Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007

on

  • 2,267 views

 

Statistics

Views

Total Views
2,267
Views on SlideShare
2,240
Embed Views
27

Actions

Likes
0
Downloads
19
Comments
0

5 Embeds 27

http://lauravearkitekturogplan.blogspot.no 9
http://www.slideshare.net 8
http://lauravearkitekturogplan.blogspot.com 5
http://lauravearkitekturogplan.blogspot.ca 3
http://lauravearkitekturogplan.blogspot.com.tr 2

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007 Large Energyeffective Buildings, Bergen School of Architecture 2007 Presentation Transcript

  • Bjørvika Oslo Buckingham Palace London gy LARGE COMPLEX, ENERGY EFFICIENT NEW AND EXISTING BUILDINGS BERGEN SCHOOL OF ARCHITECTURE 2007
  • Bergen School of Architecture (BAS) The Course : Large, Complex, Energy Efficient New and Existing Buildings 1.9.2007. - 25.1.2008. Task 1 - Study Trip : One week in London Task 2 - Refurbishing : Buckingham Palace towards a zero energy complex Task 3 - Practical Task : Building small Solar Heating System at BAS, B Bergen Task 4 - Design : Europe’s most energy efficient building, Oslo • Course Designed By Harald N. Røstvik Sivilarkitekt Harald N. Røstvik AS Kirkegt 3 PB 806 4004 Sta anger Nor a 3, 806, Stavanger, Norway. + 47 92226710 www. sunlab. no Teacher 2 : Øyvind Beyer. DAV : Suvi Nieminen. Seminar 1 : Max Fordham, London. Seminar 2 : Alexandros Tombazis, Athens Attending students: Agathe Hoff, Anja Drozdik, Anja Egebakken, Are Foss, Eva Oulie Alvarez, Fredrik Sund, Jonas Bjørklund, Kjersti Uhre, Laura Ve, Lisa Selvåg, Maja Cimmerbeck, Marit Kornberg, Pål Hystad, Thuy-Duong Thi Vu, Tove Grande Dyb, Tryggve Solløs, Øistein Myklebust.
  • Innhold 1 Introduksjon ved Harald Røstvik 2 Studietur til London evt. undertekster 3 DAV-kurs med Suvi Nieminen 4 Rehabilitering av eksisterende bygg Buckingham Palace 5 Bygging av solfanger 6 Designoppgave “Europas mest energieffektive bygg” Introduksjon
  • OVERALL CURRICULUM 1 - Introduction. 2 - Global Energy : Environment- and Climate Challenges. The Role of the Architect In Norway - 40 % of energy is used Architect. in buildings. Half of global CO2 from buildings + materials. 3 - Shelter : Designing for the Homeless. The Big Picture. 4 - Th Site : Ch The Si Character, PPossibilities and Li i i ibili i d Limitations. 5 - Energy Efficiency : EC Building Directive on Energy. Insulation. Wind-barriers. Equipment. Glass in Architecture. q p 6 - Ventilation : Forced-, Natural- and/or Combined. 7 - Energy Source : Fossil or Renewable. Cost. Architectural Consequences Centralised or decentralised Consequences. decentralised. 8 - Materials : Life Cycle Analysis (LCA). Healthy Buildings.
  • Background The work of architects and planners probably include responsibilities for as much as half of the global CO2 emissions, if we encompass the manufacturing of building materials, the building process and the running of buildings and their demolition plus all the transportation need this causes throughout their lifetime. Where we build dwellings in relation to where we work and shop, as well as how we build, creates considerable energy and transportation needs. Hence – the challenges and responsibilities of architects are huge. Architects are in other words one of the most powerful professions and the one that probably can respond most adequately to the global environmental challenges. At Bergen School of Architecture (BAS), Norway, we educate architects that are taught to take on challenges as well informed individuals that see their important role in society. Throughout the course “Large Energy Efficient Existing and New Buildings” we have tried to strengthen the ability of the students to respond architecturally to environmental challenges. We have done this through design tasks that aim at both refurbishing existing buildings in an environmentally satisfactory way and through new designs and practical tasks like that of building solar collectors. The aim has been to learn through seeing and doing and the experience has uncovered that even by doing mistakes one can learn how to improve crucial abilities. It is the aim of BAS to develop design abilities based on sustainability knowledge - or as we name it here HOLDBARHET – as a key and crucial throughout-flowing-element in the education of architects. We believe it is this sort of architects the world need and is now calling for. Harald N. Røstvik Sivilarkitekt Course Designer
  • Task 1 - Study trip, London trip Theme : A critical view on how the ”masters” of architecture masters of our time respond to the environmental challenges. • Visit The Mayor of London’s offices / GLA. Foster & Partners. Partners • Visit Swiss Re. Foster & Partners. • Visit and tour of Foster & Partners’ office. • Visit Tate Modern by Herzog & de Meuron • Visit the British Museum, Foster & Partners • Millenium Bridge Foster & Partners Bridge, • Visit RIBA Bookshop. • Visit Serpentine Gallery, Snøhetta. • Visit Design Centre Centre, The Zaha Hadid Exhibition. THE GERKIN LONDON CITY HALL LONDON
  • new model of socio-economic development Sammendrag av møte med /foredrag av Stefan Behling, ansvarlig for ecoplanning og sustainability i Foster + partners, prof. Univ. Stuttgart. The Green Mountain region covering some 5,500 sq kilometres The region is rich with prehistoric, Greek, Roman and Islamic antiquity. Of equal urgency is the protection of the local archaeological and natural treasures -Men hva hjelper det hvis velstående turister flyr hit og spiser argentinsk biff? Det genererer endel inntekter til lokalsamfunnet, men hjelper lite for økoregnskapet... Vi pusher hele tiden, men våre ferdige prosjekter blir fort som ”gamle hatter”, de representerer den beste tenkningen for ti år siden. Vi forsøker hele tiden å anvende den siste tenkningen, og høste energigevinst hele veien. Det er noe som er absolutt gitt. Tårn er naturligvis ikke bærekraftige, men noen vil bygge dem uansett! Vi vil ikke være dem som foreslår å bygge små stråhatter i stedet, dessuten vil vi at våre bygg skal se fantastiske ut... Hvor bevisst er dere på materialbruk? Vi møter Stefan Behling i Foster + Partners lokaler i Kensington, Vest London. Behling har vært partner siden tidlig på nittitallet, og har i følge nettsidene ansvaret for satsingen på -Bærekraftige materialer er underutviklet i dag, den iboende energien i materialene i dag er økologi og bærekraftig utvikling. I tillegg er han leder for Fosters Tyskland-kontor, og står ganske liten i forhold til byggets totale energibruk, og har liten betydning globalt. ansvarlig for ombyggingen av riksdagen i Berlin. Vi vil ha glass, men glass er ikke bærekraftig, resirkulert glass ser heller ikke bra ut enda. Kontoret ved bredden av Themsen er et svært landskap, med et svært innfall av naturlig Dette ligger langt inn i fremtiden, er ”token stuff” egentlig. dagslys. Et hundretalls arkitekter sitter og jobber, selv om det begynner å bli kveld. Behling slår ut med hånda. -En gang måtte vi si opp mesteparten av folkene våre, på den såkalte Hvordan vil du beskrive din tankegang; Eco, grønn bærekraftig? ”black friday”. Vi var bare 60 stykker i alt. Nå har vi mye å gjøre, og ingenting er bedre enn det. Han viser frem bygningsmodeller i 1:500 laget med 3D-printer, der solinnstrålingen på -Ord er farlige. Et par økobygg kan få folk til å snakke om temaet, tenke litt, men betyr bygget er markert i ulike farger. -Dette er fremtiden, forklarer han. -3D-printing har forandret ingenting. Samfunnet, folk flest, må finne en måte å leve bærekraftig på, finne en motivasjon. faget nesten like mye som selve computeren. Slik jobber vi med design. Byplanlegging er mer interessant enn enkeltbygg, det tar tenkningen endel videre. Det avhenger igjen av klienten, og hvor mye en klarer å påvirke dem. Han tar oss med opp til et møterom på en mezzanin over kontorlandskapet. På veggen henger et nytt byprosjekt fra Saudiarabia, som vi ikke får lov å referere fra, og i hvertfall ikke ta -Er det interessant å jobbe med å endre eksisterende byer i Europa, i stedet for å bilder av. Byggherren har nettopp vært på møte, og tegningene henger fortsatt oppe. Klienten planlegge nye byer i tredje verden? ville aller helst ha et mye større areal, men har blitt overtalt til å gjøre