Skog bygg - fiber - energi - østlandsskogbruket

161 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
161
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Skog bygg - fiber - energi - østlandsskogbruket

  1. 1. Innspill til SKOG22 fra Østlandsskogbruket Fylkesmennene i Aust-Agder, Buskerud, Oslo og Akershus, Telemark, Vestfold og Østfold arbeider sammen i nettverket Østlandsskogbruket. Nettverket består av landbruksdirektørene og de skogansvarlige i de respektive fylkene. I Østlandsskogbruket har det i gjennomsnitt de siste 10 årene blitt avvirket om lag 3,4 millioner m3 tømmer, med en førstehåndsverdi på 1,25 milliarder NOK. Dette representerer en årlig verdiskaping i størrelsesorden 12,5 – 15 milliarder NOK. Dette er viktig for kommunene i regionen både med tanke på skatteinntekter og bosetting. Skogen i Norge representerer store muligheter for verdiskaping, og det er potensiale for å kunne produsere klimavennlige produkter med utgangspunkt i skogen som råstoff. Det er imidlertid behov for omstillinger i hele verdikjeden – fra stubbe til industri. Det er en sterk innbyrdes avhengighet mellom skogbruket, skogsentreprenører, transportører og de ulike deler av skogindustrien. Hvis ett ledd får problemer rammes hele verdikjeden. Mye av den veletablerte infrastruktur, i form av entreprenører, transportører, veiledningsapparat og sagbruk vil derfor kunne gå tapt, hvis man ikke lykkes med å sikre tilfredsstillende avsetning for tømmer. Vi opplever initiativet med SKOG22 prosessen som et svar på disse utfordringene, og ser det som svært positivt at det arbeides med å utforme en helhetlig nasjonal strategi som skal peke på hvordan skognæringen kan utvikle seg videre som en bærekraftig, framtidsrettet og konkurransedyktig verdikjede. Felles utfordringer for skognæringen i Østlandsskogbruket og i Norge Skognæringen i Norge opererer i et internasjonalt marked. Næringens rammevilkår bør derfor være sammenlignbare med de land vi konkurrerer med. Det er trolig ikke tilfelle i dag. Nødvendige omstillinger i den skogbaserte verdikjeden vil både være kostbare og tidkrevende, men er grunnleggende viktig for at skognæringen skal kunne overleve. Vi registrerer behov for betydelige investeringer i ny innenlands skogindustri og infrastruktur. Dette er avgjørende for å etablere/videreutvikle et marked som etterspør produkter fra skogen. Bioøkonomien er en viktig driver for å kunne realisere den ønskede omstillingen. Fokus på forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for å møte morgendagens behov for fornybare produkter. Et bærekraftig uttak fra norske skoger utgjør inntil 15 – 18 millioner m3 fornybart trevirke. I et langsiktig perspektiv er det viktig å satse på fortsatt vedlikehold av ressursen, slik at Norge har nok stående kubikkmasse når behovet tiltar.
  2. 2. Området SKOG Et uttrykt mål i den nasjonale skogpolitikken er «å legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål». Aktivitetene i primærskogbruket er en forutsetning for all annen verdiskaping i skogsektoren, både på kort og lang sikt. Lønnsomhet i skognæring og skogsindustri forutsetter kostnadseffektive transportløsninger, fra stubbe til industri, så vel som videre til forbruker. Skogbrukets utfordringer krever også at de verktøy som er tilgjengelige, optimaliseres for å redusere kostnader og øke rotnetto til skogeier. Skogbruksplan er eksempel på et slikt verktøy. RÅSTOFF Få opp ny skog med høy kvalitet. Bruk av skog til byggematerialer har vært og er fortsatt selve bærebjelken i skogøkonomien, og utgjør en viktig basis både for virksomheter og industri i skogbruket. Planting av skog med foredlet plantemateriale som er tilpasset klimaet vil gi økt andel skurtømmer, høyere kvalitet i form av styrke og andre sentrale bruksegenskaper. Forslag til tiltak: - Fokusere på valg av treslag og foredlet plantemateriale, samt utnytte erfaringer og forskning på sammenhengen mellom virkeskvalitet, ungskogpleie mv. - Planting og stell av skog er langsiktige tiltak og må følges opp gjennom gjentatt informasjon, kampanjer, tilskuddsordninger og kontroll. TRANSPORT Transport av tømmer fra skogen til industrien krever et effektivt privat og offentlig veinett, med akseltrykk og tillatatt totalvekt som gir sikker transport med tømmerbiler året rundt. Transportkostnadene for tømmer er for høye sammenlignet med andre land. Offentlig veinett – oppskrivinger av bruksklasse, utbedringer og systematisk ombygging Fra 2013 ble det tillatt med 60 tonn totalvekt og 24 m vogntoglengde. For å høste gevinsten må riksveier, fylkesveier og kommunale veier tilfredsstille den nye bruksklassen. Utbedring av flaskehalser og ombygging av offentlig og privat veinett til å tåle helårs transport med høy periodevis belastning er derfor helt sentralt. Dette er tiltak som vil ha stor betydning for mange næringer, og gi redusert slitasje og vedlikeholdskostnader på veinettet. Forslag til tiltak: - Ved å endre prioritering av midler foreslår vi at det opprettes en forvaltningsmessig enkel tilskuddsordning som er innrettet mot å fjerne flaskehalser på det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. - Tilrettelegge «Online Vegliste database» som erstatning for dagens analoge Vegliste. Dette vil skape større fleksibilitet i forbindelse med opp-/nedklassifisering av veger.
