• Save
Ikt og klasseledelse   kortversjon rektormøtet
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Ikt og klasseledelse kortversjon rektormøtet

on

  • 502 views

Foredrag for rektorene i Asker kommune januar 2013

Foredrag for rektorene i Asker kommune januar 2013

Statistics

Views

Total Views
502
Views on SlideShare
502
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Ikt og klasseledelse kortversjon rektormøtet Presentation Transcript

  • 1. IKT og klasseledelseAktiv læring i stedet for passiv læring Torgunn Skaaland Magnus Johansson Asker kommune
  • 2. Mål for økten> Kjenne til kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode læringsmiljøer> Kjenne til og kunne ta i bruk IKT i klasserommet> Vite om rådgivernes tilbud
  • 3. TPACK (Mishra & Koehler, 2008)Krumsvik et al. (2011) skiller mellomteknologibruk som benevnes som- off-topic – den utenomfaglige IKT-bruken- on-topic som i skolesammenheng er den faglig relaterte IKT-bruken."I dei tilfelle elevar snakka om utanomfaglegPC-bruk, uttrykte dei at både eigen og andresin utanomfaglege PC-bruk forstyrra læringa"(Krumsvik et al., 2011, s.12)Det ser ut til å være stor forskjell mellom denbruk av digitale verktøy elevene har i skolenog den de bruker i ikke-skolskesammenhenger. (Krumsvik)
  • 4. Film
  • 5. Klasseledelse – hva sier forskningen? (Merzano,2003, Evertson mfl.,2006; Hattie, 2009)> Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle klare og positive forventninger til elevenes atferd og arbeidsinnsats,> Utforme hensiktsmessige felles regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert,> Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene og handler proaktivt på laveste virksomme tiltaksnivå,> Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for regelstyrt atferd og for regelbrudd,> Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner
  • 6. Klasseledelse m. IKTDen digital kompetente lærer - klarer å forene teknologimed innholdskompetanse og pedagogisk handling.En digitalt kompetent lærer må inneha både faglig, pedagogisk ogdigital kompetanse.
  • 7. Trond Ingebrigtsen - Direktør IKT Senteret
  • 8. Fakta Rune Johan Krumsvik – Universitet i Bergen> Digital kompetanse har vorte den femte basiskompetanse i læreplanverket> God teknologitettleik i grunnskulen og i vidaregåande opplæring har alle elevar kvar sin berbar PC> Alle skular har trådlause nettverk i klasseromma> Alle skular har læringsplattformar> Lærarar har ofte fått eigne berbare PC-ar> Det er høg tettleik med videoprosjektørar på skulane> Digitale læremiddel har nærast fått same status som den papirbaserte læreboka> Alle elevar og lærarar har eigen mobiltelefon (ofte Smartphones)> Det er innført IKT-basert eksamen
  • 9. Dialog – Forståelse> PC er en utfordring!> På skolen – hjemme med lekser – privat - senere i livet> Stadig avbrudd – negativ læringseffekt> Gi elevene metoder for å mestre utfordringen
  • 10. Kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode lærings- og utviklingsmiljøer> Samarbeid med elever og foresatte> Kollektive forventninger til positiv atferd – Beskriver hva barn gjør, ikke tolkninger av atferd som holdninger eller egenskaper – Fokuserer på flere arenaer> Undervise og øve sosiale ferdigheter – Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer> Relasjonsorientert og forebyggende ledelse – Autoritet og tillit – Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant> Planlagte reaksjoner – Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger – Forutsigbar bruk av negative konsekvenser
  • 11. Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?Lærerens kompetanse i å- etablere relasjoner til hver enkelt elev- lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutinerLærerens didaktiske kompetanse i forhold til både dengenerelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag(Nordenbo mfl. 2008)
  • 12. Lærerens digitale kompetanseDataprogramkompetanse?- Må lærerne kunne alt? – Word, Excel, PP, OneNote, PhotoStory, Moviemaker, Blogger, Wiki, Prezi, Glogster, Twitter, Mindomo, ……..Digital didaktikk-kompetanse- Kjenne til en del av programmene og mulighetene- Lærerne blir kanskje aldri like «flinke» som elevene, men de må tørre å bruke IKT og må lage rammene.
  • 13. SparsomtLærerpyramiden Konse- kvenser Påminnelser Tegn, signal Vær raus Klare grenser, klasseromstruktur Ros, oppmuntring, Positive lærer-elev relasjoner The Incredible Years Training Series
  • 14. Lærerpyramiden - VIKAR Positive lærer - elev relasjoner Ros, oppmuntring, Klare grenser, klasseromstruktur Påminnelser Tegn, signal Konse- kvenser The Incredible Years Training Series
  • 15. SparsomtLærerpyramiden Konse- kvenser Påminnelser Tegn, signal Vær raus Klare grenser, klasseromstruktur Ros, oppmuntring, The Incredible Years Training Series
  • 16. Bruk av positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring> Hva gir vi oppmerksomhet til?> Hva kobler vi oss på?Positiv oppmerksomhet bidrar til:Å fremme elevers motivasjon - Den styrker relasjonen mellom elev ogvoksen - Den har en forsterkende effekt påønsket atferd
  • 17. Hva bryter ned tillit og autoritet> Moralisering: ”Du vet da at det ikke er lov å……”> Ironi: ”Ja, det kan kanskje være lurt å følge med?”> Sinne: ”Nå er jeg så lei av deg……”> Kjefting: ”Har ikke jeg sagt at……”> Skuffelse: ”Nei, hva har du gjort, jeg trodde……”> ”Sykeliggjøring”: ”Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene……” eller ”jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint”
  • 18. Kollektive forventninger og regler> Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for elevene> Når voksne er frilansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for elevene> Noen få tydelige regler> Mange spesifikke forventninger – Elevene fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirret – Det blir flere muligheter til å lykkes – Det er lettere å få medvirkning fra elevene
