FORTELLING
• En fortelling kan være en kort eller lengre
historie om noe som har skjedd, men mange
fortellinger er fri diktning (fiks...
• Når du skriver en fortelling, kan du bruke
fantasien din, og du har til og med lov til å
lyve.
• Ja, for det er nettopp ...
KONFLIKT
• I en fortelling er det som regel en konflikt eller
et prosjekt som setter handlingen i gang.
SPENNING
• Konflikten eller prosjektet i fortellingen skaper
spenning som bygger seg opp mot en
spenningstopp.
SLUTTEN
• Etter vendepunktet har fortellingen en kort
slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen
er etter at konflikt...
DET VIKTIGSTE
• Fortelleren tar bare med det som er viktig i
historien, for fortellingen skal være interessant
å lese elle...
SKJØNNLITTERATUR
• Skjønnlitteratur er fortellende dikting.
• Eventyr, fabler, vitser, sagn, noveller og
romaner er andre ...
SYNSVINKEL
• Fortelleren er den som formidler handlingen
til leseren.
• Legg merke til at fortelleren og forfatteren ikke
...
TITTELEN
• Fortellingen bør ha en tittel som vekker
leselyst.
• En fortelling har vanligvis en innledning, en
hoveddel og en avslutning.
STARTEN
• I innledningen finner leseren gjerne
opplysninger om hvor og når handlingen
skjer, hvem som er med i den, og hva...
KRONOLOGISK
• Du kan starte med begynnelsen og fortelle
historia i kronologisk rekkefølge.
• Dette betyr at du følger tids...
IN MEDIAS RES
• In medias res vil si å gå rett på handlingen –
uten innledning.
• Dette er et vanlig virkemiddel i mange
f...
RETROSPEKTIV TEKNIKK
• Retrospektiv teknikk vil si å begynne med
slutten og se tilbake på det som har skjedd.
• Her hopper...
DET VIKTIGSTE
• En fortelling handler til vanlig om én hendelse.
• Begynn og slutt historia så nær denne
hendelsen som mul...
HOVEDDELEN
• Der er alltid en hoveddel i en fortelling, og den
handler om en konflikt som skal løses eller et
prosjekt som...
FEM FORTELLERMÅTER
• Når du skriver en fortelling, kan du bruke
fortellemåtene
handlingsreferat, skildring, tankereferat, ...
FRAMPEK
• Frampek vil si å legge inn hint om at noe
kommer til å skje senere i fortellingen.
• Som leser kan det hende at ...
PARALELLHANDLING
• Parallellhandling vil si at en forteller to eller
flere handlinger ved siden av hverandre.
UTVIDET ØYEBLIKK
• Utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene i
fortellingen svært grundig.
• Det er vanlig å bruke flere ...
TEMPOØKNING
• Det motsatte av utvidet øyeblikk kan være å
øke tempoet.
HØYDEPUNKT OG VENDEPUNKT
• I fortellinger kan du møte ett eller flere
høydepunkt.
• Dette er steder der det er spesielt
sp...
SLUTTEN
• I en fortelling er det vanligvis en slutt der
spenningen utløses.
MORAL
• Du kan skrive en fortelling der målet er å
underholde, men kanskje ønsker du å gi
leseren mer å tenke på.
• En for...
Språklige virkemidler
• Gjentakelse - Du kan gjenta
ord, fraser, ytringer eller handlinger. Slik kan
du understreke det so...
• Sammenligning - Det finnes flere typer
språklige bilder, og alle har en sammenligning.
Når et slikt bilde inneholder ord...
• Besjeling - Når vi bruker virkemidlet
besjeling, tillegger vi konkrete ting, dyr og
planter menneskelige egenskaper. Det...
TANKEKART
• Før du begynner å skrive førsteutkastet
ditt, lønner det seg å planlegge arbeidet.
• Et tankekart kan være et ...
• Skal fortelleren være en av personene (eller et dyr eller et
annet vesen) i handlingen, eller skal han eller hun se den
...
• Hvordan er disse personene?
• Når foregår handlingen?
• Hvor foregår handlingen?
• Er det noen spesielle sider ved miljø...
• Hvor i handlingen skal fortellingen starte?
• Hvordan bygger fortelleren historien opp mot
en spenningstopp?
• Hvordan l...
Vurderingskriterier
• Synsvinkel - Hvilken synsvinkel har forfatteren
valgt? Holder forfatteren seg til denne
synsvinkelen...
• Tid, sted og personer:
• Får vi vite hvor og når handlingen foregår?
• Er det lagt inn noen miljøskildringer i
fortellin...
• Konflikten eller prosjektet:
• Har fortellingen en konflikt eller et prosjekt
som setter handlingen i gang?.
• Bygger fo...
• Språk:
• Er det god variasjon mellom fortellemåter i
fortellingen?
• Bruker forfatteren
frampek, parallellhandling, utvi...
• Rettskriving - Har fortellingen god rettskriving?
Kan du finne systemfeil (flere feil av samme
slag)?
• Tegnsetting - Ha...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Å SKRIVE EN HISTORIE

