Lov og rett i Norge
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Lov og rett i Norge

on

  • 828 views

Denne presentasjonen handler om domstoler, straff, kriminalitet osv.

Denne presentasjonen handler om domstoler, straff, kriminalitet osv.

Statistics

Views

Total Views
828
Views on SlideShare
828
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
3
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Lov og rett i Norge Lov og rett i Norge Presentation Transcript

  • LOV OG RETT I NORGE
  •  Kriminalitet er handlinger som er i strid med lovenesom gjelder i Norge. Disse lovene har blitt vedtatt av Stortinget. I loven står det hvilken straff et lovbrudd skal ha. Det er domstolene som bestemmer straffen i hverenkelt sak.
  • Lovene vedtas i Stortinget.
  • FORBRYTELSER OG FORSEELSER Kriminaliteten deles inn i forbrytelser og forseelser. En forbrytelse er et alvorlig lovbrudd. En forseelse er et mindre lovbrudd derstrafferammen er inntil seks måneders fengsel. Nasking i butikker er en forseelse. Å stjele en bil regnes som en forbrytelse.
  • Nasking i butikker
  • Biltyveri.
  •  Tyveri kalles for vinningsforbrytelser. Mishandling og ran kalles for voldskriminalitet.
  • Tyveri.
  • Vold.
  • FORSVARING Forvaring er straff i tillegg til vanlig straff. Forvaring er forlengelse av straffen. Forvaring er ment som beskyttelse for samfunnet. Den brukes mest overfor seksual og voldsforbrytere.
  • Forvaring.
  • BARN AV FORBRYTERE Tusenvis av norske barn har foreldre som sitter ifengsel. En del fengsel har ordninger overfor barn som harforeldre som sitter i fengsel.
  • Barn med foreldre i fengsel.
  • KRIMINALOMSORG I FRIHET Det kan knyttes spesielle vilkår til straffen. Hensikten med kriminalomsorg i frihet er atlovbryterne begår nye straffbare handlinger. En tilsynsfører skal holde jevnlig kontakt medfangen. Fangen skal ha et normalt liv og han skal ikke ruseseg. Tilsynsføreren skal se til at disse avtalene bliroverholdt.
  •  En sosionom skal hjelpe fangen med jobb,utdannelse og bolig.
  • Sosionom.
  • STRAFF AV UNGDOM Overfor ungdom vil man unngå å brukefengselsstraff. Man vil at ungdom skal unngå å sone sammen mederfarne kriminelle.
  • Kriminell ungdom.
  • KRIMINELL LAVALDER De nordiske landene har en kriminell lavalder på 15år. Når en unge under 15 år begår kriminelle handlinger,så blir barnevernet koblet inn.
  • Barnevernet.
  • MILJØFORBRYTELSER Miljøkriminalitet er vanligvis forurensing frabedrifter. Faunakriminalitet er jakt på fredede dyrearter.
  • En ulv som er skutt.
  • ØKONOMISK KRIMINALITET Økonomisk kriminalitet kan være underslag,forsikringssvindel og skattesnyteri. Korrupsjon er å bestikke noen til å gjøre en jobb. Bestikkelse er ytelser man gir for å få en fordel. Svart arbeid er arbeid man utfører der man ikkebetaler skatt til staten
  • Forsikringssvindel
  • Skattesnyteri.
  • Korrupsjon og bestikkelse.
  • Svart arbeid.
  • FORBRYTERNE Vi har to forskjellige forklaringer til forbrytelser. Lovbryteren har valgt å utføre en kriminell handlingog han må ta konsekvensene ved å sone straffen. Noen mener at en vanskelig barndom og hardeomgivelser kan gjøre en person til kriminell.
  • En kriminell må sone straffen.
  • Vond barndom
  • STRAFF Hensikten med straff er å hindre kriminellehandlinger. En annen årsak er at samfunnet vil hevne seg på denkriminelle. Straff skal også hindre den kriminelle i å gjenta denkriminelle handlingen og få andre til å ikke begåkriminelle handlinger.
  • Forelegg Forelegg er få den kriminelle til å gjøre oppfor segmed penger. Et forelegg vil aldri komme inn i strafferegistret. En bot vil derimot komme inn i dette registret.
  • Forelegg.
  • Fartsbot.
  • DOMSTOLENE
  • STRAFFESAKER Pågripelse er det samme som arrestasjon. En siktet person: Ha rett til en forsvarer. Har rett til å se dokumentene i saken. Har krav på å bli varslet om møter i retten. Har rett til å være til stede i retten. Kan nekte å forklare seg, men må oppgi personalia.
  • Forsvarer
  • Saksdokumenter.
  • Møte opp i retten.
  • Forklare seg i retten
