Demokrati

1,120 views
926 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,120
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
17
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Demokrati

  1. 1. FOLKESTYRE , MAKT OG INNFLYTELSE<br />
  2. 2. Påvirkning<br />Grunnloven av 1814 sier at det er folket som bestemmer hvem som skal styre landet.<br />Folket velger representanter til Stortinget, Sametinget, fylkestinget og kommunestyret.<br />Representantene kommer fra ulike politiske parti.<br />En valgperiode er på fire år.<br />Det er valg hvert annet år.<br />
  3. 3.
  4. 4. Prinsippet om folkesuvereniteten er det samme som demokrati.<br />Man må være fylt 18 år for å kunne stemme ved politiske valg i Norge.<br />Utenlandske statsborgere må ha bodd i Norge i tre år for å kunne stemme ved kommunevalg.<br />Utenlandske statsborgere må ha norsk statsborgerskap for å kunne stemme ved Stortingsvalg.<br />
  5. 5.
  6. 6. Hvordan et valg foregår.<br />I stemmelokalet sitter valgstyret.<br />De sitter med manntallet som er en oversikt over alle som har stemmerett i en valgkrets.<br />Når du sier hvem du er, så får du en valgkonvolutt.<br />Så går du til et avlukke hvor alle partienes valglister ligger.<br />Du legger listen til det partiet du stemmer på i en konvolutt.<br />Konvolutten legger du i valgurnen.<br />Dermed får vi hemmelige valg.<br />
  7. 7.
  8. 8. Stemmerettshistorie<br />Hundre år fra 1814 var det bare en gruppe menn i Norge som kunne stemme.<br />Det var rike menn som kunne stemme.<br />I 1888 ble det innført alminnelig stemmerett for alle menn.<br />Først i 1913 fikk norske kvinner alminnelig stemmerett.<br />
  9. 9. Partiene<br />Høyre og Venstre ble stiftet i 1884.<br />Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887.<br />Hvert parti har sin partiliste som inneholder navnet på partiets kandidater.<br />På partiets nominasjonsmøte bestemmer man hvem som skal stå på partiets liste.<br />Kjønnskvotering betyr at minst 40 % av deltakerne på lista skal være menn eller kvinner. <br />Det er partiet som bestemmer hvilke personer som skal fylle plassene på lista til et parti.<br />
  10. 10.
  11. 11. Ulike partier<br />Det er ulike verdier og interesser som skaper forskjeller mellom partier. Det er:<br />Økonomi og arbeidsliv.<br />Religiøse og moralske spørsmål.<br />Motsetninger mellom by og land.<br />Naturvern og miljø.<br />Utdanning og helsepolitikken.<br />
  12. 12.
  13. 13. Partiprogram<br />Et parti utarbeider et prinsipp-program med de overordnede målene for partiet.<br />Partiet utarbeider også egne program for Stortings, fylkestings og kommunevalg.<br />Her prioriterer de også de viktigste målene som de vil arbeide mot.<br />Det er partimedlemmene som utformer politikken.<br />
  14. 14.
  15. 15. Det er en sammenheng mellom en persons utdanning, yrke og inntekt og det partiet han stemmer på.<br />I noen valg kan over 20 % av velgerne sitte hjemme på valgdagen.<br />
  16. 16.
  17. 17. Interesseorganisasjonene<br />Interesseorganisasjoner er organisasjoner som samler mennesker med felles interesser.<br />Det kan være organisasjoner innen politikk, fritid, religion og miljøvern.<br />Et politisk parti er en interesseorganisasjon som samler sine medlemmer rundt et partiprogram.<br />Arbeidslivets organisasjoner består av organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere.<br />De kalles også for partene i arbeidslivet.<br />
  18. 18.
  19. 19. Noen organisasjoner arbeider for handikappede og syke.<br />Det er Kreftforeningen og Norges Blindeforbund.<br />
  20. 20.
  21. 21. Interesseorganisasjonene ivaretar medlemmenes interesser.<br />De prøver å påvirke politikerne på Stortinget.<br />Organisasjonene har medlemsblad og internettsider som sprer informasjon .<br />Medlemskap i organisasjoner kan komme til nytte i politikk og arbeidsliv.<br />Organisasjonene får uttale seg når Stortinget utformer nye lover. <br />Nye lovforslag blir sendt ut til høring i organisasjonene.<br />
  22. 22.
