Logistikk Nettverk Nr 4 2011

1,115 views
1,077 views

Published on

Et fagblad for Schenker AS

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,115
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Logistikk Nettverk Nr 4 2011

  1. 1. nr.4 desember 2011 Landtransport sjø- og fLyfrakt samferdseL nettverk ferjefri Hardangerfjord Side 6 ordner gods- nei til 100 scania- strategi prosent logistikken for oslo- bruker- side 8 regionen finansiering side 10 side 12
  2. 2. Innspill Våre 1326 ansatte i Norge (pr. 1.11.2011) og ca. 1000 sjåfører hos våre leverandører skaper merverdi for våre kunder. De ansatte er den viktigste ressursen vi kan tilby kundene. Det er de ansatte som lager løsningene som skaper merverdiene. Det er de ansatte som gjør at vi kan levere tjenester med høyest mulig kvalitet og sikkerhet på en miljøbevisst måte. Våre ansatte skaper merverdi for kundene Våre ansatte i Norge er også en del av sviktende infrastruktur og urolige DB Schenkers globale nettverk med klimaforhold med driftsavbrudd både 91.000 ansatte ved 2000 kontorer i for veitransport og banefremføring. over 130 land. Bare i Kina er det 4000 Dette er forhold vi ikke selv kan ansatte som står klar til å hjelpe din påvirke i nevneverdig grad, men ikke bedrift. Det er sagt om kineserne at de desto mindre rammer det oss og våre er i ferd med å bli verdens fabrikk, og kunder. Hele bransjen er her i samme at det meste av forbruksvarene verden båt. Men, det er ingen trøst for oss eller trenger ønsker de å produsere. Vi er våre konkurrenter. Vi lever av å tilby forberedt på denne utviklingen og kan best mulig fremføringskvalitet. raskt hente dine varer til de markeder du ønsker, North Rail Express (NRE) har gitt Vi lever av å tilby best enten det er i Norge eller betydelig større kapasitet til bane- mulig fremføringskvalitet. i utlandet. fremføring til og fra Nord-Norge. Selv om infrastrukturen også her kan være De ansatte hos oss er vår sårbar, så har dette tilbudet vært en stemme mot markedet og har enorm eventyrlig suksess med 98 prosent innflytelse på vårt resultat og om- utnyttelse. Ofte har vi faktisk vært dømme. Vi skal derfor ha de beste overbooket. folkene på alle plasser. Det gjør at vi får stadig nye kunder og klarer å Vårt personale er 100 prosent dedikert beholde de vi har. for oppgavene med å fremføre kundenes varer med høyest mulig kunde- Finanskrisen var en tøff periode for tilfredshet. både oss, bransjen og våre kunder. De siste par årene har vi derfor drevet et Jeg kan love at det skal vi fortsette med. kontinuerlig effektiviseringsarbeid for å holde kostnadene i sjakk uten at det skal gå ut over kvaliteten. 2011 har også blitt et år med store utfordringer. Vi har fått betydelige Av Michael Holmstrøm kostnadsutfordringer som følge av Adm.direktør/CEO – Schenker AS2 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 3
  3. 3. Innhold På nettUtgIVer:Schenker ASPostboks 223 Økern, 0510 Oslowww.dbschenker.com/noTelefon: 07500ansVarLIg redaktør:Einar Spurkeland Uro preger containerfartenTelefon: 22 72 74 44Mobiltelefon: 971 39 905E-post: einar.spurkeland@dbschenker.com Snart ferjefritt over Asia-Europa Hardangerfjorden Side 6Trykt på miljøvennlig papirredaksjonsrÅd:Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen,Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Verdens største rederier sloss Den hasardiøse konkurransen går og gunstige betingelser. Det vil i slikeFrigg Mosseros, Einar Spurkeland og utover inntjeningen og kan føre til tilfeller være nødvendig å ha et sterktEndre Welo Våre ansatte skaper merverdi for kundene . . . . . . . . . . . 3 om containerfarten mellom røde tall for mange aktører. På enkelte nettverk både i Asia og Europa. Asia og Europa. Maersk Line avganger har ratene nådd et bunnivå.abonnement og adresserIng: Uro preger containerfarten Asia-Europa . . . . . . . . . . . . . 5 og andre store rederier med Under krisen i 2009 forsøkte Maersk DB Schenker har et omfattende nett-Laila Olsen muskler sliter med konkur- Line å holde seg unna priskrigen og verk i Asia. Bare i Kina er det overE-post: laila.olsen@dbschenker.com Ferjefri Hardanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 ransen fra mindre aktører. mistet markedsandeler. I dagens situ- 4000 ansatte, som kan sikre at vareneOpplag: 5800 eks. Dette har ført til meget asjon tør ingen aktør la være å tenke sendes ut til rett tid. I Europa har vi DB Schenker ordner Scania-logistikken . . . . . . . . . . . . . . 8 pris når nye avtaler skal forhandles. et finmasket nettverk i alle retninger,annonsesaLg: ustabile priser og i noen til- Markedet er likevel ikke så svart som herunder hele Norge.Uno Dahl Henriksen, Strategi for gods og logistikk i Oslo-regionen . . . . . . . . 10 feller den reneste priskrigen. i 2009, da volumene stadig vokser.telefon + 47 952 59 126 I 3. kvartal 2011 falt frakt- Men, overkapasitet gjør at fraktratene Prognoser for logistikkomfanget 2020 Nei til 100 prosent brukerfinansiering . . . . . . . . . . . . . 12 ratene med 12 prosent. også faller. De første 9 månedene av tyder på at veksten vil fortsette. SidengrafIsk prodUksjon 2011 økte den globale etterspørselen 1978 har handelen i de vestlige landJørn W. Scholz. E-post: jorn@scholz.no Fritt transportmarked 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Med nåværende ratenivå etter containertransport med 7 prosent. blitt tidoblet. Fremtidens vekst vil taper rederiene penger. skje med mer komplekse løsningertrykkIng:PJ Trykk AS Sunnere og sikrere sjåfører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Markedsandelene til de tre store der bildeler blir laget på et sted, rederiene innenfor oversjøisk contain- monteringen skjer et annet sted ogUtgIVeLsespLan 2011: 99 kg fra Skedsmokorset til Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . 