• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Norsk historie etter 1945
 

Norsk historie etter 1945

on

  • 21,053 views

Her kommer en powerpointpresentasjon som handler om Norges historie fra 1945 til 1972.

Her kommer en powerpointpresentasjon som handler om Norges historie fra 1945 til 1972.

Statistics

Views

Total Views
21,053
Views on SlideShare
20,398
Embed Views
655

Actions

Likes
2
Downloads
172
Comments
0

7 Embeds 655

http://www.globalskolen.no 352
http://www.slideshare.net 199
http://globalskolen.no 91
http://fronter.com 7
http://us-w1.rockmelt.com 3
http://1-10.pedit.no 2
http://www.globalskolen.no:80 1
More...

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Norsk historie etter 1945 Norsk historie etter 1945 Presentation Transcript

    • NORSK HISTORIE
      1945 - 1972
    • HVORDAN GJENREISE LANDET?
    • FELLESPROGRAMMET
      8. mai 1945 – Norge var fritt igjen etter 5 år med tysk okkupasjon.
      De politiske partiene utarbeidet et felles politisk program – Fellesprogrammet.
      Fabrikker, veger og jernbaner var nedslitt.
      Troms, Finnmark og en rekke byer var ødelagt av tyskerne.
      Målet var å bygge opp landet og bygge ut industrien.
    • KRAFTVERK OG APPELSINER
      Regjeringen startet på ny rasjoneringen.
      Å rasjonere betyr at alle får kjøpe en viss mengde av en vare uansett penger.
      Rasjoneringen skal sikre en rettferdig fordeling av varene.
      Pengene ble brukt til å kjøpe produksjonsutstyr fra utlandet.
      Hensikten var å få i gang eksportindustrien.
      Alle som ville kjøpe noe fra utlandet måtte ha tillatelse fra regjeringen.
    • Rasjoneringen varte i mange år.
      Sukker, appelsiner, sko og stoffer ble rasjonert.
    • MARSHALLHJELPEN
      USA var rikt og mektig etter andre verdenskrig.
      I 1948 fikk Norge tilbud om Marshallhjelp.
      Som betingelse måtte Norge bli medlem av OEEC.
      Amerikanerne ville utvikle frihandelen i Europa.
      Det ville øke varebyttet mellom landene.
    • Regjeringen ville innføre planøkonomi.
      Regjeringen ville miste kontrollen over økonomien hvis landet mottok Marshallhjelp.
      Næringslivet og Høyre ville at Norge skulle motta Marshallhjelp.
      Marshallhjelpen ville dermed sette fart i norsk næringsliv.
      Sovjet la press på landene i Øst Europa om ikke å motta Marshallhjelp.
      Det førte til at Norge valgte å motta Marshallhjelp.
    • BLANDINGSØKONOMI
      OEEC passet på at norske reguleringer av økonomien ble avviklet.
      Norsk økonomi ble knyttet nærmere europeisk økonomi.
      Resultatet ble at Norge utviklet en blandingsøkonomi.
      Det offentlige skulle ta seg av skole og helsevesen.
      Private bedrifter skulle produsere mesteparten av varene.
    • INDUSTRIENS STORHETSTID.
      Det var storindustrien som skapte økonomisk velstand.
      Norske elver ble bygd ut i stort tempo.
      Det ble bygd ut industri som krevde mye strøm.
      Norge ble storeksportør av aluminium, metaller, kunstgjødsel og papir.
    • Industrien, jordbruket og fisket ble mekanisert.
      Dermed økte produksjonen.
      Landet ble rikere.
    • FULL SYSSELSETTING OG ØKOMISK VEKST
      Et viktig mål var å skape arbeid for alle.
      I stedet ble det mangel på arbeidskraft.
      Mange flyttet til byene.
      Industrien gikk for fullt og handelsflåten gikk bra.
      I 1960 ble bilsalget frigitt.
    • NORGE VELGER SIDE I DEN KALDE KRIGEN.
    • ALDRI MER 9. APRIL
      Fellesprogrammet ville ha et sterkt forsvar.
      Norge kunne ikke klare seg alene i en konflikt.
      Derfor var det viktig at Norge gikk inn i en forsvarsallianse.
      Til å begynne med stolte Norge på at FN skulle løse problemene.
      Motsetningene mellom USA og Sovjet økte.
    • NORDISK FORSVARSFORBUND.
      Kommunistene tok makten i Tsjekkoslovakia i 1948.
      I 1948 skrev Finland under en vennskapspakt med Sovjet.
      Det gikk rykter om Sovjet også ville tilby en vennskapspakt med Norge.
      Danmark, Sverige og Norge prøvde å danne et forsvarsforbund.
      Sverige ville at forbundet skulle være nøytralt.
      Dermed ble det ikke noe av det nordiske forsvarforbundet.
    • NATO
      Storbritannia, USA, Canada og mange europeiske land dannet NATO.
      Sovjet hadde felles grense med Norge.
      Einar Gerhardsen mente at et norsk medlemskap i NATO ville provosere Sovjet.
      Sovjet advarte Norge mot å gå inn i NATO.
      I 1949 bestemte Stortinget at Norge skulle bli medlem av NATO.
      Men det var ikke tillatt å bygge utenlandske baser på norsk jord.
    • NATO styrker skulle få lov til å ha øvelser på norsk jord.
      Men det var ikke lov å holde øvelser i Finnmark og Troms.
    • VELFERDSSTATEN
    • FRA GAVE TIL RETTFERDIGHET
      Fellesprogrammet – produksjonen skal fordeles slik at alle får gode kår.
      CA 1900 – ulykkestrygd og syketrygd.
