Moderne tider

2,471 views
1,938 views

Published on

Denne presentasjonen handler om de moderne tider i norsk litteratur.

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,471
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
7
Actions
Shares
0
Downloads
22
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Moderne tider

  1. 1. MODERNE TIDER
  2. 2. 1900 - 1940
  3. 3. Unionen med Sverige oppløses. I 1814 måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. Mange nordmenn ville at Norge skulle bli et selvstendig kongerike. 7. juni 1905 vedtar Stortinget at unionen med Sverige skal oppløses. Svenskene protesterer og en del av dem vil gå til krig. Den danske prinsen Carl blir norsk konge – Håkon 7.
  4. 4. Byer og industri vokser. På slutten av 1800 - tallet øker folketallet i Norge raskt. Bønder og fiskere flytter inn til byene for å ta seg arbeid. Byene vokser og det dukker opp fabrikker overalt. For arbeidsfolk er lønningene lave og dagene lange. Boligene er små og trangbodde. Mange barn må også arbeide. Etter hvert blir barnearbeid forbudt.
  5. 5. Klassekamp. På slutten av 1800-tallet blir det åpen konflikt mellom arbeidere og fabrikkeiere. Arbeiderne vil ha høyere lønn og kortere arbeidstid. Etter hvert begynner arbeiderne å organisere seg. Landsorganisasjonen ( LO ) og Arbeiderpartiet blir dannet. Mange av arbeidernes krav blir innfridd. I 1919 blir åttetimersdagen og en ukes ferie innført. Arbeiderne får også sykepenger hvis de blir syke.
  6. 6. Fosser og elektrisitet. Frem til første verdenskrig opplever Norge sterk økonomisk fremgang. Mange av fossene våre blir utbygd til kraftverk. Mange hus får etter hvert strøm. I fabrikkene blir det montert elektriske motorer. Jernbanen blir bygd ut og de første bilene ruller på norske veger.
  7. 7. Nyrealismen Forfatterne blir opptatt med å skildre vanlige folks liv i en periode med industrialisering og økonomisk vekst. De er opptatt av enkeltmennesket forhold til samfunn, slekt og familie. De skrev ofte om moral og verdier. De ville bevare de gamle verdiene. Nyrealistene skrev romaner om vanlige folks liv. Ofte skrev de historiske romaner. I de historiske romanene spenner handlingen over flere generasjoner.
  8. 8. Sigrid Undset Sigrid Undset ble født i Kalundborg i Danmark i 1892. Foreldrene var den norske arkeologen Ingvald Undset og den danske kvinnen Anne Charlotte Gyth. Da Sigrid var to år gammel, så flyttet familien til Kristiania. Etter at faren døde, så måtte Sigrid ta seg jobb som kontordame. I ti år jobbet hun på kontor. På fritida leste hun mye bøker. I 1911 fikk hun gjennombruddet sitt med romanen Jenny.
  9. 9.  Sigrid Undset flyttet til Roma. Der møtte hun Anders Svarstad som hun senere giftet seg med. De fikk tre barn sammen. Om dagen stelte hun barn og mann, men om kvelden skrev hun bøker. I 1919 dro hun fra mannen og flyttet til Lillehammer.
  10. 10. Kristin Lavransdatter På Lillehammer begynte hun å skrive på triologien om Kristin Lavransdatter.De tre bøkene bestod av:1. Kransen ( 1920).2. Husfrue ( 1921).3. Korset ( 1922 ). Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet. Vi følger Kristin fra hun er liten jente til hun er en moden kvinne.
  11. 11.  Faren vil at Kristin skal gifte seg med Simon Darre. Kristin er forelsket i en annen. Hun må velge om hun vil følge egne lyster eller følge farens valg. Kristin gifter seg med Erlend Nikulaussøn. Når hun gifter seg, så er hun allerede gravid. Ekteskapet med Erlend blir ikke helt enkelt for Kristin. Erlend er ansvarsløs og rastløs. Da Erlend dør, så går Kristin i kloster. Hun dør i Nadaros.
