www.vestforsk.no
Offentleg informasjon og tenester på nett
–korleis gjera det enklare å vera e-borgar?
- FSON, 25.03.2014
...
www.vestforsk.no
Utgangspunkt
 Førespurnad i juni 2013 (!):
 heilskaplege løysingar på nett (kven er vi til for?) kontra...
www.vestforsk.no
Innhald
 Har valt Arild Haraldsens ”13 teser om digitalisering” som
mal (innlegg på Digi.no 31.01.14)
 ...
www.vestforsk.no
Tese 1: For sterke sektorinteresser
 går ut over samordning, samhandling og effektivisering
 Norge sakk...
www.vestforsk.no
Tese 2: Kommunestrukturen viktigaste hinder for
digitalisering
1. IKT eit ansvar for kvar kommune, lite s...
www.vestforsk.no
Tese 3: For uklare retningssignal for digitalisering
 Mål og verkemiddel heng ikkje godt nok saman
www.vestforsk.no
Tese 4: Måla vanskelege å realisera
 Dei store etatane har større utfordringar i intern samordning av
IK...
www.vestforsk.no
Tese 5: Difi for svakt
1. Oppfølging av FAOS-prinsippa?
2. Oppfølginga av strategi for felleskomponentar?...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Tese 6: SKATE manglar vedtaksfullmakter
 All erfaring tilseier at effektive organ må ha vedtaksfullmakte...
www.vestforsk.no
Tese 7: Fryktkultur og manglande gj.føringsevne
 jf. Evalueringa av Tollvesenets IT-system (Veritas)
 P...
www.vestforsk.no
Tese 8: Manglande kultur for samarbeid,
samordning og samhandling
 Manglande kunnskap om prosessar og
fo...
www.vestforsk.no
Prøver vi å løysa alt på ein gang?
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Tese 9: Mangel på open kunnskapsarena for
erfaringsutveksling
 Sjå t.d. forskingsprosjektet STILS som te...
www.vestforsk.no
Tese 10: Altinn ingen samhandlingsplattform
 Arild Haraldsen viser til den eine samhandlingstenesta,
Kon...
www.vestforsk.no
Tese 11: Manglande registersamordning
 Datakvalitet?
 Begrepsbruk (semantikk)?
 Opne API-ar?
 Finansi...
www.vestforsk.no
Tese 12: Manglande kundefokus
 Eller betre: Manglande brukarorientering
 Alle snakkar om det, (nesten) ...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
ELMER-standarden moden for revisjon!
 ELMER 2 frå 2005, det er snart 10 år sidan!
 Datafangst og dialog...
www.vestforsk.no
Tese 13: Juridiske hindringar for el. samhandling
 Kan vera ein grunn til at det er slik! (jf. Dag Wiese...
www.vestforsk.no
Er idéen om ”one stop shop” heilt ute?
 Frå etableringa av Norge.no (1998):
”Hovedhensikten med Inngang ...
www.vestforsk.no
Norge.no – frå informasjon til tenester
 Norge.no (2000) – vegvisar til offentleg informasjon
 Norge.no...
www.vestforsk.no
Treng vi eit felles vokabular
 LivsIT (2000 – 2005)
 Felles informasjonsstruktur
 Livssituasjonar
 Lo...
www.vestforsk.no
MiSide
 Også ein god idé som vart vanskjøtta
 Departementet altfor mykje innblanda i utviklinga
 Konse...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
MinID
 Er innlogging gjort til eit mål i seg sjølv?
 Feilen starta med MiSide, der innlogginga vart ein...
www.vestforsk.no
Kva er ei digital teneste?
 Eg meiner det er mykje forvirring rundt begrepet tenester
generelt og digita...
www.vestforsk.no
Er det så nøye?
Nei
Tja
Ja!
www.vestforsk.no
Maskinlesbart = Presisjon!
www.vestforsk.no
Kva er problemet?
