Romfartskappløpet

5,554 views

Published on

Denne siden handler om romfartskappløpet mellom USA og Sovjet.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
5,554
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
26
Actions
Shares
0
Downloads
28
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Romfartskappløpet

  1. 1. ROMKAPPLØPET<br />
  2. 2. INNLEDNING<br />Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975. <br />Stormaktene konkurrerte om å utforske verdensrommet og få første kunstige satellitt og menneske ut i rommet, og deretter få mennesker til månen.<br />Bakgrunnen til romkappløpet var spenningene mellom supermaktene etter andre verdenskrig. <br />Kappløpet startet i realiteten etter at Sovjet skjøt opp Sputnik 1 4. oktober 1957. <br />Romkappløpet ble en viktig del av den kalde krigen, og bidro blant annet til å høyne moral og utvikle ny våpenteknologi.<br />
  3. 3.
  4. 4. TYSKLAND<br />Werner von Braun var en av forskerne som var med på å lage våpen til Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. <br />Von Braun baserte seg mye på Robert Goddards forskning. <br />Han forbedret rakettene, og i 1942 ble A-4-raketten det første prosjektil som nådde verdensrommet. <br />I 1943 startet produksjonen av etterfølgeren, V2. <br />Dette var en rakett med en radius på 300 km og et 1000 kg stort sprenglegeme. <br />Tyskland skjøt tusenvis av raketter mot de allierte, men flere slavearbeidere døde under produksjonen enn i angrepene.<br />
  5. 5.
  6. 6. I krigens sluttfase lette amerikanske, britiske og sovjetiske grupper etter tysk teknologi og personell fra det tyske våpenprogrammets hovedkvarter i Peenemünde. <br />Amerikanerene var de som kom best ut av jakten, de tok mange forskere tilbake til statene under Operasjon Paperclip. <br />Mange av forskerne (inkludert Von Braun) var medlemmer av Nazi-partiet, men dette ble dysset ned av seierherrene.<br />Etterkrigstidens forskere brukte raketter og Von Brauns ekspertise til å utforske blant annet atmosfæren og kosmisk stråling.<br />
  7. 7.
  8. 8. SPUTNIK<br />4. oktober 1957 ble Sputnik 1 fra Sovjetunionen den første kunstige satellitt til å nå bane.<br />Dette startet romkappløpet. Det kom som et sjokk på USA, som hadde trodd at de teknologisk lå langt foran Sovjet. <br />I tillegg var satellitten et bevis for at Sovjet kunne nå det amerikanske fastlandet med raketter forsynt med atomstridshoder.<br />I Sovjet ble det sett på som et viktig tegn på de vitenskapelige mulighetene som landet hadde.<br />Sputnik og de følgende romprogrammene motiverte befolkningen, som nettopp hadde vært igjennom en svært destruktiv krig. Verden var kommet i en ny alder. <br />Von Brauns motpart i Sovjet, sjefsingenør Sergei Korolev, hadde designet R-7-raketten, som tok Sputnik til rommet, og senere N-1-raketten, som skulle ta russiske kosmonauter til rommet. <br />Som motsvar til Sputnik økte USA innsatsen betydelig for å ta igjen det teknologiske gapet til Sovjet. <br />Realfag ble blant annet høyere prioritert i det amerikanske skolesystemet.<br />
  9. 9.
  10. 10. Den amerikanske befolkningen ble først skuffet og skremt av Sputnik, men ble engasjert i de senere amerikanske prosjektene. <br />Barna fulgte oppskytningene på skolen, og modellraketter ble en populær hobby. <br />President Kennedy hadde flere taler hvor han ba befolkningen om å støtte opp om romprogrammet. <br />Skeptikerne til programmet mente at pengene heller burde bli brukt på kjent teknologi eller å bekjempe fattigdom.<br />
  11. 11.
  12. 12. Etter flere mislykkede oppskytninger på Cape Canaveral, lykkes amerikanerne å skyte opp Explorer I, nesten fire måneder etter Sputnik.<br />Både Sputnik og Explorer I ble brukt til vitenskapelige formål, de var begge bidrag til det internasjonale geofysiske året som var i 1957–58. <br />Sputnik undersøkte tettheten høyt i atmosfæren, Explorer I førte til oppdagelsen av van Allen-beltene.<br />
  13. 13.
