Innlegg om metakommunikasjon

5,502 views
5,197 views

Published on

Gjennomført 160409. På studiet i veiledning og kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

Published in: Education, Technology, Business
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
5,502
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
351
Actions
Shares
0
Downloads
34
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Innlegg om metakommunikasjon

  1. 1. Å samtale om samtalen Hvorfor er det viktig å metakommunisere i veiledningssamtaler?
  2. 2. Vi snakker om samtalen (metakommuniserer) i mange ulike situasjoner <ul><li>Helmer: Du engster meg, Nora. Og jeg forstår ikke </li></ul><ul><li>Nora: Nei, det er det just. Du forstår meg ikke. Og jeg har heller aldri forstått deg – før i aften. Nei, du skal ikke avbryte meg. Du skal bare høre hva jeg sier. - Dette er et oppgjør , Torvald </li></ul><ul><li>Helmer: Hvorledes mener du det? </li></ul><ul><li>Nora: Er deg ikke en ting påfallende, således som vi sitter her? </li></ul><ul><li>Helmer: Hva skulle det være? </li></ul><ul><li>Nora: Vi har nå vært gift i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to, du og jeg, mann og kone, taler alvorlig sammen? </li></ul><ul><li>Helmer: Ja, alvorlig, - hva vil det si? </li></ul><ul><li>Nora: I åtte samfulle år, - ja lenger, - like fra vårt første bekjentskap, har vi aldri vekslet et alvorlig ord om alvorlige ting </li></ul><ul><li>(Utdrag hentet fra ”Et dukkehjem” av Henrik Ibsen). </li></ul>
  3. 3. To ulike definisjoner av metakommunikasjon Spørsmål Batesons definisjon av metakommunikasjon Lauvås og Handals def. av metakommunikasjon Definisjon av meta- kommunikasjon? Alt det som rammer inn kommunikasjonen. Stor bredde. Inkluderer både verbal og ikke-verbal metakommunikasjon (gester, fakter) Å snakke om veiledningen. Omhandler primært verbal metakommunikasjon. Hvor viktig er meta- kommunikasjon Essensiell for suksessfull menneskelig kommunikasjon. Viktig element for god kommunikasjon i veiledingen. Nedslagsfeltet Universell viktighet Kontekstuell forbedringsverdi for veiledningssamtaler Hvorfor er meta-kommunikasjon viktig? Essensiell for å bryte ut av destruktive kommunikasjonsmønstre . Forbedring skjer som avsløring av kommunikasjonsstruktur. Forbedring som forenkling og tydeliggjøring. Bra for å sikre en effektiv kommunikasjon i veiledningen. Forekomst Metakommunikasjon vil være til stede i kommunikasjon hele tiden. Metakommunikasjon vil bare utgjøre en liten del av den totale kommunikasjonen.
  4. 4. Krever god kommunikasjon evne til å snakke om samtalen (metakommunisere)? <ul><li>Spørsmål av typen ” hva mener du nå?” eller ” hvorfor sier du det?” er helt nødvendige for å tydeliggjøre budskap i pågående kommunikasjon. Å ha evnen til å bruke slike metakommunikative spørsmål aktivt er en nødvendig, men allikevel ikke tilstrekkelig forutsetning for velfungerende kommunikasjon (Gregory Bateson 1972). </li></ul>http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Gregory_Bateson.jpg
  5. 5. Økt grad av metakommunikasjon er sentralt for å styrke kvaliteten i veiledningen <ul><li>Skulle vi peke på ett element som vi mener ville styrke </li></ul><ul><li>veiledningen av hovedfagsstudenter er det at man må snakke </li></ul><ul><li>mer om veiledningen. Et naturlig innslag av denne type </li></ul><ul><li>metakommunikasjon ville både forenkle og forbedre </li></ul><ul><li>veiledningen for begge parter. De empiriske funnene i vår </li></ul><ul><li>intervjuundersøkelse viser at veiledere og studenter som har </li></ul><ul><li>erfaring med dette er positive til det. </li></ul><ul><li>Etter Lauvås og Handal 1998 </li></ul>
  6. 6. Hva viser empirisk forskning oss om bruk av metakommunikasjon i veiledningssamtaler? <ul><li>I hvor stor grad snakker veileder og veisøker om selve veiledningssamtalen? </li></ul><ul><li>Er det å snakke om veiledningen viktig for om man opplever kommunikasjonen som god i veiledningen? </li></ul>
  7. 7. Hvor mye snakker hovedfagsstudenter om veiledningen med veileder? (N=1646)
