• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Første verdenskrig
 

Første verdenskrig

on

  • 15,437 views

Her kommer et slideshow om første verdenskrig.

Her kommer et slideshow om første verdenskrig.

Statistics

Views

Total Views
15,437
Views on SlideShare
15,391
Embed Views
46

Actions

Likes
2
Downloads
111
Comments
0

2 Embeds 46

http://www.slideshare.net 44
http://webcache.googleusercontent.com 2

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Første verdenskrig Første verdenskrig Presentation Transcript

    • FØRSTE VERDENSKRIG
    • INNLEDNINGEN. Første verdenskrig varte fra august 1914 til november 1918. Krigen berørte mange europeiske land og USA. 31 land kom til å bli berørt av krigen. 10 millioner mennesker ble drept og 20 millioner mennesker ble såret. Første verdenskrig var verdenshistoriens første totale krig. Hele befolkningen og økonomien ble engasjert i krigføringen. Krigen var mellom to blokker. De allierte maktene bestod av Storbritannia, Frankrike, Belgia, Serbia, Montenegro og Russland. Sentralmaktene bestod av Tyskland, Østerrike – Ungarn , Japan, Det ottomanske imperiet og Bulgaria. Første verdenskrig startet med at prins Frans Ferdinand av Østerrike – Ungarn ble skutt i Sarajevo. På slutten av 1914 stabiliserte krigen seg i to fronter. Vestfronten gikk gjennom Frankrike. Østfronten lå i Russland. 11. november 1918 var Den første verdenskrigen over. De allierte hadde vunnet krigen. Sentralmaktene med Tyskland i spissen satt igjen som tapere.
    • KRIGSSKUEPLASSER Mesteparten av Første verdenskrig ble utkjempet av kjempestore hærer på land. Krigsskip ble for det meste brukt til å sikre at forsyninger kom fram til de stridende. Fly ble bare brukt i mindre målestokk.
    • LANDKRIG Landkrigen ble utkjempet på Vestfronten og Østfronten. På Vestfronten sloss Tyskland mot Storbritannia, Frankrike og Belgia. Skyttergravene strakk seg fra Nordsjøen til Sveits. På Østfronten sloss Tyskland og Østerrike – Ungarn mot Russland. Gradvis flyttet grensene seg mot øst. I Alpene gikk fronten mellom Østerrike Ungarn og Italia. Det ble også utkjempet kamper på Balkanhalvøya. Mange av de krigførende landene hadde også kolonier i Afrika, Asia og Midt Østen. Krigen spredte seg derfor også til andre verdensdeler. Våpnene som ble tatt i bruk var gevær, maskingevær, kanoner, flammekastere, tanks, granater og giftgass.
    • SJØKRIG Sjøkrigen foregikk for det meste i Nord Atlanteren og Nordsjøen. Storbritannia hadde en overvekt av slagskip, mens tyskerne hadde mange ubåter. Krigen på havet var viktig økonomisk. De allierte var avhengige av å få forsyninger med skip fra USA og andre oversjøiske land. I 1914 startet Storbritannia en blokade av tyske farvann for å hindre at Tyskland fikk forsyninger. Samme året begynte tyske ubåter å senke skip på veg mot Storbritannia Frakteskipene ble senket uten varsel. Denne brutale ubåtkrigen var årsaken til at USA ble med i første verdenskrig.
    • LUFTKRIGEN Fly i stort antall ble for første gang brukt under første verdenskrig. Fly ble til å begynne med brukt til speiding og observasjon. Det ble også sendt opp luftballonger til observasjon. Senere ble flyene brukt i luftkamper spesielt på Vestfronten. Flyene var utstyrt med maskingevær og lette bomber. I 1915 og 16 brukte tyskerne Zeppelinere til å bombe Storbritannia og London for å ødelegge industrien og ødelegge moralen til befolkningen. Fra 1915 ble det vanlig med luftkamper mellom fly. Til å begynne med var tyskerne konger i lufta, men etter hvert var det de allierte som fikk herredømmet i lufta.
    • ØKONOMIRESSURSER Industrielle og økonomiske ressurser spilte en viktig rolle i første verdenskrig. Militær fremgang var avhengig av at det ble produsert nok våpen og forsyninger. Tysk industri klarte å produsere nok varer tross den britiske sjøblokaden. Britisk industri lå etter i effektivitet. Derfor var britene avhengige av amerikanske varer. Frankrike var også avhengige av amerikanske varer. Russland klarte ikke å produsere nok varer til sin krigføring mot Tyskland. Landet fikk forsyninger gjennom sine Arktiske og Stillehavshavner. De allierte fikk forsyninger fra koloniene sine og USA. Tyskland var avskåret fra å få forsyninger utenifra. De allierte tok opp store lån i amerikanske banker som de kjøpte forsyninger for.
