Hume versus Kant (erkjennelsesteori/kunnskapsteori) Humes erkjennelsesteori: Angår forholdet mellom tenkning (fornuft) og sansning. Det er sansene som først og fremst gir oss kunnskap om naturen. Denne kunnskapen er ikke sikker. Kants erkjennelsesteori: Angår forholdet mellom tenkning (teoretisk fornuft, forstand) og sansning (anskuelse). Gjennom en kombinasjon av tenkning og sansning kan vi oppnå sikker viten om naturen.

Humes erkjennelsesteori:

Angår forholdet mellom tenkning (fornuft) og sansning.

Det er sansene som først og fremst gir oss kunnskap om naturen.

Denne kunnskapen er ikke sikker.

Kants erkjennelsesteori:

Angår forholdet mellom tenkning (teoretisk fornuft, forstand) og sansning (anskuelse).

Gjennom en kombinasjon av tenkning og sansning kan vi oppnå sikker viten om naturen.

Hume versus Kant Hume skjelner mellom to typer kunnskap: 1) Relations of ideas (matematikk og logikk) Sier ikke noe om verden, men kun om forholdet mellom begreper. 2) M atters of fact (naturvitenskap). Sier noe om faktiske forhold, og gir derfor kunnskap om verden. Kant skjelner mellom t re typer kunnskap: 1) Analytisk a priori : Forut for erfaring (a priori), angår forholdet mellom begreper (analytisk). ” En ungkar er en ugift mann” Tilsvarer Humes relations of ideas . 2) Syntetisk a posteriori : ”Avhengig av erfaring” (a posteriori), gir kunnskap om verden (syntetisk): "Huset er rødt". Tilsvarer Humes matters of fact. 3) Syntetisk a priori : Forut for erfaring, gir kunnskap om verden. Eks.: "Alt har en årsak."

Hume skjelner mellom to typer kunnskap:

1) Relations of ideas (matematikk og logikk)

Sier ikke noe om verden, men kun om forholdet mellom begreper.

2) M atters of fact (naturvitenskap). Sier noe om faktiske forhold, og gir derfor kunnskap om verden.

Kant skjelner mellom t re typer kunnskap:

1) Analytisk a priori : Forut for erfaring (a priori), angår forholdet mellom begreper (analytisk).

” En ungkar er en ugift mann”

Tilsvarer Humes relations of ideas .

2) Syntetisk a posteriori : ”Avhengig av erfaring” (a posteriori), gir kunnskap om verden (syntetisk): "Huset er rødt".

Tilsvarer Humes matters of fact.

3) Syntetisk a priori : Forut for erfaring, gir kunnskap om verden. Eks.: "Alt har en årsak."

Årsaksbegrepet Hume: Se biljardkuleeksempelet: Forholdet mellom årsak og virkning som nødvendig forbindelse mellom to ting kan ikke observeres. Induksjonsproblemet: Et sett med enkeltobservasjoner kan ikke danne grunnlag for å anta at det finnes naturlover, dvs. allmenne årsaks-virkningsforhold i naturen. (Vi kan ikke slutte fra fortid til framtid.) Kant: Årsaksbegrepet er ”a priori”: Forut for erfaring kan vi vite ” at alt har en årsak”, selv om vi må gå empirisk til verks for å vite hva årsaken er i hvert enkelt tilfelle.

Hume:

Se biljardkuleeksempelet:

Forholdet mellom årsak og virkning som nødvendig forbindelse mellom to ting kan ikke observeres.

Induksjonsproblemet: Et sett med enkeltobservasjoner kan ikke danne grunnlag for å anta at det finnes naturlover, dvs. allmenne årsaks-virkningsforhold i naturen. (Vi kan ikke slutte fra fortid til framtid.)

Kant:

Årsaksbegrepet er ”a priori”: Forut for erfaring kan vi vite ” at alt har en årsak”, selv om vi må gå empirisk til verks for å vite hva årsaken er i hvert enkelt tilfelle.