Metakommunikasjon Foredrag030210 2

2,450 views

Published on

Foredrag jeg holdt om verbal metakommunikasjon for prester som fulgte kurs i ledelse ved det teologiske menighetsfakultetet (Universitetet i Oslo)

Published in: Education, Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,450
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
14
Actions
Shares
0
Downloads
15
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Jmf. Bateson som mener man må metakommunisere for å løse fastlåste kommunikasjonsstrukturer.
  • Argyris og Schøn. Modell II – handlingsstrategi – høyt prosedyrenivå – Talens åpenhet hos Løgstrup. ”snakker om”, forbereder, forklarer gode intensjoner.
  • Jmf. Også tall fra empirisk forskning som jeg viste tidligere
  • Modell II ligger nærmere evnen til å metakommunisere
  • Metakommunikasjon Foredrag030210 2

    1. 1. Å samtale om samtalen Hvorfor er det viktig å metakommunisere i veiledningssamtaler?
    2. 2. Hvorfor interessere seg for dette? <ul><li>Omtrent 10 år siden </li></ul><ul><li>Gjennomføre en spørreundersøkelse om veiledning på hovedfag i pedagogikk. Gøy med kvantitativ undersøkelse </li></ul><ul><li>Hadde med altfor mange spørsmål i spørreskjemaet som jeg laget selv + spørsmål fra et annet spørreskjema som jeg fikk tak i. </li></ul><ul><li>Gledet meg til å lete rundt. En variabel skilte seg klart ut fra de omtrent 100 spørsmålene i spørreskjemaet. </li></ul><ul><li>Snakker du og veileder om veiledningen . 10 av 100 studenter oppga at de gjorde dette regelmessig. Klar sammenheng med opplevelse av god kommunikasjon </li></ul><ul><li>Hva var dette? Det handler jo delvis om refleksjon, men er det er jo et mye videre begrep. Refleksjon er inne i bildet, men det var ikke akkurat det samme. </li></ul>
    3. 4. Hvor mye snakker hovedfagsstudenter om veiledningen med veileder? (N=1646)
    4. 5. Veiledere bør metakommunisere eller snakke mer om veiledningen <ul><li>- Vil forenkle og forbedre veiledningen for begge parter. </li></ul><ul><li>- De empiriske funnene i vår intervjuundersøkelse viser at veiledere og studenter som har erfaring med dette er positive til det. </li></ul><ul><li>Etter Lauvås og Handal 1998 </li></ul><ul><li>Ingen referanser til teori eller bruk av begrepet i andre sammenhenger </li></ul><ul><li>Utydelig definisjon. </li></ul><ul><li>Blir sett på som et samtaleredskap i veiledningskonteksten. </li></ul>
    5. 6. Krever god kommunikasjon evne til å snakke om samtalen (metakommunisere)? <ul><li>Spørsmål av typen ” hva mener du nå?” eller ” hvorfor sier du det?” er helt nødvendige for å tydeliggjøre budskap i pågående kommunikasjon. Å ha evnen til å bruke slike metakommunikative spørsmål aktivt er en nødvendig, men allikevel ikke tilstrekkelig forutsetning for velfungerende kommunikasjon (Gregory Bateson 1972). </li></ul>http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Gregory_Bateson.jpg
    6. 7. <ul><li>Har vi egentlig å gjøre med noe som er en helt sentral del i mellommenneskelig kommunikasjon? </li></ul><ul><li>Hvorfor er ”verbal metakommunikasjon” et mer presist begrep? </li></ul>
    7. 8. Vi snakker om samtalen (metakommuniserer) i mange ulike situasjoner <ul><li>Helmer: Du engster meg, Nora. Og jeg forstår ikke </li></ul><ul><li>Nora: Nei, det er det just. Du forstår meg ikke. Og jeg har heller aldri forstått deg – før i aften. Nei, du skal ikke avbryte meg. Du skal bare høre hva jeg sier. - Dette er et oppgjør , Torvald </li></ul><ul><li>Helmer: Hvorledes mener du det? </li></ul><ul><li>Nora: Er deg ikke en ting påfallende, således som vi sitter her? </li></ul><ul><li>Helmer: Hva skulle det være? </li></ul><ul><li>Nora: Vi har nå vært gift i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to, du og jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen? </li></ul><ul><li>Helmer: Ja, alvorlig, - hva vil det si? </li></ul><ul><li>Nora: I åtte samfulle år, - ja lenger, - like fra vårt første bekjentskap, har vi aldri vekslet et alvorlig ord om alvorlige ting </li></ul><ul><li>(Utdrag hentet fra ”Et dukkehjem” av Henrik Ibsen). </li></ul>