    • TYSK UNION Da første verdenskrig brøt ut i 1914, så var det slutt på 100 år med fred i Europa. Etter at Napoleon ble slått i 1815, så deltok Storbritannia, Østerrike, Prøysen og Russland i Wienkongressen. Her ble det besluttet å unngå framtidig storkriger. Den østerrikske utenriksministeren prins Metternich mente at makten mellom stormaktene måtte være jevn. Hvis et land prøvde å dominere, så skulle de andre landene danne en allianse. Metternich mente at et land måtte styres av konger i flere generasjoner. Demokrati ville underminere stabiliteten i Europa. Metternich ville også undertrykke nasjonalismen. Nasjonalisme var med på å underminere makten til stormakter som Østerrike Ungarn.
    • METTERNICH
    • Wiensystemet var utsatt for flere kriger som var relatert til nasjonalisme. I 1861 ble Italia dannet etter at Østerrike ble slått i en krig. I 1871 ble Tyskland dannet etter en krig med Frankrike. Etter 1871 truet et sterkt Tyskland maktbalansen i Europa. Otto von Bismarck var interessert i å utvide Tysklands makt. Bismarck gjorde det ved å isolere Frankrikes betydning. Etter 1871 måtte Frankrike avstå Alsace og Lorraine til Tyskland. Frankrike forble militær svak og diplomatisk isolert etter 1871. Frankrike drømte om å få igjen de tapte områdene. Bismarck dannet allianser med Østerrike Ungarn og Russland for å isolere Frankrike.
    • OTTO VON BISMARCK
    • TYSKE AMBISJONER Otto von Bismarck trakk seg tilbake i 1890. Den tyske keiser Wilhelm II førte ikke en så forsiktig utenrikspolitikk som forgjengeren. Keiser Wilhelm ville ikke fornye fredsavtalen med tsar Alexander III av Russland. I 1894 opprettet derfor Frankrike og Russland en ny fredsavtale. Dette betydde at Tyskland måtte føre krig på to fronter hvis det brøt ut en krig. Keiser Wilhelm hadde også ambisjoner om å føre en aggressiv utenrikspolitikk. I 20. århundre begynte Tyskland å ta kolonier i den tredje verden. Keiser Wilhelm ville også at Tyskland skulle bli en stor sjøkrigsmakt. Storbritannia inngikk en avtale med Frankrike i 1904 for å demme opp for Tysklands stormaktsambisjoner. I 1907 inngikk Storbritannia, Frankrike og Russland en internasjonal avtale kalt Trippelententen. Etter 1900 vokste Tysklands militære og økonomiske makt. I 1911 var det bare Østerrike Ungarn som støttet Tysklands politikk. Men Østerrike Ungarn hadde store problemer med alle folkegruppene som var innenfor landets grenser.
    • MILITÆR STRATEGI Alle europeiske land utviklet planer for en eventuell krig. Storbritannia var det eneste landet uten verneplikt. Storbritannias hær var liten og bestod av profesjonelle soldater. Storbritannia stolte på marinen sin. Frankrike, Tyskland, Italia, Russland og Østerrike/Ungarn hadde derimot allmen verneplikt. Hvert land trengte en viss tid til å mobilisere soldatene sine. En rask mobilisering var avhengig av at landet hadde et godt utbygd jernbanenett. Tyskland og Frankrike kunne mobilisere i løpet av to døgn. Russland, Italia og Østerrike Ungarn trengte fire dager på å mobilisere. Hvert land hadde flere krigsplaner utarbeidet av generalstaben. Det var regjeringssjefen i hvert land som beordret mobiliseringen. En mobilisering ble betraktet som en krigserklæring.
    • SCHLIEFFENPLANEN Planen ble utarbeidet av Alfred von Schlieffen. Han var sjef for generalstaben fra 1891 til 1905. I 1906 ble han etterfulgt av general Moltke. Han gjorde en del forandringer på planen. Moltke konsentrerte 90% av styrkene på grensen til Frankrike. En liten del mobiliserte på grensen til Russland. Planen var at Tyskland skulle vandre gjennom Belgia og gå mot Paris i løpet av seks uker. Belgias nøytralitet ble dermed krenket. Tyskerne kunne ikke gå direkte over den fransk-tyske grensen. Her var det masse fort. Kjennskapet til Schlieffenplanen var ikke kjent utenfor den tyske generalstaben.
    • MOT KRIG Tyskland framprovoserte ikke bevisst første verdenskrig. Men det var visse omstendigheter som gjorde det gunstig for Tyskland å starte og vinne en krig i 1914. Frankrike utvidet verneplikten til 3 år i 1914. Tyskland begynte å bygge ut jernbanenettet sitt i områdene mot Tyskland.