byen mer kompakt, ut fra hensyn til transport- og energi-effektivitet samt et redusert fotavtrykk. -Vi forsøker å -Alt er der allerede, og vanskelig å endre. Hvis noen bor godt, i en leilighet for 4000 pund i skyve fremover miljøvennlige løsninger, hvis klienten er villig til det, og av og til lykkes vi i å uka, flytter de ikke frivillig. Å rive bygget er umulig. Fremtiden ligger i den tredje verden. overtale klienten, forklarer Behling. -Men hvis klienten ikke er interessert, bygger vi Europa er for verden omtrent som Italia er for Europa. Pittoresk, nydelig og interessant, men naturligvis etter ønskene, og innenfor de avtalte rammene til prosjektet. uten betydning globalt. Forskjellen kan skapes i Kina, India og lignende land. Deres utvikling kan bringe situasjonen til et ”tipping point”. Det er viktig å tenke globalt i denne Ivrig tar han oss med videre, og stanser foran Green Mountain Prosjektet i Libya. sammenhengen. Gjennom min praksis blir verden til et mindre sted, der ting finner sted -Byggherren her er.. det er litt komplisert og mange mellommenn, men det er broren til simultant på alle kontinenter. Som en tysker kan jeg selvsagt godt se at Europa utvikler Ghadafi som vil at vi skal gjøre dette. Og et så stort prosjekt som dette, med alle elementene i ideene, og sprer de ut i verden, men det er heller ikke avgjørende. Prosjekter må ha en viss det, selvsagt gjør vi det. skala for å gjøre en forskjell, jeg er som sagt skeptisk til retrofitting. Nye vindusglass...resten er panikk. Kina for eksempel, utvikler seg voldsomt raskt, men på en amerikansk måte. Prosjektet i Libya er det første hydrogenbaserte prosjektet, med lokal arkitektur, solceller i Maskinen kjører og kjører, det er ikke lett å stoppe den, eller påvirke i noen retning. Et aspekt ørkenen etc. Like stort som hele cote d azur er jo verdensøkonomien, som i stor grad dikterer tempoet i dette. Og verden er ikke syk, men har en litt rennende nese. With its emphasis on renewable energy and integrated regional planning Cyrene Declaration will also be of relevance to other countries. -Økonomisk eller økologisk? Solceller i ørkenen skal produsere elektrisitet, varme og hydrogen til transport. LONDON
  • Økonomien trenger gjennom alt, er alt. Et økonomisk krakk vil legge hindringer for en hver CASES FOR REFURBISHMENT utvikling, postitiv eller negativ. -Hvordan holder du deg oppdatert på fagfeltet? BRITISH MUSEUM SOMERSET HOUSE -Vel, det er min plikt å holde meg oppdatert på alt som skjer. Jeg ville vel ha gjort det dårlig på en quiz, men kjenner alle prinsippene. Vi kjøper de beste konsulentene vi kan få for penger, men i bunn og grunn er de grunnleggende prinsippene de samme. Hvis man ser på denne hellige gralen av bærekraft, så jobber folk bare rundt på kantene, uten å berøre det sentrale i materien. Byer derimot, er mer komplekse og altomfattende, byplanlegging er ”the next big thing” etter min mening. Jeg kan se for meg et skifte i fremtiden, vi kan gjøre massive endringer, men det går alltid senere enn jeg forventer. Men jeg sitter med en følelse av at de ulike landene forsøker å sette dette på agendaen. Men det er mye opp til de enkelte lederne. Se for eksempel på USA, og valget Al Gore tapte. Det minner meg om ”Sliding Doors”, hva om...? Hvis han virkelig ville praktisert det han preker nå, som leder for verdens mektige land, hadde verden sett annerledes ut i dag. Så med alle disse variablene er jeg i bunn og grunn optimistisk, alt er mulig! Hvilket prosjekt er du mest, eller minst, fornøyd med? -Jeg er alltid fornøyd. Og jeg har ikke egentlig noe favorittprosjekt heller. Tvertimot, med en gang et prosjekt er ferdig, orker jeg nesten ikke å se det engang. Det tar lang tid før jeg kan se kritisk eller vurderende på det. Altså, jeg sitter i design-styret her i firmaet, og overser i dag 150 prosjekter parallelt. Hver morgen vurderer vi nye prosjekter, det er et stort volum. Og i det siste, etter å ha jobbet på spreng med prosjektet i Libya, med pressen hengende over oss dag og natt, klienten er tilfreds og økonomien i prosjektet er god, vel, jeg er en fornøyd gutt! Dermed er møtet over, og vi rusler ut i London-kvelden, betenkte og oppstemte på en gang. Vi har fått et verdifullt innblikk i hvordan en av de største aktørene i den globale arkitektur- industrien forholder seg til temaet bærekraftig utvikling, og prosessene som skyver det hele fremover. Og jeg lurer på hvor mye en Guiness koster i Kensington, Foster’s er ikke fullt så aktuelt i kveld... LONDON
  • Møte med Max Fordham, i hans virker det som om de subjektive verdiene er veldig viktige. På samme måte som couture var viktig for rike kvinner for å vise seg, er arkitektur nå viktig for rike kontorer nær Camden Town, London. organisasjoner for å vise seg frem. Ta for eksempel agurken til Foster, eller Swiss Re bygget som det heter. Ingen her visste hva Swiss Re var før det bygget, nå vet alle det! Byggekostnadene var kanskje 20-30 000 kr pr kvadratmeter, det er et Kontorene til Max Fordham er naturlig ventilert, naturlig belyst og fulle av folk som svært bygg, men en reklamekampanje ville ikke hatt samme effekten. Og nå har de arbeider. På veien gjennom bygget ser vi en stor plansje der den siste tidens solgt bygget, med fortjeneste! Det er en funksjon her som er viktig. energibruk er visualisert med tabeller og grafer. I den øverste etasjen inntar vi et Samtidig er det farlig å tenke smått. Jeg oppfordrer alle dere unge arkitekter til å møterom, en videokonferanse med Edinburgh-kontoret er nettopp ferdig. drømme om å gjøre de største og mest fantastiske prosjektene. Når jeg startet opp, nyutdannet ingeniør, hadde jeg tanker om å sysle med små prosjekter, og gjøre de så godt jeg kunne. Nå jobber jeg i en veldig bred sammenheng, og har muligheten til å bidra til svære prosjekter, og derfor gjøre en forskjell. Global oppvarming er deprimerende. I Asia for eksempel, kopierer en 20-tallets internasjonale stil, på en dårlig måte. Hvis de for Norman Foster til å tegne det for dem, blir det kanskje litt bedre, men de samme tingene skjer. Foster har en ganske stor praksis, og folk må ha noe å gjøre. Naturligvis selger de det markedet ønsker. Men de får til noen bra ting, da (latter). Ta for eksempel Stansted flyplass. Den er svært god. Hele publikumshallen er naturlig belyst, det er et veldig bra forhold mellom gulv og tak-areal, store deler av lyset blir reflektert tilbake til taket gjennom perforerte solskjermer som reflekterer på ene siden, noe som øker dagslysfølelsen. Det trengs neppe noe air-condition heller, siden rommet er så høyt. Jeg vet ingenting om oppvarmingen av bygget. Uansett, visjoner må ha et mål! Bærekraft-temaer kommer kanskje litt for sent for Foster, det blir mye lipservice. Og jeg av alle vet hvor enkelt det er å manipulere med tall. Det spørs bare hvem som regner ut tallene! (latter) Men utregningene er likevel helt sentrale for valget av designstrategier. Og dere må finne ut hvilke strategier som er best, og ikke vær pessimistiske, en utvikling finner alltid sted! -Hva er din vurdering av GLA-bygget som vi nettopp har besøkt, eller rådhuset i London? Det er litt vanskelig å svare på for meg. Måten bygget er orientert på har som kjent en hensikt relatert til innstråling og avskjerming, men jeg er glad ikke jeg fikk jobben med å forsvare formvalget (latter). For å forsøke å forklare hva jeg mener, må jeg gi et eksempel fra et annet bygg. Cocomas, en regional administrasjonsbygning i Saudi-Arabia, tegnet av Otto Frei. Dette var nær ekvator, -Hvis man ser på historien, er det svingninger i arkitekturen, som gjerne varer over og lokale tradisjoner førte til at bygget ble utformet som en hemisfære, men av hundrevis av år. Det virker vanskelig å bryte ut av tidens fashion. Mies begynte å glass, med et amfiteater inni. designe skyskrapere på 1920-tallet, og for nåtidens arkitekter virker det svært vanskelig å ikke bygge skyskrapere. Men det er alltid noen som går foran. På Problemet her var å skjerme mot direkte sollys, det viste seg å være vanskelig. For femtitallet bygget Field and Clay et bygg med 40 cm yttervegger, 30 cm isolasjon, i dette området står solen svært høyt, og hvis en tenker å lage solskjermer og i hulromsvegger, små åpninger og liten innhyllingsflate. De brukte tredoble glass, tillegg slippe inn mest mulig dagslys, står en egentlig foran ett alternativ, og det er det var totalt nytt den gangen. Og interiørene var mørke og kalde (latter). Og nå, i bevegelige solskjermer. Sola vil i løpet av året skinne sterkt på alle deler av senere tid, har Peter Clay sagt at ”vi må slutte å bruke alt det glasset”! De skyver overflaten. På et prosjekt jeg gjorde i Finland engang var det mulig å montere det fremover hele tiden. Tidlig på syttitallet ble jeg kontaktet av Rogers og Foster, permanente solskjermer i tillegg til å slippe inn nok dagslys gjennom et relativt i daværende Team 4. De ville ha meg med på laget, og de ville forandre stort takvindu, av den grunn at solbanen er lav. Men i cocomas-prosjektet var dette arkitekturen, de ville lede sin generasjon. Problemet var at de ikke ville betale altså ikke en mulighet. GLA-bygget møter lignende problemer, og bruker nok for meg (latter). Men de gikk inn i tidens mote på sett og vis, og nå leder de absolutt mye energi på temperatur-regulering. sin generasjon. Hvis en ser på andre som Gehry, Hadid, Liebeskind og Koolhaas, LONDON