Setja
rette
namn
på ting!
www.vestforsk.no
Forvirring på minst tre plan
1. Er all myndigheitsutøving tenester?
2. Skiljet mellom fysiske og digitale...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Er alle offentlege oppgåver tenester?
 Eksempel:
 Kommunen yter barnevernstenester
 Kommunen utarbeide...
www.vestforsk.no
Forvirring på minst tre plan
1. Er all myndigheitsutøving tenester?
2. Skiljet mellom fysiske og digitale...
www.vestforsk.no
Foto: Redningsselskapet
www.vestforsk.no
Skiljet mellom fysiske og digitale tenester
 Barnehage
 kva er tenesta; det som føregår i den fysiske b...
www.vestforsk.no
NettressursOffentlege tenester Emneord
Ontologien til Los
Tema
Skiljet mellom fysiske og digitale og tene...
www.vestforsk.no
Forvirring på minst tre plan
1. Er all myndigheitsutøving tenester?
2. Skiljet mellom fysiske og digitale...
www.vestforsk.no
Eksempel på uklare og mangelfulle definisjonar
 ”Til tjeneste”, Statskonsult 2002
 Notat som beskriv pu...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 Difi, 2010:17 – Nasjonale felleskomponentar i off. sektor
 En vanlig op...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 Difi, 2011:2 – Digitalt førsteval (del 1)
1. Er tjenesten tilgjengelig s...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 Difi, 2011:2 – Digitalt førsteval (del 2)
 Gjennomgangen viser at 82 pr...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 Regjeringa sitt digitaliseringsprogram (”På nett med
innbyggjarane”), 20...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 Difi, 2013 – Bruk av IKT i staten
 Som elektronisk skjema regner vi all...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 Difi, 2013 – Digitale tenester i staten, statuskartlegging
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 Difi-rapport 2012:7 – Org. av statleg myndigh.utøving (uavh.
statlege or...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 SSB 2009/51: Kommunal tenesteproduksjon
Man kan skille mellom to typer a...
www.vestforsk.no
Tenesteomtale og -definisjonar
 IKT-Norge, Kommunekartlegginga 2012
I kartleggingen har vi definert en d...
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Enkeltdelar og kategorisering
 Livssituasjon
 Samansett teneste
 Enkelt-tenester
 Del av teneste
 Te...
www.vestforsk.no
Core Public Service Vocabulary (CPSV)
www.vestforsk.no
Kategorisering av tenester
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Kva bør gjerast?
 Problemet med mangel på gode definsjonar av teneste
(og digitale tenester) må takast o...
www.vestforsk.no
Takk for meg!
 Svein Ølnes, Vestlandsforsking
 E-post: sol@vestforsk.no
 Twitter: @sveinol
 Blogg: ht...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Offentleg informasjon på nett - korleis gjera det enklare å vera e-borgar?

235

Published on

Offentlig informasjon på nett - hvordan gjøre det enklere å bli e-borger?
Om brukervennlighet og brukerorientering i offentlige nettløsninger

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
235
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Offentleg informasjon på nett - korleis gjera det enklare å vera e-borgar?

