Den franske revolusjon

19,638 views

Published on

Her kommer en presentasjon om Den franske revolusjon.

0 Comments
4 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
19,638
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
179
Actions
Shares
0
Downloads
193
Comments
0
Likes
4
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Den franske revolusjon

  1. 1. Den franske revolusjon
  2. 3. Frankrike før revolusjonen.
  3. 5. Mange fattige og få rike <ul><li>Årsaken til mange revolusjoner er store forskjeller på folk. </li></ul><ul><li>Noen få er rike og mange er fattige. </li></ul><ul><li>I Frankrike hadde de fattige mange plikter og byrder som de rike ikke hadde. </li></ul><ul><li>Det var situasjonen i Frankrike i 1789. </li></ul>
  4. 6. Stendersamfunnet <ul><li>De øverste klassene i det franske samfunnet ble kalt stender. </li></ul><ul><li>Nederst befant det store flertallet av folket seg – de standsløse. </li></ul>
  5. 7. Kongen <ul><li>Øverst befant kongen seg. </li></ul><ul><li>Frankrike var et enevelde. </li></ul><ul><li>Det betydde at kongen hadde all makt. </li></ul><ul><li>Kongen gav lover. </li></ul><ul><li>Han satte dem ut i live. </li></ul><ul><li>Kongen dømte også i saker. </li></ul>
  6. 9. Adelen og kirken. <ul><li>Adelen og kirken befant seg under kongen. </li></ul><ul><li>De to stendene hadde særrettigheter - privilegier som de andre i samfunnet ikke hadde. </li></ul><ul><li>De hadde skattefrihet og rettigheter til høye stillinger. </li></ul><ul><li>De hadde også stor makt over bøndene som bodde på godsene deres. </li></ul><ul><li>De krevde store avgifter av bøndene. </li></ul>
  7. 11. Tredjestanden <ul><li>Tredjestanden er forretningsfolk, kjøpmenn og kontorfolk. </li></ul><ul><li>Handverkere og arbeidere tilhørte også tredjestanden. </li></ul><ul><li>Disse folkene bodde i byene. </li></ul><ul><li>De ble kalt for borgerstanden. </li></ul>
  8. 13. Standssamfunnet. <ul><li>Ingen kunne forlate den stand de var født inn i. </li></ul><ul><li>Standssamfunnet oppstod i middelalderen. </li></ul><ul><li>I 1789 var dette samfunnet blitt stivbeint og gammeldags. </li></ul><ul><li>Det hindret dyktige mennesker i å avansere oppover i samfunnet. </li></ul>
  9. 14. <ul><li>For borgerstanden ble det vanskelig å drive handel. </li></ul><ul><li>De standsløse i bunnen av samfunnet opplevde livet som hardt og urettferdig. </li></ul>
  10. 15. Misnøye <ul><li>Det hadde lenge ulmet i det franske samfunnet. </li></ul><ul><li>Kongen manglet penger. </li></ul><ul><li>Krigen i Nord – Amerika hadde vært kostbar. </li></ul><ul><li>Statskassa var tom. </li></ul><ul><li>Kongen kunne ikke betale ut lønninger til statsansatte. </li></ul><ul><li>Statsbudsjettet hadde et stort underskudd. </li></ul><ul><li>Kongens personige gjeld var også blitt kjempestor. </li></ul>
  11. 16. Et viktig møte <ul><li>Kongen besluttet å innkalle utsendinger fra alle tre stendene. </li></ul><ul><li>Stendene møttes til et møte i kongens slott i Versailles. </li></ul><ul><li>Kongens plan var at forsamlingen skulle godta økte skatter. </li></ul><ul><li>Det var de standsløse og tredjestanden som skulle betale de økte skattene. </li></ul>
  12. 17. <ul><li>Møtet startet 5. mai 1789. </li></ul><ul><li>Hver stand skulle ha hvert sitt møte. </li></ul>
  13. 18. Stemmeregler. <ul><li>Hver stand skulle ha hver sin stemme. </li></ul><ul><li>Dermed ville første og andrestanden få flertall uansett. </li></ul><ul><li>Tredjestanden forslo at det skulle holdes et fellesmøte. </li></ul><ul><li>Der skulle alle representantene ha en stemme. </li></ul><ul><li>De to øverste stendene nektet å gå med på dette forslaget. </li></ul>