    8. 9. Double bind <ul><li>- He (schizofren mann) was glad to see her (moren) and impulsively put his arm around her shoulders, whereupon she stiffened. He withdrew his arm and she asked: “ Don`t you love me any more? ” He then blushed and she said: “ Dear, you must not be so easily embarrassed and afraid of your feelings . ” </li></ul>
    9. 10. Hva er løsningen? <ul><li>- (…) Mother, it is obvious that you become uncomfortable when I put my arm around you, and that you have difficulty accepting a gesture of affection from me . </li></ul>
    10. 11. Noen spørsmål om begrepet <ul><li>- Er det misvisende å gi metanivået verdi uansett slik mesteparten av veiledninglitteraturen har gjort? </li></ul><ul><li>- Er dette bare et samtaleverktøy? </li></ul><ul><li>- Hersketeknikk? ( 18:52-19:20) : </li></ul><ul><li>” det nytter ikke å komme med den sitatteknikken..”, </li></ul><ul><li>” jeg synes du burde holde deg for å god til å forsøke å bløffe på denne måten” </li></ul><ul><li>Kan det blir for mye verbal metakommunikasjon? </li></ul><ul><li>Bateson: Må metakommunisere for å ”løse opp” fastlåste kommunikasjonsstrukturer. </li></ul>
    11. 12. Metakommunikasjon som en sentral del av oppgjøret <ul><li>Mari har et problematisk forhold til sin sjef Cecilie. Hun blir hindret i å gjøre jobben sin og får ikke vist hva hun duger til. Cecilie detaljstyrer henne og dreper alt initiativ. Mari bestemmer seg for å ha et møte med Cecilie. Hun innleder med å si: ”Dette er mitt møte, jeg har mye jeg vil si, og intensjonen min er å bedre samarbeidet vårt ”. </li></ul><ul><li>Deretter forteller hun om alt hun reagerer på og er misfornøyd med, eksemplifisert med konkrete hendelser. Hun har øvd inn noen replikker på forhånd som hun gjentar et par ganger: </li></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>• ” Jeg vil ikke ha noe av at du tar beslutninger som gjelder mine kontakter ”. </li></ul><ul><li>• ” Jeg får ikke vist hva jeg kan, når du gjør jobben for meg ”. </li></ul><ul><li>• ” Jeg føler meg krenket og ydmyket når du avbryter og overtar samtaler jeg har ”. </li></ul><ul><li>Et par ganger underveis gjentar hun intensjonen: ” Det er nødvendig å snakke med deg om dette, fordi jeg ønsker å ha et godt samarbeid med deg ”. Maris tydelige følelsesuttrykk grep tak i Cecilie og naglet henne til stolen med åpne ører og øyne. </li></ul>
    12. 13. Vi kan metakommunisere på mange ulike måter
    13. 14. Eksempel Hva kan man metakommunisere om Hvordan kan man meta- Kommunisere Når kan man meta- kommunisere ” Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?” Å snakke om samtaleinnholdet Dialogisk Innenfor en større fortidshorisont. ” Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?” Å snakke om samtaleforholdet (symmetri-asymmetri) Monologisk Innenfor en større fortidshorisont ” Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen.” (Parafrasering av det som nettopp er blitt sagt i samtalen) Å snakke om samtaleinnholdet Monologisk ” Her og nå samtalen” ” Hva mener du når du sier det?” Å snakke om samtaleinnholdet Monologisk ” Her og nå samtalen” Det er mange spørsmål man ikke kan formulere helt ut, men som bare kjennetegnes ved at du vil føle en uro. Husk at du ikke må ha et velformulert spørsmål for å komme å snakke med meg (…) Å snakke om bruk av samtaletid (grad av tilgjengelighet) Monologisk Innenfor en større fremtidshorisont.