5,176

Published on

Dennesiden handler om det å skrive en historie

Published in: Education
0 Comments
2 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
5,176
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
27
Comments
0
Likes
2
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Transcript of "Å SKRIVE EN HISTORIE"

  1. 1. FORTELLING
  2. 2. • En fortelling kan være en kort eller lengre historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning (fiksjon).
  3. 3. • Når du skriver en fortelling, kan du bruke fantasien din, og du har til og med lov til å lyve. • Ja, for det er nettopp det du gjør når du skaper en historie som ikke har skjedd.
  4. 4. KONFLIKT • I en fortelling er det som regel en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang.
  5. 5. SPENNING • Konflikten eller prosjektet i fortellingen skaper spenning som bygger seg opp mot en spenningstopp.
  6. 6. SLUTTEN • Etter vendepunktet har fortellingen en kort slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten eller prosjektet er løst. • Et alternativ er å legge inn en åpen slutt der leseren må tolke hva som skjer videre.
  7. 7. DET VIKTIGSTE • Fortelleren tar bare med det som er viktig i historien, for fortellingen skal være interessant å lese eller å lytte til.
  8. 8. SKJØNNLITTERATUR • Skjønnlitteratur er fortellende dikting. • Eventyr, fabler, vitser, sagn, noveller og romaner er andre typer fortellende diktning.
  9. 9. SYNSVINKEL • Fortelleren er den som formidler handlingen til leseren. • Legg merke til at fortelleren og forfatteren ikke trenger å være samme person. • Fortelleren kan være én av personene i handlingen. • Fortelleren kan se handlingen utenfra.
  10. 10. TITTELEN • Fortellingen bør ha en tittel som vekker leselyst.
  11. 11. • En fortelling har vanligvis en innledning, en hoveddel og en avslutning.
  12. 12. STARTEN • I innledningen finner leseren gjerne opplysninger om hvor og når handlingen skjer, hvem som er med i den, og hva konflikten eller prosjektet går ut på. • Men slik er det ikke alltid. • Før du skriver en fortelling, bør du ta stilling til hvor i handlingen den skal begynne.
  13. 13. KRONOLOGISK • Du kan starte med begynnelsen og fortelle historia i kronologisk rekkefølge. • Dette betyr at du følger tidslinja.
  14. 14. IN MEDIAS RES • In medias res vil si å gå rett på handlingen – uten innledning. • Dette er et vanlig virkemiddel i mange filmfortellinger. • Gjennom resten av historia får vi med oss de viktige opplysningen vi manglet i starten.
  15. 15. RETROSPEKTIV TEKNIKK • Retrospektiv teknikk vil si å begynne med slutten og se tilbake på det som har skjedd. • Her hopper du altså over både innledningen og hoveddelen i fortellinga.
  16. 16. DET VIKTIGSTE • En fortelling handler til vanlig om én hendelse. • Begynn og slutt historia så nær denne hendelsen som mulig.
  17. 17. HOVEDDELEN • Der er alltid en hoveddel i en fortelling, og den handler om en konflikt som skal løses eller et prosjekt som skal gjennomføres.
  18. 18. FEM FORTELLERMÅTER • Når du skriver en fortelling, kan du bruke fortellemåtene handlingsreferat, skildring, tankereferat, replik ker og indirekte tale. • Ofte vil variasjon mellom flere fortellemåter kunne hjelpe deg til å skrive bedre.
  19. 19. FRAMPEK • Frampek vil si å legge inn hint om at noe kommer til å skje senere i fortellingen. • Som leser kan det hende at du vet mer enn personene som er med i historien. • Dette kan skape spenning.
  20. 20. PARALELLHANDLING • Parallellhandling vil si at en forteller to eller flere handlinger ved siden av hverandre.
  21. 21. UTVIDET ØYEBLIKK • Utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene i fortellingen svært grundig. • Det er vanlig å bruke flere sanser, både syn, lukt og hørsel.
  22. 22. TEMPOØKNING • Det motsatte av utvidet øyeblikk kan være å øke tempoet.