    • DRAPET I SARAJEVO. Den diplomatiske krisen økte i juni 1914. 28. juni 1914 ble erkeherturg Frans Ferdinand av Østerrike Ungarn og kona hans drept i Sarajevo. I 1980 hadde Østerrike Ungarn tatt Bosnia Herzegovina. Besøket provoserte serberne. Erkehertugen ble drept av den serbiske studenten Gavrilo Princip. Den østerikske-ungarske utenriksministeren Graf Leopold von Berchtold ville bruke drapet som en anledning til å knuse serberne. Østerrike Ungarn så på Serbia som en trussel mot rikets sikkerhet. Russland så på seg selv som beskytter av sørserberne. Østerrike Ungarn bad om støtte fra Tyskland i en eventuell krig med Russland. Keiser Wilhelm II lovte Østerrike Ungarn uforbeholden støtte.
    • MOBILISERING Etter drapet sendte Østerrike Ungarn et krav til Serbia. De krevde at en felles østerriksk-serbisk kommisjon skulle undersøke drapet. Østerrikerne krevde også at serberne skulle slutte med propagandaen mot Østerrike Ungarn. Serbia godtok mesteparten av kravene, men Østerrike Ungarn var likevel ikke fornøyd. 28. juli 1914 erklærte Østerrike Ungarn Serbia krig. Dagen etter beordret tsaren i Russland mobilisering av hæren sin. De ville hjelpe Serbia. 31. juli 1914 mobiliserte Østerrike Ungarn også for fullt. 1. august 1914 erklærte Tyskland Russland krig. Schlieffenplanen ble satt i gang. 10 divisjoner ble sendt møt øst. Resten av de tyske styrkene ble sendt mot vest. 3. august 1914 erklærte Tyskland Frankrike også krig. 4. august 1914 erklærte Storbritannia Tyskland krig. Britene ville forsvare Belgias nøytralitet.
    • DEN TYSKE KRIGSERKLÆRINGEN
    • VESTFRONTEN I 1914. I 1914 var nord og østgrensen i Frankrike 600 km lang. Frankrikes grense mot Tyskland var 300 km lang og hadde mange fort. Frankrikes grense mot Belgia derimot hadde ingen befestninger. Belgia hadde to store fort mot Tyskland i Liege og Namur. 1,5 million tyske soldater gikk til angrep på Frankrike og Belgia i 1914.
    • KOMMANDANTER Den øverstkommanderende for de tyske styrkene var general Helmut von Moltke. Den øverstkommanderende for de franske styrkene var general Joseph Joffre.
    • GENERAL MOLTKE
    • GENERAL JOFFRE
    • DET TYSKE ANGREPET PÅ BELGIA 4. august 1914 invaderte Tyskland Belgia. Tyskerne møtte sterk motstand fra fortet i Liege. Svære tyske kanoner knuste fortet. Dermed svermet de tyske styrkene inn i Belgia. De belgiske styrkene trakk seg tilbake til Antwerpen. Her ble de omringet av tyske styrker. De andre tyske styrkene dro mot Frankrike.
    • SLAGET VED FRONTIERS I siste halvdel av august 1914 brakte tyske og franske styrker sammen i slaget ved Frontiers. Franskmennene mistet 140 000 mann i løpet av seks dager. Franskmennene måtte trekke seg tilbake mot Paris. Hele tiden prøvde franskmennene på motangrep som kostet dem dyrt. I Vest Frankrike stod det en stor hær av franskmenn og briter. De møtte stort tysk press. Slaget ved Frontiers stoppet franskmennenes håp om å trenge inn i Alsace og Lorraine. General Joffre samlet styrkene sine ved noen befestninger utenfor Paris. Den franske regjeringen hadde rømt fra Paris. Derimot hadde det oppstått et gap mellom de to tyske hærene.
    • SLAGET VED MARNE 6. september 1914 beordret general Joffre de britiske og franske styrkene til et motangrep på de tyske styrkene. Dette kalles for Slaget ved Marne. Marne er en stor fransk elv. Britene og franskmennene hadde en viss militær framgang. 9. september 1914 trakk Moltke tilbake troppene sine. Slaget stoppet tyskernes håp om en rask tysk erobring av Frankrike.
    • TANNENBERG OG DE MASURISKE SJØER. På slutten av august 1914 gikk to russiske hærer inn i Prøyssen. 300 000 tyskere forsvarte grensen i øst. Russernes styrker var på over en million soldater. Russernes hær ble ledet av storhertug Nicholas. Målet for russerne var å rydde Prøyssen for tyske soldater og avlaste franskmennene på Vestfronten. De to russiske hærene ble kommandert av general Pavel Rennenkampf og general Alexander Samsonov. General Max von Prittwitz ville trekke de tyske styrkene tilbake til Vistulaelven. General Moltke nektet og sendte generalene Paul von Hindenburg og Eric Ludenforff til Prøyssen. De sendte tyske styrker sørover med tog til russernes Andre arme. Russernes hær ble knust ved Tannenberg. Tyskerne tok over 100 000 russiske krigsfanger.
