Opplysningstiden
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Opplysningstiden

on

  • 2,417 views

 

Statistics

Views

Total Views
2,417
Views on SlideShare
2,417
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
31
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Opplysningstiden Presentation Transcript

  • 1. OPPLYSNINGSTIDEN Click to add subtitle
  • 2. Kunnskap mot tro.
    • I høymiddelalderen hadde kirken stor makt.
    • Bøker på latin ble skrevet i stort antall.
    • Kirkene ble rikt utsmykket med kostbare kunstverk.
    • Kristendommen var en viktig del av folks liv.
    • De som tenkte anderledes ble forfulgt av kirkens menn.
    • Tankegangen var preget av gammel overtro og fordommer.
  • 3. Bruk fornuften
    • På begynnelsen av 1700-tallet startet opplysningstiden.
    • Idealet var å dyrke den menneskelige fornuft.
    • Kunnskap og opplysning skulle gjøre alle mennesker lykkelige.
    • Disse ideene får stor betydning i England og Frankrike.
  • 4. Folkeopplysning
    • I Frankrike ble leksikonet Encyklopedien gitt ut.
    • Dette leksikonet inneholdt all datidens kunnskap.
    • Voltaire var en av opplysningstidens største forfattere.
    • Han mente at kirken var en fiende av den frie tekning.
    • Voltaire mente at kongen skulle være folkets tjener.
    • Hans tanker skulle utløse Den franske revolusjon.
  • 5.  
  • 6. Ludvig van Beethoven ( 1770 – 1827).
  • 7. Frihet, likhet og brorskap.
    • Den tyske komponisten Ludvig van Beethoven var opptatt av likhet, frihet og brorskap.
    • Han mente at menneskene må kjempe sammen om friheten.
  • 8. Beethovens 9. symfoni
    • Beethoven var helt døv de siste årene han levde.
    • Han ble tungsindig, humørsyk og isolert.
    • Beethoven fortsatte likevel å komponere musikk selv om han på slutten ikke hørte noe.
    • I 1824 står Symfoni nr. 9 ferdig – korsymfonien.
    • Teksten er tatt fra Ode til gleden av Schiller.
  • 9.  
  • 10. Applausen Beethoven aldri hørte.
    • Beethoven står ved dirigenten da symfonien blir fremført i Wien i 1824.
    • Han hører ikke noe av den musikken han har komponert.
    • Musikken vekker stor applaus.
    • En av musikerne snur Beethoven mot salen slik at han kan se applausen.
  • 11.  
  • 12.  
  • 13.  
  • 14. En spire av nasjonal bevissthet
    • I 1660 ble det innført eneveldig kongemakt i Norge Danmark.
    • Mange av kongene var uskikket til å styre landet.
    • I virkeligheten var det embetsmennene som styrte riket.
    • I norske byer vokste det fram et rikt borgerskap.
    • Vanlig folk er misfornøyde med pliktarbeid og høye skatter.
  • 15.
    • All handel går gjennom København.
    • Borgerskapet i Norge krever en egen norsk bank og eget universitet.
    • En egen norsk bevissthet har begynt å vokse.
  • 16.  
  • 17. Christian Jensen Lofthus.
    • På slutten av 1700-tallet kjemper Christian Lofthus mot norske embetsmenn.
    • I tillegg til å være bonde driver han med handel og skipsfart.
    • Embetsmennene mener at Loftshus sin handelsvirksomhet er ulovlig og de vil ha han arrestert.
    • Christian Lofthus nekter å gå i fengsel .
    • Han blir likevel arrestert og han må sitte i fengsel helt til han dør.
  • 18. Hans Nielsen Hauge
    • Hans Nielsen Hauge samlet tusenvis av tilhengere rundt om i Norge.
    • De ble kalt for haugianere.
    • Hans Nielsen Hauge drar rundt på gårdene og holder vekkelsesmøter.
    • Hauge er ikke utdannet prest.
