system. Men i det man begynner å bruke Moodle bevisst for ågjennomføre en metodikk, da kompliseres bruken av systemet og opplevelsen av tidsbesparelse blirfraværende.Opplevelse av tidsbesparelse Mulig forklaring på foreleserens av opplevelse av LMS i undervisningssammenhengOpplever tidsbesparelse Siden bruken er avgrenset til informasjonsformidling, samt at Moodle har velutviklet funksjonalitet i denne sammenhengen, beskriver foreleserne tidsbesparelse ved bruk av Moodle.Opplever ikke tidsbesparelse Bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk. Siden foreleser har en ide om bruk som ikke nødvendigvis kan realiseres gjennom den funksjonalitet Moodle tilbyr, og fordi foreleseren opplever bruksrelaterte problemer, konflikter og at hun legger mye arbeid og tid i å få systemet til å fungere i undervisningsvirksomheten, så oppleves ikke verktøyet som tidsbesparende.Tabell 2 Tidsbesparelse oppsummert6.1.3 ProduktivitetEn annen vurdering man gjerne gjør seg når man tar i bruk et nytt system, er om man kan gjøre likemye eller øke produktiviteten (kvantitet) uten å anstrenge seg mer enn man gjorde med et tidligeresystem. Item som brukes for å måle produktivitet i forskningen er blant annet itemet ”Using thesystem in my job would increase my productivity” hentet fra Technology Acceptance Model for åmåle begrepet perceived usefulness (Davis -89, Davis et al. -89) eller itemet ”Use can increase thequantity of output for the same amount of effort” hentet fra Model of PC Utilization brukt for åmåle begrepet job-fit (Thompson et al. -91) eller itemet ”I will increase the quantity of output forthe same amount of effort” hentet fra Social Cognitive Theory for å måle begrepet outcomeexpectation performance (Compeau & Higgins -95b, Compeau, Higgins & Huff -99).I artikkelen User Acceptance of Information Technology: Toward a Unified View (Venkatesh et al.-03), brukte man itemet ”Using the system increases my productivity” hentet fra InnovationDiffusion Theory for å måle relative advantage definert av Moore & Benbasat (-91). Vi omarbeidetdette itemet til å se mer generelt på produktivitet i vår intervjuguide. Dette for at vi ville oppnå å få 71
    • våre respondenter til å beskrive hvordan de opplever produktivitet i forhold til bruk av Moodle.Etter å ha kategorisert utsagnene etter innhold som kan knyttes til begrepet produktivitet, finner viat to respondentene uttaler seg om produktivitet.Bruk av Moodle kan både øke produktivitet og senke produktivitetEn av respondentene våre gir en beskrivelse av produktivitet som kan tolkes i begge retningene,altså at Moodle både kan øke produktiviteten og senke produktiviteten. Illustrert gjennom følgendesitater:2. Gard: ”Tja, ke eg bruk det tel..? Ehh eg bruk det tel å gje ut informasjon primært tel studentan,ehh og legg ut oppgava og ha ei slags samleside om ka som e bidd gjort i faget. Det e også lett førstudentan å gå inn og kikk, og lett før meg å gå inn i ettertid og se ka som ha bidd gjort, så det bi enslags logg før meg og å se okei no har eg levert ut den oppgaven da og da, så har eg liksom en loggpå sia av kor eg har alt og kan gå inn og kikk. Ehh ja i tillegg får eg da også spørsmål frastudentan, ikke så veldig ofte, men et gang i blant dukk det opp et spørsmål som eg då og kanbesvar på Moodle...Ja, det e vel primært det. (..)”4. Gard: ”Ja, altså Moodle e veldig greit sånn sett, det e veldi lett, det e bære å klikk litt så kommerdet opp, og slepp å sett å html-programmer nåkka sjøl. Det e bære knappa, så...det e jo heilt klarttilpassa tel å legg ut oppgava og sånt. Det e jo primært der, og informasjon, det e vel de to tingansom eg ser som viktig. (..)”5. Laila: ”Føl du at Moodle bidrar til at du gjør jobben din litt meir effektivt?”6. Gard: ”Det spar meg en del arbeid (..)”7. Laila: ”Korsn?”8. Gard: ”(..) det kan og bi motsatt og at det bi meir arbeid, fordi at man si nåkka på ei forelesning,så e det ikke alle som e på forelesninga så må man legg det ut på Moodle i tillegg, og da må en giut informasjon to ganga, fordi at studentan forventa informasjon og kommer ut på Moodle, sjøl omdu si det tusen gang på ei forelesning.”Vi mener at Gard først beskriver, at gjennom å bruke funksjoner i Moodle, som for eksempel gi 72
    • informasjon, holde oversikt på uviklingen i faget, publisere oppgaver og svare på spørsmål frastudenter, gjør at han oppnår en forenkling av en del arbeidsprosesser. Dette fordi det finnes ferdigefunksjoner, ”knappa”, som kan benyttes til ulike arbeidsoppgaver, for eksempel publisering avoppgaver. Han slipper dermed å kode i html selv. Men i neste omgang uttaler han at bruk av Moodleogså kan føre til merarbeid, fordi studentene forventer at informasjon og forelesninger kommer iMoodle i tillegg til i klasserommet. Altså må informasjon gjerne gis to ganger. Vi ser her at i tilfellerder Gard benytter Moodle til formidlingssystem, altså benytter Moodle til strukturere et fag ogformidle informasjon, så opplever han økt produktivitet. Men når Moodle blir knyttet tilundervisningsaktivitet, det som foregår i klasserommet, da opplever han at produktiviteten senkes.Dette fordi han da gjerne må gjøre dobbeltarbeid og reprodusere informasjon som er gitt iklasserommet og legge det ut på Moodle.Bruk av Moodle øker ikke produktivitetenHeidi beskriver at hun ikke opplever å øke produktiviteten ved å bruke Moodle, heller tvert i mot, athun mister mulighet til å være mer produktiv, altså drive med forskning og utvikling, skrive artiklerog lignende.Følgende utsagn begrunner dette:125. Heidi: ”(..)det gir ikke incentementer, det gir ikke uttelling i FoU, så egentlig er det bare tullog målløs virksomhet å holde på med både hjemmeside og holde på med ehh, på med Moodle...”129. Heidi: ”For å holde på med å tøve, bruke tid på å utvikle det interaktive klasserommet når dukan skrive artikler, faglige gode artikler, og du kan si jeg kunne sikkert ha skrevet 10 artikler på dentida jeg, gode faglige artikler, på den tida jeg har brukt på å utvikle dette til studentene <kremt> daer det spørsmål, skal man prioritere forsknings- og utviklingsarbeid eller skal man prioritere, ellerskal man ehh...prioritere ehhh virksomheten med studentene. Og jeg har hatt så høye ambisjoner påfagets vegne fordi det er et bitte lite fag og et utdøende fag (..).”42. Heidi: ”Ja som jeg sa så blir studentene frustrerte over at materialet deres blir ødelagt og at deikke får lagt det inn, at de tror at de har lagt det inn og så har de ikke datateknisk kunnskap nok tilå se at det ikke er lagt inn også forlater de Moodle og så tror de fordi de har lagt det inn at detligger der inne eller at når de da løfter det, når de da skal løfte det ut og så har de ikke datatekniskkunnskap nok til å legge det et eller annet etterettlig sted i sine egne papirer når de skal 73
    • kommentere det og så legger de det tilbake og så har de ikke datateknisk kunnskap nok til å foreksempel så kaller de det siste versjon, siste versjon, siste versjon og så er det versjon av søttende itredje klokken 10.30 og så er det versjon av søttende i tredje klokken 10.45 og så er det versjon av..,så det kan jo være seks versjoner i løpet av en dag og hvis det her skal fungere optimalt for også athver student skal kunne gå inn og kommentere og kunne rette opp sine ting, så skal jeg også gå innog kommentere, og jeg kan og så pass lite datateknikk men jeg har i hvertfall ut i fra min fattigelille evne prøvd også bidra til studentene, til å si at det her er ikke deres greie, så jeg har brukt myesom på en måte slukke brann som studentene har hørt på, si at dere må gå til IT-drift eller dere mågå til biblioteket, dere må gå et eller annet, dere må gå til nabo, til en eller annen som kandatateknikk for dette kan ikke jeg svare på, det er ikke min greie, så blir en jo irritert, så blir deirritert på faglæreren ikke sant, selv om det egentlig er en systemsak.”Heidi beskriver her at på grunn av problemer med å gjennomføre en spesifikk metodikk/didaktikk iMoodle, blir ikke hennes produktivitet i jobben bedre. Hun beskriver at mye tid går med til å finneut av det hun kaller datatekniske problemer, bruksproblemer hos seg selv og studentene, løsekonflikter i studentgrupper og irritasjon mot foreleser. Hun føler at hun derfor kunne vært merproduktiv og skrevet flere faglige gode artikler og gjennomført FoU, isteden ”For å holde på med åtøve, bruke tid på å utvikle det interaktive klasserommet når du kan skrive artikler, faglige godeartikler, og du kan si jeg kunne sikkert ha skrevet 10 artikler på den tida jeg, gode faglige artikler,på den tida jeg har brukt på å utvikle dette til studentene.” Heidi beskriver derfor at omliggendeforhold, både systemtekniske- og bruksproblemer samt konfliktløsning ved bruk av verktøyet ihennes undervisningspraksis, gjør at hun ikke opplever økt produktivitet når verktøyet Moodlebenyttes.Konklusjon: Bruksområdet av Moodle har betydning for opplevelse av produktivitetVi kan bare finne to beskrivelser av produktivitet i forhold til bruk av Moodle hos vårerespondenter. Gard uttrykker først ganske bastant at Moodle gir økt produktivitet i jobben, menfølger så opp med å beskrive at det også kan senke produktiviteten. Han opplever at han i noensituasjoner er nødt til å gjøre dobbeltarbeid, først gjennomføre en forelesning i klasserom, deretterlegge ut informasjon i Moodle til studenter som ikke var tilstede. Dette opplever han sommerarbeid, og vi tolker dette som en begrensning på produktiviteten. Altså, der Moodle benyttessom et formidlingssystem av informasjon i et fag, beskriver han økt produktivitet. Men når Moodle 74
    • også skal benyttes som erstatning til klasseromsbasert undervisning, oppleves det som merarbeid ogderfor senking av produktiviteten.Heidi derimot beskriver tydelig at hun ikke opplever å kunne øke sin produktivitet gjennom bruk avMoodle. Hun er nok en gang reflektert og beskriver at hun kunne skrevet flere faglige artikler påden tiden hun bruker på å plundre med Moodle.En konklusjon vi gjør oss på bakgrunn av dette, er at bruk av Moodle i klasseromsbasertundervisning kan medføre merarbeid, ved at studentene som ikke er tilstede i klasserommetforlanger samme informasjon som er gitt i klasserommet også i Moodle. En annen konklusjon er atdatatekniske problemer i forhold til å gjennomføre en undervisningsmetodikk i Moodle, manglendebrukskompetanse hos studenter og foreleser og påfølgende konflikter som oppstår, gjør at forelesersproduktivitet senkes. Det blir rett og slett ikke nok tid til at foreleser både kan gjennomføreundervisningen etter ønske og være produktiv og fokusere på FoU. Dette er oppsummert i tabell 3.Opplevelse av produktivitet Mulig forklaring på foreleserens opplevelse av LMS i undervisningssammenhengOpplever økt produktivitet Siden bruken er avgrenset til informasjonsformidling, samt at Moodle har velutviklet funksjonalitet i denne sammenhengen, beskriver foreleserne økt produktivitet ved bruk av Moodle.Opplever ikke økt produktivitet Bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk. Opplever datatekniske- og bruksrelaterte problemer samt konflikter i studentgrupper og irritasjon rettet mot foreleser på grunn av problemer ved bruk av Moodle. Dette fører til at tiden ikke strekker til at det kan produseres forsknings- og utviklingsarbeid. Foreleser beskriver derfor ikke økt produktivitet ved bruk av Moodle.Tabell 3 Produktivitet oppsummert 75
    • 6.1.4 Personlig utbytte i form av lønn, anseelse og karriereBruken av et informasjonssystem vil i noen sammenhenger kunne føre til at brukeren ser etpersonlig utbytte. Det kan være at bruk på sikt kan føre til høyere lønn, fordi man fremstår som endyktig medarbeider. Det kan være at man oppnår økt anseelse i kollegiet ved at man viser seg somkompetent og at man behersker et område ikke alle andre gjør. Det kan også i noen sammenhengerkunne være mulig å oppnå karrierefordeler ved utstrakt bruk av et informasjonssystem. Her er detaltså snakk om utbytte ved bruk utover det systemet bidrar med for at arbeidsoppgaver skal løses.Item som er brukt for å måle personlig utbytte i IS-forskningen er blant annet: ”My coworkers willperceive me as competent”, ”I will increase my chances of obtaining a promotion” og ”I willincrease my chances of getting a raise”. Alle disse item er hentet fra begrepet outcome expectationspersonal (Compeau & Higgins -95b, Compeau, Higgins & Huff -99). I artikkelen User Accpetanceof Information Technology: Toward a Unified View (Venkatesh et al. -03), målte man personligutbytte gjennom item’et ”If I use the system, I will increase my chances of getting a raise” hentetfra Social Cognitive Theory nettopp for å måle outcome expectations personal (Compeau &Higgins -95b, Compeau, Higgins & Huff -99). Vi omarbeidet dette itemet for å se mer generelt påpersonlig utbytte i vår intervjuguide. Dette for å få våre respondenter til å beskrive deresforventninger til personlig utbytte i forhold til bruk av Moodle.Etter å ha kategorisert svarene etter innhold som kan knyttes til begrepet personlig utbytte delerrespondentene seg i to grupperSer ingen personlig utbytteDe tre respondentene Are, Ellen og Anders ser ingen kobling mellom bruk av Moodle og personligutbytte i form av karriere og anseelse. Disse respondentene humret faktisk ved tanken på at detskulle være mulig.Ellen svarte på denne måten da vi stilte henne spørsmål om personlig utbytte:27. Laila: ”Ja, før eksempel så e det nån som bruk å sei at det å bruk et system det gjør at mankanskje bi ansett som en god databruker blant kollegan mine eller ser før seg at man kan gåraskere i en karrierestige eller få bedre lønn eller nå sånne teng. E det nån sånne aspekt som dusyns verk inn på din bruk av Moodle?” 76
    • 28. Ellen: ”Nei, det har eg vanskelig å tenk sånn, nei trur ikke det <latter>.”Anders svarte slik da vi spurte han om Moodle kunne føre til noe personlig utbytte:31. Tom Erik: ”Mmm. Ehhh har du noen ganger tenkt på det å være en teknologibruker som noesom kan være med å gi en, ja en økt anseelse i et lærerkollegie, kan du noen ganger ha sett at dukan koble det å være en teknologibruker mot en form for karriere eller sånne ting?”32. Anders: ”Nei, nei!”Og Are svarte følgende på spørsmålet:22. Tom Erik: ”Ja. Mmm. Ehhh. Vil du si at du har nå anna mere personlig utbytte av å brukeMoodle, hvis du ser det inni en, en sammenheng med at, ehh, det kan bli brukt som et eksempel atnoen føler seg, føler seg, at deres anseelse i et kollegie blir styrka gjennom å vise til at man er endyktig ikt-bruker?”23. Are: ”Nei, det gjør eg ikke”[humrer]25. Tom Erik: ”Det gjør du ikke?”25. Are: ”Nei. Eg e jo ikke godkjent Moodlebruker en gong...”26. <latter>Vi ser her at både Ellen, Anders og Are vanskelig kan forestille seg, at dem gjennom å brukeMoodle kan oppnå personlig utbytte. De ler bare ved tanken på at det skulle være mulig, og vi kankonkludere med at personlig utbytte ikke er en motivasjonsfaktor for bruk av Moodle hos dissepersonene.Personlig mestringEn respondent ga oss en tilnærming til personlig utbytte i form av å beskrive det som en følelse avmestring. 77
