Your SlideShare is downloading. ×
USA blir til
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Introducing the official SlideShare app

Stunning, full-screen experience for iPhone and Android

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

USA blir til

1,762
views

Published on

Published in: Education

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,762
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
16
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. USA blir til
  • 2. Innvandring
  • 3. Mayflower
    • 6. september 1620 forlot skipet Mayflower havna i Plymouth i England.
    • Mayflower var 27 meter langt.
    • Ombord var det 100 mennesker.
    • Skipet skulle til Amerika.
    • Ferden over var stormfull.
    • 9. november nådde Mayflower amerikansk jord.
    • De kalte området for New England.
    • Folket om bord kalte seg for ”pilegrimsfedrene”.
  • 4.  
  • 5.  
  • 6.  
  • 7.  
  • 8.  
  • 9.
    • De startet med å dyrke korn og mais.
    • Da de fikk avlingen i hus, så holdt de høsttakkefest for Gud.
    • Hver fjerde torsdag i november feirer amerikanerne en fest til minne om dette.
    • Denne festen kalles for Thanksgiving day.
  • 10.  
  • 11.  
  • 12.  
  • 13.  
  • 14.  
  • 15.
    • Pilegrimsfedrene ble fulgt av hundrevis av innvandrere fra Frankrike, Nederland og Tyskland.
    • En del ble svært rike, mens mesteparten levde i stor fattigdom.
  • 16. Grunner til at folk emigrerte til Amerika.
    • Mange i Europa mistet jorda si.
    • Mange ble også forfulgt for troen sin.
    • En del rike reiste også over til Amerika for å søke lykken.
  • 17. Den første kolonitida.
    • I den første tiden var livet i koloniene beinhardt.
    • I sør måtte mange kolonister arbeide hardt og en del sultet også i hjel.
    • I den første tiden arbeidet det hvite arbeidere på plantasjene i sør.
    • De tålte ikke slitet.
    • De hvite arbeiderne ble erstattet av negerslaver fra Afrika.
    • De tålte slitet mye bedre.
  • 18.  
  • 19.  
  • 20.  
  • 21.  
  • 22.  
  • 23.  
  • 24.  
  • 25.  
  • 26.  
  • 27.  
  • 28.  
  • 29.  
  • 30.  
  • 31.  
  • 32.  
  • 33. De tretten koloniene.
    • Innvandrerne ryddet seg nytt land som de dyrket opp.
    • Disse nybyggerbygdene ble til slutt samlet i tretten kolonier.
    • Disse koloniene lå på østkysten av Nord Amerika.
    • Koloniene tilhørte Storbritannia.
    • Disse koloniene ble styrt av en guvernør.
  • 34.  
  • 35.
    • Menn som eide jord hadde stemmerett.
    • De valgte representanter til en forsamling som bestemte i lokale saker.
    • Sakene som de vedtok, måtte godkjennes av guvernøren.
    • De fleste sakene ble godkjent uten problemer.
    • De fleste innbyggerne hadde likevel stor frihet.
  • 36. Sørstatene
    • I koloniene i sør ble det dyrket bomull og tobakk.
    • Disse varene ble dyrket på store plantasjer.
    • Fra 1600-tallet ble det innført negrer fra Afrika til Nord Amerika.
    • Disse negrene måtte arbeide som slaver på plantasjene.
    • Godseierne ble ofte rike på de svartes slit.
  • 37. Slaveri
    • Når slavene kom til Amerika, så var de både fysisk og psykisk utslitt.
    • De hvite så på negrene som mindreverdige og underlegne.
    • På auksjonene ble slavene solgt som dyr.
    • Familier ble splittet og sendt til hver sin kant av landet.
    • Når slavene kom til plantasjen, så ble de brennmerket med eierens merke.
    • De heldigste fikk arbeide i slaveeierens hus, mens de fleste måtte arbeide hardt ute på markene.
    • De som satte seg opp mot slaveeieren eller rømte, ble straffet hardt.
  • 38.  
  • 39.  
  • 40.  
  • 41.  
  • 42.  
  • 43.  
  • 44.  
  • 45.  
  • 46.  
  • 47.  
  • 48.  
  • 49.  
  • 50.  
  • 51. Nordstatene
    • I nord bodde det for det meste bønder og fiskere.
    • Her fantes det også dyktige handelsmenn og handverkere.
    • De levde nøysomt.
    • Sparepengene ble brukt til å investere i nye virksomheter.
  • 52. De hvite kolonistene
    • Livet i koloniene var hardt for de hvite kolonistene.
    • I den første kolonitida var mennene i klart flertall.
    • Både kvinner og barn deltok i arbeidet.
    • Kvinnene i Amerika hadde en bedre stilling enn kvinnene i Europa.
  • 53.
    • De engelske koloniene vokste i rikdom og makt.
    • Det førte til at folketallet steg raskt.
  • 54. Den amerikanske uavhengighetskrigen
  • 55. Krigen mellom Frankrike og Storbritannia
    • Mange franskmenn bosatte seg i Canada og Mississippi.
    • Franskmennene var handelsfolk og misjonærer.
    • I Europa kriget Frankrike og Storbritannia.
