Your SlideShare is downloading. ×
Krig
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
3,850
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
17
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. KRIG OG ETTERKRIGSTID
  • 2. Okkupasjon
    • I april 1940 invaderte tyskerne Norge.
    • Landet ble tatt med tyske krigsskip og fallskjermjegere.
    • Det tyske angrepet på Norge kom overraskende.
    • Det norske forsvaret hadde lite å stille opp mot tyskernes våpen og veltrenede soldater.
    • Likevel gjorde nordmennene motstand.
    • Tyskerne ville at den norske regjeringen skulle gi seg.
    • Blücher ble senket slik at regjering og Storting kom seg unna.
    • 7. juni 1940 rømmer regjeringen over til England og starter motstandskampen der ifra.
    • Vidkun Quisling danner regjering i april 1940.
    • Nasjonal Samling og Quisling blir sterkt hatet av den grunn.
    • Etter fire uker er Norge på tyske hender.
    • Dette er starten på fem år med tysk okkupasjon.
  • 3.  
  • 4. VIDKUN QUISLING
  • 5.  
  • 6. Nazistene overtar
    • Fra april 1940 begynner tyskerne å kontrollere norske media – aviser, forlag, teatre og NRK.
    • Åpen informasjon kan føre til motstand og misnøye.
    • Nazistene overtar de viktigste jobbene i styre og stell.
    • Kommunistenes aviser og Aps aviser blir nedlagt.
    • Mange aviser går under jorden og spres illegalt.
    • Det norske publikumet boikotter teaterforestillinger og konserter.
  • 7.  
  • 8. Radioen blir forbudt
    • 10. september 1941 begynte BBC å sende på norsk fra England.
    • Her blir det presentert usensurerte nyheter.
    • Stemmen fra London gir håp og oppmuntring til fortvilte nordmenn.
    • Samme dagen får alle nordmenn beskjed om at de må levere inn radioapparatene sine.
    • Bare de som er nazister får beholde apparatene.
    • Likevel gjemmer mange nordmenn bort radioene sine slik at de kan lytte i hemmelighet.
  • 9.  
  • 10. TORVALD ØKSNEVAD FRA LONDON
  • 11. Tysk propaganda
    • Overalt henger tyskerne opp propagandaplakater.
    • Mange plakater oppfordrer nordmenn til å melde seg inn i Nasjonal Samling eller til fronttjeneste.
    • Nå skulle nordmennenes følelser og holdninger påvirkes.
    • Motstanderen var de allierte.
  • 12.  
  • 13. Bøker utgitt under krigen
    • Likevel får en del norske forfattere gitt ut bøker under krigen.
    • Men sensuren er streng.
    • Hvis noen av bøkene er tyskfiendtlige, så blir bøkene forbudt og forfatterne svartelistet.
    • Arnulf Øverland og Johan Borgen blir sendt i konsentrasjonsleir.
    • Ibsen, Bjørnson , Kielland og Lie blir gitt ut i samlede verker.
    • Johan Falkberget og Tarjei Vesaas gir ut bøker som gir indirekte kritikk av nazistene.
  • 14. ARNULF ØVERLAND
  • 15. JOHAN BORGEN
  • 16. JOHAN FALKBERGET
  • 17. TARJEI VESAAS
  • 18. Forfatterstreik
    • I 1943 streiker de fleste norske forfattere.
    • De boikotter de store forlagene med nazistiske redaktører.
    • Mange hevder at tyskerne tar det store boksalget i Norge til sin inntekt.
  • 19. Forfattere i eksil
    • Flere forfattere må flykte til utlandet fordi de har deltatt i illegal virksomhet.
    • Inger Hagerup, Sigurd Hoel og Aksel Sandemose reiste til Sverige.
    • Sigrid Undset reiste til Amerika.
    • Nordahl Grieg reiste til England.
    • Flere forfattere går i dekning i Norge og skriver i det skjulte.