  12. 12. Nobelprisen i litteratur. Triologien om Kristin Lavransdatter blir suksess. I 1928 får hun Nobels litteraturpris for romanene om Kristin Lavransdatter og bøkene om Olav Audunssøn.
  13. 13. Olav Duun Olav Duun er opptatt av moralske konflikter, gamle og nye verdier. Olav Duun ble født på Jøa i Namdalen i Nord Trøndelag. Han vokste opp på et småbruk, var gjetergutt og fisker. I 1921 begynte han på lærerskolen på Levanger. Han arbeidet som lærer i mange år. Men det var forfatter han ville bli. I 1927 fikk han Statens dikterlønn. Han skrev noveller, romaner og barnebøker.
  14. 14. Juvikfolke Juvikfolke blir regnet for å være Olav Duuns mesterverk. Romanserien omfatter seks bind. Duun skildrer Juvikslektens utvikling gjennom flere generasjoner. Romanene handler om hvordan tro og moral.
  15. 15. Ondskapen som problem. I triologien Medmenneske (1929), Ragnhild (1931) og Siste leveåret ( 1933 ) skildrer Duun kampen mellom det gode og det onde.Medmenneske: Denne boka handler om Ragnhild og Håkon som bor i Stavsund. Håkons far, Didrik Dale er en hensynsløs mann. Ragnhild er et snilt og godt menneske. Didrik motarbeider hele tiden planene til Håkon om gårdsdriften. Håkon er fortvilet og Ragnhild er redd for at Håkon en dag kommer til å ta livet av faren. Det ender med at Ragnhild slår i hjel svigerfaren med øks en morgen.
  16. 16. Johan Falkberget Johan Falkberget arbeidet i gruvene på Røros fra han var syv år gammel til han var tjuesju år gammel. Det var et slitsomt arbeid. På fritiden begynte unge Falkberget å skrive på fritiden. Livet på Røros kom til å prege Falkberget både som menneske og forfatter. I bøkene skildret han gruvefolk og verkseiere. Han skildret samholdet mellom gruvearbeiderne og deres håp om et bedre liv. Fra 1940 til 1959 gav Falkberget ut firebindsromanen Nattens brød. Handlingen foregår i et isolert gruvesamfunn på 1600- tallet.Hovedpersonen er An Magrit.
  17. 17. An Magrit Fra 1940 til 1959 gav Falkberget ut firebindsromanen Nattens brød. Handlingen foregår i et isolert gruvesamfunn på 1600-tallet. Hovedpersonen er An Magrit. I all slags vær frakter hun malm fra gruvene til smeltehytta. Hun er en kvinne som må kjempe for levebrødet i et tøft mannssamfunn. Hun gir ikke opp. An Magritt ble født etter at mora ble voldtatt av en full soldat. Mora begår selvmord etter å ha stått i gapestokk. Hun vokser opp sammen med bestefaren Kempen.
  18. 18. Oskar Braaten. Oskar Braaten skildret livet til arbeiderne på Kristianias østkant. Oskar Braaten ble født på Sagene i Kristiania. Faren reiste til Amerika slik at mora måtte ta seg av de to barna. Mora arbeidet på fabrikk slik at Hanna og Oskar måtte klare seg selv. Mora var god til å skaffe mat, klær og brensel.
  19. 19. Østkantdialekt. Oskar Braaten startet med å skrive på landsmål. Han debuterte med novellen Dømd i 1903. I 1910 kom boka Kring fabrikken ut. I 1911 kom Ungen ut. I 1919 kom hovedverket Ulvehiet ut. Her skildrer han hvordan barna til industriarbeiderne har det.
  20. 20. Østkantens dikter Oskar Braaten er kjent for å være østkantens dikter. Han var først til å skildre livet til arbeiderne langs Akerselva. Han følte sterk sympati med arbeidsfolket. Han skildret fyll, vold, slit og fattigdom. Braaten brukte mye humor i bøkene sine.