    • 40. Laila: ”Hvess man ser bort fra det reint faglige med Moodle, har du nå personlig utbytte av åbruk Moodle?”41. Ole: ”Ehh, det va og et spørsmål. Nei personlig utbytte... ke du mein me det?”42. Laila: ”Før eksempel, nån, hvess man tar i bruk et system, kanskje føl at dem bi en goddatabruker og kanskje sånn bi sett på som en god kollega eller...”43. Ole: ”Å ja sånn, nei det trur eg ikke. Men det e jo nån sammenhenga at man, altså i og med atman bruk det mye og føl at man har sånn rimelig oversikt og får tel å bruk det, så e det mange, hareg inntrøkk av, som slit og mange e negative tel det, men eg trur det e førdi man ikke har kommeover terskelen, at man bruk det aktivt. Så sånn sett så, ja man føl jo at man får det sånn høvelig telda og syns at det e et godt verktøy og i diskusjona me anner så opplev man på en måte at eg harlyktes med det då (..).”Denne beskrivelsen gir assosiasjoner til begrepet self-efficacy (Compeau & Higgins -95b) somdefineres som: ”beliefs about one’s ability to perform a specific behaviour”. Her kobler manbetydningen av troen man har til å mestre det å utføre en spesiell handling med forventningene av etpositivt utbytte/resultat. Har du tro på at du behersker det å bruke et informasjonssystem, vil detpåvirke forventningene dine til et positivt utbytte.Ole beskriver at han gjennom samtale med kolleger får bekreftet sin egen brukskompetanse. Detteer med på å gi han en økt tro på egen mestring. Ole har allerede i intervjuet gitt inntrykk av at han erfornøyd med Moodle. Han synes det er godt tilpasset den måten han bruker det. Dette viser at Olehar et positivt forhold til Moodle som system og det å bruke dette systemet. Gjennom samtaler medkolleger får han ytterligere forsterket sin tiltro til å mestre Moodle som system og de positiveresultatene det kan gi. Dette var en noe uventet respons på hva bruk av Moodle kan gi av personligutbytte, ut fra det vi hadde forventet å få beskrevet av våre respondenter. 78
    • Annen motivasjonVåre respondenter bruker åpenbart ikke Moodle ut fra en motivasjon om at det skal gi et personligutbytte. Det var to respondenter som oppga sine grunner for å bruke Moodle. Gard beskriver detteslik:38. Tom Erik: ”Har du noen gang kobla det opp i mot en tanke om karriere, altså at du føler at vedå bruke Moodle så får du frigjort en del tid som du kan bruke på andre ting?”39. Gard: ”Neeei, egentlig ikke.”40. Tom Erik: ”Så det er helt andre grunner til at du i såfall tar det i bruk?”41. Gard: ”Min hovedgrunn e å gje ut informasjon, det e hovedgrunnen.”Gard begrunner i disse utsagnene sin motivasjon for å bruke Moodle, og han beskriver at hansmotivasjon for bruk er muligheten til å spre informasjon.Vi ble noe overrasket av Heidi sin beskrivelse på spørsmålet om personlig utbytte, nedenfor følgerhennes beskrivelse:94. Tom Erik: ”Ehhh, sånn personlig for din egen del, har du hatt noe utbytte av, av Moodle? Ehhjeg kan komme med et eksempel, at i andre sammenhenger så vil enkelte kunne si at ved å væredyktig bruker av IKT så føler de at de får en anseelse i et kollegie...ehhh det kan gjøre noe medderes posisjon eller sånn i en, i en jobb sammenheng...på noen måte i den her sammenhengen hardu følt noe sånt ovenfor bruk?”95. Heidi: ”Det motsatte!”96. Tom Erik: ”Ja vel?”97. Heidi: ”Tvert i mot det motsatte, at da mine fag er det eneste stedet hvor vi tvinges til å brukeMoodle, og vi tvinges til at all oppgavelevering på Moodle hvor vi tvinges til å trykke på knapper,ehhh nå brukte jeg studentens stemme og den var normativ og den var anklagende og den var, denvar...ehhh...ja.. (..).”116. Heidi: ”Det syns jeg at de gjør, men det krever kolossalt mye tid og hadde ikke jeg vært så 79
    • arbeidsom så, hadde vært villig til både jobbe julaften formiddag og første nyttårsdag så hadde detikke vært, og du spurte i stad gir det deg noen anseelse? Nei! Jeg har ikke fått noe anseelse for det,alt arbeidet som har vært nedlagt i forhold til utvikling i Moodle, alt arbeidet som er utv...i forholdtil å utvikle hjemmeside...”118. Heidi: ”...det er jo publikasjoner sånn som jeg ser det, det som ligger på hjemmesiden er jopublikasjoner, men vi har ikke noe system for det heller, altså hvis jeg løfter det opp og tenker sånni forhold til, vi har jo publiseringskrav her hos oss for å få FoU-midler, men det regnes ikke sompublikasjoner så derfor er det ikke nå vits i heller, der ikke noe insitament for kollegaene heller åbruke tid på det her sånn, for det gir ingenting, det gir ikke noe faglig utt.., hvis jeg begynner åbruke hodet, det gir ikke faglig uttelling, det gir ikke anseelse, tvert imot det motsatte, så tar dettiden fra den tiden du kunne skrevet artikler og bøker (..).”125. Heidi:” (..) Jeg tror ikke at høyskolen som sådan er så veldig opptatt av det, og jeg tror at deter med rette at vi ikke er opptatte med det for det gir ikke incitamenter, det gir ikke uttelling i FoU,så egentlig er det bare tull og målløs virksomhet å holde på med både hjemmeside og holde på medehh, på med Moodle (..).”129. Heidi: ”For å holde på med å tøve, bruke tid på å utvikle det interaktive klasserommet når dukan skrive artikler, faglige gode artikler, og du kan si jeg kunne sikkert ha skrevet 10 artikler på dentida jeg, gode faglige artikler, på den tida jeg har brukt på å utvikle dette til studentene <kremt> daer det spørsmål, skal man prioritere forsknings- og utviklingsarbeid eller skal man prioritere, ellerskal man ehh...prioritere ehhh virksomheten med studentene (..).”Her ser vi at Heidi beskriver at det å bruke Moodle gir henne det motsatte av personlig utbytte. Deter så tidkrevende å jobbe med Moodle at hun uttrykker at egen karriere ved å publisere forsknings-og utviklingsarbeid må vike for å prioritere virksomheten med studentene.Konklusjon: Personlig utbytte i form av økt lønn, anseelse og karriere er ikkemotivasjon for brukDet vi kan konkludere med er at personlig utbytte, som økt lønn, anseelse og karriere, sommotivasjon for bruk av Moodle, ikke er en beskrivelse våre respondenter gir. Dette er et forholdnoen respondenter bare humrer til, og de anser det som en svært usannsynlig motivasjon. Vi mener 80
    • å kunne se at en person beskriver personlig utbytte ut fra at han opplever personlig mestring. Idiskusjoner med kolleger opplever han at han har lyktes med å bruke Moodle og at han får det til.En annen respondent gir en beskrivelse at hun opplever det motsatte av personlig utbytte, altså athun ikke mottar noe respons i form av anseelse og at hun ikke har tid til å drive med aktiviteter somkan gi karrieremessige fortrinn (for eksempel FoU). Personlig utbytte er oppsummert i tabell 4. 81
    • Opplevelse av personlig utbytte Mulig forklaring på foreleserens opplevelse av LMS i undervisningssammenhengOpplever ikke personlig utbytte Siden bruken er avgrenset til informasjonsformidling, samt at Moodle har velutviklet funksjonalitet i denne sammenhengen, beskriver foreleserne ikke noe personlig utbytte som motivasjon for bruk av Moodle. Dette er en usannsynlig tanke, de humrer av ideen over at det er mulig.Opplever personlig utbytte i form av tiltro til egen Bruken er avgrenset til informasjonsformidling, og atmestring. Moodle har velutviklet funksjonalitet i denne sammenhengen. Får bekreftet egen brukskompetanse gjennom samtaler med kolleger.Opplever det motsatte av personlig utbytte Bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk. Opplever ikke anseelse for sin bruk av Moodle, og opplever så mange problemer i forhold til bruk, at bruken tar bort tid som kunne vært brukt til FoU.Tabell 4 Personlig utbytte oppsummert6.1.5 SystemkvalitetI arbeidet med å analysere intervjuene i forhold til antagelse 1, ble vi oppmerksomme på at noenegenskaper ved Moodle gjentok seg blant beskrivelsene fra respondentene. Vi ser at disse utsagnenekan relateres til begrepet systemkvalitet. Seddon (-97) definerer systemkvalitet som: ”SystemQuality is concerned with whether or not there are ”bugs” in the system, the consistency of the userinterface, ease of use, quality of documentation, and sometimes, quality and maintainability of theprogram code”. Systemkvalitet er et begrep DeLone & McLean (-92) beskriver i deres IS-suksessmodell og som vi tar opp i kapittel 2.2.1. Dette begrepet er i IS-suksessmodellen brukt somen av flere faktorer som påvirker bruk av og tilfredshet med et informasjonssystem. Systemkvalitetskal beskrive egenskaper ved teknologien slik brukeren opplever det og skiller seg fra tilfredshetsom også kan sees ved brukerens evaluering av brukergrensesnittet og enkelhet ved bruk (Seddon-97, DeLone & McLean -03)Vi ser at våre respondenter beskriver forhold ved Moodle både når det gjelder brukergrensesnitt ogenkelhet ved bruk. 82
    • Konsistent brukergrensesnittFlere respondenter gir uttrykk for at de ser på Moodle sin egenskap til å gi et konsistentbrukergrensesnitt som et positivt forhold. Slik beskriver Ole dette:50. Tom Erik: ”I og med at vi får et litt mere helhetlig sånn ansikt utad, vil du si at det kan sees påsom en kvalitetsmessig forbedring?”51. Ole: ”Ja, det må det jo gjær, det må det. Det e jo, som eg sa i stad, at det e enklar før studentenå orienter seg før det e et system som går igjen over heile linja, samme før oss læreran og så eg kanikke skjønn anna enn at det må bety beire kvalitet, hvertfall så lenge det ikke e store begrensninga isystemet då, men eg opplev jo ikke at det e det, så det trur eg.”Odd ga denne beskrivelsen:51. Odd: ”Ja, altså reint sånn synsmessig, nær sagt designmessig så e det klart det e, det e etframskritt. For det første inneholder Moodle en slags likhet da, du får alt helt likt og generelt så ehøgskolen sine sider nå også på ein mal ikke sant, så du får, begge vil virke sammen...men dette, dethar jo noe med generelt e det jo langt fra vi satt og koda websider i enkel tekst, til å brukemakromedia og andre verktøy til å lage ting formmessig bedre, ikke sant, disse sidene kan man jogå inn og se på, på fjernundervisningssidene, på informatikk ikke sant, det e jo en blanding, en kvitside med tekst nesten uten noe som bryt monotomien ikke sant. Eg veit ikke om mine egne sider e såmykje større fremskritt på det egentlig annet enn at det designmessig e ordna litt anderledes da,men eg tror websider blir monotom, det e snakk om tekst uansett, og det e jo svakheten hvis dutrekker linjer til disse elektroniske læremidlene som e presentert på videregående skoler så e jo detogså lider av samme skjebne, det e mye tekst med noe lyd og film innimellom, så hvis vi vendertilbake til Moodle så e det jo bare det at det gir en designmessig ramme rundt det som føles merordna og ryddig enn det vi hadde tidligere.”Og Gard beskrev det slik:16. Gard: ”Det gir jo struktur ehh...på...eg har jo visse ramme som studentan e kjent me fra andrefag og, at dem e kjent med det grensesnitte her og veit kor dem ska trøkk hen for å kom seg fram.Ehh vesst eg hadde laga mitt eget så hadd eg hatt min struktur på det, så kansje han nabolæreren 83
    • min hadde hatt en helt anna struktur på det og da kanskje ikke like lett å finn, kom, finn fram iinformasjonen, å trøkk på linka og sånn.”Som vi ser her beskriver disse personene kvalitet i form av konsistent brukergrensesnitt, altså atman kan kjenne seg igjen i systemet, det er en likhet på tvers av fag, og det blir derfor enklere forbåde student og foreleser å orientere seg i systemet. Det oppleves ”ikke store begrensninger isystemet” og ”det gir en designmessig ramme rundt det som føles mer ordna og ryddig enntidligere.” Dette tolker vi til at respondentene opplever systemkvalitet i forhold tilbrukergrensesnittet og i forhold til at systemet ikke inneholder vesentlige feil (”bugs”).Enkelhet ved brukEt annet forhold ved systemkvalitet kan være enkelhet ved bruk. Dette har med om systemet kanbrukes uten for mye anstrengelse. Gard gir en beskrivelse av dette:83. Gard: ”Terskelen blir jo mye lavere, det e ikke så lett å gjør horrible feil på det her som enkanskje kunne tro at en kun gjør ellers.”85. Gard: ”Fordi det e sjølsagt stortsett bare å trøkk på en knapp, og bi det nån feil så e det bære åtrøkk på slettknappen, så e det borte igjen, så e det bære å prøv på nytt. Det e liksom ikke så myeman kan gjør feil på det her systemet.”Are kommer også inn på hvor enkelt det er å bruk Moodle. Han beskriver det som at han kan sendeut en beskjed på Moodle, så kommer den til alle.11. Are ”(..) det e enklar å publiser teng i det her og det e enklar å kommuniser me studentangjennom det at de e nødt tel å meld seg på, slik at de, altså det ligg et ansvar hos studentan om åhåll seg orientert om det som foregår, og når eg da send ut en beskjed på det her på forumet såkommer det tel alle (..).”15. Are: ”Ja, det vil det ha hatt. Da vil eg ha vælgt å gjør tengan på en anna måte, da vil eg ha værtnødt tel å leit etter anner verktøy som kunn gjør det samme, kansje gått telbake tel vanlig html igjeneller at eg ha laga nå, at eg ha laga meg egne løsninge på et eller annet, et eller annet nivå. Så hvisnån ha fjerna Moodle så har kanskje eg starta Moodle igjen, før å sei det sånn, det ligg jo både i defullmaktan som eg har og den kompetansen eg har tel å gjør det, ikke sant, så...Hvis eg syns det va 84
    • et poeng å ha Moodle, det kan hend at det e andre teng som e like bra.”Her ser vi at både Gard og Are beskriver Moodle som enkelt å bruke i en sammenheng der manønsker å løse enkle oppgaver. Gard synes det er enkelt å gjøre operasjoner i systemet ”det e sjølsagtstortsett bære å trøkk på en knapp” og gjør man feil så er det enkelt å rette opp igjen ”bi det nånfeil så e det bære trøkk på sletteknappen, så e det borte igjen, så e det bære å prøv på nytt”. Hanbeskriver derfor at det ikke kan gjøres store feil i systemet. Are beskriver enkelthet i bruk ved at”det e enklar å publiser teng i det her og det e enklar å kommuniser me studentan” oginformasjonsformidling ved at”(.. )når eg send ut en beskjed på det her på forumet så kommer dettel alle.”Ikke alle beskriver Moodle som enkelt å bruke. Heidi som tidligere har gitt uttrykk for at det årealisere sin undervisningsvirksomhet i Moodle er vanskelig, gjør det også i denne sammenhengen.25. Heidi: Vent litt! Tilbake til du spurte om det fungerte, altså hvordan det fungerte, sånn somstudentene mine jobber, så kan det bli så tungt at de får ikke levert det der og det, det blir enutfordring, for når de skal levere sluttoppgaven, de endelige oppgavene, det har med bildemateriellog sånn, for jeg oppmuntrer studentene mine til også, også dokumentere aktiviteten som de gjør oglegge det inn som dokumentasjon, beskrivingsdokumentasjon til oppgavene. Ja.”Heidi beskriver her at hun opplever at Moodle har begrensninger. Dette beskriver hun i forhold til atstudenten blant annet har problemer med å laste opp filer av en viss størrelse ”det bli så tungt at defår ikke levert det der”. Dette blir særlig en utfordring når studentene skal levere sluttoppgaven ifaget som gjerne er store dokumenter. Vi tolker dette slik at Heidi ser begrensninger ved systemetog at Moodle derfor ikke tilbyr den systemkvaliteten som er viktig for hennes gjennomføring avundervisningsvirksomheten.Konklusjon: Bruksområde påvirker opplevelsen av systemkvalitetVi fant beskrivelser fra respondentene våre, som gikk utover de generelle ytelsesformene; nytte,tidsbesparing, produktivitet og personlig utbytte, som vi fokuserte på i intervjuene. Dissebeskrivelsene mener vi kan relateres til begrepet systemkvalitet som blant annet er beskrevet i IS-suksess modellen til DeLone & McLean (-92, -03) og i Seddon (-97). Vi ser at respondenter sombenytter Moodle som et formidlingssystem, kan beskrive systemkvalitet ved Moodle både i form av 85
