• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Indianere i Nord Amerika
 

Indianere i Nord Amerika

on

  • 2,745 views

Her kommer en presentasjon om indianerne i Nord Amerika.

Her kommer en presentasjon om indianerne i Nord Amerika.

Statistics

Views

Total Views
2,745
Views on SlideShare
2,745
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
1
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Indianere i Nord Amerika Indianere i Nord Amerika Presentation Transcript

    • INDIANERENORD AMERIKA
    • DE FØRSTE INDIANERNE● De første indianerne var innvandrere fra Asia.● De drev jakt på storvilt som mammut, villhest, bison, antilope og kamel på tundraen og slettene foran isen.
    • VIDERE UTVIKLING● Etter at isen hadde forsvunnet, og de store dyrene ble utryddet (8000-7000 f.Kr.), utviklet det seg mer spesialiserte former for kultur som ble tilpasset regionale variasjoner i miljøet .
    • INNDELING I OMRÅDER● Med referanse til de første århundrene etter europeernes ankomst lar Nord-Amerika seg inndele i 10 kulturområder.
    • Tundraindianerne (subarktiske nomadiske jegere og fiskere).
    • Nordvestkystindianerne (bofaste fiskere og fangstfolk).
    • Platåindianerne (fiskere og sankere).
    • Ørkenindianerne (nomadiske sankere og småviltjegere).
    • Slettelandsindianerne (ridende nomadiske bisonjegere og noen bofaste jordbrukere).
    • Skogsindianerne (kombinasjonsformer av jakt og jordbruk).
    • Sørvestfolkene (bofaste jordbrukere og noen nomadiske jegere).
    • DEFINISJON● I mange sammenhenger vil betegnelsen «nordamerikanske indianere» først og fremst forstås å omfatte indianske folk i USA og Canada.
    • FAMILIEN● De fleste indianske samfunn var organisert på basis av slektskap.● Over alt eksisterte kjernefamilien (mor, far og barn) som basisenhet – ofte som et selvstendig hushold, men det var vanlig blant jegere og sankere i de mer marginale områdene (på vestkysten og blant tundra-, platå- og ørkenindianerne) å danne samarbeidsenheter av tregenerasjoners utvidede familier.
    • JAKTSAMARBEID● Disse storfamiliene opptrådte som selvstendige produksjons- og forbruksenheter med liten eller ingen innbyrdes kontakt store deler av året.● Men fra tid til annen kunne flere familiegrupper samles til felles jakt.
    • ORGANISASJON● De mer bofaste folkene, det vil si jeger/fiskerfolkene på nordvestkysten og de jordbrukende folkene i sør og øst, var som regel organisert i mer omfattende slektsgrupper (klaner o.l.).
    • HØVDING● Lederskap blant de fleste jeger- og sankerfolkene var av uformell og midlertidig karakter.● Den dyktigste jegeren og krigeren fungerte som rådgiver, men han hadde ingen fast eller varig autoritet.● Han måtte virke gjennom sitt eksempel og ved overtalelse.
    • HESTENS INNTREDEN● Tilsvarende ordninger gjaldt også til dels i slettelandsområdet inntil hesten ble innført og presset fra de hvite satte inn.
    • KRIGERE● Den nye situasjonen førte til en sterkere militær organisasjon med krigerordener og en markering av krigshøvdingverdigheten.
    • ORGANISERTE SAMFUNN● Egentlige høvdingdømmer med arvelige titler og en sentralisert organisasjon finner man i det sørøstlige området.● Her vokste det også frem større allianser.
    • DE STORE SJØENE● Etter europeernes ankomst, og fremskyndet av pelshandelen som fulgte med dem, utviklet det seg også omfattende politiske og militære forbund i området omkring de store sjøene.
    • SPRÅK● Det ble talt ca. 500 indianske språk i Nord- Amerika (inklusiv Mesoamerika) før de hvites ankomst.● Mange av de opprinnelige språkene har siden forsvunnet, enten fordi folkene som talte dem er borte, eller fordi de har gått over til å snakke engelsk eller spansk.
    • MESTISER● I Mexico og Mellom-Amerika har det lenge vært vanlig å regne grupper som helt har gått over til spansk som «mestiser» eller «ladinoer», også i områder der det ikke har funnet sted særlig inngifte med hvite.● Mestiser og ladinoer telles vanligvis ikke som indianere eller urfolk
    • BEVARE IDENTITETEN● I USA og Canada har det på mange måter vært motsatt.● Her finnes det mange stammer som hardnakket holder på sin indianske stammeidentitet, selv om deres opprinnelige språk ikke lenger er i bruk.
    • METIS● I Canada har dessuten en folkegruppe av blandet fransk-indiansk opphav.● De såkalte métis («mestiser»), fått spesielle rettigheter på linje med indianske folk.
    • PELSHANDELEN● Gjennom utviklingen av pelshandelen fikk mange skogsindianere tilgang til handelsvarer (jernredskaper, skytevåpen, etc.) som endret deres levevis og innbyrdes relasjoner.
    • PELSJEGERE
    • SLETTELANDET● På slettelandet mellom Mississippi og Rocky Mountains gav tilgangen på hester (innført fra Europa) opphavet til en særegen tilpasning basert på bisonjakt fra hesteryggen.
    • BISONJAKT
    • SIGNALSYSTEM● Dette skapte et behov for lignende organisasjonsmessige løsninger og en interesse for utveksling av erfaringer.● Noe disse slettelandsindianerne formidlet via utviklingen av et felles tegnsystem (røyksignaler og håndbevegelser) på tvers av språkgrensene.
    • RØYKSIGNAL
    • INDIANERNE GÅR TILBAKE● I alle deler av Amerika gikk tallet på indianere kraftig tilbake som følge av den euroepiske erobringen.● En viktig årsak til dette var at indianerne i utgangspunktet manglet resistens mot mange av sykdommene som europeerne brakte med seg fra den gamle verden.
    • TVANGSARBEID● Epidemier av ulike slag fulgte derfor i europeernes fotspor.● I de spanske områdene var det dessuten mange som bukket under for tvangsarbeid de første årene etter erobringen.
    • NYBYGGERE● I 1848 var indianske folk blitt fortrengt fra store deler av det øvrige Nord-Amerika (USA og Canada), områder som gradvis var blitt tatt i bruk av innflyttere fra Europa.
    • INDIANERKRIGER● Dette skjedde delvis som følge av kriger der forskjellige indianske folk fungerte som allierte for ulike europeiske kolonimakter, delvis som følge av direkte strid mellom kolonister og indianere.
    • TRAKTATER● I løpet av denne prosessen ble det dessuten inngått omkring 350 traktater mellom myndighetene og forskjellige indianske grupper.
    • AVTALEBRUDD● Men i 1871, under de store indianerkrigene på prærien, besluttet den amerikanske regjeringen at indianerstammer ikke lenger skulle bli betraktet som autonome avtalepartnere.● Indianerne i USA ble dermed fratatt sin folkerettslige suverenitet og underordnet de amerikanske myndighetene.
    • RESERVATER● De siste frie stammene ble tvunget til å bosette seg på reservater.● Slaget, eller massakren, ved Wounded Knee (1890) satte et endelig punktum for prærieindianernes motstandskamp.