    14. 15. Utvalgte eksempler på metakommunikasjon som kan være aktuelle for profesjonelle samtalesituasjoner <ul><li>Å gjengi deler av samtaleinnholdet (parafrasere). (jmf. Carl Rogers). </li></ul><ul><li>Å forklare kritikk eller ros ved å tydeliggjøre egne tanker og intensjoner (jmf. Argyris og Schøn: høyt prosedyrenivå). </li></ul><ul><li>Å be om å få tilbakemeldinger på egen rolle i samtalen. (jmf. Argyris og Schøn: høyt utspørringsnivå). </li></ul><ul><li>Å snakke om grensene går for hvor personlig man skal være i veiledningssamtalen. (Vær rasjonell – modell I) </li></ul>
    15. 16. Å gjengi siste del av det veisøker snakker om (parafrasere) Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. 2. Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen. 1. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mads og Marius, to av elevene mine, lager så mye bråk i timene hele tiden. De vil heller ikke høre på meg når jeg ber dem være stille. Jeg blir både lei meg og sint
    16. 17. Klientsentrert rådgivning <ul><li>Carl Rogers: Enorm påvirkning. </li></ul><ul><li>” Ikke gi råd eller svar”. </li></ul><ul><li>Parafrase som det sentrale virkemiddelet. Gjengivelse av det den andre sier. Viser aktiv lytting. </li></ul><ul><li>Samtalen med Gloria </li></ul>
    17. 18. Å forklare kritikk ved å tydeliggjøre egne synspunkter (høyt prosedyrenivå) Alternativ 1. Alternativ 2. ” Det du har gjort til nå er ikke godt nok ” ” Jeg ønsker virkelig at du skal gjøre det best mulig. Derfor mener jeg også det er viktig at jeg gir deg kritikk når det er nødvendig. Det er kanskje litt tungt å høre at du må jobbe mer med det du har gjort. Husk imidlertid at alle mine synspunkter er ment som forslag til forbedringer. Du trenger heller ikke være enig med alle de innvendinger jeg har. ”
    18. 19. Å tydeliggjøre egne reaksjoner og andres reaksjoner (høyt prosedyre- og utspørringsnivå) <ul><li>Veileder roser Knut, som er nyutdannet lærer, for veldig bra utført arbeid levert på kort tid. </li></ul><ul><li>Knut (et litt mistenksomt blikk og lett irritert tonefall): Det skulle da bare mangle!   </li></ul><ul><li>Veileder (blir et øyeblikk forvirret): Likte du ikke det jeg sa? </li></ul><ul><li>Knut: Jeg synes det er en selvfølge å levere til avtalt tid, og jeg fikk en følelse av at du ikke tar for gitt at jeg kan det. </li></ul><ul><li>Veileder : Så du følte deg nesten litt nedvurdert ? </li></ul><ul><li>Knut : Ja </li></ul><ul><li>Veileder : Intensjonen min var virkelig å fortelle hvor stor pris jeg setter på innsatsen din. Du er alltid til å stole på, og din raske dyktighet er spesielt viktig i den hektiske arbeidsperioden vi er inne i nå. Det var det jeg ønsket å formidle til deg . </li></ul><ul><li>Knut (ser fortsatt litt skeptisk ut, men han smiler): Ok </li></ul><ul><li>Knut ser ut til å kunne ta med seg komplementet og tygge på det (Øiestad 2006: 180) </li></ul>
    19. 20. Kan kommunikasjonen bli for tydelig? <ul><li>Kort film på YouTube </li></ul><ul><li>Å fortelle om negative tanker man har i hodet. Mann: ” Ikke jeg heller. Tenker du er premenstruell ” </li></ul><ul><li>Å avsløre skjulte samtalestrategier. Kone: ” Og så utnytter jeg situasjonen og sier at søsteren min kommer og skal bo her et par uker.” </li></ul><ul><li>Jmf. Luhmann som skiller mellom psykiske og sosiale systemer. </li></ul><ul><li>Jmf. Høyt prosedyrenivå hos Argyris og Schøn. Har vi generelt sett for mye negative tanker i hodet om andre? </li></ul>
    20. 21. Høyt utspørringsnivå: Å oppfordre til kritikk av egen veilederrolle Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. Nå har du litt erfaring med min måte å gi tilbakemelding. Hva synes du om den? Blir den litt overveldende?