  14. 20. Nasjonalforsamlingen. <ul><li>Tredjestandene besluttet nå for å kalle seg for nasjonalforsamling. </li></ul><ul><li>De representerte det store flertallet av befolkningen i Frankrike. </li></ul>
  15. 22. Bajonetter <ul><li>Kongens soldater stengte salen hvor tredjestanden skulle ha møte. </li></ul><ul><li>I stedet holdt utsendingene fra tredjestanden et møte i et rom hvor adelen spilte ballspill. </li></ul><ul><li>20. juni 1789 sa de at de ikke skulle gå fra hverandre før de hadde opprettet en grunnlov. </li></ul>
  16. 23. <ul><li>Kongen kommer til salen tre dager senere. </li></ul><ul><li>Han sier at alle stendene skal betale skatt ,men at andre og tredjestanden skal få beholde privilegiene sine. </li></ul><ul><li>Forsamlingen får beskjed om å forlate salen. </li></ul><ul><li>Men forsamlingen nekter å forlate salen. </li></ul><ul><li>Kongen og soldatene trekker seg tilbake. </li></ul>
  17. 24. Ny grunnlov <ul><li>Tredjestanden hadde vunnet en stor seier. </li></ul><ul><li>Utsendingene kalte seg nå for en grunnlovgivende forsamling. </li></ul><ul><li>Hver representant hadde en stemme. </li></ul><ul><li>Nå startet de på arbeidet med Frankrikes nye grunnlov. </li></ul>
  18. 25. <ul><li>I den grunnlovgivende forsamlingen var det den velstående delen av tredjestanden som dominerte. </li></ul><ul><li>Ingen bønder var representerte. </li></ul><ul><li>Tredjestanden hadde ikke planer om å lage et demokratisk styresett. </li></ul>
  19. 26. Revolusjon
  20. 27. Stormen på Bastillen. <ul><li>Nyheten om at det var opprettet en grunnlovgivende forsamling i Versailles skapte store forventninger i Paris. </li></ul>
  21. 28. Uår <ul><li>En haglstorm hadde ødelagt avlingene i Frankrike året før. </li></ul><ul><li>Dermed var det lite mat i landet. </li></ul><ul><li>Dessuten ble det en usedvanlig kald vinter. </li></ul><ul><li>Tusenvis av mennesker streifet rundt om i Paris på jakt etter mat. </li></ul><ul><li>Prisene på brød steg kraftig. </li></ul><ul><li>De som stod i brødkøene var arbeidere, småkjøpmenn og handverkere. </li></ul>
  22. 31. Opprør i Paris <ul><li>Brødmangelen, løpesedler og mange møter gjorde at ryktene gikk i Paris. </li></ul><ul><li>Folk trodde at kongen ville oppløse den grunnlovgivende forsamlingen. </li></ul><ul><li>Folketalere pisket opp stemningen. </li></ul><ul><li>Folk ville ha mindre skatter og bedre levekår. </li></ul>
  23. 32. <ul><li>14. juli i 1789 var Paris i opprør. </li></ul><ul><li>Kongens soldater stod utenfor byen. </li></ul><ul><li>Folket i Paris grov skyttergraver og bygde barrikader. </li></ul><ul><li>Innbyggerne fikk også tak i våpen. </li></ul>
  24. 33. Bastillen <ul><li>Bastillen var en festning som ble brukt til fengsel. </li></ul><ul><li>Folket i Paris angrep Bastillen. </li></ul><ul><li>Soldatene på festningen forsvarte seg godt og drev angriperne tilbake. </li></ul><ul><li>Noen soldater med en kanon hjalp angriperne. </li></ul><ul><li>Kommandanten åpnet portene. </li></ul><ul><li>Dermed ble kommandanten drept. </li></ul>
  25. 39. <ul><li>Fangene ble sluppet fri. </li></ul><ul><li>Opprørerne gikk gjennom Paris gater med kommandantens hode på en stake. </li></ul><ul><li>Dermed trakk kongen soldatene sine bort fra Paris. </li></ul><ul><li>Tredjestanden opprettet nasjonalgarden. </li></ul><ul><li>Den skulle holde ro i Paris. </li></ul>