  • 20. NORDAHL GRIEG
  • 21.  
  • 22. AKSEL SANDEMOSE
  • 23. SIGURD HOEL
  • 24. SIGRID UNDSET
  • 25. Mot krigens slutt.
    • I 1945 er Hitlers styrker på vikende front og ødeleggelsene er enorme.
    • Europa er ødelagt av krig og terror.
    • Flere millioner jøder er gasset i hjel i konsentrasjonsleirene.
  • 26.  
  • 27.  
  • 28. Seier
    • I mai 1945 er krigen over.
    • Norge har fått freden og friheten tilbake.
    • 7. mai 1945 i Oslo blir det folkefest.
    • Tyske plakater og effekter blir revet ned.
    • Lysene blir igjen slått på.
    • Alle roper hipp hurra.
  • 29.  
  • 30. Kong Håkon vender hjem.
    • 7. juni 1945 går kong Håkon i land i Oslo.
    • Etter fem år er han igjen på norsk jord.
    • Folk jubler og vinker.
    • Store menneskemengder hyller kongen.
  • 31. KONG HAAKON
  • 32. Etterkrigstid
    • Opplevelsene etter krigen kommer til å prege mange mennesker.
    • Landssvikerne må møte i rettssalen.
    • Knut Hamsun blir satt i fengsel.
    • 25 nordmenn ble henrettet.
    • 14 medlemmer av Den norske forfatterforening hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling.
  • 33. KNUT HAMSUN
  • 34. Bokkjøp
    • Etter krigen vil alle kjøpe bøker.
    • Aviser, bøker og tidsskrifter blir revet bort.
    • Folk vil lese bøker om okkupasjonstiden.
    • Et stort antall bøker blir importert fra utlandet.
  • 35. Kino
    • Sommeren 1945 strømmer folk til kinoene.
    • De vil se amerikanske og britiske filmer.
    • Reportasjer fra krigen er svært populære.
    • Lydfilmavisa er også populær.
  • 36.  
  • 37. To hovedretninger
    • Inger Hagerup, Andre Bjerke og Arnulf Øverland skriver dikt med faste strofer, rim og rytme.
    • Lyrikken handler om lengsel, kjærlighet og ensomhet.
    • Prosaen er realistisk og handlingen skal være troverdig.
  • 38. ANDRE BJERKE
  • 39.
    • Paal Brekke fornyer lyrikken.
    • Han bruker mangel på rim og rytme, uvante ord og bilder og ulogisk setningsoppbygging i diktene sine.
    • Tarjei Vesaas bruker de samme virkemidlene innen prosaen.
    • Kimen er en av de første norske modernistiske bøkene.
  • 40. PAAL BREKKE
  • 41. Rapporter fra helvete
    • Dagbøker fra konsentrasjonsleirene blir populær lesning.
    • Johan Borgen skriver om livet på Grini.
    • Odd Nansen skriver boka Fra dag til dag. Det er en bok om opphold i ulike fangeleire.
    • Petter Moens dagbok kom ut i 1949. Den handler om oppholdet på Møllergata 19 i Oslo.
    • Den mest kjente boka er Anne Franks dagbok
  • 42. ANNE FRANK
  • 43. Helt eller sviker
    • Etter krigen kommer rettsoppgjøret.
    • Medlemmer av Nasjonal Samling blir dømt og straffet etter loven.
    • Der er også heltenes storhetstid. Det er de som har drevet med illegal virksomhet, menneskesmugling, Englandstokter og sabotasjeaksjoner.
    • Bøkene om krigsheltene er populær lesning.
  • 44.
    • Forholdet mellom helter og svikere er lite nyansert.
    • Sigurd Hoel tar opp denne problematikken i boka ”Møte ved milepælen” ( 1947 ).
    • Aksel Sandemose tar opp den samme problemstillingen i ”Det svundne er en drøm” fra 1946.