18 erfart er: Maersk (16 prosent), franske salget et tredje sted. Alt dette kreverNr. Materiellfrist Utgivelse MSC (13 prosent) og sveitsiske CGM mer avanserte logistikkløsninger og1 1. mars 18. mars Fra bokhyllen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 (8,5 prosent). større globale nettverk. Fremtidens2 27. mai 20. juni fabrikker vil være i land som Kina3 26. august 20. september Sikkerhet i transportbransjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Allerede fra 2013 vil det komme enda og India. Kina utdanner 600.000 og4 20. november 06. desember større skip enn det vi kjenner i dag. India 400.000 nye ingeniører årlig. Stor etterspørsel fra første dag på jobben . . . . . . . . . . 24 Maersk har bestilt en serie på 20 Markeder som vokser raskt er landArtikler uttrykker skribentenes mening. superstore skip, som skal inn i som Brasil, Kina, India, Russland,Ettertrykk etter avtale med redaktøren. I hvilken dam skal vi kaste ut snøret? . . . . . . . . . . . . . . 26 containerfarten mellom Asia og etc., men dersom EU og USA går inn iRedaksjonen foretar språklig bearbei- Europa. en alvorlig krise, så vil det ramme dedning av innsendte tekster. Vi tar ikke fleste markedene i verden.ansvar for ikke bestilt materiell. Manus Det britisk baserte konsulentfirmaetkan sendes pr e-post. Drewry viser til at ratene har falt med Arbeidsdelingen mellom de for-Bladet utgis elektronisk på våre 10 prosent i 2011 sammenlignet med skjellige kontinenter vil bli tydeligere.nettsider i tillegg til distribusjon i 2010. Det er ventet at mange skip vil Kina vil forsterke sin rolle som verdenspapirformat. Redaksjonen arbeider gå i opplag, slik at balansen mellom fabrikk, India vil drive IT-tjenester,etter reglene for god presseskikk tilbud og etterspørsel igjen kan Sør-Amerika vil få størst forbruks- etableres. Det kan føre til høyere vekst, mens Europa vil være ledende rater i tiden fremover. Nesten 500 innen utviklingstjenester. Det er ogsåForsidebilde: Statens Vegvesen skip vil være ute av markedet innen slik at den som har herredømme over Schenker Consulting: Skedsmokorset - 2015. råvarene og energitilførselen vil ha Stor etterspørsel. . . . side 24 Tromsø . . . . . . . . . . . side 18 en viktig hånd på rattet i verdens- For vareeiere og vareimportører kan handelen. For oss i Norge (og andre dette bildet bidra til økt usikkerhet små land) betyr dette at vi må om fremtiden. En anbefaling som går redusere kostnadene pr. enhet i igjen er at det vil lønne seg å ha en produksjonen, redusere ressurs- stor leverandør som kan forhandle forbruket og styrke kunnskapen. priser og avtaler i et urolig marked. DB Schenker har muskler som skal Schenker AS har en årlig omsetning på 3,6 milliarder kroner, 1326 ansatte (1.11.11) og 31 terminaler/kontorer i Norge. til for å sikre kundene forutsigbarhet Av EinAr SpurkElAnd DB Schenker har 91.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn AG. DB Schenker er et globalt logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, sjø- og flyfrakt lokalt, nasjonalt og internasjonalt 4 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 5
  4. 4. Ny infrastrukturFerjefritt i HardangerVegtransporten kan rulle ferjefritt når Statens vegvesenopnar Hardangerbrua sommaren 2013.Hardanger er delt av fjorden frå Kvinn- Elektrojobben omfattar også full for- på Vestlandet, for trafikk som ikkjeherad i sørvest til vidde-kommunane nying av utstyret i rv. 13 Vallaviktun- skal innom Bergen. Når den nye E39Odda og Eidfjord i Indre Hordaland. nelen, som vil gi ein del nattestenging Kvivsvegen mellom Volda og Horn- passering, i 2011-kroner. Grunnlaget er for framtidige vegprosjekt. Konsept- i gang med reguleringsplan for nyeSidan 30-talet har ferjene vore trans- samt kolonnekøyring på dagtid i heile indal opnar i 2012 går det ei line frå venta årsdøgntrafikk på 2000 køyretøy valutgreiingar (KVU) er i gang over E134 på vestsida av fylkesgrensa medportmåten for biltrafikk mellom 2012 og til ut på våren 2013. Hareid, Ulstein, Ørsta og Volda – og ved vegopning. Det blir uansett inn- store delar av kongeriket. Og fleire kan Telemark. Her er det planar om to nye,bygdene. vidare sørover via Voss og Hardanger kreving med AutoPASS-brikke, med kome. Mellom anna blir det jobba med lange tunnelar på 12-13 km og ein kortMen no er fjordkryssinga undervegs. To minutt over fjorden for trafikk mot Haugaland via Åkrafjor- den – eller mot Sørlandet og Grenland rabattordningar etter vanleg oppskrift. søknad om ein felles KVU for Jernbane- på 2-3 km i fjellet mellom Seljestad Hardangerbrua vil avløyse dagens ferje- Innkrevingspunktet blir med skiltgalge verket og Statens vegvesen på E16 og i vest og Vågslid i aust. Bompenge-Dei over 200 meter høge tårna på samband på rv. 13 mellom Bruravik og via Haukeli. og kamera i munninga av Bu-tunnelen, jernbanenettet mellom Arna og Voss, grunnlaget skal også her vere godt,Hardangerbrua blei ferdige i mai 2011, Brimnes. Brua vil gi betre samband på sørsida av fjorden. med sikte på ny vegbygging og nye jern- med slakare stigning og lågare driv-og no