  23. 23. HØYDEPUNKT OG VENDEPUNKT • I fortellinger kan du møte ett eller flere høydepunkt. • Dette er steder der det er spesielt spennende, dramatisk eller morsomt. • På toppen av spenningskurven finner vi vendepunktet.
  24. 24. SLUTTEN • I en fortelling er det vanligvis en slutt der spenningen utløses.
  25. 25. MORAL • Du kan skrive en fortelling der målet er å underholde, men kanskje ønsker du å gi leseren mer å tenke på. • En fortelling kan ha en moral. Du ønsker med andre ord å påvirke.
  26. 26. Språklige virkemidler • Gjentakelse - Du kan gjenta ord, fraser, ytringer eller handlinger. Slik kan du understreke det som er viktig. • Humor - Humor er kort og godt det vi ler av. • Ironi - Når du bruker ironi, uttrykker du det motsatte av det du mener. Hensikten kan være å gjøre narr av noe. • Kontrast - I fortellinger kan du lage kontraster ved å sette motsetninger opp mot hverandre.
  27. 27. • Sammenligning - Det finnes flere typer språklige bilder, og alle har en sammenligning. Når et slikt bilde inneholder ord som lik, liksom, som eller ligne, kaller vi det bildet for sammenligning. • Metafor - En metafor er en sammenligning uten sammenligningsord. • Personifikasjon - Personifikasjon betyr å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper.
  28. 28. • Besjeling - Når vi bruker virkemidlet besjeling, tillegger vi konkrete ting, dyr og planter menneskelige egenskaper. Dette er en type metafor.
  29. 29. TANKEKART • Før du begynner å skrive førsteutkastet ditt, lønner det seg å planlegge arbeidet. • Et tankekart kan være et godt hjelpemiddel.
  30. 30. • Skal fortelleren være en av personene (eller et dyr eller et annet vesen) i handlingen, eller skal han eller hun se den utenfra? • Hva er konflikten eller prosjektet i fortellingen? • Handler fortellingen om noe som har skjedd, eller er den oppdiktet? • Hvem er hovedpersonen? • Hvem er biperson(er)?
  31. 31. • Hvordan er disse personene? • Når foregår handlingen? • Hvor foregår handlingen? • Er det noen spesielle sider ved miljøet fortelleren vil trekke inn? • Hva skjer? • Hvorfor skjer det?
  32. 32. • Hvor i handlingen skal fortellingen starte? • Hvordan bygger fortelleren historien opp mot en spenningstopp? • Hvordan løses konflikten? • Hvordan skal fortellingen slutte?
  33. 33. Vurderingskriterier • Synsvinkel - Hvilken synsvinkel har forfatteren valgt? Holder forfatteren seg til denne synsvinkelen gjennom hele teksten? • Tittel-Har fortellingen en tittel som vekker leselyst, og passer den til innholdet? • Innledningen - Hvordan er starten på fortellingen, og hva synes du om den?
  34. 34. • Tid, sted og personer: • Får vi vite hvor og når handlingen foregår? • Er det lagt inn noen miljøskildringer i fortellingen? • Hvordan skildrer forfatteren personene som er med i handlingen?
  35. 35. • Konflikten eller prosjektet: • Har fortellingen en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang?. • Bygger forfatteren fortellingen opp mot én eller flere spenningstopper? • Har fortellingen et vendepunkt og en kort slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten er løst? Eller har fortellingen en åpen slutt?
  36. 36. • Språk: • Er det god variasjon mellom fortellemåter i fortellingen? • Bruker forfatteren frampek, parallellhandling, utvidet øyeblikk og skifte i tempo? • Bruker forfatteren flere språklige virkemidler? • Har fortellingen god tekstbinding?
  37. 37. • Rettskriving - Har fortellingen god rettskriving? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)? • Tegnsetting - Har fortellingen riktig tegnsetting? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)?
  1. ¿Le ha llamado la atención una diapositiva en particular?

    Recortar diapositivas es una manera útil de recopilar información importante para consultarla más tarde.

×