    • Ronald Fangen prøver å forklare hvorfor noen blir nazister i boka ”En lysets engel fra” 1945.
  • 45. RONALD FANGEN
  • 46.
    • Kåre Holts roman ” Det store vegskillet” skildrer hvordan en vond oppvekst kan føre til at enkelte blir nazister.
    • Sigurd Evensmo gir ut den første krigsromanen som kommer ut på norsk.
    • Den heter Englandsfarere og kom ut i 1945.
    • Boka handler om en mislykket ferd over til England.
  • 47. SIGURD EVENSMO
  • 48.  
  • 49. KÅRE HOLT
  • 50. Realistiske og psykologiske romaner
    • Det meste av prosalitteraturen som gis ut etter krigen er realistisk.
    • En del forfattere bruker psykologi for å forklare hvordan enkelte mennesker blir.
    • Barn og ungdomstiden har stor betydning for hvordan folk utvikler seg.
    • Mange forfattere blir opptatt av eksistensialismen og Jean Paul Satre.
    • Mennesket har ansvar og frihet til å velge sitt eget liv.
  • 51. JEAN PAUL SATRE
  • 52. Johan Borgen
    • Johan Borgen vokste opp på Frogner i et velstående miljø.
    • I Barndommens rike skildrer han villastrøket på Frogner.
    • Her er det pene mennesker, høflige manerer, snille hushjelper og hestekjøretøy.
    • På løkkene møter hovedpersonen rampeguttene fra arbeiderklassestrøkene øst i byen.
  • 53. JOHAN BORGEN
  • 54. Mumle Gåsegg.
    • Johan Borgen begynte sitt virke som journalist og senere ble han forfatter.
    • I Dagbladet skrev han mange kåserier under pseudonymet Mumle Gåsegg.
    • Under krigen kritiserte han tyskerne i kåseriene sine .
    • Til slutt havnet han på Grini.
    • Etter en tid slapp han ut igjen.
    • Han fortsatte med den illegale virksomheten.
    • Til slutt måtte han flykte til Sverige.
  • 55. Bøkene om Lillelord.
    • Bøkene om Lillelord begynner etter første verdenskrig og slutter i 1945.
    • Vi følger en intelligent gutt fra han er barn til han blir en voksen kunstner.
    • Første bok handler om Wilfred Sagens barndom.
    • Han er en tilsynelatende veltilpasset gutt på overflaten.
    • På fritida drar han til østkanten av byen og begår kriminelle handlinger.
  • 56.
    • Andre boka ” De mørke kilder” handler om Sagens søken etter sitt sanne jeg.
    • Gjennom kunsten prøver han å finne ut hvem han egentlig er.
    • Han havner i et tvilsom nattklubbmiljø i København.
    • Til slutt streifer han rundt i Sør Norge.
    • Han vil begå selvmord, men klarer det ikke.
  • 57.
    • ” Vi har ham nå” er tredje boka i Lillelordserien.
    • Wilfred Sagen blir nazist.
    • Likevel hjelper han nordmenn over til Sverige og han blir forelsket i en jødisk jente.
    • I fredsdagene i 1945 skyter han seg.
  • 58. Novellist og kåsør
    • Borgen var en kjent novellist.
    • I novellen ” Av en født forbryters dagbok” møter vi verden gjennom øynene til en liten gutt.
    • Johan Borgen hadde også mange muntlige kåseri på ”Søndagsposten”.
  • 59. Torborg Nedreaas.
    • Herdis er hovedpersonen i Torborg Nedreaas sine bøker og noveller.
    • Vi møter Herdis i:
    • Trylleglasset (1950 ) - noveller
    • Musikk fra en blå brønn ( 1960 ) – roman
    • Ved neste nymåne ( 1971 ) - roman
    • I disse verkene følger vi Herdis fra hun er ungjente til hun er en moden kvinne.
