Undervisning130410 nettversjon

Hvilken betydning har IKT hatt for pedagogikken i norsk skole

IKT-didaktikk

Skal IKT-satsningen realisere en bestemt type pedagogikk?
Ligger det noen føringer mot mer
elevaktive arbeidsformer.
mer samarbeidslæring?
Mer ansvar for egen læring.
Prosjektorientert pedagogikk.
Mer kreative elever .
Er digital kompetanse et pedagogisk ”nøytralt begrep”?

...every student, like every worker, will eventually have a personal computer. But no fundamental changes in teaching practices will occur.
(Cuban 2001)

Etablere møteplasser for deling av erfaringer
Regionssamling for lærere: http://www-lu.hive.no/larendenettverk/regionssamling/program.htm
Mininettverk: tettere samarbeid mellom noen få skoler. http://haldennettverket.wordpress.com/
Praksisbasert kunnskap. Bottom up. Samarbeid mellom høgskole og skolene i fylket.

Videregående skole
Alle får bærbare PCer
Dårlig forberedt IKT-satsning: http://forskning.no/artikler/2008/april/180223
Stovner: Individualisert undervisning. Mer egenaktivitet.
Nesodden har hatt siden 2001: Problemene med frisurfing når man får Pcer. Vise lysbildepresentasjon fra rektor.

Det koster penger?
Fredrikstad kommune. Alle elever bruker Open office
Læringsplattformer koster penger.
Gir det pedagogisk merverdi?
Hva kan vi bruke den til?

Blackboard Moodle Brukervennlighet , student Enkel. Lett å navigering og oversiktelig presentasjon. Enkel. Lett å navigere og oversiktelig, men kan lett overfylles med informasjon. Brukervennlighet, lærer Mer komplisert. Lang avstand mellom bruk og redigering for visse funksjoner for lærere. Mange avanserte innstillinger. Enkel. Kort avstand mellom bruk og redigering. Man ser direkte hvilke endringer som er gjort. Samarbeidslæring Lite tilfredsstillende. Lærerstyrte verktøy. Grupperom med få verktøy og funksjoner. God. Bra på samskriving (wiki). Tilbyr blogg og RSS. Studentadministrert. Formidlingsbasert undervisning God. God til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Har avanserte testverktøy med mange muligheter. Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Tilfredsstillende. Fungerer tilfredsstillende i forhold til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Ganske avansert testverktøy med en del muligheter. Aktivitetsstyrt organisering av informasjon. Gir delvis støtte for en lærerstyrt undervisningsform. Studentstyrte aktiviteter Lite tilfredsstillende. Mangler mange funksjoner for studentmedvirkning. Tilfredsstillende. Støtter studentstyrte aktiviteter. Kan skreddersy studentrettigheter i klasserom. Studentene har ikke privat mappeområde i plattformen.

Mikronettverk stimulerer personlig deling
"Jeg fikk tilgang til klasserommet til Randi fra Hjortsberg. Vi kjente ikke hverandre fra før, men fikk kontakt på samlingene. Vi underviste begge på 5. trinn og utvekslet en del erfaringer her. Hun viste meg sitt digitale klasserom, og jeg synes hun hadde mange gode ideer. Det var på en av disse samlingene vi ble enige om å ha tilgang til hverandres klasserom. Det var inspirerende å møte andre utenfor egen skole som jobbet med de samme temaene og se hvordan det ble tilrettelagt for bruk i det digitale klasserommet med bilder, lenker og læringsstier.”
(Baltzersen og Eliassen 2010)

Deltakelse på større nettverksarenaer
" Regionskonferansen vi hadde i Tønsberg i fjor (2007) var et veldig godt eksempel på hva praksisfeltet kan få til på egen hånd. Her var det praksisfeltet som hørte på hverandre og det var mye bra innlegg. Det er mye mer virkningsfullt og tillitsvekkende når man hører om noe fra kollegaer. Da vet man at det man snakker om faktisk er blitt testet ut i undervisningen og skolen."
(Baltzersen og Eliassen 2010)

Et eksempel på uforbeholden deling
Dyril Melberg fra Hjortsberg skole. Legger ut en stor ressurssamling fritt tilgjengelig for alle.

Nettbasert studium i digitale fortellinger (vår 09)
3 skoler fra LN i Østfold (Råde kommune) deltok.
Pilotstudium tilpasset lærere ute på arbeidsplassen.
Flere fra lærerutdanningen var nettveiledere.
Fikk også økonomisk støtte fra Norgesuniversitet.
Pågikk fra februar – mai 2009.

13 kursdeltakere leverte inn en digital mappe
1. Beskrivelse av undervisningsopplegget.
2. Vurdering av en utvalgt elevfortelling.
3. Systematisk undersøkelse om hvordan elevene opplevde arbeidet.
4. Refleksjon rundt egen arbeidprosess.

Har vi endelig funnet et IKT-basert konsept som kan gi en klar merverdi for undervisningen?
” Digitale fortellinger innfrir så mange mål i K-06 og i så mange ulike fag, at vi simpelthen må benytte oss av denne arbeidsformen i fremtiden.” (Kursdeltaker)

Hvorfor bruke i skolen?
Krav til bruk av digitale verktøy som basisferdighet?
Motiverende for elever?
Særlig for lese- og skrivesvake?
Stort potensiale i mange ulike fag?
Stimulere utviklingen av en personlig uttrykksform
Spennende måte å sette fortellingen i fokus
Vesentlig mer tidseffektivt å lage sammenlignet med videoredigering og animasjon.
Finnes enkel og brukervennlig programvare.