  • På en overskyet dag, blir lyset svært diffusert, solen er skjermet. Hvis en lobbyorganisasjoner. Hvis en i fornuftens navn ønsker å etterisolere eller sette inn forutsetter at designet til et kontorbygg slipper inn nok lys på en overskyet dag, doble vindusglass i en eldre bygning, møter en som regel dette trollet. Hvilke blir det for mye innstråling hvis sola skinner. Lysstyrken øker da med ca 50 ganger! motiver de har er vel klart, men hvis de virkelig vil gjøre noe godt for verden kan En liten stund er det deilig med sol, men over flere timer blir det et stort problem. de gå å henge seg. Det som er viktig er at folk ikke sulter og lider nød rundt i En trenger bevegelig solskjerming, om bygget er tiltet mot nord eller sør er uten verden, ikke at Somerset House ser nøyaktig ut som det gjorde på betydning. attenhundretallet. Folk må se litt på prioriteringene sine. Og hvilke alternativer har vi egentlig? Ideen om kald fusjon, som en rekke forskere -Hva mener du om Norman Foster? har jobbet med i tiår nå, virker jo svært god, og vil gi tilnærmet gratis og ren energi til hele verden. Men forløpig er det helt i det blå, og er ikke en god strategi Foster vet alltid hva han vil ha, og folk som jobber for Foster vet det også. En gang å satse på fremover. I tillegg, hva skal en gjøre med all spillvarmen? jeg jobbet på et prosjekt for dem, skulle vi ha et kveldsmøte før presentasjonen om morgenen. En ung arkitekt hadde ansvaret for designet, og en seniorpartner fra Vi står foran sannsynligheten av en nedgangstid foran oss, men vi kan planlegge Foster var tilstede. Og han likte ikke det han så. Beskjeden var klar; få skikk på mot det. Foster var skuffet over responsen fra Kina på miljøvennlige tiltak, men vi disse tegningene til i morgen, dette er ikke bra nok! Og han satt vel hele natten og har vært nervøs og skuffet over kineserne før. For en tid tilbake var mange jobbet, for dagen etter var det blitt mye bedre. Derfor har Foster en veldig tydelig, bekymret over befolkningsveksten i Kina, men kineserne fikset det. Hvem vet, gjenkjennbar stil. Rogers gir gjerne folk mer frihet, og porteføljen hans er også kanskje i fremtiden vil de forby kull og fossile brennstoff, og hvis de i tillegg mer variert. dominerer verden, kanskje kull vil bli forbudt internasjonalt! I 1939 ble alle vinduene i England blendet på bare to uker. Folk gikk rundt i byen -Belysning? om kvelden, og hvis noen så et opplyst vindu, ga de beskjed straks til de det gjaldt. Tenk hvis en lignede aksjon ble satt i gang om doble, eller triple vindusglass! Bare Hvis en benytter et rør av reflekterende materiale innvending, f.eks. aluminium, folk innser den umiddelbare trusselen er de motivert nok. kan en plukke opp lys fra taket på en overskyet dag. Ute er det 5000 lux, og en kan belyse et rom på 10 m2 til 500 lux, eller 20m2 til 250 lux. Dette finnes det ikke -Hvem vil betale en slik regning? noen fasitsvar på, det avhenger av en lang rekke faktorer. Men jeg er overbevist om at en må senke lysnivået i kontorbygg, særlig nå som bruken av computer er så Hvor mye koster Irak-krigen? Finans er et interessant tema. Penger er bare et utbredt. Til noen oppgaver er det nødvendig med 1000 lux, men også 200 er symbol for ressurser. Tidligere var ressursen arbeidskraft. Den økonomiske tilstrekkelig, etter at øyet har vendt seg til det. Hvis en er på et slikt prossessen er økonomisk utvikling. Drivstoffet olje! Hva gjør vi når det blir tomt? minimumnivå, kan dagslyset klare jobben, og en kan evt. tilføre energi fra Hvis for eksempel alt skattetrykket blir skiftet over på bruk av fossilt brennstoff, vil strømkilder. For å si det helt brutalt, i et energieffektivt bygg kan en bli nødt til å en stimulere operasjoner som ikke bruker olje eller kull. Dette er selvsagt politisk, velge mellom å ha det lyst, eller ha det varmt! og vi trenger en puritansk revolusjon! (latter) Men en kan ikke forvente i et demokrati at folk vil gjøre noe som de fleste hater, Max holder en lang tale; folk må rett og slett overtales. Men husk at kristendommen spredte seg gjennom hele Romerriket på bare 60 år! For ti tusen år siden oppdaget mennesket ilden, og vi fortsatte å eksperimentere. Vi oppdaget kullet, som med sin supervarme flamme gjorde det enkelt å lage stål. Kullet ble drivende i all industriell aktivitet, og gir en rekke fordeler, som å kunne ha det varmt og lyst inne hele vinteren. Problemet er at all denne velstanden er basert på fossilt brennstoff, og at vi er en milliard mennesker som holder på med dette. Hvis ti mrd. av oss skulle ha disse samme fordelene, ville vi bruke ti ganger mer energi enn i dag. Derfor må energibruken reduseres, og den må reduseres gjennom bygningenes energibruk, som er godt over halvparten av det samlede forbruket. Mange av godene den industrielle revolusjonen har gitt oss er åpne for diskusjon, som hvor lyst skal det være inne en vinterkveld, om en trenger varmekabler ute for å slippe å måke snø... Lyskvalitet er et uspesifikt begrep, mens spesifikke begrep er en del av et hvert design. Et kjempeproblem med bygningers energibruk er som kjent at de aller fleste bygningene er gamle og ineffektive, og i tillegg er mange av dem beskyttet av antikvariske lover. Her i England har vi en rekke statlige organisasjoner som jobber med å beskytte historiske bygninger, pluss en rekke private, mektige LONDON
  • DAV 03.-08.09. og 12-13.09.2007 Som oppvarming til store komplekse energieffektive bygg DAV 2. avdeling 28.- 30.11. 2007 Oppgaveformuleringen i forkortet versjon: I relasjon til kurset til HNR: Undersøke detaljer, celler, enheter, prinsipper, som en del av større strukturer, Som utgangspunkt kan du bruke din september DAV erfaringen, organismer, konstruksjoner. Innenfor fysikk, fysiologi, teknologi, arkitektur, musikk, kombinert med info og erfaring av kurset for øvrig, så langt. språk, ornamentikk, design, etc. En bestanddel, enhet, som innebærer noe av prinsipp(er) i henhold til lys- / vann- / Lage notater, raske skisser, bemerkninger om detaljer som interesserer vind tankegang som du arbeidet med tidligere DAV deg. Kanskje pga det visuelle, funksjonelle eller konstruktive. En bestanddel, et volum som lar seg bli omformet, bli multiplisert, repetert på en Meningen her er å gi ideer, en ramme for en situasjon, et utgangspunkt forholdsvis enkel måte. Kobles til tilsvarende eller andre ulike enheter. som kan brukes i videre undersøking og registrering av vindens, vannets Undersøk og finn en løsning så langt du kan, allerede i detaljfasen. og solens (eventuelt andre mulige energigilder?) bevegelser og Bestanddelens, volumets forhold til lys, funksjoner og energieffektivitet. egenskaper. Bruk det som veiledende i måten du setter sammen, konstruerer, bygger videre. For å oppnå situasjoner der du gjennom egenerfaring kan komme i Detaljen/ bestanddelen kan innebære, medbringe koden til løsningen i det store kontakt med naturelementene som representerer energipotenssial. formatet Tenke ut og velge materialer som har egenskaper til å kunne Størrelsen og formen på bestanddelen kan varieres så langt prinsippet ivaretas. reflektere, lede, fange, samle, videreføre etc. Størrelsen av arbeidet og arbeidsmetoden velger du selv og materialer deretter Prinsipper, detaljer prøves ut gjennom valg av materialer og handling i rommet. Materialer som har sannsynlige egenskaper til å kunne fange, lede vind, Suvi Nieminen vann / reflektere, motta, solstråler. Skape situasjoner som gir rom for å undersøke flater, vinkler, hulrom, spor, masse, letthet, mulighet for bevegelse. Undersøke hva må til for å maksimere, vindens, vannets, solens energieffekt i enkle prinsipper. DAV SUVI NIEMINEN