  • 60. TORBORG NEDERAAS
  • 61. Trylleglasset ( 1950 )
    • I Trylleglasset leser vi om Herdis som vokser opp i et småborgelig miljø.
    • Med redsel ser hun at foreldrene vil skilles.
    • Herdis går dermed inn i en drømmeverden.
    • Hun holdes utenfor barneflokken.
  • 62. Musikk fra en blå brønn
    • Herdis har blitt noen år eldre.
    • Hun må se på verden gjennom de voksnes øyne.
    • Herdis må anstrenge seg for ikke å gli inn i en drømmeverden.
  • 63. Ved siste nymåne
    • I denne boka følger vi Herdis gjennom puberteten.
    • Herdis blir forelsket for første gang.
    • Hun har utviklet seg til å bli en viljesterk jente som vil gå sine egne veger.
    • Hun vil ikke konfirmere seg, men blir tvunget til det av familien.
  • 64. Tarjei Vesaas
    • Vesaas skildrer unge ensomme mennesker som hungrer etter kjærlighet.
    • Han skriver også en del om krigen.
    • Vesaas fornyer skrivemåten og eksperimenterer med virkemidler.
    • Han er den nye fornyeren av prosaen etter 1945.
    • Vesaas er født på garden Vesås i Vinje i Telemark.
    • Tidlig måtte han arbeide på gården.
    • Faren var hard og det var lite ros å få.
  • 65. TARJEI VESAAS
  • 66.
    • Foreldrene ønsket ikke at Tarjei skulle bli dikter.
    • Tarjei Vesaas skulle bli odelsgutt.
    • Som ung leste Vesaas mye.
    • Han likte seg også mye ute i naturen.
    • På skolen gikk han mye for seg selv.
  • 67. Dikter
    • Tarjei Vesaas begynte på folkehøgskolen på Voss.
    • Han likte å skrive mye.
    • 26 år gammel debuterte han med romanen ” Menneskebonn” (1923).
    • Nå kom det ut en bok hvert år.
    • Vesaas fikk stipend.
    • Dermed kunne han reise rundt i Europa.
    • Her fikk han mye kulturelle inntrykk.
    • I 1934 giftet han seg med Haldis Moren.
    • Ekteparet kjøpte garden Midtbø.
    • I 1964 fikk Tarjei Vesaas Nordisk Råds litteraturpris.
    • Vesaas døde i mars 1970.
  • 68. Kimen
    • Vesaas begynte å eksperimentere med nye virkemidler i sin prosadiktning.
    • Med romanen Kimen fra 1940 begynner han å eksperimentere med nye virkemidler.
    • En sinnssyk mann dreper en ung kvinne.
    • Bygdefolket blir rasende, forfølger mannen og dreper han.
    • Etterpå kommer den vonde samvittigheten.
    • Budskapet blir at vold avler vold.
  • 69. Fuglane
    • Fuglane kom ut i 1957.
    • Boka handler om den evneveike Mattis eller Tusten.
    • Han liker seg best i naturen.
    • Sammen med mennesker trives han ikke så godt.
    • Mattis bor sammen med søsteren Hege.
    • Hun vil at Mattis en dag skal få seg jobb. Det skjer aldri.
    • En dag blir en av Mattis sine rugdefugler skutt. Mattis blir fortvilet.
  • 70. Huset i mørkret
    • Romanen ”Huset i mørkret” kommer ut i 1945.
    • Huset er et symbol på Norge under okkupasjonen.
    • Det finnes mange rom i huset og i midten av huset holder makthaverne til
    • Avmakt og angst råder blant motstandsfolkene.
    • Huset rystes av en stille storm.
  • 71. Noveller
    • Vesaas er god til å skildre kjærlighet og lengsler mellom mennesker.
    • I novellene G for Gudny og Det rare skildrer han kjærlighet og pubertet.
    • Is – slottet kom ut i 1963.
