Your SlideShare is downloading. ×
0
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Nasjonalromantikken

13,167

Published on

Her kommer et slideshow om nasjonalromantikken

Her kommer et slideshow om nasjonalromantikken

Published in: Education
0 Comments
4 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
13,167
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
166
Comments
0
Likes
4
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1.  
  • 2. <ul><li>I 1840 og 50-årene kommer det nasjonale gjennombrudd. </li></ul><ul><li>Det vokser det fram en ny bevissthet om Norge som nasjon. </li></ul><ul><li>Landsdeler knyttes sammen med nye veger, jernbane, telegraf og dampskipsruter. </li></ul><ul><li>Stortinget vedtok lover som gjorde det lettere å drive handel. </li></ul>
  • 3.  
  • 4.  
  • 5. <ul><li>Vitenskapsmenn og kunstnere ønsket å skape en egen norsk kultur. </li></ul><ul><li>Man oppdaget at det fantes en norsk folkedikting og en rik bondekultur. </li></ul><ul><li>I mange år hadde overklassen trodd at den danske kulturen var enestående. </li></ul><ul><li>Nå oppdaget man eventyr, sagn og folkeviser </li></ul><ul><li>Man trodde at en nasjon hadde en folkesjel. </li></ul><ul><li>Denne folkesjelen fantes i folkediktningen. </li></ul>
  • 6.  
  • 7.  
  • 8.  
  • 9.  
  • 10.  
  • 11.  
  • 12.  
  • 13. <ul><li>Nasjonalromantikkens begeistring for folkedikting kommer fra Tyskland. </li></ul><ul><li>Brødrene Grimm hadde samlet inn tyske folkeeventyr. </li></ul><ul><li>P. A. Munch skriver 8 bind om norsk historie. </li></ul><ul><li>Norrøn litteratur og norrønt språk vekker interesse. </li></ul><ul><li>Kunstnere drar ut på landsbygda for å samle inn eventyr, sagn og folkemusikk. </li></ul><ul><li>Musikere, malere og forfattere lar seg inspirere av folkediktningen. </li></ul>
  • 14.  
  • 15.  
  • 16.  
  • 17.  
  • 18. <ul><li>Adolph Tidemand og Hans Gude reiser rundt i Norge og maler bilder. </li></ul><ul><li>Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg reiser rundt og blir kjent med folkemusikken. </li></ul><ul><li>Olea Crøger og Magnus B. Landstad samler inn norske viser og salmer. </li></ul>
  • 19. <ul><li>P.C. Abjørnsen og Jørgen Moe drar rundt på Østlandet og Vestlandet og samler inn eventyr. </li></ul><ul><li>De treffer på mennesker som kan fortelle eventyr. </li></ul><ul><li>Asbjørnsen og Moe skriver ned disse eventyrene, bearbeider språk og innhold. </li></ul>
  • 20.  
  • 21.  
  • 22.  
  • 23. <ul><li>Eilert Sundt reiser rundt i Norge for undersøke bønders og arbeideres livsvilkår. </li></ul><ul><li>Sundt forteller om drukkenskap, urenslighet og umoral. </li></ul><ul><li>Han beskriver en rå og hard verden som er langt fra romantisk. </li></ul>
  • 24.  
  • 25.  
  • 26. <ul><ul><li>Den største musikeren på denne tiden var Myllarguten. </li></ul></ul><ul><ul><li>Navnet hans var Torgeir Augundson fra Telemark. </li></ul></ul><ul><ul><li>Han var sønn av en møller. </li></ul></ul><ul><ul><li>Han ble kastet ut hjemmefra 10 år gammel. </li></ul></ul><ul><ul><li>Augundson gikk mellom bygdene og spilte til dans. </li></ul></ul><ul><ul><li>I 1835 traff han Ole Bull. </li></ul></ul>
  • 27.  
  • 28.  
  • 29.  