    • konsistens i brukergrensesnitt og enkelhet i bruk. Men når man ønsker å realisere en bestemtpedagogikk gjennom bruk av Moodle, så opplever en respondent svakheter i systemkvaliteten vedat systemet inneholder begrensninger, blant annet i forhold til størrelse på filer som kan lastes opp isystemet. Dette er oppsummert i tabell 5.Opplevelse av systemkvalitet Mulig forklaring på foreleserens opplevelse av LMS i undervisningssammenhengOpplever systemkvalitet Siden Moodle beskrives som enkelt i bruk og at det har et konsistent brukergrensesnitt, beskriver foreleserne systemkvalitet ved bruk av Moodle.Opplever ikke systemkvalitet Bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk. Siden Moodle beskrives med begrensninger i funksjonalitet, beskriver foreleseren ikke systemkvalitet ved bruk av Moodle.Tabell 5 Systemkvalitet oppsummert6.1.6 Oppsummering av antagelse 1Målet med denne antagelsen var å se om foreleseres beskrivelse av forventninger til at et LMSbidrar til jobbrelatert ytelse, er avhengig av hvordan de utnytter de tilgjengelige funksjonene somligger i et LMS.Vi har, som tidligere nevnt, brukt omarbeidinger av operasjonaliseringen av performanceexpectancy fra UTAUT som bakgrunn i intervjuguiden, når vi ville få våre respondenter til åbeskrive deres forventninger til ytelse ved bruk av Moodle. Item som beskriver performanceexpectancy er ”I would find the system useful in my job”, ”Using the system enables me toaccomplish tasks more quickly”, ”Using the system increases my productivity” og ”If I use thesystem, I will increase my chances of getting a raise”. Disse fire itemene har vi samlet under 4generelle betegnelser; nytte, tidsbesparelse, produktivitet og personlig utbytte som vi har analysertutsagnene til våre respondenter etter. Dette for å kunne kategorisere beskrivelsene av forventningertil ytelse.Det vi synes å kan tolke ut fra de beskrivelsene våre respondenter gir i forhold til forventninger tilytelse, er at det er et skille mellom de respondentene som bruker Moodle som et formidlingssystem,altså for å løse enkeltoppgaver, og de som bruker Moodle som et læringssystem, altså forsøker åbruke Moodle som et interaktivt klasserom. 86
    • Den første kategorien beskriver at de ikke bruker så mange funksjoner i Moodle, men at de dem harvalgt å benytte anser de som nyttige og tilpasset de oppgavene som skal løses. Vi tolketbeskrivelsene dit hen at Moodle er nyttig som et formidlingssystem. Den samme kategorienbeskriver også tidsbesparelse, gjerne gjennom at de ser at de kan utføre enkelte arbeidsoppgaverraskere i Moodle enn i et tidligere system. Hovedsaklig beskrev ikke denne kategorien noe omkringproduktivitet, men en respondent antydet at bruk av Moodle i undervisningen kunne både økeproduktiviteten gjennom at han brukte mindre tid til enkle oppgaver som publisering og derforkunne rekke å gjøre flere oppgaver. Men samme person antydet også at bruk av Moodle tvert i motkunne senke produktiviteten. Dette fordi han flere ganger hadde opplevd at studentene forlangte atinformasjon og ressurser han hadde gitt i klasserommet måtte gjentas og også gis gjennom Moodle.Denne kategorien gir ingen beskrivelse av at de ser noe personlig utbytte av å bruke systemet, dehumrer ved tanken at det skulle være motivasjon for å bruke Moodle. Men en person i dennekategorien gir en beskrivelse av personlig utbytte som vi assosierer med begrepet self-efficacy. Hanbeskriver at han gjennom samtaler med kolleger får bekreftet sin brukskompetanse som videre girhan økt tro på egen mestring av systemet.Denne kategorien beskriver at personlig utbytte ikke kan sies å være en motivasjonsfaktor for bruk.Den andre kategorien beskriver at funksjonaliteten i Moodle ikke er tilpasset når man ønsker ågjennomføre en interaktiv undervisning og bruke en spesiell undervisningsmetodikk. Systemet erfortsatt ikke godt nok utviklet for at det skal imøtekomme kravene de har i forhold til undervisning,og Moodle må faktisk kompletteres med andre verktøy (hjemmeside og e-post) for at det skal blitilstrekkelig godt nok. Kategorien ser derfor liten nytte av Moodle som læringssystem og mener atMoodle er forbeholdt de som lærer best skriftlig. Denne kategorien beskriver også bruk av Moodlesom tidkrevende, dette i forhold til at funksjonaliteten ikke er god nok slik at foreleser bruker myetid på tilpasning av Moodle for å få gjennomført ønsket undervisning og fordi Moodle antageligvisikke er brukervennlig nok slik at studenter og foreleser bruker tid på plunder. Systemet er ogsåtidkrevende på den måten at det ikke er mulig å produsere innholdet i faget i Moodle, det måutvikles i andre verktøy. Den ene respondenten i denne gruppa gir uttrykk for at bruk av Moodlehemmer hennes produktivitet. All den tiden hun bruker til å ergre seg over at systemet ikke fungerersom hun ønsker, og alle de håndteringer av konflikter blant studenter som hun må ta på grunn avsystemet, mener hun at hun kunne benyttet til å drive FoU arbeid og skrive meningsfulle artikler.Samme person beskriver også at bruk av Moodle gir henne opplevelse av det motsatte av personligutbytte. Hun opplyser at hun legger enormt mye arbeid i det å få Moodle til å fungere i hennesundervisningsvirksomhet, og hun mottar ingen respons av anseelse for alt dette arbeidet. I tillegg tar 87
    • bruk av Moodle bort tid som hun kunne brukt til FoU, FoU arbeid som igjen på lengre sikt kan gikarrieremessige fortrinn og anseelse. Vi tolker det slik hen at hun føler seg i tap – tap situasjon iforhold til personlig utbytte når det gjelder anseelse og karriere.Vi antok at forventninger til jobbrelatert ytelse er avhengig av hvordan man utnytter funksjonene iet LMS. Det kan vi si å ha støtte for på den måten at de som beskriver bruk av Moodle for å løseenkeltoppgaver ved hjelp av enkeltfunksjoner, altså bruker Moodle som et formidlingssystem,beskriver at Moodle gir dem en økt jobbrelatert ytelse.Den som beskriver at hun vil bruke Moodle for å gjennomføre en spesifikk pedagogisk tilnærmingtil læring ved å bruke funksjonene i Moodle for å realisere et interaktivt klasserom, altså benytterMoodle som et læringssystem, beskriver at Moodle ikke gir økt jobbrelatert ytelse.Hvordan man bruker Moodle, er dermed med på å avgjøre om systemet beskrives ved jobbrelatertytelse eller ikke. Vi har oppsummert resultatet av dataanalysen i forhold til antagelse 1 i tabell 6.Opplevelse av jobbrelatert ytelse Mulig forklaring på foreleserens opplevelse av LMS i undervisningssammenhengOpplever jobbrelatert ytelse Benytter Moodle som et formidlingssystem og med et slikt syn på systemet beskriver disse foreleserne opplevelse av nytte, tidsbesparelse, økt produktivitet og systemkvalitet. Personlig utbytte er ikke motivasjon for bruk.Opplever ikke jobbrelatert ytelse Bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk. Benytter Moodle som et læringssystem og med et slik syn på systemet beskriver respondenten at hun ikke opplever nytte, tidsbesparelse, økt produktivitet og systemkvalitet. Personlig utbytte er ikke motivasjon for bruk.Tabell 6 Jobbrelatert ytelse oppsummertKommentarer:Vi har noen kommentarer etter analysen av antagelse 1.I studiens antagelse 1 er det 4 kategorier vi undersøker, og vi kan nok si at noen av kategoriene erdelvis overlappende. For eksempel vil jobbrelatert nytte mest sannsynlig være påvirket av hvordanbrukeren opplever produktiviteten med systemet, og det samme gjelder tidsbesparelse. En brukersom opplever å øke sin produktivitet eller spare tid på jobboppgaver ved å bruke systemet, vil nokogså oppleve systemet som nyttig. Opplevelsen vil nok være motsatt om de ikke opplevertidsbesparelse eller at de synes at produktiviteten synker. Det hadde derfor vært mulig å undersøkedisse kategoriene med produktivitet og tidsbesparelses under kategorien nytte, men vi haddeinnledningsvis i vårt arbeid med denne avhandlingen bestemt oss for at vi ville bruke UTAUT som 88
    • et basisredskap i undersøkelsen. Vi har derfor valgt å holde oss til den struktur som er presentert iUTAUT. Det vil at vi ser på forhold omkring nytte, produktivitet, tidsbesparelse og personligutbytte i denne antagelsen.Det andre vi ønsker å kommentere er at vi bare kunne finne beskrivelse av produktivitet hos torespondenter. Årsaken til at vi ikke kunne finne noen beskrivelse av produktivitet hos de resterenderespondentene, kan skyldes enten at de ikke ser noen produktivitetsfordeler eller at vi ikke varoppvakte nok i intervjuet til å gi spørsmål, som kunne fått disse til å beskrive noe omkringproduktivitet.Til slutt vil vi kommentere analysen omkring begrepet personlig utbytte. Her fikk vi noen rike oginteressante beskrivelser, men i motsetning til data rapportert i teorigrunnlaget vårt (jamfør outcomeexpectancy personal, UTAUT), så beskriver ikke våre respondenter at personlig utbytte er enmotivasjonsfaktor for å bruke systemet Moodle. Vi mener en forklaring på dette er at høgskoler somer statlig finansiert, ikke har tradisjon for å benytte belønning og incentivordninger. Teorigrunnlagetvårt bygger på undersøkelser som hovedsaklig er gjort i det private næringsliv, der det er mer vanligå benytte incentivordninger ovenfor de ansatte. 89
    • 6.2 Drøfting av antagelse 1aVi vil nå drøfte antagelse 1a i forhold til dataene vi fikk igjennom intervjuene. Antagelse 1a er somfølger:”Forelesere som utnytter mulighetene (tilgjengelige funksjoner) i et LMS, beskriver sineforventninger til ytelse som en form for undervisningsmessig og administrativ ytelse.”I antagelse 1a er vi interesserte i å se hvordan våre respondenter beskriver forventninger til ytelsegjennom undervisningsmessig og administrativ ytelse. Dette er en antagelse vi baserer på bakgrunnav vår praktiske erfaring med gjennomføring av fag. Som forelesere ved en høgskole er vi brukereav et LMS i forbindelse med undervisning. Vi ser i en slik sammenheng at vår bruk både handlerom undervisningsrelaterte og administrative formål. Med undervisningsmessig ytelse menes allbruk som kan kobles til formidling av fag, kommunikasjon med studenter om faglige tema,veiledning av studenter i forbindelse med innleveringsoppgaver og lignende.Det som går på den administrative ytelse kobler vi til formidling av informasjon som ikke er direktefaglig. Det kan for eksempel dreie seg om å gi beskjeder om sted og tidspunkt for oppmøte tilundervisning, beskjeder om aktiviteter som skal skje som ikke knyttes til fag, informasjon om bytteav rom og lignendeInformasjonssystemer brukes som regel som støtteverktøy i utførelse av jobboppgaver og ofte iganske rutinepregede sammenhenger. At en foreleser beskriver bruken av et LMS på andre måterenn tradisjonelle informasjonssystem, er ikke urimelig å anta. Bruk av LMS kan støttelæringsprosesser som blant annet innebærer mellommenneskelig interaksjon og studentenslæringsprosess. Dette er noe som skiller bruk av LMS fra den bruk tradisjonelle informasjonssystemforbindes med.Når et LMS skal tas i bruk i undervisningssammenheng, kan vi anta at det vil kunne sees på med littulikt syn ut fra hva slags oppgaver man bruker det til. En foreleser kan godt tenkes å bruke et LMSbåde for å formidle rent faglig innhold som forelesningsnotater, oppgaver og lignende, i tillegg til atet LMS kan benyttes for å formidle informasjon av mer administrativ art som for eksempel bytte avrom, tidspunkt for oppmøte og så videre. 90
    • 6.2.1 Undervisningsmessig og administrativ ytelseVidere følger en gjennomgang av våre respondenters beskrivelse av ulike perspektiver påundervisningsmessig og administrativ ytelse i forhold til Moodle.Skiller ikke mellom undervisningsmessig og administrativ ytelseFlere av respondentene skiller ikke mellom undervisningsmessig og administrativ ytelse, når vi spørdem om dette. Nedenfor tar vi med utsagn fra to personer som vi synes skildrer dette godt.Odd beskriver dette slik:20. Tom Erik: ”Har du noen eksempler på det du kaller undervisningsinformasjon?”21. Odd: ”Ja forelesnings, forelesninger, de webbaserte forelesningene.”22. Tom Erik: ”Okei, forelesningsnotater...”23. Odd: ”Ja.”24. Tom Erik: ”Mmm. Hender det at du gir beskjed om oppmøtetidspunkt...?”25. Odd: ”Jo, men eg relaterer det til undervisningen da, men kan godt skille, ja selvfølgelig det eet skille, så det e klart, også informasjon, praktisk informasjon, eller at nå, hvis det e problema atde skal ta kontakt med studieveileder eller faglærer eller joda.”Odd skiller ikke uoppfordret mellom undervisningsmessig og administrativ ytelse. Han skiller ikkemellom disse før vi spør direkte om det.Heidi er mer tydelig og sier direkte at hun ikke kan skille mellom faglig og administrativinformasjon:82. Heidi:” (..) jeg bruker begrepet undervisningsvirksomhet, så betyr det at vi har på en måte toforskjellige innfallsvinkler, fordi at jeg ser på det som informasjon som en del avundervisningsvirksomheten, og jeg er avhengig av at studentene responderer på min informasjon ognår jeg bruker oppslagstavla, gir ut felles informasjon, så er jeg avhengig av at studenteneresponderer enten i det faglige forum eller at hvis det var en ny bok for eksempel eller at de 91
    • responderer i grupperommet (..).”Vi tolker disse utsagnene fra Odd og Heidi dit hen, at disse definerer den administrativeinformasjonen som må gis i forbindelse med gjennomføring av et fag, inn i det de kallerundervisning eller undervisningsvirksomhet. Dette er informasjon som er like naturlig å gi undergjennomføring av undervisning som faglig informasjon. All informasjon de gir gjennom Moodle erderfor undervisningsinformasjon, og de skiller derfor ikke mellom undervisningsmessig ogadministrativ ytelse ved bruk av Moodle.Skiller mellom undervisningsmessig og administrativ ytelse sett ut fra rolleI noen tilfeller kan en foreleser ha flere roller. Det kan være at man er timelærer, fagansvarlig ellerkoordinator ved større studier. Ole beskriver bruken av Moodle på forskjellige måter avhengig avhvilken rolle han har:34. Tom Erik: ”Bruker du Moodle ganske mye for de studentene som er her på huset og eller erdet...?.”35. Ole: ”No har eg, no har eg hovedsak studenta som ikke e her, så, så litt og tel de som e her ja,men eg e så lite inne der at det bi bære, det e på en måte bære, eg har ikke nå hovedansvar, eg ebære faglærer, e litt inne på nån kurs, men då gjør en bære litt, eg har ikke den der heilhetsfølelsen.Men som så med fag der man e koordinator før, så har man på en måte, det bi nesten som en sånnklasselærer som har oversikt over alt og då bruk du Moodle mye meir, mens som timelærer før å seidet sånn da, så bi det ikke i like stor grad (..).”36. Tom Erik: ”Når du er koordinator for de som du sier, bruker du Moodle litt forskjellig når du erkoordinator eller når du er rein faglærer?”37. Ole: ”Ja, det bi egentlig på de arbeidsoppgavan du har, som koordinator så har du meir, størreansvar i forhold tel heilheten, kommuniser med studentan, meir organisatoriske teng, og da e jo, dåbruk man Moodle meir enn man gjær som rein sånn faglærer som e bære litt inne.”38. Tom Erik: ”Mmm, har du noen eksempler på sånne organisatoriske ting du gjør da?” 92