  8. 8. Klar sammenheng mellom grad av metakommunikasjon og opplevelse av god kommunikasjon <ul><li>Studentgruppe som regelmessig snakker om veiledningen : </li></ul><ul><li>92% opplever kommunikasjonen med veileder som god. </li></ul><ul><li>0% mener kommunikasjon har vært dårlig </li></ul><ul><li>Studentgruppe som bare snakker om veiledningen i startfasen : 79% opplever kommunikasjonen med veileder som god. </li></ul><ul><li>5% mener kommunikasjon har vært dårlig </li></ul><ul><li>Studentgruppe som ikke snakker om veiledningen : </li></ul><ul><li>51% opplever kommunikasjonen med veileder som god. </li></ul><ul><li>16% mener kommunikasjon har vært dårlig </li></ul>
  9. 9. Oppsummering av resultatene <ul><li>Vi vet at det å snakke om veiledningen regelmessig sannsynligvis er viktig i veiledningssamtaler, men hva skal vi snakke om og hvordan skal vi sammen? </li></ul>
  10. 10. Problemområder ved veiledning av nyutdannede lærere <ul><li>Undersøkelse fra New Zealand </li></ul><ul><li>Blanding av oppgavefaglig og yrkesfaglig veiledning (de nye lærerne må levere en mappe til vurdering i løpet av de første yrkesaktive årene). </li></ul>
  11. 11. Problemområde 1: Dysfunksjonelle reaksjoner på kritikk <ul><li>Det som oftest ble nevnt var uviljen blant noen nyutdannede lærere til å ta i mot råd eller forslag til forbedringer fra mentor (Aitken med flere 2008: 59-60). </li></ul><ul><li>En mentorlærer mener det er et behov for at nyutdannede lærere blir mindre selvkritiske : ”De må ikke være så harde mot seg selv.” (ibid: 59-60) </li></ul>Svar: Bør man snakke om det å gi og motta kritikk i veiledningen? http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ad/1864_0227_discussion_280.jpg
  12. 12. Problemområde 2: Mentors manglende involvering <ul><li>Utdrag fra intervjusamtale: Den nyutdannede læreren ønsker at mentoren kunne være mer aktivt spørrende i forhold til om vedkommende trenger hjelp. Læreren mener at mentoren ikke bare må vente på at den nyutdannede skal spørre, men mentoren bør selv aktivt spørre om vedkommende trenger hjelp på visse områder. Dette er særlig viktig i begynnelsen i tillegg til at mentor må gi mye positive tilbakemeldinger i starten (ibid: 48). </li></ul>Svar: Bør man snakke om den hjelp man vil ha? http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/df/Oscar_Bluhm_Erm%C3%BCdende_Konversation.jpg
  13. 13. Eksempler på mulige funksjoner verbal metakommunikasjon kan ha i veiledningssamtaler
  14. 14. Å gjengi siste del av det veisøker snakker om (parafrasere) Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. 2. Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen. 1. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mads og Marius, to av elevene mine, lager så mye bråk i timene hele tiden. De vil heller ikke høre på meg når jeg ber dem være stille. Jeg blir både lei meg og sint
  15. 15. Videoeksempel med bruk av parafrase <ul><li>“ When she helped to reassure the man at the start i thought that was alright. I think though that she sounds too much like a parrot and her interventions are far too long .” </li></ul><ul><li>“ This counselor falls into the common trap of using pca as a formula instead of getting into the heart of Roger's message about relating at depth . She is distant and prescriptive from the beginning. A well meant training video but gives pca a bad name.” </li></ul><ul><li>“ What was the point of that? All she did was repeat what he said. How is that helpful?” </li></ul>Eksempel på klientsentrert rådgivning
  16. 16. Å forklare det man sier <ul><li>Betydningen av å klargjøre rammen for samtalen. </li></ul><ul><li>Argyris og Schøn kaller dette å ha et ”høyt prosedyrenivå”. </li></ul>
  17. 17. Hvilken lærer rammer inn samtalen? Lærer innleder foreldresamtale. Alternativ 1 Lærer innleder foreldresamtale. Alternativ 2 ” Jon er vanskelig i klassen. Han avbryter ofte helt umotivert, han forstyrrer de andre og er vanskelig å snakke til. Jeg vet dere har sagt tidligere at han oppfører seg eksemplarisk hjemme , men noe må det være som plager ham.” ” Jeg er bekymret for hvordan Jon har det i klassen (forklarer kort). Jeg har noen refleksjoner rundt hva han strever med, og jeg er interessert i å høre hva dere tenker, som kjenner ham best. Jeg foreslår av vi snakker sammen om hva som kan tenkes å bidra til at han har det vanskelig og ikke minst hva vi kan gjøre for å hjelpe ham. Hva tror dere det dreier seg om?”
