Your SlideShare is downloading. ×
Arkitekturhist Bas 2009 Laura Ve
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Arkitekturhist Bas 2009 Laura Ve

718

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
718
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. BEREKRAFTIG ARKITEKTUR L O G I K K _ P O L I T I K K _ I D A E L I S M E f o r t i d _ n o t i d _ f r a m t i d
  • 2. “We shape our buildings and afterwards the buildings shape us” Winston Churchill
  • 3. “We shape our surroundings and afterwards our surroundings shape us”
  • 4. ”Byplanlegging handler ofte om gode intensjoner som kræsjlander i møtet med res- sursmangel, vinglete politik- ere og innbyggere.” Jacob Aars, storbyforsker ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen
  • 5. Debatten for og arbeidet med mulighet for å utvikle bærekraftige samfunn kjem av fire samanhengande fenomen; : klimaendring : urbanisering : økonomisk vekst: globalisering
  • 6. :kva er ØKO-LOGIKK? mål om å kunne produsere nok energi av fornybare kjelder og avfallshåndtering til eige forbruk. Målet vil vere å oppnå minst mogleg ekologisk fotspor for ettertida og forårsake minst mog- Utanfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som leg forureining. berre delvis har med vitenskapen økologi å gjere. Spesielt Richard Register var den første til å nytte begrepet “ecocity” adjektivet «økologisk» blir ofte brukt som omskrivning for (“Ecocity Berkeley : building cities for a healthy future”,1987). «miljøvennleg» eller «bærekraftig». Paul F. Downton som grunnla Ecopolis Pty Ltd. var også tidleg ute med bærekraftige byvisjonar. :kva er berekraftig urbanisme? Industriell økologi som fagterm vil ofte være involvert i plan- Arkitektur og byplanlegging som pågåande dialog mellom legging av desse byane. natur og kultur. arkitektur-urbanisme : økologi- berekraft :politisk økologi er eit begrep som oppstod omkring 1980-tallet, der Piers Blai- :kva kan ein øko-logisk by vere? kie er ein sentral fagperson. Den regionale politiske økologien I utgangspunktet vil det vera ein by eller tettstad som gjer hans forsøker å kombinere ulike inn-fallsvinkler. Begrepet er tiltak retta mot å oppnå mest mogleg berekraftig samspel med tverrfagleg og har oppstått fra ein kombinasjon av «kulturell miljøet rundt seg og med det globale miljøet. Målsetnad om økologi» og «politisk økonomi», og inneber derfor at ein kom- minst mogleg økologisk fotavtrykk. binera kunnskap frå både naturvitenskapelege og samfunns- Eksempel på tiltak kan vere; vitenskapelege fag som t.d biologi, økologi, botanikk, hydrolo- -tilrettelegging for borgarar for å lettare kunne ha ein meir gi, meteorologi, geomorfologi, sosiologi, antropologi, geografi berekraftig livsstil; godt kollektiv-tilbud, tiltalande forhold for og økonomi. Klein, Jørgen (2004): Om begrepet ’Politisk Økologi’. gåande og syklande, godt utvikla og organisert system for re- sirkulering/gjenbruk, avfallshåndtering. -“walkable cities”;utvikling og organisering av bydelar/tettsta- :viktige stikkord for bærekraftig utvikling -økologisk fotavtrykk der sånn at ein kan bu, gå på skule/barnehage, handle og -kortreist mat : utvida lokal agrikultur arbeide innfor gangbar radius, lokalmat heller enn globalmat, -fornybare energikjelder (vindmøller,PV,solarpower,biogass). osb. -redusere energibruk (naturlig ventilasjon, bedre -bevisst handsaming av gråvatn, kloakk og utnytting av over- U-verdi, energifornuftig design, fortetting, min- skotsvatn (regnvatn frå tak, gater og andre overflater i ein dre transport;effektivt kollektivtilbud, lokal by). handel,videokonferransemøter etc). -Ein meir engasjert variant vil vere ein by planlagt med skjer- -grønne tak pa fokus på miljø-påvirkning (environmental impact). Lavt -nullutslipp transport forbruk av energi, vatn og mat, og lav produksjon av grå/svart -energipluss bygg (bygningsmasser som produserer energi og vatn, avfallsstoff, Co2, metan og anna luftforureining. kan levere energi til el-nettet). Ein slik by vil i stor grad prøve å være sjølforsynt, med mini- -hage, park og landskapsarkitektur som ivaretar vatn som ein mal avhengighet av tilførsel av varer og energi utanfrå, med ressurs (water conservation).
  • 7. nokon har definert øko-logikk på denne måten; design as : environmental management design as : politics design for: consumtion
  • 8. Det økologiske fotavtrykket er ei tilnærm- ing som ser på det faktiske forbruk vårt av fornybare naturressurser, og er dermed ein kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet bærekraftig utvikling på. Ei utvikling er ikkje bærekraftig dersom naturressursene blir utnytta i et større tempo enn dei klarer å fornye seg. Det økologiske fotavtrykket er eit mål på menneske sitt forbruk av fornybare natur- ressurser, som t.d. tømmer, fisk, ferskvann osv. Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det totale arealet som trengs for å: · produsere det vi forbruker av mat og fiber · absorbere utslipp fra energiforbruk · gi plass til infrastruktur Ved å samanlikne fotavtrykket med naturen si evne til å fornye desse ressursane, kan ein vurdere om forbruket er bærekraftig eller om vi driv overforbruk av naturkapitalen. world wildlife foundation Uttrykket vart først nytta av den kanadiske professoren William Rees i 1992. www.wikipedia.org
  • 9. ill: UNFPA GRAPHIC, PAUL SCRUTON The new urban world Russia The earth reaches a momentous Moscow milestone: by next year, for the first time in history, more than half its population Norway Sweden Finland 7.6 Estonia Latvia 103.6 13.4 will be living in cities. Those 3.3 billion people are expected to grow to 5 billion Canada UK Lithuania 73% Shanghai Belarus 54.0 Denmark by 2030 — this unique map of the world 26.3 Ireland Netherlands 17.3 shows where those people live now 80% 13.3 Poland 90% 81% 23.9 Ukraine Canton 62% 14.5 Belgium 10.2 Germany 30.9 London US 97% 12.0 62.0 Czech Republic Slovakia 7.4 68% Mongolia Beijing 12.7 75% Moldova China France 246.2 Austria Hungary Romania 11.6 Kazakh- 46.9 Istanbul New York Slovenia 54% stan N Korea Urban population in millions 21.8 At the beginning of the 20th Switzer- Croatia Serbia & 11.7 Tehran 8.6 century, the world's urban 77% land Italy Mont Georgia Uzbekistan 14.1 81% population was only 220 Bulgaria Armenia 559.2 Bosnia Macedonia 12.1 62% 10.1 Japan million, mainly in the west 39.6 Albania Azerbaijan Kyrgyzstan Turkmenistan 37% LA Urban percentage 68% Greece Turkey Tajikistan S Korea 17.9 Spain 51.1 Iran Afghan- istan Urban population in millions 39.0 84.7 Portugal 33.6 48.4 7.8 66% 42% 68% 81% 77% Cairo 68% Hong Kong 15.9 Pakistan Urban percentage Seoul Mexico Lebanon Syria Tunisia Iraq 23.2 Osaka 10.2 Cuba Algeria Palestine 51% 20.3 59.3 Vietnam 16.6 Tokyo 84.392 8.5 Morocco 22.0 Libya Egypt Jordan 67% Kuwait 36% 23.3 33.4 19.4 Israel 77% Haiti Dominican Puerto Republic Gambia 65% 33.1 27% Jamaica Rico Senegal 60% Burma Guinea-Bissau Niger Saudi Arabia UAE Karachi Sierra Leone Mauritania Lagos 43% 20.9 14.8 Bhutan 16.5 Laos Cambodia Mexico Guate- mala Guinea 10.0 Chad 81% Oman Nepal 32% Philippines Manila Nigeria Liberia Mali Burkina Eritrea Bangladesh Thailand City Honduras Trinidad & Tobago