Behaviorisme, Konstruksjonisme Og Sosiokulturelt LæRingsperspektiv

SOSIOKULTURELT LÆRINGSPERSPEKTIV Behaviorisme – konstruksjonisme og sosiokulturelt læringsperspektiv v/ Mattias Øhra

Paradigmeskifte når det gjelder læring.
Ny teknologi innbyr til nye arbeidsformer

6 forskjellige hovedgrupper for undervisning Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksisbesøk De praktisk orienterte Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring De bearbeidende Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning Dialogen Klasseromsundervisning, overhøring, veiledning De spørrende Forelesning, foredrag, fortelling De meddelende Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De instruerende

Noen Suksessfaktorer
Regelmessig interaksjon og tilbakemelding fra lærer
Klare læringsmål for den enkelte elev
Digitale mapper
Trening/automatisering av basiskunnskaper
Aktivt engasjement gjennom kreative opplevelser
Arbeid i grupper samt erfaringer som medlem av et læringsfellesskap
Klare og tydelige regler for læringsfellesskapet
Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver
Definere nybegynner versus ekspertkunnskap
Lærende organisasjoner
Kunnskapsdeling blant lærere og elever

Ulike faser ved innlæring av ferdigheter etter Dreyfus & Dreyfus fenomenologiske studie av læringsprosesser
Novice. (Nybegynner)
Nybegynneren stilles overfor kontekstuavhengige karakteristikker som han kan gjenkjenne uten behov for erfaring. Regler for handling.
2. Advanced Beginner (Avansert begynner)
Den avanserte begynner lærer først og fremst av erfaring og ikke av regler. Eleven lærer av den erfaring som erverves ved deltakelse i de ulike praksiseksemplene.
3. Competence (Kompetent utøver)
Bevege seg fra de første regelbaserte trinn i læreprosessen til den evnen til prioritering og overblikk som kjennetegner en kompetent utøver.
4. Proficiency (Kyndig utøver)
Den kyndige utøver forstår og organiserer sine oppgaver intuitivt , men tenker stadig innimellom analytisk over hva som skal skje
5. Expertise (Ekspert)
Hos en ekspert har kunnskapen og ferdighetene blitt en del av hans personlighet og kropp, og han tenker ikke noe nevneverdig over det. Han er blitt ett med kunnskapen på linje med når man har lært seg til å gå knyttes denne ferdigheten til deg, og blir en del av deg.

Behaviorisme fram til 1950 ( Pavlov, Skinner og Watson )
Konstruksjonisme fra 1950 ( Piaget, Bruner )
Sosiokulturelt læringssyn fra 1970 ( Vygotsky, Mead og Dewey. Senere Bruner, Lave, Wenger, Greeno&Moore, Cole m.flere)
3 perspektiver på læring

Behaviorisme
la vekt på å bryte ned læringsoppgavene i delferdigheter som så igjen kunne prøves hver for seg
Stimulus/respons modell. Klassisk og opprant betingning.

Behaviorisme
I første del av vårt århundre sto assosiasjonsteoriene, eller betingingsteoriene sterkt. Påvirkningen kom fra behaviorismen som tidlig etablerte seg som en markant psykologisk retning. For at læring skulle skje innenfor dette perspektivet forutsatte man at det i læringsøyeblikket alltid skulle komme en respons. Man knyttet læring til vane, og at læringen foregår ved prøving og feiling (Frøyen 1998).
Kunnskap tilegnes i et system av stimuli og respons effekt hvor resultatet styres av en forsterkningsteknologi. All kunnskap oppstår gjennom de sosiale og kulturelle forsterkninger som omgir individet. Slik forstås f.eks. aggresjon først og fremst som en lært respons (Atkinson m.fl.).