  14. 14. DYR I ROMMET<br />Teknisk sett ble bananfluer, skutt opp på V-2-raketter av amerikanerne i 1946, de første dyrene i rommet. Fluene ble brukt i vitenskapelige studier. <br />Det første pattedyret i bane rundt jorden, hunden Laika, fløy i Sputnik 2 i 1957. <br />Datidens teknologi var ikke tilstrekkelig til å redde Laika, hunden døde kort tid etter at den nådde rommet av stress og hypertermi (overoppheting). <br />I 1960 gikk hundene Belka og Strelka i bane rundt jorden med suksess. <br />Det amerikanske romprogrammet brukte sjimpanser.<br />Minst to sjimpanser ble skutt opp før det ble gjort de første forsøkene med mennesker. <br />Senere har det blitt brukt flere dyr i romrelatert forskning, men motstand i befolkningen gjorde at det ble slutt på dette i siste del av 1990-tallet. <br />I september 1968 ble skilpadder på den sovjetiske ekspedisjonen Zond 5 de første dyrene til å fly rundt månen.<br />
  15. 15.
  16. 16. MENNESKER<br />Jurij Gagarin ble den første kosmonauten da han gikk i bane i Sovjets Vostok 1 12. april 1961 (en dag som er helligdag i Russland i dag).<br />23 dager senere blir Alan Shepard den første amerikaneren i rommet med «Freedom 7».<br />På denne tiden var den kalde krigen ekstra tilspisset. <br />Russerne var mektig irriterte på rollene CIA og USA hadde hatt ved den såkalte invasjonen i Grisebukta på Cuba 17.-19. april samme år (en episode som over tid utviklet seg til russisk militær støtte til Cuba, og Cubakrisen ett år etterpå).<br /> Med dette bakteppet, og i vissheten om at russerne med Gagarins ferd hadde tatt en foreløpig ledelse i det teknologiske kappløpet, var det påkrevet for USA å markere styrke.<br /> Den 25. mai 1961, tre uker etter Shephardsromflyvning i ballistisk bane, og med mindre enn 20 minutters erfaring med amerikanske astronauter i rommet, holdt president John F. Kennedy sin berømte tale til kongressen. <br />
  17. 17.
  18. 18. Der sa han de berømte ordene om at «USA ville forplikte seg til, før 60-årene var over, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden». <br />Dette la sterke føringer for USAs romprogram.<br />John Glenn ble 20. februar 1962 den første amerikaneren til å gå i bane rundt jorden.<br />Sovjetiske Valentina Tereshkova ble 16. juni 1963 den første kvinne i rommet i Vostok 6. <br />Det var egentlig planlagt flere oppdrag med Vostok, men da amerikanerne lanserte Apollo-programmet, krevde Nikita Khrusjtsjov at Sovjet skulle få flere enn én passasjer opp i rommet. <br />
  19. 19.
  20. 20. Dette førte til Voskhod 1, et modifisert vostokfartøy som tok med seg Vladimir Komarov, Konstantin Feoktistov og Boris Yegorov til rommet 12. oktober 1964.<br />Dette var også det første oppdraget der kosmonautene ikke hadde på seg romdrakter.<br />AlekseiLeonov i Voskhod 2-ekspedisjonen ble 18. mars 1965 det første menneske på romvandring. <br />Oppdraget ble nesten en katastrofe. Leonov klarte så vidt å komme tilbake til romskipet. <br />Under tilbaketuren fungerte ikke rakettene optimalt, noe som førte til at Voskhod 2 bommet 1600 km på landingsområdet.<br />
  21. 21.
  22. 22. UBEMANNEDE ROMFERDER<br />Etter at Sovjet kom først ut i rommet, rettet amerikanerne fokuset mot å få en romsonde til månen. <br />Dette gjorde de i Pioneer-programmet. <br />Sovjet sendte på sin side Luna 1 4. januar 1959, og slo dermed amerikanerene også på dette målet. <br />Amerikanerne hadde flere programmer i denne perioden, deriblant Surveyor-programmet, som skulle finne egnede landingsplasser for Apollo-programmet.<br />
  23. 23.
