• Like
Den franske revolusjon
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Den franske revolusjon

  • 15,287 views
Uploaded on

Her kommer en presentasjon om Den franske revolusjon.

Her kommer en presentasjon om Den franske revolusjon.

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
No Downloads

Views

Total Views
15,287
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
158
Comments
0
Likes
2

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Den franske revolusjon
  • 2.  
  • 3. Frankrike før revolusjonen.
  • 4.  
  • 5. Mange fattige og få rike
    • Årsaken til mange revolusjoner er store forskjeller på folk.
    • Noen få er rike og mange er fattige.
    • I Frankrike hadde de fattige mange plikter og byrder som de rike ikke hadde.
    • Det var situasjonen i Frankrike i 1789.
  • 6. Stendersamfunnet
    • De øverste klassene i det franske samfunnet ble kalt stender.
    • Nederst befant det store flertallet av folket seg – de standsløse.
  • 7. Kongen
    • Øverst befant kongen seg.
    • Frankrike var et enevelde.
    • Det betydde at kongen hadde all makt.
    • Kongen gav lover.
    • Han satte dem ut i live.
    • Kongen dømte også i saker.
  • 8.  
  • 9. Adelen og kirken.
    • Adelen og kirken befant seg under kongen.
    • De to stendene hadde særrettigheter - privilegier som de andre i samfunnet ikke hadde.
    • De hadde skattefrihet og rettigheter til høye stillinger.
    • De hadde også stor makt over bøndene som bodde på godsene deres.
    • De krevde store avgifter av bøndene.
  • 10.  
  • 11. Tredjestanden
    • Tredjestanden er forretningsfolk, kjøpmenn og kontorfolk.
    • Handverkere og arbeidere tilhørte også tredjestanden.
    • Disse folkene bodde i byene.
    • De ble kalt for borgerstanden.
  • 12.  
  • 13. Standssamfunnet.
    • Ingen kunne forlate den stand de var født inn i.
    • Standssamfunnet oppstod i middelalderen.
    • I 1789 var dette samfunnet blitt stivbeint og gammeldags.
    • Det hindret dyktige mennesker i å avansere oppover i samfunnet.
  • 14.
    • For borgerstanden ble det vanskelig å drive handel.
    • De standsløse i bunnen av samfunnet opplevde livet som hardt og urettferdig.
  • 15. Misnøye
    • Det hadde lenge ulmet i det franske samfunnet.
    • Kongen manglet penger.
    • Krigen i Nord – Amerika hadde vært kostbar.
    • Statskassa var tom.
    • Kongen kunne ikke betale ut lønninger til statsansatte.
    • Statsbudsjettet hadde et stort underskudd.
    • Kongens personige gjeld var også blitt kjempestor.
  • 16. Et viktig møte
    • Kongen besluttet å innkalle utsendinger fra alle tre stendene.
    • Stendene møttes til et møte i kongens slott i Versailles.
    • Kongens plan var at forsamlingen skulle godta økte skatter.
    • Det var de standsløse og tredjestanden som skulle betale de økte skattene.
  • 17.
    • Møtet startet 5. mai 1789.
    • Hver stand skulle ha hvert sitt møte.
  • 18. Stemmeregler.
    • Hver stand skulle ha hver sin stemme.
    • Dermed ville første og andrestanden få flertall uansett.
    • Tredjestanden forslo at det skulle holdes et fellesmøte.
    • Der skulle alle representantene ha en stemme.
    • De to øverste stendene nektet å gå med på dette forslaget.
  • 19.  
  • 20. Nasjonalforsamlingen.
    • Tredjestandene besluttet nå for å kalle seg for nasjonalforsamling.
    • De representerte det store flertallet av befolkningen i Frankrike.
  • 21.  
  • 22. Bajonetter
    • Kongens soldater stengte salen hvor tredjestanden skulle ha møte.
    • I stedet holdt utsendingene fra tredjestanden et møte i et rom hvor adelen spilte ballspill.
    • 20. juni 1789 sa de at de ikke skulle gå fra hverandre før de hadde opprettet en grunnlov.
  • 23.
    • Kongen kommer til salen tre dager senere.
    • Han sier at alle stendene skal betale skatt ,men at andre og tredjestanden skal få beholde privilegiene sine.
    • Forsamlingen får beskjed om å forlate salen.
    • Men forsamlingen nekter å forlate salen.
    • Kongen og soldatene trekker seg tilbake.
  • 24. Ny grunnlov
    • Tredjestanden hadde vunnet en stor seier.
    • Utsendingene kalte seg nå for en grunnlovgivende forsamling.
    • Hver representant hadde en stemme.