Behaviorisme og kommunikasjon
Undervisning og læring knyttet til overføringsmetaforen Kunnskap og informasjon blir overført mellom mennesker ved at senderen koder et budskap i språklig form, som så blir sendt til mottakeren ved hjelp av et medium, som kan være skriftlig, muntlig eller visuelt.
Mottakeren avkoder budskapet og lagrer det i minnet til videre bruk. Undervisning innebærer da ulike måter å overføre budskapet på, og lærerens rolle blir i stor grad den som formidler eller ’lærer frå seg’, mens studenten tar i mot og ’lærer til seg’.
Vurdering går ut på å sjekke hva som sitter igjen hos den lærende. Dette er et forenkla og teknifisert syn på hvordan menneske samspiller og lærer av hverandre ( Dysthe 2002 )

Kilde: Seljø 2001:25-27

Konstruktivistisk perspektiv
Aktivitetsorientert undervisning
Relasjon til elevenes forkunnskaper
Bearbeiding av forestillinger (pensum er her gitt)
Aktiviteter tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres
Dybde og integrasjon av tema og begreper
Resonnering med begreper
Individuelt arbeid
Tester med vekt på adekvat forståelse

Sosiokulturelt perspektiv
Problem og aktivitetsorg. læringsfellesskap
Relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn/ forkunnskaper
Bearbeiding av lokale/globale forestillinger
Aktiviteter: materiale kan konstrueres av elevene selv, materiell som kan manipuleres
Dybde og integrasjon av tema og begreper
Resonnering med begreper i ulike fellesskap/kontekst
Prosjektpresentasjoner digital portefølje

Kunnskap blir til i interaksjon med andre, og må derfor forstås som et sosiokulturelt fenomen
Intelligente handlinger” kan ikke forstås ut fra en analyse av individet alene, men i relasjon mellom den som lærer og de omgivelsene læringen foregår i

Klasserommet som læringsfellesskap
Problem- og aktivitetsorientert undervisning
Systematisk arbeid i grupper
Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper
Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres
Tilgang på informasjon som må omformes gjennom refleksjon i læringsfellesskapet

lærerrollen
Fremtre som en tydelig leder for læringsfellesskapet og den enkelte elev
Deler kunnskap og erfaringer kontinuerlig med sine lærerkolegaer
Mestrer ulike arbeidsmåter tilpasset ulike læringskontekster
Opprettholder en klar og tydelig ledelse av et læringsfellesskap hvor ansvar og disiplin opprettholdes gjennom klare regler og kontrakter
Tydelig på forventninger
Ulike roller: Lærer, Veileder, prosjektleder, kommentator
Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser
Guide for bruk av Internett/kildekritikk
Formidler av relevant fagkunnskap
Fleksibel samarbeidspartner
Forsikre at skolen har en felles forankret norm om regler for elev og læreransvar i læringsfellesskapet. Videre forsikre at en slik forankring er skapt i samarbeid med skolen, elever og foreldre

elevrollen
Økt selvstendighet og refleksjon
Deltagelse og problemorientering
Lage egne mål/ta initiativ
Tilrettelegge/overblikk over stoff
Vurdere tidsbruk/styre tid
Kommunikativ kompetanse
Samarbeidsevne
Ansvar for å følge de regler/kontrakter som gjelder for læringsfellesskapet

Sosiokulturelt læringsperspektiv
Man er grunnleggende inspirert av teoretikere som John Dewey, Georg. Herbert. Mead, Lev. S. Vygotskey, Mikhail Bakhitin og av fenomenologisk filosofi. I de siste tyve årene er det også kommet antropologiske og etnografiske studier av læring spesielt representert med Jean Lave (Lave 1999b)). Her kritiserer man både behaviorismen og kognitivismen for deres vektlegging av læring som en individuell akt. (Dysthe 1999, Lave 1999a, Lave 1999b, Kvale 1999. Øhra 1998).
” Intelligente handlinger” kan ikke forstås ut fra en analyse av individet alene, men i relasjon mellom den som lærer og omgivelsene læringen foregår i” (Ludvigsen 1996).

Sosiokulturelt læringsperspektiv
Læring er grunnleggende sosial
Læring er situert
Læring er distribuert
Læring er mediert
Språket er sentralt i læringsprosessen
Læring er deltaking i praksisfellesskap

intellektuell utvikling og tenkning har utgangspunkt i sosial aktivitet jmfr Lev Vygotskij.
Individuell selvstendige tenkningen er resultat av sosial virksomhet
Barnet kan gjøre en handling sammen med andre før det er i stand til å gjøre handlingen alene.
Proksimale utviklingssonen: Når man overfører denne tenkningen til skolesammenheng snakker Vygotskji om å utnytte den For å klargjøre barnets evnenivå må man først klargjøre hva barnet kunne ha klart med hjelp og støtte, og barnet kan gjøre alene. Forskjellen mellom disse to ”nivåene” er den proksimale utviklingssonen
Vi må som lærere stimulere elevene til å delta aktivt i et læringsfelleskap og gi veiledning og støtte til eleven på veien mot å mestre oppgaven alene.
1. Kunnskap og læring er grunnleggende sosial Sosiokulturelt syn på læring