  1. 1. www.vestforsk.no Offentleg informasjon og tenester på nett –korleis gjera det enklare å vera e-borgar? - FSON, 25.03.2014 -Svein Ølnes, Vestlandsforsking
  2. 2. www.vestforsk.no Utgangspunkt  Førespurnad i juni 2013 (!):  heilskaplege løysingar på nett (kven er vi til for?) kontra sektorspesifikke løysingar  Det sterke (heilage?) sektor- og linjeprinsippet i Norge, sett opp mot utviklinga i andre land som Danmark og Storbritannia  Ingen innbyggjarportal etter radikal omlegging av Norge.no  Los ”lagt ut for sal”  Norge sakkar akterut i EU-benchmarking
  3. 3. www.vestforsk.no Innhald  Har valt Arild Haraldsens ”13 teser om digitalisering” som mal (innlegg på Digi.no 31.01.14)  te’se: gr., setning, læresetning; påstand som skal bevises eller forsvares  Vil gå nærmare inn på  Manglande brukarperspektiv med utgangspunkt i Norge.no og Los  Livssituasjonar som forsvann (LivsIT/Los), og som kjem igjen?  Omgrepet ”digitale tenester”
  4. 4. www.vestforsk.no Tese 1: For sterke sektorinteresser  går ut over samordning, samhandling og effektivisering  Norge sakkar akterut på EU sine målingar 1. Brukarorientering (A demand-side citizen view of public services) 2. Livssituasjonar 1. Etablera ei verksemd 2. Søkja jobb 3. Bli student 3. Nøkkelfaktorar for teknologi-stimulering 1. eID 2. eDokument 3. Autentiske kjelder (bruk av felleskomponentar) 4. eSafe (sikker meldingsutveksling og – arkivering) 5. Single Sign-on (SSO)
  5. 5. www.vestforsk.no Tese 2: Kommunestrukturen viktigaste hinder for digitalisering 1. IKT eit ansvar for kvar kommune, lite samarbeid 2. Omfattande kommunesamarbeid på region-nivå 3. Kommunesamarbeidet må forsterkast med nasjonale satsingar (= KommIT)  Forprosjekt: Digitaliseringsarbeid i mindre kommunar  Hovudprosjekt 1: Digitaliseringsarbeid i mindre kommunar • Vestlandet som region, typisk små kommunar  Hovudprosjekt 2: Digitaliseringsarbeid i store kommunar • Oslo og Akershus: Asker kommune som søkjar, ByggLett som case
  6. 6. www.vestforsk.no Tese 3: For uklare retningssignal for digitalisering  Mål og verkemiddel heng ikkje godt nok saman
  7. 7. www.vestforsk.no Tese 4: Måla vanskelege å realisera  Dei store etatane har større utfordringar i intern samordning av IKT-system (jf. NAV)
  8. 8. www.vestforsk.no Tese 5: Difi for svakt 1. Oppfølging av FAOS-prinsippa? 2. Oppfølginga av strategi for felleskomponentar? 3. Oppfølging av metadata-strategi?
  9. 9. www.vestforsk.no
  10. 10. www.vestforsk.no Tese 6: SKATE manglar vedtaksfullmakter  All erfaring tilseier at effektive organ må ha vedtaksfullmakter • Så fort ein må tilbake i organisasjonen for å få godkjenning, smuldrar ansvaret og gjennomføringskrafta  Historia om etablering av IT-forum Sogn og Fjordane, 1995 • Ein handlekraftig fylkesmann!
  11. 11. www.vestforsk.no Tese 7: Fryktkultur og manglande gj.føringsevne  jf. Evalueringa av Tollvesenets IT-system (Veritas)  Politiets IKT-system..
  12. 12. www.vestforsk.no Tese 8: Manglande kultur for samarbeid, samordning og samhandling  Manglande kunnskap om prosessar og forretningsmodellar andre etatar  Manglande målemetodar for gevinstar ved elektronisk samhandling  Tildelingsbreva er vage med krav om samhandling; ingen budsjettmidlar følgjer med  For få større samhandlingsprosjekt som kan visa veg  For mange sjølvstendige små-prosjekt  Liten grad av harmonisering av regelverk for tilgang til data av andre enn register- eigar  For få forpliktande og resultatorienterte samhandlingsarenaer  Manglande samarbeidsvilje på personnivå
  13. 13. www.vestforsk.no Prøver vi å løysa alt på ein gang?
  14. 14. www.vestforsk.no
  15. 15. www.vestforsk.no
  16. 16. www.vestforsk.no
  17. 17. www.vestforsk.no Tese 9: Mangel på open kunnskapsarena for erfaringsutveksling  Sjå t.d. forskingsprosjektet STILS som tek for seg innovasjon i helsesektoren  Forskingsprosjektet Semicolon I og II har også delvis teke opp dette temaet gjennom sine Samhandlingsarena-møte • 8 års forskingsprosjekt (Semicolon I og II) har vist at dette er tungt!