    • 39. Ole: ”Tja, det går no på sånn generell informasjon om studia som man kjør, evalueringa, altsåhalvårsevaluering, underveisevaluering og den biten, det går på informasjon om samlinge,organisering av samlingan, både i for- og etterkant sånne teng som man e meira involvert i enn nårman bære e inne og har enkelte tima i andre fag, så det e no den biten og det går på det med åstrukturer, lag gruppe på Moodle og diskusjona og sånt. Så det bi meir den type jobbing da iMoodle enn ellers når man bære foreles.”I rollen som koordinator beskriver Ole at han har andre oppgaver enn det han har som foreleser. Dabeskriver han tydelig oppgaver som er mer administrative enn hva han vil si han gjør som rollenforeleser. Som koordinator blir det derfor slik at han bruker Moodle på en annen måte enn han gjørsom foreleser. Vi tolker denne beskrivelsen slik at ulike typer roller som man kan inneha somfagansatt ved høgskolen, påvirker hvordan man bruker Moodle. Ved en rolle som koordinator såskiller respondenten mellom undervisningsmessig og administrativ ytelse, men ved rolle somforeleser så er ikke skillet like tydelig.Skiller mellom undervisningsmessig og administrativ ytelseDet er imidlertid en respondent som uoppfordret beskriver bruken av Moodle som bådeundervisningsrelatert og administrativ:26. Tom Erik: ”I de sammenhengene der du bruker Moodle, skiller du nå på hva slags typeinformasjon du legger ut eller er det stort sett samme det går på?”27. Anders: ”Nei, altså det kjem det litt an på, no e eg kursleder og no e eg faglig, så at sånn somno så, i forhold tel den gruppa som e inne no, så betyr det at no bi det lagt ut de oppgaven de skaha tel neste gong bi lagt ut og etter en stund så bi sekkert timeplanen lagt ut, i forhold tel fagstoff såkan du sei at vi i årskurset, så vil vi legg ut det som skal gjennomgås i den perioden sånn at, bådestøttelitteratur og eventuelt oppgave, så det kjem litt an på. Så nåkka e administrativ informasjonog nåkka e meira sånn faglig, men det gjor eg og før, så det ikke på grunn av Moodle.”Her beskriver Anders to typer informasjon som en foreleser må gi til studentene, administrativ ogfaglig. Han beskriver et slik skille uten at vi trenger å følge opp spørsmålet for å få han til å utdypetyper informasjon han gir. Han poengterer likevel, at et slikt skille mellom informasjon er noe hanhar praktisert i jobben også før Moodle ble brukt. Vi tolker hans utsagn slik at han skiller mellom 93
    • undervisningsmessig og administrativ ytelse, men at dette ikke nødvendigvis er bestemt ut frasystemet. Det er rutiner i gjennomføringen av undervisningen som bestemmer informasjonen sommå gis, og at Moodle brukes for å gi samme faglig og administrativ informasjon som han har gittsom foreleser i alle år.6.2.2 Sosial ytelseVi fikk en beskrivelse av bruk av Moodle vi ikke forventet. Det er en respondent som antyder hva vikaller sosial ytelse. Følgende utdrag er hentet fra intervjuet med Heidi:74. ”Ehh...det er et chatterom der, og hvis du ser andre funksjoner enn faglig, på chatterommet såmener vel jeg at det skal være forhold som, holdt på å si sukk og stønn, eller, eller ting som ikke harmed faglige forhold, men som mer har med sosiale forholder, men jeg ser jo at studentene leggerdet også inn i grupperom, altså forhold som kanskje egentlig naturlig hadde hørt hjemme ichatterommet, som at nå skal jeg gå å lese i en eller annen roman, eller at jeg har gått en deilig turi dag eller fy fillern nå har jeg vondt i huet for nå har ting vært så grusom. Egentlig syns ikke jeg atsånne ting hører hjemme i det faglige grupperommet, jeg synes egentlig at det hører hjemme i etchatterom. Ehh på den annen side så henger det der vel med smalltalk og peptalk og sånn hengervel egentlig nøye sammen med faglig, for hvis du får igjen noe i forhold til smalltalk og peptalk ogfår igjen noe på det personlige planet så er du villig til å jobbe mer med faglige ting sånn reintpsykologisk, så jeg tror jeg er litt ambivalent i forhold til, i forhold til det, men du spurte om ser dunoen andre måter som det kan brukes på enn det faglige, ja da tolker jeg det som sosialt eller?”Foreleserens syn på hvordan grupperom og chatterom skal brukes etterfølges ikke av studentene. Debenytter her grupperom som egentlig skal brukes til faglige formål til å gi uttrykk for følelser ogpersonlige forhold. Det er nok en gang Heidi som beskriver en situasjon som skiller seg litt fra deandre respondentene. Hun gjennomfører, som vi tidligere har nevnt, interaktiv undervisning basertpå en fenomenografisk didaktikk. Hun forsøker å ha et interaktivt klasserom som igjen har sinnaturlige konsekvens i at studentene blir bedre kjent. De bruker Moodle mer slik som vi kjenner detigjen fra det tradisjonelle klasserommet og det som foregår der. Kanskje kan man si at hun haroppnådd akkurat det å få til et interaktivt klasserom, i og med at studentene er trygge nok til å giuttrykk for andre meninger enn rent faglige. Vi ser en beskrivelse av livet i det interaktiveklasserommet som er tilnærmet slik vi opplever at det arter seg, når studenter eller elever er fysisksamlet i et klasserom. 94
    • 6.2.3 Oppsummering antagelse 1aVi antok i forkant av undersøkelsen at våre respondenter ville beskrive undervisningsmessig ogadministrativ ytelse ved bruk av Moodle. Etter å ha analysert intervjuene, ser vi at dette ikke er enbeskrivelse de fleste respondentene uoppfordret kan gi. Noen av respondenten kan beskrive et sliktskille hvis vi utdyper spørsmålet, men hovedsaklig definerer de den informasjonen som blir gitt iforbindelse med gjennomføring av et fag, som undervisning. Praktiske beskjeder, informasjon omoppmøtetidspunkt og sted knytter de til undervisningsinformasjon som må gis uansett, og deskildrer derfor ikke undervisningsmessig og administrativ ytelse ved bruk av Moodle i forhold til ågi informasjon av ulik karakter. Det å anse administrativ informasjon som en del av undervisningener nok en beskrivelse de fleste vil kjenne igjen, særlig når man tenker på hvordan informasjon blirgitt der slike informasjonssystem ikke blir benyttet. Da deler man gjerne ut praktiske opplysningervia informasjonsark eller skriver det opp på tavlen i klasserommet. Dette blir da gjerne gjort avforeleser i sammenheng ved gjennomføring av en undervisning.En noe uventet beskrivelse vi fant i intervjuene, var den sosiale ytelsen ved bruk av Moodle vi fantbeskrevet hos Heidi. Det å bruke et LMS for å realisere interaktiv undervisning basert på enpedagogisk grunntanke innebærer mellommenneskelig samhandling. I slike tilfeller der foreleserhar utviklet et interaktivt klasserom for læring, og der studentene er i samme situasjon og skal følgeundervisningen gjennom å benytte det interaktive klasserommet som arena for læring ogsamhandling, da blir det kanskje naturlig at den interaksjonen man får i et fysisk klasserom også bliradoptert i det interaktive klasserommet. Studenten tilrettelegger funksjonene i LMS’et og benyttersystemet til mer enn bare faglige forhold. De blir åpne for hverandre og gir uttrykk for følelser ogpersonlige forhold. På denne måten kan kanskje studenter som er geografisk spredt, oppnå detfellesskapet man gjerne får i et fysisk klasserom. Vi kan kanskje si at studentene forsøker å se på detinteraktive klasserommet på samme måte som de ser på et vanlig klasserom. 95
    • Vi har oppsummert resultatet av dataanalysen i forhold til antagelse 1a i tabell 7.Opplevelse av undervisningsmessig og Mulig forklaring på foreleserens opplevelse av LMS iadministrativ ytelse undervisningssammenhengSkiller ikke mellom undervisningsmessig og Ved bruk av Moodle som både omfatteradministrativ ytelse informasjonsformidling og der bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk, skilles det ikke mellom disse to formene for ytelse. Men foreleserne kan godt beskrive at informasjon kan være av faglig eller administrativ art.Skiller mellom undervisningsmessig og administrativ Bruken er avgrenset til informasjonsformidling.ytelse sett ut fra rolle Beskriver informasjon som både faglig og administrativ. Dette er imidlertid et forhold som ikke har med Moodle å gjøre, men foreleseren beskriver det som del av det å ha ulike roller. Det kan være som foreleser eller koordinator.Skiller mellom undervisningsmessig og administrativ Bruken er avgrenset til informasjonsformidling.ytelse Beskriver informasjon som både faglig og administrativ. Dette er imidlertid et forhold som ikke har med Moodle å gjøre, men foreleseren beskriver det som del av det å drive med undervisning generelt.Sosial ytelse Bruken skal støtte gjennomføring av en spesifikk pedagogikk. Benytter Moodle som et læringssystem, og med et slik syn på systemet beskriver foreleseren at studentene tar opp personlige forhold i faglige forum. Foreleseren beskriver dette som bidrag til sosial ytelse i undervisningsvirksomheten.Tabell 7 Undervisningsmessig og administrativ ytelse oppsummert 96
    • 6.3 Drøfting av antagelse 1bVi vil nå drøfte antagelse 1b i forhold til dataene vi fikk igjennom intervjuene. Antagelse 1b er somfølger:”Forelesere som utnytter mulighetene (funksjonene) i et LMS i undervisningssammenhengbeskriver sine forventninger til ytelse som forbedret ytelse for høgskolen som ett helhetligarbeidssystem.”I antagelse 1b er vi interessert i å se på hvordan våre respondenter beskriver forventninger til ytelsegjennom bruk av Moodle i forhold til høgskolens delarbeidssystem undervisning, og hvordan desetter dette i sammenheng med forbedret ytelse for høgskolen som et arbeidssystem. Dette er enantagelse vi har utledet fra Steven Alters arbeidssystemteori (jamfør kapittel 2.2.1 og kapittel 3). Påbakgrunn av teorien antar vi at forelesere har forventninger til at bruk av Moodle iundervisningsaktiviteter skal kunne bidra til at høgskolen som et helhetlig arbeidssystem oppnårhøyere ytelse. Vi antar at høyere ytelse vil bli beskrevet gjennom for eksempel at høgskolen oppnårbedre kvalitet på sine fag, bedre informasjonsflyt mot studenter, ansatte og andre interessenter ogbedre og enklere formidling av fag. Dette igjen kan resultere i at høgskolen oppnår høyere ytelse iform av fornøyde studenter, ansatte og samarbeidspartnere.Beskriver avhengighet til informasjonssystem i forhold til delarbeidssystemetundervisningFlere av de vi intervjuet beskrev at de var avhengig av et informasjonssystem i forhold til ågjennomføre undervisning. Gard sier for eksempel at det ville være problematisk hvis Moodle blefjernet. Dette begrunner han slik:67. Tom Erik: ”Så det er så pass innarbeida i det som skjer?”68. Gard: ”Ja, eller så må det kom et anna system som tar over.”69. Tom Erik: ”Mmm så et form for system...”70. Gard: ”Må, må ligg i bunnen ja.” 97
    • 71. Tom Erik: ”Mmmm”72. Gard: ”Hvis det fjernes helt, så vil man bi satt telbake i tid, da må vi gå telbake kor vi va førfem eller ti år sia.”Are har en noe lignende beskrivelse.14. Laila: ”Kor stor betydning har Moodle i undervisninga di? Før eksempel hvess vi fjernaMoodle, vil det ha nå, gjedd nå konsekvens?”15. Are: ”Ja, det vil det ha hatt. Da vil eg ha vælgt å gjør tengan på en anna måte, da vil eg ha værtnødt tel å leit etter anner verktøy som kunn gjør det samme, kanskje gått telbake tel vanlig htmligjen eller at eg ha laga nå, at eg ha laga meg egne løsninge på et eller annet, et eller annet nivå.Så hvis nån ha fjerna Moodle så har kanskje eg starta Moodle igjen, før å sei det sånn, det ligg jobåde i de fullmaktan som eg har og den kompetansen eg har tel å gjør det, ikke sant, så...hvis egsyns det va et poeng å ha Moodle? Det kan hend at det e andre teng som e like bra.”16. Tom Erik: ”Men et form for et sånt her informasjonssystem..”17. Are: ”Ja!”18. Tom Erik: ...”det?”...19. Are: ”Ja, ja, ja det gjør eg!”Ellen beskriver også at det hadde blitt problematisk om Moodle ble fjernet. Hun sier i sitat 40: ”(..)Ja, vi må ha et eller annet system som e, før vi har hatt, jeg vet ikke om hvor mange år vi har bruktå ha den handtak på studentan som e veldi viktig og hvis vi mister det, så må man sende utkonvolutter med masse informasjon til adresser som er ufullstendig og usikker på om dem egentligbor der og forskjellig, så du får et kjempeproblem hvis du ikke har det, et system. Men vi villebruke, men vi trenger et sammensveiset system, det tror jeg.”Anders beskriver også et behov for informasjonssystem i sitat 40: ”(..) så for min situasjon så, meneg måtta ha ei erstatning før den informasjonen som ska ut, det må eg ha, men altså Moodle som 98
    • system, det...så lenge at man har fått nåkka anna tilsvaranes så, men eg har ikke klart meg, vi harikkje klart å kutta ut det her, i og med at vi har samlingsbasering.”Anders fortsetter i sitat 46 og forteller at han er avhengig av et informasjonssystem: ”(..) så lenge atdet e en del studenta som ikkje e her heile tida og kan sjå på oppslagstavla, så då må du haelektroniske verktøy (..).”Are beskriver også at informasjonssystemet har en viktig rolle i undervisningen:32. Are: ”Ja, eg trur det vil vær håpløst å driv ei høgskole uten et eller annet sånt her type system.”33. Tom Erik: ”Kan du si noe om hvorfor?”34. Are: ”Nei, fordi at vi e så, vi e så spredt, altså, vi e, no tenk eg på, no kjenn ikke eg akkuratdybden i det her, eller eg kjenn ikke i detalj måten dem jobba på, men eg kan vanskelig forestill meget sånt samlingsbasert kurs ha vært mulig å gjennomfør uten en eller annen form før sånn typedatastøtte som CMS, LMS.”Videre så sammenligner han kommunikasjon med hvordan det ble gjort tidligere og slik det har blittetter at Moodle ble innført og hvordan studentene selv har et ansvar for riktig og oppdatertinformasjon:54. Are: ”Ja, det, ja eg e ganske overbevist om at Moodle som verktøy gir et potensiale førkommunikasjon som e beire og enklar før folk å bruk enn vanlig e-post før eksempel, men det trureg ligg i akkurat den her funksjonaliteten med at studentan må meld seg på, at studentan sjøl må haansvar før å vedlikehold egen e-post, kontaktinformasjon. Det gjer oss et, ska vi kall det etadministrativt verktøy før å nå studentan på en anna måte enn, hvess studenten har feil e-postadresse i Moodle så e no det en teng, men hvess dem sku gjør det her på en anna måte, hvessdem sku send e-postadressen sin tel administrasjonen på Nesna, som sku send den tel enkeltefaglærera i de enkelte fagan, så trur ikke eg at vi har fått nå vettug kommunikasjon...så det eteksempel på det i hvertfall.”Ole beskriver også at han er avhengig av Moodle for å gjennomføre undervisningen sin:30. Tom Erik: ”Hvis man hadde...ehh skal vi si, fjerna Moodle?”31. Ole: ”No?” 99