pågår spinning av kablane mel- mellom kommunane i Indre Hardanger. På denne indre stamvegen er det fleire banetunnelar. Fylkestinga i Hordaland stoffkostnader for tungtrafikken.lom Vallavik og Bu. Transporttilbodet blir betre mellom nye veganlegg og likeeins strekningar Sidan 1.juni 2006 har trafikantane og Buskerud ber departementet bestille Framfor alt blir regulariteten betre Odda og Voss og mellom Bergen, som nyleg er nedbetalte, og med av- betalt førehandsbompengar på ferje- KVU for betre regularitet på rv. 7 over om vinteren.Med skip frå Shanghai Hardanger og Hallingdal. Hardanger- vikling av bompenge-innkreving. Det står att å sjå om dette påverkar dagens sambandet Bruravik-Brimnes. Når Hardangervidda, det vil seie ein langBruarbeidet held fram utover vinteren brua vil og gje betre tilbod for fjern- brua opnar blir ferjesambandet nedlagt eller fleire kortare tunnelar. Mykje god planlegging pågår vedog våren. Sommaren 2012 kjem dei 23 trafikk vest-aust og nord-sør, med køyreruter for tungtrafikk mellom og bompengane innkrevd på brua i skriveborda, medan spinnemaskina går Møre og Sør-Vestlandet, som mange tilferdige køyrebaneseksjonane med skiptil Hardanger frå Shanghai, og skal ferjefritt samband over Eidfjorden i Indre Hardanger. no har vald å ta via Austlandet – for å minst 15 år. Haukeli nærmar seg på Hardangerbrua. spare bompengar og ferjekryssingar på E134 over Haukeli er kome endå lengreløftast opp i det 1.310 meter lange hov-udspennet mellom tårna - ein for ein - i Med Hardangerbrua kryssar du fjorden Vestlandet. Nye utgreiingar i planprosessen. Her er KVU i mål, det Tida er elles prega av ei tilsynelatande same er kommunedelplanen. No er Av GEir BrEkkEløpet av ein månads tid. på to minutt. Med ferje er sambandet endelaus rekkje med nye vegutgreiingar Statens vegvesen og Odda kommune nattestengt i fleire timar året rundt, med Stor aktivitet FotoiilluStrASjonEr: StAtEnS vEGvESEnDå står det att å utføre sveising, ventetid elles i døgnet på inntil 50 minutt. Men bompengeprosjekta lever vidareoverflatebehandling, og ikkje minst på ein god del av dei nye veganlegga, Fakta Hardangerbruaelektroinstallasjonar på brua ogtunnelane, før Hardangerbrua kan Indre stamveg også i Voss og Hardanger. Det har aldri vore så høg aktivitet på vegbygging i Mange i transportbransjen har peika på ByggeperIode:opnast for trafikk i 2013. behovet for ein indre stamveg nord-sør denne regionen som i dei siste par åra. Februar 2009 til juni 2013 I tillegg til Hardangerbrua er Vossa- pakko og Kvammapakken i gang. TIlFørSelSvegar: I Kvam er det opna ny tunnel mellom 2,4 km tunnel, 800 m veg, 900 m Norheimsund og Øystese, medan ny gang- og sykkelveg. tunnel på rv. 13 forbi Skjervet og ny, god veg mellom Mønshaug og Palma- Brua: fossen blir opna før jul 2011. Og neste år Hengebru med 1.310 m hovud- opnar Jondalstunnelen mellom Jondal spenn og 70 m sidespenn. Tårn- og Kvinnherad. Det er tale om inve- høgde 200 m. seglingshøgde under steringar på over 4 milliardar kroner brua 55 m. tilsaman i Voss og Hardanger no. Alle dei 4 prosjekta er finansierte med stor ToTalkoSTNad: bompengedel, slik vestlendingar er 2,3 milliardar kroner (2011-kr.) blitt vande med. FINaNSIerINg: Takst 525 kr. - eller meir 62 prosent bompengar, 23 pros- Når det gjeld bomtakstane på Hardan- ent lokale tilskot, 3 prosent gerbrua vil desse først bli vedtekne innsparte ferjekostnader og 12 nærare bruopning. Men då Statens veg- prosent statsmidlar. Ved eventuelle vesen vurderte innkrevingsmetoden tilleggskostnader vil delen med for 3 år sidan, tok ein utgangspunkt i statsmidlar kunne aukast. ein takst for tungtrafikken på 525 kr. pr.6 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 7
  5. 5. SuksesshistorierDB Schenker ordnerScania-logistikken fjernes ved volumreduksjon Et eget spesialistteam med dyktige • Utgående europeisk trafikk fra • Effektiv planlegging innebærer min- personer har omfattende erfaring med sentrale europeiske kundehuber tilDB Schenker i Tsjekkia organis- leveres til Scania-anleggene med en Region: dre miljøbelastning krav fra merkevareprodusentene og distribusjonshuber og sluttdestina-erer transport av deler fra lev- tidsluke på maksimum 10 minutter. • Sørøst-Europa detaljhandelen. sjon (forskjellige land i EMEA: Scania insisterer på en ledetid pererandører i Tsjekkia til produk- respektive land og anlegg, uavhen- Nøkkeltall: global logistikk for Lagertjenester, merking av sportsut- Europa samt Afrika og Midt Østen) • Inngående europeisk trafikk frasjonsanlegg i Sverige, Frankrike gig av om sendingen veier 1 kg eller • Scania 2008: 34.777 ansatte i 100 merkevareprodusenter styr, pakking, etc. gjør DB Schenker til forskjellige land i EMEA til sentraleog Polen for Scania-konsernet. 