    21. 22. Bør man snakke om grensene for hvor personlig man skal være i veiledningssamtalen? Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. For å kunne drive god veiledning er min erfaring at vi bør holde oss til diskusjon av din lærerrolle og ikke snakke om temaer av mer personlig karakter
    22. 23. Veisøker ønsker å metakommunisere, men gjør det allikevel ikke Nasjonal undersøkelse om veiledning av hovedfagsstudenter
    23. 24. Student som ikke tør å ta initiativet til å snakke om veiledningen <ul><li>En student svarer slik på om vedkommende snakker om veiledningen: </li></ul><ul><li>Student: Det kunne vi godt ha gjort. Det er ikke noe i veien for å gjøre det heller. Når vi ikke gjør det, har jeg en følelse av at da måtte veileder ta initiativet. </li></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>Intervjuer: Hvorfor ville det ikke være naturlig for deg å gjøre det? </li></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>Student: Nei, jeg oppfatter det slik at det ville være hennes arbeidsform - altså, om hun hadde en arbeidsform i sin veiledningsstruktur, så synes jeg det måtte være hun som formidlet det. </li></ul><ul><li>(Lauvås og Handal 1998: 209) </li></ul>
    24. 25. Ulike hjelpemidler som støtte for verbal metakommunikasjon <ul><li>Før samtalen: </li></ul><ul><li>Veisøker skriver et veiledningsgrunnlag på forhånd. </li></ul><ul><li>Veileder utarbeider et veiledningsgrunnlag før veiledningen. </li></ul><ul><li>Starten av samtalen: </li></ul><ul><li>Si noe om intensjoner ved begynnelsen av en samtale. Involver veisøker. Bli enige om premissene for veiledningen. Inngå en psykologisk kontrakt </li></ul><ul><li>Underveis i samtalen: </li></ul><ul><li>Evaluer veiledningen regelmessig. </li></ul><ul><li>Spør om noe er uklart jevnlig. </li></ul><ul><li>Avslutning av samtalen: Oppsummering (Skriftlig) </li></ul>
    25. 26. Startfasen er viktig
    26. 27. Emneliste til veiledningens første samtale <ul><li>1. Bruk av veiledningstid: Møteplan: regelmessig eller etter behov </li></ul><ul><li>2. Forventninger knyttet til veileder: Formen på tilbakemelding: grad av ros og kritikk, rette språk, kontrollere fremdriftsplan, motivere studenten </li></ul><ul><li>3. Forventninger knyttet til student: Studentens forarbeid: skal studenten sette dagsorden, orientere veileder om progresjon i arbeidet? </li></ul><ul><li>4. Hvordan formidle kommentarer til tekstutkastet: Veiledningstiden brukes til det studenten vil ha utdypet. - Gi lite tilbakemelding tidlig i forløpet, mer detaljert etter hvert. </li></ul><ul><li>5. Beabeiding / revisjon av utkast. To ytterpunkter: Bearbeide en del av oppgaveutkastet inntil kvaliteten er tilfredstillende, eller skrive seg frem til et helt utkast før man begynner med omskriving. </li></ul><ul><li>6. Forventninger knyttet til veileders gjennomlesning: - Hvor mange ganger skal veileder lese gjennom teksten fra førsteutkast til ferdig tekst? </li></ul><ul><li>7. Evaluering av veiledningsforholdet: - Tidspunkt for evaluering. Hvordan gjøre det? Hensiktsmessig å gå gjennom veiledningsavtalen og momentlisten på nytt. </li></ul><ul><li>(Baltzersen 2000) </li></ul>
    27. 28. Hvorfor kontrakt? <ul><li>Sakliggjøre sensitive temaer (profesjonalisering) </li></ul><ul><li>Tydeliggjøre ulike forventninger </li></ul><ul><li>- Veileder og veisøker kan ha svært ulike forventninger </li></ul><ul><li>- Studenten vil uansett tolke mye av det veilederen sier </li></ul><ul><li>Skaper forpliktelse til å gjøre noe (helst ikke bryte inngått kontrakt) </li></ul><ul><li>Skaper en samtaleramme. Vet hvilke emner som er viktige </li></ul>
