Norrøn litteratur
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Norrøn litteratur

on

  • 5,507 views

 

Statistics

Views

Total Views
5,507
Views on SlideShare
5,507
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
35
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Norrøn litteratur Presentation Transcript

  • 1. NORRØN TID Vikingenes diktning
  • 2. Vikingtid
    • På 700-tallet angriper vikingene klostre og landsbyer i England, Irland og Skottland.
    • Vikingene var også bønder, handverkere og handelsmenn.
    • Vikingskipene var meget sjødyktige.
    • Derfor kunne de reise til Canada, Marokko og Russland.
    • Etter hvert bosatte seg de seg i de erobrede områdene.
    • Her satte de i gang med handels og handverksvirksomhet.
    • De giftet seg også med fastboende.
  • 3.  
  • 4.  
  • 5.  
  • 6.  
  • 7.  
  • 8.  
  • 9.  
  • 10.  
  • 11.  
  • 12.  
  • 13.  
  • 14.  
  • 15.  
  • 16.  
  • 17.  
  • 18.  
  • 19.  
  • 20.  
  • 21.  
  • 22.  
  • 23.  
  • 24.  
  • 25.  
  • 26.  
  • 27.  
  • 28.  
  • 29.  
  • 30.  
  • 31.  
  • 32.  
  • 33.  
  • 34.  
  • 35.  
  • 36.  
  • 37.  
  • 38.  
  • 39.  
  • 40.  
  • 41.  
  • 42.  
  • 43.  
  • 44.  
  • 45.  
  • 46.  
  • 47.  
  • 48.  
  • 49.  
  • 50.  
  • 51.  
  • 52.  
  • 53.  
  • 54.  
  • 55.  
  • 56.  
  • 57.  
  • 58.  
  • 59.  
  • 60.  
  • 61.  
  • 62.  
  • 63.  
  • 64.  
  • 65.  
  • 66.  
  • 67.  
  • 68.  
  • 69.  
  • 70.  
  • 71.  
  • 72.  
  • 73.
    • Nede i Europa komme vikingene i kontakt med kristendommen.
    • Vikingenes gamle guder måtte vike for Jesus.
    • Mange ble tvunget til å gå over til kristendommen.
    • Vikingkvinnene stod for barneoppdragelsen og de passe garden mens mannen var på røvertokt.
    • På tinget tar vikingene opp felles saker, løser konflikter og vedtar lover.
    • Ofte ble straffen bot eller holmgang ( kamp på liv og død).
    • Ved drap , så var det drapsmannens slekt som måtte betale erstatning til offerets familie.
  • 74. Norrøn gudetro
    • Norrøn mytologi er vikingenes gamle gudetro.
    • Denne gudelæren står skrevet i Den eldre edda og Den yngre edda.
    • Den er skrevet av Snorre.
  • 75. Gudene i Åsgard
  • 76. Odin i Valhall
    • Eddadiktene er inndelt i Den eldre Edda og Den yngre Edda.
    • Det er en samling av gude og heltedikt.
    • Odin er den øverste guden.
    • Han hersker over guder og mennesker.
    • Odin er klok og vis, men han er også uberegnelig og farlig.
    • Odin er krigens gud.
    • De som blir drept blir sendt til Vallhall.
    • De drepte blir sendt til Valhall som er Odin sitt høysete.
  • 77. Tor med hammeren
    • Gudene i den norrøne mytologien blir kalt æser.
    • Gudene bor i Åsgard.
    • Menneskene bor i Midtgard.
    • Jotnene er som troll og de lager bråk for æsene.
    • De bor i Jotunheimen.
    • Tor ordner opp i dette bråket.
    • Han kjører med bukkene sine over himmelvelvingen.
    • Han kaster hammeren Mjølne mot alle jotnene som prøver seg.
    • En gang drepte Tor Midtgardsormen.
    • Midtgardsormen omkranset hele jorda.
  • 78. Den listige Loke
    • Loke bor i Åsgard.
    • Han er listig og slu.
    • Loke stammer fra jotnene.
    • Han lager ofte bråk.
    • Når Tor næmer seg, så blir Loke spak.
  • 79. Gudene