    • 32. Tom Erik: ”Ja, eller det her systemet, ville det hatt store konsekvenser for hvordan du driverundervisninga di?”33. Ole: ”Ja, før de klassan der så vil det det, før no e alt veldi lagt opp tel, som eg sainnledningsvis, det me kommunikasjon og sånt det vil vær, eg syns det vil ha vøre et stort tap. Førdu mått ha bjynt heilt på nytt da, ja det vil ha vøre problematisk.”34. Tom Erik: ”Så du er helt avhengig av en form for informasjonssystem?”35. Ole: ”Ja, eg syns det. Heilt klart...altså før studenta her på huset så e det, så sku man alltids haløyst det på en grei måte, men no når vi no har studia me folk som bor rundt omkreng i landet, så edet på en måte vørte klasserommet kor man treff de.”Fellesnevneren for disse foreleserne er at de ser behov for et informasjonssystem som kan forenkleen del rutiner i forhold til kommunikasjon og formidling av informasjon til studenter. De er blittavhengige av et informasjonssystem i undervisningen, men systemet trenger ikke absolutt å væreMoodle. Men hvis Moodle ble fjernet, så måtte dette bli erstattet med et tilsvarende system.Anders illustrerer en av årsakene til at disse foreleserne beskriver at det vanskelig lar seggjennomføre en egnet undervisning uten Moodle, eller lignende system, i dette sitatet ”så lenge atdet e så mye samlingsbasert, så lenge at det e en del studenta som ikkje e her heile tida og kan sjåpå oppslagstavla, så då må du ha elektroniske verktøy”.Ole gir en tilsvarende beskrivelse om foreleserne er avhengig av Moodle i studier der de harstudenter som bor geografisk spredt og følger nettbasert undervisning eller som går etter ensamlingsbasert modell; ”altså før studenta her på huset så e det, så sku man alltids ha løyst det påen grei måte, men no når vi no har studia me folk som bor rundt omkreng i landet, så e det på enmåte vørte klasserommet kor man treff de.”Vi tolker det han sier slik at han prioriterer klasserommet på nett der studentene følgerundervisningen virtuelt på lik linje som klasserommet på campus der studenten må møte fysisk for åfølge en undervisning. Are beskriver at Moodle tilbyr funksjonalitet for kommunikasjon utover dete-post kan dekke ”Ja, det, ja eg e ganske overbevist om at Moodle som verktøy gir et potensiale førkommunikasjon som e beire og enklar før folk å bruk enn vanlig e-post før eksempel”. 100
    • Beskriver ytelse i forhold til enkelthet i bruk og konsistent brukergrensesnittNoen av respondentene gir en beskrivelse av systemet på en måte som vi velger å kategorisere somenkelthet ved bruk. Gard beskriver det slik:82. Gard: ”Terskelen blir jo mye lavere, det e ikke så lett å gjør horrible feil på det her som enkanskje kunne tro at en kun gjør ellers. ”83. Tom Erik: ”Mmm”84. Gard: ”Fordi det e sjølsagt stortsett bare å trøkk på en knapp, og bi det nån feil så e det bære åtrøkk på slettknappen, så e det borte igjen, så e det bære å prøv på nytt. Det e liksom ikke så myeman kan gjør feil på det her systemet.”Vi mener at Ellen også beskriver noe av det samme i sitat 32: ”(..) for at et system som helehøgskolen bruker er en veldig stor fordel for da slepp du den studentinformasjon om korsn du bruk,korsn du kommer inn på det og, så det er veldig fint på den måten. Den er automatisk på en måte.”Det begge beskriver her er at systemet på en måte er så selvforklarende å bruke at både studenter ogforelesere kan bruke systemet uten store problemer. Gard sier at man ikke trenger å være redd for ågjøre noen feil i systemet, fordi det er enkelt å rette opp feilene igjen. Ellen sier at det er en fordel atforeleserne slipper å bruke tid på å sette studentene inn i bruken av systemet. Hun mener at systemeter så enkelt å bruke at studenten lett setter seg inn i det.Det å ha et enhetlig system med et konsistent brukergrensesnitt som gjelder for hele høgskolen blirbeskrevet som en kvalitetsforbedring. Flere av de vi intervjuet kom inn på dette.Ole beskriver det med å kunne kjenne seg igjen i systemet uansett fag man følger, gjerne over ulikeår.44. Laila: ”Vil du sei at høgskola har, som institusjon, har utbytte av at Moodle har vørte tatt ibruk?”45. Ole: ”Eg trur det, før det e vørten meir sånn ensretta korsn man organiser den herdatakommunikasjonen. Før så va det veldig forskjellig fra seksjon tel seksjon, kanskje fra person tel 101
    • person og, men no har du på en måte et system som e lett å kjenn seg igjen i og fra år tel år så e detliksom det samme om man veksla mellom klassan så kjenn du deg igjen, så det e jo en styrkeovenfør studenten at du på en måte, om du tar KRL eller Engelsk eller Utefag, Kroppsøving så edet, du kjenne systemet sant, så sånn sett trur eg det e en styrke at man har en måte å gjær det på.”50. Tom Erik: ”I og med at vi får et litt mere helhetlig sånn ansikt utad, vil du si at det kan sees påsom en kvalitetsmessig forbedring?”51. Ole: ”Ja, det må det jo gjær, det må det. Det e jo, som eg sa i stad, at det e enklar før studentenå orienter seg før det e et system som går igjen over heile linja, samme før oss læreran og så eg kanikke skjønn anna enn at det må bety beire kvalitet, hvertfall så lenge det ikke e store begrensninga isystemet då, men eg opplev jo ikke at det e det, så det trur eg.”Odd beskriver noe av det samme, men han vektlegger fordelen med at høgskolen ved å brukeMoodle har fått en mal for sine nettsider.50. Laila: ”Kan du se at det e vørte et kvalitetsløft på de forelesningen som bi gidd no ved bruk avMoodle kontra korsn det ble presentert på web før?”51. Odd: ”Ja, altså reint sånn synsmessig, nær sagt designmessig så e det klart det e, det e etframskritt. For det første inneholder Moodle en slags likhet da, du får alt helt likt og generelt så ehøgskolen sine sider nå også på ein mal ikke sant, så du får, begge vil virke sammen...men dette, dethar jo noe med generelt e det jo langt fra vi satt og koda websider i enkel tekst, til å brukemakromedia og andre verktøy til å lage ting formmessig bedre, ikke sant, disse sidene kan man jogå inn og se på, på fjernundervisningssidene, på informatikk ikke sant, det e jo en blanding, en kvitside med tekst nesten uten noe som bryt monotomien ikke sant. Eg veit ikke om mine egne sider e såmykje større fremskritt på det egentlig annet enn at det designmessig e ordna litt anderledes da,men eg tror websider blir monotom, det e snakk om tekst uansett, og det e jo svakheten hvis dutrekker linjer til disse elektroniske læremidlene som e presentert på videregående skoler så e jo detogså lider av samme skjebne, det e mye tekst med noe lyd og film innimellom, så hvis vi vendertilbake til Moodle så e det jo bare det at det gir en designmessig ramme rundt det som føles merordna og ryddig enn det vi hadde tidligere.” 102
    • Gard ser fordeler med at høgskolen har et enhetlig system på hvordan man kan hente informasjonfra dem på.59. Tom Erik: <kremt> ”Vi har prata littegrann om hvordan du bruker Moodle i din undervisning,og litt mer i for din del, men tenkte å spørre deg også om høyskolen som institusjon...”60. Gard: ”Om det e nån fordela for dem?”61. Tom Erik: Ja!?62. Gard: ”Ja, altså det e jo, men det går jo igjen på det eg sa i stad at no har man en systematiskmåte å legg ut informasjon på. Det e fortsatt ett system og man må tenk igjen i forhold til brukeranav systemet, altså studentan, at det e en fordel for høyskolen som institusjon at brukeran, no tenk egigjen studenta, har en fast struktur på hvordan hent informasjon fra høyskola.”Gjennom disse utsagnene ser vi at foreleserne ser fordeler for høgskolen når det gjelder enkelthet ibruk, altså at man ikke trenger å være redde for å gjøre feil i systemet, men også i forhold til atforeleserne ikke trenger å gi noe bruksopplæring til studentene utover det disse blir tilbudt vedstudiestart. Systemet er så greit å navigere i og finne ut av at studentene klarer det greit. Videre girforeleserne beskrivelse av at det for høgskolen er et kvalitetsmessig løft at alle ved høgskolen har etenhetlig system å forholde seg til. Nettsidene har en designmessig mal som gjør at foreleserneutvikler nettsider som studentene og foreleseren kan kjenne seg igjen i uansett fag og på tvers avstudieår og som gjør det greit for studenten å hente ut informasjon fra systemet.Ellen påpeker også et interessant perspektiv i forhold til hvordan bruk av Moodle kan øke kvalitetenpå fag. Dette er hva hun sier:37. Tom Erik: ”Hvis en ser høyskolen som institusjon, vil du si at vi nå, at alle bruker Moodle, ellerhvertfall at alle skal bruke det, at det har ført til noe positivt for høyskolen at vi har fått en bedrekvalitet på undervisninga eller sånne ting?”38. Ellen: ”Hmm. Det er kanskje lettere for studentan å sammenligne fag da, de som bruker det ogde som ikke bruker det, sånn kvaliteten kommer kanskje mer i studentens respons til hvordan deopplever at et fag bruk, ehh det var kanskje litt på sia av det du spurt om, men det slo meg at da har 103
    • de sammenligningsgrunnlag på en måte, så for eg hør at studentan klager over at læreren ikkelegger ting eller som jeg ikke har sånn konkret eksempel på, men at ja at noen ikke fungerer, så dakan man si at kvaliteten på høgskolen generelt kan gripe tak i hvis hør på studentan og gjør et grep,i følge demmers opplevelse. Så det er en måte å få hele høgskolen på å, ja funger på den bruk avInternett i undervisningssammenheng (..) eller for da får de mer respons i fra, forventning frastudentan på at de skal bruke det eller at man ja...hmm.”Det hun her sier er at siden studentene gjerne sammenligner fag, så sammenligner de gjerne ogsåhvordan de ulike foreleserne bruker Moodle i sine fag. Ved at studentene sammenligner fagene slik,gjør at de kan yte press på de foreleserne de synes er slappe med å bruke Moodle. Dette gjør gjerneat foreleserne ikke vil være dårligere enn andre forelesere og yter ekstra for å få til en fornuftig brukav Moodle som studentene kanskje kan være fornøyde med. Dette mener hun kan gi fordeler forhøgskolen i forhold til kvaliteten på fagene.6.3.1 Oppsummering av antagelse 1bVi antok på forhånd at våre respondenter ville beskrive bruk av Moodle i delarbeidssystemetundervisning som et bidrag til å oppnå høyere ytelse for høgskolens arbeidssystem. Her tok viutgangspunkt i Steven Alters arbeidssystemteori.Våre respondenter beskriver at dersom Moodle fjernes, så vil høgskolen som arbeidssystem på kortsikt få store problemer særlig i forhold til gjennomføring av nettstudier og samlingsbaserte studier.Etter analysen av intervjuene kan vi se at de fleste respondentene beskriver Moodle som et sværtviktig informasjonssystem i undervisningen deres. Uten Moodle kan de ikke gjennomføreundervisningen og dersom Moodle fjernes, vil det være nødvendig å innføre et tilsvarende system.Integrasjonen mellom delarbeidssystemet undervisning og informasjonssystemet Moodle er dermedmeget sterk.I tillegg beskrives Moodle som enkel i bruk og med et konsistent brukergrensesnitt. Det er enkeltfor foreleseren å ta i bruk, mens det for studenten er enkelt å forholde seg til alle høgskolens fag ogstudier, fordi de fremstår med en felles mal på design. Informasjonssystemet Moodle er dermedmed på å høyne kvaliteten på fag og studier, og bruk av informasjonssystemet Moodle i 104
    • delarbeidssystemet undervisning er dermed med på å gi høgskolen som arbeidssystem bedre ytelse.Vi har oppsummert resultatet av dataanalysen i forhold til antagelse 1b i tabell 8.Opplevelse av forbedret ytelse for høgskolens Mulig forklaring på foreleserens opplevelse av LMS iarbeidssystem ved bruk av LMS i delarbeidssystemet undervisingssammenhengundervisning.Beskriver Moodle som en integrert del av For å formidle informasjon og til kommunikasjon meddelarbeidssystemet undervisning studentene på studier som er nettbaserte eller samlingsbaserte, er man helt avhengig av Moodle eller et tilsvarende LMS.Beskriver at bruk av Moodle i delarbeidssystemet Ved en lav brukerterskel oppleves Moodle som enkelt iundervisning fører til ytelse for høgskolen som bruk for foreleseren. Samtidig som at alle høgskolensarbeidssystem studier/fag følger samme designmal, oppleves det som enklere for studentene å kjenne seg igjen på tvers av studier og fag. Høgskolens studier fremstår som mer enhetlige og med en fast struktur.Tabell 8 Opplevelse av forbedret ytelse for høgskolens arbeidssystem ved bruk av LMS i delarbeidssystemetundervisning6.4 Avrunding av dataanalyseHovedantagelsen vår dreier seg om at foreleseres beskrivelse av egne forventninger til jobbrelatertytelse, er avhengig av hvordan de utnytter tilgjengelige funksjoner i et LMS. Her ser vi atrespondentene deler seg i to kategorier.Den første kategorien, som ikke beskriver en jobbrelatert ytelse i form av nytte, tidsbesparelse, øktproduktivitet og systemkvalitet, ønsker å bruke Moodle som et læringssystem. Med det menes atman har en klar ide om at en didaktikk som skal gjennomføres og at Moodle skal fungere som etinteraktivt klasserom. I denne kategorien forsøker man å utnytte den funksjonalitet som finnes iMoodle ved gjennomføringen av undervisningen, men Moodle beskrives som ikke godt noktilpasset.Den andre kategorien beskriver jobbrelatert ytelse ved at man opplever nytte, tidsbesparelse, øktproduktivitet og systemkvalitet. Her beskrives bruken av Moodle ved formidling av informasjon ogadministrerting av innleveringsoppgaver. Det er et mindre antall funksjoner i Moodle som er tatt ibruk for å løse disse enkeltoppgavene. 105
    • Personlig utbytte beskrives ikke som motivasjon for bruk i noen av kategoriene. I den kategoriensom ønsker å bruke Moodle som et læringssystem, beskrives det motsatte av personlig utbytte. Detvil si at Moodle forhindrer karrierefremmende aktiviteter som forsknings- og utviklingsarbeid.I den første av våre underantagelser antok vi at foreleserne ville beskrive bruk av Moodle gjennomundervisningsmessig og administrativ ytelse. Vi så at ingen i utgangspunktet hadde dette skillet,men de så at informasjon kunne være av faglig eller administrativ art. En respondent beskrevimidlertid et visst skille mellom ulik type informasjon som ble sendt ut gjennom Moodle. Detkoblet vedkommende til ulike roller man kan ha, foreleser eller koordinator.Vi fant det interessant at en respondent beskrev, det vi har valgt å kalle, en sosial ytelse ved bruk avMoodle som et læringssystem. Når studentene bruker Moodle som sitt interaktive klasserom, tok deopp saker her som ikke er av faglig karakter. De ga uttrykk for personlige forhold og følelser. Dettevar noe vi ikke forventet å finne, men som underbygger foreleserens syn på Moodle som interaktivtklasserom.Den siste antagelsen handler om integrasjonen av Moodle i delarbeidssystemet undervisning.Dersom man fjerner Moodle, vil det få store konsekvenser for undervisningen. Man er avhengig avet LMS for å kunne gjennomføre nettbasert og samlingsbasert undervisning. Moodle ble ogsåbeskrevet til å ha lav brukerterskel for foreleser og student og Moodle tilbyr en felles designmal forutforming av fagsider, slik at studenter kjenner seg igjen i systemet på tvers av fag og studieår.Dette gjør at respondentene beskriver at gjennom bruk av Moodle i delarbeidssystemetundervisning, så bidrar Moodle til ytelse for høgskolen som arbeidssystem. 106
