Jordskjelv

884 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
884
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
4
Actions
Shares
0
Downloads
10
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Jordskjelv

  1. 1. Den urolige jordskorpa
  2. 2. Jordskjelv
  3. 3. Seismografi  En seismograf er et måleinstrument som registrerer bevegelser i jordskorpa.  Jordskjelvstyrken oppgis på en skala fra 1 – 10 som kalles Richterskalaen.  Et skjelv med styrke 5 er ti ganger større enn et skjelv med styrke 4.
  4. 4. Beskyttelse mot jordskjelv  De mest utsette jordskjelvområdene i verden ligger i Japan og California.  Her blir det bygd bygninger som kan tåle jordskjelv.  De er bygd på kraftige fjærer som virker som støtdempere.
  5. 5. Kobe og Los Angeles.  Kobe ble utsatt for et sterkt jordskjelv i 1995.  I Kobe er det en gammel bebyggelse.  Derfor omkom det mange mennesker.  I Los Angeles var det et jordskjelv i 1994.  Her er bebyggelsen nyere.  Derfor omkom det mindre mennesker her.
  6. 6. Skjelvet  Selve skjelvet er ikke farlig i seg selv.  De som omkommer blir drept i branner eller i bygninger som raser sammen.  Under jordskjelv er det viktig å trekke seg bort fra hus, trær og elektriske ledninger som kan falle sammen.
  7. 7. Etterskjelv  Det er vanlig at et jordskjelv blir fulgt av flere etterskjelv.  Det kan ta flere timer før jordskorpa faller til ro igjen.
  8. 8. Tsunami  Et jordskjelv kan også oppstå på havbunnen.  Et skjelv på havbunnen kan utløse en flodbølge.  Det kan utløse store skader på kysten hvor bølgen slår inn.  Flodbølgen kommer inn over land i god tid etter at skjelvet ble utløst.
  9. 9. Jordskjelv i Norge  Det forekommer jordskjelv i Norge også.  Norske jordskjelv gjør sjelden skade.  Det er på Vestlandet og i Osloområdet at det er mest jordskjelv.  I 1904 skjedde det et stort jordskjelv ved Oslofjorden.  Det hadde en styrke på 5,5 på Richterskalaen.
  10. 10. Vulkaner  Vulkanutbrudd kan være forskjellige.  Gass, aske og lava slynges opp i luften.  Oftest går det en strøm av lava langs bakken.  Lava har 1000 c.  Lavaen kan være seig eller flytende.  Rask lava kan flyte i 30 kmt.
  11. 11. Vulkanfjell  Seig, tyktflytende lava danner kjegleformede vulkanfjell.  Tyntflytende lava danner skjoldvulkaner.
  12. 12. Norske vulkaner  Beerenberg er den eneste aktive vulkanen i Norge.  Den ligger på Jan Mayen.  Beerenberg hadde utbrudd i 1970.  I Norge er det 200 millioner år siden det var vulkanutbrudd.
  13. 13. Tambora  Vulkanen Tambora eksploderte i 1815.  Store mengder aske og støv ble slynget ut i atmosfæren.  Klimaet på jorda ble påvirket i mange år etterpå.  Vulkanstøvet skjermet for sola.  Det førte til kalde temperaturer på jorda.
  14. 14. Krakatau  Krakatau ligger i Indonesia.  I mai 1883 begynner et vulkanutbrudd.  27. august eksploderer 75 % av øya. Alt støvet ble slynget opp i atmosfæren.  Den utløser tsunamier .  Bølgene skyller innover Java og Sumatra.  36 000 mennesker drukner.
  15. 15. Platedrift  Tyskeren Alfred Wegener lanserte i 1912 en teori om at kontinentene flytter på seg.  Det kalles for kontinentaldrift.  Jordskorpa består av 20 plater.  Jordplatene kan gå: 1. Fra hverandre. 2. Mot hverandre. 3. Langs hverandre.  En jordskorpeplate beveger seg med 2 – 15 cm i året.
  16. 16. Jordas oppbygning  Jordkloden består av: 1. Jordskorpa. 2. Mantelen. 3. Kjernen.  100km under jordoverflaten, så er bergartene seigtflytende.  Disse flytende steinmassene får jordplatene til å bevege seg.
  17. 17. Utbredelsen av jordskjelv og vulkaner.  Vulkanutbrudd og jordskjelv er samlet langs bestemte soner på jordoverflaten.  Platene beveger seg med ujevn bevegelse.  Et jordskjelv utløses av en brå bevegelse av en jordplate.
  18. 18. California  Gjennom California går grensen av Stillehavsplaten og Den nordamerikanske platen.  California holder på å rive seg løs fra Nord Amerika.
  19. 19.  Når to plater glir mot eller fra hverandre, så oppstår det lett vulkanutbrudd eller jordskjelv.  Vulkanutbruddene på Tambora og Krakatau var et resultat av at to jordplater kolliderte.  I kollisjonssonen kan en plate gli under den andre.  Det oppstår friksjonsvarme.
  20. 20.  Smelta kommer opp til jordoverflaten.  Her oppstår det et vulkanutbrudd.
  21. 21. Island  Vulkanene på Island ligger der to plater glir fra hverandre.  I revnen mellom de to platene, strømmer det opp lava.  Her blir det utløst jordskjelv og dannet vulkaner.
  22. 22. Fjellkjeder og dyphavsgroper.  Når et kontinent trekkes i to retninger, så sprekkes det opp.  I Afrika er Øst Afrika på veg ut i Indiahavet.
  23. 23. Den midtatlantiske ryggen.  Den er en vulkansk fjellkjede.  Den er dannet der jordskorpeplatene glir fra hverandre.  Den midtatlantiske ryggen er 2 – 3000 meter høy.  Den er flere hundre kilometer lang.
  24. 24. Fjellkjeder  Fjellkjeder på land er resultatet av at to jordskorpeplater har kollidert.  Himalayafjellene er et resultat av at Asia og Indiaplaten har kollidert.  Øverst på Himalayafjellene kan man finne gammel havbunn.  Her kan man finne fossiler av dyr som har levd på havbunnen.
  25. 25. Dyphavsgroper.  Der en plate med havbunnskorpe kolliderer med et kontinent, dukker havbunnen under kontinentet.  Her dannes det en dyphavsgrop.  Marianergropen er 11 000 meter dyp.

×