Your SlideShare is downloading. ×
Vår levende klode
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Vår levende klode

1,741

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,741
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
29
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. VÅR LEVENDE KLODE
  • 2. DET INDRE AV JORDA
    6000 km fra jordas overflate til jordas sentrum.
    Jorda består av jordskorpa, mantelen og kjernen.
    Mantelen består av faste og seige bergarter.
    Nær overflaten beveger mantelen seg i sakte strømmer.
    Kjernen består av jern og nikkel.
  • 3.
  • 4. JORDSKORPA BEVEGER SEG.
    Verdensdelene beveger seg sakte i forhold til hverandre.
    De beveger seg 1-2 cm i året.
    Gjennom millioner av år blir dette store avstander.
    Jordskorpa består av 10-15 plater.
    Jordskorpeplatene flyter på mantelen.
    Norge er en del av Eurasiaplata.
  • 5.
  • 6. ETT KONTINENT
    Verdensdelene kalles for kontinenter.
    For 200 millioner år siden var kontinentene samlet i et superkontinent – Pangea.
    Dette kontinentet begynte å sprekke opp i mindre kontinent.
  • 7.
  • 8. JORDAS INDRE KREFTER
  • 9. FORKASTNINGER
    En forkastning er når jordskorpa sprekker og sprekken synker eller hever seg i forhold til den andre.
    Rift Valley er en stor forkastning i Afrika.
  • 10.
  • 11.
  • 12. FJELLKJEDEFOLDINGER
    Fjellkjedefoldinger får vi når to kontinentalplater presses mot hverandre slik at havbunnen stiger høyt til værs.
    Denne prosessen tar millioner av år.
    Andesfjellene, Himalaya og Alpene har blitt til på denne måten.
  • 13.
  • 14. JORDSKJELV
    Når to jordskorpeplater presser mot hverandre, så kan det utløse store spenninger.
    Det er jordskjelv.
    Slike skjelv kan drepe mange mennesker og forårsake store skader.
  • 15.
  • 16.
  • 17.
  • 18. VULKANER
    Smeltet stein strømmer opp fra en vulkan.
    Denne steinen kalles for lava.
    Krateret et det hullet hvor lavaen strømmer ut av.
    De aller fleste vulkanene har kjegleform.
    Vi har ca. 450 aktive vulkaner i verden i dag.
    Atlanterhavsryggen er en undersjøisk fjellrygg med flere aktive vulkaner.
  • 19.
  • 20.
  • 21.
  • 22.
  • 23. BERGARTER
  • 24. STØRKNINGSBERGARTER
    Eruptive bergarter er smeltet stein som har størknet.
    Størkningen kan ha skjedd på jordoverflaten, i ganger som fører opp til jordoverflaten og langt nede i jordskorpa.
  • 25.
  • 26.
  • 27. AVSETNINGSBERGARTER
    Sedimentære bergarter er dannet ved at grus, sand og leire er ført med elvevann ut i havet eller innsjøer.
    Her har løsmassene blitt avsatt i flere lag og etter hvert kittet sammen til bergarter.
  • 28.
  • 29.
  • 30. OMDANNEDE BERGARTER
    Metamorfe bergarter har opprinnelig vært størknings eller avsetningsbergarter.
    Høyt trykk eller sterk varme har omdannet disse bergartene til andre bergarter.
  • 31.
  • 32. JORDAS YTRE KREFTER
  • 33. FORVITRING
    I alle bergarter er det sprekker.
    Vann som trenger ned i sprekkene vil fryse og utvide seg slik at fjellet smuldrer opp i mindre steiner.
    Steinene faller ned og danner en steinur.
    Dette kalles for mekanisk forvitring.
    Sterk varme på dagen og kalde netter kan også få fjellet til å sprekke.
  • 34.
  • 35. Regnvann løser opp kalkfjell.
    Noen steder danner det seg store grotter.
    Dette kalles for kjemisk forvitring.
  • 36.
  • 37.
  • 38. VANNET
    Når det regner, løser jorda seg opp og blir ført ut i bekker og elver.
    Denne leirsuppen blir ført ut til kysten.
    Det sies at Mississippi fører med seg 64 000 tonn løsmateriale i timen.
  • 39.
  • 40. ELVENE GRAVER
    En elv som har med seg sand og stein, sliter på terrenget langs elven.
    Elver graver også ut daler – vdaler.
  • 41.
  • 42.
  • 43. ELVA SORTERER OG LEGGER FRA SEG
    Der hvor elva renner langsomt vil den legge fra seg stein, leire og sand.
    Elva sorterer det den fører med seg.
    Stein og sand legger elva fra seg først, mens leire blir med helt ut i havet før den synker til bunns.
  • 44. DELTA
    Det vil samle seg store mengder løsmateriale der elva renner ut i havet eller innsjøer.
    Dette området kalles for delta.
  • 45.
  • 46. VIND OG BØLGER
    Bølger som stadig bryter på kysten, sliter på landskapet.
    Sterk vind med sand vil også slipe på landskapet.
    I tørre områder vil sterk vind føre bort store mengder sand og jord.
    I Kina har vinden ført med seg store jordmengder fra Gobiørkenen og lagt den igjen på slettene i Kina.
  • 47.
  • 48. BREER
    I kjølige områder danner det seg lett isbreer.
    Lag på lag med is legger seg på breen slik at den begynner å bevege seg.
    Når isbreen beveger seg ned en skråning, så begynner den å grave.
    Isbreen fungerer som et slags sandpapir.
    Isbreer danner en slags udaler.
    Ved enden av breen fører breelva ut store mengder stein, leire og sand.
    Dette kalles for endemorene.
  • 49.
  • 50.
  • 51. ISTIDA
    Under siste istid var storparten av Nord Europa dekket av en svær isbre.
    I Norden var den nesten 3000 meter tykk.
    For 10 000 år siden begynte breen å smelte og landet begynte å heve seg.
    Noen steder har landet hevet seg 100 – 200 meter.
    Isen la igjen store mengder morene. Derfor har Norge store mengder morenejord.
    Fra havet steg det opp store områder med leirjord.

×