    • Deretter dro tyskerne nordover for å knuse russernes Første arme. De to hærene møttes ved De masuriske sjøer 9. september 1914. Russerne trakk mesteparten av styrkene sine over grensen til Russland. Likevel led russerne store tap under det første slaget ved De masuriske sjøer. De russiske soldatene var dårlig trent, ledet og utstyrt. Tapene ved Tannenberg og De masuriske sjøer knuste russernes drømmer om å erobre Tyskland. I stedet ble det opprettet en permanent front på den russiske siden av grensen. Her kom tyskere og russere til å stå langs en front i tre år.
    • GALICIA Galicia er en region i Østerrike Ungarn. Her møttes russiske og østerrikske styrker Russerne ble ledet av general Nikolai Ivanov . Østerrikerne-ungarerne ble ledet av general Franz Conrad von Høzendorf. Høzendorf ledet en hær bestående av flere nasjonaliteter. Høzendorf gikk inn med halvparten av soldatene inn i Serbia. Med den andre halvparten gikk han mot den russiske hæren i Galizia. Høzendorf led et kraftig nederlag i Serbia. Russerne drev Høzendorfs soldater ut av Galizia og opp i Karpatene. Russerne hadde nå planer om å gå inn i den tyske provinsen Silesia. Ludendorf og Hindenburg sendte nå tyske soldater med tog til Silesia. Det hele endte med at de russiske troppene måte trekke seg tilbake. Østerrike Ungarn angrep Serbia på nytt i november 1914. I desember 1914 ble østerrikerne på nytt jagd ut av Serbia.
    • HINDENBURG OG LUDENDORF
    • SJØKRIGEN Den tyske og britiske flåten hadde flest trefninger i Nordsjøen i løpet av Første verdenskrig. 24. august 1914 senket britene flere tyske krigsskip utenfor Helgoland. I begynnelsen av krigen satte britene i gang en sjøblokade av Tyskland. Målet var å hindre at tyskerne fikk inn forsyninger til krigføringen sin. Tyskerne brukte igjen brukte ubåter til å senke skip som var på veg til Storbritannia med forsyninger. I november 1914 senket tyske krigsskip britiske krigsskip utenfor Chile. I desember 1914 ødela den britiske flåten tyske krigsskip utenfor Falklandsøyene.
    • DET OTTOMANSKE IMPERIET I oktober 1914 ble Det ottomanske imperiet med i krigen på tysk side. Landet kontrollerte Dardanellene. Dermed fikk ikke russerne fram forsyninger til sine havner i Svartehavet. Britene måtte også sende tropper til Egypt og Mesopotamia. Frankrike og Storbritannia var også redde for at koloniene deres i Midtøsten og Nord Afrika skulle gjøre opprør.
    • KRIGEN I ASIA OG STILLEHAVET 23. august 1914 erklærte Japan Tyskland krig. Japan hadde forhåpninger om å ta over Tysklands kolonier i Asia. Japan tok raskt over Tysklands kolonier i Stillehavet. Tyskland kjempet en tofrontskrig i Europa og hadde ikke ressurser til å forsvare koloniene sine i Asia
    • EN FASTLÅST SITUASJON. På slutten av 1914 lå hærene i skyttergraver både på Øst og Vestfronten. Dette gikk hardt ut over moralen blant soldatene. Opprinnelig hadde man forventet at krigen var over før jul i 1914. Av den grunn var det mange ungdommer som meldte seg frivillig til krigstjeneste. De mange tilbakeslagene på fronten førte til desperasjon blant soldatene. Myndighetene innførte sensur - avisene fikk ikke skrive om situasjonen ved fronten og brevene fra soldatene ble sensurert. En følelse av desperasjon og håpløshet spredte seg blant soldatene.
    • ÅRSAKENE TIL DEN FASTLÅSTE SITUASJONEN. I løpet av krigens tre første år, så var det ingen av partene som fikk et gjennombrudd. Hærene på begge sider lå i skyttergraver fra Den britiske kanal til Sveits. Begge sider håpte på et gjennombrudd slik at de kunne bevege seg ut i åpent lende. Begge sider var like sterke slik at et avgjørende gjennombrudd var umulig. Ved hvert angrep pøste generalene på med soldater og kanoner. Årsakene til at generalene brukte denne selvmordsstrategien var at de ikke hadde noe alternativ. Franskmennene ville bruke ressursene sine på å gjenerobre Frankrike og Belgia Britene ville sette inn store ressurser i Tyrkia. På Østfronten hadde ikke russiske soldater nok våpen og utstyr. Tyskerne hadde ikke nok ressurser på å sette inn nådestøtet på Østfronten. De brukte alt for store ressurser på Vestfronten til å klare det.
