• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Norrøn litteratur
 

Norrøn litteratur

on

  • 4,988 views

 

Statistics

Views

Total Views
4,988
Views on SlideShare
4,988
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
34
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Norrøn litteratur Norrøn litteratur Presentation Transcript

    • NORRØN TID Vikingenes diktning
    • Vikingtid
      • På 700-tallet angriper vikingene klostre og landsbyer i England, Irland og Skottland.
      • Vikingene var også bønder, handverkere og handelsmenn.
      • Vikingskipene var meget sjødyktige.
      • Derfor kunne de reise til Canada, Marokko og Russland.
      • Etter hvert bosatte seg de seg i de erobrede områdene.
      • Her satte de i gang med handels og handverksvirksomhet.
      • De giftet seg også med fastboende.
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
      • Nede i Europa komme vikingene i kontakt med kristendommen.
      • Vikingenes gamle guder måtte vike for Jesus.
      • Mange ble tvunget til å gå over til kristendommen.
      • Vikingkvinnene stod for barneoppdragelsen og de passe garden mens mannen var på røvertokt.
      • På tinget tar vikingene opp felles saker, løser konflikter og vedtar lover.
      • Ofte ble straffen bot eller holmgang ( kamp på liv og død).
      • Ved drap , så var det drapsmannens slekt som måtte betale erstatning til offerets familie.
    • Norrøn gudetro
      • Norrøn mytologi er vikingenes gamle gudetro.
      • Denne gudelæren står skrevet i Den eldre edda og Den yngre edda.
      • Den er skrevet av Snorre.
    • Gudene i Åsgard
    • Odin i Valhall
      • Eddadiktene er inndelt i Den eldre Edda og Den yngre Edda.
      • Det er en samling av gude og heltedikt.
      • Odin er den øverste guden.
      • Han hersker over guder og mennesker.
      • Odin er klok og vis, men han er også uberegnelig og farlig.
      • Odin er krigens gud.
      • De som blir drept blir sendt til Vallhall.
      • De drepte blir sendt til Valhall som er Odin sitt høysete.
    • Tor med hammeren
      • Gudene i den norrøne mytologien blir kalt æser.
      • Gudene bor i Åsgard.
      • Menneskene bor i Midtgard.
      • Jotnene er som troll og de lager bråk for æsene.
      • De bor i Jotunheimen.
      • Tor ordner opp i dette bråket.
      • Han kjører med bukkene sine over himmelvelvingen.
      • Han kaster hammeren Mjølne mot alle jotnene som prøver seg.
      • En gang drepte Tor Midtgardsormen.
      • Midtgardsormen omkranset hele jorda.
    • Den listige Loke
      • Loke bor i Åsgard.
      • Han er listig og slu.
      • Loke stammer fra jotnene.
      • Han lager ofte bråk.
      • Når Tor næmer seg, så blir Loke spak.
    • Gudene
      • Gudene i Åsgard har menneskelige egenskaper.
      • Mange av dem er gift og har barn.
    • Kristendommen
      • På 1000-tallet kom menneskene i kontakt med kristendommen.
      • De kristne bekjempet den gamle gudetroen og spredte kristendommen.
      • Gjennom århundrene har vikingene ofret dyr til gudene for å få større avlinger.
      • Prestene vil ha slutt på disse ofringene.
      • På de gamle offerplassene ble det bygd kirker.
    • Språkhistorie.
    • Hvor gammelt er språket vårt?
      • Norsk er flere tusen år gammelt språk.
      • Norsk tilhører den indoeuropeiske språkfamilien.
      • Norsk har utviklet seg fra urgermansk.
    • Språket før vikingtida
    • Runer
      • Vikingene skrev på stein og tre.
      • Vikingenes skrifttegn kalles for runer.
      • De som kunne lese runer, hadde stor makt.
    • Futhark
      • Runealfabetet består av 24 tegn.
      • Runealfabetet kalles for futhark.
      • Tegnene er påvirket av bokstavene i det latinske og det greske alfabetet.
    • Urnordisk
      • Urnordisk var språket som ble brukt i Norden mellom 200 – 700 e.Kr.
      • Dette var et felles språk for folkegruppene i Norge, Sverige og Danmark.
      • Ordene var mye lengre enn de som brukes i dag.
      • Eksempel: HariwaldaR ( Harald ).
      • Fra 500 – 700 e. Kr forandret urnordisk seg drastisk.
      • Det kom i bruk en del lånord.
      • Ordene ble kortere , og det kom nye vokaler inn i språket ( æ, y, ø ).
    • Vokaler forandrer seg.
      • En vokal bak i ordet forandrer en vokal bak i ordet.
      • fotiR blir til føtr.
      • gratiR ble grætr.
    • Ordene blir kortere.
      • Ordene ble kortere.
      • HariwaldaR ble Haraldr
    • Skriftspråket i vikingtida
      • Gammelnorsk ble brukt fra 700 – 1350.
    • Norrønt skiller seg fra svensk og dansk .
      • På 800-tallet var det mange småkonger i Norge.
      • Omsider klarte Harald Hårfagre å samle Norge til ett rike.
      • Mange måtte flykte til Island og Færøyene.
      • Her ryddet mange nordmenn jord.