  • AGATHE DAV 1
  • AGATHE DAV 2
  • ANJA D DAV 1
  • ANJA D DAV 2
  • ANJA E DAV 1
  • DAV Anja Egebakken Jeg har jobbet videre med samme strukturer som i tidligere fase. Jeg har jobbet med strukturene og satt de sammen til ulike formasjoner. Selv om konstruksjonsdelene er åpne, danner de volum. De positive rommene aktiverer negative rom. Det oppstår møte mellom materialer. De åpne og transparente strukturene møter det tette og massive, tre og stein. Selvstendige uttrykk gir mellomrom. Det dannes nye små rom og større rom. ANJA E DAV 2
  • EVA DAV 1
  • EVA DAV 2
  • FREDRIK DAV 1
  • FREDRIK DAV 2
  • LAURA DAV 1
  • INSPIRASJONSBILDE : OPPLEVELSEN ARBEIDSFLATE... AV LYSE FLATER SOM LAGER LYSE ROM LYSSTUDIER : OVERFLATER ÅPNINGER PLASSERING KOMBINASJONER LYSSTUDIER : DAV laura ve 2007 ve 7 LYSSTUDIER : DAV laura ve 2007 LAURA DAV 2
  • LISA DAV 1
  • LISA DAV 2
  • MAJA DAV 1
  • MAJA DAV 2
  • PÅL DAV 1
  • PÅL DAV 2
  • THUY DAV 1
  • THUY DAV 2
  • TOVE DAV 1
  • TOVE DAV 2
  • ØISTEIN DAV 1
  • ØISTEIN DAV 2
  • JONAS DAV 1 & 2
  • ARE DAV 1
  • MARIT DAV 1
  • MARIT DAV 2
  • V n es u o a n th k mme e l. s V n moey tpl r na h vdol e a l p jra g r e u ud rg o os n ekr g la n to l e. e gie ini l a n l l sie e v o e rl n i l i å od o e h l v rel fr s me n se o a n e sm e rD t r rn a e ke l e tv t i t v p l poesr f d mis ra s n r ko p n-id s r ki t k skue i t s rn rsse -r e nt ekj e i rp e t e t e l i e ylsr amof e . a e o l o ma s æ P gu na e uenfre n a e krn r o sgn- g y rgn tme ein h le vn moey t ne kr k p n ig å rn v n j od l g v l t e i kye o h do e ao n ,n e od r a n l l e l t s se nn . v i e o ke e i D n e p n igngø a vn moey n e i o s n b vgl o a d h r v e t å id sg ih ea deD t in b rr gå t e n se nn e jr t a n l l e r k nt t eee e g t e a en n i bn e e t vrn r. et n e æ e o s a ke a s l l e vn moey t l p v kt v l t sea nn e i mgvl n . l stk nma b sr e a n to e l e d ogns . a n l l bi åi e a e kr k l igr o i s eSi et a ke r r e i d ee k n eki vn e sm n e n e ra i v v me Me n serp e b s r v / vn . a n t ko p nt np r rrnomajnie et kue o bo j se ekjn r ko p n n ekko p n et a 34 a n V n e i rp e r sot e ifr s å a e o cl s u trn g ike k ra s e i rp e l r mi o k nd r dp v ks v l t sentl s n r vr o i l rN e frkr me e t o me a tn e o fl sr a v k inp vn es a eme åi e a e kr k is l j e i åe mgv s . on osee n ri g d ta kr g øe e k n i en å a n t r e i aa o ee l l r s u tr g gnk p rIgnvt ø a t h od nvn es l e r s u triae d t o pal r o v ee r g ifr s n t ku o ee sa e.n e e n yki v ra a n tmoy l e t ku tl r e å p t, ge g i rbi enomaj r g kæ r lt a d n o o d t rot ts e vdvn es gnk p r o ik k nfrl e vdhe a k n e s n l v e sa e g toi . g e e fr ati r e a n tee sa e sm k e a oka s e j p v o vnj e e i nk p l e er r s d r l o l t i e E gu p f nk frkr me e å a åi a vn e h r nee h k mme eV då iøe a n tnomajniom a e a t ttf n rp e r se osee n r h p v t t a n t a e gn u o a s l . e tfr vn e ifr s s l o fr v t ki s f v o, fr å tn e t e n lsignt d tis tik e n e moey rge a d t ki s f th r ea ieek n e må e a t t n e o s å y n u d n eønn e i e t l tk e r on l l ij v e a t e t f , a d lkvl u n t l t ki min l lu ke n v oe l e v i e utn e e æ kn D t isa vn e fr etr big d no pin l tfr ifr s nv eesl m d nik l gr a må s vn e. d n t n d v se . e v i t a n tot t å r e e p r e g iøt nomaj i r,e o e k ee e k n l i a n t y l s e n n i l e o d v n e Hv ra b h n l v vn e vr od n e a de i a n t åt r ? Hv vn e h r nee fr fr u o i a n t a e gn om o h k mme e g a f ke dsg vnetnomajnij n m ko p n n reytm, s l o k n r t me e aa srifr s ge o rp e s evss s a o n e t hen nvr g iee t ko p n. v d me vn e i e s r kes p tu d jre ? i j e å o v r u i rp e .h a a d a n t d tt e rt ø e rn tod n l r d . o l Me ugn su k i t a nk np v ks v l t man t me r o i l n rn tgø j e esei n me d t . d ta gp n t a vn a åi e a e kr g ei f mgv s e u d,jre t kp r r e o s a ee g me t d et e Jg etr Hyc tulk vn sm e b h n l p 3 l e trE e vn e me vn drke r ka (rn vn )d na de r a n t e st 3 ai h s i a n o r e a de å ui måe. n r a n t d a n i t f rnbø n a n, e n r e vn e e n ø t k e a me vn k k i co øgo n o d nt de r a n t dvn k k p “a l ” t. d a n o t mi b l v , g e r je vn e me a n o t å vni måe r e e g T oi e h r t co øgn s t r a n th k mme ee e ivr a sekr e . e k ke a n t ø f tb k s h k mme e t r er n r e a mi b l e l t vn es u o e r e ee l ,l rh et l vk e d n D t o t vn e b rå i a e i u o s l fl l n l et s e e t , n bø n a n tn e od r e gnk p r a n t a ir d tn trg kes p n i me s rn vn e in h le d ee sa e vn e h r f es aul e rt ø . d a i l D V- n ri fki b g A E ege et e yg f v T yv S l s rge ol ø K l1, egnA ktksoe ul8 B re ri t l e k
  • E sei ne. ae kp rme tt s 1 F V n f ka .bø n a n a n r rn (rn vn ) a V n k k i co øgo n a n o t morb l v . e V n k k p “a l ” t. a n o t å vni måe g
  • N vmb r 0 7 oe e 2 0 N vmb r 0 7 oe e 2 0 N vmb r 0 7 oe e 2 0 R t s me v e g duv l g os t t i r o ti i . ye s kn R t s t i ri nuv l g os t v e le ti i . y me s t kn R t s me v e g duv l g os t t i r o ti i . ye s kn D smb r 0 7 ee e 2 0 D smb r 0 7 ee e 2 0 D smb r 0 7 ee e 2 0 E smp l. ke e1 E smp l . ke e2 E smp l . ke e3 R t s me e tt os t t ret ye T d l mi a n l r yeg s n e e i d s N e n r uv l rt s m o mide ti e os t kt ye o v kr e til . g i e vl v e r u kt ioss me. rt t t ye e nike e1 n esmp l.
  • E sei ne.ltae kp rme ttSut sn f D smb r 0 7 ee e 2 0 . D t Hyc tulkn v e td l e osj l i til gn e r ai h s e e i ry e g frke e uv i e . e n ø s i lr kn E smp l. ø e vn e me bø n a nh r tr k o vltil rt s m. e n vr e frt sm bo t t ke e1 L kn a n t d rn vn a e fst g e v e os t D n e a d n øs o lms e. i u kt ye e r E smp l . ø e vn e me vn k k i co øgo nv e td l e enp mi r sl g a e n ik uv l bo t ke e2 L kn a n t d a n o t mi b l v i ry e g tg å s i eo h r n å k e ti e lms r e s i tv kt . R t s me e le til . os t t ri uv e ye t kt E smp l . ø e vn e me vn k k p “a l ” t bo t te etR t s me e n e n r uv l e nesmp l, ke e3 L kn a n t d a n o t å vni måe lms e sn s os t t r o mide ti e n ke e1 g r . ye kt o v e e mi agn rn tøtn . g i r n s rig u d rt e s f e
  • Task 2 – Refurbishment Task Task. Buckingham P l B ki h Palace, L d London • Grade 1 listed building. • The Challenge : What can you do when you are not allowed to do anything which is visible ? • Bringing energy need down from 350 kWh/m2/year to zero. HARALD N RØSTVIK BUCKINGHAM
  • AGATHE BUCKINGHAM
  • AGATHE BUCKINGHAM
  • AGATHE BUCKINGHAM
  • AGATHE BUCKINGHAM
  • ANJA D BUCKINGHAM
  • ANJA D BUCKINGHAM
  • ANJA D BUCKINGHAM
  • ANJA D BUCKINGHAM
  • Energy calculation and Energy reduction efforts Site: North wing I have chosen to focus an effort at the Buckingham Palace north wing to reduce the warmth loss. The effort consists of designing a new room within the room. This will only be used thirty days of the year, primarily for parties and social gatherings. The rest of the year the room will function as a gallery. The new room creates a space between Buckingham Palaces inner wall and the new rooms exterior creating a half climatic zone. This zone will have a lower temperature than the new room. ANJA E BUCKINGHAM
  • Sketches that show my intension to design a new room within the room The walls of the new room will be built in wood. They will be 30 cm in thickness Outerwalls will be 250 mm isolation with mineralwool/papir and U value of 0,18 The floor will also have 250 mm isolation with a U value of 0,15 Two layer windows with a U value of 1,2 5,4% will be glass window Total floor area is at 896m2 ANJA E BUCKINGHAM