    • Gudene i Åsgard har menneskelige egenskaper.
    • Mange av dem er gift og har barn.
  • 80. Kristendommen
    • På 1000-tallet kom menneskene i kontakt med kristendommen.
    • De kristne bekjempet den gamle gudetroen og spredte kristendommen.
    • Gjennom århundrene har vikingene ofret dyr til gudene for å få større avlinger.
    • Prestene vil ha slutt på disse ofringene.
    • På de gamle offerplassene ble det bygd kirker.
  • 81. Språkhistorie.
  • 82. Hvor gammelt er språket vårt?
    • Norsk er flere tusen år gammelt språk.
    • Norsk tilhører den indoeuropeiske språkfamilien.
    • Norsk har utviklet seg fra urgermansk.
  • 83. Språket før vikingtida
  • 84. Runer
    • Vikingene skrev på stein og tre.
    • Vikingenes skrifttegn kalles for runer.
    • De som kunne lese runer, hadde stor makt.
  • 85. Futhark
    • Runealfabetet består av 24 tegn.
    • Runealfabetet kalles for futhark.
    • Tegnene er påvirket av bokstavene i det latinske og det greske alfabetet.
  • 86. Urnordisk
    • Urnordisk var språket som ble brukt i Norden mellom 200 – 700 e.Kr.
    • Dette var et felles språk for folkegruppene i Norge, Sverige og Danmark.
    • Ordene var mye lengre enn de som brukes i dag.
    • Eksempel: HariwaldaR ( Harald ).
  • 87.
    • Fra 500 – 700 e. Kr forandret urnordisk seg drastisk.
    • Det kom i bruk en del lånord.
    • Ordene ble kortere , og det kom nye vokaler inn i språket ( æ, y, ø ).
  • 88. Vokaler forandrer seg.
    • En vokal bak i ordet forandrer en vokal bak i ordet.
    • fotiR blir til føtr.
    • gratiR ble grætr.
  • 89. Ordene blir kortere.
    • Ordene ble kortere.
    • HariwaldaR ble Haraldr
  • 90. Skriftspråket i vikingtida
    • Gammelnorsk ble brukt fra 700 – 1350.
  • 91. Norrønt skiller seg fra svensk og dansk .
    • På 800-tallet var det mange småkonger i Norge.
    • Omsider klarte Harald Hårfagre å samle Norge til ett rike.
    • Mange måtte flykte til Island og Færøyene.
    • Her ryddet mange nordmenn jord.
    • Urnordisk ble delt inn i vestnordisk ( norrønt ) og østnordisk ( svensk og dansk ).
  • 92. Det første norske skriftspråket.
    • Da kristendommen kom til landet, så ble nordmennene kjent med tekster på latin.
    • Det latinske alfabetet ble tatt i bruk.
    • Det første norske skriftspråket ble tatt i bruk.
    • Tekstene ble skrevet på dyrehud.
  • 93. Eddadiktningen
    • Den eldre Edda ble skrevet av anonyme forfattere på Island på 1200-tallet.
    • Boka består av gude og heltedikt.
    • To av gudediktene heter Voluspå og Håvamål.
  • 94. Håvamål
    • Håvamål er et gudedikt i Den eldre edda.
    • Håvamål betyr den høyes tale.
  • 95. Trymskvida
    • Trymskvida er et humoristisk dikt som forteller om da Tor ble frastjålet hammeren sin.
  • 96. Heltediktene
    • Heltediktene i Den eldre Edda handler om mennesker med overnaturlige egenskaper.
    • De er modige og viker ikke unna farefulle situasjoner.
    • Noen av heltene stammer fra gudene og er nærmest udødelige.
    • Det fortelles om skjønne jomfruer.
    • Kjærligheten blir hyllet.
  • 97. Skaldekvad
    • En skald var en dikter som var ansatt hos konger og høvdinger.
    • Skalden skrev dikt som hyllet herren sin for mot og tapperhet.
    • Som lønn fikk han gaver.
    • Vi kjenner i dag 250 skalder som skrev på Island.
