Your SlideShare is downloading. ×
0
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Vikingene
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Vikingene

5,325

Published on

Denne siden handler om vikingene. Siden er rettet mot elever i ungdomsskolen.

Denne siden handler om vikingene. Siden er rettet mot elever i ungdomsskolen.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
5,325
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
35
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. VIKINGENE<br />
  • 2. LINDISFARNE<br />I 793 ble klosteret Lindisfarne på nordøstkysten av England plyndret av fremmede sjøfarere, og i årene rett etter er det beretninger om tilsvarende angrep mange andre steder. <br />I de neste to århundrene er det beretninger fra alle Europas kyster om vikingangrep. <br />
  • 3.
  • 4. PLYNDRINGSTOKT<br />Større og mindre flåter gjorde strandhogg, plyndret og stakk til sjøs før det var mulig å samle tropper til motangrep. <br />Vikingene seilte langt oppover elvene i Tyskland og Frankrike, de erobret store deler av Irland og England. <br />Det er beretninger om angrep på byer i Spania og Italia.<br />
  • 5.
  • 6. ØSTERLED<br />Nordiske nybyggere etablerte seg langs de store russiske elvene. <br />Så langt øst som det Kaspiske Hav rodde svenske vikinger på tokt. <br />Troen på egen fremgang var så stor at vikinger med basis i Kiev forsøkte seg på Konstantinopel, hovedstaden i det Østromerske riket.<br />
  • 7.
  • 8. VESTERLED<br />Mange var handelsmenn, andre dro ut for å slå seg ned som bønder eller håndverkere. <br />På øyene nord for Skottland, på Island og Grønland var det vikingbygder, mens Dublin og York var viktige handelsbyer. <br />En del av England het i et par hundre år Danelagen, det området hvor dansk lov gjelder.<br />
  • 9.
  • 10. VINLAND<br />Omkring år 1000 var grensen for ekspansjon vestover nådd. <br />Da fant norrøne menn fra Island og Grønland det Amerikanske kontinent, og gjorde et mislykket koloniseringsforsøk, 500 år før Columbus. <br />Sagaene forteller også at forsøket ble oppgitt, motstanden fra de innfødte, indianere eller eskimoer, ble for sterk.<br />
  • 11.
  • 12. FAST BOSETTING<br />På noen få generasjoner klarte nordboerne å sette alvorlig skrekk i velordnete riker som de frankiske og angelsaksiske. <br />De kunne slå seg ned i store distrikter, grunnlegge byer og leve etter sine egne lover. <br />Den franske kongens eneste vellykkete løsning var å gi bort Normandie til en vikinghøvding, Gange-Rolv, mot at han holdt andre vikinger unna. <br />
  • 13.
  • 14. HANDEL<br />Vikingene kom fra det som i dag er Danmark, Sverige og Norge. <br />Samfunnet i vikingenes hjemland var basert på landbruk, fiske og jakt, mens noen spesialister drev med jernutvinning, brøt kleberstein til kokekar eller skifer til bryner. <br />Selv om folk var selvberget med det meste, ble det handlet, både med helt nødvendige ting som salt og luksusartikler. <br />Jern, kleber og brynesteiner ble eksportert, sammen med mer eksotiske varer som hvalrosstenner og pelsverk. <br />Selv mens vikingangrepene var på det verste seilte det handelsmenn i de samme farvannene. <br />
  • 15.
  • 16. OVERBEFOLKNING<br />Det har vært foreslått at en viktig bakgrunn for vikingtogene var overbefolkning og press på naturressursene hjemme. <br />Vi kan se at det blir dyrket opp nye gårder i folketomme områder i Norden samtidig med kolonisasjon ute, så det har sikkert vært et befolkningspress. <br />Jernutvinningen gjorde at det var mulig å skaffe våpen til alle som ville prøve seg ute, dette er vel en del av forklaringen på at vikingene var så effektive krigere.<br />