  24. 24. MÅNELANDINGEN<br />Sovjet kom først mange ganger i romkappløpets tidlige fase, men USA ble første nasjon til å sette sine ben på månen med Apollo-programmet. <br />Etter Sovjets mange suksesser lette President Kennedy og visepresident Johnson etter noe som kunne fenge publikum. <br />Apollo-programmet møtte mange av deres forutsetninger og slo argumentene fra venstresiden (som ville ha sosiale programmer) og høyresiden (som ville ha økte forsvarsbevilgninger). <br />Noen av fordelene med Apollo:<br />Økonomiske ringvirkninger i flere nøkkelstater før neste valg. <br />Teknologien kunne også brukes i våpenindustrien for å lede våpenkappløpet. <br />Tekniske og vitenskapelige ringvirkninger. <br />
  25. 25. De lykkes med å få med befolkningen I USA . <br />33 % støttet programmet i 1963, mens 58 % støttet programmet i 1965.<br />Sovjet viste større usikkerhet rundt besøk til månen. <br />Nikita Khrusjtsjov ville ikke bli slått av en fremmed makt, men heller ikke legge ut for den store<br />Sovjets Sojuz-raketter, som den på bildet, ble det første pålitelige fartøyet til å komme ut i bane rundt jorden.<br />utgiftsposten et slikt prosjekt var. <br />I oktober 1963 sa Khrusjtsjov at Sovjet hadde ingen nåværende planer om å sende kosmonauter til månen, men han presiserte samtidig at Sovjet ikke hadde gitt opp romkappløpet. <br />Det gikk ett år før de gjorde forsøk på en månelanding.<br />
  26. 26.
  27. 27. Kennedy foreslo samarbeidsprosjekter i romforskningen for å få bedre værsatellitter og en felles månelanding. <br />Khrusjtsjov anså dette som et forsøk på å stjele sovjetisk teknologi, og avslo forslaget. <br />Det sovjetiske romfartsbyråets sjefdesigner, Korolev, startet oppgraderingen av Sojuz og N-1-raketten til bruk i en månelanding. <br />Khrusjtsjov ga Korolev ordre om at en gruppe skulle tilpasse den eksisterende Vostok-teknologien til en månelanding, mens en annen gruppe startet på en helt ny rakett og fartøy.<br />
  28. 28.
  29. 29. Proton-raketten og Zond ble bygget for en bemannet tur i 1966. <br />I 1964 ga det nye politiske lederskapet i Sovjet, med Leonid Brezjnev som generalsekretær, grønt lys til å sette i gang en prosess som skulle ende i månelanding. <br />Korolevs død og flere mislykkede oppskytninger med N-1-raketten i 1969 gjorde at programmet, som skulle få AleksejLeonov først til månens overflate, ble utsatt og senere kanselert.<br />
  30. 30.
  31. 31. APOLLOPROGRAMMET<br />Apollo-programmet var en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972. <br />Målet med programmet var å sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake til Jorden. <br />Det lyktes gjennom ferden med Apollo 11. <br />Astronauten Neil Armstrong tok menneskehetens første steg på månen 21. juli 1969 (norsk tid; i de amerikanske tidssonene skjedde dette den 20. juli). <br />Forut for Apollo-programmet var Mercury-programmet og Gemini-programmet. <br />Apollo-programmet ble ledet av den tyske rakettforskeren Wernher von Braun.<br />
  32. 32.
  33. 33. Ved inngangen til 1960-årene var det militære rustningskappløpet mellom USA og Sovjetunionen på det høyeste. <br />Satellittprogrammer og utforskningen av rommet ble del av dette, etter at Sovjetunionen hadde overrasket hele verden med sine Sputnik-satellitter. <br />De amerikanske romprogrammene startet i 1961, og daværende president John F. Kennedy uttalte at USA innen utløpet av 60-årene ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake. <br />Det ble produsert en kjempemessig bærerakett, Saturn, for å frakte månelandingsmodulen og selve Apollo-kapselen ut i rommet og i bane til månen.<br />
  34. 34.