Ivory Sudan Ethiopia Yemen 21.5 55.0 15.4 India El 22.1 Salvador Nicaragua Coast 8.6 Ghana 68.6 16.3 13.0 38.2 33% 64% 11.3 43% 16% Venezuela 49% Somalia 26% Costa Rica 26.0 50% 329.3 Uganda Togo Kenya Malaysia Panama 94% DR Congo 7.6 Dacca 20.2 Rwanda By 2030, the towns and 18.1 Colombia Benin CAR cities of the developing world will make up 80% 13.8 69% 33% Burundi 29% Tanzania 34.3 Cameroon 9.5 Congo Zambia 9.9 25% of urban humanity Singapore Indonesia 73% Gabon Angola Brazil 114.1 Ecuador Papua New Guinea 9.3 Malawi 8.7 Mozam- Mada- Mauritius Melanesia Botswana bique gascar Bombay Key 50% Namibia 162.6 Zimbabwe Peru 21.3 21.0 Sao Paulo Predominantly urban 73% 20.4 S Africa Swaziland 85% 28.6 Sri Lanka E Timor 75% or over Lesotho Delhi Jakarta Bolivia Rio de 60% 21.1 Calcutta 14.9 Australia Predominantly urban Janeiro 50—74% Paraguay 15.5 18.3 Chile 12.2 89% New Predominantly rural 14.6 Zealand 88% Urban growth, 2005—2010 25—49% urban Argentina Uruguay 35.6 3.2% Predominantly rural Buenos 2.8% 3,307,950,000 0—24% urban 90% Aires 2.4% 13.5 Cities over 10 million people 1.7% (greater urban area) 1.3% 1.3% 0.1% -0.4% Latin America Europe Africa Arab States Asia & Caribbean Oceania North America Eastern Europe The world’s urban population — from a total of 6,615.9 million SOURCE: UNFPA GRAPHIC: PAUL SCRUTON WWF sin rapport - Living Planet Re- WWF anbefaler 1,9 hektar (19 000m2) Gjennomsnittsnordmannen har nå ver- port 2008 - viser at menneskeheten sitt som økologisk berekraftig i global skala. dens åttande største økologiske fo- økologiske fotavtrykk nå er 30 prosent tavtrykk, det er kun Dei Forente Ara- større enn det som er bærekraftig(24 Om alle hadde hatt samme forbruk biske Emirater, USA, Kuwait, Canada og 7000m2). For berre to år siden var talet som gjennomsnittsnordmannen, ville vi Danmark som overgår Norge i forbruk. I 25 prosent(23 750m2),i 2004 var det 21 trengt tre og ein halv jordklode (sit. Ras- forrige rapport (2006) var Norge på 10. prosent(22 990m2). mus Hansson, generalsekretær i WWF). plass.
  • 10. :Klimaendring Mange er klar over at klima på jorda er i stadig forandring - men i dei seinare åra har det vært ei betydelig endring, ulikt det forskarar har sett tidlegare med årsak i auka energiforbruk og ufornuftig forvaltning av naturessursar. FNs kli- mapanel (IPCC) har spådd at den globale tem- peraturen vil stige mot slutten av århundret med mellom 1.4C og 5.8C. Det meste av oppvarm- inga dei siste 50 åra ifølge IPCC (2007) skulda menneskeleg aktivitet. Resultatet av dette vil være fortsatt stigning i havnivå, auka risiko for flom, problem rundt ferskvatnforsyning i mange deler av verda, nedgang i landbruks- produktiv- iteten i mange områder, og betydelig helserisiko. The Stern Review (2006) konkluderte med at klimaendring står for ein svært alvorleg global risiko, og det krev ein presserande global re- spons. Det vil få uforholdsmessig konsekvens i fattige land, men også rike land vil bli hardt ramma. Dersom ingenting blir gjort vil det også få økonomisk konsekvens, nokon meiner det kan vere ein bra ting, men dette vil altså vere effekten i ettertid når skaden er skjedd. Samla sett kan det bety tilsvarande rundt 20% ufrivillig reduksjon i forbruk per hode grunna mangel på ressursar. Smith, Mark K. (2008) ‘Sustainable communities and neighbourhoods. Theory, policy and practice’, the encyclo- paedia of informal education.
  • 11. Ø K O - L O G I S K E eksempler frå historien
  • 12. TAKLANDSKAPET I HYDERABAD SIND På alle hustak er det fleire vindfangarar,”bad gir”, ein tilknytta kvart rom, som leder vinden ned i ei sjakt heilt inn til I boka Architecture without Architects er det beskrive fleire dei djupe kjernane av bygga. Installasjonane er faste etter- arkitektoniske og kreative svar på ulike problem og utfordrin- som kveldsbrisen kjem frå ei fast retning. På denne måten blir gar frå historien, som hverken krevde eller krev energi for å bustadhus, kotorbygg mm. nedkjølt kvar kveld med 15 grad- utføre oppgåva dei er laga for å løyse. er, utan å trenge energi i prosessen. Dette kan vere forskjel på liv og død for eldre, sjuke og andre svakare mennesker. Det er beskrive eit fint eksempel på luftkondisjonering frå Dette såg vi eksempel på i Paris natt til 10. juni då 3000 men- Hyderabad Sind i Pakistan. Frå april til juni kan temperatuen nesker, mest eldre, omkom av hypertermi grunna uutholdeleg komme opp i rundt 50 grader celsius på dagen, men som et- høg temperatur. Varmebølga i Europa i 2003 drepte 35,000 terfølges av ein svalere bris på kvelden som senker tempera- mennesker. Overforbruk av luftkondisjonering i slike periodar turen til rundt 35 grader. med ekstremt høge temperaturar såkalla hetebølger, fører Taklandskapet i Hyderabad har fått eit eige uttrykk grunna ofte til straumstans, og forverrar situasjonen. Innbyggarane innbyggarane sin uttnytting av dette fenomenet. i Sind-distriktet har nytta seg av kveldsbrisen til å kjøle seg ned i minst femhundre år. Taklandskap i Sind-distriktet i Hyderabad, Pakistan foto: Alfred Nawrath
  • 13. KREATIV INFRASTRUKTUR Hama; Syria Sidan Bysantisk tid (ca 700 f.Kr) har Hama i Syria spesialisert seg på bruk av vatnhjul av tre, kalla noria, med storleik på opptil 20m i diameter. I fleire århundre har dei vert eit lan- demerke for Hama. Berre i utkanten av sentrum finn ein 17 stykker. Det mest framtredande eksempelet er ei gruppe kalla al-Mamuriye som vart sett opp rundt 1450-talet (Mamelukes- perioden). Kun med energi frå elva Orontes (Nahr al-Asi) løftar dei vatn opp i akvadukter som bringer vatn inn til hagar,hus og om- kringliggande såjord i Hama, ei spesiellt viktig oppgåve i pe- riodar då elva inneheld mindre vatn. Elvestraumen blir kanalisert inn i ein dam og videre inn i ei sluse som driv hjulet. Vatnet blir løfta av boksar på hjulet og sendes videre inn i tårn på sida og så videre inn i akvadukten. Om somaren tener dei også som stupebrett for Hamas yngre befolkning (bildet til høgre). foto: National geografic
  • 14. DWELLINGS BELOW, FIELDS UPSTAIRS Som eit interressant eksempel på jordbruksareal vs. bustad- Husvera er fri for skadedyr, har god luftkvalitet og oppleves areal problematikk har ein td. i område som Honnan, Shansi, som reine. Inneklima blir også stabilt på denne måten med Shensi og Kansu i Kina funne ei løysing; bu under bakkenivå kjøleg temperatur om sommaren og mildt klima i vinter- og dyrke på toppen. Dette er og i nokre område eit svar på kli- halvåret. Ikkje berre husvere er organisert på denne måten, matiske problem som mykje vind som gjer livet over bakkenivå også kontor”bygg”, hotell, skular, offentlege“bygg” og resten ukomfortabelt. av samfunnet er lokalisert under bakken. Byggemetoden er mogleg ettersom fjellet i dette området er porøst og enkelt å I “Land of the 500 million: a Geogarphy of China” skriv George forme, på same måte som i Cappadocia i Tyrkia. B. Cressey: Einaste som må vere ei utfordring i denne måten å organisere “ One may see smoke curling up from the fields, even though seg på er tilgang på dagslys i kvardagen, avhengig av rutiner there is no house in sight. Such land does double duty, with og arbeidsform. Det har utvilsomt konsekvens for livskvalitet dwellings below and fields upstairs”. og helse å leve lenge utan. Det vil og vere eit stort behov for belysning, men det vil la seg løyse med energieffektive meto- dar som td. solenergi. foto: Wulf-Diether Graf zu Castell