20.000 kg. Derfor har DB Schenker land. Leveranser gjennom året var en meget attraktiv totalleverandør. kundehuber synkronisert leveransekjeden slik at 66.516 trucker, 7.277 busser og 6.671 750 TEU’s med sjøfrakt, 10.000 tonnDelene plukkes opp hos tsjekkiske stykkgodssendinger blir levert med motorer med flyfrakt samt 40.000 tonn med Nøkkeltall (2009): Kundefordelerleverandører og flyttes til en terminal samme hastighet som komplette biler. • Både eksport og import til og fra landtransport (komplette laster/stykk- • Flyfrakt nesten 10.000 tonn pr. år • DB Schenkers globale nettverkfor konsolidering. Løsningen er kun mulig grunnet det Tsjekkia gods og partigods) på verdensbasis er • Sjøfrakt cirka 750 TEU FCL med • Kundestøttesystemet Vendor tette samarbeidet innenfor Schenker årlig frakt utført av DB Schenker for nesten 1.400 cbm pr. år ManagementDer blir sendingene splittet og lasten Oppgave kjente produsenter av sportsutstyr. • Landtransport med nesten 40.000 • Kontoføring og dedikerte service nettverket i Europa!sortert til sluttmottakere. DB Schenker Transport av komponenter fra tsjek- tonn pr. år team (Amerika/EMEA/APAC)sjekker også lasten (skade, volumav- kiske leverandører til Scania`s produk- Transport inn og ut av Europa foretas • Daglige innhentinger fra sentrale • Synlighet via EDIvik, korrekt pakking og merking) og Scania er en ledende produsent av sjonsanlegg/lager/emballeringsfa- via sentrale terminaler i det finmaskede europeiske huber • DB Schenkers utgående hub (inkl.administrerer papirarbeidet (følge- solide trucker, busser, og motorer for siliteter, hvor følgende tas hensyn til: globale transportnettverket hos • Scanning i de fleste regioner sortering, scanning, etc.)sedler og CMR). Nylig konsoliderte/ industrien og skipsflåten. Konsernet • Samme ledetid uavhengig av sendin- DB Schenker. Den nye terminalen i • Alle kundeproduktgrupper er • Globale systemer for å støtte prosjek-splittede sendinger flyttes til Scanias opererer i cirka 100 land og har mer Salzburg er hub for Sørøst-Europa. gens størrelse (1 kg eller 20.000 kg) inkludert ter og ad hoc sendingeranlegg. I motsatt retning er DB enn 34.000 ansatte. De har sitt hoved- • Alle avvik må rapporteres umiddel- • Standard driftssystemerSchenker ansvarlig for all godsflyt av kvarter i Södertälje i Sverige. Scania For flyfrakt kan DB Schenker tilby bart Oppgave • Samarbeid i miljøspørsmåltomme enheter fra alle de ovennevnte har produksjonsanlegg i Sverige, «dør-dør» og «flyplass-dør», mens sjø- • Tidsluke for levering må respekteres; • Globale flyfraktløsninger • Dokumentasjon og datahåndteringland tilbake til Tsjekkia. Frankrike, Nederland, Argentina, frakt utføres direkte fra produsentene eget faktureringssystem • Globale sjøfraktløsninger • Kundeservice team på stedet Brasil, Polen og Russland, og har • Forhåndstinnhenting > konsolider- eller via konsolideringssentre. • Europeisk landtransport: komplette • Tilleggstjenester (for eksempelGodsflyten skjer innenfor meget knappe salgs- og servicekontor i mer enn ing ved cross-docking > levering laster, stykkgods og partigods merking, ordrebestillinger, etc.)tidsrammer. Delene fra Tsjekkia må 100 land. De fleste sendinger er strekkodet, noe • Forståelse for kundens forretning Løsning som vesentlig forenkler håndtering av Løsning samt krav/behov • Ivareta Scania’s krav til samme data og dokumenter. Utvekslingen av • Flyfraktsendinger håndteres av DB • Lager-/logistikkanlegg ledetider innenfor DB Schenker data via EDI bidrar også betydelig til Schenkers nettverk av kontorer ved nettverket, uavhengig av sendingens økt effektivitet, raskere prosesser og angitte steder. «Flyplass-dør» og størrelse hindrer feil. «dør-dør» • Direktetransporter synkroniseres for å kunne tilby samme ledetid som for stykkgodssendinger • Økonomisk kontroll og kvalitets- sikring styres fra Stockholm Kundefordeler • Forutsigbar logistikk, enkelt å planlegge • Avviksrapportering følger opp hendelser og forbedrer kvaliteten • Konsolidering av mindre sendinger ved strategisk plasserte cross-dock- ing reduserer antall transporter • Redusere lagerbehov hos slutt- mottaker til et minimum • Fleksibilitet; cross-docking kan8 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 9
  6. 6. ØstlandetStrategi for gods oglogistikk i Oslo-regionen mot 2040Osloregionen står ovenfor Omstridte valg rundt båndlegging av private og offentlige kaianlegg, og merbetydelige utfordringer med arealer må derfor gjøres de nærmeste enn 20 samlastterminaler for regional årene for å kunne opprettholde konkur- distribusjon med lastebil.hensyn til befolkningsvekst, ranseevnen til skip og godstog. 60 prosentarealbruk og miljø. Vareeierneflytter ut av de sentrale by- av godstrafikken til /fra Osloregionen foregår i dag med lastebil. Andelen godskonsentrasjonområdene. De offentlige øker år etter år. TØI spår en dobling av nødvendig lastebiltrafikken på landsbasis innen Spesialisering og godskonsentrasjongodsterminalene ser ut til å trengs for flere av transportmidlene, 2040. Osloregionen vil få enda høyereforbli lokalisert i bykjernene. vekst. men innenfor rammen av fortsatt Samarbeidsalliansen ønsker færre og flerkjernet byutvikling og tilgjengelig 40 prosent er industrigods. Papirindustri, dling i løpet av april 2012. Samarbeids- større godsknutepunkter.Rundt de største byene er det allerede infrastruktur. Følgende prinsipper byggevareindustri og leverandørindustri alliansen er opptatt at dette ikke blirfå ledige områder som areal- og langsiktig strategi ligger til grunn for forslaget til strategi: til olje & gass sektoren er betydelige et dokument som havner i skuffen hostransportkrevende virksomhet kan Osloregionen vokser raskest av • Det etableres sterke næringsklynger transportbrukere i regionen. Forslaget de statlige transportetatene og hos deflytte til uten å komme i konflikt med samtlige byregioner i Europa, målt for gods og logistikk ved de tre viktig- er at godsknutepunktet på vestsiden berørte kommunene.andre viktige samfunnshensyn. Med i prosentvis vekst. Det haster med ste transportkorridorene for Oslo- av Oslofjorden primært rettes motnåværende prognoser for vekst