    • ØSTFRONTEN 1915 I 1915 ville general Falkenhayn sette inn en offensiv på vestfronten før britene satte inn forsterkninger. Hindenburg og Ludendorf ville sette inn en avgjørende offensiv mot russerne. 2. mai 1915 satte tyskerne og østerrikerne inn en stor offensiv mot byene Gorlice og Tarnow i Polen. I løpet av de fire neste månedene ble fronten drevet 300 km bakover. Tapene ble regnet til 2 millioner menneskeliv. Da tyskerne stanset offensiven i september 1915, så hadde tyskerne mistet mesteparten av Polen. Tsaren tok fra storhertug Nikolas kommandoen på østfronten og flyttet han til Tyrkia.
    • VESTFRONTEN 1915 Tyskerne kjempet på to fronter. Dermed kunne de ikke sette inn det avgjørende støtet mot britene og franskmennene. Tyskerne satset på å holde linjene. De allierte prøvde derimot flere ganger på å få til et gjennombrudd på Vestfronten. De allierte startet angrepet med et massivt bombardement av de tyske stillingene. Deretter pøste de på med infanteri. Gevinsten ble bare noen hundre meter land. Så satte tyskerne i gang et motangrep der de gjenerobret de områdene som de allierte hadde tatt. Maskingeværet gjorde det vanskelig for partene å få til et avgjørende gjennombrudd. Dette våpenet drepte tusenvis av soldater.
    • NEUVE CHAPPELE MARS 1915 Britene startet dette angrepet med et kort artilleriangrep. Så pøste de på med soldater som angrep de tyske linjene. Etter angrepet hadde britene angrepet et område som var 1100 meter bredt og 1800 meter dypt. Britene tok 1200 tyske soldater til fange. Men britene mistet 11200 soldater på dette angrepet.
    • SLAGET VED YPRES APRIL1915 I dette slaget tok tyskerne i bruk giftgass for første gang under første verdenskrig. Gassen ble spredt i den franske sektoren av fronten. Franskmennene rømte i vill panikk. De etterlot seg et stort hull i frontlinjene. Tyskerne var uforberedt på den virkningen som gassen skapte. De klarte ikke å nytte ut kaoset i de allierte linjene som gassen skapte. Canadiske tropper tettet raskt igjen hullet i fronten.
    • GASS Begge sider tok i bruk gass under første verdenskrig. Gassmasker ble raskt en del av soldatenes standardutstyr. Til å begynne med skapte gassen panikk i rekkene. Det hele roet seg ned da soldatene tok i bruk gassmasker. Det var vanskelig å planlegge et gassangrep. Det var viktig at vinden blåste i retning fienden. Når vinden skiftet retning, så ble det ofte kaos. Gassen førte til at mange soldater ble blinde eller fikk store lungeproblemer.
    • BRITENE TRAPPER OPP. I 1915 maste franskmennene på britene om at de måtte øke bemanningen ved fronten. I begynnelsen av 1915 hadde britene 10 divisjoner ved fronten. På slutten av 1915 hadde Storbritannia 36 divisjoner ved fronten. Mange soldater kom også fra Canada og India. Britene innførte også verneplikt for å skaffe nok folk.
    • TOTAL KRIG Franskmennene kalte 1915 for det ” grusomme året ”. Det hadde gått med store mengder utstyr og menneskeliv. Derfor måtte myndighetene legge om industriproduksjonen. Staten bestemte hva som skulle produseres. Det ble også innført rasjonering.
    • UBÅTKRIG. I 1915 begynte tyskerne å merke virkningene av de alliertes blokade. Tyskerne satte inn ubåter som skulle senke skip som kom til Frankrike og Storbritannia med forsyninger. I februar 1915 erklærte Tyskland havområdene rundt Storbritannia for krigssone. Her ble skip senket uten advarsel. Nøytrale skip ble også senket her. Fra februar til september 1915 senket tyskerne 350 allierte skip. I mai 1915 senket tyskerne passasjerskipet Lusitania. 1200 mennesker omkom.
    • GALLIPOLI Britene ville angripe Det ottomanske riket ved Dardanellene. Da kunne de ta seg fram til Russland. Dermed kunne de få fram forsyninger til russerne. Bulgaria og Romania kunne kanskje slutte seg til de allierte. Tyrkia hadde en rekke fort langs Dardanellene. Tyske offiserer hadde effektivisert driften. 18. mars 1915 seilte en flåte av britiske krigsskip inn i Dardanellene. De åpnet ild mot fortene. De britiske soldatene ble satt i land 25. april 1915. Da hadde de tyrkiske soldatene forberedt seg godt under Kemal Atatyrks ledelse. De allierte soldatene møtte hard motstand på strendene. Britene mistet 205 000 mann på strendene i Tyrkia. Tyrkerne mistet 250 000 soldater.