  • 15. EBENEZER HOWARD (29 .01 1850-01.05 1928) HAGEBYEN SI OPPVEKST KORT FORTALT :idealistisk mann som forfatta bl.a boka To-morrow: A Peaceful Path to Real Reform(1898) og Garden Cities of To-morrow (1902) :hoved visjonen hans for sosial reform er mennesket som lever i harmoni med naturen, som grunna i bekymring over fråflytting frå landsbygda og den dårlege kvaliteten på livet i byane HAGEBYEN :meinte at “hagebyen” var svaret på problema :ville få fram det beste i mennesket ved å kombinere kvalitetane frå landsbygda og byen. Dette ville resultere i sunne og vakre omgivingar til å arbeide i, stifte familie, sosialisere og leve som gode samfunnsborgarar. POTENSIALET Howard var optimisti men også realist;han trengte folk med makt og pengar med seg dersom ideane skulle prøvast ut. :desentralisering og spredning av industri og bustadområder i England ga interresse for pengefolk å prøve ut ideen :Ralph Neville, seinare dommar i “the Majesty’s High Court” såg potensial og fekk med seg sentrale krefter : the Garden City Association etablert med formål å bygge ein hageby PILOTPROSJEKTET; Letchworth Garden City. :Bustadane i Letchworth ikkje rimelege nok for familiar med lav inntekt :eit prosjekt i å utvikle nye prinsipp for byplanlegging og urbane rom. :Welwyn Garden City med finansiering av offentlege lån gjorde det tilgjengeleg for familiar med lav inntekt National Trust Library http://www.lib.umd.edu/NTL/gardencities.html
  • 16. Etter første verdenskrig hadde ideen om hagebyar spredd seg til fleire europeiske byar, og også i statene omfavna dei ideen (Rad- burn, mellom Patterson og Hackensack i New Jersey). Men, ikkje heilt etter intensjonen til Ebenezer, har utviklinga i USA gått i retning av forvokste forstatsområder med større hus, større hagar og lengre strekningar som til slutt har ført til større forbruk, ein antitese til Howard sine ideal. Istaden for å vere gode samfunn med stor sosial tilhørighet og følelse av samhold og eigarskap i omginadane er suburbia ofte ein stad for introverte individ, med liten følelse av ansvar for samfunnet og omgivingane, utover vedlikehald for å halde eigedomsverdiane oppe. I Norge har ideeane til Howard inspirert til hagebyprosjekter i td. Oslo fra 1920-talet. “Stor Oslo-den grønne hovedstaden” var slagordet for reguleringsplanen.
  • 17. seks påminnelser for neste årtusen, Italo Calvino 1923-85 letthet hurtighet nøyaktighet synlighet mangfold ;var italiensk journalist og forfatter. Han er mest kjent for sine romaner Usynlige byer (Le città konsekvens invisibili, 1972), Klatrebaronen (ll barone ram- pante, 1978), og Hvis en reisende en vinternatt (Se una notte d’inverno un viaggiatore, 1979). utdraget er henta frå førelesinga; Lezioni americane: Sei proposte per il pros- simo millennio (Amerikanske forelesninger: seks påminnelser for neste årtusen) ,1988
  • 18. Ø K O - L O G I S K E PROSJEKTER OG FILOSOFI I “VÅR” TID
  • 19. “Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller behovene for notida utan å øydelegge høvet for komande genera- sjonar til å dekke sine behov.” Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987
  • 20. Paul Fransis Downton :Ecopolis Development Principles er med i denne beretninga, ettersom han har vist seg (utfrå det eg har lese om arbeidet hans) å vere ein mann av gode tankar, idear og iverksettings evne. Han er australsk født, 1. Restore Degraded Land utdanna arkitekt i Wales, og har ein doktorgrad i miljøstudier frå universitetet i Adelaide, Australia. Han er grunnleggar av Ecopolis Architects og 2. Fit the Bioregion Urban Ecologist. Han er kjent som urbanist, futurist og som skribent på tema om arkitektur, øko-byar, miljø og kunst. Han er ivrig debattant, undervisar og har bidratt med arbeid for å 3. Balance Development fremme prosjekt av byøkologisk art for gruppa Urban Ecolo- gist Australia, som har stått på for å få gjennomført fleire prosjekt. 4. Create Compact Cities Han var drivkrafta og designar av Christie Walk prosjektet i Adelaide, Australia. Urban Ecologist Australia som han var med på å grunnlegge i 1991 er ei non-profit gruppe som job- 5. Optimise Energy Performance bar for rask utvikling av økologiske byar og prosjekt som eit verktøy i kampen mot akselerert klimaendring, Christie Walk 6. Contribute to the Economy prosjektet var det første prosjektet dei fekk utforske og ta lærdom frå. Downton er talsmann for begrepa “ecopolis” og “urbane frak- 7. Provide Health and Safety taler”, og har bidratt med ei rekke konsultasjon- og rådgi- vande tenester, med tilknytting til eit eller anna aspekt av økologisk arkitektur og utvikling. 8. Encourage Community Forfattar av boka “Ecopolis: Architecture and cities for a changing climate”. 9. Promote Social Justice and Equity Sjå blandt anna: www.urbanecology.org.au/links/yourhometechnicalmanual.html 10. Enrich History and Culture www.ecopoli.com.au www.urbanecology.org.au/christiewalk/
  • 21. Aim : The Ecopolis Development Principles seek to :Minimise Ecological Footprints (biophysical) 3. Balance Development :Maximise Human Potential (human ecology). Balance development with the ‘carrying capacity’ of the land in order to: :Repair, replenish and support the processes that maintain life. Balance the intensity of development against the ecological carrying capacity of the land whilst protecting all viable existing ecological features. Develop and enhance links be- History tween urban and rural areas of an integrated city-region approach. id=”rhs” * Reduce the impact of the city on the land beyond its boundaries (the ‘ecological foot- Initially drafted in association with Chérie Hoyle and Emilis Prelgauskas, the Ecopolis De- print’) velopment Principles (EDP) were intended to provide a clear set of precepts for developing * Encourage the diversity of land-use: residential, commercial, recreational, educa- human settlement that restored,rather than destroyed, ecological health. tional, etc In its first incarnation there were 12 principles. The revised version here has 10 principles * Develop urban food producing gardens divided into ‘biophysical’ and ‘biosocial’ groups - one being about minimising ecological * Recognise the place of all living organisms in the environment - urban design for footprints, the other being about maximising human potential. non-human species TEN PRINCIPLES 4. Create Compact Cities Reverse sprawl and stop ad-hoc development from consuming the landscape MINIMISE ECOLOGICAL FOOTPRINTS Develop human habitation at relatively high density within inviolable green belts of natural or restored ecologically viable landscape with the overall development density constrained 1. Restore Degraded Land by ecological limits. Use urban development to restore the health and vitality of the land Rehabilitate and maximise the ecological health and potential of land as a consequence of * Have clearly identifiable (but not ‘hard’) boundaries for urban areas the development of human settlement. * Provide for most daily needs within the city * Clean-up contaminated land * Create ‘walkable’ cities and promote non-motorised forms of transport * Heal degraded rural areas * Develop integrated transport networks which minimise car use * Re-establish native vegetation * Access by proximity * Encourage farming practices which sustain ecological health * 3-dimensional built form * Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban area ‘It is only possible to make healthy places for humans by maintaining the health of non- ‘In living nature, the notion of unlimited sprawl seems to be adopted by organisms at the human habitats.’ lower levels of evolution.’ (Hough 1995) (Soleri 1987) 2. Fit the Bioregion 5. Optimise Energy Performance Create human settlements which work with the natural cycles of the region Generate and use energy efficiently Conform to the parameters of the bioregion, fit the landscape with the patterns of devel- Operate at low levels of energy consumption, using renewable energy resources, local opment which follow the inherent form and limitations of the land, understood in socio- energy production and techniques of resource reuse. All ecological development should biophysical terms. seek to be energy self-sufficient. The primary energy base for development should come from renewable sources. * Maintain the natural cycles of water and nutrients in the landscape * Create buildings and urban form that fit the landscape and respond to the climate * Minimise energy consumption * Conserve water and recycle effluent * Use renewable energy of solar and wind power * Use locally produced building materials as much as possible * Generate power locally * Respond to the culture of the region - ‘re-habitation’ * Reduce fossil fuel consumption * Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban areas * No nuclear power * Design buildings with solar access and natural ventilation ‘…to become dwellers in the land…the crucial and perhaps only all-encompassing task is to * Use effective insulation and ‘thermal mass’ in buildings understand place, the immediate specific place where we live…’ we need to appreciate ‘the * Climate responsive design cultures of the people, of the populations native to the land and of those who have grown up with it, the human social and economic arrangements shaped by and adapted to the geomorphic ones, in both urban and rural settings…’
  • 22. MAXIMISE HUMAN POTENTIAL * Involve all levels of the community in development processes * Provide affordable housing 6. Contribute to the Economy * Public use of public space Create work opportunities and promote economic activity * Direct democracy Support and develop ecologically and socially responsible economic activity. Materials and component manufacture should be derived from, or be located in the local bioregion to the ‘What is interesting to note in the urban context is that certain integrated land use and pub- maximum practicable extent. Finance for ecological development from ethical sources, ex- lic transport policies - assuming no other changes - can have an income and substitution clude financial support derived from exploitative activity. Capital input to ecological devel- effects on the less well-off; for example, if a household does not require two private motor opment should be local and financial structures should ensure that ownership and control vehicles to travel to work and engage in other everyday activities of modern living, there is ultimately rests with the users and inhabitants of the development. more money available for, say, housing.’ (Hundloe & McDonald 1997) * Develop ecologically responsible industries * Develop exportable ‘green technologies’and services 10. Enrich History and Culture * Create appropriate information technologies Respecting the past whilst looking to the future * Provide incentives for innovation and enterprise linked to ecologically responsible per- Maximise the value of previous worthwhile human endeavour in terms of both heritage and formance manufactured artifacts. 7. Provide Health and Security * Restore and maintain cherished local monuments and landmarks Create healthy and safe environments for all people * Identify and celebrate the spirit of place Employ appropriate materials and spatial organisation to create safe and healthy places for * Celebrate and encourage cultural diversity people to live, work and play in the context of an ecologically resilient environment. * Respect indigenous peoples’ inhabitation of the land * Reduce pollution and promote environmental quality Diverse cultural and social groups provide the basis for socially vital cities * Ensure a safe water supply, Recycle effluent, Maintain clean air * Provide food security - urban agriculture Support and promote cultural diversity, incorporating ecological awareness into all aspects * Provide habitat for animals and birds of the making and maintenance of human settlement. Art and craft should be integral to both the construction and the operation of ecological development from the individual site ‘The evidence we have all points in the same direction: passers-by help in deterring crime. to the city and its region. More visible neighbours is better than fewer, good visual relations to the public domain is better than seclusion.’ * The whole process of creating ecological development and its subsequent operation (Hillier and Shu 1999) requires education and skill development. * Develop culture by involving all aspects of the arts including music, electronic media and technology 8. Encourage Community * Develop culture by integrating the arts and sciences with both daily life and special Cities are for everyone events and occasions Create cities with strong citizen involvement - community participation, not just consulta- * Promote ecological awareness as part of cultural development tion. The community should govern itself. Community needs must drive ecological develop- * Support community art and craft events, fairs, fêtes and functions and develop fes- ment. Ecological development must meet community requirements including the commu- tivities and events which relate to the locality nity of life that is the eco-system. * Encourage multicultural art and festivities * Create development as a community driven process ‘Spaces should be created for cultural expressions, such as music, amateur theater, and the * Ensure community involvement in public administration and management arts.’ * Provide community facilities (Streeten 1997) ‘…there is room for everybody in the ecocity effort. It is not vicarious but participatory, not to be dictated, but to be created in a million ways simultaneously from the grassroots to the highest levels of planning and back down again, with a role for each of us.’ (Register 1987) 9. Promote Social Justice and Equity Equal rights and access to services, facilities and information Employ economic and management structures which embody principles of social justice and equity. Ensure equal rights and access to essential services, facilities and information. Al- leviate poverty and create work opportunities.