  21. 21. Lyrikk
  22. 22. Herman Wildenwey Herman Wildenwey var sommeren og solens dikter. Han var i Nedre Eiker ved Drammen i 1886. Egentlig het han Herman Portaas. Gjennom diktene sine ville han dyrke livet og kjærligheten. Språket hans var lett og lystig. På begynnelsen av 1900-tallet var Wildenvey Norges mest populære lyriker. De første diktene hans ble trykt i Drammens Tidende. I 1902 debuterte han med diktsamlingen Campanula. Han hadde ulike jobber. I 1904 dro han til Amerika.
  23. 23.  Etter oppholdet i USA fikk han jobb på et hotell på Otta. Her skrev han diktsamlingen Nyinger. Boka ble en stor suksess. I 1920 hadde Wildenwey gitt ut ti diktsamlinger. Mange av diktsamlingene kom ut i over 10 000 eksemplarer. Herman Wildenwey skrev dikt til helt ut på femtitallet. Wildenwey leverte inne penna i 1959.
  24. 24. Dikt av Wildenwey I TANKERI haven vandrer en prestemann. Han tenker alvorlig på Gud. Da lister lett over gangens sand en søt liten sommerens brud.Og presten slår øynene opp og ser at piken er såre skjønn. Barn, sier presten, se presten ber og du forstyrrer hans bønn.Jeg var på vei til min elskede, jeg, sier piken med senkede blikke. Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke. Og da var det underlig rart av deg som tenkte på Gud, at du så meg!
  25. 25. NOCTURNEEn lampe på bordet brenner og lyser blekt over år. Jeg skriver dikt mine venner, og dikt etter dikt forgår stumt under mine hender.Endelig litt å sitere… for dem som må skrive selv: Jeg vil ikke skrive mere. Jeg skriver allikevel, Herren velsigne dere!Ensomhet er fornøden, stumhet er på sin plass. Natten er morgenrøden om noen timeglass… Er der et dikt efter døden?
  26. 26. Olaf Bull Olaf Bull sine dikt var alvorlige og preget av dype tanker. I ettertid blir han betraktet som en av Norges største lyrikere. Olaf Bull var født i Kristiania i 1883. Han var sønn av forfatteren Jakop Breda Bull. Olaf Bull arbeidet i en rekke år som journalist i Dagbladet. I 1909 debuterte han med diktsamlingen Digte. Diktsamlingen fikk gode kritikker.
  27. 27. En rastløs kunstner. Olaf Bull var en rastløs sjel som aldri kunne slå seg til ro. Han var en egenrådig kunstner og bohem. Olaf Bull bodde i Italia, Frankrike og Italia. Han hadde to mislykte ekteskap bak seg. Ofte slet han med økonomien. Av og til havnet han på fylla. Mange av diktene hans handlet om kjærlighet.
  28. 28. Metope Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast! Dig vil jeg dypt og blivende bevare i digtets evige, unge alabast! Du solbevægede sværmerske! Med panden pikelig vendt mod kveldens bleke guld, vender du mildt en himmel mot en annen, likesaa lys og øm og løndomsfuld! Gjerne ga jeg min verdens vers tilhope, hadde jeg magt til ét: at hugge ind i mindets trodsige sten en myk metope over dit vare, omridsømme sind! Vi vandrer i fugtig fjæresand! Du lytter til sommersjøens luftige bølgesprut! Vi føler det fromt, at kveldens stilhet flytter sin tonende grændse altid længer ut! Det kimer af falmet lyd, som glir tilbake bak rødmende lunde, gyldne kirkespir — og luftens lysende bølger synker svake, som bækker af sol fra bjærgene, som blir!