  •  Varetektsfengsling betyr at den tiltalte blir fengsletmens politiet fortsatt etterforsker saken. Hensikten er å hindre bevisforspillelse, gjentakelseav straffbar handling og rømming.
  • Varetektsfengsling.
  • TILTALE Å reise tiltale er å anklage en person for enforbrytelse. Da politiet var ferdig med etterforskningen, såbestemte påtalemyndigheten å reise tiltale ogstraffesak mot de to siktede. De som kan reise tiltale i Norge erRiksadvokaten, statsadvokatene, politimestrene ogØkokrim.
  • Politiet samler beviser i en sak.
  • Aktor reiser tiltale.
  • TINGRETTEN Aktor er en politijurist som representererpåtalemyndighetene. Tiltalte og deres forsvarer har på forhånd blitt kjentmed sakspapirene. Aktors oppgave er å bevise at de tiltalte er skyldige. Aktor skal presentere saken nøytralt og objektivt.
  • En aktor i virksomhet.
  •  Tingretten har en fagdommer og to meddommere.
  •  Lekdommer Krav: Fylt 18 år. Valgbar ved kommunale valg. Ustraffet.
  • En fagdommer og en lekdommer.
  • RETTSSAKEN Fagdommeren starter med å lese opp tiltalen. Aktor forklarer hva saken går ut på og hvilke beviserhan har. Aktor går nøyere inn på detaljene i saken. De tiltalte ble spurt av aktor og forsvareren hva dehadde gjort.
  • En fagdommer leser opp tiltalen.
  • Aktor
  • Tiltalte.
  • Forsvareren
  •  Så kommer vitnene inn for å fortelle om hva dehadde sett. Et vitne har plikt til å forklare seg. Vitner kan få politibeskyttelse hvis de blir truet. Nære familiemedlemmer kan ikke forklare seg. Før vitnet begynner å snakke , så må det avgivitneforsikring.
  • Vitneforklaring.
  • PROSEDYRE OG SLUTTINNLEGG På slutten oppsummerer aktor tiltalepunktene ogbevisene som aktor har mot de tiltalte. Aktor kommer også med forslag til hva slags straff detiltalte skal ha. Forsvarerne legger ned som regel påstand omfrifinnelse eller straffereduksjon. Forsvarerne vil også så tvil om bevisenestroverdighet.
  • Aktor og forvarer
  • DOMMEN De tre dommerne vil trekke seg tilbake for å vurderehva slags dom vedkommende skal ha. Dommen blir lest opp av fagdommeren. Betinget straff betyr at vedkommende ikke må sitte ifengsel, men at vedkommende må sone i fengsel hvishan begår nye straffbare handlinger. Ubetinget straff betyr at vedkommende må sitte ifengsel.
  • Fagdommere og lekdommere i en rettssak.
  • ANKE Hvis en person er misfornøyd med en dom, så kanhan anke straffen. Saken kan da behandles i en høyere domstol. En dom i tingretten behandles i lagmannsretten førden eventuelt behandles i Høyesterett . Den europeiske menneskerettighets domstol iStrasbourg er Europas høyeste domstol. Den internasjonale straffedomstolen i Haag er FN,shøyeste domstol.
  • Høyesterett
  • Domstolen i Strasbourg.
  • Domstolen i Haag
  • LAGMANNSRETTEN Lagmannrettene i Norge: Borgarting lagmannsrett Eidsivating Lagmannsrett Frostating Lagmannsrett Agder Lagmannsrett Gulating Lagmannsrett Hålogaland Lagmannsrett
  • Frostating Lagmannsrett
  •  En sak i tingretten kan ankes til lagmannsretten. Lagmannsretten behandler alvorlige saker som drap,voldtekt og ran. Lagmannsretten består av tre fagdommere og firelekdommere.
  • Dommere i Lagmannsretten
  •  En jury består av 10 lekdommere. De skal bestemme om en tiltalt er skyldig eller ikke. Syv stemmer må til for at en person skal kjennesskyldig. Tre fagdommere og fire lekdommere utmålerstraffen.
  • En jury
  • HØYESTERETT Høyesterett behandler viktige og prinsipielle saker. Ankeutvalget består av tre høyesteretts dommere. Hver enkelt sak behandles av fem fagdommere. I viktige saker samles alle de 19 dommerne. De tar stilling til hvor streng straffen skal være,tolking av loven og feil i saksbehandlingen.
  • Høyesterett
  •  I Høyesterett møter ikke tiltalte eller vitner, bareaktor og forsvarer.
  • SIVILE SAKER Sivile saker handler om uenighet og tvister mellomto privatpersoner. Saksøkeren er den som går til rettssak. Saksøkte er den det rettes sak mot.
  • Sivil rettsak
  •  Saksøker og saksøkte møtes ført i Forliksrådet. Hvis det ikke blir enighet her, så går saken til retten. Ofte er det en fagdommer som behandler slike saker. Saksøker og saksøkte møter ofte med egen advokat. Sivile saker kan også ankes til lagmannsretten ogHøyesterett.
  • Forliksrådet