  • 23. Christie Walk Project Christie Walk prosjektet i Adelaide er eit tidleg eksempel på arbeidet til Urban Ecology Australia. Prosjektet ligg inne i byen og bebuarane drar nytte av godene knytta til dette, som at det meste er tilgjengeleg i gangbar avstand, tilgjengeleg kollektivt nettverk og den kulturelle variasjonen og mangfaldet blandt mennesker ein slik urban situasjon gir. Det vart planlagt for å teste ut og vise fram dei økologiske prinsippa og visjonane for ein økoby, basert på prinsippa om energieffektivitet, bruk av fornybare energikjelder og ein overordna økologisk prestasjon basert på brukardeltaking i design og utviklingsprosess; fysiske og or- ganisatorisk utvikling av lokalsamfunnet. Den overordna design-strategien var uavhengig av bygning- sorientering. Ved bruk av høg andel termiskmasse saman med godt isolert klimaskjerm og brukarkontrollert ventilering har foto og kildematr: www.urbanecology.org.au ein fått til eit stabilt resultat i forhold til energiforbruk. Aktive, bevisste brukarar og bygingsmetodar som sparer energi og andre ressurser og med gode situasjonar ute i fellesarealene har gjort prosjektet til eit godt eksempel på ein fungerande brukarstyrt økologisk bydel. Blandt anna hagene er viktig for fellesskapet av Christie Walk, no dyrkar dei ein liten andel grønsaker og urter i hagane og på takterrassane som viser at matproduksjon i byen er mog- leg, samstundes som dei fungerer som ein sosial attraktor. Involvering av brukarane og lokalsamfunnet har nok bidratt til at prosjektet har overlevd i den forma den var tenkt, ei kon- vensjonell utbygging ville sannsynlegvis ha blitt gitt opp eller forandra til det ugjenkjennelige i eit prosjekt av eit slikt om- fang. Det er ein uttalt stor følelse av eigarskap og forståelse for designet som både gjenspeiler og forsterker grunnlaget for utvikling og deltaking i lokalsamfunna.
  • 24. GARBAGE THAT`S NOT GARBAGE Curitiba,Brazil :den økologiske hovedstaden i Brasil :nettverk av 28 parkar, hagar og skogområde :i 1970 fant ein under 1m2 grøntområde per innbyggar :idag er det over 52m2 grøntområde pr person :planta over 1,5 millionar tre langs bygatene av innbyggarane :entrepenørar får skattelette dersom prosjekta inneheld grøne område :overflatevatn leda inn i nye dammar i parkar har løyst prob- lemet med oversvømmingar i byen (=estetisk og rekreasjons verdi for brukarane av byparkane) :kollektivsystemet blir brukt av 85% av innbyggarane :soner i sentrumsområdene er omdefinert til gågater The “green exchange employment program” fokuserer på sosial inkludering, som kjem tilgode for både dei som er dårleg stillt og miljøet. Familiar med låg inntekt som le- ver i “shantytowns”, som er umulig å komme fram til med større kjøretøy, tar med seg bosset sitt til nærliggande distriktssenter der dei får bytta til seg bussbilettar og mat. Med dette oppnår ein at avfall ikkje blir dumpa i sensitive område som elver eller i bustadområde og betre levekår for dei fattige. Det er også utvikla eit program for barn der dei kan bytte resirkulerbart avfall mot skulemateriell, sjokolade, leiker og billettar til forestillingar. The “Garbage that’s not garbage” program innbyggarane resirkulerer 70% av avfallet i byen. Ein gong per veke blir papir, metall, plast og glas som er sortert i hus- standane henta av ein lastebil. Resirkuleringa av papir aleine i Curitiba sparer ca 1200 tre pr dag. Pengar tent på salg av re- sirkulert materiale blir sett inn i sosiale program; byen anset- ter huslause og tidligare alkoholikarar i sorteringsanlegga sine. Skular, grunnlagt av byen, er opne for alle til å ta kurs i td me- kanikk, hårstyling eller miljøvern mot lavt skulehonorar. www.wikipedia.org/wiki/curitibia
  • 25. Industrial symbiosis is a type of eco-industrial de- velopment which is an application of the concept of industrial ecology. Industrial ecology is a relatively new field that is based on the ideology of nature. It claims that industrial ecosystem may behave similar to the natural ecosystem where everything gets recycled. wikipedia.org/wiki/Industrial_ Symbiosis ill: Peter Grundy
  • 26. EKSEMPEL : KALUNDBORG (DK) Området Kalundborg vart først busett i 1170 som ei naturleg havn i bukta. Byen vart meir urbanisert gjennom 1800-talet og rundt midten av 1900-talet hadde Kalundborg utvikla seg til å bli ein industriell stad av stor betydning. Ka- lundborg kommune består av ca 20 000 innbyggarar, og det industrelle nettverket er eit av dei mest publiserte eksempel på industriell symbiose. Byrjinga på Kalundborg sitt industrielle symbiose prosjekt tok til i 1961 då eit prosjekt vart utvikla og testa for å nytte overskotsvatn (surfase water) frå Tissø til eit nytt ojlerafferineri for å spare knappe mengder med verdifullt grunnvatn. Kalundborg kommune tok ansvaret med å bygge vatnled- ningane medan raffineriet finansierte arbeidet. Etter dette første samarbeidet vart flerie samarbeidsprosjekt introdu- sert og antalet partnarar auka gradvis. Innan 1980-talet kunne dei involverte partane konstatere at dei hadde utvikla eit effektivt system som antagelig er det beste kjende eksempelet på industriell symbiose. Det mate- rielle utbyttet i Kalundborg regionen inkluderer; : bevaring av natur og finansielle ressurser : reduksjon av produksjon : reduksjon i forbruk av råvarer og energi : reduksjon i utgifter til forsikring og kostnader ved behandling og ansvar : forbedra organisert effektivitet under produksjon og prosjekt : betre kvalitetskontroll : betre helse for lokalbefolkning og bedre image hos befolkningen. I tillegg har det vert mogleg for samfunnet å hauste goder av sal av biprodukt. http://phe.rockefeller.edu/ie_agenda/ie6.html
  • 27. Industrial Symbiosis Timeline 1800s - present Many industries particularly those located in cities were well known for utilizing “wastes” of other indus- tries as raw materials in their own production. 1947 The term ‘industrial symbiosis’ was first used in the economic geography literature by Renner to describe ‘organic relationships’ between dissimilar industries, including the ‘use of waste products from one as input to another’ 1950s Large process industries including oil, nickel and alumina refining, cement and chemical manufacturing, and energy co-generation plants located in the Kwinana Industrial Area in Western Australia. 1959 Major facilities (Statoil refinery, Asnaes powerplant, Novo Pharmaceutical plant) located in Kalundborg, Denmark starting up. 1970s Industrial symbiosis activities begin in Kalundborg. (Gyproc sited to use flue gas from Statoil, Asnaes joins Statoil in piping water from Lake Tisso, Novo begins shipping sludge to farmers). 1989 Frosh and Gallopoulos published the article “Strategies for Manufacturing” that is regarded as the beginning of the field of Industrial Ecology. 1989 The inter-firm linkages in Kalundborg were ‘uncovered’ through a high school science project, and the term ‘industrial sym- biosis’ was coined to describe the system. 1990s The US President’s Council for Sustainable Development promoted the concept and development of “Eco-Industrial Parks” modeled after Kalundborg’s successful inter-firm synergies. In spite of these efforts few EIPs ever came into existence, however, there are many examples of byproduct exchanges and utility and service sharing throughout the US. 1991 The first industry association was formed in the Kwinana Area in Western Australia to collectively monitor regional emissions. Its formation led to increased cooperation on a number of issues of common concern.