    • Denne krigen spredte seg i Nord Amerika.
    • I Amerika bodde det 100 000 franskmenn og 1,5 million engelskmenn.
    • Frankrike tapte krigen i 1763.
    • De måtte gi fra seg alle koloniene sine til Storbritannia.
  • 56.  
  • 57.  
  • 58.  
  • 59.  
  • 60.  
  • 61.  
  • 62.  
  • 63.
    • Kolonistene og Storbritannia ble uenige om hvem som skulle betale det krigen kostet.
    • Nybyggerne ble pålagt nye skatter og avgifter.
    • De nektet å betale fordi de ikke hadde noen representanter i Parlamentet.
    • Nybyggerne demonstrerte mot de økte skattene.
    • Innbyggerne i koloniene nektet også å kjøpe britiske varer.
    • Mange ble smuglere for å slippe å betale toll og avgifter til britene.
    • Kvinnene spant eget garn for å slippe å kjøpe britisk garn.
    • Til slutt hadde britene bare avgift på te.
  • 64. Teselskapet i Boston.
    • I desember 1773 angrep en gruppe menn et skip med te i havna i Boston.
    • Mennene kastet lasten med te på sjøen.
    • De rullet en toller inn i tjære.
    • Dette angrepet ble kalt for The boston teaparty.
    • Britene ble forbannet og sendte soldater mot kolonistene.
  • 65.  
  • 66.  
  • 67.  
  • 68.  
  • 69.  
  • 70.  
  • 71.  
  • 72.  
  • 73.  
  • 74.  
  • 75.  
  • 76. Uavhengighetskrigen.
    • Det førte til en åtte år lang krig med Storbritannia.
    • Nybyggerne ble ledet av George Washington.
    • De sloss mot veltrente engelske og tyske soldater.
    • Nybyggerne sloss i 5 – 6 måneder.
    • Disiplinen i nybyggerhæren var elendig.
    • De tapte ofte.
    • Nybyggerne sendte forhandlere til Paris.
    • Da Frankrike ble med i krigen, så vant nybyggerne.
    • I 1783 måtte Storbritannia godta at Nord Amerika ble et eget land.
    • Fredsslutningen ble holdt i Paris.
  • 77.  
  • 78.  
  • 79.  
  • 80.  
  • 81. Uavhengighetserklæringen
    • I 1776 vedtok de engelske koloniene en uavhengighetserklæring.
    • De forente stater ble republikk.
    • George Washington ble president.
    • Hver koloni ble en egen stat og de styrte i sine egne saker.
    • Presidenten hadde makten over hæren og utenrikspolitikken.
    • Makten skulle være delt mellom presidenten, kongressen og høyesterett.
  • 82.  
  • 83.  
  • 84.  
  • 85. Indianerne
    • For 20 – 30 000 år siden var det landfast forbindelse mellom Asia og Amerika.
    • Jegere og samlere tok seg over til Asia fra Amerika.
    • Disse jegerne spredte seg ut over hele Det amerikanske kontinentet.
    • Da Colombus kom til Amerika, så levde det 15 – 20 millioner indianere på kontinentet.
    • I Nord Amerika bodde det 2 millioner indianere fordelt på 300 stammer.
  • 86. Indianerkulturen
    • Indianerne hadde utviklet folkediktning, bildekunst og religion.
    • Indianerne levde i pakt med naturen og utnyttet den med fornuft.
    • På 1500-tallet innførte spanierne hesten til New Mexico.
    • Indianerne klarte å få tak i rømte hester.
    • Disse hestene ble brukt til jakt og transport.
    • På 1700-tallet begynte indianerne å jakte bison ute på prærien.
    • Alt på bisonen ble utnyttet.
  • 87. Irokeserne
    • Indianersamfunnene i Nord Amerika var mindre enn stammene i Mexico og Peru.
    • På 1700-tallet ble irokeserforbundet dannet.
    • Hos irokeserne fulgte arveretten morslinjen.
    • Kvinnene var også med på valget av høvding og de hadde også et ord med i laget når det gjaldt krigføring.
    • Kvinnene kunne jage ut mannen hvis de ønsket skilsmisse.
    • Irokeserne drev på jordbruk, jakt og fangst
  • 88. Puebloindianerne
    • Puebloindianerne holdt til i Arizona, Utah, California og Nevada.
    • De drev på med jordbruk med kunstig vanning.
    • De bygde demninger og kanaler.
    • Puebloindianerne levde fredelig.
    • Apasjene var deres verste fiender.
  • 89. Indianerne fordrives
    • Livet i koloniene var fritt, strevsom og farefullt.
    • Nybyggerne ryddet villmarka, bygde hus og byer.
    • Etter hvert kom nybyggerne i konflikt med indianerne.
    • Indianerne drepte nybyggere som hadde tatt jorda deres.
    • Sakte men sikkert ble indianerne drevet mot vest.
    • Indianerne var jegere og samlere som trengte store landområder for å livberge seg.
    • Indianerne levde i stammesamfunn som ofte lå i krig med hverandre.
    • De hvite slaktet ned bøffelen som indianerne levde av.
    • Snart var indianerkrigen over.
    • Indianerne ble tvunget til å leve i reservater.
  • 90.  
  • 91.  
  • 92.  
  • 93.  
  • 94.  
  • 95.  
  • 96.  
  • 97.  
  • 98.  
  • 99.  
  • 100.  
  • 101.  
  • 102.  
  • 103.  
  • 104.  
  • 105.  
  • 106.  
  • 107.  
  • 108.  
  • 109.