vil langsiktige strategier for å unngå storebehovet for relokalisering av godster- reparasjonskostnader i fremtiden. regionen; langs E-18 mot Sørlandet og Danmark, langs E-6 mot Gøteborg industrigods, i tillegg til å ivareta det regionale godsgrunnlaget. Godsknute- Samarbeidsalliansenminaler eller ny terminalkapasitet Samarbeidsalliansen Osloregionen og langs E-6 mot Midt-Norge. Hen- punktet på østsiden av Oslofjorden osloregionenvære prekært om 10-20 år, samtidig har derfor tatt initiativ til utarbeidelse sikten er både å avlaste og supplere rettes primært mot forbrukergods Osloregionen har som målsetting åsom aktuelle arealer nær stamnettene av en langsiktig strategi for gods og godsknutepunktene sentralt i byene. fra utlandet. Gardermoen har riktig styrke regionen som en konkurranse-for vei, sjø og bane for lengst kan være logistikk i Oslofjordområdet. Strate- • Gods- og logistikknutepunktene lokalisering for gods som haster, og dyktig og bærekraftig region i Europa.disponert til andre formål. gien har en annen vinkling enn de etableres innenfor det felles ABS-om- for bedrifter med mange innenlandske Osloregionen består i dag av 67 kom- nasjonale transportplanene. rådet for hovedstaden (ABS=arbeid, leverandører. muner, inkludert Oslo kommune, og For de statlige planene er det bolig og service), slik at vareeierne tre fylkeskommuner i hovedstads- primære målet å redusere området. Samordning avstandskostnadene gjennom fra samme terminal både kan betjene det største nasjonale godsmarke- Mer infrastruktur av areal- og transport- å styrke driftssikkerheten og Samarbeidsalliansens forslag til knute- utviklingen i regionen det og gods til andre land og andre punktstruktur vil legge forholdene kapasiteten i veg- og bane- landsdeler. I praksis vil det begrense er et av samarbeids- nettet mellom landsdelene. til rette for at mer av gjennomgangs- alliansens viktigste avstanden til inntil én times kjøring trafikken kan ledes utenom hovedstads- En regional strategi er i større fra hovedstaden. innsatsområder. grad rettet mot forhold som området. Bedre øst-vest forbindelser • Gods- og logistikknutepunktene vil supplere trafikkårene nord-sør. På regionen selv kan påvirke; skal ikke bare ha som mål å redusere Av GEir BErG/SitMA som lokalisering av gods- lang sikt er det et ikke usannsynlig med oG thEiS j. thEiSEn/ trafikkveksten på veiene til/fra en fast forbindelse mellom Horten og SEkrEtAriAtEt For knutepunkter og tilrette- Osloregionen og gjennom regionen. legging for areal- og transport- Moss som styrker denne stamveien oSlorEGionEn Like viktig er det å tilrettelegge for ytterligere. E-16 mellom Bergen og intensive næringer. Regionale et konkurransedyktig næringsliv planer er derfor et viktig Stockholm vil trolig passere nord og mindre lokal lastebiltrafikk. Det for Oslo i fremtiden, i nærheten av supplement til sektorvise foreslås derfor et intercity banenett etatsplaner i statlig regi. Man Gardermoen. Vei- og banetraséer byg- for gods mellom knutepunkter og ges ut samtidig. Samarbeidsalliansen kan gjerne kalle det en føre- næringsparker som utnytter ledig var strategi, der implemen- Osloregionen foreslår en samlet statlig kapasitet i forhold til persontrafikken. plan for utvikling av samferdselsinfra- teringen finner sted i takt med behovet. strukturen på Østlandet, der hensyn til Foreslått lokalisering for knutepunk- næringsutvikling og miljø i større grad tene er ved Gardermoen, Moss/Vestby setter premissene for investeringene på I Oslofjordområdet er det 3 og Vestfold nord. Lokaliseringen er i flyplasser, 5 godsterminaler samferdselsområdet. stor grad overensstemmende med for regulær eller sporadisk nåværende flyttestrømmer for nærings- trafikk med tog, 7 havner Forslaget til strategi for gods og logi- livet. 60 prosent av varestrømmene stikk er på høring frem til utgangen av med anløp av containerskip, i Osloregionen er forbrukergods og 11 havneområder med både januar 2012 og forventet sluttbehan-10 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 11
  7. 7. Søkelys på EUs transportpolitikkNeiprosenttil 100brukerfinansiering Spekters møte om EUs transportpolitikk samlet sentrale eksperter til debatt om hva nye signaler fra EU vil bety for Norge.Det er umulig for Norge å Bartnes mener Hvitboken er en visjon på bane. Infrastrukturen for både vei miljøtiltak som kan redusere antall eksempler på dette. Containeriseringen selskapene 40 prosent av trafikken igodta 100 prosent bruker- for 2050 med visse styringssignaler og bane skal moderniseres med fokus lastebiler på veiene. Det er også så og økende produktivitet med hensyn til Europa. EU skal fra 2012 gi flytrafikken for 2020. Det er altså rom for skjønn på lenker som er mangelfulle eller mange forsøk enten i gang eller under fremføring av gods på bane i Norge har økt oppmerksomhet med hensyn til ut-finansiering av infrastruktur og tilpasninger nasjonalt. I Hvitboken ufullstendige. Intermodale transporter forberedelser i medlemslandene at EU også virket og gitt mer gods på bane. Nå slipp og støy, blant annet skal flytrafikki samferdsel, slik det er fore- er det skissert 130 tiltak som skal skal også styrkes. Kommisjonen ser det som uhensikts- trengs en opprusting av inn i kvotehandelsregimet. Her har detslått i den nye Hvitboken om diskuteres og konkretiseres. I Norge vil messig å gå mot modulvogntog. infrastrukturen og en modernisering av kommet innsigelser fra 3. land, somtransport fra EU Kommisjonen. disse tiltakene komme igjen i Nasjonal veibruksavgiftene terminalene. Kjensli mener det er bra USA, Kina og India. Transportplan, etatenes nasjonale transportplaner Norge er enig i at forurenser skal betale Jernbanen at Jernbaneverket bygger nye terminaler, men er skeptisk til den Avinor skalDet mener statssekretær Lars-Erik for sine utslipp. Det vil i seg selv føre EU ønsker å tredoble høyhastighets-Bartnes i Samferdsels-departementet. (kommer i nettet i Europa fra dagens 6.500 km til svenske organiseringen av terminalene investere 37 mil- til høyere brukeravgifter på transport-Hvitboken, som ble publisert 28. mars februar 2012), 18-19.000 km. Det skal komme et felles der profittfokuset har blitt for stort. liarder kroner området. 