  • 30. <ul><li>Ole Bull ble født i Bergen i 1810. </li></ul><ul><li>Han begynte å spille fiolin fem år gammel. </li></ul><ul><li>På Valestrand kom han i kontakt med lokale spillemenn og norsk folkemusikk. </li></ul><ul><li>Bull utviklet seg til å bli en glimrende fiolinspiller som trollbandt publikum over hele verden. </li></ul><ul><li>Han holdt utallige konserter i USA og Europa. </li></ul><ul><li>Ole Bull ble en slags popstjerne. </li></ul><ul><li>I 1852 reiste han til Amerika og bygde opp kolonien Oleana. Etter kort tid gikk kolonien over styr. </li></ul><ul><li>Ole Bull inspirerte Edvard Grieg til å komponere norsk musikk. </li></ul>
  • 31.  
  • 32.  
  • 33.  
  • 34.  
  • 35.  
  • 36.  
  • 37.  
  • 38.  
  • 39. <ul><li>Edvard Grieg ble født i Bergen i 1843. </li></ul><ul><li>Han begynte å spille piano fem år gammel. </li></ul><ul><li>15 år gammel reiste han til konservatoriet i Leipzig for å studere musikk. </li></ul><ul><li>I 1863 dro han til København for å studere musikk. </li></ul><ul><li>Her oppdaget han norsk folkemusikk. </li></ul><ul><li>I 1866 slo han seg ned i Kristiania. </li></ul><ul><li>Året etter giftet han seg med kusinen Nina Hagerup. </li></ul><ul><li>På denne tiden samarbeidet han med Bjørnstjerne Bjørnson. </li></ul>
  • 40.  
  • 41.  
  • 42.  
  • 43.  
  • 44.  
  • 45.  
  • 46.  
  • 47. <ul><li>I 1866 traff Grieg Henrik Ibsen under et opphold i Roma. </li></ul><ul><li>Året etter skrev Ibsen Peer Gynt. </li></ul><ul><li>I 1874 bad han Grieg sette musikk til stykket. </li></ul><ul><li>Stykket ble en suksess og gikk sin seiersgang over hele verden. </li></ul>
  • 48.  
  • 49.  
  • 50.  
  • 51.  
  • 52.  
  • 53.  
  • 54. <ul><li>De nasjonalromantiske malerne var svært opptatt av norsk natur og norsk folkeliv. </li></ul><ul><li>Vill og uberørt natur er yndlingsmotiver. </li></ul><ul><li>Bondens liv og hverdag ble også skildret. </li></ul><ul><li>Malerne mente at bonden levde i pakt med naturen. </li></ul><ul><li>Bonden representerte også Norges stolte fortid. </li></ul>
  • 55. <ul><li>23 år gammel dro han til København for å studere ved kunstakademiet. </li></ul><ul><li>Han likte best å male landskaper. </li></ul><ul><li>J. C. Dahl mente at en maler måtte lære naturvitenskap for å male godt. </li></ul><ul><li>I 1824 ble han professor i Dresden. </li></ul><ul><li>Like før hadde han vært i Italia . </li></ul><ul><li>I 1826 dro han til den norske fjellheimen for å male. Han reiste til fots og til hest. </li></ul><ul><li>Han reiste gjennom Telemark, over Hardangervidda og til Bergen. </li></ul><ul><li>J. C. Dahl foretok fem reiser til Norge. </li></ul>
  • 56.  
  • 57.  
  • 58.  
  • 59.  
  • 60.  
  • 61.  
  • 62.  
  • 63.  
  • 64.  
  • 65. <ul><li>Adolph Tidemand likte å male det norske folkelivet. </li></ul><ul><li>Tidemands hovedmotiver var bryllup, begravelser og vekkelsesmøter. </li></ul><ul><li>Adolph Tidemand studerte i København. </li></ul><ul><li>Deretter studerte han i Düsseldorf. Her bodde han resten av livet. </li></ul><ul><li>Tidemand foretok jevnlige reiser til Norge. Her gjorde han skisser og foretok studier. </li></ul><ul><li>Hans mest kjente bilder er Haugianerne og Brudeferd i Hardanger. </li></ul>
  • 66.  