      Fattigkassa – skam å få penger fra det offentlige.
      Etter krigen skulle trygdesystemet bygges ut slik at alle kunne få en rimelig levestandard dersom inntekten falt bort.
      Trygd var en rettighet som alle skulle få.
    • TRYGGHET FRA VOGGE TIL GRAV.
      I 1950-årene ble det innført flere nye trygder.
      Behovsprøvd – folk med høy inntekt fikk ikke trygd.
      Etter hvert ble behovsprøvingen fjernet.
      1946 – 5 % av befolkningen gikk på trygd.
      1970 – 15 % av befolkningen gikk på trygd.
      Den største aldersgruppa var pensjonister.
    • FOKETRYGDEN
      1968 – Folketrygden blir innført.
      70 år for å bli pensjonist.
      60 % av inntekten.
      Pensjonen ble beregnet etter hvor mye man har tjent og hvor lenge man har arbeidet.
      Utgiftene dekkes med medlemsavgift, avgifter fra arbeidsgiverne og ved tilskudd fra staten.
    • UTDANNING I VELFERDSSTATEN
      1963. 7 årig skole, store forskjeller by og land.
      Realskolen ( ungdomsskole) for å komme inn på gymnaset.
      Framhaldsskole eller arbeid.
      De som gikk på realskolen måtte bo hjemme og betale bøkene selv.
      Ikke lik utdanning for alle.
    • Kommunene bygde skolepalasser med spesialrom, gymsal og svømmebasseng.
      Grendeskoler ble lagt ned.
      Alle skulle ha rett til utdanning og den skulle være gratis.
      I 1969 ble niårig skole innført i Norge.
    • ØKONOMISK VEKST OG EF-MEDLEMSKAP
    • LAVERE TOLL OG MER FRIHANDEL
      Utenrikshandelen økte gjennom 1950-årene.
      Viktigst var handelen med Storbritannia og Nord Amerika.
      Skipsfarten og eksportindustrien var avhengig av frihandel.
      Norge arbeidet for lavere toll og færre handelskvoter.
      Norge ønsket ikke å være med i EEC ( EU ) i 1957 da det ble dannet.
    • I stedet opprettet Norge og seks andre land frihandelsorganisasjonen EFTA i 1960.
      EFTA arbeidet for å senke toll og handelshindringer.
      Frihandelen omfattet bare industrivarer.
    • HARDERE KONKURRANSE.
      Norske bedrifter møtte hardere konkurranse fra utenlandske bedrifter.
      Men norske bedrifter kunne nå selge varer på det store EFTA – markedet.
      Mange norske sko og tekstilbedrifter gikk konkurs fordi den utenlandske konkurransen ble for stor.
      Norske skipsverft og møbelfabrikker klarte seg godt i konkurransen med utenlandske bedrifter.
    • Norske bedrifter klarte godt å tilpasse seg frihandelen.
      Det skyltes billig og nok energi fra kraftverkene.
      Norge solgte også mange varer til land utenom frihandelsområdene.
      Utenrikshandelen var årsaken til den økonomiske veksten på 1960-tallet.
    • DE GYLDNE 60-ÅRENE
      På 1960-tallet vokste nasjonalproduktet med 5 % hvert år.
      En stor del av folks inntekter kunne nå brukes til luksus.
      Fra 1960 til 1970 økte salget av biler sterkt.
      Fra midten av 1960-tallet ble det populært å reise på chartertur til Syden.
      Mange hadde råd til å bygge seg hytte.
      Forbrukersamfunnet.
    • VEKSTEN SKAPER PROBLEMER
      I 1965 ble den første borgerlige regjeringen dannet.
      De forsatte med den politikken som AP stod for.
      Bedrifter slo seg sammen til større enheter.
      Mange mennesker flyttet fra distriktene og inn til byer og tettsteder.
      Noen stilte spørsmål ved utviklingen.
      Mange mennesker ble uføre og industrien ødela naturen.
    • Mange ungdommer begynte å studere ved høyskoler og universitet.
      De stilte spørsmål ved forbrukersamfunnet.
      De ble kalt for dessertgenerasjonen.
    • NASJONAL SELVRÅDERETT
      I 1969 søkte Storbritannia om medlemskap i EU.
      Fram til 1972 var det en intens debatt om medlemskap i EU i Norge.
      Stortinget og organisasjonene i næringslivet ville at Norge skulle delta i internasjonal handel og samarbeid.
      Hvis vi ikke var med i EU, så ville det bli lagt toll på norske varer.
    • EU-medlemskap var fortsatt den viktigste måten å opprettholde økonomisk vekst på.
      Målet for EU var også å gjøre Europa til en forbundsstat.
      Dette ble en kampssaki Norge.
      Tilhengerne til EU argumenterte med at et medlemskap ville gi oss innflytelse i EU.
      Motstanderne mente at et medlemskap i EU ville minske selvråderetten vår.
    • FOLKEAVSTEMNINGEN I 1972.
      Ved folkeavstemningen stemte 53,5 % nei og 46,5% ja.
      Dat var stort nei flertall i Nord Norge og på Vestlandet.
      Det var klart ja flertall på Østlandet.
      Motstanden var stor blant bøndene.
      De var redde for at norsk jordbruk ville bukke under i konkurransen med utenlandske matvarer.
    • Fiskerne var også sterke motstandere av EU-medlemskap.
      De var redde for at utenlandske fiskere skulle fiske på norske fiskebanker.
      Mange industriarbeidere var også mot EU medlemskap.
      Mange var også skeptiske til problemene som den økonomiske veksten medførte.