    • Nå startet de på arbeidet med Frankrikes nye grunnlov.
  • 25.
    • I den grunnlovgivende forsamlingen var det den velstående delen av tredjestanden som dominerte.
    • Ingen bønder var representerte.
    • Tredjestanden hadde ikke planer om å lage et demokratisk styresett.
  • 26. Revolusjon
  • 27. Stormen på Bastillen.
    • Nyheten om at det var opprettet en grunnlovgivende forsamling i Versailles skapte store forventninger i Paris.
  • 28. Uår
    • En haglstorm hadde ødelagt avlingene i Frankrike året før.
    • Dermed var det lite mat i landet.
    • Dessuten ble det en usedvanlig kald vinter.
    • Tusenvis av mennesker streifet rundt om i Paris på jakt etter mat.
    • Prisene på brød steg kraftig.
    • De som stod i brødkøene var arbeidere, småkjøpmenn og handverkere.
  • 29.  
  • 30.  
  • 31. Opprør i Paris
    • Brødmangelen, løpesedler og mange møter gjorde at ryktene gikk i Paris.
    • Folk trodde at kongen ville oppløse den grunnlovgivende forsamlingen.
    • Folketalere pisket opp stemningen.
    • Folk ville ha mindre skatter og bedre levekår.
  • 32.
    • 14. juli i 1789 var Paris i opprør.
    • Kongens soldater stod utenfor byen.
    • Folket i Paris grov skyttergraver og bygde barrikader.
    • Innbyggerne fikk også tak i våpen.
  • 33. Bastillen
    • Bastillen var en festning som ble brukt til fengsel.
    • Folket i Paris angrep Bastillen.
    • Soldatene på festningen forsvarte seg godt og drev angriperne tilbake.
    • Noen soldater med en kanon hjalp angriperne.
    • Kommandanten åpnet portene.
    • Dermed ble kommandanten drept.
  • 34.  
  • 35.  
  • 36.  
  • 37.  
  • 38.  
  • 39.
    • Fangene ble sluppet fri.
    • Opprørerne gikk gjennom Paris gater med kommandantens hode på en stake.
    • Dermed trakk kongen soldatene sine bort fra Paris.
    • Tredjestanden opprettet nasjonalgarden.
    • Den skulle holde ro i Paris.
  • 40. Bøndene får det bedre
    • På landsbygda angrep bøndene slottsarkivene.
    • Rapportene om bondeopprøret nådde den grunnlovgivende forsamlingen.
    • 5. august bestemte den grunnlovgivende forsamlingen å avskaffe noen av privilegiene til adelen.
    • Avgifter, pliktarbeid , adelens rett til å dømme, kirkens tiende og adelens og kirkens skattefritak ble avskaffet med et pennestrøk.
    • Bøndene var nå fornøyde.
  • 41.  
  • 42. Menneskerettighetserklæringen.
    • Den fastslo at alle mennesker var født frie og like.
    • Ideene om frihet og likhet skal gjelde alle mennesker.
  • 43.  
  • 44. Bråk i loffekøen.
    • I Paris var det fortsatt uro.
    • Folk manglet brød.
    • Kvinnene stod timevis i brødkø.
  • 45. Kongen må flytte til Paris.
    • Folk ville at kongen skulle flytte til Paris.
    • Dermed kom de lettere i kontakt med han.
    • 5. oktober 1789 marsjerte en skokk kvinner til Versailles.
    • De ble fulgt av 20 000 mann fra Nasjonalgarden.
    • Kvinnene brukte seks timer på turen til Versailles.
  • 46.  
  • 47.  
  • 48.  
  • 49.  
  • 50.
    • Kongen mottok seks kvinner som han snakket med.
    • Han nektet å flytte til Paris.
    • Til slutt klarte kvinnene og nasjonalgarden å få med seg kongen og dronningen til Paris.
    • Noen dager senere fulgte den grunnlovgivende forsamlingen etter.
  • 51. Fra kongedømme til republikk
  • 52. Kongeflukt
    • I 1791 forsøkte kong Ludvig 16 . å flykte til Nederland.
    • Kongefamilien hadde kledd seg ut.
    • Likevel ble de gjenkjent på grensen til Nederland.
    • Kongefamilien ble sendt tilbake til Paris bevoktet av nasjonalgarden.
  • 53.  
  • 54.
    • I et møte ble det bestemt at kong Ludvig 16. fortsatt skulle være konge.
    • Men han måtte være trofast mot den nye grunnloven.
    • Det ble holdt valg til den nye nasjonalforsamlingen.
  • 55. Krig
    • Mange i Nasjonalforsamlingen ville spre revolusjonen til andre land.
    • Målet var å spre ideene om frihet og likhet til andre land i Europa og å frigjøre disse folkene.
    • I 1792 erklærte Frankrike nabolandene krig.
  • 56.  
  • 57.  
  • 58.
    • Like etter marsjerte østerrikske soldater mot Paris.
    • Franskmennene tapte.
    • Folk mente at kongefamilien stod i ledtog med fienden.
    • Franskmennene klarte å drive den østerrikske hæren tilbake.