  29. 29. Aaserne blaaner. Stjernerne er nære!De siste skyer skynder sig hjem tilkvelds!Engen har andagt — op af luftens fjærestiger Arcturus! Lindt, bag graastensgjærdet,aander en vind i rugens sølvgraa pels!Gjennem dit blik en varm og dyb beaandning —midt i et mulm af blaat kan øiet faaet drivende stænk, en fugtig glans af honning,og stille spør jeg dig «Ven — hvad tænker dupaa?»«Jeg tænker paa kvelder som denne, jeg ikkefaa lov til at leve —paa modne marker, som bruser af korn, utenmig!Paa rørende, lette smaating: Aks, somknækkes,veier i sjøen, bleke seil derute,bølger, som strømmer mot stranden uten mig!Hverdagen, ven, som mildt blir ved bak graven,tænker jeg paa, og alle de dype, blaa,kommende kvelder her i sommerhaven,uten mit sind mot dit, tænker jeg paa!
  30. 30. Det hele fylder mit øie som en taare,jeg, ensom og angst og arm, skal graate snart!Alle de ting, som nu ikveld er vore — —om faa, berusende aar staar stunden fore,da taakerne glir, og øiet kan se klart!Aa, elskede, se hvor dyb og sort en fjære!Saa underlig stranden blev, da vandet faldt!Mon rædslens kveld er fjærn, da vi skal væreen styggere strand end dén, forladt af alt?Allikevel er det et sødt og saligt under,at engene her, med korn og krat og trær,og bjærgene bak, saa dybt som blikket bunder,dugges saa sødt af vore smaa sekunder — —bare den bjærken dér, hvor vor den er!Og skigarden da! Den gamle redskabsvognenligger i græsset støt og stadig staarde svære hesjestængerne op i rognen,og grøften er grøn som før, i alle aar!
  31. 31. Aa, ven, lot gravenes dyp sig vildt besværge,vilde jeg bli til vangen her, med hø,til bjærken dér, med stjerner i, og bjærget,bare for slik, paa annen vis, at værgeden hellige haven vor, for dét: at dø — —!Ta om mig, ven, og hold mig! Saan at trykkeser snart det eneste glimt af haab, jeg vét —den hastige, hete straalestund, det lykkesat vække i mig en annen evighet!»Og jeg, en levende mand, paa jorden hjemme,en tydelig mand af kjød, fra taa til top,kan, svimmel og sky, i favnen min fornemmenoget, som bare er blik og sind og stemme,i smertelig angst og anelse løst op!Du ensomme! Alt, jeg kan, er stumt at strykedit duftige haar, med haanden din i min —og øie til øie saan, staar Pan og Psykeforan et hav af korn, i stjerneskin!
  32. 32. Arnulf Øverland Arnulf Øverland startet med å skrive dikt om ensomhet og kjærlighet. I 1911 kom diktsamlingen Den ensomme fest. I 1912 kom De hundrede fioliner. Disse diktsamlingene ble aldri noen suksess.
  33. 33. Sosialist Øverland kritiserte jobbetida under første verdenskrig og utsultingen av det tyske folket. Disse tankene skrev han ned i diktsamlingen Brød og vin som kom ut i 1919. I 1922 begynte Øverland å skrive dikt og noveller i tidsskriftet Mot dag. Øverland ble formann i Det norske studenterforbund og i Den norske forfatterforening. Store deler av livet sitt drev han med politisk arbeid. Han var en ihuga sosialist.
  34. 34. Andre verdenskrig Ærlighet, sannhet og frihet var svært viktige begreper for Arnulf Øverland. På 1930-tallet så Øverland den framvoksende nazismen i Tyskland som en stor trussel. Diktsamlingen Den røde front kom ut i 1937. Her kom det flere dikt som advarte mot nazismen. Du må ike sove er det mest kjente diktet. Da tyskerne kom til Norge i 1940, så fortsatte Øverland med å skrive dikt. Disse diktene ble spredt blant folk. I 1941 ble Øverland arrestert for diktene sine. I 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han satt til krigens slutt. Også her skrev han dikt. Vi overlever alt kom ut etter krigen. Da han kom hjem ble han hyllet som en stor dikter. Han fikk bo i statens bolig Grotten helt til sin død i 1968.