  • 28. 1996 Kalundborg Centre for Industrial Symbiosis was formed to help facilitate inter-firm interaction and provide education about the system. - 2000s Symbiosis activities continue through the present, with new links formed between existing entities, new facilities located to utilize by- products, and links that were no longer economically feasible were discontinued. 2001 International Society for Industrial Ecology was formed. It promotes “the use of industrial ecology in research, education, policy, community development, and industrial practices” around the world. 2002- The Kwinana Industries Synergies Project was established to identify and foster greater resource-based synergies among facili- ties; the region currently boasts 32 byproduct exchanges and 15 utility synergies. 2002 China’s State Environmental Protection Agency (SEPA) promotes the concept of the circular economy and develops a program to highlight and assist model eco-industrial parks across the country. The Tianjin Economic-Technological Development Area (TEDA) is one example of an existing industrial region that has well developed industrial sym- biosis linkages among facilities. TEDA was formed in 1984, and provides a utility sharing infrastructure including electricity, gas, steam, water and wastewater treatment, for all regional facilities including reuses of rubber, ash, metals, and organic materials. 2004 First International Industrial Symbiosis Research Symposium held at Yale bringing together researchers and practitioners from around the world. IS research symposia have subsequently been held in Stock- holm, Sweden; Birmingham, England; and Toronto, Canada. 2005 UK’s National Industrial Symbiosis Programme (NISP) was launched as the first national scale IS initiative in the world to promote inter-firm synergies in regions across the UK.
  • 29. National Industrial Symbiosis Programme (NISP) is a free innovative business opportunity programme delivering triple businesses and jobs, and stimulates process improvements by industry bottom line, environmental, economic and social benefits across the UK. through innovation and new technologies, the use of sustainable fuels and As a holistic program, NISP impacts across the entire resource hierarchy, fuel substitution, and greater production and logistic efficiency. Such in- delivering industrial CO2 reductions by adoption of industrial symbiotic novation will, in turn, also create opportunities for UK businesses to pen- approaches to business. NISP has rapidly established itself as a leading etrate global environmental technology markets. agency for resource efficiency across all forms (i.e. energy, water, virgin minerals and waste materials). By being business led and commercially focused, NISP is helping its mem- bers drive through long-term business cultural change that support them The industrial symbiosis (IS) approach, a component of the much wider in reducing their carbon footprint. field of Industrial Ecology, facilitates the identification of sustainable business opportunities by working across traditional industry and sector The programme is part funded through the Department for Environment, boundaries. Food and Rural Affairs’ Business Resource Efficiency and Waste (BREW) programme, which uses money derived from increases in Landfill Tax to NISP is the only IS initiative in the world on a national scale[citation encourage, support and help businesses improve their resource efficiency. needed] and is delivered across the entire UK through a network of 12 [2] regionally based offices in England, Scotland, Wales and Northern Ireland. In addition to this, NISP has been launched in China, Mexico and Brazil, where similar results are expected. With power production and resource consumption being the single largest contributor to global climate change NISP’s approach to industrial inno- vation has attracted international attention. The UK approach has been praised by the United States and NISP recently assisted the setting up of an IS programme in the State of Illinois. NISP is cited as an exemplar pro- gramme by the European Commission for potential replication in Europe and beyond. As well as reducing over 1.30 million tonnes of CO2 emissions in its 18 months since its was launched in April 2005, NISP also made a signifi- cant impact on the UK economy; engaging industry across the UK the programme generated more than £65 million in additional industry sales, saving businesses up to £145 million and being instrumental in securing private investment in reprocessing and recycling facilities to the tune of £32.1 million. NISP also diverted more than 1.6 million tonnes of waste from landfill, saved over 1.8 million tonnes of virgin materials and reduced industrial water use by over 387,000 tonnes. [1] NISP brings together companies and organisations of all sectors and sizes, generating cost reductions and new sales, as well as creating significant environmental benefits such as reduced greenhouse gases. This encourages economic activity which generates further social benefits with the creation of new
  • 30. logical developement It is in the process of exchanging byproduckts the system and It is important to look at the economic incentives that have always led buisnesses improves the environmental factors and economic to the formation of cities and interfirm recycling linkages at both the performance. local and interregional levels. A critique of current interpretations and policy prescriptions based on the Kalundborg case is argued that regu- latory reform would prove more effective than planning to replicate the The exchange of wastes, by-products, and energy among closely situ- Danish experience. ated firms in Kalundborg has become the impetus to and main tem- plate for the movement to plan ecoindustrial parks. In recent years, Is current attempts to foster the development of eco-industrial parks however, similar by-product exchange patterns have been observed in and eco-industrial networks too narrow in their geographical scope, other regions of Europe and North America. Cities may have, histori- that public planning is unlikely to prove more efficient than private cally, played an important role in facilitating the creation of recycling initiatives, and is the most important lesson to be learned from linkages between different industries. If Kalundborg and other newly Kalundborg the value of a flexible regulatory framework? documented cases of localized interfirm recycling linkages are contemporary manifestations of much older processes, then what from the article; Eco-Industrial Parks and the Rediscovery of Inter-Firm are the policy implications for current attempts to plan eco-industrial Recycling Linkages, Pierre Desrochers parks?
  • 31. FRA SYKEHUS TIL SUNNE HUS Pilestredet Park : Oslo (NO) Pilestredet Park er området i Oslo der Rikshospitalet låg frå 1883 til det flytta til Gaustad i mai 2000. På 1980-tallet vart det utført ein idèkonkurransse, førstepremien gjekk til firmaet Arkiforum med forslaget “Hospitality”. Deretter vart det laga eit utkast til reguleringsplan, før den endelige reguleringsplanen vart vedteken av Oslo bystyre 19 november 1997, og så godkjend av Fylkesmannen 8 juni 1998. I reguleringsvedtaket stilte Oslo kommune ei rekke krav. Det førte an til eit samarbeid mellom Oslo kommune og staten der resultatet vart forprosjektrapporten “Fra sykehus til sunne hus”, datert 10 juni 1998, og eit miljøoppfølgningsprogram (MOP) utarbeidet av Statsbygg i oktober 1999. Programmet inneholdt mål og retningslinjer for gjennomføring av planlegging, riving og bygging i Pilestredet Park - som nå var blitt navnet på tomta som Rikshospitalet skulle flytte frå.