  • Site: Buckingham Palace garden What would life in Buckingham Palace garden be like, As an effort in my projection of Buckingham Palace I suggest that the gar- if biogas was to be produced.... dens be used for the renewable energy Biogass. This gass has been in use for thousands of years, but is not used in the wide sense it could be. I feel Buckingham Palace should lead by example, utilizing its outdoor space for the production of biogass. Biogass is organic materia such as live stock manure or some forms of garbage. The materia decomposses as it gets no oxygen, this process then pro- duces bacteria. The materia is stored in airtight cannisters where bacteria feed on the manure. The bacteria produce the methane gas. This gas is then extracted from the cannisters used for lighting and heating. Another use for it could be the heating of water. The remaining residue inside the cannisters is fertilizer, full of nitrogen and fosfor. The fertilizer can then be used for the gardens around Buckingham Palace. My suggestion is that Buckingham uses its garden/ yard for the produc- tion of biogass, by keeping livestock such as horses and cows. In turn the gass will reduce Buckinghams energy spending. In case of excess gass after filling the palace requirements, this could be used for alternate energy efficient purposes. The gardens of Buckingham Palace are 161840, and has plenty of space for such a project. ANJA E BUCKINGHAM
  • Biogas produces ca 6 Kwh pr m3 If I take the east wing as an example. The east wing requires 1147 337Kwh energy pr year. If I want to find out how many cows and horses it takes to produce that amount of energyneed, the calculation would be like this: 1147337/2= 573668,5 Cow: 150/12= 1800 Horse: 670/4,8= 3216 Cow: 573668,5/1800= 318 Horse: 573668,5/3216= 178,3 To cover the total energyneed for the east wing, it takes 318 cows and 178 horses. Hei! Some arguments for taking a chance to produce biogas in Buckingham Palace garden: Artig spørsmål. Ja, biogass kan like gjerne komme fra hestemøkk. Jeg har selv hatt et skoleprosjekt med noen skoleelever der vi samlet hestemøkk i en svær beholder og lat den stå varmt i noen dager. Vi fikk faktisk Since there is already horses stationed at Buckingham Palace, why not use them for non traditional uses, produsert litt biogass som gikk an å brenne. such as producing manure for biogas production! I følge bedriften Biowaz (http://www.biowaz.com/Presentation.aspx) produserer 30 kyr nok gjødsel årlig for å danne 30 000 - 40 000 kWh biogass. Jeg vet ikke energibruken til Buckingham Palace, men en eldre en- It can be expensive to keep livestock with food, but they can eat the grass in the ebolig ved kysten i Sør-Norge bruker omtrent 82 kWh/m2 årlig til oppvarming. Da er det forutsatt at man har garden, thus the livestock can be selfsufficient. gjort en god del enøk-tiltak, for eksempel etterisolert. Dette tallet tilsvarer 34 kWh/m3. Energi til varmt vann, belysning og annet kommer i tillegg. For 200 m3 blir da oppvarmingsbehovet årlig 6800 kWh. Hvis man går utfra en virkningsgrad på 90 % for gasskjelen, som vil stå for oppvarmingen, så skal det holde med 6-8 kyr for If there is also some cows in the garden, they can be used for milkproduction. å produsere nok gjødsel og biogass. Men dette er ikke tall som jeg kan garantere er riktig. Gjødsel fra hester skal visstnok ha et større energiinnhold per vektenhet enn gjødsel fra kyr. The heat produced from the livestock in the stables can be transported by a heatpump, and used in Buckingham Palace. This will reduce the energyneed. Her finner du litt mer info om biogass fra gjødsel: * http://www.ept.ntnu.no/fag/tep4150/semopg06/skagestad_husdyrmokk_2006.pdf Maybe the biogasproduction could develop further on to be a collective effort. * http://www.energiportalen.com/energibanken/kjarkiv/scripts/vis_artikkel.cgi?utgave=20044&artikkel=636 Manure from other farmers could be transported with cars on biogas to Buckingham Palace, and deposited there. Lykke til videre! Mvh / Mikael af Ekenstam ANJA E BUCKINGHAM
  • EVA BUCKINGHAM
  • EVA BUCKINGHAM
  • EVA BUCKINGHAM
  • JONAS BUCKINGHAM
  • JONAS BUCKINGHAM
  • JONAS BUCKINGHAM
  • JONAS BUCKINGHAM
  • ACTIONS EXAMPLE ONE : BUCKINGHAM IN A GLASSHOUSE EXAMPLE TWO 1 : SPLITTING THE BUILDING INTO 3 ZONES DEFINED BY USE ( 1 MONTH, 6 MONTHS, ALL YEAR)(COMMON ACTION FOR HOLE TASK) 2 : DEFINE USE ACCORDING TO BUILDING SITUATION 3 : IMPROVE WINDOWS, ROOF,GROUND FLOOR AND VENTILATION 4 : ADD “CLEAN” ENERGY 2 (HEAT PUMP) 5 : ADD “CLEAN” ENERGY 3 (PV) BUCKINGHAM PALACE GOING ENERGY EFFICIENT LAURA OG MAJA BUCKINGHAM
  • EXAMPLE ONE IN THIS EXSAMPLE WE LOOKED AT THE POSSEBIL- ITY IN A SECOND TRANSPARENT SKIN. THE CAL- : BUCKINGHAM IN A GLASSHOUSE CULCULATIONS ARE MADE ONLY FOR THE WINTER MONTHS (OCT-MARCH), SO ENERGY-NEED FOR EX- STRA VENTILATION THROUGH SUMMER MONTHS DOES NOT SHOW. BUCKINGHAM WITH GLASHOUSE BUCKINGHAM WITH GLASHOUSE HAS A ENERGY-CONSUMPTION HAS A ENERGY-CONSUMPTION (CALCULATIONS DONE (CALCULATIONS DONE FOR THE PINK BOX) FOR THE PINK BOX) OF 721 341 kWh THROUGH THE WINTER OF 1 082 385 kWh THROUGH THE WINTER 2 2 LAURA OG MAJA BUCKINGHAM
  • 3 a : IMPROVING THE WINDOWS 3 d : IMPROVING THE VENTILATION tripple N ll Tech Passive U-value 0,7 BY USING HEAT-REGAINING VENTILATION SYSTEMS ONE SAVES A LOT OF ENERGY. THE CALCULATION IS BASED ON A 70% GAIN-EFFICIENCY TRIPPLE PASSIVE REGULAR WINDOW BY SPLITTING, DEFINING AND IMPROVING WINDOW FACTS THE TOTAL ENERGY SAVED IS..... : TRIPPLED GLAS WITH LOW EMMISSION FILTER :16mm ARGON GAS :SUPERSPACER :INSULATED FRAME (:SAVES UPTO 54% OF A REGULAR GLAS) 3 b : IMPROVING THE ROOF BY ADDING EXSTRA INSULATION IN THE FLOOR 300mm WITH A U-VALUE OF 0,15 W/mk ONE ACHIVES SOME HEATLOSS REDUCTION 3 c : IMPROVING THE GROUND FLOOR BY ADDING 250mm INSULATION TO THE GROUNDFLOOR THE HEATLOSS-REDUCTION IS THE SAME AS TO THE ROOF. LAURA OG MAJA BUCKINGHAM
  • BELOW THE COURTYARD AND THE SOUTHWING OF THE PALACE RUNS THE RIVER TYBURN. : WE PLAN TO USE THIS RIVER FOR SEVERAL SMALL HEAT- PUMPS, AS THIS WORKS BETTER TO DISTRIBUTE HEATING/ COOLING COMPARED TO ONE OR TWO LARGE PUMPS. : WASTEWATER CAN ALSO BE USED FOR THIS PURPOSE SOLAR PANELS LIKE PV-PANELS PRODUCE APPROX 100 kWhm2 THROUGH ONE YEAR. BY USING 6500m2 OF F.EX THE GARDEN OR THE ROOF AERA ONE CAN ACHIVE A ZERO ENERGY USE NEED FOR THE PALACE.... LAURA OG MAJA BUCKINGHAM
  • Overview of result after refurbishment LISA BUCKINGHAM
  • LISA BUCKINGHAM
  • The principal suggestion of the project is to utilize changed windows to make a climaticel zone. This zone is placed on the northwest wing which is used during winter. The northeast wing will be used as a museum only a month in summer time,and the climazone can then be used for cooling. The office part which is used all year round needs no supplies for heating as machines and people produce enough to keep a good temperature even in winter. LISA BUCKINGHAM
  • LISA BUCKINGHAM
  • MARIT BUCKINGHAM
  • MARIT BUCKINGHAM
  • MARIT BUCKINGHAM
  • MARIT BUCKINGHAM
  • PÅL BUCKINGHAM
  • PÅL BUCKINGHAM
  • PÅL BUCKINGHAM
  • PÅL BUCKINGHAM
  • THUY BUCKINGHAM
  • THUY BUCKINGHAM
  • THUY BUCKINGHAM
  • Sun studies ØISTEIN BUCKINGHAM
  • Calculations ØISTEIN BUCKINGHAM
  • Main consepts for reducing need of energy ØISTEIN BUCKINGHAM
  • Diagrams showing use of external energy supply prior and after refurbishment ØISTEIN BUCKINGHAM
  • Buckingham Palace today. Have the Buckingham Palace today is a result of a development stopped here? What about gradual architectonial development. New needs adjusting the building to standards and and stadards were the reson of these changes. needs of the present and future? Big heatloss: white = most heatloss My first action: To seal the walls y so that heat will stay inside Buckingham Palace got A radical visual Inside insulating many recourses. The rehabilitation/use will damage the Q Queen and her family is y of B.P would be a valuable hi t i l bl historic consius on energy saving powerful statement walls. The Ouside methods, and got a big from the royal family fasade can easily be interest for ecological concerning the environ- recovered by put the cultivating. mental issues at hand outher fasadestones back on. TOVE BUCKINGHAM