  35. 35. Du må ikke sove Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til mig, fjern som en underjordisk strøm - og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig? - Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt! I går blev jeg dømt. I natt har de reist skafottet i gården. De henter mig klokken fem i morgen! Hele kjelleren her er full, og alle kaserner har kjeller ved kjeller. Vi ligger og venter i stenkolde celler, vi ligger og råtner i mørke hull! Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?
  36. 36. Ingen får se oss.Ingen får vite, hvad der skal skje oss.Ennu mer:Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!Du mener, det kan ikke være sant,så onde kan ikke mennesker være.Der fins da vel skikkelig folk iblandt?Bror, du har ennu meget å lære!Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.Og nu har vi gitt det - forgjeves,forgjeves!Verden har glemt oss! Vi er bedratt!Du må ikke sove mer i natt!Du må ikke gå til ditt kjøpmannskapog tenke på hvad der gir vinning og tap!Du må ikke skylde på aker og feog at du har mer enn nok med det!
  37. 37. Du må ikke sitte trygt i ditt hjemog si: Det er sørgelig, stakkars dem!Du må ikke tåle så inderlig velden urett som ikke rammer dig selv!Jeg roper med siste pust av min stemme:Du har ikke lov til å gå der og glemme!Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!De puster på hatets og ondskapens glør!De liker å drepe, de frydes ved jammer,de ønsker å se vår verden i flammer!De ønsker å drukne oss alle i blod!Tror du det ikke? Du vet det jo!Du vet jo, at skolebarn er soldater,som stimer med sang over torv og gater,og opglødd av mødrenes fromme svig,vil verge sitt land og vil gå i krig!Du kjenner det nedrige folkebedragmed heltemot og med tro og ære -du vet, at en helt, det vil barnet være,du vet, han vil vifte med sabel og flag!
  38. 38. Og så skal han ut i en skur av stålog henge igjen i en piggtrådsvaseog råtne for Hitlers ariske rase!Du vet, det er menneskets mening og mål!Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,på arbeid, på samhold, på kjærlighet!Men den som ikke vil dø i en flokkfår prøve alene, på bøddelens blokk!Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!Der er en eneste ting å gjøre:Verg dig, mens du har frie hender!Frels dine barn! Europa brenner!Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.Ute var glitrende stjernevær.Bare en ulmende stripe i østvarslet det samme som drømmens røst:Dagen bakenom jordens randsteg med et skjær av blod og brand,steg med en angst så åndeløs,at det var som om selve stjernene frøs!Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -Vår tid er forbi - Europa brenner!Arnulf Øverland-1937-
  39. 39. Riksmålsmann og ateist. Etter krigen ble Øverland formann i Riksmålsforbundet. Da han ble kjent med forholdene i Sovjet, så mistet han troen på sosialismen. Hele sitt liv var Øverland motstander av kristendommen. I 1933 gav han ut boka Tre foredrag til offentlig forargelse. I foredraget Kristendommen, den tiende landeplage kritiserte han kristendommen og borgerskapet. For dette ble han politianmeldt.
  40. 40. Rim og rytme Diktene til Øverland hadde fast rim og rytme. Han eksperimenterte ikke med språket.
  41. 41. Rudolf Nilsen Rudolf Nilsen var opptatt av arbeidernes kår, klassekamp og solidaritet. Han skildret den ranke og kampvillige arbeiderklassen. Rudolf Nilsen kjempet for revolusjon og et klasseløst samfunn. Han vokste opp på Kristianias østkant. Rudolf Nilsen tok gymnaset, deltok i organisasjonsarbeid og han var journalist i Norges Kommunistblad. Det var Kristiania som var Rudolf Nilsens verden.Han gav ut to diktsamlinger: På stengrunn ( 1925 ) På gjensyn ( 1926 ) Hverdagen ( 1929 ) – den ble gitt ut etter hans død. 28 år gammel døde han av tuberkolose.