  3. 3. Kaier, jernbane og terminaler tilknyttet disse for levering av tømmer. Markedet for tømmer og flis er internasjonalt. Endringer i industristrukturen i Norge med nedleggelse av treforedlingsindustri fører til at virkesstrømmen fra skog til industri endrer seg raskt. I tillegg ser en behov for økt virkeseksport på kort sikt. Forslag til tiltak: - Etablere dypvannskaier med terminaler bygd for store tømmermengder strategisk plassert i forhold til transportavstand og tømmertilgang, tilgjengelighet fra sjø og land og synergi med annen industri og båttransport. - Etablere terminaler strategisk mht. tømmertilgang i tilknytning til jernbane for rasjonell transport av tømmer på jernbane. - Transport av tømmer på jernbane avhenger av jernbanenettets totale kapasitet. Den totale struktur, langsiktig planlegging og investering i jernbane er derfor viktig. - Alle disse tiltakene har behov for robuste finansieringsløsninger over tid. Privat skogsbilveinett – oppgradering til varige veier med motstandsdyktighet mot kraftig nedbør og tåleevne for helårs tømmertransport. Skogsdriftene gjennomføres nå med moderne hogstmaskiner og samarbeidet mellom skogeiere øker. Dette fører til at tømmerdriftene er vesentlig større i dag en tidligere. Forslag til tiltak: - Sette krav til moderne byggeteknikk ved bygging og ombygging av skogsbilveger. Primært må det benyttes sprengt fjell til veier som skal være varige, tåle helårs bruk og ha et kostnadseffektivt vedlikehold. - Ny byggeteknikk krever økt kompetanse. Det er behov for en veiplanlegger i hvert fylke for å sikre dette. INNOVASJON OG FORSKNING Planlegging i skogbruket For å gjennomføre en effektiv og miljøtilpasset utnyttelse av skogressursene er økt bruk av digitale skogbruksdata, kart og annen nødvendig informasjon i planlegging og gjennomføring av aktiviteter blitt et svært viktig redskap. Vi ser at det blir større fokus på samdrifter for å konsentrere aktiviteten i et område for å redusere kostnadene. Forslag til tiltak: - Utvikle og øke tilgjengeligheten til digital kartfestet informasjon og systemer som effektiviserer skogskjøtselstiltak, hogst og tømmertransport. Dette vil gi vesentlige innsparinger i kostnader for skognæring og skogindustri. - Ta i bruk foreliggende terrengdata fra lasertakstprosjekter for å optimalisere terrengtransport av virke til skogsbilveg. Benytte laserdata for å effektivisere planlegging av veger i et større driftsområde.