  18. 18. www.vestforsk.no Tese 10: Altinn ingen samhandlingsplattform  Arild Haraldsen viser til den eine samhandlingstenesta, Konkursbehandling, som eigentleg berre er ei lenkesamling  Altinn samhandlar ikkje med seg sjølv (eller eigarane sine) • Eksempel: Endringar rapporterte i Samordna registermelding blir ikkje vidareformidla til Altinn  Uklare signal • Enkelte vil at Altinn skal vera ”alt for alle” • Andre meiner at Altinn ikkje er bygd for det, og at det uansett er ein farleg tanke (jf. gigantprosjekt som har tendens til å feila stort Heidegger: ”Den som tenkjer stort, feilar stort”)
  19. 19. www.vestforsk.no Tese 11: Manglande registersamordning  Datakvalitet?  Begrepsbruk (semantikk)?  Opne API-ar?  Finansiering av felleskomponentar?
  20. 20. www.vestforsk.no Tese 12: Manglande kundefokus  Eller betre: Manglande brukarorientering  Alle snakkar om det, (nesten) ingen gjer det!  #OsloBeta (Oslo kommune) som godt eksempel  Innbyggjarane må bruka dei offentlege tenestene på nett enten dei er gode eller dårlege  Tenestedialogen (skjema m.m.) er ofte ganske lik enten det er ei offentleg teneste eller ei privat – her vil brukarane automatisk samanlikna
  21. 21. www.vestforsk.no
  22. 22. www.vestforsk.no
  23. 23. www.vestforsk.no ELMER-standarden moden for revisjon!  ELMER 2 frå 2005, det er snart 10 år sidan!  Datafangst og dialog via skjema er det viktigaste grensesnittet mot/for innbyggjarane – her trengst det ei kraftig, visuell forbetring  Sjå på moderne nett-tenester!
  24. 24. www.vestforsk.no Tese 13: Juridiske hindringar for el. samhandling  Kan vera ein grunn til at det er slik! (jf. Dag Wiese Schartum, UiO) • I iveren etter å digitalisera og effektivisera er det fort gjort å gløyma at det ofte er gode grunnar for at ting tek tid, og at noko er vanskeleg og kanskje umuleg (personvern ++)  I andre tilfelle er det grunnar til å vurdera endringar • Endringa i eForvaltningsforskrifta som gjer digital kommunikasjon til hovudregelen og snur om på reservasjonsspørsmålet
  25. 25. www.vestforsk.no Er idéen om ”one stop shop” heilt ute?  Frå etableringa av Norge.no (1998): ”Hovedhensikten med Inngang Norge er å gjøre det enklere for folk å finne fram til offentlige tjenester og informasjon på nettet, og Inngang Norge bør ligge på det som kalles Verdensveven (World wide web).” ”Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres én felles inngangsport til offentlig informasjon på nettet. Søkestedet skal være en port til all offentlig informasjon, på tvers av etater og forvaltningsnivåer. I tillegg vil gruppen at Inngang Norge skal være tilgjengelig for alle og gratis.”
  26. 26. www.vestforsk.no Norge.no – frå informasjon til tenester  Norge.no (2000) – vegvisar til offentleg informasjon  Norge.no (2014) – vegvisar til offentlege tenester på nett  Norge.no, 2000 – 2014: Ei ørkenvandring frå ein god idé og ei brukbar teneste, til?  Kven vil gå til Norge.no for å leita etter off. tenester?  Er det lurt å fjerna kontekst?
  27. 27. www.vestforsk.no Treng vi eit felles vokabular  LivsIT (2000 – 2005)  Felles informasjonsstruktur  Livssituasjonar  Los (2007 - ?)  Felles vokabular (emneord)  Offentlege tenester  Er SERES nok?  Blir SERES brukt?  Kva med livssituasjonar?
  28. 28. www.vestforsk.no MiSide  Også ein god idé som vart vanskjøtta  Departementet altfor mykje innblanda i utviklinga  Konseptet var eit personifisert Norge.no (og sjølvsagt tett integrert med den)  Enda med to uavhengige tenester  Då planane om integrasjon kom nokre år seinare, var det for seint (eller var det?)