  42. 42. Storbynatt  på bunden av den milevide by.  Så langt jeg øiner løper denne flate  som skinner med en glans lik valset bly  i skjæret fra de høie buelamper.  For det er natt. Og det er lyst og godt  her nede på de asfalterte dybder.  Forlengst er dagen og dens mørke gått.  Nu er tiden da de gode sover.  En klokke slår den annen time inn.  Det runger langsomt fra et sted høit over  de mange buelampers hvite skinn.  Som i en veldig tunnel klinger lyden  av mine skritt imellom vegg og vegg.  En kvinne smyger hånden i min lomme,  og henger ved mig som en sulten klegg.  Jeg går og drømmer i den lange gate
  43. 43.  En prikk av lys blir synlig langt derhenne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Der differ av en lyd jeg skulle kjenne... Og prikken blev en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellem disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje slår byen ut sitt monotone sus. Og varm av lykke går jeg og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er alltind skapt av menneskehender - fra lyset ned til stenen ved min fot. Her blinker ingen stjerner gjennem natten som stumme trusler om en evighet, her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemlighet.
  44. 44. Mellom to verdenskriger. Redslene under første verdenskrig påvirket diktingen til mange forfattere i mellomkrigstiden.
  45. 45. Sigmund Freud Sigmund Freuds psykoanalyse satte stor preg på litteraturen i mellomkrigstiden. Freud hevdet at mennesket er et resultat av bevisste og ubevisste krefter. Seksualiteten påvirker menneskets sjelsliv i stor grad. Fortrenging av seksualiteten kan føre til aggresjon og galskap. Barndommen har også stor betydning for menneskets utvikling. På 1930-tallet blir norske forfattere opptatt av årsakene til nazismens framvekst.
  46. 46. Sigurd Hoel Sigurd Hoel var en god venn av Arnulf Øverland. Han var svært kunnskapsrik og han leste mye. Hoel brukte psykologiske innfallsvinkler i diktningen sin. I mange av bøkene hans tar hovedpersonen oppgjør med seg selv og livet sitt. Sigurd Hoel skrev i Mot Dag, Arbeiderbladet og i Dagbladet. Han var også konsulent i Gyldendal Norsk Forlag. I 1943 flyktet han til Sverige. Krigstiden skulle prege mye av det han skrev etter krigen. Hoel var formann i Riksmålsforbundet og i Den norske forfatterforening.
  47. 47. Mangel på kjærlighet Mange av Sigurd Hoels bøker handler om kjærlighetssvik og selvbedrag. Dette er temaene i Syndere i sommersol som kom ut i 1927. Fjorten dager før frostnettene kom ut i 1935. Doktor Holmen har ytre suksess. Men han er ulykkelig. Han kommer fram til at det har vært mangel på kjærlighet i barndommen.
  48. 48. Vi er alle skyldige I 1947 kom Møte ved milepelen ut. Han stilte spørsmålet hvorfor mange nordmenn gikk over på tysk side. Hovedpersonen er Den plettfrie. Konklusjonen er vi alle er skyldige og må dele ansvaret.
  49. 49. Barndommens rike I 1933 kom Veien til verdens ende kom ut. Vi følge Anders fra han er fire år til han er konfirmant. Verden blir sett gjennom et barns øyne.
  50. 50. Aksel Sandemose Aksel Sandemose ble født i Nykøbing Mors i Danmark i 1899. Han vokste opp i en handverkerfamilie. Faren var smed. Mora var norsk Aksel Sandemose vokste opp i fattigdom. 22 år gammel tok Aksel i bruk moras etternavn.
  51. 51. Sjømann Aksel var en følsom og begavet gutt som følte seg annerledes. Han reagerte sterkt hvis han ble undertrykket og mobbet. Aksel ble lei av livet i Nykøbing og dro til sjøs. I mange år var Aksel sjømann. I en periode bodde han også på New Foundland der han livnærte seg som gardsgutt og lærer. Dette var en tøff tid i livet hans. Etter noen år kom han tilbake til Danmark. Her giftet han seg og fikk familie. Han skrev i avisene og hadde stadig pengeproblemer. Sandemoses drøm var å bli forfatter.