2011, skal før klimameldingen europeisk signalsystem og infrastruk- på Gardermoen årsskiftet be- og handlings- turen skal moderniseres. Jernbanen Jernbaneselskapene må også selv ta frem mot 2025 I Hvitboken blir det slått fast at vei- handles av EU planer for skal i større ansvar for sin egen punktlighet og for å møte for- bruksavgiftene skal økes som følge av Parlamentet. lavutslipps- grad organis- sørge for at materiell og støttesystemer ventningene om høyere avgifter på støy og utslipp. Han viser til at kjøretøyer i by- eres slik at man er gode nok. Kjensli etterlyser et nytt en trafikkvekst Det skal også bli strengere kontroll Norge har så områder i energi- skiller infra- planregime der myndighetene i større fra dagens 20 med veitrafikken. grad forplikter seg til å innfri avtalt spredt boset- politikken. struktur og millioner pas- ting at man Bartnes mener trafikk-operas- produktløfte. Når dette ikke over- sasjerer til 34 ikke kan legge Norge vil stå kabotasje jonene. Det skal holdes bør det utbetales en kompensas- millioner pas- vanlige økono- godt rustet til å Det er videre foreslått liberalisering etableres egne jon til jernbanens godskunder. sasjerer i 2030. De fire store flyplassene miske kriterier møte transportutfordringene. Etatene av kabotasje. Nye regler er ventet i fraktkorridorer i Norge vil vokse mest. Mye av fly- til grunn for skal f.eks. øke plangrunnlaget med 45 2012. Norge har på dette området stilt for godstog. Myndighetene har som mål å doble trafikken i Norge er knyttet til offentlig utbygging av prosent, noe som gjør at vi vil ha flere seg kritisk til forslaget fordi det kan un- godsmengdene på jernbanen i Norge og privat virksomhet. Eksempelvis erinfrastruktur. Vi har også offentlige planer i neste planperiode enn det vi dergrave en nasjonal transportbransje. Adm. direktør innen 2020. Kjensli tror dette kan bli 13 prosent knyttet til olje- og gassvirk-budsjetter som gjør at vi fortsatt kan har hatt i inneværende periode. Her får Norge støtte fra EUs Økono- Are Kjensli i vanskelig dersom det ikke kommer somheten. Vi har 400.000 pasientre-delfinansiere infrastrukturen fra stat- miske og Sosiale Utvalg (ØSU), som CargoNet er skeptisk til Norges satsing vesentlig større satsing på jern- iser årlig og 30.000 bevegelser medens side. Han mener Hvitboken skal bidra til mener det først må skje en harmoni- på gods-jernbane. Dårlig punktlighet banens infrastruktur og terminaler. ambulansefly. Direktør Jon Sjølander i økonomisk vekst og økt sysselsetting sering av økonomiske og sosiale har ført til at gods flyttes fra bane til Han mener vi nå står foran et veiskille Avinor sier mange flyplasser i EU vil få i EU, noe som stemmer godt med hva der vi risikerer nedbygging på grunn av økende kapasitetsproblemer de nesteHvitboken forplikter Norge ønsker. Samtidig skal Hvitboken forhold i bransjen. ØSU er et råd- givende utvalg, men har innflytelse vei, stikk i strid med intensjonene i mange år med sviktende investeringer 15-20 årene. 260 millioner passasjererTransportråd Olav Grimsbo ved den Hvitboken. gi retningslinjer for hvordan vi kan til tross for at verken Kommisjonen, og vedlikehold. i EU vil årlig kunne bli berørt avnorske EU-delegasjonen i Brüssel sier redusere utslippene fra transport- forsinkelser. Parlamentet eller Rådet i EU er forplik- Norge har gjennom flere år styrketat Norge hittil har godtatt 99,9 prosentav de lover og forordninger EU har ved- området. Blant annet skal 30 prosent av godstransportene på vei, som er tet til å ta hensyn til forslag fra ØSU. godstrafikken på bane, men manglende Vekst i flytrafikkentatt. Han tror derfor at også Hvitboken investeringer og vedlikehold av infras- Et felles lufttrafikkmarked i EU skal lengre enn 300 km, flyttes over på baneetter hvert vil bli en del av norske be- innen 2030 og 50 prosent innen 2050. Modulvogntog trukturen har ført til at punktligheten komme på plass innen 2020. Fly- Av EinAr SpurkElAndstemmelser. Ambisjonene er store, skal EU kommisjonen har varslet at de i har blitt for dårlig. Suksessen til Norge trafikken har vært gjennom en be- Foto: ÅSMund lAnG/SpEktEr Han ser gjerne at det blir mer konkur- skyldes at vi har lykkes med å sam- tydelig revolusjon fra 1991 til i dag.vi tro Grimsbo. Det er betydelig krav til 2013 vil legge frem et forslag til nye ranse i godstrafikken på bane, men sier lokalisere jernbanen med jernbanens Den gang var det i praksis ingen kildEr: SpEktEr: norGE oG EuS trAnSport-utslippskutt i transportsektoren regler for bruk av modulvogntog. nei til konkurranse i persontrafikken kunder. Alnabru og Ganddal er gode lavprisselskaper. I dag har lavpris- politikk 2050 MøtE 7.11.2011. Kommisjonen mener dette er et viktig12 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 13