    • I tabell 9 har vi oppsummert funnene vi har drøftet her i avrundingen av dataanalysen.Antagelse Læringssystem Formidlingssystem Beskriver ikke jobbrelatert ytelse Beskriver jobbrelatert ytelse gjennom at gjennom at foreleseren ikke beskriver foreleseren beskriver opplevelse av nytte, opplevelse av nytte, tidsbesparelse, tidsbesparelse, økt produktivitet og1. Jobbrelatert ytelse økt produktivitet og systemkvalitet. systemkvalitet. Personlig utbytte er ikke motivasjon Personlig utbytte er ikke motivasjon for bruk. for bruk. Foreleseren beskriver at Ser ikke at bruk av Moodle kan ha noen bruk av Moodle som læringssystem sammenheng med verken lønn eller karriere. forhindrer karrierefremmende aktiviteter som forsknings- og utviklingsarbeid I utgangspunktet skiller ikke foreleserne mellom disse to formene for ytelse, men de ser at informasjon kan være av faglig eller administrativ art. Beskriver undervisningsmessig ytelse ut fra1a. Undervisningsmessig, rollen som foreleseren og administrative ytelseadministrativ og sosial ut fra rollen som koordinatorytelse Beskriver at studentene tar opp personlige forhold i faglige forum. Foreleseren beskriver dette som bidrag til sosial ytelse i undervisningsvirksomheten Beskriver en integrasjon mellom Moodle som informasjonssystem og delarbeidssystemet undervisning. Ved nettbaserte og samlingsbaserte studier er man helt avhengig av Moodle eller et tilsvarende LMS.1b. LMS og integrering i Moodle har en lav brukerterskel som gjør det enkelt i bruk for foreleseren. I tillegg hararbeidssystemet Moodle et konsistent brukergrensesnitt som gjør det enkelt for studenten å kjenne seg igjen på tvers av fag og studier. Bruk av Moodle i delarbeidssystemet undervisning gir ytelse for høgskolen som arbeidssystemTabell 9 LMS som læringssystem og formidlingssystem 107
    • 7. ValiditetDet at studien vår skulle være gyldig og pålitelig har vært et sentralt tema underveis i arbeidet vårt,og i forhold til dette har vi basert oss på Kvale (-02) og Maxvell (-96). Validitet er viktig fra manbegynner å sondere teorien omkring en mulig studie til man begynner med rapportutformingen.Vi vil i dette kapittelet gå igjennom de viktigste valgene vi har gjort i forhold til å oppnå validitet,altså en gyldig og pålitelig studie. Dette gjør vi gjennom å ta opp beskrivende og fortolkendevaliditet.7.1 Beskrivende validitetI gjennomføringen av en studie er det flere faktorer som må overveies for at du som forsker skalkunne presentere et troverdig resultat. Vi har gjort slike overveielser underveis i arbeidet med våravhandling.Innledningsvis gjennom utforsking og bearbeiding av teorigrunnlaget, utarbeidet vi etforskningsspørsmål. Vi gjennomførte mange bearbeidelser av forskningsspørsmålet før vi kom framtil det gjeldende, og vi synes at vi har kommet fram til en løsning som er logisk oppbygd omkringvårt teorifundament. Spørsmålsstillingen i forskningsspørsmålet ledet oss i retningen til å velge enkvalitativ studie for å besvare forskningsspørsmålet. I forhold til en kvalitativ studie valgte vi ågjennomføre intervju for å få undersøkt våre antagelser. I kapittel 5.3.3 beskrev vi utvalget avrespondenten til intervju, men kort fortalt så ble respondentene til intervju plukket ut fra kategoriersom vi utledet fra en spørreundersøkelse vi gjennomførte på høgskolen. Vi oppnådde derfor å fårespondenter fra alle kategorier og spredning i alder og kjønn. Denne prosessen med spørreskjemaog utvalget av respondenter er pålitelig dokumentert.Formålet med intervju var å få respondentene til å beskrive deres oppfatninger og meninger omtemaet, og dette uten å bli farget av våre, som forskere i denne sammenheng, oppfatninger. Vi valgtederfor å utarbeide en intervjuguide som skulle åpne opp for at respondenten skulle kunne ta oppemner som dukket opp underveis i intervjuet, samt at vi utarbeidet guiden så pass strengt at vi sikretat vi fikk dekket de tema vi ønsket. Vi gjennomførte dessuten et testintervju i forkant av denvirkelige intervjurunden, for å prøve ut spørsmålene og intervjusituasjonen. Vi ønsket spesielt åvære oppmerksomme på at vi ikke stilte spørsmål som skulle lede respondentens svar. Vi merket 108
    • imidlertid at noen spørsmål ble vanskelig å stille uten å måtte gi ytterligere forklaringer. Vi hardermed i dataanalysen forsøkt å ta dette til etterretning.Intervjuene ble tatt opp på lyd og transkribert, slik at vi best mulig skulle få dokumentertrespondentenes svar.I og med at vi hadde et testintervju på lyd, så kunne vi også gjennomføre en test påtranskriberingen. Vi hadde på forhånd laget noen regler som vi skulle følge i transkripsjonen(nærmere forklart i kapittel 5.3.2), dette anså vi som nødvendig da vi skulle dele intervjuenemellom oss. Vi gjennomførte testtranskripsjonen og gikk så igjennom våre utkast. Vi oppdaget daflere regler som vi måtte sette opp for at de enkelte transkripsjonene skulle bli nedskrevet etter likeforutsetninger. Vi bestemte i tillegg, at begge på hver sin kant skulle lytte igjennom hvert enkeltintervju med transkripsjonen foran seg. Til sist skulle vi møtes og gå igjennom de redigertetranskripsjonene og se om vi var enige om nedskrivingen. De av respondentene som ønsket utskriftav intervjuet, fikk disse tilsendt og hadde nå mulighet til å komme med tilføyelser eller gi beskjedom de ønsket å utelate noen sitater.Umiddelbart når vi var ferdige med et intervju, satte vi oss ned og skrev et sammendrag avintervjuet slik vi husket det. Her fikk vi avklart om vi hadde en felles forståelse for intervjuet somnettopp var gjennomført, og at vi hadde en felles forståelse for svarene til respondenten. Der vi varuenige noterte vi det ned i sammendraget, slik at vi skulle være ekstra oppmerksom på dette når vitranskriberte.7.2 Fortolkende validitetEn trussel i forhold til validitet er hvilken holdning vi som forskere har til undersøkelsen vigjennomfører. Man har jobbet lenge med teorigrunnlaget og dannet seg egne meninger om hvordanvirkeligheten er. Vi har utarbeidet antagelser omkring hva vi tror vi kan finne ut gjennomundersøkelsen, og vi har utarbeidet en intervjuguide på bakgrunn av forskningsspørsmålet,antagelsene og teorigrunnlaget. Man kan dermed diskutere om man som forsker derfor også kanvære forutinntatt ovenfor det man ønsker å få ut av undersøkelsen.Som selvstendige individ danner man seg meninger om det man ser, opplever og erfarer. Det kanvære vanskelig å avgjøre om man i en undersøkelse kan være fullstendig åpne for andres meninger, 109
    • opplevelser og erfaringer uten å farge disse med eget syn. Vi som forskere i denne studien diskutertedenne problemstillingen og var klar over farene ved å være forutinntatt, altså at vi skulle fortolkesvarene slik at de passet våre antagelser best. Gjennom å ha diskutert dette og vært observante påforutinntatthet i dataanalysen, så har vi etter beste evne gjennomført dataanalysen og fortolkningenemed åpne sinn. Vi ser og en fordel i det at vi var to som gjennomførte dataanalysen, slik at vi kunnekonferere med hverandre i tvilstilfeller.En annen trussel i forhold til validitet er forskerens påvirkning på settingen. Vi er, som nevnttidligere, kolleger med de som vi gjennomførte undersøkelsen på. Vi hadde derfor enkel tilgang tilsettingen og har møtt stort engasjement fra våre respondenter i forhold til studien. Det var derforenkelt, etter prosessen med utvalg av respondenter til intervju, å få våre utvalgte respondenter til åstille opp til intervju.To av de vi intervjuet er ansatt i samme fagseksjon som oss og hadde derfor noe innblikk i vårthovedfagsarbeid, de resterende 5 respondentene kom fra andre fagseksjoner.Det problematiske med å intervjue kolleger fra samme fagseksjon og som vi møter til daglig, er atdisse gjennom intervjusituasjonen kan prøve å svare slik de tror det passer vår studie best. Dette varnoe vi tidlig så som en trussel i forhold til påliteligheten til studien, og vi hadde derfor værtsparsomme med opplysninger omkring det vi konkret ønsket å undersøke. Vi hadde tidlig oversiktover hvilke personer som var mulige respondenter i undersøkelsen, og vi avtalte derfor mellom ossat enkelte ting omkring vår studie snakket vi ikke høyt om. Vi tror derfor at disse to personene fraegen fagseksjon ikke har kunnet fange opp hvilke svar som ville passe best i forhold til studien vår,og at de derfor ikke har gitt upålitelige svar, bevisst eller ubevisst.De resterende fem respondentene har sine kontor på hovedskolen og er derfor geografisk skilt fraoss. Vi treffer derfor ikke disse til daglig, og de hadde dermed liten oversikt over temaet i studien.Selv om vi ga dem en kort innføring i hvorfor vi var interessert å intervjue dem, så mener vi at detteikke var tilstrekkelig informasjon til at det kunne farge svarene deres. Men noe vi var nødt til å væreoppmerksomme på i forhold til denne gruppen, var at vi fra informatikkseksjonen kunne framståsom datakyndige forbilder. Temaet vårt forholder seg til bruk av datasystem, og personer fra andreseksjoner kunne føle seg mindre datakyndige i forhold til oss. Dette kunne resultere i at de ikkeønsket å bli sett på som mindre dyktige databrukere, og derfor ville prøve å gi et bedre bilde avderes databruk for å svare til noe de tror var våre forventninger. I intervjuene var vi oppmerksommepå denne mulige problemstillingen, og tror derfor at spørsmålene vi stilte ville kunne avsløre dette. 110
    • Vi forsøkte også å stille spørsmålene slik at de ikke skulle lede respondenten til å svare i forhold tilhva den trodde vi ønsket å høre. Vi forsøkte derfor å unngå ledende spørsmål, men i noen tilfeller såvi oss nødt til å gi ytterligere forklaringer til spørsmål underveis i intervjuet. Vi var derfor i analysenav dataene observante på dette. Vi hadde i tillegg spørreundersøkelsen, som vi gjennomførtetidligere, å sammenligne med, hvis vi var i tvil om påliteligheten til respondenten.Når det gjelder generaliserbarheten til studien vår så er det, på grunn av kvalitativ studie, aktuelt åse på intern generaliserbarhet. Altså om de konklusjoner vi trekker i vår studie kan være relevanteller overførbar til lignende settinger som i vår undersøkelse. Vi har dokumentertundersøkelsesdesignet vårt og vi har informasjon om antall og type personer som har deltatt.Utvelgelsen av deltagerne i studien er forklart, vi har gjort rede for teorigrunnlaget forundersøkelsen og vi har diskutert forholdet mellom oss som forskere og respondentene. Videre harvi dokumentert datainnsamlingsmetode og hvordan vi har analysert dataene. Den fullstendigetranskripsjonen av intervjuene ligger ikke vedlagt i avhandlingen på grunn av omfanget, men disseer lagret og tilgjengelig. På grunnlag av dette mener vi derfor at de funn og konklusjoner vi trekkerer gyldige, pålitelige og gjeldende innenfor vår setting, og derfor også kan være overførbare ogrelevante for studier med lignende populasjon og setting. Vi mener også at studien er tilstrekkeligdokumentert slik at det skulle være mulig å gjennomføre en lignende undersøkelse i andre settinger.Når det gjelder ekstern generaliserbarhet, altså om våre konklusjoner kan være representative forstørre populasjoner, så er denne problemstillingen ikke aktuell for vår type studie. Dette fordi vi hargjennomført en kvalitativ studie på et begrenset antall personer i en spesiell setting, og dergjennomføringen av undersøkelsen ikke er standardisert. De data vi hovedsaklig bygger vårekonklusjoner på er intervjudata, og et poeng for oss har vært å ikke bruke standardiserte spørsmål,men åpne og spontane spørsmål som dekker de tema som vi er interessert i. Intervjusituasjonen harderfor ikke vært lik for alle deltagerne i undersøkelsen, samt at dataene er blitt tolket kvalitativt ogikke statistisk. Vi kan derfor ikke uttale oss om våre konklusjoner kan være gyldige utover dengruppen vi studerte, men vi kan anta at funnene våre kan være gjeldende i lignende settinger. Vifinner også støtte for noen av våre funn i andre studier som er gjort på samme temaet (blant annetgjennom PILOT og PLUTO), noe som vi tar opp i neste kapittel under konklusjoner ogimplikasjoner. Vi mener dessuten at studien vår er dokumentert tilstrekkelig; med teorigrunnlag,setting, utvalg av respondenter, datainnsamlings- og dataanalysemetode, samt oversikt over nyespørsmål funn og konklusjoner, til at den kan være et bidrag for andre som gjennomfører studier ogutvikler teori innenfor dette temaet. 111
    • På bakgrunn av den gjennomføring vi har skissert, og de valg og beslutninger vi har gjort ogbeskrevet ovenfor, så mener vi at vi har oppnådd et resultat med en pålitelig og gyldig studie.I neste kapittel vil vi oppsummere studien ved å gjøre rede for de konklusjoner vi trekker påbakgrunn av funnene våre, samt hvilke implikasjoner vi ser av arbeidet vi har gjort. 112
    • 8. Konklusjon og implikasjonerVi begynte denne studien med ønsket om å finne ut mer om forskningsspørsmålet vårt:Hvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LearningManagement System (LMS) i forbindelse med undervisning?Gjennom å utarbeide en hovedantagelse og to underantagelser har vi forsøkt å finne svar påforskningsspørsmålet gjennom å intervjue 7 forelesere ved en høgskole som bruker et LMS iforbindelse med undervisning.Hovedantagelsen vår er som følger:”Foreleseres beskrivelse av egne forventninger til jobbrelatert ytelse, er avhengig av hvordan deutnytter mulighetene (tilgjengelige funksjoner) i et LMS.”Etter at vi tolket dataene i forhold til denne antagelsen, ser vi at respondentene deler seg i tokategorier. Den ene kategorien forelesere beskriver bruken av Moodle som et formidlingssystem forå sende ut informasjon og administrere innleveringsoppgaver ved bruk av kun et begrenset antallfunksjoner. Her beskrives forventninger til jobbrelatert ytelse ved opplevelse av nytte,tidsbesparelse, økt produktivitet og systemkvalitet. Oppsummert så beskriver denne kategorien at deopplever jobbrelatert ytelse ved bruk av Moodle i forhold til sin bruk av systemet i undervisning.Den andre kategorien beskriver bruken av Moodle som et læringssystem, og forsøker ågjennomføre en spesifikk pedagogisk tilnærming til læring, ved å bruke funksjonene i Moodle for årealisere et interaktivt klasserom. Denne kategorien beskriver ikke forventninger til jobbrelatertytelse gjennom opplevelse av nytte, tidsbesparelse, økt produktivitet eller systemkvalitet.Oppsummert kan en derfor si at denne kategorien ikke opplever jobbrelatert ytelse ved bruk avMoodle til sin bruk av systemet i forbindelse med undervisning.Ingen av kategoriene beskriver at de opplever noe personlig utbytte som motivasjon for bruk. Men iden andre kategorien, altså der Moodle brukes som et læringssystem, beskriver foreleseren at brukav LMS’et faktisk oppfattes å gi det motsatte av personlig utbytte. Nemlig at bruk av Moodlehemmer karrierefremmende aktiviteter som for eksempel FoU. 113