  18. 18. Å ”ramme inn” ros. <ul><li>Lederen roser en ansatt, Knut, for perfekt utført arbeid levert på kort tid. </li></ul><ul><li>Knut (et litt mistenksomt blikk og lett irritert tonefall): Det skulle da bare mangle!   </li></ul><ul><li>Lederen (blir et øyeblikk forvirret): Likte du ikke det jeg sa? </li></ul><ul><li>Knut: Jeg synes det er en selvfølge å levere til avtalt tid, og jeg fikk en følelse av at du ikke tar for gitt at jeg kan det. </li></ul><ul><li>Lederen : Så du følte deg nesten litt nedvurdert ? </li></ul><ul><li>Knut : Ja </li></ul><ul><li>Lederen : Intensjonen min var virkelig å fortelle hvor stor pris jeg setter på innsatsen din. Du er alltid til å stole på, og din raske dyktighet er spesielt viktig i en innspurtsperiode som nå. Det var det jeg ønsket å formidle til deg . </li></ul><ul><li>Knut (ser fortsatt litt skeptisk ut, men han smiler): Ok </li></ul><ul><li>Knut ser ut til å kunne ta med seg komplementet og tygge på det </li></ul>
  19. 19. Å forklare kritikk ved å tydeliggjøre egne synspunkter Alternativ 1. Veileder sier: Alternativ 2. Veileder sier: ” Det du har gjort til nå er ikke godt nok ” ” Jeg ønsker virkelig at du skal gjøre det best mulig. Derfor mener jeg også det er viktig at jeg gir deg kritikk når det er nødvendig. Det er kanskje litt tungt å høre at du må jobbe mer med det du har gjort. Husk imidlertid at alle mine synspunkter er ment som forslag til forbedringer . Du trenger heller ikke være enig med alle de innvendinger jeg har. ”
  20. 20. Kan kommunikasjonen bli for tydelig? <ul><li>Kort film på YouTube </li></ul><ul><li>Å fortelle om negative tanker man har i hodet. Mann: ” Ikke jeg heller. Tenker du er premenstruell ” </li></ul><ul><li>Å avsløre skjulte samtalestrategier. Kone: ” Og så utnytter jeg situasjonen og sier at søsteren min kommer og skal bo her et par uker.” </li></ul>
  21. 21. Å oppfordre til kritikk av egen veilederrolle Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. Nå har du litt erfaring med min måte å gi tilbakemelding. Hva synes du om den? Blir den litt overveldende? Hmmm, det går greit. ” Studentene svarer som regel at alt er i orden selv når dette ikke alltid er tilfellet. Kroppsspråket sier ofte mer enn ordene når jeg stiller slike spørsmål. Hvis jeg da merker at noe er galt, prøver jeg å skjerpe meg ut i fra det jeg tror er årsaken til problemet.” (Baltzersen 2000: 40).