  • Initiative : define the building’s Improvement of u-values time usage and area Calculation with listed, existing u-values : Ceiling, floor, Floor: 0,13 Walls:0,106 Ceiling:0,11 Glass: 0,7 wall = 1,0 window = 6,0 Heat exchanger: 0,85 Totalt energibehov (kWh) Office Recidence Repres. Totalt Prosent Total T t l energy need (kWh) d Office Residence Repres. Totalt Percent Nett energy for heating and ventilation 1 788 238 2 004 501 2 061 433 5 854 173 81 % Net energy for heating and ventilation 193 497 202 217 238 743 634 458 31 % Energy for electrical appliances 197 472 904 320 153 232 1 255 024 17 % Energy for electrical equipment and lighting 197 472 904 320 153 232 1 255 024 62 % Energy for hot water(exstern remember divide on 0,3) = 14 890 128 112 2 261 145 262 2% Energy for hot water 14 890 128 112 2 261 145 262 7% Total yearly energyuse 2 000 600 3 036 933 2 216 926 7 254 459 100 % Total yearly energy usage 405 859 1 234 649 394 236 2 034 744 100 % Area of usage 5 280 5 024 5 024 15 328 Area of usage 5 280 5 024 5 024 15 328 Total yearly energyuse pr m2 379 604 441 473 Total yearly energy consumption per m2 77 246 78 133 Periodicly use taken into consideration 379 302 37 239 Periodical use taken into consideration 77 123 7 69 By insulating Buckingham Palace we just need 69 kWh average pr m2 pr year to cover the electrisity need This we can cover with alternative sources of energy Can we use the garden for energy suppliance? The garden of Buckingham Palace is a well hidden oasis. Filled with objects of art, many different types of trees and flowers. TOVE BUCKINGHAM
  • Self sufficient producing As long as plenty Focus on the environment of daylight is vegetables ? Focus on ecology: Prince provided, heat is Charles is an leading automaticallyy ecologically farmer in trapped inside Great Britain. He greenhouses. delivers ecological In the winter grain to many of the time additional english beer producers. heating is required as daylight hours Tomatoes are reduced. Average night temperature: 16 17 t t 16-17 degrees This presents an Average day temperature: environmental 19-20 degrees dilemma. 200 m2 greenhouse use 110 000 kWh a year, Temperatures must be How can we stable – external produce h t d heat 500-550 kWh/m2/pr år heating is necessary without hurting A greenhouse utilizing the environment? daylight is only efficient from approximately Feb. 19th Symbol effect y to the end of October We can place greenhouses in the garden Buckingham Palace can be self sufficient producing some vegetables TOVE BUCKINGHAM
  • Energy requirements, Buckingham Palace Self sufficient by using straw from Charles own farms to heat buckinham Palace kWh pr år Energy for heating 634 458 Energy for hot water 145 262 Energy for heating two greenhouses 220 000 sum 999 720 Faust: straw heating plant: E28-3 Faust Bio-Kedel: E21-2 700 000 Straw heating 350 000 The straw should keep a level of moisture of at least 15% and no more than 20% 50280 The effect is 4 kWh/kg at 15% moisture Use 1-3 straw bales, 1-2 times a day After heating is covered, we still have to produce 42,8 kWh/m2/year for electrical 3 bales = 3500 kWh appliances and lighting One bale weighs approx. 300 kg Density: 80-125 kg/m3 PV solar tiles may cover: Efficienty: 85 % = low pollution Type: 20 m2 multicrystline Straw heating at modules gives 1500 kWh/år Faust E28-3 : Fire chamber size: If I cover the entire roof of Buckinham app 10 m3 app. Palace (3 wings), I will get: 328 000 kWh per year = 21,5 kWh/m2/år Input: 3 bales 1-2 times a day I still have to come up with 21,26 Estimated yearly kWh/m2/year production: 650-700 This deficit must be purchased 000 kWh TOVE BUCKINGHAM
  • ARE BUCKINGHAM
  • ARE BUCKINGHAM
  • Task 3 – Practical Task Task. • Design and construction of a small solar heating system for the BAS building. • Based on the technical content of the lecture by HNR 16 November you will sketch design a solar heating system of 0,5 meter width and 1,5 meter height. It shall produce hot air from its mounting position on the wall by the staircase. The hot i h ll be blown i t your studio via th already accessible openings made h t air shall b bl into t di i the l d ibl i d by rusty old ducts in the wall. • Ducts and fans plus energy for same shall be considered and equipment type proposed. • You shall obtain acceptance by the building caretaker for any works that changes the building. You shall also make sure that nobody can be damaged by the construction works and/or falling parts. You shall collectively check that BAS has insurance for all kinds of eventualities and you shall report on this to the teachers in charge. • We collectively pick three ideas to be built in 1:1 by all of you participating. • Results : HARALD N RØSTVIK SOLFANGER
  • SOLFANGER
  • BYGGE EN SOLFANGER Gruppe: Anja Egebakken Maja Cimmerbeck Pål Hystad Laura Ve Marit Kornberg Mål: H: 2,00 meter B: 0,50 meter SOLFANGER
  • Vannbord 22mm impr Hull for rørtilkobling Ø 50mm Plexiglass 5mm Luftsjikt 25mm Vindtett plate 13mm Vanger, 22mm impr. “Trombefanger” av Tove Grande, Lisa Selvåg, Trygve Solløs og Fredrik Sund og Øystein Myklebust Denne solfangeren er den enkleste av de tre solfangerne som ble bygget. Der er tilnærmet bygget som en trombevegg 25 hvor intensjonen var å se hvor effektiv den var i fht de mer komplekse solfangerne. Den viktigste detaljen var å unngå utveksling av varmen i sjiktet mellom den vindtette platen og plexiglasset, dette ble gjort ved å minimere spalteåpningen til 25mm. Solfangeren holdes sammen ved at elementene er sammenføyd i utfreste spor og limt. I testen som ble utført kom denne solfandgeren godt ut, og det var små differanser som skilte de tre ulike konstruksjonene. Med viften i drift fikk vi en temp. på 32ºC en differanse på 21ºC ift. utetemperatur. SOLFANGER
  • Results : 12 december 2007 monitoring at 1130 to 1230. Vertical. Cold day - outdoor temp. + 1 degrees C. Three solutions : * Fl t plate, air circulating b t Flat l t i i l ti between plastic cover and absorber ( i ht picture). l ti d b b (right i t ) * Old beer cans of aluminium. Labour intensive. Air circulating inside cans (middle picture). * Heavy and extensive solution air circulating behind absorber (left picture). All three solutions delivered warm air at a t th l ti d li d i t temperature range of 31 to 37 d t f t degrees C C. Air flow was secured by a 6W solar PV electrically DC driven fan. Conclusion : The simplest, cheapest, most light weight solution is most cost effective (right picture) HARALD N RØSTVIK SOLFANGER
  • Task T k4 - D i Design Task. T k New Building : Design of Europe’s most energy efficient building. Site : Bjørvika, Oslo. • On a site at Bjørvika (B13) near the Oslo S railway station behind the new Opera, a p planning p g principle named Barcode won a p p planning competition a while back. On one of the g p Barcode strips of 100 metres (North-South) x 24 metres (East-West) you shall design a building with the ambition of becoming Europe’s most energy efficient commercial building. It shall have a total energy need of less than 80 kWh/m2. • Indoor temperature is set at 21 degrees C in the occupation time which will be both for the time, offices and the hotel on average : 10 hours a day and 5 days a week. • It shall contain 8500 m2 office and 8500m2 hotel, totalling gross area of 17.000 m2. • Restricted parking of 1,6 places per 1000 m2. • No building parts shall be higher than 20 storeys. • Site is on level + 4 meters. Maximum building height must not exceed + 67 meters. • There are streets and traffic on all sides of the site. • The distance t neighbouring b ildi Th di t to i hb i buildings on th l the long sides i 14 metres. id is t On the South side it is 42 metres. On the North side it is 25 metres. HARALD N RØSTVIK BJØRVIKA
  • EVA BJØRVIKA
  • EVA BJØRVIKA
  • EVA BJØRVIKA
  • JONAS BJØRVIKA
  • JONAS BJØRVIKA
  • JONAS BJØRVIKA
  • JONAS BJØRVIKA
  • ANJA D BJØRVIKA
  • ANJA D BJØRVIKA
  • ANJA D BJØRVIKA
  • ANJA D BJØRVIKA