    • Den handler om forholdet mellom to jenter.
    • Novellen 21 er en av Vesaas mest kjente noveller.
  • 72. Etterkrigslyrikken
    • I etterkrigslyrikken får vi en oppblomstring av modernismen.
    • Mennesket skildres som et ensomt og fremmed individ i tilværelsen.
    • Mange unge forfattere debuterer i de første årene etter krigen.
    • Krigen og frykten for en atomkrig preger diktingen deres.
    • De bruker oppløst setningsbygning, uvanlige bilder, overraskende tankesprang og mangel på rim og rytme.
  • 73. Paal Brekke og Gunvor Hofmo
    • Paal Brekke bruker mye av de nye virkemidlene i sine modernistiske dikt.
    • I 1949 kommer diktsamlingen ”Skyggefektning” ut.
    • I 1965 kommer ” Det skjeve smil ” ut.
    • Leseren blir tatt med inn i en mørk og marerittaktig verden.
    • Hovedpersonen opplever omgivelsene og verden som meningsløs.
  • 74. GUNVOR HOFMO
  • 75. Rolf Jakopsen
    • Rolf Jakopsen tok i bruk mange uvante bilder i diktningen sin.
    • Han brukte bilder fra bysamfunnet og moderne teknologi.
    • Han debuterte med diktsamlingen ” Jord og jern ” i 1933.
    • Jakopsen var meget produktiv på 1950-tallet.
    • Den mest kjente diktsamlingen er ”Hemmelig liv ” fra 1954.
  • 76. ROLF JAKOPSEN
  • 77. Halldis Moren Vesaas
    • Halldis Moren Vesaas debuterte med diktsamlingen ” Harpe og dolk ” i 1929.
    • Her skildrer hun intim kjærlighet og erotiske lengsler.
    • I 1936 kom samlingen ” Lykkelige hender” Her skriver hun mye om kjærligheten mellom mor og barn.
    • I 1934 gifter hun seg med Tarjei Vesaas.
    • I 1947 kommer diktsamlingen ”Treet” ut.
  • 78. HALLDIS MOREN VESAAS
  • 79. Inger Hagerup
    • Inger Hagerup skrev også mye om kjærlighet og ensomhet i diktene sine.
    • Hagerup debuterte i 1939 med samlingen ” Jeg gikk meg vill i skogene”.
    • Under krigen skrev hun trassig kamplyrikk.
    • Etter å ha skrevet ”Aust Vågøy. Mars 1941” , så måtte hun flykte til Sverige.
    • Etter krigen definerte hun seg som kommunist.
    • Hun fikk mye inspirasjon av Arnulf Øverland.
    • Inger Hagerup var spesielt god til å skildre det anspente forholdet mellom mann og kvinne.
  • 80. INGER HAGERUP
  • 81. 1950-årene
    • 1950-årene var preget av konflikten mellom Sovjet og USA.
    • Atombomben skremte mange.
    • Gjenoppbyggingen av Europa var kommet godt i gang.
    • Store mengder varer og penger strømmet inn i Europa.
    • I Norge har AP og Gerhardsen regjeringsmakten.
  • 82.  
  • 83. EINAR GERHARDSEN
  • 84. Hele folket i arbeid.
    • Nord Norge ble ødelagt på slutten av krigen av tyskerne.
    • Troms og Finnmark lå øde.
    • Etter hvert kommer boligbyggingen i gang over hele landet.
    • Staten får en sterk rolle.
    • Det blir bygd veier, skoler og sykehus.
    • Skattene øker.
    • Økonomien vokser og velstanden øker.
  • 85.  
  • 86.  
  • 87. Tyggegummi og cola
    • På 1950-tallet ble USA det store forbildet for nordmenn.
    • USA var det politisk, økonomisk og militært ledende landet i vesten.
    • Amerikanske varer strømmet inn over grensen.