  • 67.  
  • 68.  
  • 69.  
  • 70. <ul><li>Wergeland mente at norsk språk og litteratur måtte skapes av nordmennene selv. Det var viktig å bruke norske ord og uttrykk når man skrev. </li></ul><ul><li>Welhaven mente at Norge hadde godt av utenlandske impulser og måtte bygge videre på den danske kulturarven. </li></ul><ul><li>Asbjørnsen og Moe brukte norske ord i eventyrene sine selv om utgangspunktet var dansk. </li></ul>
  • 71. <ul><li>Kunstnere og vitenskapsmenn var interessert i norsk folkediktning. </li></ul><ul><li>Mange var redde for at den norske kulturarven skulle dø ut. </li></ul><ul><li>Derfor begynte Asbjørnsen og Moe å samle inn eventyr. </li></ul><ul><li>Jørgen Moe ble født på Ringerike i 1813. Han var flink på skolen. </li></ul><ul><li>Peter Christen Asbjørnsen var sønn av en handverker i Kristiania. </li></ul><ul><li>Han gjorde det dårlig på skolen, og faren sendte han på artiumkurs på Ringerike. </li></ul><ul><li>Her ble Asbjørnsen og Moe venner. </li></ul><ul><li>De var interesserte i folkediktning og i 1837 bestemte de seg for å utgi en samling folkeeventyr. </li></ul><ul><li>Deretter reiste de rundt i Sør Norge og samlet inn folkeeventyr. </li></ul><ul><li>I 1841 kom Norske Folkeventyr ut. </li></ul><ul><li>Jørgen Moe ble prest og biskop. </li></ul><ul><li>I 1845 gav Asbjørnsen ut Norske Huldreventyr og Folkesagn. Asbjørnsen og Moe skrev eventyrene sin på dansk, mens de brukte norske ord og uttrykk. </li></ul>
  • 72.  
  • 73.  
  • 74.  
  • 75. <ul><li>Folkeviser, eventyr og sagn ble skapt hele tiden fra norrøn tid og fram til 1800-tallet. </li></ul><ul><li>Mange av eventyrene kom fra andre land. </li></ul><ul><li>Eventyrene har et grunnmønster som fortelleren kan bruke. </li></ul><ul><li>Innledningsformel : ” Det var en gang…” </li></ul><ul><li>Avslutningsformel: ” Snipp, snapp, snute …” </li></ul><ul><li>Det blir ofte brukt gjentakelser i eventyr. </li></ul><ul><li>Likevel var det åpent for at fortelleren kunne fortelle eventyret på sin måte. </li></ul><ul><li>Mye av folkediktningen ble til i norrøn tid. </li></ul>
  • 76.  
  • 77.  
  • 78. <ul><li>Ivar Aasen ble født i 1813. </li></ul><ul><li>Han vokste opp i enkle kår på Ørsta. </li></ul><ul><li>Han mistet foreldrene tidlig. </li></ul><ul><li>Ivar Aasen måtte delta i gardsdriften. Noe han ikke likte. </li></ul><ul><li>Han var glad i å lese. </li></ul><ul><li>Ivar Aasen begynte å arbeide som huslærer hos prost Thoresen på Hærøy på Sunnmøre. </li></ul><ul><li>Prosten lærte Aasen grammatikk og latin. </li></ul><ul><li>Han begynte å studere på egen hand. Han oppdaget likheten mellom gammelnorsk og sin egen dialekt. </li></ul><ul><li>Nå begynte han å sysle med planene om å lage et eget norsk skriftspråk. </li></ul>
  • 79.  
  • 80.  
  • 81.  