  • 19. Proaktiv og reaktiv tilnærming Foranledning Her og nå KonsekvensProaktive tiltak Reaktive tiltak
  • 20. Dannelse - Folkeskikk> …IKT – dannelse? Har vi det? Må det læres?
  • 21. Svar Ja
  • 22. Den etiske refleksjonen Følte seg presset inn på facebook av lærere jente (16) Publisert: 04.sep. 2012 - Ulike forventinger til IKT-bruk - Ulike bruksmønster - Ulikt syn på regler for PC-bruk…. - Etiske utfordringer….
  • 23. Ferdigheter i planlegging og gjennomføring av undervisning> Faglig og mentalt forberedt til å undervise.> Nok arbeidsoppgaver> Tilpassede oppgaver> Alternative løsninger> Være på plass når timen begynner> Klargjøring og organisering av klasserommet> Positive forventninger til elevatferd
  • 24. Klasseledelse med IKT> Vær aktivt tilstede> Hold korte enetaler!> Beveg deg rundt i klasserommet! HELE tiden.> Se hver enkelt elev!> Gi positiv feedback på god oppførsel> Vær tydelig> Dersom korrigering, gjør det privat med en gjørebeskjed> Pc’en skal være lukket når man ønsker det!> Vær sjefen (Egentlig ikke mye nytt!)
  • 25. Endret didaktikk> Elevaktivitet> Varierte verktøy> Korte frister (Pomodore metodikken)> Samarbeid i klassen> Samarbeid på nett> Synlig arbeid, prosess og resultat> Flere elever – en PC> Uten PC
  • 26. Gode beskjeder Det «verktøyet» du bruker mest!! - Samle oppmerksomhet - Gi instrukser - Informasjon - Når noen må hjelpes tilbake på sporet…Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i etklasserom.
  • 27. Gi gode beskjeder - plenum> Sikre oppmerksomheten> Formuler deg kort og enkelt> Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist»> En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i beskjeden> Sjekke forståelse hos elevene> Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3 - 4 gjør feil(Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden…)> Visualisere - Bruk tavla/smartboard!!
  • 28. Rutiner> Faste, gjenkjennelige handlingsmønstre som gjentas og som må innarbeides i elevgruppen, slik at aktiviteter ikke tar unødvendig tid eller blir forstyrret av uro.> Rutiner til overganger og aktivitetsskifter> Rutiner som er skriftliggjort er lettere å følge for de voksne
  • 29. Ofte hørt:> Elever/lærere Elevene ber om mye: ønsker å stenge > Kan vi få fri i nettet morgen? > Kan vi ha utetime? > Kan vi utsette prøven? > Kan du lage en superlett prøve? > Kan vi slippe prøve? > Kan vi slippe å vise til kilder? > Kan vi slippe å vise utregning?
  • 30. Stenge nettet?> Elever trenger ikke PC for å være på FB> Nesten alle har en smart-telefon med fri nettilgang> Skal elevene levere inn telefonene før hver time?
  • 31. Coaching> Benevning(Sportskommentator på radio)
  • 32. Konsekvenser> «Atferdsproblemer» vil inntreffe selv om vi er i forkant> Lærere reagerer oftere straffende og med negative konsekvenser enn med positive teknikker> Mindre strenge konsekvenser og mindre harde straffer bør alltid prøves først
  • 33. Noen gode råd> Tilpass konsekvensene etter elevens alder> Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar> Konsekvenser bør komme raskt> Gi eleven valg på forhånd> Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende> Det er viktigere å være konsekvent enn streng> Unngå diskusjon – bruk ”hakk i plata”> Involver eleven så ofte som mulig
  • 34. Huskeliste for negative konsekvenser> De mulige negative konsekvensene må være kjent på forhånd både for foreldre og elever> Den negative konsekvensen bør så langt det er mulig ha en logisk sammenheng med regelbruddet.> Den skal først gis når man har brukt re-dirigering og advarsel.> Den negative konsekvensen bør være mild> Når en konsekvens er gitt, må den gjennomføres. Hvis ikke reduseres sjansene for at advarsler er effektive senere.> Negative konsekvenser er en uheldig reaksjonsform når mange elever tar dårlige valg samtidig.> Brukes når voksne har kontroll på egne følelser
  • 35. Virksomme tiltak har:> Fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system> Fokus på felles forståelse av forventet atferd/ regler og håndtering av disse> Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering> Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd> Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre skolens læringsmiljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre)
  • 36. To sentrale prinsipper> Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først.> Den atferden man gir oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg.Aftenposten 18.12.12
  • 37. Kilder> Senter for ikt i utdanningen> Masteroppgave Frode Bueland, iPad som lærerverktøy, 2012> Foredrag i Lier kommune av Rune Johan Krumsvik prof. UiB> Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. Universitetsforlaget> Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget> Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6> Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser – om forebygging og reduksjon av problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring> Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal> Mishra, P. & Koehler, M.J., (2008). Introducing tpck. AACTE Committee on Innovation and Technology (Red.), The handbook of technological pedagogical content knowledge (tpck) for educators (pp. 3-29). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.> Krumsvik, R., Ludvigsen, K & Urke, H. B., (2011) Klasseleiing og IKT i vidaregande opplæring: Ei evaluering av LAN-school og klasseleiing i teknologitette klasserom. DLC-rapport 1/2011. Forskningsgruppa Digitale Læringsfellesskap. Hentet fra http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf> Utdanningsdirektoratet