  22. 22. Bør man snakke om veisøkerens oppførsel i samtalen? Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. ” Jeg synes det er vanskelig å snakke med deg om dette. Jeg oppfatter dette som viktig, men jeg føler at du ikke tar meg alvorlig når du bare tuller og fleiper. Jeg synes vi to kaster bort tiden på denne måten. Jeg skulle gjerne høre hva du virkelig tenker om denne saken. ” (Hentet fra Eide og Eide 2004: 260)
  23. 23. Bør man snakke om grensene for hvor personlig man skal være i veiledningssamtalen? Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. For å kunne drive god veiledning er min erfaring at vi bør holde oss til diskusjon av din lærerrolle og ikke snakke om temaer av mer personlig karakter
  24. 24. Kan det være vanskelig å be om en oppklaring? <ul><li>En student sier dette om forholdet til veileder: ” Nå føler jeg meg trygg, i begynnelsen var jeg nok usikker. Jeg synes samtalen balanserer bedre nå, jeg føler at jeg også kan si stopp, nå er jeg ikke med, si det en gang til eller ... og at vi har mye mer klarhet i hva jeg skal gjøre. Det har noe med tema/sak å gjøre…” (Lauvås og Handal 1998: 146) </li></ul>
  25. 25. Å snakke om kjennetegn ved den gode faglige samtalen? <ul><li>En veileder pleier å si til studentene sine at det er lov å komme til ham selv om man ikke har et velformulert spørsmål: Studentene kan av og til vegre seg for å komme og stille spørsmål fordi de har vanskelig for å klare å formulere det presist nok. Dette er gjerne fordi man ikke er helt klar over hva problemet er. Jeg pleier å si til studentene at det er mange spørsmål man ikke kan formulere helt ut, men som bare kjennetegnes ved at man føler en uro. En slik situasjon krever ikke nødvendigvis at studenten må komme med et velformulert spørsmål. Mange tror at de ikke kan begynne å skrive før de vet helt klart hva problemet er, eller før de vet resultatet. Selv oppfordrer jeg studentene til å lage utkast som de senere kan revidere (...). </li></ul>
  26. 26. En forenklet metakommunikasjnsmodell Å snakke om samtaleinnholdet Å snakke om samtaleforholdet Å snakke om bruk av samtaletiden
  27. 27. Å snakke om samtaleinnholdet Bilde hentet fra: http://www.flickr.com/photos/lebenszentrumadelshofen/2343185558/ . Frigitt under en Creative Commons lisens. Nå har vi snakket mye om noen av de vanskelige elevene dine. Kunne du også si noe om hvilke emner dere kommer til å jobbe med de neste ukene?
  28. 28. Å snakke om samtaleforholdet <ul><li>” Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?” ( assymmetri/symmetri ). </li></ul><ul><li>Jeg vil helst ikke fortelle deg så mye akkurat hva du konkret skal gjøre, men jeg kan heller reflektere rundt dine forslag. Hva synes du om det?” ( diskutere roller i den faglige kommunikasjonen ). </li></ul><ul><li>” Hvorfor må du være så krass mot meg når du sier det?” ( vurdering av den andres meddelsesatferd i samtalen ). </li></ul><ul><li>” Jeg er nok litt usikker når jeg snakker med deg” ( vurdering av egen meddelsesatferd i samtalen ). </li></ul><ul><li>” Bør vi prøve å ha et litt mer åpent forhold ?” ( nærhet/distanse ) </li></ul><ul><li>(Baltzersen 2008) </li></ul>
  29. 29. Å snakke om bruk av samtaletid <ul><li>Å snakke om samtalehyppigheten: ” Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere?” </li></ul><ul><li>Å snakke om samtalerekkefølgen: ” Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen?” </li></ul><ul><li>Å snakke om samtalelengden: ” Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort?” </li></ul><ul><li>Å snakke om samtaletempoet: ” Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt .” </li></ul><ul><li>Å snakke om samtaletidspunkt: Å snakke om når man skal snakke sammen neste gang . </li></ul><ul><li>(Baltzersen 2008) </li></ul>