  26. 40. Bøndene får det bedre <ul><li>På landsbygda angrep bøndene slottsarkivene. </li></ul><ul><li>Rapportene om bondeopprøret nådde den grunnlovgivende forsamlingen. </li></ul><ul><li>5. august bestemte den grunnlovgivende forsamlingen å avskaffe noen av privilegiene til adelen. </li></ul><ul><li>Avgifter, pliktarbeid , adelens rett til å dømme, kirkens tiende og adelens og kirkens skattefritak ble avskaffet med et pennestrøk. </li></ul><ul><li>Bøndene var nå fornøyde. </li></ul>
  27. 42. Menneskerettighetserklæringen. <ul><li>Den fastslo at alle mennesker var født frie og like. </li></ul><ul><li>Ideene om frihet og likhet skal gjelde alle mennesker. </li></ul>
  28. 44. Bråk i loffekøen. <ul><li>I Paris var det fortsatt uro. </li></ul><ul><li>Folk manglet brød. </li></ul><ul><li>Kvinnene stod timevis i brødkø. </li></ul>
  29. 45. Kongen må flytte til Paris. <ul><li>Folk ville at kongen skulle flytte til Paris. </li></ul><ul><li>Dermed kom de lettere i kontakt med han. </li></ul><ul><li>5. oktober 1789 marsjerte en skokk kvinner til Versailles. </li></ul><ul><li>De ble fulgt av 20 000 mann fra Nasjonalgarden. </li></ul><ul><li>Kvinnene brukte seks timer på turen til Versailles. </li></ul>
  30. 50. <ul><li>Kongen mottok seks kvinner som han snakket med. </li></ul><ul><li>Han nektet å flytte til Paris. </li></ul><ul><li>Til slutt klarte kvinnene og nasjonalgarden å få med seg kongen og dronningen til Paris. </li></ul><ul><li>Noen dager senere fulgte den grunnlovgivende forsamlingen etter. </li></ul>
  31. 51. Fra kongedømme til republikk
  32. 52. Kongeflukt <ul><li>I 1791 forsøkte kong Ludvig 16 . å flykte til Nederland. </li></ul><ul><li>Kongefamilien hadde kledd seg ut. </li></ul><ul><li>Likevel ble de gjenkjent på grensen til Nederland. </li></ul><ul><li>Kongefamilien ble sendt tilbake til Paris bevoktet av nasjonalgarden. </li></ul>
  33. 54. <ul><li>I et møte ble det bestemt at kong Ludvig 16. fortsatt skulle være konge. </li></ul><ul><li>Men han måtte være trofast mot den nye grunnloven. </li></ul><ul><li>Det ble holdt valg til den nye nasjonalforsamlingen. </li></ul>
  34. 55. Krig <ul><li>Mange i Nasjonalforsamlingen ville spre revolusjonen til andre land. </li></ul><ul><li>Målet var å spre ideene om frihet og likhet til andre land i Europa og å frigjøre disse folkene. </li></ul><ul><li>I 1792 erklærte Frankrike nabolandene krig. </li></ul>
  35. 58. <ul><li>Like etter marsjerte østerrikske soldater mot Paris. </li></ul><ul><li>Franskmennene tapte. </li></ul><ul><li>Folk mente at kongefamilien stod i ledtog med fienden. </li></ul><ul><li>Franskmennene klarte å drive den østerrikske hæren tilbake. </li></ul><ul><li>Mange franskmenn ville nå henrette kongefamilien. </li></ul>
  36. 59. Kongen blir henrettet <ul><li>Den nye grunnlovgivende forsamlingen ble kalt konventet. </li></ul><ul><li>Konventet ville avsette kongen og innføre republikk. </li></ul><ul><li>I november 1792 ble det oppdaget at dronning Marie Antoinette hadde røpet de franske angrepsplanene til østerrikerne. </li></ul><ul><li>Dermed ble kong Ludvig 16. stilt for retten. </li></ul><ul><li>21. januar 1793 ble kong Ludvig 16. henrettet. </li></ul>
  37. 63. Terrorveldet
  38. 64. Robespierre får all makt <ul><li>Halvparten av konventet var i mot at kongen skulle henrettes. </li></ul><ul><li>Vest og sør i Frankrike oppstod det opprør mot revolusjonen. </li></ul><ul><li>Folk i andre land ble sjokkert over at kong Ludvig 16. ble henrettet av sitt eget folk. </li></ul><ul><li>Frankrike ble nå angrepet av utenlandske tropper fra flere kanter. </li></ul><ul><li>Revolusjonen var truet både innenfra og utenfra. </li></ul>