    • Kongen har bestemt at det er bare prester som har lov til å forkynne Guds ord.
    • Hauge forteller også hvordan bøndene skal dyrke jorda si bedre.
    • Også Hans Nielsen Hauge må sitte mange år i fengsel.
  • 19.  
  • 20. Ludvig Holberg
  • 21.  
  • 22. Barndom og ungdom
    • Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen.
    • Holberg mistet begge foreldrene sine tidlig.
    • Han flyttet til København for å studere der.
    • Holberg trivdes så godt at han bosatte seg i København.
    • Senere ble han professor ved universitetet i København.
  • 23.  
  • 24. På vandring.
    • Ludvig Holberg var opptatt av opplysningstidas tro på kunnskap og fornuft.
    • Han reiste rundt om i Europa for å samle kunnskap.
    • Ludvig Holberg besøkte mange europeiske land.
  • 25.  
  • 26. Kunnskap
    • Holberg ville erobre verden med sine kunnskaper.
    • Han skulle bli professor i historie, latin og metafysikk.
    • Han skrev bøker om land og folk.
    • Ludvig Holberg skulle bli viden kjent som vitenskapsmann.
  • 27. Latter
    • Det ble opprettet et nytt teater i Grønnegate i København i 1722.
    • Holberg fikk i oppdrag å skrive for dette teateret.
    • Han ville underholde og belære sine lesere.
    • Holberg ville avsløre hykleri og få folk til å le.
    • I løpet av fem år skrev han 26 komedier.
  • 28. Peder Paars
    • Det første store verket som Holberg fikk utgitt, var Peder Paars.
    • Her latterliggjør Holberg enkeltmennesker og det danske samfunn i samtiden.
    • Verket ble forsøkt stoppet flere ganger.
    • Peder Paars gjorde Ludvig Holberg berømt.
  • 29.  
  • 30. Karakterkomedien
    • Holberg ble kjent for sine komedier.
    • Han skildrer mennesker fra hele samfunnet.
    • I karakterkomedien beskriver han mennesker som er besatt av en fiks ide eller en latterlig egenskap.
    • Hovedpersonen fikk ofte problemer p.g.a denne svakheten.
    • Misforståelser og intriger viklet personen inn i nye pinlige situasjoner.
    • Teaterpublikumet syntes dette var svært morsomt.
    • Folk kjente seg igjen.
  • 31.  
  • 32.  
  • 33. Det norske selskap
    • På slutten av 1700-tallet var Norge i sterk økonomisk vekst.
    • Norge fikk en større betydning i unionen.
    • En norsk nasjonalfølelse begynte å vokse fram.
    • Nordmenn som bodde i Danmark var ikke fornøyde med Norges svake posisjon i unionen.
  • 34.  
  • 35. Festglade studenter.
    • Norske studenter i København opprettet Det norske selskap.
    • En av kampsakene var å få lagt et universitet til Norge.
    • Studentene samlet seg på Madam Juels kaffehus i Læderstrede.
    • Her festet de eller hyllet Norge med taler, viser og sanger.
    • Det norske selskab hadde på det meste 100 medlemmer.
    • Johan Nordahl Brun og Hermann Wessel var de mest kjente medlemmene.
  • 36. Johann Hermann Wessel
  • 37.  
  • 38. Biografi
    • Johann Hermann Wessel var prestesønn og ble født i Vestby i Akershus i 1742.
    • Han tok artium i 1761.
    • Deretter dro han til København for å studere.
    • Wessel var en lat og drikkeglad student.
    • Han ble medlem av Det norske selskab.
    • Her ble han et midtpunkt.
  • 39.
    • Hans mest kjente verk er Smeden og bakeren.
    • Et annet kjent verk av Wessel er Kjærlighet uten strømper.
  • 40. Slutten for Wessel
    • Johan Hermann Wessel døde i 1785 etter et liv i sykdom og fattigdom.
    • Han hadde ikke så store tanker om seg selv.
    • Likevel vil han bli husket for sin friske humor.