    • ITALIA OG BULGARIA I mai 1915 kom Italia med på alliert side i krigen. Italia hadde vært alliert med Tyskland fra 1882 til 1914. I 1915 fikk britene og franskmennene Italia over på sin side ved å tilby områder i Alpene og ved Adriaterhavet. Italia og Østerrike Ungarn sloss i 11 slag ved Isonzofronten i 1915. Begge sider led store tap. I oktober 1915 ble Bulgaria med på tysk side. Bulgarerne angrep Serbia og tok landet. Britene satte i land soldater i Hellas for å hjelpe serberne , men hjelpen kom for sent.
    • VESTFRONTEN I 1916. Britene fikk lært opp flere soldater som skulle sendes til Vestfronten. Britene og franskmennene skulle prøve å komme gjennom de tyske stillingene på Vestfronten. General Haig skulle lede operasjonen. Angrepet ble tidfestet til august 1916. Den tyske generalen Falkenhayn ville angripe før britene ble for mange. Han ville sette inn et angrep mot den franske festningen Verdun. Målet var at franskmennene skulle sette inn store styrker for å forsvare festningen.
    • VERDUN Tyskerne angrep Verdun 21. februar 1916. General Petain fikk stoppet det tyske angrepet. 22. juni 1916 angrep tyskerne på nytt Verdun uten å få noen stor militær fremgang. General Falkenhayn ble erstattet av general Hindenburg. To store franske angrep i oktober og november 1916 gjenvant de områdene som tyskerne hadde erobret. I slagene om Verdun mistet franskmennene 377 000 mann og tyskerne mistet 337 000 mann.
    • SOMME 1. juli 1916 angrep britene Somme. Angrepet startet med et syv dagers artilleribombardement. Slaget varte fra juni til november. Britene mistet til sammen 420 000 mann. Franskmennene mistet 195 000 mann i slaget ved Somme. I september 1916 tok britene i bruk tanks for første gang, men stridsvognene brøt sammen.
    • ARMENIA. I Armenia utførte tyrkerne et folkemord. Det hadde vært konflikt mellom den kristne og den muslimske befolkningen i Armenia i årene før 1. verdenskrig. Mange armenere ville at Armenia skulle bli et eget land. Da krigen startet støttet mange armenere Russland mot Det ottomanske riket. Tyrkerne så på armenerne som en fare for Det ottomanske riket. I 1915 deporterte tyrkerne hele den armenske befolkningen som bodde innenfor rikets grenser. I løpet av de neste to årene ble 75% av den armenske befolkningen sendt fra Anatolia til ørknene i Mesopotamia. Mange armenere døde under denne prosessen. Mange sultet i hjel og mange ble skutt av tyrkiske soldater. Man tror at 1 million armenere døde.
    • JYLLANDSLAGET. 31. mai 1916 møttes den tyske og britiske flåten i et sjøslag utenfor Jylland. Det var den eneste gangen at slagskip møttes i åpen kamp under første verdenskrig. Tyskerne trakk seg tilbake til flåtehavnene i Tyskland i løpet av nattens mulm og mørke. De hadde lidd store tap. Britene ble senere kritisert for ikke å følge den tyske flåten og ødelegge den.
    • DE TYSKE UBÅTENE. I 1917 nådde den tyske ubåtkrigen sitt klimaks. 31. januar 1917 erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig. USA,s president Woodrow Wilson brøt de diplomatiske forbindelsene med Tyskland. Allierte senkte skip steg dramatisk. Dette kunne ikke gå i lengden. Storbritannia fikk ikke mat og forsyninger fra USA lengre. Storbritannia begynte å organisere overfarten av skip i konvoier. Våren 1917 begynte man med konvoier. Allierte krigsskip senket også flere tyske ubåter enn tyskerne klarte å bygge. Antallet allierte senkte handelsskip gikk ned.
    • USA BLIR MED I KRIGEN. USA ble med i krigen i 1917. USA var delt i synet på krigen i Europa. Tyskerne i USA holdt med Tyskland og britene i landet holdt med Storbritannia. Det var Tysklands ubåtkrig som fikk USA til å bli med i krigen. 2.april 1917 ble USA med i krigen. I juni kom de første amerikanske soldatene til Frankrike. I løpet av noen få måneder meldte 10 millioner amerikanske menn seg frivillig til krigstjeneste i Europa. Men det tok nesten et år å trene og utstyre disse mennene. Først i juni 1918 stod et stort antall amerikanske soldater i Europa.