  29. 29. www.vestforsk.no
  30. 30. www.vestforsk.no
  31. 31. www.vestforsk.no MinID  Er innlogging gjort til eit mål i seg sjølv?  Feilen starta med MiSide, der innlogginga vart ein bråstopp og fjerna konteksten Lenker?
  32. 32. www.vestforsk.no Kva er ei digital teneste?  Eg meiner det er mykje forvirring rundt begrepet tenester generelt og digitale/elektroniske tenester spesielt  Bakgrunn for arbeidet mitt er i første rekkje knytt til utviklinga av LivsIT/Los  Har publisert ein artikkel om temaet saman med Arild Jansen, UiO (Forvaltningsinformatikk)  SYSIAC – Systems, Signs & Actions International Journal on Information Technology, Action, Communication and Wordpractices
  33. 33. www.vestforsk.no Er det så nøye? Nei Tja Ja!
  34. 34. www.vestforsk.no Maskinlesbart = Presisjon!
  35. 35. www.vestforsk.no Kva er problemet? Setja rette namn på ting!
  36. 36. www.vestforsk.no Forvirring på minst tre plan 1. Er all myndigheitsutøving tenester? 2. Skiljet mellom fysiske og digitale tenester 3. Definisjonar og kategorisering
  37. 37. www.vestforsk.no
  38. 38. www.vestforsk.no Er alle offentlege oppgåver tenester?  Eksempel:  Kommunen yter barnevernstenester  Kommunen utarbeider reguleringsplan  Kommunen gir byggeløyve  Kommunen yter sosialstønad  Kommunen krev inn skatt  Kommunen fører branntilsyn  Er det berre handlingar omfatta av verbet yter som bør definerast som tenester? Jf. tenesteyting  Subjekt – predikat – objekt Grunnleggjande for semantisk tekn. (første ordens predikatlogikk) (VF-rapport 1-2006: ” Konstruksjon av informasjonsstruktur for tematisk avgrensa informasjonsdomene”)
  39. 39. www.vestforsk.no Forvirring på minst tre plan 1. Er all myndigheitsutøving tenester? 2. Skiljet mellom fysiske og digitale tenester 3. Definisjonar og kategorisering
  40. 40. www.vestforsk.no Foto: Redningsselskapet
  41. 41. www.vestforsk.no Skiljet mellom fysiske og digitale tenester  Barnehage  kva er tenesta; det som føregår i den fysiske barnehagen eller søknadsskjemaet på nettet?  er det fleire tenester?  korleis skal dette då evt. hengja saman?
  42. 42. www.vestforsk.no NettressursOffentlege tenester Emneord Ontologien til Los Tema Skiljet mellom fysiske og digitale og tenester Nettressurs: - interaktive skjema - skjema for utskrift - tenestebeskrivelse - informasjonsside
  43. 43. www.vestforsk.no Forvirring på minst tre plan 1. Er all myndigheitsutøving tenester? 2. Skiljet mellom fysiske og digitale tenester 3. Definisjonar og kategorisering
  44. 44. www.vestforsk.no Eksempel på uklare og mangelfulle definisjonar  ”Til tjeneste”, Statskonsult 2002  Notat som beskriv publikumsretta tenester, i samband med arbeidet Offentlege service-kontor (OSK)  Ingen definisjon av teneste!