    • Skaldene er navngitte personer.
    • De skrev spottevers og kjærlighetsdikt.
    • Som oftest skrev de om konger.
    • Snorre er den mest kjente skalden.
  • 98. Egil Skallagrimsson
    • Egil Skallagrimsson var en kjent skald.
    • Han levde på Island på 900-tallet.
    • Egil var en god far og ektemann, samtidig var han kranglete og grisk etter gull.
    • Egil Skallagrimsson fornærmet en gang kong Eirik Blodøks.
    • Egil forliste en gang ved et uhell utenfor England.
    • Egil Skallagrimsson ble tatt til fange og dømt til halshugging.
    • Han reddet livet ved å skrive et hyllingsdikt til Eirik Blodøks.
    • Det reddet livet hans.
    • Diktet kalles Hodeløsningen.
  • 99. Islandske ættesagaer
    • Islandske ættesagaer er fortellinger fra nybyggersamfunnet på Island på 900-tallet.
    • Fortellingene ble skrevet ned på 1200-tallet.
    • Forfatterne er anonyme.
    • Islendingesagaene forteller om forholdene på Island på vikingtida.
    • Det er bevart 29 ættesagaer.
    • De mest kjente er Gunnlaug Ormstunge, Njåls saga, Sagaen om Egil Skallagrimsson og Gisles saga.
  • 100. Sagahelten
    • En ekte sagahelt er en høvding, skald eller storbonde.
    • Han er stolt og viker ikke unna blod strid.
  • 101. Blodhevn
    • Hensynet til slekten er viktig.
    • Hvis noen i ætten lider urett, så må det hevnes.
    • Drap gjengjeldes med drap.
    • Det kalles for blodhevn.
    • Den som går ut som seierherre, har retten på sin side.
  • 102. Skjebne og drøm
    • Skjebnen betyr mye for vikingene.
    • De får ofte varsler om hendelser og ulykker i drømmene sine.
    • De lytter til og prøver å tyde innholdet i drømmene sine.
  • 103. Norske kongesagaer
    • Heimskringla er sagaen om de norske kongene.
    • Den er skrevet av Snorre Sturlasson.
    • Heimskringla betyr verdensringen.
    • Handlingen strekker seg fra 850 til 1177.
    • Historien handler om Halvdan Svarte, Harald Hårfagre og Olav Tryggvason.
  • 104. Olav den helliges saga
    • Olav den helliges saga utgjør en stor del av Heimskringla.
    • Her skildres Olav som en barsk vikinghelt.
    • Etter sin død beskrives han som en helgen.
    • Sagaen om Olav den hellige ble skrevet på 1200-tallet.
    • Som kilder har Snorre brukt skaldekvadene.
  • 105. Den yngre Edda.
      • Den yngre Edda som blir kalt Snorre Edda.
      • Denne boka handler om den gamle gudelæren og kunsten om å dikte skaldekvad.
      • Denne boka ble skrevet i 1220.
  • 106. Snorre Sturlason
    • Snorre ble født i 1178.
    • Snorre ble oppfostret hos Islands mektigste mann.
    • Han ble tidlig kjent med bøker og skaldekunst.
    • Tyve år gammel giftet han seg og bosatte seg på Reykjaholt.
    • Han var maktsyk og hadde en tid det høyeste embetet i Alltinget.
    • Samtidig skrev han sagaer og skaldekvad.
  • 107.
    • I 1218 reiste han til Norge.
    • Skule Jarl styrte i Norge.
    • Han ville få slutt på stridighetene på Island og han ville legge Norge inn under Danmark.
    • Snorre skulle hjelpe Skule Jarl, men brøt løftet.
    • Da Snorre kom til Norge for andre gang hadde det brutt ut stridigheter mellom Skule Jarl og Håkon Håkonson.
  • 108.
    • Snorre hadde støtte Skule Jarl.
    • Kong Håkon Håkonson gav ordre til at Snorre skulle bli drept.
    • Høsten 1241 ble Snorre drept.
    • Hodet han ble kappet av.