  • 32. I Miljøoppfølgingsprogrammet definerer Stasbygg følgande overordna miljømål for prosjektet: 1. Hovedmålsettinga med Pilestredet Park er å nå fram til ei ny form for byggeskikk der ressurs, miljøhensyn og estetikk er integrert i heilskapande arkitektoniske løysningar. Alle designval skal under- leggast systematisk drøfting for å nå måla om gun- stige økologiske totale løysningar både når det gjeld utforming av utomhusanlegg, byggningar, leiligheter og bygningselement. 2. Fremtidige utbyggarar skal utnytta tilgjengeleg kunnskap og teknologi for å oppnå mest mogleg miljøeffektive løysingar samtidig som det stilles store krav til arkitektonisk kvalitet. 3. Miljøhensyn skal innarbeidas i planlegging, utbyg- ging og drift av all framtidig virksomhet i forbindelse med Pilestredet Park utbygginga. I den totale avvein- inga mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hen- syn. På bakgrunn av dette beskriv MOP ein strategi for oppfølging av miljømåla :Tilrettelegging og innarbeiding av miljøhensyn i arealplaner :utarbeidelse av helhetlige planer for infrastruktur, riveaktiviteter og opprydding :oppfølging av miljømål i byggesaksbehandlinga :bruk av salskontraktar og veiledere for å formidla miljømål og krav til utbyggarar :informasjonstiltak for å skapa høg bevissthet kring miljømål :miljørevisjonar av aktører i utbyggingsprosessen :etterprøving av korvidt miljømål er oppfylt av utbyggarar
  • 33. Pilestredet Park Økodrift Ved kjøp av eigedom i Pilestredet Park forpliktar den nye eigaren seg til å følge opp måla i MOP. Sameigevedtektene for organisasjonen vart underteina av Stats- bygg og utbyggarane den 3. april 2003. I ein veiledar for bebuarane utstedt av Statsbygg heiter det: “Nåværende og fremtidige eiere har dermed et ansvar for å følge forpliktelsene, og arbeide for å realisere de målene som er fast- lagt i MOP. For å sikre at målene blir fulgt er det i kontraktene mellom Statsbygg som selger og kjøper gitt mulighet for ”stimul- erende” og ”sanksjonerende” virkemidler. Stimulerende virkemi- dler omfatter f.eks. informasjon og veiledning eller prisbelønning for særlig visjonære løsninger. Med sanksjonerende virkemi- dler menes virkemidler som kommer til anvendelse hvis f.eks. spesifikke krav formulert i kontraktsbestemmelser ikke oppfylles. Slike sanksjonsmidler vil mest sannsynlig være av økonomisk art”. www.panoramio.com/photo/9574619 Sameiget sitt formål skal være å drive og forvalte sameiget sin eigendom til eigarane sitt beste, legge til rette for at det skal vere enklare å leve økologisk i Pilestredet Park. Visjonen er at Pilestredet Park Økodrift skal stå fram som ein foregangsorganisasjon når det kjem til å drifte eit bu-, undervisnings- og næringsområde etter byøkologiske prinsipp. I 2007 fekk Oslo kommune og Statsbygg Statens Byggeskikk- pris for samarbeidsprosjektet Pilestredet Park. Prosjektet er eit eksempel på godt politisk samarbeid, godt planleggings arbeid, bevisst arbeid etter fastsette mål på fleire nivå, handsaming av overflatevatn, tilpassing av gode uteareal,vellykka bruk av svane- merka trevirke i fasade, terrasser og grøntanlegg, tilpassing og innkludering til nærliggande byområde og andre brukarar enn bebuarar. mm.
  • 34. Omtale Pilestredet Park: Hva er en god bybolig? Og hva er avgjørende for at det er godt å bo i ett Vakker beplantning. Her har det vært flinke landskapsarkitek- boligområde fremfor et annet? Husbanken og Hageselskapets seminar ter. Og terrenget hjelper til. Her er det nivåforskjeller og bak- “Boligplanlegging i tett by” samlet arkitekter og planfolk fra hele landet. Jon Guttu, sivilarkitekt og forsker ved Norsk institutt for by- og regionfor- kete landskap som skaper variasjon, sier Jon Guttu. Astrid Løken, Aftenposten nettutgave 20.10.08 skning (NIBR), loser oss rundt. fra Aftenposten nettutgave 20.10.08 Her er det livlig. Folk haster gjennom boligområdet i solskin- net. Noen spør om veien. Dette området fungerer ikke bare for dem som bor her. Her er det åpent for allmennheten. foto:aftenposten - Tettheten er relativt høy; her er det 17 boliger pr. dekar. Men her er det mange kvaliteter. Vi har en blanding av gamle og nye bygg. I tillegg har man innlemmet Høgskolen i Oslo i anlegget, sier Guttu. Her er bokhandel og dagligvareforretning også. Guttu synes det er et vellykket grep å legge nye gangforbindelser gjennom boligområdet. Gatene forbinder Pilestredet med Ullevålsveien, og er mye i bruk. Dermed er boligområdet koblet sammen med byen, noe arkitekten karakteriserer som bra. - Når du er her, får du ikke følelsen av at du er i et nytt boli- gområde. Det er bra. Her er gamle trær. Dette kan oppfattes som en park. Jeg ville valgt dette huset om jeg skulle flytte til en bybolig. Her er det gode solforhold og stillhet, sier arki- tekten idet vi kommer inn på en stor, åpen plass med trær og busker og vann. De parkmessige områdene er også åpne for allmennheten. Et sted folk flest bruker og passerer gjennom på vei til og fra jobb og aktiviteter. Han mener åpenheten er et poeng - også i forhold til sikkerhet. - Det er bra. I stedet for disse avlåste uterommene, som vi har i Grønlandskvartalene, påpeker han. Flere åpne plasser. Trappeløp. Skulpturer. Regnvann fra taket er fanget opp og sildrer i skulpturer i de åpne, grønne rom- mene. Også her er avstanden mange steder i minste laget, men det holder, ifølge Guttu. - Området har høy materialkvalitet. Tingene kler hverandre. foto: Jaro Hollan foto: blark foto: Husbanken
  • 35. London, England Tidlegare ordførar i London Ken Livingstone la planane for “London’s Climate Change Action Plan”, det var eit av hans siste grep for å snu London i retning av å bli ein “grøn” by. I følge denne planen skal London hente 25% av energien den treng frå lokale meir effektive resssursar, CO2 utslepp skal reduserast med 60% innan dei neste 20 åra. London by har høge avgifter på bruk av personleg transport for å begrense bilbruken. Spesiellt SUV kjøretøy har høge kostnader ved bruk, medan el- kjøretøy og hybrid-kjøretøy slepp billegare unna. LDA, London Development Agency London Development Agency, LDA er den regionale utviklings agenten underlagt Grater London Authority og styremedlemmene blir utpeika av ordføraren i London. LDA, oppretta i 1999, skal arbeide for å forbedre livskvaliteten for alle londonbuarar og drive fram berekraftig økonomisk vekst gjennom fleire samarbeidspartnerar. Konsulent-gruppa består av deltakere fra felt som urban design, arkitektur, masterplanning, landskap design, byplanlegging, transportplanlegging, sport og fritid strategiutvikling, likestillings innvirkning, sosial- kulturell og økonomisk profilering og utvikling, planlegging for sosial infrastruktur, samfunns engasjement, bygg-og konstruksjonsteknikk , miljøplanlegging / prosjektering, bærekraftig design, forvaltningsstrategi for kultur, fritid og turisme. LDA har fleire utviklingsprosjekt på tapetet deriblandt London Olympic Village og ansvar for utvikling av områda som skal inngå i det olympiske programmet i forkant og i ettertid.