  • 17.
  • 18. VIKINGSKIPET<br />Den viktigste enkeltgrunnen til vikingenes overlegenhet ar antakelig skipene deres. <br />Vi har skipsfunn fra Norge og Danmark som viser at vikingenes skipsbyggingskunst sto meget høyt.<br />Å komme uventet var viktig. <br />Skipene trengte ikke havn, de kunne trekkes opp på stranda nesten hvor som helst. <br />Slik kunne en gruppe vikinger gjøre landgang der de var minst ventet, få med seg rikt bytte og stikke til sjøs før forsvarerne fikk organisert seg.<br />
  • 19.
  • 20. Skipene var ikke bare en forutsetning for plyndring og handel, men også for kolonisasjon, når hele familier med husdyr og løsøre satte kursen for nytt land. <br />Ferdene over Nordsjøen og Nordatlanteren stilte store krav til sjødyktighet, slik at vikingtidens skipsbyggere ikke bare kunne bygge raske kampskip, men også fartøyer som var ekstremt sjødyktige.<br />
  • 21.
  • 22. KOLONISTER<br />Koloniseringen var ikke bare et resultat av overbefolkning hjemme, men også av det handelsmenn og krigere kunne fortelle når de kom hjem, om gode landområder som bare ventet på nybyggere. <br />Noen steder ser det ut til at kolonistene har jaget folk og erobret land. <br />Andre steder kom de til ubebodde trakter der det bare var å finne de beste stedene for å bygge gårder.<br />
  • 23.
  • 24. BOSETTINGSOMRÅDER<br />Selv om folk fra alle de tre nordiske land var med overalt hvor vikingene var på ferde, så var det områder der enten dansker, svensker eller nordmenn dominerte. <br />Svenskene reiste østover, og de hadde kontrollen med handelsveiene østover, langs de store russiske elvene.<br />
  • 25.
  • 26. Danskene dro sørover, til Frisland, Frankrike og Sørengland, mens nordmennene seilte mot vest, til Nordengland, Irland, Skottland og Vesterhavsøyene. <br />Fredelige kolonister dro til Færøyene, Island og Grønland. <br />
  • 27.
  • 28. BYER<br />Vi kjenner vikingenes bysamfunn fra Staraja Ladoga og Kiev i Russland til York og Dublin i vest. <br />Byene er bygget etter en streng byplan, der eiendomsgrenser og gater er langt ut på forhånd. <br />
  • 29.
  • 30. KONGER OG HØVDINGER<br />Reguleringsmyndigheten" har sikkert vært nærmeste høvding eller konge. <br />Han garanterte for kjøpmennenes fred og sikkerhet, og fikk til gjengjeld skatt og forkjøpsrett til viktige varer. <br />Selv om det sikkert har vært en del husdyr i byene, var bylivet basert på håndverk og handel, og byene har trengt tilførsler av mat, ved og bygningsmaterialer fra bygdene omkring.<br />
  • 31.
  • 32. BYER<br />Kaupang nær Larvik ble aldri mer enn en markedsplass, mens Birka ved Mälaren i Sverige og Hedeby nær den tysk-danske grensen kan kalles byer. <br />Begge forsvant i sen vikingtid, mens Århus, Ribe, York og Dublin er viktige byer den dag i dag. <br />
  • 33.
  • 34. Selv om byplanen var omhyggelig lagt ut, ser det ut til at søppeltømmingen ikke ble sett på som viktig. <br />Datidens byer må ha luktet ille i sommervarmen.<br />
  • 35.
