Klimasoner

14,696 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
14,696
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
69
Actions
Shares
0
Downloads
91
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Klimasoner

  1. 1. 31.01.15 KLIMASONER
  2. 2. 31.01.15 VEGETASJON OG KLIMASONER • Det er jordas kuleform og jordaksens helning som bestemmer klimaet. • Klima er gresk og betyr helning. • Solstrålene bruker lenger tid på å nå polarområdene enn på å nå ekvator. • Solstrålene blir mindre effektive. • Det er kaldere i polområdene enn ved ekvator.
  3. 3. 31.01.15
  4. 4. 31.01.15
  5. 5. 31.01.15 KLIMASONER • Tropisk sone. • Subtropisk sone. • Temperert sone. • Polar sone • Det er sammenheng mellom klimasoner og vegetasjon.
  6. 6. 31.01.15
  7. 7. 31.01.15 Tropene. • I tropene er middeltemperaturen alltid over 15 C hele året. • Den sterke solstrålingen gjør at det er varmere ved ekvator enn i andre klimasoner. • Lufta stiger til værs. • Det oppstår en lavtrykksone ved ekvator som setter i gang luftbevegelser. • Lufta som stiger til værs, blir avkjølt. • Dermed får vi sterk nedbør. • Det regner minimum 2000 mm i året overalt i den tropiske sonen.
  8. 8. 31.01.15
  9. 9. 31.01.15
  10. 10. 31.01.15
  11. 11. 31.01.15
  12. 12. 31.01.15 • Øverst i troposfæren strømmer den avkjølte lufta mot nord eller sør. • Ved ekvator vokser den tropiske regnskogen. • Varmen og den store nedbøren gir godt grunnlag for skog. • Det vokser et stort antall planter og dyr her. • Regnskogen dekker 7 % av jordas landareal.
  13. 13. 31.01.15
  14. 14. 31.01.15
  15. 15. 31.01.15
  16. 16. 31.01.15
  17. 17. 31.01.15
  18. 18. 31.01.15 • Jordsmonnet i regnskogen er ikke næringsrikt. • Næringsstoffene fra løvfallet blir med en gang sugd opp i røttene. • Regnskogen inneholder verdifulle tresorter som teak, mahogni, palisander osv. • Det blir hogd ned store områdert med regnskog hvert år.
  19. 19. 31.01.15
  20. 20. 31.01.15
  21. 21. 31.01.15
  22. 22. 31.01.15
  23. 23. 31.01.15
  24. 24. 31.01.15
  25. 25. 31.01.15
  26. 26. 31.01.15
  27. 27. 31.01.15 Subtropene • Lufta som kommer fra ekvator blir avkjølt. • Den synker ned til 30 grader nord og sør for ekvator. • I subtropene er det mye sol og varme. • Noe av lufta som kommer ned i subtropene , blåser igjen på nytt mot ekvator. • Det er passatvindene.
  28. 28. 31.01.15
  29. 29. 31.01.15
  30. 30. 31.01.15
  31. 31. 31.01.15
  32. 32. 31.01.15
  33. 33. 31.01.15
  34. 34. 31.01.15 • I subtropene er det mindre nedbør enn ved ekvator. • Det er tørketid her om vinteren. • Ørken, savanne og steppe er de vanligste landskapstypene. • Vegetasjonen består av gras og spredte treklynger. • Områdene ved ørkenen utsettes ofte for forørkning. • Lite nedbør og overbeiting er noen av årsakene til at ørkenen sprer seg.
  35. 35. 31.01.15
  36. 36. 31.01.15
  37. 37. 31.01.15
  38. 38. 31.01.15
  39. 39. 31.01.15
  40. 40. 31.01.15 Temperert sone • Varme luftmasser fra den subtropiske sonen møter på 60 grader kalde luftmasser fra polområdene. • Skillet mellom de to luftmassene danner polarfronten. • Varm luft blir presset over kald luft. • Dermed får vi frontnedbør.
  41. 41. 31.01.15
  42. 42. 31.01.15 • I den tempererte sonen er det tydelige årstider. • Her vokser det barskog og løvskog. • I den sørlige delen av den tempererte sonen vokser det løvskog. • I den nordlige delen av denne sonen vokser det barskog.
  43. 43. 31.01.15
  44. 44. 31.01.15
  45. 45. 31.01.15 Polarsonen • På Nordpolen dannes det et høytrykk. • I polarsonen er det kaldt hele året. • På tundraen er det permafrost. • Det vil si at jorda aldri tiner. • Ved polene er det mørkt om vinteren og midnattsol om sommeren.
  46. 46. 31.01.15
  47. 47. 31.01.15
  48. 48. 31.01.15 Havstrømmene • De store vindsystemene drar med seg overflatevannet i havet. • Dermed får vi havstrømmer. • Den nordatlantiske strømmen og Golfstrømmen har stor betydning for klimaet i Norge.
  49. 49. 31.01.15
  50. 50. 31.01.15 Sur nedbør • I Europa bruker vi mye kull, olje og gass. • Det er fossile brensler. • De brukes til oppvarming av hus, i industrien, til å lage strøm og til drivstoff. • Gasser som svoveldioksid ( SO2 ) og nitrogenoksider ( NOx) blir sluppet ut. • Gassen reagerer med vannet i atmosfæren. • Dermed får vi syre. • Den fører til store skader på jord, vann vegetasjon og dyreliv.
  51. 51. 31.01.15
  52. 52. 31.01.15
  53. 53. 31.01.15
  54. 54. 31.01.15
  55. 55. 31.01.15
  56. 56. 31.01.15 • I Sør Norge har sur nedbør drept fisken i vassdragene. • Sur nedbør har også ført til at granskogen får tynnere trekroner og misfargede barnåler.
  57. 57. 31.01.15 Ozonlaget • Ozon er en gass som finnes i atmosfæren. • Ozongassen beskytter alt liv mot de ultrafiolette strålene. • Sola lager ozon av oksygenet i lufta. • Ozonet lages ved ekvator • Det fraktes nordover og sørover med vinder oppe i atmosfæren. • Haloner og KFK-gasser ødelgger ozonet. • Dermed har vi fått mindre ozon ved polene og i de polare områdene. • UV-stråling fører til kreft.
  58. 58. 31.01.15
  59. 59. 31.01.15
  60. 60. 31.01.15
  61. 61. 31.01.15 Drivhuseffekten • Drivhuseffekten er den største miljøutfordringen som menneskene står overfor i dag. • Halvparten av solstrålene når bakken og varmer opp lufta. • Atmosfæren gjør at varmen ikke forsvinner ut i verdensrommet. • CO2-gasser fører til at atmosfæren blir varmere.
  62. 62. 31.01.15
  63. 63. 31.01.15
  64. 64. 31.01.15
  65. 65. 31.01.15
  66. 66. 31.01.15

×