Falstad Fangeleir
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share

Falstad Fangeleir

  • 3,625 views
Uploaded on

Her kommer en kort presentasjon av Falstad fangeleir.

Her kommer en kort presentasjon av Falstad fangeleir.

More in: Education
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
3,625
On Slideshare
3,615
From Embeds
10
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
7
Comments
0
Likes
0

Embeds 10

http://www.slideshare.net 10

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. FALSTAD
  • 2. FALSTADS KRIGSHISTORIE
  • 3. I august 1941 kom representanter for den tyske okkupasjonsmakten på befaring på Falstad. I oktober ble Falstad skolehjem beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene, og i løpet av vinteren ble skolehjemmet gjort om til politisk fengsel.
  • 4. SS-Strafgefangenenlager Falstad ble etablert som leir for politiske fanger høsten 1941. Leiren var underlagt avdeling VI av Sicherheitsdienst. Avdeling VI var i følge SDs oppbygging Geheime Staatspolizei (Gestapo), eller okkupasjonsmaktens politiske politi. Alle fanger var prisgitt Gestapos vurderinger, beslutninger og justis. Leirledelsen hadde SS-grader, og var lojale mot den særlige oppgave som SS hadde: "å utsjalte enhver virkelige eller mulige motstander av det nasjonalsosialistiske herskerskap".
  • 5. De fleste KDS-avdelinger (Kommandeur der Sicherhetspolizei) i Norge opprettet i løpet av 1941-42 ekstra fangeleire. Grini er en annen leir i samme kategori. Leirene varierte sterkt med hensyn til størrelse, belegg og fangebehandling. Felles var likevel at forholdene for fangene var preget av fysisk vold, mishandling, trakassering og fornedrende reglementer. Felles bakgrunn for opprettelsen av leirene var den generelle skjerping av okkupantens krav til politisk og økonomisk kontroll over de okkuperte områdene fra høsten 1941
  • 6. LEIREN OG FANGENE.
  • 7. Hovedbygningen.
  • 8.  
  • 9.  
  • 10. Man går ut fra at om lag 5000 personer satt på Falstad fra november 1941 til frigjøringen i mai 1945. Det nøyaktige taller er foreløpig ukjent. Antallet fanger i leiren varierte veldig mellom 1941 og 1945. De første månedene etter opprettelsen var det neppe mer enn ca. 200 fanger på Falstad. Utover vinteren og våren 1942 økte dette tallet noe, og lå de neste årene antakelig på mellom 259 og 500. Høsten 1943 ble leiren utvidet med to fangebrakker for å løse plassmangelen som hadde oppstått. Fra senhøsten 1944 og fram til kapitulasjonen steg antallet betraktelig. Det var stadig opprullinger og arrestasjoner i Trøndelagsdistriktet. Fangetransportene til Tyskland hadde stanset, samt at fanger fra leire i Nord-Norge ble evakuert og ført sørover, blant annet til Falstad.
  • 11. Nye fanger blir tatt i mot.
  • 12.  
  • 13. Flere av fangene sonet lengre straffer i leiren, mens andre slapp unna med noen dager i fangenskap. For mange fungerte Falstad som gjennomgangsleir. Disse fangene ble etter et opphold i leiren sendt på transport, som regel til Grini eller Tyskland. Kildene viser at det ikke var uvanlig med større transporter. I løpet av januar måned 1943 måtte 35 000 arbeidsdyktige fanger fra besatte områder transporteres til Tyskland. Behovet for arbeidskraft i den tyske rustningsindustrien var prekær.
  • 14. Tyske vakter.
  • 15.  
  • 16. Fangebelegget på Falstad var under hele krigen dominert av nordmenn som var mistenkt eller domfelt for politiske motstand mot okkupasjonsmakten. Blant disse var 50 personer tilhørende det jødiske samfunn i det Nordenfjeldske Norge. På Falstad var denne gruppen spesielt utsatt i månedene før de ble videresendt til Auschwitz like før jul i 1942. En stor andel av fangene kom fra andre land. De største gruppene med utlendinger kom fra Sovjetunionene, Jugoslavia, Danmark og Polen. Representanter fra hele 13 land var på Falstad disse årene.