    • VESTFRONTEN 1917.
    • DEN RUSSISKE REVOLUSJON. I Russland var det stort administrativt kaos. Soldatene manglet mat, utstyr og våpen. I februar 1917 brøt det ut opptøyer i St. Petersburg p.g.a matmangel. Tsar Alexander II måtte gå av. Alexander Kerenskij dannet derfor en provisorisk regjering. Han satte i gang en mislykket offensiv sommeren 1917. Soldatene strømmet tilbake fra fronten. De ble med i demonstrasjoner som var satt i scene av bolsjevikene. Bolsjevikene tok makten i oktober 1917. Lenin reiste til Brest Litovsk for å slutte fred med tyskerne. Russland gikk ut av krigen 3. mars 1918. Russland måtte avstå De baltiske land, russisk Ukraina og russisk Polen til Tyskland.
    • BRITENES KAMP MOT TYRKERNE Britene tok gradvis over tyrkernes territorium. I 1917 tok britene over Mesopotamia og Palestina. På Den arabiske halvøya fikk den britiske etterretningsoffiseren Lawerence i gang et opprør mot tyrkerne. De britiske erobringene fikk ikke noen betydning for utfallet av krigen.
    • ANDRE BEGIVENHETER I 1917. I 1917 sendte tyskerne soldater til Italia for å hjelpe østerrikerne og ungarerne. 24. oktober 1917 angrep tyskerne og østerrikerne byen Caporetto. Italienerne måtte trekke seg 200 km tilbake til elven Piave. Italienerne mistet 300 000 mann under dette slaget. I november 1917 kom britene og franskmennene til området for å hjelpe italienerne.
    • VESTFRONTEN I 1918. I 1918 ville tyskerne gjennomføre et avgjørende angrep på britene og franskmennene på vestfronten. De ville gjennomføre angrepet mens de var i overtall. Snart ville amerikanerne sende et stort antall tropper til fronten. Etter at Russland trakk seg ut av krigen, så sendte Tyskland et stort antall tropper til Vestfronten. Tyskernes plan gikk ut på å fyre av gassgranater mot fiendens linjer. Deretter skulle tyskerne sende tropper mot britenes og franskmennenes sterkeste punkter. De skulle prøve og erobre fiendens artilleristillinger. Forsterkninger skulle sendes til dit hvor tyskerne hadde et gjennombrudd på fronten.
    • ET MISLYKKET TYSK ANGREP. 21. mars 1918 gikk tyskerne til angrep under ledelse av general Ludendorff. Tyskerne skulle angripe Amiens for deretter å ta Paris. Tyskland hadde 190 divisjoner som de kunne bruke. Tyskerne angrep og brøt gjennom de allierte linjene ved Somme. Samtidig gjennomførte tyskerne flere gjennombruddsangrep andre steder langs fronten. De allierte lyktes å sende reservestyrker mot gjennombruddstedene for å stoppe de tyske soldatene. Dermed stoppet den tyske offensiven opp.
    • DET ALLIERTE RÅDET. 26. mars 1918 ble general Foch sjef for de allierte styrkene. Amerikanske styrker ble også spredt blant britiske og franske styrker. Det høynet de alliertes stridsmoral kraftig. De allierte opprettet et høyere krigsråd. Rådet bestod av David Loyd George, Georges Clemenceau og Vittorio Orlando. Dermed kunne de allierte samordne innsatsen.
    • TYSK SLUTTOFFENSIV Våren 1918 forsatte general Ludendorff med sine angrep på Vestfronten. Han mistet 350 000 mann i disse angrepene. Samtidig sendte amerikanerne 180 000 mann til Vestfronten. I mai 1918 angrep tyskerne Frankrikes sjette arme. Til slutt stod de bare 130 km fra Paris. 15. juli 1918 angrep tyskerne på nytt. Denne gangen ble de drevet tilbake av de allierte troppene.
    • ALLIERTE MOTOFFENSIVER. 18. juli 1918 gikk de allierte til motangrep ved Marne. 8. august 1918 gikk britene til angrep med tanks. Det ble panikk i de tyske rekkene. I løpet av september ble tyskerne drevet tilbake. 12. september 1918 gikk amerikanske styrker til angrep ved St. Michel under general Pershings ledelse.
    • ALLIERT STOROFFENSIV. 26. september 1918 startet de allierte en storoffensiv. Målene var jernbaneknutepunktene ved Aulnoye og Mezieres. Hvis de allierte tok disse jernbaneknutepunktene, så fikk tyskerne ikke fram forsyninger. Amerikanske styrker skulle gå mot Argonne, mens britiske styrker skulle dra mot Lille. De allierte tok seg langsomt fram gjennom landskapet og erobret tysk territorium. Bulgaria trakk seg ut av krigen. General Ludendorff bad 29. september 1918 om at den tyske regjeringen skulle inngå fredsforhandlinger med de allierte.
