Norsk SpråKhistorie

Norsk språkhistorie 800-1938

800-1400
Norsk skiller seg fra de andre nordiske språkene på 800-tallet
800-1200 – liten forskjell mellom gammelnorsk og gammelislandsk
1200-ca1350 – små forskjeller
1300-tallet – store forskjeller: rl , rn , rs blir til ll , nn , ss og i foran f , p , m , l , r og en konsonant blir ofte til y .

800-1400
Med kristendommen kommer det latinske alfabetet og overtar etter runealfabetet
Gammelnorsk (norrønt) går over til mellomnorsk – som er en blanding av det norrøne og nye ord ca 1350
I 1380 kommer Norge i union med Danmark og dansk begynner å få sitt innpass i Norge

1400-1800
Store endringer
Det norrøne skriftspråket går ut av bruk
Import av fremmedord
Norsk blir påvirket av hanseatene

Endringer ca 1500
Vokalendringer: tysklignende u blir til dagens u
Konsonantendringer:
Þ går over til t eller d :
þak -> tak , þú -> du .
ð forsvinner i uttalen, men blir ofte til d i skrift:
tíð -> tid, sauðr -> sau
I østnorsk oppstår nye lyder:
tjukk l : kál -> kål , bǫrð -> bord
retroflekser : gult , surt , garn
skj-lyden og kj-lyden

Endringer ca 1500
Kasusbøying forsvant, og ble i stor grad erstattet av preposisjoner
Slutt på å bøye verb etter person i tillegg til tid
Setningsoppbyggingen blir fastere
Det tas i bruk.
Norsk tar i bruk prefiksene an - , be- , ge- og suffikset -het

1400-1800
Det norrøne skriftspråket forsvinner gradvis og norsk blir mer likt dansk
Den siste resten av norrønt skriftspråk forsvant med Kristian IVs lov av 1604
Dansk blir vanlig talemål for overklassen og skriftspråk for embetstanden, og senere som Norges skriftspråk

1800-tallet
I 1814 var skriftspråket dansk. 3 mulige veier
- beholde dansk (tapte)
- gradvis fornorsking (i dag: bokmål)
- helt nytt skriftspråk (i dag: nynorsk)
Rettskrivningsreform i 1862 innførte forenklede stavemåter i samsvar med fornorskingen
Jamstillingsvedtaket i 1885 sidestilte riksmål og landsmål (grunnen til at du må lære nynorsk)
Målparagrafen i 1892 bestemte at det enkelte skolestyre kunne bestemme hvilket skriftspråk som skulle brukes

1907
Rettskrivingsreform som støtter Knudsens fornorsking.
Viktige endringer: Bløte konsonanter ble skiftet ut med harde ( b , d , g p , t , k ), noen ord fikk dobbel konsonant, endringer i preteritum og i ubestemt flertall av substantiv, obligatorisk nynorskstil i skolen.

1917
Rettskrivningsreform som gikk i retning av samnorsk
Viktige endringer i riksmål: aa blir til å , æ blir i mange ord til e , ord som sluttet på -ld og -ln fikk i stedet - ll og - nn , preteritumsendelsen -a ble tillatt i noen tilfeller
Landsmål: aa til å , stum r ble fjernet fra bestemt form flertall ( armarne armane ), stungen d ble fjernet ( lid li , breid brei ),

1917
Mange valgfrie former ble lov
Enkelte ord ble også norvagisert:
- chauffeur ble sjåfør .
- chocolade ble sjokolade .
- douche ble dusj .
- milieu ble miljø .

1938
Ny reform i retning av samnorsk
Viktige endringer bokmål: flere harde konsonanter innført, hunkjønnsord bestemt form entall fikk endinga -a , fornorskinger som bru for bro , fram for frem , sju for syv , nå for nu , flere diftonger: stein for sten , nye skrivemåter: seg for sig , skulle for skulde , høy for høi , jamstilling av -a og -et -ending i verb av kaste-klassen( kasta eller kastet ), gutta , gampa og hu ble tillatt.

1938
Viktige endringer i nynorsk: Noen gamle hovedformer blei klammeformer ( soli , husi og gator ), former som sola , husa og gater ble de eneste lærebokformene, endring av enkeltord ( fare for fåre , opp for upp , før for fyrr , bort for burt , mørk for myrk , vinter for vetter , veke for vika )

Resultat av 1938-reformen
På bokmålssida er 1938-reformen i stor grad blitt neglisjert av store tekstprodusenter innen presse og forlagsbransje, som dels har støtta opp om den alternative rettskrivinga riksmål på sida av offentlig rettskriving. Siden bokmålsreformen i 1981 og som følge av riksmålsrevisjonen i 1986 har imidlertid den offentlige bokmålsnormalen og riksmål nærma seg hverandre. Derfor kan konsekvensene av 1938-reformen sies å være enda tydeligere innen nynorsk, med stor variasjon i ordvalg og formverk som resultat.

http://www.slideshare.net	40
http://fronter.com	36
http://torsnorsk.wordpress.com	9
http://webcache.googleusercontent.com	1

Norsk SpråKhistorie

by romedalsfan on Apr 10, 2008

Accessibility

Categories

Tags

Upload Details

Usage Rights

4 Embeds 86

Statistics

Norsk SpråKhistorie — Presentation Transcript