  8. 8. EU: Fritt transport- marked 2014 EU ønsker å liberalisere Nå er ikke norske transportører ukjent som ønsker å drive permanent virk- transportmarkedet i Europa med konkurransen fra utlandet. somhet i Norge må ha nødvendige De senere årene har våre lastebiler tillatelser og løyver. slik at aktørene kan drive tapt markedsandeler i grenseover- kabotasje og operere i andre skridende trafikk. Med kommende EU Kommisjonen har nedsatt en lands markeder på like vilkår utvidelse av kabotasjemulighetene i arbeidsgruppe som skal evaluere med nasjonale bedrifter. Europa er det grunn til å regne med at det indre marked for veitransport, norske lastebiler vil møte enda større herunder vurdere utvidelse av For norske transportbedrifter kan og skarpere konkurranse. Kabotasje kabotasjeadgangen. EU frykter at dette gi helt nye utfordringer når vi betyr at nasjonal transport mot veder- et frislipp av kabotasje vil føre til at vet at lønnskostnadene til norske lag kan utføres i et annet land enn der mange tomme biler vil komme ut på sjåfører er 80-90 prosent høyere enn transportøren hører hjemme. veien i håp om å finne last. Arbeids- sjåfører fra mange andre EU-land. I gruppen skal legge frem sin rapport fremføringskostnader kan dette bety kabotasjereglene innen mai 2012. Forslag om opp- en forskjell i fremføringskostnadene myking av EU-reglene kan bli lansert på 40 prosent. Gjennom EØS-avtalen har Norge i 2013. akseptert internasjonale regler for Logistikkbransjen er kjent for å ha lav transportørers adgang til å utføre logistikknettverk lønnsomhet. I perioden 2002-2008 innenlands godstransport på vei i sank lønnsomheten i bransjen fra 4,3 en medlemsstat der de ikke hører Tidligere kunne norske transport- prosent til 3,8 prosent. Samtidig har hjemme. Transportører som utfører selskaper gjennom strategiske alli- driftsinntektene økt fra 18,3 til 32,7 kabotasje i et EØS-land må ha såkalt anser sikre seg oppdrag. Etter hvert milliarder kroner. Forskere som har fellesskapstillatelse. Det betyr at de har konkurransen blitt skjerpet og studert bransjen mener godstransport må være hjemmehørende i et EØS- kontraktstiden forkortet. Tilgang til på vei kjennetegnes av lav bedrifts- land og må oppfylle kravene til yrkes- et transportnettverk med terminaler intern innovasjonstakt, homogene adgang. Transportører fra Bulgaria og transportmateriell har vært viktig produkter og store muligheter til å og Romania vil få denne adgangen fra for å kunne konkurrere. For den imitere konkurrenter. Dette fører 1.1.2012. Sjåfører med statsborgerskap lokale transportøren kan det være en til priskonkurranse og liten grad av utenfor EØS må i tillegg dokumentere fordel å drifte terminalen til et større innovasjon. en førerattest som dokumenterer nettverk. Da har han et fastere grep på lovlig ansettelse i et EØS-land. godset. Fra den enkelte bedrifts perspektiv gjelder tesen om at vi alle sitter i I dag kan en transportør utføre 3 En analyse av visse kjennetegn på en samme båt, men det er ikke alltid kabotasjeturer i tilslutning til inter- del sentrale logistikkselskaper viser sjåfører, terminalansatte, mellom- nasjonal transport. Det må skje med at det gir fordeler å ha et omfattende ledere, etc. ser hvilken vei båten samme kjøretøy innenfor en 7 dagers nettverk både på inn- og utland. Dette kjører. periode etter at den innkommende gir grunnlag for en solid posisjon når lasten er losset. Transportøren må det gjelder omsetning og resultater. Transportørene er også den største ut- også dokumentere den innkommende Kundene krever også opp mot 100 giftsposten i regnskapet til logistikk- frakten. Han må oppgi navn og prosent leveringspålitelighet. bedriftene. EU-kabotasje fra 2014 kan adresse på avsender og transportør. føre til økt konkurranse om frakt- Likeså mottakers navn og adresse avtalene, noe som kan bidra til lavere samt dato for innlevering, i tillegg til Av EinAr SpurkElAnd kostnadsøkning for transportørleddet godsets bruttovekt og nummerskilt på i logistikkjeden. motorvogn og henger. Transportører14 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 15
  9. 9. Helse Notiser Svensk kontroll utvider tillatte av farlig gods 25,25 meter veier Svensk politi har etter farlig gods kontroll hos Schenker Prøveordningen for bruk av modulvogntog (25,25 meter/60 AB i Hultsfred berømmet selskapet for å ha god kontroll på tonn), som ble etablert i 2008, ble i juni 2011 utvidet for 6 nye håndteringen av farlig gods. Etter kontroll av 29 punkter på år til og med 1.januar 2017. Nye strekninger er på høring med terminalen og noen utekontroller kunne politiet konstatere høringsfrist 12. desember 2011. Ved etableringen av prøveord- at Schenker i Sverige var 100 prosent feilfri! Ikke en eneste ningen bestemte Samferdselsdepartementet at det i prøvepe- anmerkning ble notert! rioden kun skulle gjøres mindre endringer i tillatt veinett, men det har vist seg vanskelig for næringen å utnytte modul- vogntog på et sterkt begrenset veinett. Vegdirektoratet fikk utvider i ulm anledning til å godkjenne tilknytningsstrekninger. Søknader om dette skulle på høring lokalt før de kunne godkjennes. Tungvint og sen saksbehandling har ført til at søknader om tilknytningsstrekninger har tatt lang tid. Alle disse forhold DB Schenker Logistics utvider terminalen i Ulm i Tyskland. har hittil ført til liten oppslutning om ordningen. Næringen