Den proksimale utviklingssonen Sosiokulturelt syn på læring

2. Læring er situert
Fokus på læringskonteksten
At læring er ”situert” betyr at læring må forankres i konkrete situasjoner. Med andre ord fokuseres det på de kontekstuelle og sosiale aspektene med læring og tenkning. Kunnskap blir til i interaksjon med andre, og må derfor forstås som et sosiokulturelt fenomen.
Dette medfører at kunnskap og kompetanse ses på som situasjonsbestemt og ikke som tidligere, hvor man umiddelbart redegjorde for overføringsverdier fra den ene læringssituasjonen til den andre.
Sosiokulturelt syn på læring

Læring er sosialt distribuert: Kunnskapen er ikke i mennesket, men mellom mennesker og mellom mennesker og ting (Lave 88).
Bøker og datamaskiner fungerer som proteser og muliggjør menneskets evne til å sanse og oppfatte ut over seg selv (McLuhan. Freud)
” Kunnskaper distribuert mellom menneska innanfor ein fellesskap; til dømes ved at dei kan ulike ting og har ulike dugleikar som alle er nødvendige for ei heilskapsforståing. Og fordi kunnskapen er fordelt, må også læringa vere sosial" (Dyste 2001: 45).
3. Læring er distribuert Sosiokulturelt syn på læring

Læring skjer via kulturelle redskaper
Fysiske
Tekniske
Semiotiske
Artefakt vil si gjenstander eller produkter framstilt av mennesker. Med artefakt menes i denne sammenhengen måleverktøy (vekt, linjal), hammer, kam, datamaskiner, sykler osv. Artefakter lages for å fungere som redskaper for menneskene når de skal løse problemer, bearbeide informasjon osv. ( Seljø 2001.) eks: Språk, gester, bøker, film, blyanten, notatblokken, kopimaskin, pc osv.
Vår tenkning og forestillingsverden er vokst frem av, og farget av vår kultur, og dens intellektuelle og fysiske redskaper
4. Læring er mediert Sosiokulturelt syn på læring

"Med alle sine forskellige slags værktøj fuldender mennesket sine egne organer - de motoriske såvel som de sensoriske - eller han utvider grænserne for deres præstationer. Motorerne stiller vældige kræfter til hans rådighed, som han kan sætte ind i hvad retning, han vil, ligesom han kan med sine egne muskler; skibet og flyvemaskinen, bevirker at hverken vand eller luft kan hindre ham i at komme frem. Brillerne korrigerer manglerne ved linsen i hans øje, med kikkerten skuer han ud i fjerne vidder, med mikroskobet overvinder han de grænser for det synlige, der er sat gennem opbygningen af hans nethinde. Med fotografiapparatet har han skabt et instrument, der fastholder de flygtige synsindtryk og dermed tjener ham på samme måder, som når grammofonpladen fastholder de lige så forgængelige lydindtryk; begge dele er i grunden materialisationer af den evne, han har fået til at erindre, af hans hukommelse. Med telefonens hjælp er han i stand til at høre over afstande, som selv eventyret ville have respekteret som uovervindelige...Mennesket er så at sige blevet enslags protesegud, temmelig storslåt, når han ifører sig alle sine hjælpeorganer; men de er ikke sammenvokset med ham og volder ham fra tid til anden meget besvær" (Freud 1984: 37-38). ” Protesegud” S. Freud 1929 Sosiokulturelt syn på læring

5. Språket er sentralt i læreprosessen
Gjennom språket navngir vi fenomener og skaper mening
Språklige funksjoner:
Språkets utpekende funksjon
Peke ut og benevne ting i vår omverden –hund, hest, tre osv
Språkets semiotiske funksjon
” den fleksible og utviklingsbare relasjonen som finnes mellom språklige uttrykk og de fenomenene disse uttrykkene referer til - (Säljö 2001:87)
Språkets retoriske funksjon
Påvirkning