  • 36. London Olympic Village and the legacy Området for utbygging til den olympiske landsbyen er nedre Lea Valley, eit underutvikla område i Aust-London. Området har eit stort potensiale for å bli ei såkalla miljø-sone, med eit unikt nettverk av vassdrag og myrlandskap. I forkant av byggestart er det investert mykje tid og penger på å omlokalisere bl.a bedrifter, bebuarar og kolonihagar i tilfredsstillande situasjonar. Olympiske leikar gir nye muligheter til å gjennomføre miljøpolitikk. Området for den Olympiske landsbyen vil i for- kant bli renska opp for forureining i grunnen på mijløvennleg vis. Alle byggeprosjekt før, under og etter leikane, vil minim- ere avfall, forureining og påverknad på dyrelivet sine leveo- mråde. Dei Olympiske arrangørane vil adoptera og framme bærekraftige innkjøp og designpraksis, og vil nytta alle an- ledningar til å utdanne, spesielt unge mennesker, om betyd- ningen av bærekraftig utvikling. Ingen bygg på Londons grønne områder som Hackney myrene og London Fields (kjent som “Greenfield sites”) vil bli ståande etter leikane. Utviklingsområdet for ettertida er begrensa til Brownfield området i Lea Valley, planlagt med god blanding av program med dei fleste tilbud i gangavstand. satelittbilde google av området for olympiske leikar 2012
  • 37. BATTERSEA POWERSTATION Det gamle kullkraftverket Battersea Powerstation har hatt mange foreslåtte planar siden produksjonen vart lagt ned for 25 år sidan. Energistasjonen, ein av verdas største murst- einsbygg, har sidan 1957 då den vart opna og til den vart lagt ned i 1983 pøst ut 500 tonn CO2, og 14 tonn svoveldioksid i timen, noko som har etterlatt seg det største CO2-fotavtryk- ket i London, utan sidestykke. Eigedomsutviklarfirmaet Real Estate Opportunities (REO) er komen langt i nye planar for området. Planane er beskrive som dei mest ambisiøse, men og som det mest sannsynlege forslaget så langt i arbeidet med å endre området ved Battersea frå industri til eit urbant miljø. For første gong er eigarane enig i at prosjektet bl.a treng tilknyt- ning til metrosystemet for å gjere det lett tilgjengeleg. Målsettinga er å skape eit bærekraftig område med variert program; kontor, næring, kultur, undervisn- ing og bolig, tilknytta resten av byen, tilgjengeleg og dermed leveleg. ill: Rafael Viñoly Architects
  • 38. ill: Rafael Viñoly Architects
  • 39. DONGTAN, KINA the greenwashed city Dongtan var planlagt å stå klart til å ta i mot 50 000 til Expo 2010 i Shanghai. Innan 2040,er byen planlagt å nå ein størrelse på ca ein tredel av Manhattan med eit inn- byggartal rundt 500 000, ein dråpe i menneskehavet men Kina regner med å måtte bygge 400 nye byer innen 2020 – altså 30 kvart år – for å skaffe plass til 300 millioner mennesker. ARUP, (Britisk konsultasjons og ingeniørfirma), fekk i oppdrag å designe master plan på prosjektet i 2005 av utbyggar Shanghai Industrial Investment Corporation (SIIC). Tomta ligg på Chongming Island like utfor Shang- hai, i hovudsak eit jordbruksområde, og eit at få område langs elva Yangtze som ikkje er overbefolka. Med dei planane som føreligg blir det økologiske fo- tavtrykket 2,2 hektar (22 000m2) pr innbyggar, medan WWF anbefaler 1,9 (19 000m2) som økologisk berekraftig i global skala.
  • 40. EPSRC, den britiske regjeringas ledande tilskuddsorgan for forskning og utdanning i ingeniørfag og naturvitenskap, gir støtte til fire forskningsnettverk med utspring i Dongtan prosjektet som er knytta til universitet i Storbritannia og Kina og som driv forskning relatert til eco-city design. Arup bidrar som koordinator i arbeidet og også i planlegging for oppføring av institutt for bærekraft. Det første instituttet er planlagt å få i gang i Tongji Universitetet i Sjanghai. Dongtan-prosjektet har fått blanda reaksjonar i seinare tid, mest pga utsetting av byggestart og kompromiss inngått i et- tertid. Framtredande politikarar i England bl.a Ken Livingstone (tidl. borgarmester i London), Tony Blair og Gordon Brown omtalte prosjektet som pionerarbeid som ville føre oss i ret- ning av ei bærekraftig framtid, utan at nokon av dei på tid- spunktet hadde besøkt Chongming øya. Mange peiker på at Dongtan ikkje vil få noko konsekvens eller balansere rovdrifta eksisterande byar i Kina utfører i sin enorme vekst, og der majoriteten av kinesarane framleis vil leve og bu. ill: ARUP
  • 41. e t t e r f ø l g a n d e T A N K A R
  • 42. “What I have always found amazing about these eco-towns is how seemingly easy it is for people to, first, tout these as a sign of China’s commitment to the environment and then, second, be surprised when things fail” Richard Brubaker, grunnleggar og administrerande direktør i China Strategic Development Partners.
  • 43. Kunnskap og holdning er best videreformidla ved handling. Å sende utvetydige signal har aldri framma anna enn forvirring. Samstundes må det vere av større interresse å diskutere kva reknestykke som er det korrekte å sette opp for å måle den faktiske holdbarheten i eit prosjekt. Alle aspekt må komme med når ein skal rekne på det økologiske fotavtrykket for det må kunne samanliknast med alternative forslag. Kun på den måten vil ein finne den beste løysinga for framtida, med den kunnskapen ein har idag. Samstundes som ein må tørre å diskutere kva som er det beste resultatet, er kunnskapsutveksling viktig. Fleire kunnskapsrike gir større muligheter for dei beste løysingane, det vere seg arkitektar, urbane planleggarar, ingeniørar, vitskapsmenn, filosofar; auka kunnskap gir større innsikt for alle. Politikk og maktkamp er ofte eit hinder for å komme i mål med gode og effektive prosjekt. Men bak politkk og makt står pengeinterressene. Pengeinterressene syner seg til slutt å vere drivkrafta for alt i verda vi lever i. På bakgrunn av dette treng ein først og framst ei endring i interressene våre. På ein eller anna måte treng me lære oss å bli genuint interressert i å overleve saman med naturen. Er framtidsvisjonane eit Ekotopia? For auka handlekraft er kunnskap essensiellt. tell me, I forget show me, I remember involve me, I understand Jonathan Smales, Beyond Green
  • 44. “The stone age didn´t end becauce we went out of stones” Sheikh Yamani, tidl. OPEC oljeminister Nix, me utvikla betre verktøy. Og no er det på tide å videreutvikle seg frå oljealderen. Laura Ve Bergen 2009
  • 45. INSPIRASJONS OG LITTERATUR/KJELDE LISTE : Ecopolis:Architecture and Cities for a Changing Climate; Paul F Downton,Springer Publishing Al Manakh; Moutamarat, AMO, Archis SUSTAINABLE URBANISM Urban Design With Nature; Douglas Farr DESIGN FOR SUSTAINBILITY; Janis Birkeland ARCHITECTURE OF CHANGE;Kristin Feireiss,Lukas Feireiss THE CITY SHAPED; Spiro Kostof THE CITY A GLOBAL HISTORY; Joel Kotkin Architecture without Architects; Bernard Rudofsky Sustainable communities and neighbourhoods; Theory, policy and practice’, the encyclopaedia of informal education; Smith, Mark K. (2008) Artikkel:Power Dressing 20.06.08, av James Whitmore Propertyweek.com “Eco-cities”_Yale Environment 360 PÅ NETT: www.wikipedia.org www.ecopolis.com.au ill: ecosilly.com www.environmentalsurvival.com www.husbanken.no www.openarchitecturenetwork.org www.beyondgreen.co.uk www.eco-prize.org.uk www.tecknofaun.net www.stasbygg.no www.infed.org www.sustainablecities.dk www.worldarchitecturenews.com www.lda.gov.uk www.uky.edu/Classes/PS/776/Projects/Howard/howard.htm foto: http://en.cop15.dk TAKK!

×