  • 82. <ul><li>I 1841 reiste Ivar Aasen til Bergen. </li></ul><ul><li>Han hadde med seg en grammatikk og en ordbok over sunnmørsdialekten som han hadde laget. </li></ul><ul><li>Biskop Neuman ble begeistret over arbeidet og sørget for at han fikk et årlig stipend fra Vitenskapsselskapet i Trondheim på 600 kr. </li></ul><ul><li>Nå kunne Aasen reise rundt i Norge og samle inn ord og uttrykk. Fra 1842 til 1847 reiste han til Vestlandet, Agder, Trøndelag, Østlandet, Nordland og Troms. </li></ul><ul><li>Resultatet av arbeidet ble: Det norske Folkesprogs Grammatikk (1848) og Ordbog over Det norske Folkesprog ( 1850). </li></ul><ul><li>I 1847 flyttet han til Kristiania og leide to små rom. Han hadde ikke nok ved å fyre med om vinteren. Når han arbeidet, så brukte han stearinlys. </li></ul><ul><li>Aasen arbeidet hardt fra morgen til kveld. De eneste avbruddene var da han dro på kafe for å lese aviser. </li></ul><ul><li>Han forble ugift hele livet. </li></ul><ul><li>Ivar Aasen gav en god del penger til veldedige formål. </li></ul><ul><li>I 1885 ble nynorsk sidestilt med bokmål </li></ul>
  • 83. <ul><li>Ivar Aasen var også dikter. </li></ul><ul><li>I 1855 gav han ut stykket Ervingen. Det handler om en mann som kom heim fra Amerika for å overta farsgarden. Stykket ble satt opp i Kristiania og Bergen. </li></ul><ul><li>I 1863 gav han ut diktsamlingen Symra. </li></ul><ul><li>Kjente dikt som Aasen har skrevet er : Nordmannen, Mellom Bakkar og berg ut med havet og de gamle fjelli. </li></ul>
  • 84.  
  • 85.  
  • 86.  
  • 87. <ul><li>Aasen ville bygge et norsk språk basert på de norske bygdedialektene. </li></ul><ul><li>Skriftspråket måtte være basert på norske ord og uttrykk. </li></ul><ul><li>Språket vårt hadde utviklet seg fra gammelnorsken. </li></ul><ul><li>Oppgaven var å gjenreise dette gamle språket. </li></ul>
  • 88.  
  • 89.  
  • 90. <ul><li>Læreren og språkforskeren Knud Knudsen mente at et norsk skriftspråk måtte baseres på talemålet. </li></ul><ul><li>Han ville bygge det nye talemålet på overklassens språk. </li></ul><ul><li>Han ville erstatte danske ord med norske. </li></ul><ul><li>Knudsen ville også kvitte seg med en del danske stavemåter. </li></ul>
  • 91.  
  • 92. <ul><li>Aasmund Olavsson Vinje ble født i Vinje i Telemark i 1818. </li></ul><ul><li>Fra han var gutt likte Vinje å ferdes i naturen og være sammen med dyr ( gjeter). </li></ul><ul><li>I flere år var Vinje omgangslærer i Vinje. Han var også en tid lærer i Mandal. </li></ul><ul><li>Vinje var en dyktig lærer. </li></ul><ul><li>Han følte seg utenfor det gode selskap. </li></ul><ul><li>Han reiste til Kristiania for å ta artium ved Heltbergs studentfabrik. Her gikk han sammen med Ibsen, Bjørnson og Lie. </li></ul><ul><li>Vinje tok til slutt juridisk embetseksamen. </li></ul>
  • 93.  
  • 94.  
  • 95. <ul><li>Vinje begynte som journalist i Drammens Tidende. </li></ul><ul><li>På 8 år skrev han til sammen 700 artikler. </li></ul><ul><li>Han var svært opptatt av målsaken og han sympatiserte sterkt med Ivar Aasen. </li></ul><ul><li>I 1858 gav han ut bladet Dølen. Han kommenterte alle politiske og kulturelle forhold i tiden. </li></ul><ul><li>I 1860 reiste Vinje fra Kristiania til Trondheim. </li></ul><ul><li>Han gav ut reiseskildringen Ferdaminni fraa Summaren 1860. </li></ul>
  • 96.  
  • 97.  

×