  23. 23. Aksjonister og lobbyister.<br />De som vil påvirke de som tar beslutningene i samfunnet kan aksjonere eller drive lobbyvirksomhet.<br />Aksjoner brukes ofte i saker som har med naturvern og nærmiljø å gjøre .<br />De som aksjonerer vil ha oppmerksomhet om saken sin.<br />Derfor tar de kontakt med pressen når de aksjonerer.<br />
  24. 24.
  25. 25. Lobbyistene arbeider mer i det skjulte.<br />Lobby betyr inngangshall på engelsk.<br />Lobbyvirksomhet betyr at man arbeider systematisk for å påvirke politikere og andre beslutningstakere når de skal ta beslutninger.<br />De prøver å legge fram saklig og objektiv informasjon.<br />Næringsliver bruker ofte lobbyister for å fremme sine saker.<br />Det finnes egne firmaer med lobbyister.<br />
  26. 26.
  27. 27. STORTING OG REGJERING<br />
  28. 28. Delt makt<br />Grunnloven av 1814 har delt makten mellom:<br />Stortinget som har den lovgivende og bevilgende makt.<br />Regjeringen som har den utøvende makten.<br />Domstolene som har den dømmende makten.<br />
  29. 29.
  30. 30. Stortinget<br />Det sitter 165 representanter i Stortinget.<br />Mandatene er fordelt på fylkene etter en spesiell metode.<br />Stortingets oppgaver er å gi lover og vedta statsbudsjettet.<br />
  31. 31.
  32. 32. Hver høst legger regjeringen fram et forslag om statsbudsjett.<br />Her har de satt opp inntekter og utgifter som man tror staten vil få i løpet av et år.<br />I statsbudsjettet blir det bestemt hvor mye penger som skal brukes på skole, helse, forsvar etc.<br />Statsbudsjettet kalles også for Stortingsproposisjon nr. 1.<br />
  33. 33.
  34. 34. Stortinget i arbeid<br />I plenum møtes alle Stortingsrepresentantene for å debattere og stemme i saker.<br />Stortinget er delt i to kammer - Odelstinget og Lagtinget.<br />Presidentskapet har seks presidenter. <br />Stortingspresidenten er landets fremste person etter kongen. Han styrer debattene i Stortingssalen. <br />
  35. 35.
  36. 36. Stortingsrepresentantene er fordelt på fagkomiteer.<br />Her blir saker drøftet før de blir tatt opp i Stortinget.<br />Representantene danner også partigrupper med medlemmer fra samme parti. Her diskuterer de saker. <br />
  37. 37.
  38. 38. Stortinget og folket<br />Alle debatter i Stortinget skal være åpne.<br />Publikum får være til stede på debattene.<br />Pressen er som regel til stede når viktige saker blir tatt opp.<br />Referatene fra møtene blir lagt ut på nettet.<br />Stortingsrepresentantene reiser hjem i helgene for å holde kontakt med velgere og partikolleger.<br />
  39. 39.
  40. 40. Storting og regjeringen<br />Stortinget delegerer den utøvende makten til Stortinget.<br />Regjeringen er kongens råd.<br />Medlemmene i regjeringen kalles for statsråder.<br />Regjeringslederen er statsministeren.<br />Det er det partiet som har flest representanter i Stortinget som danner regjering.<br />
  41. 41.
  42. 42. Regjeringen må ha over halvparten av representantene i Stortinget for å danne regjering.<br />Regjeringen forbereder også saker for Stortinget.<br />Departementene hjelper statsrådene med å forberede saker for Stortinget.<br />Stortinget gir rammelover der departementene utarbeider forskriftene.<br />
  43. 43.
  44. 44. Statsrådene må møte opp i Stortinget når de blir bedt om det.<br />De kontrollerer også om de ansatte i departementene gjør jobben sin.<br />
  45. 45.