  52. 52. Norge I 1930 kom Aksel Sandemose til Norge. Han ble med i Mot dag miljøet og han ble kjent med Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. I 1931 kom boka En sjømann går i land ut. Boka handler om Espen Arnakke fra Jante. Han går til sjøs og blir mobbet av kapteinen. Espen går i fortvilelse i land i Misery Harbour. Her dreper han John Wakefield som han beundrer.
  53. 53. Kjærlighetstap. I 1933 kom boka En flyktning krysser sitt spor ut. Den handler om en morders barndom. Espen har nå blitt 34 år gammel og ser tilbake på oppveksten i Jante. Her beskriver han hvordan brødrene tyranniserer han og hvordan miljøet i byen prøver å knekke han. De stadige ydmykelsene gjør Espen til en morder.
  54. 54. Janteloven. 1. Du skal ikke tro du er noe. 2. Du skal ikke tro du er like meget som oss. 3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. 4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss. 5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss. 6. Du skal ikke tro du er mer enn oss. 7. Du skal ikke tro du duger til noe. 8. Du skal ikke le av oss. 9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg. 10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe. Axel Sandemose 1933
  55. 55.  I følge Sandemose, så er det Janteloven som hersker i samfunnet. Den underkuer og tyranniserer forholdet mellom menneskene. Sandemose fikk stor internasjonal anerkjennelse for boka En flyktning krysser sitt spor. Han hadde etablert seg som norsk forfatter. I avisene skrev han om psykoanalysen og om nazismens framvekst. I 1941 flyktet han til Sverige. Her skrev han Det svundne er en drøm som er en kriminalroman.
  56. 56. Kjørkelvik I 1944 giftet Aksel Sandemose seg med Eva Borgen. De flyttet til Kjørkelvik ved Risør. De hadde noen gode år sammen. Så døde både kona og sønnen i løpet av kort tid. I 1960 kom selvbiografien Murene rundt Jeriko ut. Sandemose gav også ut novellesamlingen Dans, dans, Roselill i 1965.
  57. 57. Cora Sandel Cora Sandel ble født i 1880. Først ville hun bli kunstmaler, men endte opp som forfatter. 46 år gammel debuterte hun med boka Alberte og Jakop. Hun brukte pseudonymet Cora Sandel.
  58. 58. Tøffe tider Sara Fabricius bodde i Kristiania til hun var 12 år gammel. Da flyttet familien hennes til Tromsø. I 1905 reiste Sara Fabricius for å bli kunstmaler. I de neste årene levde hun i fattigdom og hun ble ikke noen stor maler. For å få inn noen kroner, så skrev artikler for avisene hjemme. 33 år gammel giftet hun seg med billedhoggeren Anders Jønsson. Paret fikk en sønn sammen. De flyttet til Skåne. Etter noen år ble ekteskapet oppløst. Sara Fabricius forsatte likevel med å bo i Skåne helt til sin død.
  59. 59. Alberte og friheten Historien om Alberte handler om en kvinnes utvikling til å bli forfatter. Triologien om Alberte er en utviklingsroman. Boka Alberte og Jakop er lagt til en nordnorsk embetsfamilie på slutten av 1800-tallet. Ekteskapet mellom foreldrene er dårlig. Faren drikker og mora gråter i det skjulte. Datteren Albertine føler seg utrygg og stygg. Albertine må slutte skolen. Målet er å få henne godt gift. Broren Jakop derimot har det bedre. Foreldrene satser på at han skal få en god skolegang. Hverdagen er grå og ubehagelig for Albertine. Men hun drømmer om et bedre liv. I de neste bøkene reiser hun til Paris for å bli forfatter. Hun blir gravid med en norsk kunstner. Forholdet er uten følelser. Senere treffer hun en mann som gir henne den kjærligheten hun trenger.
  60. 60. Nordahl Grieg Nordahl Grieg ble født i Bergen i 1902. Etter artium dro han til sjøs. Han reiste mye både i Norge og andre verdensdeler. Nordahl Grieg studerte ved universitetet i Oxford. Han skrev for aviser og han gav ut flere bøker. Det han opplevde på reisene ble gitt ut som dikt, skuespill, essay og romaner.