    • Ungdommen drikker coca cola, tygger tyggegummi, leser Donald og ser amerikanske filmer på kino.
  • 88.  
  • 89.  
  • 90. Rock and roll
    • I 1950-årene fikk ungdommen mer penger mellom hendene og mer fritid.
    • Det utvikler seg en egen ungdomskultur.
    • Elvis blir det stor idolet.
    • I september 1956 bryter det ut tumulter mellom politi og ungdom i Oslo.
    • Ungdommen hadde sett filmen ”Rock around the clock”.
    • Den var kilden til alt bråket.
  • 91. ELVIS
  • 92. Jens Bjørneboe
    • Jens Bjørneboe ble den store opprøreren i samtiden.
    • Med forfatterskapet sitt kritiserte han autoriteter og maktmennesker.
    • Bjørneboe stilte seg på de svakes side.
    • Han forsvarte krigsfanger, skoleelever og kriminelle mot overgrep.
  • 93. JENS BJØRNEBOE
  • 94. Flukten fra landsbygda
    • På 1950-tallet begynte folk å flytte inn til byene.
    • Enkelte bygder ble avfolket.
    • Folk flyttet inn til byene for å få seg arbeid og ta utdanning.
    • I storbyene ble det bygget drabantbyer.
    • I byene finnes det kino, teater, restauranter og kafeer. Det appelerer til ungdommen.
    • Alf Prøysen skildrer flukten fra landsbygda i boken ” Trost i taklampa”.
  • 95. Medaljens bakside
    • Arbeiderpartiet har makten i Norge i mange år.
    • Staten har en sterk rolle.
    • Mange forfattere er skeptiske til denne utviklingen.
    • Lover og regler setter grenser for den individuelle friheten.
    • Jens Bjørneboe er svært skeptisk til denne utviklingen.
  • 96. Opprøreren
    • Jens Bjørneboe kom fra en skipsrederfamilie i Kristiansand.
    • På skolen var han en opprører.
    • Han ble utvist fra skolen et utall ganger.
    • Han ble tvangsent til andre skoler.
  • 97. Jonas
    • I romanen Jonas ( 1955 ) går Jens Bjørneboe til angrep på skolevesenet.
    • Jonas har dysleksi og han må lære leksene utenat.
    • Læreren oppdager at Jonas har store lese og skrivevansker.
    • Hun tvinger ham til å lese høyt i klassen.
    • De andre elevene ler av Jonas.
    • Til slutt gruer Jonas seg for å gå på skolen og han har mareritt om nettene.
  • 98. Det ondes problem.
    • Jens Bjørneboe skriver romantriologien Bestialitetens historie:
    • Frihetens øyeblikk ( 1966 ).
    • Kruttårnet ( 1969 ).
    • Stillheten ( 1973 ).
    • En rettstjener går gjennom de grusomme begivenhetene som mennesket har gjort opp gjennom tidene.
    • I 1974 kom boka Haiene ut.
    • Det handler om et mytteri på en norsk skute.
    • Mannskapet sloss seg i mellom.
    • Til slutt forliser skuta og mannskapet må samarbeide.
    • Det gir et håp.
  • 99. Språkhistorie
    • Etter 1945 ville de fleste nordmenn slå sammen bokmål og nynorsk.
    • I 1938 ble det vedtatt en språkreform.
    • Den gikk ut på at nynorsk og bokmål skulle nærme seg hverandre.
    • Reformen skulle bygge på talemålet i byene og bygdene.
    • Reaksjonene kom ikke før i 1950 p.g.a krigen.
    • Arnulf Øverland var formann i Riksmålsforbundet.
    • I Bokmålet – et avstumpet landsmål ( 1949 ) gikk han til angrep på samnorsktanken.
    • I Oslo organiserte foreldre seg mot samnorsk.
    • Bøker ble brent på bål.
    • I 1959 ble det utarbeidet en ny læreboknormal.

×