    • Den første av de to underantagelsene er slik:”Forelesere som utnytter mulighetene (tilgjengelige funksjoner) i et LMS beskriver sineforventninger til ytelse som en form for undervisningsmessig og administrativ ytelse.”Vi kunne ikke finne et tilsvarende skille mellom respondentene i forhold til denne antagelsen som ihovedantagelsen. Foreleserne gir ikke uoppfordret en beskrivelse av at de ser på informasjon avundervisingsmessig eller administrativ art. Men i forbindelse med at foreleseren har flere roller,altså der man i tillegg til å være foreleser også har et koordineringsansvar for et studium, ser vi atdette skillet på informasjon beskrives. Denne beskrivelsen er funnet i kategorien der Moodle brukessom et formidlingssystem.I den andre kategorien, der man forsøker å gjennomføre interaktiv undervisning ved å brukeMoodle som et læringssystem, ga foreleseren en interessant beskrivelse av hvordan studentenebruker Moodle til å kommunisere seg i mellom. Et sosialt samspill der studentene tar opppersonlige forhold og gir uttrykk for følelser som ikke direkte er knyttet til faglig aktivitet. Dette varen side ved bruk av Moodle som vi ikke hadde forventet å finne i vår undersøkelse. Vi har valgt åkalle dette funnet sosial ytelse.Den andre og siste underantagelsen vi har med i undersøkelsen er slik:”Forelesere som utnytter mulighetene (funksjonene) i et LMS i undervisningssammenhengbeskriver sine forventninger til ytelse som forbedret ytelse for høgskolen som ett helhetligarbeidssystem.”Vi ser i vår undersøkelse at uavhengig av hvordan Moodle beskrives, som formidlingssystem ellerlæringssystem, blir Moodle beskrevet som integrert i delarbeidssystemet undervisning. Denneintegrasjonen er så sterk at dersom man fjerner Moodle, så vil nettbaserte og samlingsbasertestudier være vanskelige å gjennomføre. Man er avhengige av et LMS, for at man skulle kunneformidle informasjon på en hensiktsmessig måte. Moodle er enkelt i bruk for foreleseren, mens detfor studenten er enkelt å kjenne seg igjen på tvers av fag og studier. På denne måten bidrar Moodletil høgskolens ytelse. 114
    • Dette funnet er i samsvar med hva Steven Alter (-99, -02) tar opp i sine artikler. Han sier, at der manskal se på informasjonssystemet i et større perspektiv, så er man også nødt til å ta hensyn tilarbeidsprosessene. En studie vil ikke kunne avdekke vesentlige forhold rundt ytelse oginformasjonssystem, dersom man ikke ser informasjonssystemet som en del av et helhetligarbeidssystem. Vi ser i vår undersøkelse at informasjonssystemet Moodle er integrert idelarbeidssystemet undervisning, og at informasjonssystemet derfor påvirker høgskolens ytelse(arbeidssystemet). Foreleserne beskriver Moodle som så integrert i den undervisningen degjennomfører, at man ikke kan fjerne Moodle uten å ha et tilsvarende informasjonssystem som kanoverta. Dersom man fjerner Moodle så fjerner man også faktisk klasserommet til de studenter somfølger nettbaserte/samlingsbaserte studier.Vi ser at vi kan finne støtte for noen av funnene i vår undersøkelse i tidligere undersøkelser. AtLMS beskrives som formidlingssystem/administrativt system og læringssystem kommer også frem iprosjektene PILOT10 og PLUTO11.I PILOT er en av delkonklusjonene at LMS og digitale mapper skaper nye muligheter og størrevariasjon i det pedagogiske opplegget. Samtidig som LMS blir beskrevet som et pedagogiskverktøy, defineres det også som viktig for å effektivisere administrative oppgaver. LMS-plattformene beskrives som dårlig tilpasset de pedagogiske behovene. De sees som bedre til åadministrere pedagogiske prosesser, enn til å frigjøre dem. I vår undersøkelse ser vi kanskje entilsvarende beskrivelse. Den respondenten som beskriver bruk av Moodle som et læringssystemanser ikke Moodle som godt nok tilpasset den pedagogikk som skal gjennomføres. Hva som erårsaken til dette, er ikke avdekket i vår undersøkelse.I PLUTO vises det til at innføringen av LMS i lærerutdanningene har ført til endret praksis når detgjelder undervisningen. Læreren flytter mer av undervisningen over på studenten og velger i størregrad å fungere som en veileder. I en slik sammenheng fungerer LMS som et rom derundervisningsmateriell kan legges ut og som en kommunikasjonskanal mellom student og foreleser.I tillegg beskrives en del administrative fordeler med LMS i kommunikasjonen mellom de ansatte10 Ole Erstad. Piloter for skoleutvikling – Rapport for forskningen i PILOT 2000-2003,(http://www.itu.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_28_Samlerapport.pdf ), Forsknings- og kompetansenettverk for IT iutdanning, ITU skriftserie, rapport 28, 200411 Utdannings- og Forskningsdepartementet, Evaluering av IKT-satsingen i lærerutdanningen – sluttrapport,(http://odin.dep.no/filarkiv/223234/IKT_sluttrapp.pdf ), publisert juni 2004 115
    • på lærerutdanningen, studenten og øvingslæreren. Oppsummert kan vi si at det både i prosjektenePILOT og PLUTO er funnet administrative og pedagogiske sider ved bruken av LMS, men at deadministrative sidene ved bruken er mest fremtredende som i vår undersøkelse.I tillegg ser vi at i ”Utredning om digital tilstand i høyere utdanning”12, beskrives bruk av LMS ved”enkel kommunikasjon” (som formidling og administrasjon) og som ”avansert” bruk (veddiskusjoner, samskriving av dokument og lignende). Dette er også en beskrivelse av bruk som ersammenfallende med de beskrivelser vi fikk.Våre funn sammen med funnene fra PILOT, PLUTO og ”Utredning om digital tilstand i høyereutdanning” forteller noe om det å skulle gjennomføre undervisning med bruk av et LMS. Lærernebruker LMS som rene læringsplattformer i noen tilfeller, eller som mer administrative verktøy iandre sammenhenger. Årsaken til dette er usikkert, men det kan for eksempel skyldes at de LMS-plattformenene som er tilgjengelige i dag ikke er godt nok tilpasset de behov læreren har eller atforeleserens/studentens brukskompetanse er for dårlig.Vi ser imidlertid at ingen av de ovennevnte prosjektene beskriver den sosiale ytelsen vi har funnet ivår undersøkelse.Vi ser noen implikasjoner av vår studie. Ved at vi har benyttet et teorigrunnlag som i hovedsakkommer fra forskning som er gjennomført på informasjonssystemer brukt i andre sammenhengerenn i undervisning, ser det ut til at operasjonaliseringen av begrepet forventninger til ytelse ikke ertilstrekkelig i vår setting13. De respondenter vi har intervjuet, anser blant annet ikke personligutbytte som et relevant forhold til hvorfor de tar i bruk Moodle.Vi kommenterte tidligere at det innenfor den settingen vi gjennomførte undersøkelsen i, ikke ertradisjon for å bruke incentiver som motivasjon ovenfor de ansatte. Teorigrunnlaget vårt er stort sett12 Norgesuniversitetet, Utredning om digital tilstand i høyere utdanning - Om forhold knyttet til bruk av IKT iundervisningssammenheng, (http://www.dep.no/filarkiv/238534/Utredning_om_digital_tilstand_i_UH.pdf), publisertjanuar 200513 Etter operasjonaliseringen av forventninger til ytelse (performance expectancy) fra teorien Unified Theory ofAcceptance and Use of Technology (UTAUT) (jamfør kapittel 2.2.2 og kapittel 2.2.3), og den tilpasning vi gjorde pådette begrepet for å se på de mer generelle ytelsesformene; nytte, tidsbesparing, produktivitet og personlig utbytte(jamfør kapittel 6.1 Drøfting av antagelse 1). 116
    • hentet fra studier gjennomført i settinger der blant annet incentivordninger er blitt brukt.Ved spørsmål knyttet til personlig utbytte i vår studie, var det en respondent som beskrev personligmestring som motivasjon for bruk av Moodle. Dette gir oss en indikasjon på at det innenfor vårsetting kunne vært interessant å utforske om begrepet self-efficacy kunne gitt rikere beskrivelser formotivasjon for bruk, enn det vi klarte å hente ut fra begrepet personlig utbytte.Videre under hovedantagelsen der vi brukte operasjonaliseringen av begrepet forventninger tilytelse for å oppnå forelesernes beskrivelse av jobbrelatert ytelse ved bruk av LMS, fikk vibeskrivelser som vi knytter til begrepet systemkvalitet. Forelesere beskrev her ytelse til systemet iforhold til konsistent brukergrensesnitt og enkelhet ved bruk. Dette er en beskrivelse og et begrepsom ikke er operasjonalisert under begrepet forventninger til ytelse. Dette gir oss igjen enindikasjon på, at vi gjennom å utvide undersøkelsen vår med begrep utover operasjonaliseringen avforventninger til ytelse, kunne oppnådd rikere beskrivelser av hvordan respondentene i vår settingbeskrev jobbrelatert ytelse i forhold til bruk av LMS’et Moodle i forbindelse med undervisning.Vi hadde imidlertid som mål å teste ut om operasjonaliseringen av begrepet forventninger til ytelsevar tilstrekkelig i den settingen vi ville gjennomføre studien i. Altså en setting som skiller seg frasettingen som teorigrunnlaget vårt bygger på. Ut fra de beskrivelsene vi har oppnådd iundersøkelsen, ser vi at måten en foreleser bruker et LMS på, skiller seg så mye fra den bruk manser i andre sammenhenger, at det er nødvendig med et bearbeidet og utvidet begrep av forventningtil ytelse for gruppen forelesere. Vår undersøkelse antyder at det kan være interessant å brukebegrepene; nytte, tidsbesparelse, produktivitet, personlig mestring og systemkvalitet i forhold tildenne gruppen. 117
    • Et LMS brukes i en sammenheng der det skal støtte pedagogiske prosesser og danne grunnlag forinteraktiv undervisning. For foreleseren som bruker, vil det være helt andre kriterier for hvordanman opplever ytelse enn for de tradisjonelle brukermiljøene som tidligere er brukt i slikeundersøkelser. Det var også noe vi antok da vi startet denne studien. Forelesere har et pedagogiskgrunnsyn, en filosofi, de baserer sin undervisning på. Det tilfører deres bruk avinformasjonssystemet en annen dimensjon enn den man kan se ved bruk av for eksempel økonomiog personal administrative system.Hvorfor de fleste foreleserne ikke beskriver Moodle som et læringssystem, men som etformidlingssystem, vil det også være interessant i finne ut mer om. Det kan være mange forholdsom spiller inn her som for eksempel; opplæring, brukerstøtte og funksjonaliteten i systemet.Vi så i studien vår at forelesere ikke uoppfordret skilte mellom administrativ ogundervisningsmessig informasjon, men at dette skillet kanskje var mer gjeldende hvis en foreleserogså hadde rolle som koordinator av et studium. Et interessant funn vi fant da vi undersøkte denneantagelsen, var at en foreleser som driver tilnærmet interaktiv undervisning, altså bruker Moodlesom et læringssystem, fortalte om et sosialt samspill mellom studentene som ikke bare omhandletfaglige aktiviteter. Vi har kalt dette en sosial ytelse. Det hadde vært interessant å undersøke dettefunnet videre. Hvordan kan vi definere sosial ytelse? Hvilken påvirkning har sosial ytelse påstudenten og foreleseren? Hva har den sosiale ytelsen å si for studentenes læring og trivsel ved etnettbasert/samlingsbasert studium? Kan vi finne igjen sosial ytelse i andre studier som ernettbaserte/samlingsbaserte? Er sosial ytelse et fenomen som bare er til stede i det interaktiveklasserommet for nettbaserte/samlingsbaserte studenter? Hva med undervisning som hovedsaklig erknyttet til et fysisk klasserom, men samtidig bruker Moodle aktivt i undervisningen? Hvordan kanMoodle tilpasses, slik at sosial ytelse kan bidra til trivsel og læring for alle studier?Vi fant videre ut at Moodle som informasjonssystem er integrert i delarbeidssystemet undervisning,og at det ville fått store konsekvenser for gjennomføringen av nettbaserte/samlingsbaserte studierom Moodle ble fjernet. Det kunne vært interessant å følge dette funnet videre, og se om det å fjerneinformasjonssystemet ville gitt konsekvenser for høgskolen som et arbeidssystem. Erinformasjonssystemet Moodle blitt en så integrert del i høgskolen som et arbeidssystem, at foreksempel studenter, forelesere, potensielle studenter og samarbeidspartnere ville bli berørt negativt 118
    • om informasjonssystemet ble fjernet? Vil det gi konsekvenser for høgskolens ytelse hvis Moodleble fjernet?Et annet interessant moment som vi ser kunne vært hensiktsmessig å undersøke videre, er hvorforden respondenten som beskriver bruk av Moodle som et læringssystem, ikke anser Moodle somgodt nok tilpasset den pedagogikk som skal gjennomføres. Hva som er årsaken til dette har vi ikkeavdekket i denne undersøkelsen. Det kunne derfor vært nyttig å forsøke å finne ut av hva som erforklaringsfaktorene på dette.På bakgrunn av teorigrunnlaget, metodevalg, datainnsamling og dataanalyse i forhold tilhovedantagelse og delantagelser samt validitetshensyn, har vi fått belyst forskningsspørsmålet vårt;altså hvordan forelesere beskriver sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LMS iforbindelse med undervisning. Vi har gjennomgått en lærerik prosess, og opparbeidet osskunnskaper og erfaringer i forhold til det å gjennomføre et forskningsarbeid. Med basis i studien vårhar foreleserne vi har intervjuet gitt oss mange rike beskrivelser omkring sine forventninger tiljobbrelatert ytelse. Vi har oppnådd noen interessante funn, vi har gjort oss noen konklusjoneromkring studien vår, og vi har avdekket flere spørsmål som det kunne vært spennende å utforskevidere. På grunnlag av dette mener vi at arbeidet vårt er et bidrag innenfor forskning på bruk avLearning Management Systems. 119
    • 9. ReferanserAlter, S. ”A general, Yet Useful Theory of Information Systems”, Communications of theAssociation for Information Systems (1:13), mars 1999, s. 1-70.Alter, S. ”The Work System Method for Understanding Information Systems and InformationSystem Research”, Eighth Americas Conference on Information Systems, 2002, s. 2372-2380.Compeau, D.R. & Higgins, C.A. ”Computer Self-Efficacy:Development of a Measure and InitialTest”, MIS Quarterly, MIS Quarterly (19:2), juni 1995b, s. 189-211.Compeau, D., Higgins, C. A. & Huff, S. ”Social Cognitive Theory and Individual Reactions toComputing Technology: A Longitudinal Study”, MIS Quarterly (23:2), juni 1999, s. 145-158.Coppola, N. W., Starr, R. H. & Naomi, G. R. ”Becoming a Virtual Professor: Pedagogical Roles andAsynchronous Learning Networks”, Journal of Management Information Systems (18:4), våren2002, s. 169-189.Davis, F.D. ”Perceived Usefullness, Perceived Ease of Use, and User Acceptance of InformationTechnology”, MIS Quarterly (13:3), september 1989, s. 319-340.Davis, F.D., Bagozzi, R.P. & Warshaw, P.R. ”User Acceptance of Computer Techonology:AComparison of Two Theoretical Models”, Management Science (35:8), august 1989, s. 982-1001.Davis, F. D, Bagozzi, R. P & Warshaw, P. R. ”Extrinsic and Intrinsic Motivation to Use Computersin the Workplace”, Journal of Applied Social Psychology (22:14), 1992, s. 1111-1132.DeLone, W. H. & McLean, E. R. "Information System Success: The Quest for the DependentVariable", Information Systems Research (3:1), mars 1992, s. 60-95. 120