  39. 66. <ul><li>Konventet bestemte at en nødregjering skulle ha all makt. </li></ul><ul><li>Den ble kalt velferdsregjeringen og den ble ledet av Robespierre. </li></ul><ul><li>Velferdskomiteen erklærte unntakstilstand. </li></ul><ul><li>De som ble mistenkt for å motarbeide revolusjonen ble stilt for revolusjonsdomstoler. </li></ul><ul><li>De ble enten frikjent eller henrettet. </li></ul>
  40. 67. En ny fransk hær. <ul><li>Nå ble det opprettet en folkehær i Frankrike. </li></ul><ul><li>Alle menn mellom 18 – 25 år ble innkalt til krigstjeneste. </li></ul><ul><li>Resultatet ble en kjempehær på 850 000 mann. </li></ul><ul><li>Motstanderne hadde små hærer av leiesoldater. </li></ul><ul><li>All mulig metall ble smeltet om og brukt til våpen. </li></ul><ul><li>Til slutt lyktes det de franske soldatene å drive fiendehærene ut av landet. </li></ul>
  41. 69. Revolusjonen eter sine egne. <ul><li>I januar 1794 ville sanculottene at ingen private skulle eie jord eller fabrikker. </li></ul><ul><li>Robespierre og velferdskomiteen mente nå at sanculottene gikk for langt. </li></ul><ul><li>Dermed ble mange sanculotter henrettet. </li></ul>
  42. 70. Danton. <ul><li>Flere av Robespierres medarbeidere reagerte på henrettelsene. </li></ul><ul><li>Fienden var ute av landet og likevel fortsatte terroren. </li></ul><ul><li>Danton var leder for kritikerne. </li></ul><ul><li>Robespierre beskylte Danton for forræderi og sørget for å få henrettet Danton i april 1794. </li></ul>
  43. 73. Robespierre halshogges <ul><li>Mange av medlemmene i konventet følte seg uttrygge. </li></ul><ul><li>Mange var redde for Robespierre. </li></ul><ul><li>De planla å drepe han for å redde sine egne liv. </li></ul><ul><li>26. juli 1794 ble Robespierre halshogd. </li></ul>
  44. 75. Napoleon
  45. 77. Den sterke mann <ul><li>Revolusjonen hadde ført til stor uenighet mellom folk. </li></ul><ul><li>Det resulterte i flere statskupp. </li></ul><ul><li>Samtidig lå Frankrike i krig med flere land. </li></ul><ul><li>Det førte til at generalene fikk stor makt. </li></ul>
  46. 79. Napoleon tar makten. <ul><li>Napoleon var født på Korsika. </li></ul><ul><li>Han ble utdannet artillerioffiser i Paris. </li></ul><ul><li>Napoleon ble til slutt general. </li></ul><ul><li>I 1799 begikk han statskupp sammen med to politikere. </li></ul><ul><li>Snart hadde de samlet all makt i sine hender. </li></ul>
  47. 81. Napoleon legger under seg Europa. <ul><li>I løpet av få år erobret Napoleon mange europeiske land. </li></ul><ul><li>Brødrene hans ble innsatt som konger i de landene han tok. </li></ul><ul><li>På ett tidspunkt hadde han makten i hele Europa. </li></ul><ul><li>Til slutt lot han seg utrope til keiser. </li></ul>
  48. 86. Trafalgar <ul><li>Napoleon planla også å erobre Storbritannia. </li></ul><ul><li>Men britene ødela den franske og spanske flåten i slaget ved Trafalgar. </li></ul>
  49. 88. Russlandsfeltoget. <ul><li>I 1812 angrep Napoleon Russland. </li></ul><ul><li>Han seiret i slag etter slag. </li></ul><ul><li>Russerne trakk seg tilbake. </li></ul><ul><li>Samtidig brente de hus og matlagre. </li></ul><ul><li>Napoleon klarte å erobre Moskva. </li></ul><ul><li>Russerne tente på byen. </li></ul>
  50. 96. Nederlag <ul><li>De franske soldatene sultet og frøs ute på de russiske steppene. </li></ul><ul><li>Til slutt måtte Napoleon trekke seg tilbake. </li></ul>
  51. 102. Slutten. <ul><li>England, Prøyssen og Østerrike samlet store styrker. </li></ul><ul><li>De ville slå Napoleon. </li></ul><ul><li>Napoleon ble slått i slaget ved Waterloo. </li></ul><ul><li>Han ble forvist til øya St. Helena. </li></ul><ul><li>I 1821 døde Napoleon. </li></ul>

×