      • Urnordisk ble delt inn i vestnordisk ( norrønt ) og østnordisk ( svensk og dansk ).
    • Det første norske skriftspråket.
      • Da kristendommen kom til landet, så ble nordmennene kjent med tekster på latin.
      • Det latinske alfabetet ble tatt i bruk.
      • Det første norske skriftspråket ble tatt i bruk.
      • Tekstene ble skrevet på dyrehud.
    • Eddadiktningen
      • Den eldre Edda ble skrevet av anonyme forfattere på Island på 1200-tallet.
      • Boka består av gude og heltedikt.
      • To av gudediktene heter Voluspå og Håvamål.
    • Håvamål
      • Håvamål er et gudedikt i Den eldre edda.
      • Håvamål betyr den høyes tale.
    • Trymskvida
      • Trymskvida er et humoristisk dikt som forteller om da Tor ble frastjålet hammeren sin.
    • Heltediktene
      • Heltediktene i Den eldre Edda handler om mennesker med overnaturlige egenskaper.
      • De er modige og viker ikke unna farefulle situasjoner.
      • Noen av heltene stammer fra gudene og er nærmest udødelige.
      • Det fortelles om skjønne jomfruer.
      • Kjærligheten blir hyllet.
    • Skaldekvad
      • En skald var en dikter som var ansatt hos konger og høvdinger.
      • Skalden skrev dikt som hyllet herren sin for mot og tapperhet.
      • Som lønn fikk han gaver.
      • Vi kjenner i dag 250 skalder som skrev på Island.
      • Skaldene er navngitte personer.
      • De skrev spottevers og kjærlighetsdikt.
      • Som oftest skrev de om konger.
      • Snorre er den mest kjente skalden.
    • Egil Skallagrimsson
      • Egil Skallagrimsson var en kjent skald.
      • Han levde på Island på 900-tallet.
      • Egil var en god far og ektemann, samtidig var han kranglete og grisk etter gull.
      • Egil Skallagrimsson fornærmet en gang kong Eirik Blodøks.
      • Egil forliste en gang ved et uhell utenfor England.
      • Egil Skallagrimsson ble tatt til fange og dømt til halshugging.
      • Han reddet livet ved å skrive et hyllingsdikt til Eirik Blodøks.
      • Det reddet livet hans.
      • Diktet kalles Hodeløsningen.
    • Islandske ættesagaer
      • Islandske ættesagaer er fortellinger fra nybyggersamfunnet på Island på 900-tallet.
      • Fortellingene ble skrevet ned på 1200-tallet.
      • Forfatterne er anonyme.
      • Islendingesagaene forteller om forholdene på Island på vikingtida.
      • Det er bevart 29 ættesagaer.
      • De mest kjente er Gunnlaug Ormstunge, Njåls saga, Sagaen om Egil Skallagrimsson og Gisles saga.
    • Sagahelten
      • En ekte sagahelt er en høvding, skald eller storbonde.
      • Han er stolt og viker ikke unna blod strid.
    • Blodhevn
      • Hensynet til slekten er viktig.
      • Hvis noen i ætten lider urett, så må det hevnes.
      • Drap gjengjeldes med drap.
      • Det kalles for blodhevn.
      • Den som går ut som seierherre, har retten på sin side.
    • Skjebne og drøm
      • Skjebnen betyr mye for vikingene.
      • De får ofte varsler om hendelser og ulykker i drømmene sine.
      • De lytter til og prøver å tyde innholdet i drømmene sine.
    • Norske kongesagaer
      • Heimskringla er sagaen om de norske kongene.
      • Den er skrevet av Snorre Sturlasson.
      • Heimskringla betyr verdensringen.
      • Handlingen strekker seg fra 850 til 1177.
      • Historien handler om Halvdan Svarte, Harald Hårfagre og Olav Tryggvason.
    • Olav den helliges saga
      • Olav den helliges saga utgjør en stor del av Heimskringla.
      • Her skildres Olav som en barsk vikinghelt.
      • Etter sin død beskrives han som en helgen.
      • Sagaen om Olav den hellige ble skrevet på 1200-tallet.
      • Som kilder har Snorre brukt skaldekvadene.
    • Den yngre Edda.
        • Den yngre Edda som blir kalt Snorre Edda.
        • Denne boka handler om den gamle gudelæren og kunsten om å dikte skaldekvad.
        • Denne boka ble skrevet i 1220.
    • Snorre Sturlason
      • Snorre ble født i 1178.
      • Snorre ble oppfostret hos Islands mektigste mann.
      • Han ble tidlig kjent med bøker og skaldekunst.
      • Tyve år gammel giftet han seg og bosatte seg på Reykjaholt.
      • Han var maktsyk og hadde en tid det høyeste embetet i Alltinget.
      • Samtidig skrev han sagaer og skaldekvad.
      • I 1218 reiste han til Norge.
      • Skule Jarl styrte i Norge.
      • Han ville få slutt på stridighetene på Island og han ville legge Norge inn under Danmark.
      • Snorre skulle hjelpe Skule Jarl, men brøt løftet.
      • Da Snorre kom til Norge for andre gang hadde det brutt ut stridigheter mellom Skule Jarl og Håkon Håkonson.
      • Snorre hadde støtte Skule Jarl.
      • Kong Håkon Håkonson gav ordre til at Snorre skulle bli drept.
      • Høsten 1241 ble Snorre drept.
      • Hodet han ble kappet av.