  • 36. GUDER<br />På slutten av vikingtiden ble de nordiske land kristnet, og Norden ble mer integrert i Europa. <br />En Gud erstattet en stor gudefamilie der hver guddom rådde for en del av tilværelsen. Odin, gammel og vis, var gudenes leder. <br />Han var gud for visdom og diktekunst, herre over liv og død. <br />Tor var krigernes gud, mens bønder holdt seg til søskenparet Frøy og Frøya, guder for fruktbarheten i naturen. <br />Gudene hadde farlige fiender, jotnene, representanter for de mørke kreftene i tilværelsen. <br />Loke, lur og upålitelig, hadde et bein i hver leir, og ble mistrodd av de andre gudene. <br />
  • 37.
  • 38. Det vi vet om gudefamilien ble skrevet ned i kristen middelalder, og det er vanskelig å vite hvor meget beretningene er farget av den nye troen. <br />Det har vært diskutert om gudsdyrkelsen foregikk ute, i hellige lunder, eller i hus. <br />Gudenavnene finnes i gårdsnavn som Torshov, Frøyshov, Basberg (Balders berg) og Onsager (Odins åker). <br />Gårdsnavn som inneholder hov og horg regnes som spor av hedensk gudsdyrking. <br />
  • 39.
  • 40. Gudene hadde menneskelige trekk, og som de greske gudene på Olympos levet de et sterkt liv. <br />De sloss, åt og drakk. <br />Folk som falt i strid ble hentet av Odin til et liv i Valhall. <br />Hver dag ble det kjempet, om kvelden våknet de falne, og alle gikk til et veldig ete og drikkegilde i Odins hall. <br />
  • 41.
  • 42. GRAVHAUGER<br />Utstyret i gravene viser at folk trodde på et konkret liv etter døden der det trengtes våpen smykker og redskap som i livet. <br />De døde ble både kremert og jordfestet, men i begge tilfelle fikk de den av gravgods viser den dødes status, men er også avhengig av lokal gravskikk.<br />
  • 43.
  • 44. KRIGERUTSTYR<br />En velutstyrt viking hadde sverd, treskjold med en jernbule midt på for å beskytte hånden, spyd, stridsøks og bue med 12 eller 24 piler.<br />
  • 45.
  • 46. GRAVHAUGER<br />For gravferden er skipene trukket på land og satt ned i en vid grøft i undergrunnen. <br />Det ble bygget et gravkammer bak masta, der den døde ble lagt til sengs i sine fineste klær. <br />Utstyr ble båret ombord, det ble ofret hester og hunder, før gravhaugen ble bygget over skipet.<br />
  • 47.
  • 48. VIKINGSKIPET<br />Vikingskipene er klinkbygget, hver bordgang ligger litt over den under, og er festet med jernnagler. <br />Det er skallet av kjøl, stevner og bordganger som gir hovedstyrken til konstruksjonen, spanter og tverrbjelker er satt inn i det ferdige skallet på slutten av byggeprosessen for å styrke og binde skallet.<br />
  • 49.
  • 50. Da vikingene bygget skip, hadde de en tusenårs tradisjon i ryggen. <br />De bygget lette, elastiske skip som arbeidet med vind og sjø. <br />I vikingtiden ble bordganger og spant fortsatt surret sammen for å gi størst mulig elastisitet. <br />
  • 51.
  • 52. Etter hvert som samfunnet endret seg i løpet av vikingtiden, ble det bruk for forskjellige skipstyper. <br />Konger og stormenn bygget rene krigsskip. De var lange, smale og raske, bare beregnet til å frakte menn og våpen. <br />I motvind eller vindstille kunne hele mannskapet ta til årene. <br />Reisene over Nordatlanteren og frakt av varer til byene krevet mer lastedryge skip, som først og fremst ble seilt med et mindre mannskap enn langskipene. <br />
  • 53.
  • 54. SLUTTEN PÅ VIKINGTIDEN<br />Omkring år 1000 ebber vikingtogene ut. Kristendommen bremset på plyndringstoktene, Sverige, Danmark og Norge var blitt riker under konger som forbeholdt seg enerett til å drive ufred. <br />Det var fortsatt krig, men nå som kongelige ekspedisjoner, tiden for privat strid og kolonisasjon var over. <br />Handelsforbindelsene fortsatte, men nå med Norden som en del av et felles kristent Europa. <br />

×