6. Læring er deltagelse i praksisfellesskap
Når læring skjer ved å delta, betyr det at læringen blir fremmet av at de som deltar, har ulike kunnskaper og evner (Dyste 2001:47). For å oppnå læring i et praksisfelleskap må man derfor være deltagende eller handlende, man lærer ikke ved å være passiv i et sosialt felleskap, noe som Lave vektlegger. Eller som Olga Dyste sier det; ”Vi lærer gjennom handlingsfellesskap, gjennom å delta som handlande menneske saman med andre” (Dyste 2001:47). Kilde: http://pluto.hive.no/pluto2003/espentan/Pedagogikk/Prosjekt/index.html

3 modeller av klasserommet (Ludvigsen 99) Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap PC som ressurs: drill og øvelser Prosjekt- fremleggelser portefølje Tester med vekt på adekvat forståelse Prøver med vekt på gjengivelse Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Resonnering med begreper Rett svar Systematisk arbeid i grupper Individuelt arbeid Individuelt arbeid Dybde og integrasjon av tema og begreper Dybde og integrasjon av tema og begreper Bredde og fragmentering Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Aktivitetsorientert undervisning Lærerstyrt undervisning Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Formidling av informasjon Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til pensum Klasserommet som læringsfellesskap Konstruktivistisk klasserom Tradisjonelt klasserom

Kompetanse
Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

Digital kompetanse
” Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”
” Kultur for læring” satses det på fem grunnleggende ferdigheter:
å kunne uttrykke seg muntlig
å kunne lese
å kunne uttrykke seg skriftlig
å kunne regne
å kunne bruke digitale verktøy

Multimediesamfunnet
Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena.
Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

Kompleksitet
Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen.
IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn.
Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

"ICT literacy", Digital kompetanse eller dannelse (ITU 03).
Motta Forutsetter at den enkelte vet om at informasjon finnes og er i stand til å finne den.
Håndtere Forutsetter evne til å behandle informasjon for å løse konkrete oppgaver.
Integrere Evne til å sammenfatte informasjon og sammenligne og kontrastere informasjon fra ulike kilder.
Evaluere Evne til å vurdere informasjon i forhold til kvalitet og relevans
Skape Egenproduksjon gjennom å tilpasse, anvende, designe og forfatte ulike former for informasjon.

Arbeidsmappe Thor Andre Hanne Victoria M appeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen Presentasjonsmappe Eksempel Mediekunnskap Medieungdom En mappe har to hovednivåer

En transparent læringsøkologi.
Den digitale mappen skal være transparent.
I begrepet transparent ligger det to dimensjoner som er avgjørende for oss:
transparent teknologi
transparente læreprosesser

Med transparent teknologi ligger det et mål om at teknologien, i vårt tilfelle datateknologien, skal bli like usynlig som blyant og papir.
Det at teknologien (i vårt tilfelle datamaskinen) etter hvert forsvinner fra vår bevissthet, at den blir ”usynlig”, bidrar til at vi kan konsentrere oss om oppgaven. Slik hammer og sag blir ”usynlig” for snekkeren vil datamaskinen etter hvert bli ”usynlig” for studenten/eleven.

transparente læreprosesser :
Mål om å bevege oss bort fra en for ensidig individrettet didaktikk
Gjennom et fokus på de kollektive krefter i læringsprosessen vektlegges en didaktikk for læringsfellesskapet
For studentene vil dette medført en mer gjennomsiktig lærings- og arbeidssituasjon hvor den enkelte blir mer synlig i fellesskapet. Gjennom arbeider på nett og med digitale mapper har studentene måttet venne seg til en mer åpen og kooperativ arbeidsform.

Læringsøkologi :
Innholds- og prosessdokumentasjoner som fastholder og forankrer felles viten og innsikter
En læringsøkologi fostrer og fører viten og innsikter tilbake til læringsfellesskapet slik at den ikke går tapt og at man kan bygge videre på den
Slik kan vi si at en læringsøkologi styrker en felles hukommelse

Suksesskriterier med IKT i skolen
Digitale mapper
Klare læringsmål for den enkelte elev
Trening/automatisering av basiskunnskaper ved hjelp av IKT
Aktivt engasjement
Arbeid i grupper
Regelmessig interaksjon og tilbakemelding fra lærer
Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver

Suksesskriterier
Vi tenger en sentral minstestandard for PC tetthet og hastighet
En helhetlig organisatorisk forankring for pedagogisk bruk av IKT.
Involvere:
Skoleledere
Lærere
Foreldre
Elever