DB Schenker ønsker å vokse raskere i denne regionen og ut- har foreslått enklere saksbehandling for utvidelser og søknad- vider derfor kapasiteten. Terminalen har ca. 25.000 kvm. er om tilknytningslenker. I Danmark er saksbehandlingstiden for enkle tilknytninger 5 dager. godsmengdene i Årets speditørSunnere Tyskland vil øke DB Schenker har vunnet prisen «Supplier of the year» i 2011. Prisen ble nylig overlevert i San Jose, California. Prisen ble gitt Godsmengdene i Tyskland vil øke med 70 prosent innen 2025, på grunnlag av blant annet gode integrerte logistikkløsninger men det blir ikke tilsvarende vekst i antall lastebiler. Gerd gjennom verdikjeden, herunder både vertikal og horisontal Rohrsen hos den tyske trailerprodusenten Schmitz-Cargobull integrasjon. Nærmere informasjon: Barry Mc Neil,og sikrere sjåfører mener antall lastebiler vil øke med 40 prosent i denne perioden. e-post: barry.mcneil@dbschenker.com Årsaken til dette er at bransjen tror det vil skje en tettere inte- grasjon mellom sjøfrakt, banefrakt og bilfremføring. Dermed vil ikke veksten komme bare på veinettet, men vel så mye på bane og sjø. Samtidig vil bedre logistikkløsninger føre til at lastebilene får bedre utnyttelse. Lastebilene vil også bli tyngre og lengre. 25,25 meter modulvogntog vil bli langt vanligere enn i dag og føre til at antall enheter vokser moderat i forhold til volumveksten.Usunn mat og lange perioder Den gjennomsnittlige europeiske Det nederlandske transportfirmaet rammeavtalemed stillesittende og stressende langtransportsjåfør har en BMI på Nijhof-Wassink lar sine ansatte ta del i 28, noe som bare ligger to små poeng et program som fokuserer på sunnerearbeidsmiljø gjør europeere under den offisielle grensen for fedme. livsstil. Til gjengjeld får de sjåførerstadig mer overvektige. Fedmeer fordoblet de siste tjue årene. Dette ble avdekket i en undersøkelse Volvo Trucks har gjennomført blant med bedre helse. Selskapet vinner på dette fordi ansatte er mindre mellom Siemens og dB SchenkerLastebilsjåfører er spesielt 2300 sjåfører over hele Europa. sykmeldt. En ansatt som er borte frautsatt. jobben en dag på grunn av dårlig helse Arbeidsmiljøet ute på veiene er til hinder for en sunnere livsstil blant koster mye penger. Med fornøydeVolvo Trucks inkluderer derfor nå medarbeidere fungerer alt mye bedre. Siemens og DB Schenker har blitt enig om en ny rammeavtalekosthold og helse som en del av sitt sjåfører. De har begrensede praktiske for Siemens globale lager- og transporttjenester. Siemenssjåførutviklingsprogram. – Vi gir tips muligheter til å få dette til. Den viktig- restrukturerer sine lager- og forsyningstjenester i samarbeidog forslag til hvordan man kan oppnå ste grunnen til dårlig helse synes å Transportselskapene har også med DB Schenker.en sunnere livsstil, sier Lucien van være kombinasjonen av den svært fete egeninteresse av å bidra til sjåførenesZullen, sjåførlærer hos Volvo Trucks maten som serveres på truck-stops, trivsel og helse. Sunne ansatte er DB Schenker er den første 3PL leverandøren som får eni Nederland. at arbeidet i seg selv er stillesittende mindre trette, har bedre arbeidsevne masterrammeavtale med selskapet. og at sjåføren, på grunn av lange og er mer konsentrerte. Investering– Dette er enkle prinsipper, og først arbeidsdager, konstant har lite tid for i bedriftens medarbeidere har derfor Avtalen er meget omfattende og vil i praksis inneholdeog fremst handler det om å gjøre egenaktiviteter. Det finnes sunnere en langsiktig og lønnsom effekt. Av retningslinjer og avtaler for hele samarbeidsområdet mellomsjåførene bevisst på hvordan de kan mat på spisestedene langs veien, men samme grunn som det er lønnsomt å selskapene. Det er stadig flere samarbeidsavtaler som følge avspise og leve mer sunt. Spis frokost, problemet er at dette ofte er mye investere i en sikker lastebil, er det masterrammeavtalen. I Chemnitz har DB Schenker ansvar forsykle til jobben i stedet for å kjøre, og dyrere. Sjåførene er enten ikke villige, også viktig å investere i en sikker et lager på 8000 kvadratmeter. I Istanbul og Singapore er detspis mer grønnsaker. Vi viser også ved eller i mange tilfeller rett og slett ikke også tilsvarende avtaler. Totalt har DB Schenker ansvar for sjåfør. Helse og førstehjelp er bareeksempler at det faktisk går an å trene i stand til å betale så mye. I tillegg over 30 kontrakter for 100.000 kvadratmeter lageranlegg for legger ikke truck-stops til rette for ett av kursene i Volvo Trucks sjåfør-inne i lastebilens førerhus. Løsningen Siemens rundt om i verden.ligger i de små detaljene, fortsetter trening og mosjon. Det er som regel utviklingsprogram. Så langt harvan Zullen. I løpet av opplæringen får ingen treningsmuligheter på stedet, mer enn 35.000 europeiske sjåfører Siemens har inngått en lagerkontrakt med DB Schenker i Par-deltakerne også lære hvordan ulike og inne i førerhuset er det åpenbart deltatt i de ulike sjåførutviklingspro- dubice, Tsjekkia. Terminalen til DB Schenker har direkte jern-typer mat påvirker både fysikk, svært lite rom for fysisk trening på grammene som Volvo Trucks tilbyr i banetilknytning og er således spesielt godt egnet til formålet.humør og konsentrasjonsevne. grunn av begrenset plass. samarbeid med sine forhandlere. DB Schenker har med sitt globale nettverk gode forutsetnin- ger for å kunne levere gode integrerte 3. partsløsninger (3PL).16 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2011 17

×