  45. 45. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  Difi, 2010:17 – Nasjonale felleskomponentar i off. sektor  En vanlig oppfatning er at en tjeneste dreier seg om at noe blir utført av en part for en annen part, for eksempel et sykehus som yter helsetjenester til en pasient.  Med elektroniske tjenester menes offentlige oppgaver der hele eller deler av arbeids- eller kommunikasjonsprosessen som ligger til grunn for oppgaveutførelsen er understøttet av datamaskinsystemer. Ofte vil dette innebære at grensesnittet mot brukerne (innbyggere og private eller offentlige virksomheter) er digitalisert.  På denne bakgrunn blir det viktig å skille mellom tjenestebegrepet når det benyttes for å beskrive offentlige oppgaver av typen offentlig tjenesteyting, jf. like over, og når det i andre sammenhenger benyttes for å referere til elektroniske tjenester som kan omfatte begge typer offentlige oppgaver - myndighetsutøvelse og offentlig tjenesteyting. Kan me bruka begrepet på ein måte når det gjeld den fysiske verda, og på ein annan måte i den digitale?
  46. 46. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  Difi, 2011:2 – Digitalt førsteval (del 1) 1. Er tjenesten tilgjengelig som skjema på nett? 2. Kan skjemaet sendes inn elektronisk? 3. Er saksbehandlingen automatisert? Med automatisert i denne sammenheng menes hel eller delvis automatisert prosessering i virksomheten etter mottak av data innsendt fra brukeren. 4. Får brukeren elektronisk tilbakemelding? Med dette menes ikke enkle kvitteringer på mottak av melding, men vedtak, melding eller lignende. Skjema-/tenesteforvirringa
  47. 47. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  Difi, 2011:2 – Digitalt førsteval (del 2)  Gjennomgangen viser at 82 prosent av de undersøkte tjenestene er tilgjengelige som skjema på nett i ulike varianter, enten de er elektroniske skjema, til nedlasting eller utskrift. Vi kan fra dette anta at dette gjelder for en stor andel av offentlige tjenester.  Det er en klar sammenheng mellom elektronisk innsending og videre automatisert prosessering i virksomhetene. Kun fem prosent av de elektroniske tjenestene har ikke en påfølgende automatisert prosess. Elektroniske tjenester som er videre automatisert med elektronisk tilbakemelding til brukeren, har mulighet til å utvikles til mer avanserte elektroniske tjenester, inkl. elektronisk dialog mellom bruker og virksomhet.  Fokuset på elektroniske tjenester må ikke stå i veien for å forenkle og effektivisere tjenester på annen måte. Det blir feil å berre telja skjema, jf. siste punktet over (”ikkje sjå skogen for berre tre”) Elles er det her snakk om meir eller mindre automatiserte prosessar
  48. 48. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  Regjeringa sitt digitaliseringsprogram (”På nett med innbyggjarane”), 2012  Vi skal digitalisere offentlige tjenester. Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.  Norge er langt fremme på å levere digitale tjenester til næringslivet.  Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester Digitalisering vil bidra til at brukerne enklere kan benytte seg av offentlige tjenester. Digitalisering skaper også muligheter for at tjenester fra ulike virksomheter kobles sammen i én og samme nettjeneste, slik at man kan få utført tjenester fra flere offentlige etater i ett og samme ærend. Samansette tenester, livssituasjonar – igjen er det noko med heilskapen som manglar
  49. 49. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  Difi, 2013 – Bruk av IKT i staten  Som elektronisk skjema regner vi alle skjema som brukes til å registrere data i en strukturert form og som er tilgjengelig i elektronisk form, via Internett eller f.eks. e-post, for brukerne av etatens/virksomhetens tjenester for utfylling, som f.eks. et søknadsskjema, henvendelses- eller bestillingsskjema eller et rapportskjema.  Skjema for elektronisk utfylling omfatter alle elektroniske skjema, som kan fylles ut elektronisk (pdf-filer og annet som kun er beregnet for utskrift og utfylling på papir inngår ikke).  Skjema for elektronisk innsending omfatter her kun skjema som fylles ut via Internett og inneholder en automatisert innsendingsrutine (Send-knapp). Andre elektronisk utfylte skjema, som må lagres på egen datamaskin og deretter vedlegges i en egen oversendelsesrutine, omfattes ikke. Slike oversendelsesrutiner kan være f.eks. en vedleggsløsning i Altinn eller vedlegg til e-post. Skannede papirskjemaer og e-poster med fritekst faller også utenfor. Er desse definisjonane dekkjande, og er dei særleg eigna?