  46. 46. Ulike regjeringstyper.<br />Dersom et parti har flertall i Stortinget , så kan partiet danne flertallsregjering.<br />Dersom et parti er i mindretall, så kan det danne en mindretallsregjering.<br />Flere partier kan gå sammen og danne en samlingsregjering.<br />
  47. 47. Regjeringsskifte<br />En regjering må gå av når den ikke har nok støtte i Stortinget.<br />Statsministeren gir beskjed til Kongen og Stortinget om at regjeringen vil gå av.<br />Regjeringen legger fram sin avskjedssøknad til Kongen.<br />Kongen gir den nye statsministerkandidaten i oppdrag om å finne nok støtte i Stortinget til å danne en ny regjering.<br />Når den nye regjeringen er klar, så blir Kongen orientert av den nye statsministeren om hvem som skal være med i nyregjeringen.<br />I Statsråd på Slottet går den gamle regjeringen av og den nye mønstrer på.<br />
  48. 48.
  49. 49. FORSVARET<br />
  50. 50. Det offentlige bestemmer over forsvaret<br />Det er Stortinget som bestemmer hva Forsvaret skal gjøre.<br />Forsvaret skal hindre at det bryter ut krig.<br />Forsvaret skal sikre Norges uavhengighet.<br />Forsvaret deltar også med fredsbevarende styrker.<br />
  51. 51.
  52. 52. Det er kongen som er Forsvarets øverste leder.<br />Forsvaret er underlagt Stortinget.<br />Det er Stortinget som vedtar forsvarsbudsjettet.<br />
  53. 53.
  54. 54. Norges forsvar består av:<br />Det militære forsvaret.<br />Den sivile beredskapen.<br />
  55. 55.
  56. 56. Sivilforsvaret sørger for sikkerheten til befolkningen.<br />Sivilforsvaret sørger for å bygge tilfluktsrom og den varsler befolkningen ved flyangrep.<br />Menn og kvinner fra 18-65 år kan få oppgaver i Sivilforsvaret.<br />
  57. 57.
  58. 58. Det militære forsvaret har tre forsvarsgreiner:<br />Hæren som har ansvaret for å forsvare landjorda.<br />Sjøforsvaret skal slå tilbake angrep fra havet og overvåke havområdene utenfor Norge.<br />Luftforsvaret overvåker luftrommet over Norge og slår tilbake flyangrep rettet mot landet vårt.<br />
  59. 59.
  60. 60. I fredstid har Norge 35000 menn og kvinner under våpen.<br />9000 ansatte har også sin jobb i forsvaret.<br />Hvis det blir krig, så kan Norge stille opp med 270 000 mann med våpen.<br />
  61. 61.
  62. 62. Forsvaret har også ikke militære oppgaver som:<br />Hjelp ved brann<br />Naturkatastrofer<br />Leteaksjoner<br />
  63. 63.
  64. 64. Kystvakten er underlagt Sjøforsvaret.<br />Kystvakta verner om fiskerigrensene og deltar også i oljevernberedskapen..<br />
  65. 65.
  66. 66. Heimevernet er underlagt hæren.<br />Det finnes Heimevern i bygder og byer.<br />Heimevernet består av 85 000 mann.<br />Heimevernsoldatene har jobb ved siden av.<br />
  67. 67.
  68. 68. Norge er medlem av NATO.<br />USA, Canada og mange europeiske land er med i denne forsvarsalliansen.<br />NATO ble stiftet i 1949.<br />
  69. 69.
  70. 70. Verneplikten<br />Det norske forsvaret har alminnelig verneplikt for alle menn mellom 19 og 44 år.<br />Norske jenter og gutter blir innkalt på sesjon når de er 18 år gamle.<br />På sesjonen blir de undersøkt av en lege og de må gjennomføre tester.<br />Legeundersøkelsen og testene avgjør hvor de må gjennomføre førstegangstjenesten.<br />Guttene blir innkalt til førstegangstjeneste et år etter sesjonen.<br />
  71. 71.
  72. 72. Storbritannia og USA har et system med yrkessoldater.<br />
  73. 73.