  61. 61. Kommunist I 1932 dro Nordahl Grieg til Moskva. Der ble han i 2 år. Han fikk etter hvert stor sans for kommunismen. Fram til andre verdenskrig advarte han mot nazismen og kommunismen i skriftene sine. Han brukte forfatterskapet sitt som et våpen for frihet, menneskeverd og solidaritet.
  62. 62. Vår ære og vår makt I 1935 ble skuespillet Vår ære og vår makt oppført ved Den Nationale Scene i Bergen. I stykket kritiserte han norske redere som risikerte livet til norske sjøfolk ute på havene under Første verdenskrig. Noen forsøkte å få stoppet stykket.
  63. 63. Krigskorrespondent I 1936 brøt det ut en blodig borgerkrig i Spania. Demokratiske krefter kjempet mot Franco og fascismen. Nordahl Grieg dekket borgerkrigen i Spania som journalist. Mye av dette stoffet brukte han i skuespillet Nederlaget ( 1937 ).
  64. 64. Flytokt. Nordahl Grieg meldte seg straks til tjeneste da tyskerne okkuperte Norge. Han var med på redde Norges Banks gullbeholdning ut av Norge. Han dro over til England og begynte som krigskorrespondent der. 2. desember 1941 ble han skutt ned i et britisk bombefly over Berlin. Nordahl Grieg ble 41 år gammel.
  65. 65. De beste Døden kan flamme som kornmo; klarere ser vi enn før hvert liv i dens hvite smerte: det er de beste som dør. De sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest; rolige tok de avskjed, en etter en gikk de vest. De levende styrer verden, en flokk blir alltid igjen, de uunværlige flinke, livets nestbeste menn. De beste blir myrdet i fengslet, sopt vekk av kuler og sjø. De beste blir aldri vår fremtid. De beste har nok med å dø.
  66. 66.  Slik hedrer vi dem, med avmakt, med all den tomhet vi vet, men da har vi sveket de beste, forrådt dem med bitterhet. De vil ikke sørges til døde, men leve i mot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod. Er ikke hver som har kjent dem mer rik enn de døde var -- for menn har hatt dem som venner og barn har hatt dem til far. De øket det livet de gikk fra. De spøker i nye menn. På deres grav skal skrives: De beste blir alltid igjen.
  67. 67. Språkhistorie 1900 til 1940 Noregs Mållag ble dannet i 1906, mens Riksmålsforbundet ble dannet i 1907. I 1907 vedtok Stortinget om at gymnaset skulle ha eksamen også i sidemål. Riksmålsforbundet bekymret seg over landsmålets framgang. De bestemte seg for å fornorske det norske språket etter Knudsens prinsipper. Det nye skriftspråket skulle basere seg på den dannede tale.
  68. 68. Målstriden Etter 1905 ble striden mellom nynorsktilhengerne og riksmålsforkjemperne hardere. Nynorsk hadde framgang i skolen og i kirken. I 1899 ble Det nye testamentet oversatt til nynorsk. Riksmålforbundet var bekymret over utviklingen. På Elverum i 1908 ble det lagt en plan om å føre de to skriftspråkene sammen. Fram til 1917 ønsket myndighetene å ha bare ett skriftspråk.
  69. 69. Stedsnavnene fornorskes. I 1918 ble det vedtatt en lov som skulle fornorske stedsnavn. !925 ble Kristiania til Oslo og Fredrikshald til Halden.
  70. 70. Samnorsktanken. I 1930-årene aksepterte alle at Norge hadde to skriftspråk. Myndighetene ønsket en tilnærming mellom bokmål og nynorsk. I 1938 ble en ny rettskrivingsreform satt ut i live.
  71. 71. Reaksjoner Etter 1938 hadde nynorsk igjen fremgang. I 1939 hadde nesten 30% av skolekretsene nynorsk som hovedmål. Riksmålsfolket protesterte sterkt.

×