    • BULGARIA Mens de allierte styrkene drev tyskerne tilbake på vestfronten, så brøt tyskernes allierte sammen overalt. Den bulgarske fronten var den første til å bryte sammen. I september 1918 gikk allierte styrker til angrep på Bulgaria fra Albania. 29. september 1918 bad Bulgaria om fred.
    • DET OTTOMANSKE RIKET. I september 1918 startet britene i Palestina en svær offensiv mot Det ottomanske riket. T.E Lawrence fikk arabiske styrker til angripe tyrkerne i Libanon og Syria. Det ottomanske riket led store tap i Mesopotamia og Palestina. 30. oktober 1918 bad Det ottomanske riket om fred. Tyrkerne åpnet Dardanellene, avviklet hæren sin og tillot allierte styrker å gå inn i landet.
    • T E LAWRENCE
    • ØSTERRIKE UNGARN. Utover høsten kollapset Det østerrikske Ungarske riket. Landets styrker måtte vike for den italienske hæren. 24. oktober 1918 gikk italienerne til angrep på byen Vittorio Veneto. Den østerrikske hæren måtte trekke seg tilbake. Det østerrikske ungarske riket smuldret opp. 28. oktober 1918 dannet slovakene og tsjekkerne Tsjekkoslovakia. 29. oktober 1918 ble Jugoslavia dannet. 30. oktober 1918 ble Østerrike dannet. 31. oktober 1918 ble Ungarn dannet. 3. november 1918 inngikk De allierte fredsavtale med Østerrike og Ungarn.
    • TYSKLAND Moralen i den tyske hæren og blant sivilbefolkningen var synkende. Den engelske blokaden hadde gjort at tilførselen av mat var liten i Tyskland. I flere tyske byer hadde det vært matopprør. I april 1918 hadde flere hundre tusen arbeidere i Berlin gått til streik p.g.a de høye levekostnadene. Den russiske revolusjonen hadde gitt medlemmer av sosialistpartiet en ide om å gjennomføre en revolusjon. På slutten av oktober 1918 hadde sjøfolk i den tyske marine gjennomført et mytteri der de nektet å dra til sjøs. Flere fremtredende tyske byråkrater fryktet en tysk revolusjon hvis krigen fortsatte. Den tyske overkommandoen ville føre forhandlinger med de allierte før allierte styrker strømmet inn i Tyskland. Den tyske regjeringen gikk av i oktober 1918 og ble erstattet av en regjeringen dannet av Max von Baden.
    • PRESIDENT WILSON
    • Den nye regjeringen tok kontakt med president Wilson om våpenhvile. President Wilson krevde at Tyskland skulle trekke seg ut av de områdene som de hadde okkupert. Samtidig skulle de slutte med å senke allierte skip med ubåtene sine. General Ludendorff trakk seg som øverstkommanderende for de tyske troppene. Mange tyskere krevde også at keiser Wilhelm den andre skulle gå av. 9. november 1918 gikk keiseren av og flyktet til Nederland. I Berlin hadde Friedrich Ebert tatt over ledelsen av den tyske regjeringen. Han gav ordre om at de tyske troppene skulle trekke seg ut av okkuperte områder. Samtidig gikk allierte tropper inn i Rhinland.
    • VERSAILLESTRAKTATEN Delegater fra alle de allierte statene møttes i januar 1919 for å utarbeide en fredstraktat. De som bestemte betingelsene i fredstraktaten var : 1. Statsminister David Loyd George ( Storbritannia ). 2. Statsminister Georges Clemenceau ( Frankrike ). 3. Statsminister Vittorio Orlando ( Italia ) 4. President Woodrow Wilson ( USA ) Storbritannias statsminister Loyd George ønsket å legge ned den tyske flåten og avvikle Tysklands kolonier. Italias statsminister Orlando kjempet for å få de landområdene som de allierte lovte Italia under krigen. Frankrikes statsminister Clemenceau ville forhindre et nytt tysk angrep med alle midler og at Tyskland betalte store krigserstatninger til Frankrike. President Wilson fra USA ville opprette en internasjonal organisasjon som skulle forhindre nye storkriger.
    • FREDSAVTALEN Fredsavtalen i Versailles ble skrevet under 28. juni 1919 av tyske myndigheter. Betingelsene var: Tyskland måtte gi fra seg Alsace og Lorraine, Gdansk og Den polske korridor. Den tyske hæren ble avviklet. Allierte styrker gikk inn i Rhinland. Tyskland måtte også avvikle koloniene sine. Tyskland måtte også ta på seg skylden for å ha startet krigen. Tyskland måtte også betale store krigserstatninger til de allierte.