  35. 35. Tre astronauter omkom i en brann under en test av systemet i 1967. <br />I 1968 ble den første måneferden gjennomført med Apollo 8, men da uten å lande.<br />Etter ytterligere en test av månelanderen, ble det gitt klarsignal for den aller første månelandingen i juli 1969. <br />Den i særklasse mest kjente av Apollo-ferdene er Apollo 11, som landsatte de første menneskene på månen.<br /> Sammen med Neil Armstrong var Edwin «Buzz» Aldrin på månens overflate, som henholdsvis første og andre mann på et annet himmellegeme, mens Michael Collins oppholdt seg i kommandoseksjonen som gikk i kretsløp rundt månen.<br />
  36. 36.
  37. 37. Apollo-programmet bestod av totalt elleve bemannede ferder, Apollo 7 til Apollo 17. <br />Til sammen seks ferder greide å landsette mennesker på månen: Apollo 11, 12, 14, 15, 16 og 17. Programmet ble avsluttet i desember 1972 med Apollo 17. <br />Til sammen tolv personer har vært på månen, og ingen har vært der mer enn én gang.<br />Den tredje planlagte månelandingen, Apollo 13, endte nesten med katastrofe. <br />Etter en eksplosjon i en oksygentank i serviceseksjonen mistet mannskapet oksygen samt strøm. <br />Apollo 13 ble lagt i en nødbane, der det ble slynget tilbake mot Jorden etter at det hadde rundet månen. <br />
  38. 38.
  39. 39. Å få det havarerte romfartøyet samt mannskapene tilbake igjen blir av mange betraktet som en kanskje like stor bragd som det å landsette mennesker på månen.<br />Senere har ingen mennesker vært på månen, til tross for at teknologien har utviklet seg radikalt siden den gang. <br />Presidenten i USA, George W. Bush, har imidlertid i 2005 lansert planer om å gjenoppta bemannede måneferder.<br />Apollo-programmet fikk som tidligere amerikanske bemannede programmer navn inspirert fra de store sivilisasjonene i oldtiden.<br />
  40. 40.
  41. 41. ROMFERGEN<br />Det amerikanske romfergeprogrammet ble utviklet på 1970-tallet fordi man med et gjenbrukbart romfartøy mente å bli i stand til å foreta romferder og oppskyting av nyttelaster hyppigere og rimeligere enn med tradisjonelle éngangs bæreraketter, som til da hadde vært eneste alternativ for å komme opp i rommet.<br />Den første romfergeoppskytingen, med Columbia, fant sted 12. april 1981, tilfeldigvis på 20-årsdagen for historiens første bemannede romferd, som ble foretatt med det sovjetiske romskipet Vostok 1.<br />Romfergene viste seg snart å ikke svare til de opprinnelige forventningene; de er dyrere i drift og tar lenger tid å overhale mellom hver ferd enn man hadde håpet. <br />De brukes ikke lenger til «rene» oppskytingsoppgaver, hvor man i stedet kan benytte ubemannede éngangs bæreraketter.<br />
  42. 42.
  43. 43. De amerikanske romfergene har vært skutt opp 116 ganger til sammen. <br />To av disse ferdene har endt med havari og tap av både ferge og besetning:<br />28. januar 1986: Challenger eksploderer 73 sekunder etter oppskytning. <br />1. februar 2003: Columbia går i oppløsning over Texas ved tilbakevending til jorden. <br />De aller første romfergeferdene hadde to astronauter hver. <br />Senere har opptil åtte mennesker blitt skutt opp på en enkelt romfergeoppskyting.<br />Det har aldri vært mer enn én romferge oppe i rommet om gangen.<br />
  44. 44.
  45. 45. Under oppskytingen av Hubble-teleskopet i 1990, ble romfergen sendt opp til en høyde av drøyt 600 km. <br />Ingen romferger har kretset høyere enn dette.<br />Etter at Columbia havarerte var det en lang pause før neste romfergeferd. <br />Men den 26. juli 2005 ble romfergen Discovery skutt opp fra Kennedy Space Center på Cape Canaveral.<br />

×