  • 17.  
  • 18. Fanger på utekommando.
  • 19. Russiske fanger.
  • 20. Russiske krigsfanger.
  • 21. KOMMANDANT GOGOL
  • 22. I mai utnevnte Gerhard Flesch SS-Hauptscharführer Gogol til kommandant på Falstad. Nå fulgte et år med terror. Fra mars 1942 til sommeren 1943 var alle fanger prisgitt et meningsløst, vilkårlig og fornedrende voldelig ordenssystem. Dette beskrives flere steder, blant annet i Lars Øyens bok "med fingeren på avtrekkeren" fra 1988. Fangevokterne krevde store mengder meningsløst arbeid utført i et vanvittig tempo. Den mest beryktede fangevokteren het Hans Lambrecht, eller "Gråbein" som han ble kalt av fangene. Mange av de som var på Falstad i denne tiden ble utsatt for hans brutale behandling.
  • 23. UNNTAKSTILSTAND
  • 24. Den 6. oktober 1942 innførte tyskerne unntakstilstand i Midt-Norge. I løpet av tre dager ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Ved en anledning lyktes det flere fanger å rømme i forbindelse med en henrettelse. Dels fra dette tilfellet og dels fra undersøkelser som ble gjort etter krigen på Trandum og Falstad vet vi hvordan en henrettelse foregikk. Vanligvis, men ikke alltid, var fangene klar over hva som forestod, selv om det kunne ta lang tid fra fangene fikk en eller annen dom og til øyeblikket var kommet. Fangene ble bakbundet og fikk bind for øynene. De ble så ført ut i en ventende lastebil under streng bevoktning.
  • 25. De fikk ikke ha noen kontakt med hverandre. Dersom det var flere som skulle henrettes, ble selve handlingen foretatt ved at lederne av eksekusjonen hentet to mann ut av gangen. De ble så ført til kanten av graven. Her ble de stilt med ansiktet mot eksekusjonspelotongen og skutt. De gjenværende ble sittende og vente på tur i bilen under streng bevoktning.
  • 26.  
  • 27. Det grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ingen har funnet. På det kartet som ble tegnet opp over skogen med gravplassene i 1948, angis at det i alt ble funnet 46 graver med 202 lik i felles- og enkeltgraver: 97 russere, 67 jugoslaver og 38 nordmenn. På minnesteinen fra 1963 står det at 205 mistet livet: 43 nordmenn, 101 russere og 61 jugoslaver. Av disse er det 33 ukjente jugoslaver og 86 ukjente russere. I den senere tid har veteranforeningen i Beograd funnet fram til alle jugoslaviske ofre i Falstadskogen. Falstadsenteret arbeider for å skaffe finansiering for å sette opp en egen minneplate over disse personene.
  • 28. FALSTADSKOGEN
  • 29. Møtet med Falstadskogen er en sterk opplevelse. Mange av de som ble skutt her, kjenner vi ennå ikke navnet på. Ifølge foreliggende kilder ble omlag 220 mennesker henrettet i Falstadskogen. 43 var nordmenn.
  • 30. Oppgraving av graver i Falstadskogen.
  • 31. 1947 fikk skogen sitt eget monument, hugget i stein av skulptøren Odd Hilt, som selv var fange på Falstad.   Rett bak denne ligger også minnesteinen med navn på nordmenn, jugoslaver og russere som ble henrettet her.
  • 32. Norske vakter i juni 1945.
  • 33. En av fangene i leiren ble satt til å grave gravene når noen skulle skytes. Han smuglet kart over retterstedene ut av leiren, og etter krigen ble ofrene gravd opp. Små steinpyramider står i dag rundt i den mørke granskogen til markering av de kjente retterstedene.   I begynnelsen av mai 1945 senket tyske politisoldater en båt i Trondheimsfjorden utenfor Falstad med likene av noen av de henrettede. De er ennå ikke funnet.   Falstadskogen ble fredet i 1987.
  • 34.