Styrking av alle de grunnleggende ferdighetene?
Muntlige ferdigheter: Bruk av egen fortellerstemme.
Leseferdigheter: må lese inn manus når man lager fortellingen. Lese ulike kilder for å finne stoff.
Skriftlige ferdigheter: Skrive manus.
Digital bearbeidingskompetanse: Å kunne kombinere tekst, bilder og lyd på en god måte.
Kunnskap om opphavsrett: Bruk av riktige bilder og musikk.
Samarbeidskompetanse: Elever kan lage fortellinger sammen.

Hva med de lesesvake?
” En av elevene har ekstra ressurser i engelsk og en har dysleksi. Det er imponerende å høre hvor flinke de var muntlig. De hørtes selvsikre og trygge ut, og de var veldig stolte over egen innsats.” (Kursdeltaker 09)
” En av disse jentene har lese-og skrivevansker og har spesialundervisning i norsk. Det positive med denne arbeidsmåten, er at den viser at slike elever deltok med like stor iver og motivasjon som de andre elevene .” (Kursdeltaker 09)

Hva med opphavsrett?
” Det er ingen tvil om at kravet vedrørende opphavsrett ødela mye av motivasjonen til elevene. Å benytte digitale verktøy er noe elevene i denne aldersgruppen er utgangspunktet svært positivt innstilt til, men dessverre på sine egne premisser . De syntes nok at det ble svært vanskelig og ”kjedelig” uten å kunne bruke akkurat den musikken og bildene de selv ønsket .” (Kursdeltaker 09)

Hva gjør man med rammefaktorene?
” Ettersom jeg endte opp med få elever, gikk det bra å gjennomføre med tanke på utstyr og tilgang til datarom, men jeg ser det som lite sannsynlig at det lar seg gjennomføre med hele, store klasser . ” (kursdeltaker 09)

Hva med den tekniske opplæringen?
” Absolutt alle elevene tok både den tekniske og produksjonsmessige delen av Photostory lett .” (Kursdeltaker 09)

Hva med læreren?
Men jeg spilte med åpne kort i forhold til klassen, og informerte om at dette var nytt og ukjent for meg også. Vi ble enige om at vi delvis måtte jobbe etter prinsippet ” veien blir til mens vi går ”. Et problem, også knyttet opp mot dette, var at ”gangen” i min undervisning dermed ble litt tilfeldig ved enkelte anledninger. Ved flere tilfeller oppdaget jeg underveis at her var det ting vi måtte ta opp i plenum. Jeg måtte derfor bryte av elevene i arbeidsprosessen og samle de på klasserommet for å gå gjennom ting som strengt tatt burde vært gjennomgått på forhånd. Men elevene var fleksible og tok til seg ny informasjon og beskjeder uproblematisk. (kursdeltaker 09)

Hvor skal vi plassere maskinene i skolen?
http://www.youtube.com/watch?v=jIeqKTYaZTo
Egne datarom?
Tralle med bærbare Pcer
Stasjonære i klasserommmet?
Interaktive tavler.

IKT-satsningen ved Høgskolen i Østfold

Arbeidskrav obligatoriske for alle allmennlærerstudenter ved HiØ 1. E-post 2. Nettkonferanse. 3. Filbehandling 4. Tekstbehandling (Word) 5. Bildebehandling (GIMP) 6. Presentasjonsprogram (PowerPoint) 7. Regneark (Excel) 8. Lage websider (Pageflakes, Expression Web, Blogg i Wordpress) 9. Film (Windows Movie Maker) 10. Lage en animasjonsfilm

2.Året i pedagogikk
Studenter skriver referat fra forelesning i blogg. Eksempel
Lager digital fortelling som alternativ praksisrapport
Screencastressurser og helpdesk utgjør viktige støttetjenester for læreren

Bildereferanser
NB! Lysbildene kan legges ut til virksomhetsintern bruk (inne i læringsplattformer eller andre lukkede områder) Flere av bildene som er brukt er copyrightbeskyttede bilder, men kan brukes i henhold til den nye kopinoravtalen så lenge de ikke blir lagt ut på det åpne nettet.
Målning av Peter Tillberg, 1971-1972. (Målningen tillhör Moderna museet)" http://www.gymnasium-kerpen.eu/klassen07b.jpg
HiØ-studenter presenterer IKT-prosjektet for deltakere på datamessen: http://www.hiof.no/neted/upload/img//20070327/datamesse07infotorg.jpg
Elever presenterer arbeid på datamessen:http://www.hiof.no/neted/upload/img//20070327/aremarkskoleavisteam.jpg
Bokcover: Undersold and Overused: http://ebook30.com/study/others/128859/oversold-and-underused-computers-in-the-classroom.html
Portrett av Larry Cuban: http://edrev.asu.edu/reviews/rev783-cuban.jpg
Bilde fra Helpdesk: http://www.hiof.no/neted/modules/archive/front/display.php?data=c6f6c5404ef982739cb643f3b00c6aa08e4ee9c7
Bilder av elever foran PCer: http://www.flickr.com/photos/21502230@N02/2899616648/

http://iktforlaerere.blogspot.com	62
http://www.slideshare.net	20

Undervisning130410 nettversjon

by Rolf K. Baltzersen on Apr 21, 2010

Accessibility

Categories

Tags

Upload Details

Usage Rights

2 Embeds 82

Statistics

Undervisning130410 nettversjon — Presentation Transcript