  74. 74. Norske kvinner har ikke alminnelig verneplikt.<br />Men de kan delta frivillig i forsvaret.<br />De kan gå ved Forsvarets skoler, ta yrkesutdanning og avtjene førstegangstjeneste.<br />Når de undertegner villighetserklæringen, så har de de samme forpliktelsene og rettighetene som menn.<br />
  75. 75.
  76. 76. De vernepliktige mottar dagpenger under førstegangstjenesten.<br />Hvis den vernepliktige har familie, så vil han motta penger for kone og barn.<br />Etter endt tjeneste vil soldaten motta et sluttbeløp.<br />
  77. 77.
  78. 78. Soldatene får grunnutdanning under førstegangstjenesten.<br />De blir en del av den stående , faste styrken i fredstid.<br />Etter førstegangstjenesten må mennene være forberedt å gå i krig hvis det blir uroligheter.<br />De kan også bli innkalt til repøvelser. <br />
  79. 79.
  80. 80. Alternativ tjeneste<br />En del av de som blir innkalt til førstegangstjeneste, vil bli fritatt ut fra religiøs eller politisk overbevisning.<br />De kan dermed slippe vanlig militærtjeneste.<br />Når en som er tjenestepliktig får fritak, så må han avtjene siviltjeneste.<br />Her kan de få jobber i helse og sosialsektoren.<br />
  81. 81.
  82. 82. MEDIENE<br />
  83. 83. Pressen – den fjerde statsmakt<br />Informasjon lagres i mediene.<br />Medier er bøker, aviser, filmer, cd-rom, databaser osv.<br />Aviser, fjernsyn og radio er informasjonsbedrifter som produserer og selger informasjon til kundene.<br />
  84. 84.
  85. 85. Ikke hele sannheten<br />Nyhetsbyrå samler og selger nyheter til andre mediebedrifter.<br />NTB er det største norske pressebyrået.<br />Det kjøper nyheter fra store utenlandske nyhetsbyrå som Tass, Reuters og AFP.<br />
  86. 86.
  87. 87. Mye av stoffet som kommer inn til nyhetsredaksjoner og avisredaksjoner velges bort.<br />Fire vestlige nyhetsbyrå står for 80 % av all nyhetsformidling i verden.<br />
  88. 88.
  89. 89. Medienes egne journalister lager også stoff.<br />Journalister oppsøker begivenheter, leser dokumenter og oppsøker offentlige kontorer.<br />Mediene blir også kontaktet av politikere, næringslivsfolk, myndigheter og organisasjoner som vil ha inn stoff i mediene.<br />Journalistene framstiller nyhetene kort, kjapt , enkelt og dramatisk for å nå flest mulig lesere.<br />
  90. 90.
  91. 91. Kjennetegn på en nyhet<br />Nærhet: jo nærmere begivenheten skjer, desto viktigere blir den for oss.<br />Aktualitet: begivenheten må fortelle oss noe vi ikke allerede vet.<br />Det som er annerledes : Uvanlige ting som skjer.<br />Det som er sensasjonelt: krig, katastrofer, krim og skandaler.<br />
  92. 92.
  93. 93. Mediene påvirker oss<br />Mediene har forandret folks tenkemåte og bruk av tid.<br />Mediene samler informasjon, behandler den og sprer den.<br />Mediene skaper fellesskap og felles opplevelser i befolkningen.<br />Mediemangfoldet gjør at vi kan velge i et utall av medier.<br />
  94. 94.
  95. 95. Lovlig og ulovlig makt<br />Makt er få gjennom det man ønsker.<br />Makt er å få gjennom sin egen vilje, selv med motstand fra andre.<br />Vi skiller mellom lovlig og ulovlig makt.<br />Når politiet arresterer en forbryter, så er det lovlig makt.<br />Forbrytergjenger bruker ulovlig makt.<br />Ledere har formell makt som direktører i store bedrifter.<br />Uformelle ledere tar ledelsen i ulike situasjoner.<br />
  96. 96.
  97. 97. Midler for å få makt er:<br />Kunnskap og informasjon.<br />Ledere med karisma - Hitler.<br />Åndsmakt – en sak å tro på.<br />Kollektiv makt – fagorganisasjoner som LO.<br />Økonomisk makt – rikdom.<br />Evne til å forsvare seg.<br />

×