• Save
Ikt og klasseledelse   kortversjon rektormøtet
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Ikt og klasseledelse kortversjon rektormøtet

on

  • 442 views

Foredrag for rektorene i Asker kommune januar 2013

Foredrag for rektorene i Asker kommune januar 2013

Statistics

Views

Total Views
442
Views on SlideShare
442
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Ikt og klasseledelse   kortversjon rektormøtet Ikt og klasseledelse kortversjon rektormøtet Presentation Transcript

  • IKT og klasseledelseAktiv læring i stedet for passiv læring Torgunn Skaaland Magnus Johansson Asker kommune
  • Mål for økten> Kjenne til kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode læringsmiljøer> Kjenne til og kunne ta i bruk IKT i klasserommet> Vite om rådgivernes tilbud
  • TPACK (Mishra & Koehler, 2008)Krumsvik et al. (2011) skiller mellomteknologibruk som benevnes som- off-topic – den utenomfaglige IKT-bruken- on-topic som i skolesammenheng er den faglig relaterte IKT-bruken."I dei tilfelle elevar snakka om utanomfaglegPC-bruk, uttrykte dei at både eigen og andresin utanomfaglege PC-bruk forstyrra læringa"(Krumsvik et al., 2011, s.12)Det ser ut til å være stor forskjell mellom denbruk av digitale verktøy elevene har i skolenog den de bruker i ikke-skolskesammenhenger. (Krumsvik)
  • Film
  • Klasseledelse – hva sier forskningen? (Merzano,2003, Evertson mfl.,2006; Hattie, 2009)> Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle klare og positive forventninger til elevenes atferd og arbeidsinnsats,> Utforme hensiktsmessige felles regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert,> Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene og handler proaktivt på laveste virksomme tiltaksnivå,> Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for regelstyrt atferd og for regelbrudd,> Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner
  • Klasseledelse m. IKTDen digital kompetente lærer - klarer å forene teknologimed innholdskompetanse og pedagogisk handling.En digitalt kompetent lærer må inneha både faglig, pedagogisk ogdigital kompetanse.
  • Trond Ingebrigtsen - Direktør IKT Senteret
  • Fakta Rune Johan Krumsvik – Universitet i Bergen> Digital kompetanse har vorte den femte basiskompetanse i læreplanverket> God teknologitettleik i grunnskulen og i vidaregåande opplæring har alle elevar kvar sin berbar PC> Alle skular har trådlause nettverk i klasseromma> Alle skular har læringsplattformar> Lærarar har ofte fått eigne berbare PC-ar> Det er høg tettleik med videoprosjektørar på skulane> Digitale læremiddel har nærast fått same status som den papirbaserte læreboka> Alle elevar og lærarar har eigen mobiltelefon (ofte Smartphones)> Det er innført IKT-basert eksamen
  • Dialog – Forståelse> PC er en utfordring!> På skolen – hjemme med lekser – privat - senere i livet> Stadig avbrudd – negativ læringseffekt> Gi elevene metoder for å mestre utfordringen
  • Kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode lærings- og utviklingsmiljøer> Samarbeid med elever og foresatte> Kollektive forventninger til positiv atferd – Beskriver hva barn gjør, ikke tolkninger av atferd som holdninger eller egenskaper – Fokuserer på flere arenaer> Undervise og øve sosiale ferdigheter – Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer> Relasjonsorientert og forebyggende ledelse – Autoritet og tillit – Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant> Planlagte reaksjoner – Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger – Forutsigbar bruk av negative konsekvenser
  • Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?Lærerens kompetanse i å- etablere relasjoner til hver enkelt elev- lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutinerLærerens didaktiske kompetanse i forhold til både dengenerelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag(Nordenbo mfl. 2008)
  • Lærerens digitale kompetanseDataprogramkompetanse?- Må lærerne kunne alt? – Word, Excel, PP, OneNote, PhotoStory, Moviemaker, Blogger, Wiki, Prezi, Glogster, Twitter, Mindomo, ……..Digital didaktikk-kompetanse- Kjenne til en del av programmene og mulighetene- Lærerne blir kanskje aldri like «flinke» som elevene, men de må tørre å bruke IKT og må lage rammene.
  • SparsomtLærerpyramiden Konse- kvenser Påminnelser Tegn, signal Vær raus Klare grenser, klasseromstruktur Ros, oppmuntring, Positive lærer-elev relasjoner The Incredible Years Training Series
  • Lærerpyramiden - VIKAR Positive lærer - elev relasjoner Ros, oppmuntring, Klare grenser, klasseromstruktur Påminnelser Tegn, signal Konse- kvenser The Incredible Years Training Series
  • SparsomtLærerpyramiden Konse- kvenser Påminnelser Tegn, signal Vær raus Klare grenser, klasseromstruktur Ros, oppmuntring, The Incredible Years Training Series
  • Bruk av positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring> Hva gir vi oppmerksomhet til?> Hva kobler vi oss på?Positiv oppmerksomhet bidrar til:Å fremme elevers motivasjon - Den styrker relasjonen mellom elev ogvoksen - Den har en forsterkende effekt påønsket atferd
  • Hva bryter ned tillit og autoritet> Moralisering: ”Du vet da at det ikke er lov å……”> Ironi: ”Ja, det kan kanskje være lurt å følge med?”> Sinne: ”Nå er jeg så lei av deg……”> Kjefting: ”Har ikke jeg sagt at……”> Skuffelse: ”Nei, hva har du gjort, jeg trodde……”> ”Sykeliggjøring”: ”Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene……” eller ”jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint”
  • Kollektive forventninger og regler> Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for elevene> Når voksne er frilansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for elevene> Noen få tydelige regler> Mange spesifikke forventninger – Elevene fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirret – Det blir flere muligheter til å lykkes – Det er lettere å få medvirkning fra elevene
