Youth, Identity And Digital Media - Presentation Transcript
Youth, Identity and Digital MediaNotater fra bokaRolf - Erik Østerås41719504271963261461317002139144002700338 David Buckingham’s bok handler om hvordan den digitale hverdagen virker inn på oppveksten til våre barn. Identitetsdanning. Boka tar for seg hvordan barn og ungdom bruker digitale verktøy i interaksjon med andre. Nye sjangere undersøkes, og begreper som ”Girl power” og digitale skiller diskuteres. Identitet
det som gjør oss forskjellig fra andre mennesker
vidt og bredt emne
handler om personlig utvikling og sosiale relasjoner
Imaging, Keyboarding, and Posting Identities: Young People and new media technologies – Weber Identity – digital storytelling in many ways
its a process
depends on reflexivity:
youths own media production
the source materials
responce from the audience
Connected to embodiment (legemliggjøring)
Identity-constructing involves:
improvising
experimenting
blending genres
”Mucking around” – an experimentation that gradually leads, with or without help, to production skills as well as knowledge of available materials and how to manipulate them, both to create new meanings and reproduce old ones. Bricolage – evne til å finne noe – et objekt, verktøy, dokument, kode – og bruke det til å ”bygge noe” som virker spennende for den det gjelder. Consumer Citizens online: Structure, agency, and gender in online participation Unge menneskers identitetsbygging på Internett må ikke bare ses i relasjon til aktiv deltakelse på nettet, men også i relasjon til de strukturelle rammene til disse aktivitetene. F.eks ser man at nettsamfunn gir rom for jenters utvikling, uttrykk og tilgang til alternative kulturer. Man ser også at dette gjerne er lukkede miljøer. Questioning the generational divide: technological exoticism and adult constructions of online youth identity Det digitale skillet mellom generasjoner! For å undersøke dette nærmere må vi bevege oss fra ”gapet” ift teknologi og ferdigheter til avviket mellom voksenperspektivet på hva nye medier er og ungdoms erfaringer i bruk av disse mediene, samt vurdere effekten og implikasjonene av dette avviket. Dvs det er en merkbar avstand mellom hvordan vi voksne ser på nye medier og hva ungdom opplever gjennom bruk. Den såkalte ”nettgenerasjonen” er egentlig bare en overgangsordning til den NYE nettgenerasjonen kommer om noen år. Et paradigmeskifte innen forskning må til. Vi må bevege oss fra pur fascinasjon over teknologien til fokus på unge mennesker og deres kommunikasjonsbehov (som kommer til uttrykk gjennom nye nettmedier)
Mediaproduksjon:
Det er VOKSNE som lager disse mediene i dag, og som profiterer økonomisk på ungdoms bruk av nettet. Eks GTA, Nettby.
Media Commentary:
Med andre ord er dagens ”internettgenerasjon” konsumenter av et innhold som av voksne blir sett i mange henseende på som uheldig, men som samtidig er skapt av voksne!
Media Research:
Forskerne ser på ”Internettgenerasjonen” som noe eksotisk Hvordan ser de unge på de ”nye nettmediene?” Forskning viser at det er et markant skille mellom voksne og unges perspektiv:
Ungdom tenker ikke i teknologiske termer, men heller på hvilke aktiviteter de kan gjøre som teknologien muliggjør. Dvs de anser ikke sin teknologibruk som noe eksotisk, men som noe ordinært, nesten banalt.
De bruker ny teknologi ift den sosiale konteksten, lik tidligere generasjoner har brukt ”gammel teknologi”
Det vi voksne anser for ”ny teknologi” (IM, blogs, chat, e-post, mobil, etc) er transparente for mange unge brukere. De ser ikke på dette som teknologi.
Ift stereotypien om at unge bare sitter på nett, viser undersøkelser at ”teknologi” ikke nødvendigvis er det mest interessante å bruke tiden på, men snarere et substitutt for noe annet å finne på.
Ungdom er mindre teknologi-deterministiske enn voksne. Internett løser ikke våre problemer. Det bare hjelper folk som vet hva de leter etter, å finne det!
Ungdom frykter ikke teknologi. De behersker multitasking.
INTERNETTGENERASJONEN – er en voksen konstruksjon Videre forskning innen dette feltet må komme seg bort fra det ”eksotiske”, fordi fokus blir feil – på teknologi i stedet for på menneskers underholdnings – og kommunikasjonsbehov. Leisure to hard work: digital practices and future competencies Hvordan skal ungdoms bruk av f.eks web 2.0 tjenester inn i skolen?
Vi i skolen må jobbe ut fra et demokratiperspektiv; vi må akseptere og ta inn over oss barn og unges rett og muligheter til å bli hørt (og sett)
Vi må innse at barn og unges bruk av digitale medier ikke oppfattes som ”læring” av dem selv.
Man bruker ikke digitale medier nødvendigvis fordi man er teknologi-interessert, men fordi man ønsker å:
Kommunisere med andre
Finne og ikke minst LAGE underholdning
Man ønsker å finne ut av ting
Aktiviteter på Internett kan svært ofte for vårt ”voksne øye” virke ensomt, men er tvert imot svært sosialt.
Jfr allmenn praktisk pedagogisk tenkning må vi også her – spille på det de unge gjør på fritiden ift digitale medier.
0 comments
Post a comment