  30. 30. Vi kan metakommunisere på mange ulike måter Inspirert av meningsbegrepet til sosiologen Niklas Luhmann. I tillegg hva han sier om refleksiv kommunikasjon
  31. 31. EKSEMPEL   I elevsamtalen i skolen blir det anbefalt at læreren skriver et referat fra samtalen umiddelbart etterpå. Uten dette blir ikke muligheten for å følge opp samtalen like god.   Skjemaet   Referat fra elevsamtale mellom   Elev:… Lærer:… Tidspunkt:….   1. Dette har vi snakket om i elevsamtalen:   -   2. Dette skal vi følge opp videre:   -   Man kan presisere både hva lærer og elev skal følge opp Bruk av referat i pedagogiske samtaler
  32. 32. Å bli enige om en veisøkersentrert samtalestruktur <ul><li>” Vi er blitt enige om at veisøker primært setter dagsorden. Før hvert møte skriver veisøker ned noen punkter som han har lyst til å diskutere med meg. Dette skrivet blir sendt til veileder to dager før møtet slik at veileder også kan forberede seg .” </li></ul>
  33. 33. Hva bør man gjøre hvis man ønsker å styrke fokus på verbal metakommunikasjon i veiledningssamtalene? Utarbeide en ”samtaleavtale” i veiledningens første samtale
  34. 34. Hvorfor inngå en samtaleavtale? <ul><li>Sakliggjøre sensitive temaer (profesjonalisering) </li></ul><ul><li>Tydeliggjøre ulike forventninger </li></ul><ul><li>- Veileder og veisøker kan ha svært ulike forventninger </li></ul><ul><li>- Studenten vil uansett tolke mye av det veilederen sier </li></ul><ul><li>Skaper forpliktelse til å gjøre noe (helst ikke bryte inngått kontrakt) </li></ul><ul><li>Skaper en samtaleramme. Vet hvilke emner som er viktige </li></ul>
  35. 35. Hvordan utarbeide en samtaleavtale? <ul><li>Sette av noe tid i den første samtalen </li></ul><ul><li>Bør bruke tid på å oppnå enighet </li></ul><ul><li>Konkretiseringsnivå: Innholdet bør være ganske detaljert og tydelig slik at man unngår misforståelser </li></ul><ul><li>Institusjonen kan lage en generell mal og så kan skole eller det enkelte veiledningspar utvikle en tilpasset plan. </li></ul>
  36. 36. Eksempel på en samtaleavtale <ul><li>Mulige temaer man kan bli veiledet på </li></ul><ul><ul><li>Tilpasset opplæring / legge til rette for enkeltbarn. </li></ul></ul><ul><ul><li>Klasseledelse / pedagogisk ledelse. </li></ul></ul><ul><ul><li>Foreldresamarbeid </li></ul></ul><ul><ul><li>Samarbeid med eksterne instanser </li></ul></ul><ul><ul><li>Forventninger fra arbeidsgiver og kolleger </li></ul></ul><ul><ul><li>Profesjonell trygghet i lærerrollen. </li></ul></ul><ul><ul><li>Arbeidsmiljøet. Relasjoner mellom kolleger </li></ul></ul><ul><ul><li>Grensesetting overfor elever </li></ul></ul><ul><li>Å si noe om at man kan få veiledning på de temaer man er god på </li></ul><ul><li>Å si noe om målet for veiledningssamtalene </li></ul><ul><li>Å snakke om roller </li></ul><ul><li>Å snakke om relasjonen </li></ul><ul><li>Å snakke om bruk av veiledningstiden </li></ul><ul><li>Å snakke om samtaleformen i veiledningen (arbeidsformen) </li></ul><ul><li>Å snakke om det å føre en strukturert samtale </li></ul><ul><li>Skal veisøker lage et skriftlig veiledningsgrunnlag </li></ul><ul><li>Hvordan skal vi evaluere veiledningssamtalen underveis (fortløpende) </li></ul>
  37. 37. Carl Rogers <ul><li>Carl Rogers: Om klientsentrert rådgivning </li></ul><ul><li>Samtale med Gloria </li></ul>http://en.wikipedia.org/wiki/File:Carlrogers.jpg
  38. 38. Kan man fremstå som autensisk uten å være det? <ul><li>“ I think Senator Obama was honest and open. He answered the questions in a real sincere way . It was as though he was having a conversation with Pastor Warren, not trying to score political points like John McCain. McCain seemed to want sympathy more than give answers. ” </li></ul>http://politicalticker.blogs.cnn.com/2008/08/16/crowley-mccain-was-on-his-game-tonight/#comments

×