    28. 29. Hvordan utarbeide en kontrakt? <ul><li>Sette av noe tid i den første samtalen </li></ul><ul><li>Bør bruke tid på å oppnå enighet </li></ul><ul><li>Konkretiseringsnivå: Innholdet bør være ganske detaljert og tydelig slik at man unngår misforståelser </li></ul><ul><li>Institusjonen kan lage en generell mal og så kan skole eller det enkelte veiledningspar utvikle en tilpasset plan. </li></ul>
    29. 30. EKSEMPEL   I elevsamtalen i skolen blir det anbefalt at læreren skriver et referat fra samtalen umiddelbart etterpå. Uten dette blir ikke muligheten for å følge opp samtalen like god.   Skjemaet   Referat fra elevsamtale mellom   Elev:… Lærer:… Tidspunkt:….   1. Dette har vi snakket om i elevsamtalen:   -   2. Dette skal vi følge opp videre:   -   Man kan presisere både hva lærer og elev skal følge opp Bruk av referat i pedagogiske samtaler
    30. 31. Hvorfor bruke referat <ul><li>Støtte for hukommelsen </li></ul><ul><li>Skriftlighet styrker refleksjonen </li></ul><ul><li>Oppsummering rettet fokus mot det viktige i samtalen </li></ul><ul><li>Forplikter til videre samarbeid – hva ble vi enige om? </li></ul><ul><li>Hvem skal skrive referat? Veileder eller veisøker? </li></ul>
    31. 32. Argyris og Schøn <ul><li>Forsket på organisasjon og ledelse i USA i mange tiår. </li></ul><ul><li>Skiller mellom påberobte og anvendte handlingsteorier </li></ul><ul><li>Vi styrer oss selv ut fra mentale kart. Skille mellom modell I og modell II handlingsstrategier. </li></ul><ul><li>Bevissthet om grunnleggende verdier er nødvendig for å endre seg </li></ul><ul><li>Bevisst kan bare blir oppdaget ved at man studerer sine egne anvendte handlingsteorier. </li></ul>
    32. 33. Argyris og Schøn Modell I - handlingsstrategier Modell II - handlingsstrategier - Ønsker å håndtere problemer på egen hånd - Misliker kritikk - Involvere andre. Se på aktiviteter som fellesprosjekt. - Ønsker kritikk
    33. 34. Metakommunikasjon i startfasen av samtalen: Hvordan definerer vi samtalepremissene? Lærer innleder foreldresamtale. (ligner Modell 1) Lærer innleder foreldresamtale. (ligner Modell II) ” Jon er vanskelig i klassen. Han avbryter ofte helt umotivert, han forstyrrer de andre og er vanskelig å snakke til. Jeg vet dere har sagt tidligere at han oppfører seg eksemplarisk hjemme , men noe må det være som plager ham.” ” Jeg er bekymret for hvordan Jon har det i klassen (forklarer kort). Jeg har noen refleksjoner rundt hva han strever med, og jeg er interessert i å høre hva dere tenker, som kjenner ham best. Jeg foreslår av vi snakker sammen om hva som kan tenkes å bidra til at han har det vanskelig og ikke minst hva vi kan gjøre for å hjelpe ham. Hva tror dere det dreier seg om?”
    34. 35. Om opplegget <ul><li>Casebasert undervisning. </li></ul><ul><li>Eksempel hentet fra første foreldresamtale til nyutdannet lærer (skolekontekst, men overføringsverdi til barnehagekontekst). </li></ul><ul><li>Får tilgang til andres anvendte handlingsteorier. </li></ul><ul><li>Trener dere opp i å analysere empiri ut fra teori. </li></ul><ul><li>Forhåpentligvis mer morsomt enn tradisjonell formidling. </li></ul>
    35. 36. Om caset <ul><li>Hentet fra TV-serien ”Lærerne” som gikk på NRK i 2009. </li></ul><ul><li>Dette er reality TV! Underholdning er målet? </li></ul><ul><li>Samtalen er redigert og klippet. </li></ul><ul><li>Gir ikke nødvendigvis et riktig innblikk. </li></ul><ul><li>Eksempel blir brukt for å trene analytiske evner. </li></ul><ul><li>Respekt for usikre lærere som lar seg blir filmet. </li></ul>
    36. 37. Over til case som vi skal analysere <ul><li>Lenke til filmklippet </li></ul><ul><li>Vise først (fra starten – ca.1:55) </li></ul><ul><li>Foreldresamarbeid (fra18:50-23:20) Inneholder både (1.) forberedelser til en foreldresamtale og (2.) selve foreldresamtalen som starter fra 20:00. </li></ul>

    ×