  4. 4. KOMPETANSE OG REKRUTTERING Videre- og etterutdanning Kunnskap og kunnskapsbehov er i endring. Med de klimautfordringer vi står overfor, kan det være nødvendig med etterutdanningstilbud for å øke kunnskapsnivå og mulighetene for utnyttelse av skogen i klimasammenheng. Forslag til tiltak: - Etterutdanning og kurs i kommunikasjon via media, sosiale medier på nett mv. Strategisk bruk av medier er nødvendig for å få fram rett og viktig informasjon om skogen sin rolle i et samfunnsperspektiv i dagens samfunn. Rekruttering til skogbruk og skogindustri Det er viktig med gode utdanningstilbud, samt tiltak for å motivere unge til å velge utdannelse innen skogbruk, skogindustri og bruk av tre. Forslag til tiltak: - Skognæringen må gjennom et bredt engasjement bidra med informasjon og aktiv deltakelse på arenaer hvor barn og ungdom finnes og gjør sine utdanningsvalg. KOMMUNIKASJON OG OMDØMMEBYGGING Skog som naturlig element for befolkningen – inn i skoleplaner Det er stadig flere som har mindre nærhet til, og aktiv bruk av skog og natur. Forslag til tiltak: - Informasjon om, og opphold i skog og utmark, bør inngå som en naturlig del av opplæringen for barnehager og i skolen. SKI/Skogselskapet sitt «Lære med skogen» er et godt eksempel på dette. Området BYGG Økt forbruk av tre og skogbasert bioenergi vil være av stor betydning for å sikre den skogbaserte verdiskapingen i regionen. For å øke bruken av tre som bygningsmateriale (trekonstruksjoner, panel og massivtre) og energikilde, er det viktig at de offentlige aktørene er bevisst i sin rolle som planmyndighet og benytter de mulighetene som det ligger i å være en premissgiver for økt bruk av trevirke. Tre bør også være det naturlige valg av bygningsmateriale ved investeringer i landbruket. Det er viktig å få frem fakta om at aktiv bruk av skogen som råstoff til trebyggeri er bærekraftig over tid. Tre er både et fornybart og klimanøytralt materiale.
  5. 5. INNOVASJON OG FORSKNING Forslag til tiltak: - Fortsatt utvikling av miljøer som konstruerer bygg i tre er viktig for å implementere bruk av tre tidligst mulig i planleggingsprosess og prosjektering av bygg. - Utvikle bygge-standarder for tre (både massivtre, trekonstruksjoner og paneler) på lik linje med andre byggematerialer med de forutsetninger og tradisjoner som bruk av tre i bygg har. - Utarbeide livsløpsanalyser for CO2 ved bruk av tre i bygg vil være viktig i forbindelse med informasjon om bruk av tre. JURIDISKE VIRKEMIDLER Forslag til tiltak: - Sette krav om en minste andel av fornybart materiale ved godkjenning av utbyggingsplaner. Opprettholde fokus på utvikling av byggeteknikker og systematisk bruk av tre i alle typer bygg og konstruksjoner. - Ved revisjon av plan- og bygningsloven legge til rette for at kommunene kan sette krav om bruk av fornybare og CO2- bindende byggematerialer ved utbygginger. Området FIBER Forskning for å avdekke potensiale for økt og ny bruk av tre. Trevirke inneholder kompliserte fibre og kjemiske strukturer bygd opp under fotosyntesen, som også er utgangspunkt for olje og gass. INNOVASJON OG FORSKNING Forslag til tiltak: - For å oppnå økt industriell utnyttelse av trevirke må det settes inn ressurser for å forske på mulighetene for å utvikle nye trebaserte produkter, som erstatning for produkter fra ikke fornybare råstoff. - Denne forskningen bør sees i sammenheng med eksiterende prosessindustri, innovative industri- og forskningsmiljøer som allerede er etablert i regionen. - Legge til rette for vekst rundt regionale klynger og treindustrimiljø.
  6. 6. Området ENERGI Økt bruk av bioenergi krever bevissthet fra de offentlige aktørene i rollen som planmyndighet, samt vilje til å være en premissgiver for bruk av trevirke som bærekraftig energikilde. Bruk av tre bør også være det naturlige valget av energikilde i landbruket. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Forslag til tiltak: - Videreutvikle ordninger som stimulerer kommunene til økt bruk av «kortreist» varme fra bioenergi, spesielt for å erstatte strøm produsert på ikke fornybare materialer som for eksempel kull. Vår region har god tilgang på strøm produsert på vannkraft som kan eksporteres til andre land. JURIDISKE VIRKEMIDLER Forslag til tiltak: - Utforme regelverk som setter krav om at bruk av bioenergi utredes ved nye utbygginger. Dette for å redusere uheldige utslipp som er til belastning for klimaet. HNO 11.04.2014

×