Hvor er vi i norsk skole ift. IKT?
Digitale skiller:
Forskjeller mellom elever
Forskjeller mellom klassetrinn
Forskjeller mellom skoler
Forskjeller mellom kommuner

Litteratur:
Atkinson, R.L & Atkinson, R.C. m.fl 1990: Intruduction to psychology, tenth edition. harcourt Brace Jovanovich, Inc.
Castells, Manuel. 1998: Informasjonsåldern. Ekonomi, Samhalle och Kultur . Bind 3.
Daidalos.
Qvortrup, Lars 2003: KnowlegdeLab : OnEdge
Dreyfus Hubert L. 1997: Apprenticeship, experts and intuition. An interview with Hubart and Stuart Dreyfus. I: Nordisk Pedagogikk Vol 17. nr.3.
Dysthe. O 1999: Ulike perspektiv på kunnskap og læring. I: Bedre Skole Nr.3
Frøyen. Walter 1998: Ansvar for Andres Læring. Tano
Hutchins E. 1996: Learning to navigate. I: Understanding practice. Perspectives on Activity and Context. Chaiklin S. & Lave J. (Ed). Cambridge.
Kvale. S 1999: Forskere i lære. I: Nilsen.K & Kvale.S Mesterlære. Læring som sosial praksis. AdNotam.
Lave.J 1999a: Læring, mesterlære, sosial praksis. I: Nilsen.K & Kvale.S Mesterlære. Læring som sosial praksis. AdNotam.
Lave.J & Wenger.E. 1999: Situated Learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press
Langås, A.O 1998: Erfaringsbegrepet i teorier om organisasjonslæring. Hovedoppgave Cand. Polit. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo.
Loeffler & Anderson (red) 1994: Virtuell Virkelighet. Teknologi og Kultur - Muligheter og Utfordringer. Spartacus
Ludvigsen.S: 1996: Læring med teknologi – IT – revolusjon i utdanningssektoren. Pedagogisk Profil nr 2.
Ludvigsen. S. 1999: Informasjon- og kommunikasjonsteknologi, læring og klasserommet. Bedre Skole nr 2.
Seljø.R. 2001: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo
Øhra. M. 1998: Pedagogical Aspects of Simulator Training. Artikkel til hovedinnlegg ved: International Users Conference 1998. Maritime Simulators & Training systems. Kongsberg Norcontrol System AS. I Newcastle. Theme: How to achieve Learning Objectives through the use of Simulators?
Øhra.M. 1999: Medier, teknologi og historie. http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/Pedagogikk/medier%20teknologi%20og%20hist.html
Øhra. M. 2001: Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling (PLUTO). Rapport. Prosjektet IKT og nye Læreprosesser. Høgskolen i Vestfold. Avdeling for Lærerutdanning. http:// www-lu.hive.no /pedagogikk/IKT%20Evaluering/Pluto_rapport_2001.htm
Øhra.M. 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Et PLUTO Prosjekt: Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling http:// www-lu.hive.no /pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTORAPPORT03%20ORGINAL.doc
Øhra. M . 2003: Forutsetninger for digital dannelse . Foredrag ved ITU konferansen 16 – 18 oktober 2003. http:// www.itu.no /itukonf2003/ prog /dag3/1056461701.89/ view
Øhra. M. 2004: Digital mappevurdering. Samarbeidslæring i et transparent læringsmiljø. Høgskolen i Vestfold. Upublisert
Øhra. M. 2004: Evaluering og rapporter fra prosjektet IKT og nye læreprosesser fra 1999 – 2003. Webportal for dokumentasjon av prosjektet IKT og nye læreprosesser. http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htm
Øhra.M. 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I IKT og nye læreprosesser (red. Hildegunn Otnes) . En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004. Notat 2 / 2004
Dreyfus Hubert L. & Dreyfus Stuart E. 1986: Mind over Machine. The Power of Human Intuition and Expertise in the Era of the Computer . Basil Blackwell

http://www.slideshare.net	79
https://sgroven.home.hive.no	1
http://wiik.pedit.no	1

Behaviorisme, Konstruksjonisme Og Sosiokulturelt LæRingsperspektiv

by sgroven on Nov 26, 2008

Accessibility

Categories

Tags

Upload Details

Usage Rights

3 Embeds 81

Statistics

Behaviorisme, Konstruksjonisme Og Sosiokulturelt LæRingsperspektiv — Presentation Transcript