    • DeLone, W. H. & McLean, E. R. ”The DeLone and McLean Model of Information System Success:A Ten-Year Update”, Journal of Management Information Systems (19:4), våren 2003, s. 9-30.Denzin, N.K & Lincoln, Y.S. ”Introduction: Entering the field of qualitative research” fra”Handbook of qualitative research”, Denzin, N.K & Lincoln, Y.S (red.), Thousand Oaks: SagePublications, 1994, s. 1-17.Dillon, A. & Morris, M.G. ”User Acceptance of Information Technology:Theories and Models”,Annual Review of Information Science and Technology (ARTIST) (31:1), 1996, s. 3-32.Doll, W.J & Torkzadeh, G. ”The Measurement of End-User Computing Satisfaction”, MISQuarterly (12:2), juni 1988, s. 259-274.Erstad, O. ”Piloter for skoleutvikling - Rapport fra forskningen i PILOT 2000-2003”, Forsknings-og kompetansenettverk for IT i utdanning, ITU skriftserie, rapport 28, 2004.Fishbein, M. & Ajzen, I. ”Belief, Attitude, Intention and Behaviour: An Introduction to Theory andResearch”, Reading Mass.: Addison-Wesley, 1975.Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). ”PILOT: Prosjekt Innovasjon iLæring, Organisasjon og Teknologi”, (http://www.itu.no/Prosjekter/t1001943024_4), prosjektavsluttet desember 2003.Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). ”Program for LærerUtdanning,Teknologi og Omstilling (PLUTO)”, (http://www.itu.no/Prosjekter/t1000203716_09/view),pågående prosjekt.Goodhue, Dale L. & Thompson, Ronald L. ”Task-technology fit and individual performance”, MISQuarterly (19:2), 1995, s. 213-236. 121
    • Grant, M. ”E-Learning Indicators in a Balanced Scorecard Approach to Performance: PreliminaryFindings”, Symposium 2002: e-Learning & Skill Development in the Workplace, Canadian Societyfor Training and Development (CSTD), (http://www.cstd.ca/media/wrapup.ppt), mai 2002.Holme, I.M & Solvang, B.K. ” Metodevalg og Metodebruk”, 3. utgave, Oslo: TANO, 1996.Khazanchi, D. & Munkvold, B. E. ”On the Rhetoric and Relevance of IS Research Paradigms: AConceptual Framework and Som Propositions”, Proceedings of the 36th Hawaii InternationalConference on System Sciences, 2003.Kvale, S. ”Det kvalitative forskningsintervju”, 5. opplag, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2002.Lee, Allen S. ”Electronic mail as a medium for rich communication: An empirical investigationusing hermeneutic interpretation”, MIS Quarterly (18:2), juni 1994, s. 143-157.Legris, P., Ingham, J. & Collerette, P. ”Why do People Use Information Technology? A CrititcalReview of the Technology Acceptance Model”, Information & Management 40, 2003, s. 191-204.Marshall, C. & Rossman, G.B. ”Designing Qualitative Research”, 3rd Edition, Thousand Oaks:Sage Publications, 1999.Maxwell, J. A. ”Qualitative Research Design - an Interactive Approach”, Applied Social ResearchMethods Series vol. 41, Thousand Oaks: Sage Publications, 1996.Miles, M.B & Huberman, A.M. ”Qualitative data analysis”, 2nd Edition, Thousand Oaks: SagePublications, 1994.Moore, G.C & Benbasat, I. ”Development of an Instrument to Measure the Perceptions of Adoptingan Information Technology Innovation”, Information System Research (2:3), 1991, s.192-222. 122
    • Norgesuniversitetet. ”Utredning om digital tilstand i høyere utdanning - Om forhold knyttet til brukav IKT i undervisningssammenheng”,(http://www.dep.no/filarkiv/238534/Utredning_om_digital_tilstand_i_UH.pdf), publisert januar2005.Paulsen, M.F. ”Nettbasert utdanning: Erfaringer og visjoner: en artikkelsamling”, Bekkestua: NKIForlaget, 2001.Pitt, L.F, Watson, R.T & Kavan, C.B. ”Service Quality: A Measure of Information SystemsEffectiveness”, MIS Quarterly (19:2), 1995, s. 173-187.Rogers, E. ”Diffusion of Innovations”, New York: Free Press, 4. utg., 1995.Seddon, P. B. ”A Respecification and Extension of the DeLone and McLean Model of IS Success”,Information Systems Research (8:3), september 1997, s. 240-253.Sein, M.K, Bostrom, R.P & Olfman, L. ”Rethinking End-User Training Strategy: Applying aHierarchical Knowledge-Level Model”, Journal of End User Computing, jan-mar 1998, s. 32-39.Soh, Christina and Markus, M. Lynne. ”How IT creates business value: A process theory synthesis”,in Proceedings of the Sixteenth International Conference on Information Systems, J. DeGross et al.,eds., Amsterdam 1995, s. 29-41.Statistisk Sentralbyrå. ”Norsk Mediebarometer 2003 - Internettbruken øker”,(http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/arkiv/sa63/art-2004-03-26-01.html), publisert 26.032004.Strauss, A. & Corbin, J. ”Basics of qualitative research”, Newbury Park: Sage Publications, 1990,kapittel 1.Sørebø, Ø. & Snørteland, S.O. ”PC Bruk på Arbeidsplassen”, Spørreundersøkelse, NHH og StatoilIT. 123
    • Thompson, R. L, Higgins, C.A & Howell, J. M. ”Personal Computing:Toward a Conceptual Modelof Utilization”, MIS Quarterly (15:1), mars 1991, s. 125-143.Triandis, H.C. ”Attitude and Attitude Change”, New York: John Wiley and Sons Inc., 1971.Triandis, H. C. ”Values, Attitudes, and Interpersonal Behaviour. Beliefs, Attitudes, and Values:Nebraska Symposium on Motivation”, University of Nebraska Press, Lincoln, 1980, s. 195-259.Utdannings – og forskningsdepartementet. ”St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper fordimensjonering av høgre utdanning”, (http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040025/dok-bn.html), publisert 07.05 1999.Utdannings – og forskningsdepartementet. ”St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen”,(http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040017/dok-bn.html), publisert 28.051998.Utdannings – og forskningsdepartementet. ”St meld nr 30 (2003-04) Kultur for læring”,(http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/045001-040013/dok-bn.html), publisert 02.042004.Venkatesh, V. & Morris, M.G. ”Why Dont Men Ever Stop to Ask for Directions? Gender, SocialInfluence, and Their Role in Technology Acceptance and Usage Behaviour”, MIS Quarterly (24:1),mars 2000, s. 115-139.Venkatesh, V., Morris, M. G., Davis, G. B. & Davis, F. D. ”User Acceptance of InformationTechnology: Toward a Unified View”, MIS Quarterly (27:3), september 2003, s. 425-478. 124
    • 10.Vedlegg1. Intervjuguide1. Beskriv hvordan du bruker Moodle i jobben din • Utføre jobboppgaver raskere? • Er Moodle tilpasset jobb? • Enklere jobbutførelse? • Kvalitet? (Performance Expectations)2. Beskriv hvor stor betydning Moodle har i din undervisning • Hvis du fjerner Moodle, kan du fortsatt drive undervisning? (Arbeidssystemteori (undervisning))3. Opplever du Moodle som nyttig i forbindelse med undervisning (beskriv)? • Er det andre sammenhenger du ser at Moodle er nyttig (administrativt)? (2 dimensjoner av ytelse)4. Har du noen personlig utbytte av å bruke Moodle • Karriere • Lønn • Anseelse • Indre Motivasjon (Personlig utbytte)5. Vil du si at høgskolen som institusjon har fordeler av at Moodle brukes? • Foreleserne blir mer effektive • Foreleserne blir mer selvstendige og kan klare seg uten brukerstøtte • Fagstoffet presenteres på en kvalitetsmessig måte • Enklere informasjonsspredning til studenter og andre Beskriv hvor stor betydning Moodle har for høgskolen som institusjon (Arbeidssystemteori (institusjonsnivå))6. Er det noe mer du vil tilføye? 125
    • 2. Samtale i forkant av intervjuTakk for at du ville stille oppTillatelse til å ta opp samtalen på lydbåndDet er viktig for oss at vi får snakke med akkurat deg. Temaet for intervjuet er hvordan du brukerMoodle i forbindelse med jobben.Vi gjennomfører intervjuet i forbindelse med en undersøkelse som er en del av et hovedfagsarbeid.Vi trenger derfor samtykke til å bruke intervjuet i den sammenheng, men du vil selvfølgelig blibehandlet konfidensielt.Dersom du vil, kan du få utskrift av intervjuet i etterkant. I den sammenheng kan du gi beskjed omdet er deler av intervjuet du ikke vil at vi siterer. Evt. kan du få kopi av sammendraget vi skriver ietterkant av intervjuet.På bakgrunn av spørreskjemaet har vi valgt ut noen lærere som vi gjerne vil snakke mer med.Utvalget er gjort for at vi skal få mest mulig bredde i dataene.Vi vil gjerne få høre litt om hva du tenker om bruken av Moodle i forbindelse med undervisning idine fag.Vi ser for oss at intervjuet kan ta ca 30 minutterHar du noen spørsmål til oss før vi begynner? 126
    • 3. Spørreundersøkelse Bruk av Moodle Hovedfagsprosjekt vedrørende bruk av e-læringsverktøyet Moodle i undervisningssammenheng.Gjennomført av hovedfagsstudentene Tom Erik Holteng og Laila Johansen ved Avdeling forpedagogisk utdanning i økonomisk- administrative fag ved Høgskolen i Buskerud.Dette hovedfagsprosjektet har som formål å belyse ulike sider ved bruk av e-læringsverktøyetMoodle blant faglige ansatte ved Høgskolen i Nesna. Ett av målene er å få innsikt i faktorer somforklarer bruk av e-læringsteknologi.Gjennom spørreskjemaet vil vi få oversikt over de faglige ansattes bruk av Moodle, og på bakgrunnav dette kunne velge ut respondenter til videre intervju. Intervjuobjekt vil bli anonymisert. Alleopplysninger vil bli behandlet konfidensielt etter retningslinjene i Personopplysningsloven.Informasjon innhentet gjennom spørreskjemaet vil kun være tilgjengelig for dettehovedfagsprosjektet. Undersøkelsen er klarert med HiNe’s ledelse, men de vil ikke få tilgangtil data som kan spores tilbake til enkeltpersoner eller grupperinger ved høgskolen.Når du besvarer spørsmålene vil du oppleve at noen av dem er relativt like, andre kan virke noespesielle, men det er en mening med samtlige av dem. Vi anbefaler at spørsmålene besvaresfortløpende i et raskt og jevnt tempo, da det er din umiddelbare reaksjon vi er ute etter(erfaringsmessig er den umiddelbare reaksjon også den mest riktige).Vennligst legg skjemaet i svarkonvolutten når du har besvart det og lever den i Ekspedisjonen vedHiNe. Spørsmål til undersøkelsen kan du rette til Tom Erik Holteng eller Laila JohansenBlant de som leverer inn skjemaet vil det trekkes ut en vinner som får en gave til en verdi av kr200.-Frist for innlevering: 14. november 2003Med vennlig hilsen Tom Erik Holteng Laila Johansen teh@hinesna.no lj@hinesna.no tlf: 75 12 69 75 tlf: 75 12 69 72 127
    • BakgrunnsinformasjonNavn:________________________________________Alder: 21-30 31-40 41-50 51-60 over 61Fagseksjon:_______________________Hvor lang erfaring har du med bruk av PC (både jobb og privat)? ca _______ år.A. Bruk av MoodleForuten Spørsmål 1, omhandler spørsmålene i tabellen under funksjoner som finnes i Moodle(navnet på funksjonene er uthevet med fet skrift). Vi ber deg vurdere hvor aktivt du bruker hverenkelt av disse funksjonene i undervisningssammenheng.(Sett ring rundt det alternativet som passer best). Angi hvor ofte du: Aldri Sporadisk Aktivt 1. Bruker Moodle. 1 2 3 4 5 6 7 2. Bruker funksjonen Ressurser (f. eks 1 2 3 4 5 6 7 html-tekst, opplastet fil, referanse, weblink etc.). 3. Lager Oppgaver studentene skal levere 1 2 3 4 5 6 7 inn via Moodle. 4. Oppretter og bruker Nyhetsforum og 1 2 3 4 5 6 7 andre fora rettet mot studenter. 5. Bruker Lærerforum for å kommunisere1 2 3 4 5 6 7 med de andre lærerne i et fag. 6. Bruker Deltageroversikten f. eks til å 1 2 3 4 5 6 7 sende e-post til studenter 7. Bruker Journal for individuell 1 2 3 4 5 6 7 kommunikasjon med studenter. 8. Bruker funksjonen Spørsmål som 1 2 3 4 5 6 7 128
    • studentene skal svare på. 9. Lager Prøver som studentene kan løse. 1 2 3 4 5 6 7 10. Gjennomfører Undersøkelser. 1 2 3 4 5 6 7 11. Bruker funksjonen Workshop. 1 2 3 4 5 6 7 12. Bruker funksjonen Chat for umiddelbar 1 2 3 4 5 6 7 kommunikasjon med studenter (altså i nåtid). 7B. Tilfredshet med MoodleHer ber vi deg vurdere hvor tilfreds du er med ulike sider ved Moodle.(Sett ring rundt det alternativet som passer best). Angi hvor misfornøyd/fornøyd du er Meget Meget med: misfornøyd fornøyd 1. Det utvalget av informasjon som 1 2 3 4 5 6 7 Moodle tilbyr (f. eks deltageroversikt, oversikt over innleverte oppgaver og karakterer). 2. At innholdet i informasjonen som 1 2 3 4 5 6 7 Moodle tilbyr, stemmer overens med mine behov. 3. Utvalget av funksjoner i Moodle. 1 2 3 4 5 6 7 4. At utvalget av funksjoner som Moodle 1 2 3 4 5 6 7 tilbyr, stemmer overens med mine behov. 5. Presentasjonen av informasjon jeg 1 2 3 4 5 6 7 henter ut fra Moodle. F. eks utskrift av karakterlister og 129
    • deltageroversikt er tydelig og forståelig. 6. Moodle sin brukervennlighet. Dvs. at 1 2 3 4 5 6 7 utseende og design gjør det lett å forstå hvordan systemet skal brukes. 7. Hvor enkelt det er å bruke Moodle. 1 2 3 4 5 6 7 Dvs. at det er enkelt for meg å lære å bruke systemet. 8. Tiden Moodle er tilgjengelig. Dvs. at 1 2 3 4 5 6 7 systemet sjelden er nede/ute av drift. 9. At informasjon i Moodle er oppdatert 1 2 3 4 5 6 7 (deltageroversikt, karakterer, innleverte oppgaver osv).C. Innfridde forventningerHer ber vi deg ta stilling til hvordan du føler at Moodle har innfridd de forventninger du hadde tilsystemet før du begynte å bruke det.(Sett ring rundt det alternativet som passer best). Helt uenig Helt enig 1. Jeg har flere positive erfaringer med 1 2 3 4 5 6 7 bruk av Moodle enn hva jeg forventet. 2. Moodle effektiviserer arbeidstiden min i 1 2 3 4 5 6 7 jobben som lærer. 3. Moodle er et verktøy for distribusjon av 1 2 3 4 5 6 7 informasjon og kommunikasjon med studenter osv. Med dette perspektivet på Moodle utfører jeg nå en bedre jobb som lærer. 4. Kvaliteten på funksjonene i Moodle er 1 2 3 4 5 6 7 bedre enn hva jeg forventet. 5. Moodle sin funksjonalitet passer godt 1 2 3 4 5 6 7 med mine arbeidsoppgaver som lærer. 6. Totalt sett har de fleste av mine 1 2 3 4 5 6 7 forventninger til Moodle blitt innfridd. 130
    • D. Tidligere erfaring med bruk av PCHer ønsker vi å få vite mer om hvordan du tidligere har brukt PC både i privat- ogjobbsammenheng.(Sett kryss i det alternativet som passer best). Vennligst anslå hvor ofte du bruker ulike programmer. Flere En gang Et par Et par Aldri/ Standard programmer: ganger pr. dag ganger i ganger i Nesten pr. dag uka månede aldri n 1. Word/WordPerfect (eller andre tekstbehandlingsprogram). 2. Excel (eller andre regnearkprogram). 3. PowerPoint (eller andre presentasjonsprogram). 4. Outlook, Outlook Express, Eudora (eller annet e-postprogram). 5. Google, Kvasir, Yahoo (eller andre søkemotorer). 6. FrontPage, Dreamweaver (eller andre program for å lage hjemmesider). 131