    • Mange franskmenn ville nå henrette kongefamilien.
  • 59. Kongen blir henrettet
    • Den nye grunnlovgivende forsamlingen ble kalt konventet.
    • Konventet ville avsette kongen og innføre republikk.
    • I november 1792 ble det oppdaget at dronning Marie Antoinette hadde røpet de franske angrepsplanene til østerrikerne.
    • Dermed ble kong Ludvig 16. stilt for retten.
    • 21. januar 1793 ble kong Ludvig 16. henrettet.
  • 60.  
  • 61.  
  • 62.  
  • 63. Terrorveldet
  • 64. Robespierre får all makt
    • Halvparten av konventet var i mot at kongen skulle henrettes.
    • Vest og sør i Frankrike oppstod det opprør mot revolusjonen.
    • Folk i andre land ble sjokkert over at kong Ludvig 16. ble henrettet av sitt eget folk.
    • Frankrike ble nå angrepet av utenlandske tropper fra flere kanter.
    • Revolusjonen var truet både innenfra og utenfra.
  • 65.  
  • 66.
    • Konventet bestemte at en nødregjering skulle ha all makt.
    • Den ble kalt velferdsregjeringen og den ble ledet av Robespierre.
    • Velferdskomiteen erklærte unntakstilstand.
    • De som ble mistenkt for å motarbeide revolusjonen ble stilt for revolusjonsdomstoler.
    • De ble enten frikjent eller henrettet.
  • 67. En ny fransk hær.
    • Nå ble det opprettet en folkehær i Frankrike.
    • Alle menn mellom 18 – 25 år ble innkalt til krigstjeneste.
    • Resultatet ble en kjempehær på 850 000 mann.
    • Motstanderne hadde små hærer av leiesoldater.
    • All mulig metall ble smeltet om og brukt til våpen.
    • Til slutt lyktes det de franske soldatene å drive fiendehærene ut av landet.
  • 68.  
  • 69. Revolusjonen eter sine egne.
    • I januar 1794 ville sanculottene at ingen private skulle eie jord eller fabrikker.
    • Robespierre og velferdskomiteen mente nå at sanculottene gikk for langt.
    • Dermed ble mange sanculotter henrettet.
  • 70. Danton.
    • Flere av Robespierres medarbeidere reagerte på henrettelsene.
    • Fienden var ute av landet og likevel fortsatte terroren.
    • Danton var leder for kritikerne.
    • Robespierre beskylte Danton for forræderi og sørget for å få henrettet Danton i april 1794.
  • 71.  
  • 72.  
  • 73. Robespierre halshogges
    • Mange av medlemmene i konventet følte seg uttrygge.
    • Mange var redde for Robespierre.
    • De planla å drepe han for å redde sine egne liv.
    • 26. juli 1794 ble Robespierre halshogd.
  • 74.  
  • 75. Napoleon
  • 76.  
  • 77. Den sterke mann
    • Revolusjonen hadde ført til stor uenighet mellom folk.
    • Det resulterte i flere statskupp.
    • Samtidig lå Frankrike i krig med flere land.
    • Det førte til at generalene fikk stor makt.
  • 78.  
  • 79. Napoleon tar makten.
    • Napoleon var født på Korsika.
    • Han ble utdannet artillerioffiser i Paris.
    • Napoleon ble til slutt general.
    • I 1799 begikk han statskupp sammen med to politikere.
    • Snart hadde de samlet all makt i sine hender.
  • 80.  
  • 81. Napoleon legger under seg Europa.
    • I løpet av få år erobret Napoleon mange europeiske land.
    • Brødrene hans ble innsatt som konger i de landene han tok.
    • På ett tidspunkt hadde han makten i hele Europa.
    • Til slutt lot han seg utrope til keiser.
  • 82.  
  • 83.  
  • 84.  
  • 85.  
  • 86. Trafalgar
    • Napoleon planla også å erobre Storbritannia.
    • Men britene ødela den franske og spanske flåten i slaget ved Trafalgar.
  • 87.  
  • 88. Russlandsfeltoget.
    • I 1812 angrep Napoleon Russland.
    • Han seiret i slag etter slag.
    • Russerne trakk seg tilbake.
    • Samtidig brente de hus og matlagre.
    • Napoleon klarte å erobre Moskva.
    • Russerne tente på byen.
  • 89.  
  • 90.  
  • 91.  
  • 92.  
  • 93.  
  • 94.  
  • 95.  
  • 96. Nederlag
    • De franske soldatene sultet og frøs ute på de russiske steppene.
    • Til slutt måtte Napoleon trekke seg tilbake.
  • 97.  
  • 98.  
  • 99.  
  • 100.  
  • 101.  
  • 102. Slutten.
    • England, Prøyssen og Østerrike samlet store styrker.
    • De ville slå Napoleon.
    • Napoleon ble slått i slaget ved Waterloo.
    • Han ble forvist til øya St. Helena.
    • I 1821 døde Napoleon.
  • 103.  
  • 104.  
  • 105.