  • EUROPAS MEST ENERIEFFEKTIVE NÆRINGSBYGG Thuy-Duong Thi Vu :bar code perspektiv fra Nylands Alle sett mot nordøst SITUASJON PÅ GATEPLAN UTEROM PROSJEKTBESKRIVELSE det skal være lett tilgjengelig å oppsøke frisk luft og utsikt i alle etasjene av hotellet. I kon- KONTOR tordelen er det naturlig å bevege seg gjennom HIMMELRETNING gangbroer og terasser i løpet av arbeidsdagen. Tomta er delt opp i parseller spm vinkler HOTEL 30 grader opp mot øst. Det er viktig å VOLUM bygge ut maksimalt innenfor tomteg- Trappeshus og inngangspartier holdes avskilt renser for maksimal utnyttelse av sola. fra den oppvarmede delen av bygget. Der hvor OFFENTLIG ROM Fasaden mot nord holdes minimalt, og det er sprang mellom etasjene utnyttes handel, service og aktiviteter som krever lite oppvarming er arealene til terasser. Kontordelen og hotell rekreasjon vendt mot denne siden. delen har flere fellesarealer DET OFFENTLIGE ROM PÅ GATEPLAN DAGSLYS Alle funksjonene på gateplan skal henv- Det dominerende lyset vi har på vår bredde- ende seg til forbipasserende. Så godt som grad er diffus himmellys, og dette gjenspeiles i halvparten av arealet. Det skal være hvordan bygget er utformet. Funkjonene er naturlig å bevege seg på tvers av tomten plassert etter hvilket type lys som er ideellt til prinsippsnitt over Nylands Alle gjennom terasseområdet. ulike aktiviteter. THUY BJØRVIKA
  • FUNKSJONER trappehus og heis (inkludert i hotell og kontor) hotell: 5790 m² 270 personer dobbeltrom 24 m² kontor: 5885 m² 340 personer 25 m² per pers. fellesområde -restaurant, møterom :2705 m² offentlige funksjoner : utleie: 500 m² energikonsept - arealeffektivitet ved fellesområder - kompakt bygningstruktur - orientering av bygget slik at man unngår unødvendig oppvarming eller kjøling . atriet gir mulighet for naturlig ventilasjon (balansert ventilasjon om vinteren) - effektiv utnyttelse av vindusareal (ca 5 % av fasaden i oppvarmet del) - bruk av solvarme for å varme opp baderommene i hotelldelen ENERGIBEHOV: - streng regulering av ventilasjon og oppvarmingdrift gjennom døgnet og året 29 kWh/m2/år THUY BJØRVIKA
  • TYPISK KONTORPLAN TYPISK HOTELLPLAN 4. etasje: 635 m² 11. etasje: 385 m² (400 m² med teknisk rom) Arkitekter jobber ikke som andre kontorfolk... Det er hele tiden skfte mellom ulike arbeidsmetoder, når planet er sonedelt mellom ulike funksjoner blir det mer sirkulasjon og aktivt arbeidsmiljø. Man unngår blending ved høyt solvarmefasade plasserte vinduer. Supplerer med individuell arbeidsbelysning rasjonelt organiserte rom som gir et enkelt “Den hvite kuben” er et allsidig rom som kan nytte til syste for varmeledning mindre møter, kaffepauser, workshops,test av utstilling osv...2 og 2 etg deler en kube for å muliggjøre ekstra høyde på rommet Innadskrånede smyg rundt vinduene diffuserer lyset utover rommet og er effektiv i forhold til light is vindusåpning eternal delight THUY BJØRVIKA
  • MILJØ OG UTTRYKK Bergplanten sedum finnes Urbane flommer er et prefabrikert 25-50 mm. økende problem i Det er flere fordeler med Norge. overvannet kan grønne tak generelt: min- infiltreres i grøfter og sker varmetap, magasinerer regnbed som også har vann og binder til seg støv.. en posistiv effekt til I tilleg er symbolverdien i trivsel i nærområdet “green architecture”. å sanse arkitektur GRØNNE UTEROM GRØNNE TAK OVERVANNSDISPONERING MATERIALITET - kontrasten mellom moderne teknologi og tradisjonell byggekunnskap OKALUX kapillære glassfiber plater U-verdi: 1,7 24 mm Brukes de halvklimatiske soner, dvs trappehus og heis TJÆRET TØMMER god gammeldags norsk furu Brukes som kledning med 30 mm isolasjon TVERRSNITT sett fra nord mot syd NORDFASADE MOT ATRIET - gangbroer og terasser skaper en kontakt mellom de 2 byggene - bevegelsen i bygget er delvis synlig, det skaper en kontakt mellom livet i gaten og livet i bygget THUY BJØRVIKA
  • “MEMBRAN” Membran består av tre sammenføyde bygningskropper, den laveste mot sør slik at den totale sørvendte flaten blir større. Denne delen mottar mer passiv solvarme enn den nordlige delen, og egner seg godt til hotellbruk. Den midterste strukturen er en klimakontrollerende vegg (membran) der arealene deles mellom de to andre byggene. Klimaveggen er høy og skygger for innstråling til kontordelen. Vindkontroll for bakkeplan sikrer bruk av området, som er viktig i et helhetlig perspektiv. Bygningskroppen formet for å lage minimal motstand mot vind, og dermed unngå varmetap gjennom infiltrasjon. To sammenføyde strukturer separeres med en kløft i top- pen for at vinden lettere kan gli over. “Store, komplekse, energieffektive bygg” Høst-07 16.11.07 - 23.01.08 Sted: Bjørvika, Barcode tomt B13 Av Lisa Selvåg Kull 18 kontordel klimavegg - delte arealer hotelldel LISA BJØRVIKA
  • Naturlig ventilasjon friskluft tas inn og forvarmes i solrom før den distribueres i etasjene. Her kan luften renses med vann og planter for å forbe- dre luftkvaliteten. Brukt luft ventileres opp i en sjakt som går mellom klimaveggen og kontordelen, der vindens sugeffekt utnyttes til å sikre god oppdrift. All dristribusjon av luft skjer gjennom et bestemt arkitektonisk element, klimamembranen. Denne definerer klimasonene og tydeliggjør sirku- lasjonsprosessene, noe som kan bidra til en bedre forståelse av bruken av bygget. Lystunell - skyggevegg Frontbygningen er smalere (13m) for at rommene skal få godt naturlig lys, mens norddelen av bygget bruker trappegangene som lystuneller for å få lys inn i byg- get. ”Klimaveggen” fungerer som kontroll av varme-og lysinntak i kontordelen og delvis i hotelldelen. Høyden fanger morgensol og lav sol vinterstid. Solrom til forvarming av luft i reduserer behovet for strøm til oppvarming. Systemet fungerer omvendt som kjøling av bygget. De fungerer også som klimatiserende sone for ytterveggene LISA BJØRVIKA
  • De to første etasjene har delt program: Foajè med muligheter for utstillinger / visninger, møterom og auditorium samt lager-og servicefunksjoner. Delt program gjør bygget mer arealeffektivt. På bakkeplanet brukes tette søyleganger med kla- treplanter og trær for å filtrere vinden. Det er tilrettelagt for flere butikker/ hotellutsalg mot den offentlige plassen, og mulighet for å sette seg ned utenfor. Uteområdet består av flere sammenhengende sandbassenger som kan brukes til lek og sport. LISA BJØRVIKA
  • varmetap: kontorbruk hotellbruk transmisjonstap 157240 113864 ventilasjonstap 17980 13020 Varmetilskudd: innstråling 10t/d 43892 44461 pers og app.10t/d 148500 39600 oppvarmingsbehov kWt/år 0 42822 strømforbruk 399500 290700 totalt energibehov 399500 333522 delt på bruksareal 17530m2 : 41,82 kWt/m2/år LISA BJØRVIKA
  • :BARCODE BJØRVIKA ENERGIEFFEKTIVEBYGG-KURSET BAS 2008 LAURA VE ANJA EGEBAKKEN SITUASJON: Tomten er på Barcode området i Bjørvika. Den ligger som en stripe i rekken av mange. Lang og smal tomt på 100x24 meter. Nord henvender seg mot Oslo, sør henvender seg mot sjøen. PROGRAM: Hotell og arkitektkontor på respektive 8500 m2 hver, tilsammen 17000 m2. PROSJEKT: Bygningskroppen er relativt kompakt og forholder seg ganske strengt til tomtegrensen. Bygningsvolumet er innsnevret på bakkeplan. Lengden på 77 meter (av 100 m tomtelengde) frigjør plass i sør til en solrik offentlig uteplass. På grunnplan tenkes det plassert tilbud såvel for byggets brukere som for offentligheten, slik som bar, kafe, og restaurant. Bygningskroppen er delt i to deler med et felles atrium i midten. Atriumet fungerer som et ventilasjonsrom, samtidig som all infrastruktur, heis og trapp, er plassert her. I den nordlige delen av bygget finner vi hotellet, mens kontordelen ligger i sør. I begge program finnes det mulighet for utendørsopphold, i hver 2 eller 3 etasje. Nordfasaden (hotell) er skrådd mot øst for å få et glimt av morgensolen. Fasadevridningen er også for å skape en variasjon i Barcodekonseptet, slik at den bryter med den rigide tomtestrukturen. I sør skrår fasaden oppover for å skjerme mot sterk innstråling i kontoretasjene om sommeren. Mot øst ligger bygningen helt ut i tomtegrensen mot gå gate, mens i vest er bygningen trukket litt inn og gir KLIMA BARCODE TOMT god plass for myke trafikanter. Situasjon med barcodetomt B13a Som et resultat av klimaanalysen på tomten, har vi valgt å legge hotell i nord, som en mer lukket bygningskropp. Hotellets gjester kan alikevel oppholde seg på BJØRVIKA uteareal(terasse) som vender nord ut mot Oslo city. Kontordel og offentlig utear- eal finner vi i sør, med gode solforhold og utsikt ut mot fjorden. ANJA OG LAURA BJØRVIKA
  • Soner og bruk inngang til bygget via atrium inngang til butikker inngang kontor PROGRAM HEIS TRAPP ATRIUM TEKN.ROM/PARKERING hovedinngang inngang hotell restaurant hovedinngang inngang til kafe inngang kontor til bygget via atrium PLAN OG SNITT skisse fra hotelldelen i 4 etg langsnitt B-B skisse fra kontor i 4 etg plan 4.etg grunnplan hotell og kontor kortsnitt C-C ANJA OG LAURA BJØRVIKA