  • Proaktiv og reaktiv tilnærming Foranledning Her og nå KonsekvensProaktive tiltak Reaktive tiltak
  • Dannelse - Folkeskikk> …IKT – dannelse? Har vi det? Må det læres?
  • Svar Ja
  • Den etiske refleksjonen Følte seg presset inn på facebook av lærere jente (16) Publisert: 04.sep. 2012 - Ulike forventinger til IKT-bruk - Ulike bruksmønster - Ulikt syn på regler for PC-bruk…. - Etiske utfordringer….
  • Ferdigheter i planlegging og gjennomføring av undervisning> Faglig og mentalt forberedt til å undervise.> Nok arbeidsoppgaver> Tilpassede oppgaver> Alternative løsninger> Være på plass når timen begynner> Klargjøring og organisering av klasserommet> Positive forventninger til elevatferd
  • Klasseledelse med IKT> Vær aktivt tilstede> Hold korte enetaler!> Beveg deg rundt i klasserommet! HELE tiden.> Se hver enkelt elev!> Gi positiv feedback på god oppførsel> Vær tydelig> Dersom korrigering, gjør det privat med en gjørebeskjed> Pc’en skal være lukket når man ønsker det!> Vær sjefen (Egentlig ikke mye nytt!)
  • Endret didaktikk> Elevaktivitet> Varierte verktøy> Korte frister (Pomodore metodikken)> Samarbeid i klassen> Samarbeid på nett> Synlig arbeid, prosess og resultat> Flere elever – en PC> Uten PC
  • Gode beskjeder Det «verktøyet» du bruker mest!! - Samle oppmerksomhet - Gi instrukser - Informasjon - Når noen må hjelpes tilbake på sporet…Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i etklasserom.
  • Gi gode beskjeder - plenum> Sikre oppmerksomheten> Formuler deg kort og enkelt> Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist»> En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i beskjeden> Sjekke forståelse hos elevene> Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3 - 4 gjør feil(Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden…)> Visualisere - Bruk tavla/smartboard!!
  • Rutiner> Faste, gjenkjennelige handlingsmønstre som gjentas og som må innarbeides i elevgruppen, slik at aktiviteter ikke tar unødvendig tid eller blir forstyrret av uro.> Rutiner til overganger og aktivitetsskifter> Rutiner som er skriftliggjort er lettere å følge for de voksne
  • Ofte hørt:> Elever/lærere Elevene ber om mye: ønsker å stenge > Kan vi få fri i nettet morgen? > Kan vi ha utetime? > Kan vi utsette prøven? > Kan du lage en superlett prøve? > Kan vi slippe prøve? > Kan vi slippe å vise til kilder? > Kan vi slippe å vise utregning?
  • Stenge nettet?> Elever trenger ikke PC for å være på FB> Nesten alle har en smart-telefon med fri nettilgang> Skal elevene levere inn telefonene før hver time?
  • Coaching> Benevning(Sportskommentator på radio)
  • Konsekvenser> «Atferdsproblemer» vil inntreffe selv om vi er i forkant> Lærere reagerer oftere straffende og med negative konsekvenser enn med positive teknikker> Mindre strenge konsekvenser og mindre harde straffer bør alltid prøves først
  • Noen gode råd> Tilpass konsekvensene etter elevens alder> Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar> Konsekvenser bør komme raskt> Gi eleven valg på forhånd> Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende> Det er viktigere å være konsekvent enn streng> Unngå diskusjon – bruk ”hakk i plata”> Involver eleven så ofte som mulig
  • Huskeliste for negative konsekvenser> De mulige negative konsekvensene må være kjent på forhånd både for foreldre og elever> Den negative konsekvensen bør så langt det er mulig ha en logisk sammenheng med regelbruddet.> Den skal først gis når man har brukt re-dirigering og advarsel.> Den negative konsekvensen bør være mild> Når en konsekvens er gitt, må den gjennomføres. Hvis ikke reduseres sjansene for at advarsler er effektive senere.> Negative konsekvenser er en uheldig reaksjonsform når mange elever tar dårlige valg samtidig.> Brukes når voksne har kontroll på egne følelser
  • Virksomme tiltak har:> Fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system> Fokus på felles forståelse av forventet atferd/ regler og håndtering av disse> Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering> Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd> Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre skolens læringsmiljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre)
  • To sentrale prinsipper> Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først.> Den atferden man gir oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg.Aftenposten 18.12.12
  • Kilder> Senter for ikt i utdanningen> Masteroppgave Frode Bueland, iPad som lærerverktøy, 2012> Foredrag i Lier kommune av Rune Johan Krumsvik prof. UiB> Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. Universitetsforlaget> Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget> Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6> Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser – om forebygging og reduksjon av problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring> Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal> Mishra, P. & Koehler, M.J., (2008). Introducing tpck. AACTE Committee on Innovation and Technology (Red.), The handbook of technological pedagogical content knowledge (tpck) for educators (pp. 3-29). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.> Krumsvik, R., Ludvigsen, K & Urke, H. B., (2011) Klasseleiing og IKT i vidaregande opplæring: Ei evaluering av LAN-school og klasseleiing i teknologitette klasserom. DLC-rapport 1/2011. Forskningsgruppa Digitale Læringsfellesskap. Hentet fra http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf> Utdanningsdirektoratet