  50. 50. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  Difi, 2013 – Digitale tenester i staten, statuskartlegging
  51. 51. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  Difi-rapport 2012:7 – Org. av statleg myndigh.utøving (uavh. statlege organ)  ”Myndighetsutøvelse er ikke bare en statlig kjerneoppgave. Det er en statlig monopoloppgave, og er den funksjonen som begrunner at vi i det hele tatt har en stat. Etter at tjenesteyting og forretningsdrift de siste tiårene i stor grad er lagt til egne rettssubjekter eller kommuner og fylkeskommuner, er myndighetsutøvelse en av de mest sentrale oppgavene til organer i ”kjernestaten”  Regulering, kontroll og overvaking  Mekling og konfliktløysing  Justisforvaltning  Saker med inngripande betydning for enkeltpersonar  Saker som gjeld religiøse og etiske spørsmål  Støtte til politisk verksemd  Saker som gjeld forsking og utdanning  Klageorgan Her skil Difi mellom myndigh.utøv. og tenesteyting
  52. 52. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  SSB 2009/51: Kommunal tenesteproduksjon Man kan skille mellom to typer av tjenester, som kommunene kan produsere eller kjøpe av andre aktører:  Sluttjenester også kalt hele tjenester eller sluttprodukter. Eksempel er barnehageplass, sykehjemsplass osv.  Støttetjenester også kalt deler av en tjeneste eller innsatsfaktorer til produksjon av sluttprodukter. Eksempel er renhold, kantine osv Type tjeneste  En tjeneste (eller et gode) kan enten være et fellesgode eller et individuelt gode. Et individuelt (privat) gode innebærer maksimal grad av rivalisering ved at bare den som disponerer et gode har nytte av det. Ei anna inndeling av tenester frå SSB
  53. 53. www.vestforsk.no Tenesteomtale og -definisjonar  IKT-Norge, Kommunekartlegginga 2012 I kartleggingen har vi definert en digital tjeneste som papirløs saksbehandling laget for at innbyggerne kan betjene seg selv ved for eksempel å sende inn digital søknad. Vi definerer ikke digitale tjenester som eksempelvis skjema på nett for utprint eller kommunale facebooksider. Så, i ein kommentar til eit litt merkeleg resultat: Kun 7 prosent har ikke etablert digitale innbyggertjenester eller selvbetjeningsløsninger på nett.Samtidig svarer nærmere 40 prosent at de har flere enn 10 slike. Dette er et høyt tall sammenlignet med fjorårets kartlegging, og kan vise at kommunene viker noe fra den definisjonen som IKT-Norge har lagt til grunn for digitale tjenester (se innledningen). Godt eksempel på kva som kan bli resultatet av uklare eller mangelfulle definisjonar.
  54. 54. www.vestforsk.no
  55. 55. www.vestforsk.no Enkeltdelar og kategorisering  Livssituasjon  Samansett teneste  Enkelt-tenester  Del av teneste  Tenestegrensesnitt Elementary service element: ”Something that may be decomposed into smaller service elements, as long as the smaller elements can be offered to customers separately or by different suppliers” (Ziv Baida (2006): ”Software- aided Service Bundling”)
  56. 56. www.vestforsk.no Core Public Service Vocabulary (CPSV)
  57. 57. www.vestforsk.no Kategorisering av tenester
  58. 58. www.vestforsk.no
  59. 59. www.vestforsk.no Kva bør gjerast?  Problemet med mangel på gode definsjonar av teneste (og digitale tenester) må takast opp i full breidde  Det må utarbeidast ein teneste-ontologi (kva er dei ulike delane og korleis heng dei saman?)
  60. 60. www.vestforsk.no Takk for meg!  Svein Ølnes, Vestlandsforsking  E-post: sol@vestforsk.no  Twitter: @sveinol  Blogg: http://sveino.blogspot.no  Denne presentasjonen: http://bit.ly/FSON2014
  1. A particular slide catching your eye?

    Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

×