  • MATERIALITET OG ENERGI kontor Det er ønskelig å bruke mest mulig norskproduserte materialer som mulig, for å bruke lite energi på transport, og samtidig støtte opp om norsk industri. frisk brukt Prosjektets materialitet består av tegl, massiv tre og glass. luft luft Tegl kan for eksempel komme fra fra Bratsberg Tegl og massiv tre fra Holz100. Massiv tre brukes ikke som et bærende skjelett for bygget, men til fasadekledning, etasjeskille og innervegger i hotelldelen i nord. Den bærende konstruksjonen er av stål. Øst og vestfasaden i kontordel, tenkes i tegl, mens kontor atrium sørfasaden er i glass med solskjermere. Bygget har et indre atrium som gir godt natulig overlys. Atriumet fungerer også som et rom for ventilasjon. dobbel Ventilasjonen skjer som et overstrømningsprinsipp. Frisk oppvarmet/nedkjølt luft distribueres til kontorbygg og glassfasade hotellrom via underetasje(teknisk rom) Videre trekkes brukt luft ut i atrium via faste åpninger i atrium og ned til underetasjen. Den brukte luften suges ned via sentrale avtrekk for hele bygget som er plassert ca 3 meter over gulv i atrium. I teknisk rom blir luft oppvarmet/nedkjølet etter behov av varmepumpe(som forøvrig forvarmer varmtvannsbehov). Varmepumpen går fra vann til luft og vann til vann (Oslofjorden) ventilasjonsprinsipp Varmegjenvinningsanlegg er også plassert i teknisk rom. I hotelldelen distribueres inn/ut luft via innvendige kanaler. ENERGIUTREGNING I utregningen som er vist er bygnings-krop- pen delt i to for å forenkle reknestykket noe. I begge regnestykkene er det regnet uten infiltrasjon med utgangpunkt i at bygningen er tett. Beregningen er gjort for full bruk av bygn- ingen 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Eneste “tiltak” for å få ned energiforbruket i dette prosjektet (foruten å jobbe med self- ølgelige “tiltak” som bra materialer i fasader, gulv til grunn,tak, vinduer osv) er installas- jon av varme pumpe (vann-vann og vann- luft). Dette gir en reduksjon på 2/3-deler av el behov, Med et design der en jobber videre med rene, fornybare kilder (feks PV, solvarmevegger, vindkraft etc ville det være mulig å nerme seg 0kWhm2pr år for en sånn type bygning. ANJA OG LAURA BJØRVIKA
  • :perspektivskisse av nordvest fasaden (inngang hotell) ENERGIEFFEKTIVEBYGG-KURSET BAS 2008 LAURA VE ANJA EGEBAKKEN
  • MARIT BJØRVIKA
  • MARIT BJØRVIKA
  • MARIT BJØRVIKA
  • MARIT BJØRVIKA
  • AGATHE BJØRVIKA
  • AGATHE BJØRVIKA
  • AGATHE BJØRVIKA
  • AGATHE BJØRVIKA
  • BJØ V KA BJØRVIKAHREVISITED Ø ARC H O T “large energy efficient, complex buildings” del 2 av Øystein Myklebust Prosjektsbeskrivelse ... en lysende skive, en puls til gatelivet, en aktiv bygning som viser programmene i bygget, en transluscent fasade - et filter mot byen - en mulighet for lyset. Et åpent gateplan som inviterer til felles bruk av grunnplanet. Bygget er formet ut av et et ønske om å bryte opp en streng geometrisk bebyggelsesplan. det former byggets 2 første etasjer hvor fasaden trekkes opp og åpner for gjennomgang og innsyn. Aktivitetene i bygget blir synlige fra gaten og får på denne måten et mer inkluderende uttrykk. Arkitektkontoret har modellverksted og resepsjon på gateplan og hotellet resepsjon og resteurant. Bygget er smalt for å gi muligheter for gjennomlyste etasjer. Ved å unngå atrier i bygget spares det på utvendige fasader noe som gjør en energieffektiv bruk lettere å gjennomføre. Fasadematerialene er translucente fasadeelementer av Moniflex, et materiale som i tillegg gir veldig gode U-verdier.Ved at veggene slipper gjennom lys kan bruken av konvensjonelle vinduer begrenes til 8% av byggets utvendige overflate.Vinduer fungerer ofte somm “hull i veggen hvor varme strømmer fritt.Ved å minimerer bruken av vindusartealer minimieres energibruken tilsvarende. Hotelledelen består av 260 rom på mellom 14 og 23m2. Alle rommene har en fleksibel kontor/hotellromsløsning slik at begge deler kan tilbys forretningsreisende på relativt liten plass. 2 og 2 etasjer deler en felles utsiktslounge med utsikt mot byfjorden. Alle gangene i hotellet har innfall av lys og ulike grader av gjennomlys i tverrsnittet. Hotellet deler sin øverste restaurant/kantine med arkitektkontoret. Restauranten henvendes inn mot en takhage.Topprestauranten server også et konferranse/kurslokale som også er felles for kontor og hotell. Lolkalet er overbelyst med naturlig innslipp av dagslys. Arkitektkontoret har kontorplass til rundt 600 personer.Tre av etasjene disponerer “Tankehager”, hengende tenkebokser for kontemplasjon og innovasjon.Tankehagen fungerer som et filter mot byen hvor tanker og inntrykk kan bearbeides. Kontorflatene består av halvåpne kontorlandskap, private soner, møterom og tilhørende infrastruktur og servicefasiliteter. Arkitektkontoret har sin henvendelse mot byrommet og takhagen. Situasjonsplan Bygget kan oppsummeres som et kompakt og utadvendt volum med intensjoner om å intensivere byrommet i umiddelbar nærhet. ØISTEIN BJØRVIKA
  • 2 Situasjon dagtid B ØRV -KA R C H BJØRVIKA R EVIS H O T A REVISITED A ØISTEIN BJØRVIKA
  • 18 17 16 15 14 13 12 11 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Korridor med lysinnfall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Typisk plan for hotelledelen. Hotellrom med sengen oppfelt i veggen Hotellrom med sengen nede B ØRV -KA R C H BJØRVIKA R EVIS H O T A REVISITED A ØISTEIN BJØRVIKA
  • 7,01 % % 01 7, 18 17 16 15 14 13 12 10 11 1 2 3 4 5 6 7 8 9 18,34 m2 14,0 2% Typisk plan for arkitektkontor, etasje med “Tankehage” Energisparende tiltak 1. Ytter vegger utfør t i sandwich konstruksjon av m o n i f l e x p l a t e r o g d i f f u s j o n s s p e rre ( t i l s . 4 0 0 m m ) . Fasadene er smalest mot nord og sør 2 . A re a l e t av v i n d u s f l a t e r m i n i m e r t t i l 8 , 2 % av t o t a l ove r f l a t e i bygget. ( mindre varmetap og mindre behov for kjøling) U-vedi i vinduer er satt til 0,8m2/K 3 . B y g n i n g e n e r s m a l m e d t r a n s l u c e n t e v e g g f l a t e r. D e t t e g j ø r a t dagslys ofte er tilstrekkelig og behov for el. lyskilder minimeres. 4. Behov for oppvarmet areal begrenses ved å dele funksjoner for kontor og hotell 5. Balanser t ventilasjon med varmegjenvinning på 0,85. I dette inngår styringsystemer for å hindre unødig oppvarming Kontorlandskap med tankehagen i bakgrunnen Bygget har en konvensjonell men lett konstruksjon som krever m i n d re m a t e r i a l . D e t t e e r f ø re r t i l m i n d re b r u k av e n e r g i ve d fremstilling/frakt. B ØRV -KA R C H BJØRVIKA R EVIS H O T A REVISITED A Energiberegningene viser et energibehov på 79kWh/m2 ØISTEIN BJØRVIKA
  • FREDRIK BJØRVIKA
  • FREDRIK BJØRVIKA
  • FREDRIK BJØRVIKA
  • FREDRIK BJØRVIKA
  • MAJA BJØRVIKA
  • MAJA BJØRVIKA
  • MAJA BJØRVIKA
  • MAJA BJØRVIKA
  • PÅL BJØRVIKA
  • PÅL BJØRVIKA
  • PÅL BJØRVIKA
  • PÅL BJØRVIKA
  • TRYGVE BJØRVIKA
  • TRYGVE BJØRVIKA
  • TRYGVE BJØRVIKA
  • TRYGVE BJØRVIKA
  • TOVE BJØRVIKA
  • TOVE BJØRVIKA
  • TOVE BJØRVIKA
  • TOVE BJØRVIKA
  • ARE BJØRVIKA
  • Plan og snitt Komplekset er delt med hotell- del i sørenden med utsikt mot operaen og sjøen. Kontordelen henvender seg mer til byen og ligger i nordenden av bygget. Bredden på bygget er 16 meter, og lar 8 meter av tomta være igjen til park og rekreasjons- område på gatenivå. ca 100 kv.m. på hvert nivå er forbeholdt utendørs courtyard. Branntrapper forbinder disse sammen, og skaper et forlenget vertikalt gateløp fra bakken Kontorenheter Hotellenheter En åpen kontor- En hotelleilighet egnet for løsning med plass familier e.l. til 12. Større kontorløsning egnet til flerbruk Singelrom egnet for forretnings- som utstilling, konferanser og større reisende og korttidsboende modellbygg. Kort vei til courtyard på Med arbeidsbord og garderobe. utsiden ARE BJØRVIKA
  • Attending students and Teachers: From left: Are Foss, Lisa Selvåg, Agathe Hoff, Pål Hystad, Trygve Solløs, Tove Grande Dyb, Øyvind Beyer, Suvi Niemenen, Harald N. Røstvik, Øistein Myklebust, Fredrik Sund, Thuy-Duong Thi Vu, Maja Cimmerbeck, Jonas Bjørklund, Anja Egebakken, Marit Kornberg, Anja Drozdik, Laura Ve. Not there for the photo: Eva Oulie Alvarez, and Kjersti Uhre.